PROSJEKTERINGSMAL. Studentsamskipnaden i Trondheim Org. nr MVA SiT. for studentboliger. Moholt MDH arkitekter/masu Planning

Transkript

1 PROSJEKTERINGSMAL for studentboliger Moholt MDH arkitekter/masu Planning Tiltakshaver/byggherre: Studentsamskipnaden i Trondheim Org. nr MVA SiT 8. april 2014

2 FORORD Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er en velferdsorganisasjon for studentene i Trondheim. Studentboliger er en viktig del av utdanningspolitikken for å sikre for å sikre utdanning for alle. SiT er en flergangsbyggherre som i lang tid har arbeidet med å systematisere grunnlaget for utbygging av studentboliger. Dette er nå samlet i denne Prosjekteringsmalen. Hensikten med Prosjekteringsmalen (PM) er ment for å informere om Studentsamskipnadssystemet i Norge, SiT og SiTs boligstrategi og organisering av byggeprosjekter samt å synliggjøre hvilke krav som SiT har ved planlegging og gjennomføring av prosjekter, uten å gjengi lover og forskrifter Prosjekteringsmalen er ment som et levende dokument, og vi ønsker derfor tilbakemeldinger på ønsker om endringer og forbedringer som kan heve kvaliteten på både prosess og produkt. For SiT Lisbeth Glørstad Aspås Boligdirektør Bård Kåre Flem Prosjektsjef kvalitet *) *) Ansvarlig for redigering/oppdatering 2

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE STUDENTSAMSKIPNADSSYSTEMET LOV OM STUDENTSAMSKIPNADER UTDANNINGSINSTITUSJONENE - ANSVAR FOR LÆRINGSMILJØET STORTINGETS ROLLE KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS (KD) ROLLE HUSBANKENS ROLLE VEILEDER FOR TILSKUDD TIL STUDENTBOLIGER STUDENTSAMSKIPNADEN I TRONDHEIM (SIT) ORGANISERING STRATEGI FOR STUDENTBOLIGBYGGING BOMILJØ PLAN OG BYGGEPROSESS ORGANISERING BYGGHERREFORSKRIFTEN TILBUDS- OG KONTRAKTSBESTEMMELSER GARANTI OG FORSIKRING PROSJEKTGJENNOMFØRING - TOTALENTREPRISE SAMSPILL KONSULENT-ENTREPRENØR-DRIFT KONSULENTOPPDRAG PROSJEKTDOKUMENTER UNIVERSELL UTFORMING OG TILGJENGELIG BOENHET KRAV TIL TILGJENGELIG BOENHET MILJØPROFIL YTRE MILJØ ENERGI ENERGIBRUK I DRIFTSFASEN ENERGI I BYGGEFASEN ENERGI- OG INNEKLIMABEREGNINGER KLIMAGASSREGNSKAP RENT OG TØRT BYGG MATERIALER AVFALL I BYGGEPERIODEN AVFALL I DRIFTSPERIODEN PLANLØSNINGER MM LYDKRAV I BYGNINGER TEKNISKE LØSNINGER ANVISNING FOR DAK-TEGNINGER OG AREALER FDV-DOKUMENTASJON FOR BYGG OG EIENDOM Vedlegg 1. Krav til materialbruk 2. Lagdeling i Lydia 3. Beskrivelser av FDV-dokumenter 4. Ansvar for FDV-dokumenter 3

4 1.0 Studentsamskipnadssystemet En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested 1.1 Lov om studentsamskipnader Studentsamskipnadene er opprettet ved hjemmel i Lov om studentsamskipnader 1948, revidert i 1996 og ajourført senest i En studentsamskipnad er et eget rettssubjekt, og bare studentsamskipnaden er ovenfor kreditorene ansvarlig for sine forpliktelser. En studentsamskipnad har et styre som i et aksjeselskap, og aksjelovens 6-1 til 6-34 gjelder så langt de passer for studentsamskipnadens styre og daglig leder. Det er Kunnskaps-departementet (KD) som fastsetter nærmere bestemmelser for studentsamskipnadene. Studentene skal være representert i styret. Dersom de ønsker det, kan studentene velge å ha flertall av stemmene i styret. Styret for øvrig består av ansatte i studentsamskipnaden, og representanter fra de største utdanningsinstitusjonene. 1.2 Utdanningsinstitusjonene - ansvar for læringsmiljøet Utdanningsinstitusjonene, dvs universiteter og høyskoler, har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige arbeidsmiljø ved utdanningsinstitusjonen. Det er 25 studentsamskipnader og 5 stiftelser/studenthjem i Norge, fra Finnmark i nord til Agder i sør. 1.3 Stortingets rolle Stortinget bevilger hvert år tilskuddsmidler til studentboligbygging. Størrelsen på bevilgningen vil variere fra år til år. Formålet med ordningen er å sikre etablering av boliger for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Dette skal bidra til en mer forutsigbar og rimelig bosituasjon for studenter, og være et supplement til det private boligmarkedet. 1.4 Kunnskapsdepartementets (KD) rolle Det er KD som prioriterer og gir tilsagn om tilskudd i form av antall hybelenheter (HE) til den enkelte Studentsamskipnad. Husbanken gjennomgår og gir en rådgivende innstilling til KD. Tildeling av tilskudd skjer som regel i januar/februar i det aktuelle budsjettåret. Tilskudd kan gis stil studentsamskipnader og studentboligstiftelser som er godkjent av KD. 1.5 Husbankens rolle Husbanken forvalter tilskuddsordningen på vegne av KD. Dette omfatter obligatorisk rådgivning overfor den enkelte studentboligbygger, både i forprosjektfasen og under byggeperioden. Husbanken godkjenner det enkelte prosjekt og utbetaler tilskuddet etter søknad og i iht. framdrift i prosjektet. I forbindelse med utvikling av studentboligprosjekter er det viktig at den enkelte studentsamskipnad tar kontakt med Husbanken så tidlig som mulig i prosessen. 4

5 1.6 Veileder for tilskudd til studentboliger Husbanken har utarbeidet en veileder for studentboliger (HB 8.C.6). Veilederen skal vøre til hjelp for studentsamskipnader som skal søke statlig tilskudd til bygging av studentboliger. Hybelenhet Ved tildeling av statstilskudd til bygging av studentboliger, angir departementet størrelsen av tilskuddet i form av antall hybelenheter (HE). En hybelenhet (HE) er beregnet ut fra det antall personer som boenheten er beregnet for. Boligen Boligen skal ha tilgang til fellesarealer som kjøkken, bad og WC. Oppholdsrommet (privatdelen) bør ikke være mindre enn 12 m² BRA. BRA pr HE (inkl. andel av fellesarealer) bør normalt ikke være under 20m². HC-bolig: Bolig tilrettelagt for rullestolbruker. Boenheter Studentsamskipnadene velger selv om de ønsker å bygge bofellesskap, hybelleiligheter, parleiligheter, små eller store familieleiligheter basert på behovskartlegging. Følgende definisjoner benyttes ved beregning av statstilskuddet til nye studentboligprosjekter: Hybelleilighet (1 HE): Boenhet tilrettelagt for en student, og har oppholdsrom, kjøkken, bad, WC og egen inngang. Boenhetens BRA bør ikke være under 20 m². Parleilighet (2 HE): Boenhet tilrettelagt for to personer som bor sammen uten barn, og har oppholdsrom, soverom (eller sovealkove), kjøkken, bad og WC og egen inngang. Boenhetens BRA bør ikke være under 35m². Bofellesskap (2 HE eller flere): Boenhet tilrettelagt for to eller flere studenter som har egen hybel (privatdel), men som deler kjøkken, og i noen tilfeller også bad/wc. Oppholdsrommet (privatdelen) bør ikke være mindre enn 12 m² BRA. Hyblene skal lydmessig oppfylle kravene i gjeldende TEK. Liten familieleilighet (2,5 HE): Boenhet tilrettelagt for en familie med minst ett barn, og skal ha eget oppholdsrom, soverom, kjøkken, bad, WC og egen inngang. Soverommet skal som minimum gi plass til en dobbeltseng, en barneseng og et garderobeskap. Boenhetens BRA bør være på 45-55m². Stor familieleilighet (3 HE): Boenhet tilrettelagt for en familie med mer enn ett barn, og skal ha eget oppholdsrom, kjøkken, to soverom, bad, WC og egen inngang. Boenhetens BRA bør være på mer enn 55m². Det gis ikke høyere tilskudd enn 3 HE til en bolig selv om den har flere rom eller større areal enn angitt under stor familieleilighet. 5

6 2.0 Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) SiT er en velferdsorganisasjon for studenter som er tilknyttet Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitetet i Trondheim (NTNU), Høgskolen i Sør Trøndelag (HiST), Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH), BI og Jusstudiet i Trondheim (Folkeuniversitetet). 2.1 Organisering SiT ble opprettet i 1948 med hjemmel i Lov av 23. april 1948 om studentsamskipnader. SiT drives i samsvar med lov av 28. juni 1996 nr. 54 samt forskrifter fastsatt av departementet med hjemmel i denne lov. SiT har ingen eiere som kan ta ut utbytte fra konsernet. Eventuelt overskudd forblir i SiT og brukes til å videreutvikle nye og bedre studentvelferdstilbud, både på kort og lang sikt. I dag balanseres driften mellom forvaltning, forening og forretning, alt med samme visjon: Henrykte studenter felles engasjement Konsernsjefen er den øverste administrative leder av Studentsamskipnaden sin samlede virksomhet, og har ansvaret for å drive SiT rasjonelt og effektivt i samsvar med visjon, strategier, mål, virksomhetsplaner og vedtatte budsjetter. Konsernstyret har 8 medlemmer: 4 studenter, hvor styreleder er den ene (med dobbeltstemme) Rektor eller prorektor ved NTNU Rektor eller prorektor ved HiST 2 representanter fra de ansatte i SiT SiT eier en bygningsmasse (studentboliger, barnehager, undervisningsbygg, kontor og lagerbygg) på ca m 2. I denne bygningsmassen inngår studentboliger med ca hybelenheter (HE). Av en kundemasse på ca studenter gir dette en dekningsgrad på ca. 16 %. 6

7 2.2 Strategi for studentboligbygging Studentboliger er en viktig del av utdanningspolitikken for å sikre utdanning for alle og oppfylle utdanningsinstitusjonenes mål om internasjonale studenter. SiT har som målsetting om at antall studentboliger skal dekke inntil 20 % (dekningsgrad) av den totale studentpopulasjonen tilknyttet SiT. For å nå målet må vi bygge ca 1600 nye HE i perioden SiT har en vedtatt virksomhetsstrategi for studentboligbygging som sier at vi skal: prioritere boliger til de yngste studentene og internasjonale studenter utvikle nye byggeklare prosjekter, både i egen regi og i samarbeid med Trondheim kommune søke samarbeid med andre utbyggere som har sammenfallende og utfyllende interesser som SiT når det gjelder utvikling av studentboligprosjekter bygge nye boliger sentralt i forhold til campus og /eller Trondheim sentrum primært bygge hybler med eget bad i kollektiv og felles kjøkken tilrettelegge for hybelleiligheter, parboliger og familieleiligheter etter behov ha stor fokus på energi og miljø ved bygging og drift sikre avsetninger til planlagt vedlikehold for å opprettholde en god standard på boligene samarbeide med utdanningsinstitusjonene, Kunnskapsdepartementet og Husbanken samarbeide med de andre studentsamskipnadene i Norge om kompetansebygging og erfaringsutveksling utvikle bomiljøtiltak for å sikre trivselen i våre studentboliger, spesielt bokollektiv tydeliggjøre våre boligtilbud/tjenester gjennom god kommunikasjon til nåværende og kommende beboere Videre skal vi: ha fokus på kostnadseffektiv prosjektering, bygging og forvaltning engasjere oss i eiendomsprosjekter for salg for å sikre finansiering til økt studentboligbygging gjerne i samarbeid med andre aktører samarbeide med studentmiljøene og frivillighetskulturen 2.3 Bomiljø Bomiljøarbeidet i SiT har som hensikt å bidra til å utvikle bomiljøer som fremmer trygghet, trivsel og integrering samt legge til rette for at studentene bidrar positivt til eget bomiljø. Bomiljøarbeidet i SiT har fokus på å bidra til en trygg og trivelig bosituasjon for studentene. Dette innebærer blant annet å veilede studenter når bosituasjonen oppleves utfordrende, for eksempel i kollektiv. Overfor nye leietakere, og spesielt overfor internasjonale, gjennomføres informasjonstiltak for å bidra til at studentene selv skaper velfungerende kollektiv og trivsel i studentbyen. I noen av studentbyene har SiT etablert frivillige beboerutvalg, som har ansvar for velferdstiltak på sin studentby samt å fungere som et bindeledd mellom SiT og studentene. SiT har også en gruppe husverter, deltidsansatte studenter, som arbeider med trivselsskapende tiltak på aktivitetshus i to studentbyer samt generelt informasjonsarbeid. Det er viktig at de fysiske omgivelsene (boligene) legger til rette for et godt bomiljø. 7

8 3.0 Plan og byggeprosess SiT er en flergangsbyggherre og har over tid samlet erfaring på gode tekniske løsninger og materialer. Det som er gjengitt i de følgende kapitler skal arkitekt og konsulenter ta med videre i beskrivelser som grunnlag for anbud og i eventuell videre prosjektering. Dersom andre løsninger velges, skal dette skriftlig dokumenteres og godkjennes av SiT. Prosjekteringen og byggingen skal minimum være i henhold til følgende: Gjeldende lover og forskrifter med veiledninger Gjeldende norske standarder Gjeldende NBI Byggdetaljer Byggebransjens våtromsnorm 3.1 Organisering SiT er tiltakshaver og har byggherrerollen og har det administrative ansvaret for å planlegge, organisere og gjennomføre alle nye studentboligprosjekter inklusive rehabilitering av eldre bygg. Vi har i dag følgende intern ansvarsfordeling: Prosjekt- og utvikling: - ansvar for prosjektutvikling og bygging - undertegner alle byggekontrakter med entreprenører - overtar ansvaret fra entreprenørene når bygget er ferdig Drift: - stiller krav til kvalitet og valg av materialer for nybygg - ivaretar oppfølging av mangler i reklamasjonsperioden - ivaretar drifts- og vedlikeholdsansvaret for bygget Marked og eiendom - vurderer behov for ulike type boliger ved nybygging - ivaretar innspill fra Boligrådet - ivaretar all kontakt med leieboere fra søknad, i botiden og ved utflytting - ansvar for markedsføring av ledige boliger - ansvar for et godt bomiljø Prosjektleder skal alltid være fra SiT. Ved behov vil det bli engasjert en ekstern prosjektrådgiver, ass. prosjektleder, byggherreombud og/eller byggeleder. 8

9 SiT har et Boligråd som skal være pådriver til å få fremtidsrettede studentboliger. Boligrådet har følgende sammensetning (6 medlemmer): - to studentmedlemmer oppnevnt av Velferdstinget (VT), en skal være fra Arbeidsutvalget - to studenter, ikke fra VT - boligdirektør - en medarbeider/ansatt i SiT - sekretær oppnevnt av boligdirektør Organisering av SiTs studentboligprosjekter SiT v/konsernstyret Tiltakshaver/byggherre SiT Boligrådet Budsjett Finansiering Regnskap Prosjektleder/ Styringsgruppe Ressurser - romprogram, tekniske krav, energi/miljø, universell utforming, mm PROSJEKTGRUPPE - Prosjektleder -Prosjektrådgiver -Arkitekt - Prosjekteringsleder Byggeleder/Byggherreombud Bygging Entreprenører/leverandører PROSJEKTERINGSGRUPPE -Prosjekteringsleder - Ark - RiB - RiGeo - RiBrann - RiEnergi/Miljø - RiV - RiE -LARK FDV-dokumentasjon inkl. tegninger/beskrivelser Ferdigbefaringer - reklamasjonsperiode starter Ferdig bygg - Utleie og drift 6. april 2014, bkf 9

10 3.2 Byggherreforskriften Byggherreforskriften prosjekterings- og utførelsesfasen Krav som stilles i Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygg- og anleggsplasser i henhold til Arbeidsmiljøloven, er gjeldende og skal vies stor oppmerksomhet i alle prosjekter. 1. SHA-koordinator for prosjektering SHA - dokumentene skal til enhver tid være oppdatert, og rutinene skal til enhver tid følges. Avtaledokument for SHA-koordinator i prosjekteringsfasen, hentes på byggblankett 8440 A og B 2. SHA-koordinator for utførelse SHA - dokumentene skal til enhver tid være oppdatert, og rutinene skal til enhver tid følges. Avtaledokument for SHA-koordinator i utførelsesfasen, hentes på byggblankett 8440 A og B 3.3 Tilbuds- og kontraktsbestemmelser Studentsamskipnaden er underlagt offentlige innkjøp/eøs-reglementet dersom tilskuddet utgjør mer enn 50% av den totale prosjektkostnaden. Pr. dato utgjør tilskuddet ca. 37 % og er dermed ikke underlagt EØS-reglementet. SiT skal likevel innhente konkurrerende tilbud, der pris og øvrige kvaliteter leggers til grunn for valg av entreprenører. 1 Tilbud Som generelle tilbudsbestemmelser gjelder NS 8400/NS Spesielle tilbudsbestemmelser vurderes i hvert enkelt prosjekt. 2 Kontrakt Som generelle kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406 Norsk bygge- og anleggskontrakt. Spesielle kontraktsbestemmelser vurderes i hvert enkelt prosjekt. For totalentrepriser gjelder NS Garanti og forsikring 1 Garantier Entreprenører stiller garantier iht. NS. SiT stiller ikke byggherregaranti. 2 Forsikring Entreprenører stiller forsikringer iht. NS. 3 Brannforsikring Brannforsikring for hele prosjektet i byggeperioden skal dekkes av: Ved delte entrepriser: Hovedentreprenør Ved generalentreprise: Generalentreprenør Ved totalentreprise: Totalentreprenør 3.5 Prosjektgjennomføring - totalentreprise Utredning. For dette prosjektet er det utført en arkitektkonkurranse danner grunnlag for videre utvikling. samarbeid med Boligrådet utarbeides en oversikt over hvilke boligtyper som er ønskelig. Skisseprosjekt Med basis i behov for boligtyper og arkitektkonkurransen, utformer arkitekt et skisseprosjekt 10

11 som viser muligheter for utnyttelse av tomt og utforming av planløsninger for de ønskede boligtypene. Skisseprosjektet vil ofte være grunnlaget for Forhåndskonferanse med Trondheim kommune samt søknad om statstilskudd basert på antall hybelenheter (HE) som prosjektet beskriver. Godkjenning av prosjektet i Husbanken Skisseprosjektet med kostnadsoverslag kan danne grunnlag for søknad til Husbanken om godkjenning av prosjektet og for utbetaling av tilskudd trinn 1. Forprosjekt Det skal utarbeides et forprosjekt (hefte) som skal inneholde tegninger, fagbeskrivelser samt et kostnadsoverslag basert på NS 3451/53. Forprosjekt danner grunnlag for: - behandling i SiTs konsernstyre - søknad om lån i Husbanken Entrepriseform Det er tatt beslutning om at prosjektet skal gjennomføres som en totalentreprise med samspill før inngåelse av kontrakt. Tilbudsdokumenter Med basis i godkjent forprosjektet og tilbudsdokumenter inviteres prekvalifiserte totalentreprenører til konkurranse. Valg av entreprenører Med bakgrunn i tilbudene lages det en innstiling til Konsernstyret som velger entreprenør med basis i det tilbudet som er mest gunstig for SiT utfra en totalvurdering. Samspillsfase inngåelse av kontrakt Det skal gjennomføres en samspillsfase med totalentreprenør hvor en har fokus på å optimalisere foreslåtte løsninger. Når alle løsninger er valgt, skal det fremlegges et forslag til kontrakt mellom entreprenør og SiT. Godkjennelse av prosjektet i Konsernstyret Konsernstyret godkjenner kontrakten, og oppstart kan skje når igangsettingstillatelser fra Trondheim kommune foreligger. Søknadsprosess Innsendelse av rammesøknad avventes til totalentreprenør er valgt. Det er totalentreprenør som skal være ansvarlig søker, og har oppfølgingsansvar for alle søknader og godkjennelser mot Trondheim kommune hva gjelder byggesaken. Oppfølgingsansvar Det er SiT v/prosjektleder som har oppfølgingsansvaret. Det skal gjennomføres regelmessige Byggherremøter mellom SiT og totalentreprenør. Det skal utarbeides månedlige rapporter som beskriver prosjektets HMS, framdrift samt økonomisk stilling. Ferdigbefaringer Ferdigbefaring er en komplett gjennomgang av bygget og dets tekniske installasjoner samt utomhusanlegg, der mangler som avviker fra kontrakten bemerkes i en ferdigbefaringsrapport, med angivelse av ansvar for utbedring og tidsfrist for utførelse. Fagpersonell/områdeleder fra SiT vil delta på disse befaringene etter behov. Det skal etableres EN komplett liste over feil og mangler fra og med første ferdigbefaring. Oppfølging av ferdigbefaringer Mangler som angis i rapportene skal utbedres innen angitt frist og skriftlig melde dette tilbake til fagkonsulent. Alle rapporter oversendes til byggeleder og byggherren. Overtagelse fra entreprenør til SiT Formell overtagelse skjer ved at overtagelsesprotokollen i hovedsak basert NS 3434, tillegg A signeres av både totalentreprenør og byggherre. Det forutsettes at komplett FDVdokumentasjon for hver faggruppe er overlevert. I protokollen skal det angis om det er inngått serviceavtale i garantiperioden. Dokumentasjonen som overleveres skal være i henhold til NS3456. Denne skal foreligge før det søkes om ferdigattest iht. krav i PBL. 11

12 Ferdigattest Ansvarlig søker skal i god tid før bygget tas i bruk, sørge for at ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Dersom det kun gis midlertidig brukstillatelse, skal ansvarlig søker føre oversikt over manglende tiltak, og være pådriver til at ferdigattest foreligger innen tidsfrist satt av Trondheim kommune. Avsluttende byggeregnskap Prosjektleder skal sørge for oversikt over alle utestående krav fra totalentreprenør senest 2 måneder etter at byggherre har overtatt prosjektet. SiT og driftsansvar Etter at SiT har overtatt bygget og det foreligger komplett FDV-dokumentasjon, starter reklamasjonsperioden og driftsfasen. Prosjektevaluering Når et større prosjekt er i avslutningsfasen, gjøres en evaluering av de ulike aspekt ved prosjektet med det formål å kunne dra positive erfaringer over til nye prosjekter. Reklamasjonsperiode I reklamasjonsperioden skal mangler som skyldes dårlig eller mangelfullt utført arbeid, utbedres og dekkes av entreprenør. Feil og mangler i og etter reklamasjonsperioden som kun skyldes bruken av bygningen, dekkes i sin helhet av SiT, med mindre det er regress mot beboer/andre. Andre viktige momenter i prosjektgjennomføringen Prosjektgjennomgang SINTEF/Byggforsk (SB) SiT har besluttet at det skal gjennomføres en prosjektgjennomgang sammen med SB med fokus på riktige/funksjonelle tekniske løsninger som hindrer inntrenging av vann i bygget, både under bygging og i byggets levetid. Prosjektgjennomgangen gjennomføres i 2 faser. o I fase 1 når plantegninger og hoveddetaljer foreligger.(prosjekteringsfasen) SB gjennomgår tegninger og detaljer sammen med byggherre og arkitekt. Arkitekt foretar nødvendige korrigeringer. I fase 2 skal når entreprenør er valgt.(tidlig i byggefasen) SB tar en gjennomgang av hvordan typiske/vanskelige detaljer skal utføres, og samtidig påpeke konsekvenser for dårlig utført arbeid, sammen med byggherre, arkitekt, og totalentreprenør. Nullfeil I den senere tid er flere prosjekter i Norge gjennomført og overlevert med nullfeil, og SiT har også dette som sin målsetting. Leveres prosjektet med tilnærmet nullfeil ved overtagelse, skal SiT være pådriver til å profilere vedkommende entreprenør i fagpressen. Leie av offentlig gategrunn Det skal treffes tiltak som minimerer behov for leie av offentlig gategrunn. Dersom slik ikke kan unngås, skal dette prises i anbudet/tilbudet Leie av privat grunn Det skal treffes tiltak som minimerer behov for leie av privat grunn. Dersom slik ikke kan unngås, skal dette prises i anbudet/tilbudet 3.6 Samspill konsulent-entreprenør-drift Prosjekteringsmøter Når konsulenter er valgt, skal byggherrens Prosjektleder innkalle til det første prosjekteringsmøtet som er et avklaringsmøte mellom arkitekt/konsulenter og prosjektleder samt fagpersonell/områdeleder/fdv-ansvarlig fra SiT, driftsavdelingen. Hensikten er å gjennomgå 12

13 Prosjekteringsmalen med vekt på krav, slik at konsulenter og byggherre har felles forståelse for hva som skal ligge til grunn for den videre prosjektering. SHA-koordinator for prosjekteringsfasen skal være utpekt før dette møtet, og oppgavene/ansvaret for koordinatoren vil bli gjennomgått på møtet. Prosjekteringsleder skriver referat Byggherremøter (totalentreprise /byggemøter (delt entrepriser) Når entreprenører er valgt, skal byggherrens Prosjektleder innkalle til det første byggherre- /byggemøtet som er avklaringsmøter mellom valgte entreprenører, arkitekt/konsulenter og prosjektleder samt fagpersonell/ områdeleder fra SiT, driftsavdelingen. Hensikten er i fellesskap å gjennomgå beskrivelser og tegninger for på den måten å finne ut om noe er uklart mellom utførende og planleggere/byggherre. Driftspersonell fra SiT vil gjennom byggeperioden avlegge jevnlige besøk og på den måten bli kjent med bygget og de tekniske installasjonene. SHA-koordinator for utførelsesfasen skal være utpekt før disse møtene avholdes, og koordinatorens rolle vil bli gjennomgått på disse møtene. Følgende møter avholdes: Arkitekt/RiB og snekker/maler/renholder/områdeansvarlig fra SiT har møte med tømmer/snekker/malerentreprenører med mer samt grunn- og betongarbeider. vvs-konsulent og rørlegger/ventilasjonsansvarlig fra SiT har møte med rørleggerentreprenør og ventilasjonsentreprenør samt entreprenør for Sentral Driftskontroll (SD). el-konsulent og elektriker fra SiT har møte med el-entreprenør for sterk og svakstrøm samt heis. LARK fagansvarlig fra SiT har møte med utomhus entreprenøren. Arkitekt/konsulenter skriver referat fra disse møtene Særmøte FDV Ca 2 måneder før bygget ferdigstilles innkaller Prosjektleder til et C-møte hvor det skal gjennomgås utkast til den foreliggende FDV-dokumentasjonen som skal danne grunnlaget for den endelige dokumentasjonen. På dette møtet stiller arkitekt/ konsulenter og Prosjektleder samt FDV-ansvarlig fra SiT, driftsavdelingen. Vedrørende krav til FDV-dokumentasjon, se eget kapittel. Prosjekteringsleder skriver referat fra dette møtet Andre Særmøter Eks.: Gjennomgang beskrivelser før tilbudsutsendelse / prosjektgranskning. Prosjektleder/prosjekteringsleder skriver referat fra disse møtene. Prosjektoppstartsseminar For større prosjekter avholdes et oppstartsseminar hvor alle konsulenter som er valgt ut deltar sammen med prosjektansvarlige fra SiT. Hensikten med seminaret er å skape en felles plattform og forståelse for hvilke krav og rammer som stilles til planlegging og gjennomføring av et studentboligprosjekt. Byggherrens prosjektleder kaller inn. Intern-seminar SiT Når skisseutkast foreligger, skal det avholdes et internt seminar i SiT for alle ansatte hvor skisseutkastet gjennomgås. Prosjekteringsleder deltar på dette seminaret. 3.7 Konsulentoppdrag Ved engasjement av rådgiverfirma gjelder følgende standarder: - NS 8401 for prosjekteringsoppdrag - NS 8402 for rådgivningsoppdrag - NS 8403 for byggeledelse 13

14 Honoraravtaler kan enten være timebaserte med et angitt tak eller basert på et fremforhandlet honorar (fast beløp). 3.8 Prosjektdokumenter Prosjektdokumenter Alle tegninger, dokumenter og korrespondanse skal lagers hos den respektive arkitekt/konsulent/byggeleder i minimum ett år etter at reklamasjonsperioden (5år) er utgått. Dokumentforsider Alle prosjektdokumenter (forprosjekthefte, Bok 0, Byggherrens SHA-plan og entreprisebeskrivelser, geoteknisk rapporter, brannrapport med mer) for et prosjekt skal ha tilsvarende forside som Prosjekteringsmalen. Følgende krav gjelder: logo+sit øverst i høyre hjørne angivelse av byggadresse og type dokument hvor det står Prosjekteringsmal forsiden skal ha et bilde av det aktuelle prosjektet Tiltakshaver/byggherre: Studentsamskipnaden i Trondheim Dato for dokumentet Eventuelt firmanavn og logo, arkitekt eller konsulent skal stå nederst til høyre Prosjekthotell Som lagringsdatabase for prosjektdokumenter skal det benyttes et eksternt prosjekthotell, f.eks. Prosjektplassen, se Profilering Alle informasjonsdokumenter som utarbeides av entreprenør, hvor entreprenør benytter sin logo, skal det også benyttes SiT logo. Samme regel gjelder for profilering på byggeplass. 14

15 4.0 Universell utforming og tilgjengelig boenhet SiT har en ambisjon og strategi på at alle bygg og utomhusområder i størst mulig grad skal baseres på prinsippet om universell utforming. 4.1 Krav til tilgjengelig boenhet For studentboliger gjelder kravet om tilgjengelig boenhet (TEK10, 12.2) for 20 % av boenhetene, og for de resterende 80 % gjelder kravet om besøksstandard (TEK10, 1-2, pkt. 6). For planleggingen av studentboliger skal tilrettelegges for at studenter med følgende funksjonshemminger skal kunne bo hos oss uten spesielle tilpasninger: bevegelseshemning orienteringshemming (syn og hørsel) miljøhemming (astma, allergi, lungesyke) Tilgjengelighetsmalen fra Deltasenteret ( er en veileder til god planlegging. Trondheim kommune har også utviklet en veileder for prosjektering av boliger: Vi arbeider etter mottoet: Bra for alle nødvendig for noen Tegning av Ole Th. Bommen Gjennomsnittsmennesket består av mangfold og variasjon, og ikke som da Vinci s forestilling om idealmennesket. 15

16 5.0 Miljøprofil Som utbygger og byggforvalter har SiT stort fokus på miljørettet arbeid generelt og spesielt fokus på det ytre miljø og indre miljø. Moholt er med i Fremtidens Bygg som et områdeprosjekt, se kap klimagassregnskap. 5.1 Ytre miljø Påvirkning av det ytre miljø omfatter alle konsekvenser for omgivelsene som følge av bygningen eller de valg som gjøres i prosjekteringsfasen: Energiforbruk i byggefasen og i det ferdige bygget Avfall i byggefasen Materialvalg Støv, støy og vibrasjoner Utslipp til jord, vann eller luft Overflatevann skal ta hensyn til ekstremvær/intens nedbør I tillegg setter SiT store krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) på bygge- og anleggsplasser, både i prosjekteringsfasen og utførelsesfasen. 5.2 Energi SiT har ambisjoner om å være et forbilde med hensyn energieffektive løsninger. Dette betyr at våre bygg skal være på passivhusnivå eller bedre. De løsninger som byggerier, arkitekt og konsulenter velger å designe og bygge i dag, må SiT og studentene leve med i mange år fremover. Det et viktig i en tidlig fase å ha en helhetlig forståelse av design og at bygningskroppens utforming og orientering på tomten vil påvirke både energibehovet og energibruken. Her nevnes bl.a. aktiv og passiv solvarme, solavskjerming, dagslystilgang, infiltrasjon, friskluftinntak og avkast. Erfaring viser at bygninger på passivhusnivå med godt isolerte yttervegger og høy grad av lufttetthet møter en del uforutsette problemer i driftsfasen. Dette kan vøre høyere energibruk enn forventet og inneklimarelaterte utfordringer, spesielt termisk komfort. Dette kan skyldes mangel på helhetlig design og forståelse av hvordan tekniske installasjoner fungerer i samspill med den godt isolerte bygningskroppen. Det er derfor viktig at planleggingen og integreringen av tekniske installasjoner vies STOR oppmerksomhet Energibruk i driftsfasen For all planlegging legges Kyoto-pyramidens 5 læresetninger legges til grunn: 1. Reduser varmetapet (ekstra isolasjon, tett bygg, balansert ventilasjon med varmegjenvinning) 2. Reduser el-forbruket (energieffektive hvitevarer og belysning) 3. Utnytt solenergi (solrik orientering, solfanger for tappevann) 4. Vis og kontroller energiforbruket (forbruksfeedback, smarthusteknologi) 5. Velg energikilde (geovarme, luft til væske, biobrensel, fjernvarme, elektrisitet, gass mm.) 16

17 Bildekilde: 1. Reduksjon av varmetap Våre bygg skal ha minimum passivhusstandard og NS 3700 legges til grunn. Videre er det viktig å ha fokus på byggets form. Formfaktoren beskriver forholdet mellom bygningskroppens areal med varmetap (yttervegger, vindu, ytterdører, tak og gulv) og netto oppvarmet volum. Lav faktor har lavere transmisjonstap enn en høyere faktor. Formfaktoren skal oppgis på skissestadiet. Det skal gjennomføres termografering iht. NS og tetthetsmåling iht. NS Redusere el-forbruket All belysning skal være av type lavenergi/led. Det skal brukes minimum B-klassifiserte varer. Alle hvitevarer skal være av minimum A-klasse. 3. Solenergi Utnyttelse av solenergi er en av de mest effektive metoder for å redusere byggets energibruk. Byggets plassering og orientering vil avgjøre hvordan vi kan nyttiggjøre oss av denne energien. Bruk av solfangere skal vurderes i hvert enkelt prosjekt. 4. Måling av energibruk Energimålere elektrisitet NVE krever individuell måling, energimålere pr boenhet, dvs. for hver hybelleilighet, par- og familieleilighet eller bofellesskap med flere hybler. Målere skal kunne fjernavleses. SiT ønsker fellesmåling, dvs. en energimåler pr. bygning. SiT vil søke dispensasjon fra NVEs krav om individuell måling. Energimåler for fjernvarme Moholt ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, og har dermed ikke tilknytningsplikt. Dersom vi likevel skulle velge fjernvarme, ønsker Statskraft fellesmåling, dvs. en måler enten pr område eller pr bygg, ingen individuell måling. Målere skal kunne fjernavleses EOS-system SiT skal ha et EOS (energioppfølgingssystem) som kan gi en energieffektiv drift. Effektiv EOS kan redusere energiforbruket med inntil 15 %. Beskrivelse av krav til EOS i eget notat. 5. Valg av energikilde Det skal vurderes alternative fornybare energikilder som fjernvarme, geovarme, mm. Her vil kostnader både for investering og drift være avgjørende. 17

18 Krav til termisk energi Iht. TEK10 skal min 60 % av oppvarmingsbehovet være termisk energi. Da våre prosjekter har minimum passivhusstandard er energibehovet til romoppvarming minimalt. SiT har derfor valgt elektrisk energi (panelovner) i stedet for termisk energi (radiatorer) til romoppvarming. Det vannbårne anlegget (termisk energi) skal derfor i hovedsak benyttes til forvarming av ventilasjonsluft samt til oppvarming av varmt forbruksvann. Dersom et prosjekt liggere innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmetilknytning, vil elektrisk romoppvarming kreve samtykke fra kommunen Energi i byggefasen For byggefasen innebærer dette spesielt at det skal være miljøvennlig og enereffektiv oppvarming av byggene. I alle byggeprosjekter skal det dokumenteres/rapporteres brukt energi i byggefasen. Dette gjelder alle energikilder. Bruk av fyringsolje til oppvarming/uttørking i byggefasen unngås, hvis mulig Energi- og inneklimaberegninger Det skal for alle bygg utarbeides en energimodell ved hjelp av Simien eller annet likeverdig verktøy, i samsvar med NS Grunnlaget skal dokumenteres iht. krav i NS Modellen skal etableres i en tidligfase, og holdes oppdatert gjennom hele byggeprosessen. SiT skal ha adgang til oppdaterte modeller. Det skal også utføres en inneklimaberegning av kritiske rom som defineres i hvert enkelt prosjekt. Energimerking med dokumentasjon samt simuleringsfiler for energi- og inneklimasimuleringer skal overleveres med byggets FDV-dokumentasjon, hvor en hensyntar de valgte/bygde løsninger Klimagassregnskap For alle nye bygg skal det føre klimagassregnskap iht. Moholt er med i Fremtidens Bygg som har som intensjon om å redusere klimagassutslippene med 50 % sammenlignet med et standard TEK10 prosjekt. Her settes det størst fokus på transport, energi og materialbruk. 5.3 Rent og tørt bygg For å begrense negativ påvirkning av det ytre miljø, samt å sikre godt arbeidsmiljø, både i byggefasen og i driftsfasen, skal bygninger oppføres etter prinsippene om Tent Tørt Bygg (RTB) - forebyggende helsevern i bygninger (RIF, 2007). SiT stiller store krav til at bygget til enhver tid skal være tørt, dvs. ingen bygningsmaterialer som er våte eller har vært våte (selv om de er blitt tørket) skal benyttes. Totalentreprenør skal vurdere midlertidig innbygging av bygget for å hindre at materialer og bygningsdeler blir fuktige. 5.4 Materialer Massivtre som hoved- og sekundær bærekonstruksjon skal vurderes i alle prosjekter (store og små) fordi tre er vårt eneste fornybare bygningsmateriale. Bruk av massivtre bidrar til lagring av karbon, noe som igjen bidrar til lavere konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Krav som stilles i Teknisk forskrift (TEK) knyttet til materialers miljøegenskaper, legges til grunn. 18

19 Planleggere og utførende skal velge materialer og løsninger hvor det tas hensyn til miljøpåvirkning gjennom livsløpet fra utvinning til deponering. Det skal tas hensyn til levetid, tilgjengelighet, renhold og vedlikehold i hele byggets levetid. Dette gjelder også materialers påvirkning av inneklima i byggefasen. Det skal ikke benyttes materialer fra regnskog eller fredet skog. Valg av materialer eller løsninger med miljøkonsekvens skal dokumenteres gjennom prosjekteringsmøtereferat eller skriftlig på annen måte. Det skal i slike tilfeller forelegges miljødeklarasjoner som en del av byggets FDVdokumentasjon. 5.5 Avfallshåndtering Avfall i byggeperioden Ordinære krav følges, og SiT ønsker høyt fokus på dette tidlig i prosessen. Bestemmelsen om avfallsplan er hjemlet i Pbl Reglene skal bidra til å: hindre spredning av miljøfarlige stoffer redusere mengden byggavfall som oppstår øke graden av ombruk og gjenvinning For tiltak etter TEK10 skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfall, fordelt på ulike avfallstyper og mengder. Levering til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning, skal dokumenters Avfall i driftsperioden I SiT skal alt husholdningsavfall sorteres i boenhetene i henhold til de fraksjoner som Trondheim kommune til enhver tid har bestemt. SiT tilrettelegger for et tømmesystem som er i tråd med Trondheim kommunes intensjoner enten ved dyplagrings-containere type Williger eller søppelsug av type ENVAC. Gode erfaringer fra søppelsug må dokumenteres før det gjøres et valg. 6.0 Planløsninger mm 1. Areal og tilgjengelighetsoversikt. Arkitekt skal lage en oversikt over alle arealer iht. NS 3940, se også krav til polygon iht. vedlegg 2, lag 86. Det skal angis om boenheten er HC-tilgjengelig og om det er HC-kjøkken. 2. Hybel/soverom. I Husbankens krav bør en hybel i et bofellesskap være minst 12 m2. Avvik skal dokumenteres. Soverom i leiligheter skal ha tilstrekkelig plass til de funksjonene de skal betjene. 3 Kjøkken/fellesrom Kjøkken skal ha plass til kjøkkenbord med stoler tilpasset antall HE i boligen og en evt. sittekrok. Der det skal være HC-kjøkken, skal det være heve/senkbare benkeplater. Alle rør og kabler må være fleksible i forhold hev/senk. Det skal være delt komfyr, og stekeovn skal stå i benkehøyde. På kjøkken/fellesrom skal det plasseres et brannslukkeapparat (skum) samt en branninstruks. 19

20 4 Bad/WC Alle baderom skal i utgangspunktet leveres prefabrikkert. Alternativer kan vurderes. Materialer på gulv og vegg vurderes for hvert prosjekt. Hybler i bofellesskap skal ha egne bad/wc. 5. Boder Alle boder skal ha minimumsventilasjon. I boder skal det være «gittervegger» av type Troax el.l. for å bedre ventilasjon og redusere behov for belysning. 5a. Utvendig bod (sportsbod) Krav i TEK er 5 m 2 for en normalbolig. Dette kan halveres for små 1-romsleiligheter. SiT har i tidligere prosjekter fått godkjent følgende pr hybelenhet: - 1 m 2 sportsbod i kjeller - sykkeloppstillingsplass ute som tilsvarer 1,5 m 2 Dette må avklares i forhåndskonferanse med kommunen. 5b. Innvendig bod Krav i TEK er 3 m 2 for en normalbolig. Dette kan halveres for små 1-romsleiligheter. SiT har i tidligere prosjekter fått godkjent følgende pr hybelenhet: - garderobeskap på 1,0 x0,6 m pr HE - hylle over seng/dør (0,4 m bredde og en lengde på min 2 m) - andel i felles garderobe i entré; skap 0,3x0,6 m Dette må avklares i forhåndskonferanse med kommunen. 6. Sykkelstativ Det skal være 100 % dekning av sykkelstativ ute, og i nærheten av inngangspartiene. Det skal være tak over sykkelstativene. Dersom dekningen er mindre ute, kan det erstattes med sykkelstativ inne i for eksempel i kjeller. Innvendige sykkelstaller skal sluk og spyleslange. I sykkeldekningen skal det også avsettes plasser til el-sykler/scooter/moped/motorsykkel. Antall bestemmes i hvert enkelt prosjekt. 7. Branntrygg bod Det skal være en branntrygg bod for lading av elektrisk rullestol og batterier, hensiktsmessig plassert. 8 Berederrom I berederrom skal det være sluk i gulv og være plass for varmtvannsberedere og helst hovedinntak for vann (rommet skal være sikret mot frost). Dersom det er desentraliserte ventilasjonsanlegg, kan dette stå i berederrommet. 9. Teknisk rom for sterkstrøm Det skal være eget rom for sterkstrøm. 10. Kommunikasjonsrom Rommet skal ha temperatur mellom 20 og 30 grader celsius i drift. Tele/data planlegges i samarbeid med SiTs IT avdeling stiller krav til både plassering og innhold i datarommene. Ingen vannrør skal gå gjennom dette rommet. Egen beskrivelse fra SiT på krav til rom. 20

21 11. Bøttekott Det skal være bøttekott i nærheten av innvendige felles trapper/gangsoner som SiT skal ha renholdet på. Behovet avklares for hvert enkelt prosjekt. Det skal i bøttekottet være plass utslagsvask i stål samt plass for renholdstralle. Bøttekottet skal ha sluk i gulv med fall mot sluk. Gulv og vegger skal ha miljøvennlig våtromsbelegg. Rommet skal være ventilert. 12. Vaskeri Dersom det skal bygges vaskeri skal dette dimensjoneres etter følgende regler: 1 stk vaskemaskin /ca 6 kg) pr 30 studenter 1 stk tørketrommel (kondens) pr 30 studenter. Det skal avsettes nok avstand bak og mellom maskiner som muliggjør renhold. Egen skisse fra SiT. Det skal monteres utslagsvask. Vaskemaskiner, tørketromler, samt betalingssystem kan være av type Miele, og leveres av SiT. Det skal være såperom i tilknytning til vaskeriet. Krav til størrelse av såperom avklares i hvert enkelt prosjekt. Utstyr til såperommet leveres av SiT. Det skal minimum være adkomst til såperom med jekketralle og europall, lysåpning på dør minimum 1000 mm, terskelfri. Opplegg for vann, avløp, strøm og data til vaskeri og såperom skal leveres av entreprenør. Vaskeri skal ha sluk i gulv med fall mot sluk. Gulv og vegger skal ha miljøvennlig våtromsbelegg. Vaskeriet skal være HC-tilgjengelig og minst en vaskemaskin og en tørketrommel skal plasseres i riktig høyde for en HC-bruker. Det skal installeres datalinjer til hver enkel maskin i vaskeriet for overføring av signal til/fra betalingssystemet. 13. Ekstra WC/dusj For hvert enkelt prosjekt skal det vurderes om det er behov for et ekstra WC/dusj som skal benyttes av beboere i forbindelse med framtidige utbedringer av bad. For Moholt løses dette ved at alle gjestetoalettene får dusj. 14. Lagerplass for SiT (vedlikehold og renhold) Det skal avsettes lagerplass til lagring av f. eks. utemøbler, renholdsmidler/maskiner mm med lett tilgang for transport ut/inn. Dette avklares for hvert enkelt prosjekt. 15. Avfallsrom Eventuelle avfallsrom skal ha sluk/avløp og ha spyleslange. Rommet skal ha tilfredsstillende ventilering. 16. Tilleggsfunksjoner For hvert enkelt studentboligprosjekt skal det avklares hvilke tilleggsarealer som det er behov for, her kan nevnes: - rom for husverter/beboerutvalg - café/aktivitetsrom - trimrom med mer Data-, TV- og telefontilknytninger skal vurderes for hver type funksjon. 21

22 7.0 Lydkrav i bygninger Generelle lydkrav er definert i NS 8175 Lydforhold i bygninger, klasse C (selvstendige boenheter som bofellesskap, parleiligheter og hybelleiligheter). SiT stiller følgende prosjektkrav til lyd innenfor bofellesskapet: Luftlydisolasjon mellom hybler uten dør: R(w) større enn 52 db mellom hybler og fellesrom uten dør R(w) større enn 52 db mellom hybler: med dør R(w) større enn 45 db mellom hybler og fellesrom: med dør R(w) større enn 45 db mellom baderom/wc og fellsrom med dør: R(w) ca. 40 db Trinnlydnivå: mellom hybler: L(n,w) mindre enn 58 db mellom hybler og fellesrom L(n,w) mindre enn 58 db Etterklangstid: Oppholdsrom/fellesrom: maks etterklangstid T=0,8s Ved lydforhold mellom bolig og næring gjelder PBL/TEK NB! Eventuelle avvik i lydkrav skal godkjennes av SiT og Trondheim kommune. 8.0 Tekniske løsninger SiTs krav til materialer og tekniske løsninger er beskrevet i vedlegg 1. Kravene er systematisert iht. bygningsdelstabellen NS

23 9.0 Anvisning for DAK-tegninger og arealer 1 Lagdeling Alle tegninger i alle fag skal følge SiT sine krav til lagdeling, se vedlegg 2. Lagstrukturen tar utgangspunkt i NS Tegningene skal bygges opp lagdelt og objektbasert (polygonisert) for direkte inntaking i FDVprogrammet Lydia, som SiT har valgt som databasert FDV-program. Prosjekterende må ta kontakt med programleverandør Lydia AS slik at tekniske detaljer avklares. I byggeperioden skal samtlige tegninger oversendes byggherren via mail i pdf-format og merkes systematisk slik at nyere versjoner klart kan skilles fra gamle versjoner. Eksempel på lagdeling: Lagbenevnelsen kan inneholde inntil 4 siffer + lagnavn. Eks. 233 Vindu og dører i yttervegg. Hvis ønske om teksting går utover tekstmulighetene som er gitt under 83 Tekstlag, skal faglaget benyttes. Eks. 233-T Tekst til vindu og dører i yttervegg. Fontfiler og linjetyper som den enkelte konsulent benytter skal være standard AutoCAD filer. Rammer/tittelfelt og symboler til Brann/Rømningsplaner skal tegnes/settes inn i Layout. Tegningslag nr. 861, 862, 863, 864 og 865 skal tegnes i sort. Brannsymboler skal være i farger og iht. Lydia sitt brannbibliotek. De øvrige lag skal følge standard farger som arkitekt og konsulenter benytter. 2 Klassifisering av arealer Arealene skal klassifiseres slik at de kan benyttes direkte i Lydia FDV-program. 3 Arealer med mer. Arealer skal beregnes iht. NS Følgende arealer (med lukkede polygoner) skal beregnes: BTA (bruttoareal) pr. etasje se tegnelag 861 NTA (nettoareal) for hvert rom se tegnelag 862 BRA -Boligdel (bruksareal): (privatdel + areal av kjøkken/stue/fellesrom, bad/wc og gangareal innenfor boenheten). Gjelder bofellesskap og/eller leilighet se tegnelag 863. BRA for fellesdel pr. etasje: Omfatter felles inngangsparti, trapperom, heisareal, korridorer, boder utenom boenheten, felles oppholdsarealer som ikke er knyttet til bestemte boenheter, vaskerom etc. se tegnelag 864 O-BRA (oppvarmet bruksareal over 15 grader) pr. etasje se tegnelag Klassifisering av merkesystem av bygningsdeler Systemkode skal følge NS As built (NS 3456) Det skal leveres as built tegninger i formater som beskrevet i FDV-dokumentasjonen. Revisjonsfeltet skal påføres bokstaven Z. Tegningslistene skal inneholde dato for As built. 23

24 10.0 FDV-dokumentasjon for bygg og eiendom SiT stiller krav til dokumentasjonen for fremtidig forvaltning, drift, vedlikehold (FDV) av bygninger med tekniske installasjoner og utomhus arealer. Denne dokumentasjonen skal være i henhold til NS I tabellen i vedlegg 3 er det gjengitt hvilke FDV-dokumenter som skal utarbeides. I vedlegg 4 er det vist en tabellform med ansvarsfordeling innenfor faggruppene. Forklaringer til punktene nederst på tabellen. Hensikten med FDV-dokumentasjonen er å sikre at det blir utarbeidet og levert en hensiktsmessig og tilstrekkelig spesifikasjon for brukerens forvaltning, drift, vedlikehold (FDV) av de leveranser som prosjektet omfatter. Utarbeidet dokumentasjon skal gi retningslinjer for hvordan de ulike bygningsdelene og tekniske anleggene skal driftes og vedlikeholdes. SiT har valgt å trekke personell fra drifts- og vedlikeholdsavdelingen inn i byggeprosjektet i en tidlig fase. Driftspersonellet vil i prosessen kunne påvirke innholdet i FDV-dokumentasjonen. Det vil både fra tiltakshavers og byggeledelsens side stilles krav til planlegging og framdrift av FDVdokumentasjonen. Utkast til dokumentasjon skal utarbeides 2 måneder før bygget er ferdig.. Den komplette FDV-dokumentasjon skal leveres ved overtakelse av byggeprosjektet fra entreprenør til byggherre. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger, vurderer byggherren ikke å overta prosjektet. Krav til leveranse: 1 stk CD med pdf - format 1 stk CD med dwg/doc/xls format 1 stk permer (papirformat) Det skal i Bok 0 sammen med ordinær framdriftsplan innarbeides milepæler for framlegging av FDV-dokumentasjon. Entreprenør skal legge fram sin plan for dokumentasjon før kontrakt undertegnes. 24

25 Vedlegg 1 Krav til materialbruk og funksjoner, systematisert iht. NS 3451, bygningsdelstabellen Vurd ert 2 BYGNING 21 Grunn Service i garantiperioden for tekniske anlegg Det skal settes opp en post/posterer i beskrivelsen for service på tekniske anlegg samt utomhusanlegg i garantiperioden. Posten skal inngå i hovedsum i anbudene. Det skal foretas tilstrekkelige grunnboringer som gir grunnlag for å sikre mot fremtidige setninger. Det skal være telefritt under bærende konstruksjoner samt gulv på grunn. Dette skal dokumenteres. Entreprenør skal gjøre seg kjent med alle tilgjengelige dokumenter/kart for å avdekke evt kabler etc i grunnen. Grunnvannstanden skal kartlegges før, under og etter bygging. Geotekniske undersøkelser skal vurderes i hvert enkelt prosjekt 22 Bæresystem Ved spunting skal ulike spuntprinsipper vurderes (slag eller trykk/press-spunting) 23 Yttervegger 233 Vinduer Alle beslag under og over vindu skal ha minimum 20 mm utstikk. Dette gjelder alle typer beslag. Alle vinduer skal festes med feste- og justeringshylser slik at etter justering er mulig. Skal ikke fuges, men dyttes, fleksibel masse! Alle vinduer skal ha godkjent barnesikring! Hvis trevinduer, skal de ha aluminiumskledning utvendig. Alternativ er komposittvinduer. Alle vinduer skal være vaskbare fra "inne". Vinduer skal kunne åpnes i to retninger (bunn- og sidehengslet), type sikkerhetsvindu med 3-grep. Brystningshøyde på åpningsvinduer skal være minimum 90 cm. Fastvindu under 90 cm er mulig på fellesrom. Vinduer på bad skal ha ikke-gjennomsiktig glass, eks frostaglass. Det skal være minimum 15 cm fra UK himling til UK foring over vindu for å gi plass til persienner el.l. 233 Ytterdører Ytterdører skal være aluminium eller laminat overflate. Ytterdører skal festes med feste- og justeringshylser slik at etter justering er mulig. Skal ikke fuges, men dyttes, fleksibel masse! Dørterskler skal ha maks høyde på 25 mm over innvendig gulvnivå og utvendig nivå. Lås og beslag i alle inner- og ytterdører (adkomstdører) skal ha gjennomgående skruer for låsebeslag (langskiltet). Dersom det velges aluminiums dører, skal rammeprofil være brei og tilpasset for sis-låskasser. Det skal være dørstopper på alle dører, samt spikerslag bak alle dørstoppere som står på vegg. Det skal være spikerslag (x-finer) bak evt. gips over ytterdører (innvendig) for montering av slagdør-automatikk. Ytterdører skal ha overdekning som dekker dørens slagradius pluss 0, Prosjekteringsmal MoholtU:\SiT Bolig\A - PROSJEKT\A - PROSJEKTER\A - Prosjekter - Aktiv\20001-Prosjekteringsmal (original)\gjeldene versjon\ Prosjekteringsmal Moholt.docx

26 meter. Inntrekte ytterdører skal vurderes. Det skal være en nedfelt skraperist i metall på utside av ytterdør, med minimum 100 mm klaring under rist. Brønn skal ha avløp og varmekabel vurderes. Alle beslag under og over ytterdører skal ha minimum 20 mm utstikk. Dette gjelder alle typer beslag. Massive dører (med lyd- og brannkrav) skal ha fire dørhengsler med dobbelskruing i karm og være forankret i en solid nok stender. 234 Utv. overflate Det skal vurderes utvendig impregnering av teglvegger. Det skal være graffitibeskyttelse (vegetabilsk beskyttelsesmiddel) på alle veggflater i 3 meters høgde fra terreng. 235 Innv. overflate Det skal være spikerslag, f.eks. x-finer bak evt gips på felt for oppheng av varmeovner eller radiatorer på innsiden av vegg der dette skal monteres. 24 Innervegger 241 Primærkonstr. Det skal være innfelte spikerslag for oppheng av skap, ovner, brannslukkeapparat, krokrekker med mer. Ikke nødvendig hvor det er synlig massivtre. Det skal være dørstoppere på alle dører samt spikerslag bak dørstopperne som står på vegg. 243 Dører Dørterskler skal ha maks høyde på 25 mm over gulvnivå. Lås og beslag i alle dører skal ha gjennomgående skruer for låsebeslag. Massiv-dører med lyd- og brannkrav skal ha fire dørhengsler med dobbel skruing i karm og være forankret i solid nok stender. Laminat overflate. 245 Kledning/overfl Vegger: Betong, mur eller gips som skal males, skal ha akryl-maling. egg skal ha glans 07. Lyse farger. Himling: Akryl-maling glans 03 fargekode S-0502Y. Dør-, og vinduslister skal være i heltre og være ferdigmalte Utforinger i vindu og dører skal være i heltre/x-finer og være ferdigmalte/lakkerte. Bad konstrueres/bygge iht. våtromsnormen. Overflatene skal være lett å vaske. Vinylbelegg på vegg. 25 Dekker 254 Gulv På alle rom skal det være slitesterkt gulvbelegg som trenger minimalt med vedlikehold, lett å vaske og farge som ikke synliggjør skitne gulv. Det skal vurderes en ekstra toppbehandling av belegg før overtagelse av bygget. Hybler og korridor i bofellesskap: Linoleum Kjøkken/oppholdsrom: Vinyl Hovedinngangsparti: Keramiske fliser, impregneres før bruk. Bad: Vinylbelegg. Riktig og tilstrekkelig fall på gulv til sluk Gulv og taklister skal være i heltre og være ferdigmalte. Gulvlister skal fuges for å unngå veggdyr. 26 Yttertak Fall til taksluk skal være tilstrekkelig (vannspeil på tak skal ikke forekomme). Taksluk skal plasseres hvor det ikke er hovedbæresystem (søyler, bjelker eller bærende vegger). Taksluk med innvendig avløp på tak og terrasser skal være tilkoblet et 26