A ktø r. inn i danmark. strategiske grep fra isola. Arnfinn Kolberg. Fornebu Arena. Passivhus Løvåshagen. Her er den blå drømmen

Transkript

1 A ktø r isola kundemagasin nr 16 - juni 2008 intervjuet: Tilbake i førersetet Arnfinn Kolberg Side 4 REPORTASJE: Her er den blå drømmen Fornebu Arena Side 10 nyhet: Miljøvennlig energi i Bergen Passivhus Løvåshagen Side 12 strategiske grep fra isola inn i danmark Side 14 I N T E R V J U R E P O R T A S J E N Y H E T E R E T T E R T A N K E

2 2 J U N I AKTØR LEDER Erik Withbro Adm. direktør Isola as En fin tid! Etter en herlig trimtur langs kyststien og havkanten i Stavern, med flatt vann til Danmark, sitter jeg nå på terrassen midt «i sola» og skriver leder n til Aktør. Det er 24 grader i skyggen, og en kan trygt si at sommeren har kommet, Det er full sommer med båt-og badeliv. En fin tid! Her hjemme hos meg er det skikkelig byggeplass for tiden, da vi holder på å renovere den eldste delen av huset. Det vil si skifting av fire vinduer, ny skyve/hevedør til terrassen, ny kledning på vegger og gavler mot sør og øst samt nytt terrassegolv og gelendere. Vi bruker lokal byggmester og lokale byggevareleverandør, og Isola Vindsperre og Museband hører selvfølgelig med når en skal bytte kledningen. Når byggemarkedet går ned, er dette vår lille skjerv til at nedgangen skal bli minst mulig merkbar. Isola har ennå ikke merket noen spesiell nedgang i etterspørselen etter våre byggevarer. Til og med mai ligger vi noe foran fjorårets fem første måneder, som var de beste noen gang i Norge for oss. Men det er signaler om at spesielt proffsalget er noe svakere enn det var i fjor hos våre kunder. Renteøkningen vil nok også etter hvert gi virkning, og etterspørselen etter byggevarer avta noe utover året. Ellers er Isola godt i gang med et stort investeringsprogram, som totalt vil beløpe seg til ca. 350 millioner kroner over to år. Vi har startet med testkjøring av den nye kombinerte shingelog rullebeleggsmaskinen på Eidanger. Vi har også igangkjørt nytt logistikksystem (Aspect4). Begge disse prosjektene har gitt oss betydelige utfordringer, men med topp innsats og motivasjon hos våre medarbeidere, er vi optimister i gjennomføringen. For å tilpasse oss vår nye Nordenstrategi, har vi solgt vår fabrikk i Ungarn. Vi satser på å kunne være fullsortimentsleverandør til våre store kunder når de ekspanderer i øvrige nordiske land, og i Baltikum. Dette er en interessant utfordring som også er bakgrunnen for investeringer i ny teknologi og økt kapasitet. Vi vil i tillegg fortsatt ha eksport av spesielle produkter og systemer på de kontinentale markedene. Selv om byggemarkedet i Norge ser ut til å ha nådd toppen for denne gang, er aktiviteten fortsatt stor. Vi har spennende oppgaver foran oss. Vi ønsker våre lesere GOD SOMMER, en fin tid og en travel byggehøst! Innhold Johnny R. Kristiansen: Festen og rusen er over 3 Arnfinn Kolberg: Tilbake i førersetet 4 Thaugland: Vekst i generasjoner 8 Sverre A. Larsen: Nå blir kona byggesjef 9 Fornebu Arena: Her er den blå drømmen 10 Rimelig og miljøvennlig energi 12 Isola skal bli dansk dynamitt 14 Kjære kollega: Bjørn Ek 15 Kunden vår: Jan Helge Rynning 16 Til glede og ettertanke 16 Ansv. redaktør: Halvor Sønstebø, mob: (+47) , e post: hs@sonstebo-utvikling.no Redaksjonsrådgiver: Tom Erik Andersen, Nye Linjer, Tlf: (+47) , e post: tea@nyelinjer.no Design og grafisk produksjon: Odyssé reklamebyrå as, Larvik Trykk: LO&S Grafisk, Larvik Opplag: 7600 Bidrag til redaksjonen: Kontakt ansvarlig redaktør eller Isola på e post: isola@isola.no, telefaks , eller postadresse Isola as, 3945 Porsgrunn. Merk konvolutten «Aktør».

3 AKTØR JUNI AKTUELT Mestergruppen AS Tekst og foto: Tom Erik Andersen Festen og rusen er over Etter en lang periode med formidabel vekst og brennhett marked, spår Mestergruppens toppsjef JOHNNY R. KRISTIANSEN tøffere tider. Fjoråret var et nytt rekordår i Mesterhusgruppen med en omsetningsvekst på 26%. Årets første halvår har vært langt tråere, og det er spesielt salget i huskjedene som har sviktet. Omsetningsmessig ligger vi totalt fem prosent foran rekordåret 2007, men det er salget av byggevarer som står for denne økningen. Det alarmerende er at huskjedene selger ca. 30% mindre boliger enn i fjor, og det er i særdeleshet leilighetssalget som har stoppet helt opp, forklarer Kristiansen. FRA HOVEDKONTORET på Bryn i Oslo har han god utsikt, ikke bare over de nærliggende områdene, men også over markedssituasjonen i bransjen. Ikke alt er like mørkt, men den store festen er så definitivt over, medgir han. Fortsatt selger eneboliger og rekkehus ganske bra. For leilighetsmarkedet er det primært overetablering som er årsaken til den plutselige vendingen, mener Kristiansen. Men skyld vil han ikke fordele. Nei, her må vi nok alle se oss selv i speilet. I gode tider vil vi alle tjene mest mulig, og det er ingen tvil om at det er igangsatt for mange prosjekter i enkelte områder. Det er riktignok store regionale forskjeller, men også andre faktorer som høy rente og høye byggekostnader påvirker situasjonen, uavhengig av lokale forskjeller. Spesielt økte material- og lønnskostnader har hatt stor effekt på markedet. MESTERHUSGRUPPEN AS eier og driver de to huskjedene Mesterhus og Systemhus samt byggevarekjeden Byggeriet. I tillegg inngår Mesterkjøp, som er gruppens innkjøps- og salgsorganisasjon, Unikus og Tegra, som driver med byggprosjektering og NG Prosjekt, en tomteutvikler. Vi forbereder oss nå på en dramatisk nedgang på enkelte felt. Samtidig er vi nok heldigere enn de fleste ettersom vi har flere bein å stå på. Når det ikke bygges nytt, øker moderniseringsmarkedet og dermed salget av byggevarer. Derfor blir ikke stoppen i leilighetssalget så dramatisk som den kunne ha vært. Og leilighetsmarkedet kommer igjen, men nedgangen vil nok vare minst et par år, spår Mestergruppen-sjefen. HAN TROR IKKE at et tøffere marked nødvendigvis er så negativt for de ulike aktørene. Nei, kanskje er det bare sunt å få en korreksjon nå, sier Kristiansen, som selv setter hele Mestergruppen AS opp på badevekta når den store festen nå er over. Vi kommer til å ta en gjennomgang for å se på kostnadene våre, for å se om vi har lagt på oss litt unødig fett som man gjerne gjør i gode tider. Og vi kommer til å se nærmere på organiseringen, lover han. fakta: Mestergruppen AS Adm. dir.: Johnny R. Kristiansen Virke: Kjededrift og handel Selskaper: Mesterhus, Byggeriet, Mesterkjøp, Systemhus, Tegra, Unikus, NG Prosjekt. Hovedkontor: Oslo «Spesielt økte material- og lønnskostnader har hatt stor effekt på markedet.»

4 4 J U N I AKTØR INTERVJUVET Arnfinn Kolberg Tekst: Tom Erik Andersen Foto: Stig Otto Larsen Tilbake i førersetet Sammen med en gruppe private investorer har Arnfinn Kolberg kjøpt tilbake syv Byggmakker-forretninger. Det har han kjempet for lenge. Tre dager før nasjonaldagen ble nyheten kjent i lokalavisa: Sju Byggmakker-forretninger i Nord-Trøndelag kjøpes opp av private investorer. Kjøperen var Gipling AS, og handelen var et finansielt spleiselag mellom Steinkjer-selskapene PL Gipling Eiendom og Ligna, samt RWH i Mo i Rana og Gunvald Johansen Holding i Bodø. Jeg forstår at det er oppsiktsvekkende når sju forretninger i én og samme region overføres fra en kjede til private investorer. Normalt har jo dette gått andre veien, normalt er det kjedene som kjøper opp. Men vi har kjempet for dette lenge. Og for meg personlig gir det en svært god følelse, sier Arnfinn Kolberg fra sin base i Steinkjer. Det var nettopp i Steinkjer at Byggmakker-eventyret startet. Mennene bak var Gunnar Severeide og Arnfinn Kolberg. De fikk PL Gipling inn i innkjøpskjeden Norgros. Ikke lenge etter ble Byggmakker-navnet en realitet, og den første Byggmakker-butikken ble etablert i Steinkjer 13. mai Kjeden vokste. I løpet av få år var det over 130 Byggmakker-forretninger over hele landet. Både Kolberg og Severeide hadde perioder som styreledere i Norgros. De så selv behovet for kapitalisere opp kjeden, og det hele endte med at også deres egne fem forretninger ble solgt. Hodet sa ja, men dypt i magen kjente Arnfinn Kolberg allerede da at noe ikke stemte. «Jeg vil berømme Rautakesko og Byggmakker for å ha gitt oss denne tilliten.» Jeg skulle nok aldri ha solgt, innrømmer han. Jeg burde fulgt magefølelsen framfor å la meg påvirke av de rasjonelle argumentene som vi alle delte. Det er nå over ti år siden Kolberg solgte selskapet. Gunnar Severeide hadde allerede trukket seg ut. Straks før jul i i 1997 ble også Kolbergs andel overført til nye eiere. Handelen ga en pen gevinst, men det føltes likevel som en liten nedtur. For meg ble det feil, og i ettertid angret jeg. Vi hadde jo ledet dette selskapet siden jeg kom inn i Gunnar hadde allerede trukket seg ut, og plutselig satt jeg der bare som ansatt. Det var en rar følelse, og en følelse jeg aldri klarte å finne riktig balanse på. I halvannet år gikk jeg rundt med et trykk i brystkassa som jeg ikke ble kvitt. Og derfor valgte jeg å trekke meg helt ut for å konsentrere meg om eiendomsprosjektene jeg holdt på med, sier Kolberg. Men da pila begynte å peke nedover for Gipling, lot han seg overtale tilbake. Dels fordi at han fortsatt hadde interesser i selskapet, og dels fordi han savnet kremmerskapet. Det var i Lønnsomheten var dårlig det året, jeg tror til og med at vi «Alle de involverte i denne handelen har et stort Byggmakker-hjerte.»

5 AKTØR JUNI

6 6 J U N I AKTØR INTERVJUVET Arnfinn Kolberg Tekst: Tom Erik Andersen Foto: Stig Otto Larsen gikk i underskudd, sier Kolberg, som raskt lanserte tanken om et tilbakekjøp. Jeg har lenge hatt lyst til å kjøpe forretningene tilbake, men de har ikke vært tilgjengelige, bekrefter han. Da de finske Byggmakker-eierne endelig åpnet for å selge tilbake forretningene i denne regionen, grep investorene sjansen. Jeg vil berømme Rautakesko og Byggmakker for å ha gitt oss denne tilliten. En av forutsetningene for tilbakekjøpet var at vi måtte etablere en større eierstruktur. Og det er helt greit, det var ikke vanskelig å akseptere. Det firedelte eierskapet gir oss et helt annet fundament enn selskapet vi solgte i Ikke bare har vi nå sju forretninger i Nord-Trøndelag, den nye eierstrukturen åpner også for å gripe en større markedsandel i Nord-Norge, sier en fornøyd Kolberg. Rautakesko har ved flere anledninger understreket betydningen av lokalt/regionalt eierskap og kremmerskap. Med dette grepet har finnene vist at de har fulgt opp filosofien med handling. Det er jeg svært glad for, det varmer helt inn i hjerterota. Og jeg tror dette tilbakekjøpet vil påvirke selskapet positivt. Som nevnt gir det oss mer tyngde og muligheter til å styrke markedsgrepet. Samtidig har det allerede utløst masse positiv energi hos menneskene som jobber her, ikke bare i ledelsen, men i hele organisasjonen. Jeg tror dette er en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Har det vært en tøff erfaring? Han trekker på det. «Selv tror jeg på den optimale kombinasjonen

7 AKTØR JUNI Nå vil jeg ikke at det skal høres ut som om jeg har hatt det fryktelig ille etter 1997, sier han. Tross alt har jeg hatt det ganske bra, men, ja, det har vært en tøff erfaring. Ble du presset til å selge? Nei, det ville vært helt feil å framstille det slik. Jeg deltok selv i disse diskusjonene om å kapitalisere opp kjeden, og kan ikke fraskrive meg eget ansvar. Men at jeg ble preget av prosessen, av argumentene og den rådende kjedetankegangen på den tiden, det er nok riktig. Med den nye eierstrukturen på plass har selskapet et klart mål om å forbedre lønnsomheten. Og selv om aksjene er tilbake på regionale hender vil alt fortsatt skje i tett samarbeid med Byggmakker. Alle de involverte i denne handelen har et stort Byggmakker-hjerte, og vi er alle opptatt av å videreføre det gode arbeidet som allerede er lagt ned. Jeg har tro på videre vekst og bedre lønnsomhet, ikke minst fordi dette har blitt så godt mottatt i organisasjonen. Når alt kommer til alt har våre dyktige medarbeiderne en stor del av æren for den fremgangen vi har hatt opp gjennom årene. Og erfaring forteller meg at lokalt eierskap også gir et trykk ut i organisasjonen som er helt uvurderlig. Tror du dette kan være starten på en tendens, at mer eierskap føres tilbake til lokale investorer? Det er vanskelig å si, svarer Kolberg. Noen ganger snur pendelen, og det er ikke negativt om det skulle skje på denne fronten nå. Selv tror jeg på den optimale kombinasjonen av lokalt kremmerskap og sterk kjededrift. Siden 2001 har Gipling økt omsetningen fra 190 mill til fjorårets 436 millioner kroner. Med et tilskudd på sju Byggmakkerforretninger, som til sammen også omsetter for om lag en halv milliard, er selskapet for lengst en aktør å regne med. Dealen med finnene er god, sier Kolberg. Men dette er ikke et soloutspill med kortsiktige perspektiver. Vi ønsker å være dyktige og gode byggmakkere lokalt, og i samarbeid med kjeden utvikle Byggmakker videre i Norge. Og godfølelsen er tilbake? Arnfinn Kolberg smiler. I høyeste monn, sier han. Jeg har egentlig hatt en god følelse i flere år nå, men å være tilbake på eiersiden tilfører det hele en ekstra dimensjon. Forholdet til medarbeiderne blir annerledes, og også forholdet til våre gode leverandører. Selv denne relasjonen ble påvirket da vi ikke eide. Men nå er vi alle tilbake der vi skal være. fakta: Sju Byggmakker-forretninger i Nord-Trøndelag ble i mai kjøpt opp av investorer fra Steinkjer. Gipling AS er kjøper. Det hele er et spleiselag i fire deler der PLG Eiendom og Ligna AS utgjør hver sin en tredel, mens investorer i Mo i Rana og Bodø deler den siste tredelen. av lokalt kremmerskap og sterk kjededrift.»

8 8 J U N I AKTØR AKTUELT Thaugland Tekst: Tom Erik Andersen Vekst i generasjoner I en bransje der de fleste tenker kjeder og konserner, er det heldigvis fortsatt plass til nisjeforretninger som H.C. THAUGLANDS TRÆLASTFORRETNING. Thauglands Trælastforretning ble etablert i Selskapet har vært et heleid familieselskap i hele fem generasjoner. Fortsatt er linjene tilbake til gründeren Hans Christian Thaugland like tydelige. Fortsatt har selskapet fem ansatte som alle er femte generasjons familiemedlemmer. Vi har et klart og tydelig slagord som sier «størst på listverk best på gulv». Og det holder vi fast ved. Vi er en nisjeforretning for proffen, og det er også forklaringen på hvorfor vi er her fortsatt, og hvorfor vi utvikler oss så godt, sier Thomas Berger, som overtok som administrerende direktør da hans far gikk av i november Proffkundene har lenge stått sentralt for Thaugland-familien. Det gjør de fortsatt. Familiebedriften består nå av tre utsalg i Oslo, med totalt 43 ansatte. Omsetningen i 2007 landet på 205 millioner kroner, en fordobling i forhold til tallene som bare er fire år gamle. Vi bygde her i Vitaminveien i 2004, og da var omsetningen på 112 millioner. Det siste året har dette anlegget blitt kjørt på 140% for å klare volumet, og det går ikke over tid. Vi har rett og slett vokst ut av vårt eget skall, sier Berger. Derfor er et nytt bygg på vei opp i Enebakkveien på Abildsø. Det nye anlegget på 3000 kvadratmeter skal stå klart ved nyttår. Vi bygger et rent proffsenter, med lager og faghandel, forklarer Berger. Proffen har lenge stått sentralt for Thaugland-familien. Slik har det vært siden oppbyggingen av landet etter krigen. I dag fordeler omsetningen seg 90/10 på proff- og privatmarkedet. Vi er små, gir god service og har stor kunnskap blant våre ansatte. Men hovedgrunnen til at mange velger oss er nok tilgjengeligheten og effektiviteten. Her Thomas Berger startet selv på gulvet i Som adm. dir. er opptatt av å føre familearven og famileverdiene videre. kommer proffen fort inn og fort ut igjen, uten å måtte lete seg fram blant gressklippere og hekkesakser. Og han slipper å stå i kø med privatkundene, poengterer Berger. 35-åringen startet selv på gulvet i Han er opptatt av å føre familearven og famileverdiene videre. Vi må hele tiden utvikle oss, men visse verdier kan man spore helt tilbake til etableringen i 1913 som fokuset på kunnskap og nøkternhet. Selv når vi nå bygger et helt nytt lager og faghandel på Abildsø, ligger dette til grunn. Vi bygger ikke enormt stort og vi gjør det innenfor gode marginer. Og til tross for bransjen konsolideres og de store kjedene blir stadig større, har Thaugland-direktøren stor tro på fremtiden. «Vi har et klart og tydelig slagord som sier størst på listverk best på gulv» Som et heleid familieselskap har trelastforretningen i Oslo vokst jevnt og trutt gjennom fem generasjoner. I år fyller H.C. Thauglands Trælastforretning 95 år. Vi ser på lyst på tiden som kommer. Nettopp fordi alle andre skal ha alt, blir det plass til nisjeforretninger som oss, men vi ser jo klart at et konsept som dette forutsetter et større marked enn man finner i de fleste norske byer. Men i Oslo går det, og derfor ser vi også på muligheten for å etablere oss på flere, små lokasjoner her. Nærheten til proffen blir ikke mindre viktig framover, sier Thomas Berger.

9 AKTØR JUNI NYHETER Sverre A. Larsen Tekst og foto: Tom Erik Andersen Nå blir kona byggesjef Etter over 10 år som ukependler forlater han byggenæringens sjefsstol. Nå er det kona som legger byggeplanene for BNL-sjef Sverre A. Larssen. I januar 1998 startet Larssen i jobben som administrerende direktør i Byggenæringens Landsforbund. Siden den gang har han ført en aktiv kamp for å øke både kvaliteten og bevisstheten, blant politikere og lobbyister, byråkrater og bransjen selv. Den 31. desember har han sin siste arbeidsdag. Jeg har blandede følelser om det å bli pensjonist. Det skal bli godt å slippe ukependlingen til Oslo, jeg er mer usikker på hva min kone synes om at jeg plutselig blir så mye hjemme. Men hun har allerede laget en lang liste til meg over alt som skal gjøres, alt det forefallende som har måttet vente i disse årene. Så arbeidsledig blir jeg ikke, humrer han. Larssen ser imidlertid ikke for seg at han bare vil henge i husveggen de kommende årene. Nei, forhåpentligvis har jeg erfaring som fortsatt kan brukes i enkelte styrer her og der. Jeg frykter ikke for overgangen. Allerede ved ansettelsen ble det gjort klart at pensjonsalderen i denne stillingen er 62 år. Og jeg tror da også at 11 år er nok, at det kan være sunt med et skifte nå. Tilbake i 1998 hadde Larssen ingen planer om å bli sittende så lenge. Tanken om ett år eller to, er snart blitt til 11. Noe av det viktigste han har fått på plass er å døpe om byggebransjen til byggenæringen. Det var Lars Sponheim som ga meg den idéen. «Larssen!», sa han. «Dere er så store at du må kalle deg en næring». Det var et godt råd. Næringen består av over 20 ulike bransjer, men ved å fremstå som en felles og betydelig næring med over sysselsatte, altså 15 % av den norske arbeidsstokken, har vi fått mer oppmerksomhet. Derfor var det et viktig begrep å etablere. Det koster fortsatt en pils å kalle det for byggebransjen, smiler han. Seriøsitet, har vært et annet nøkkelord. I samarbeid med Skattedirektoratet, Arbeidstilsynet, tollerne, politiet og fellesforbundet har BNL tatt initiativet for å bli kvitt de useriøse aktørene, det svarte markedet, de som blåser i sikkerhetsforskriftene, alle juksemakerne som ødelegger for næringens omdømme. Med min bakgrunn i industrien, der eksempelvis svart arbeid er ikke-tema, ble jeg overrasket over tilstanden i enkelte bedrifter i den utførende del av byggenæringen, innrømmer Larssen. Men vi har fått ryddet opp mye på dette området. Fortsatt gjenstår noe, men slik vil det nok alltid være, spesielt i oppgangstider, så lenge vi ikke har noen klar etableringsterskel for nye bedrifter og nærmest hvem som helst kan kjøpe seg en hammer og kalle seg snekker. «Allerede ved ansettelsen ble det gjort klart at pensjonsalderen i denne stillingen er 62 år.» Profileringen av næringens størrelse, behovet for mer forutsigbare rammebetingelser for næringen og mer selvjustis på seriøsitet, har vært Larssens viktigste kampsaker som BNL-sjef. Han håper etterfølgeren fortsettet arbeidet på dette feltet, og samtidig retter fokuset på innovasjon. Jeg hadde planer om å få på plass et strategisk innovasjonsprogram, la oss si på 100 millioner kroner, men tiden har ikke strukket til. I dag er det for lite respons fra både politikere og sentrale myndigheter på dette. Innovasjonsmidlene går som oftest til mer teknologiske bransjer. Byggenæringen vil nok aldri finne de helt revolusjonerende idéene, men kan bedrifter forbedre seg bare litt, er det store samfunnsgevinster å hente totalt sett, understreker han. En klar idé om hvem som bør etterfølge ham i jobben, har Sverre A. Larssen ikke. Nei, det overlater jeg til styret, sier han. Men jeg håper det blir en person som bygger videre på jobben vi har lagt ned de siste 11 årene, som ser viktigheten av samarbeid og som vil profilere næringen inn mot både NHO-systemet, politikerne og myndighetene. Profileringen av næringens størrelse og mer selvjustis på seriøsitet har vært Sverre A. Larssens viktigste kampsaker som BNL-sjef. Den 31. desember har han sin siste arbeidsdag.

10 10 J U N I AKTØR PROSJEKT Fornebu Arena Tekst: Halvor Sønstebø og Tom Erik Andersen Foto: Karl Braanaas, Asker & Bærums Budstikke Her er den blå drømmen Det er mange år siden fotballederne i Stabæk lanserte tankene om «The Blue Dream Arena» på Fornebu. Nå er den snart virkelighet. Tirsdag 27. januar ble kransetreet avduket på det som nå bærer navnet Fornebu Arena. Norges første flerbruksarena under tak er nå endelig, ja, under tak. For alle involverte var kranselaget en milepæl. Et kranselag handler tradisjonelt om å takke dem som står for byggingen, og det gjorde vi skikkelig. Arrangementet ble innledet med fokus på arbeidslaget i NCC som har gjort en enestående jobb så langt. Vi ligger foran fremdriftsplanen, bekrefter daglig leder Einar Schultz i Fornebu Arena AS. Fremdeles er januar 2009 måneden da den nye flerbruksarenaen skal åpne. Det går store ord og drømmer om hvilken artist som kommer på åpningen, og hvilket lag Stabæk skal møte på det nye kunstgresset. Foreløpig er ingenting offentliggjort, men publikum vi uansett få se noe de aldri har sett før i Norge. Fotballen blir bare én funksjon for dette anlegget. Helt fra starten av er dette planlagt som en flerbruksarena, arkitekturen er helt spesiell og det tekniske opplegget er svært avansert med helhetlige løsninger for lyd og lys, to enorme storskjermer og styringssystemer for hele arenaen, opplyser Schultz. Likevel er det taket som gjør det hele ekstra imponerende. Fra kunstgresset til det faste taket har Fornebu Arena en takhøyde på hele 33 meter. Visjonen er å gjøre store opplevelser enda større. Her blir det fotballkamper hvert eneste år. I tillegg planlegger vi 6-8 megakonserter, det samme antallet messer og events, samt andre store arrangementer, som eksempelvis motorcross eller skiløp. Bare fantasien setter grenser, sier Schultz. Arenaen vil ha sitteplasser, 40 VIP-losjer og muligheten til å servere restaurantgjester. I tillegg vil bygget bestå av m 2 næringslokaler. Her blir det «Fotballen blir bare én funksjon for dette anlegget. Helt fra

11 AKTØR JUNI «Visjonen er å gjøre store opplevelser enda større.» I januar 2009 skal Fornebu Arena stå klar. Totalkostnaden for byggeprosjektet er ca 585 millioner kroner. Takhøyden er hele 33 meter. kiosker, pub, kaféer samt en stor gruppering av leger, fysioterapeuter, kiropraktorer og lignende tjenester. Fornebu Arena har tegnet leieavtale med Stabæk-klinikken AS med tilhørende samarbeidsselskaper, som skal utvikle et komplett helse- og treningssenter på totalt m 2. Så koster da også moroa. Når Fornebu Arena står klar i januar neste år, vil det være lagt ned 585 millioner kroner i prosjektet. Halvparten er finansiert gjennom Stabæk Holding, som består av 100 aksjonærer. Den andre halvparten er skutt inn av tunge, private investorer. NCC har gjort, og gjør, en fantastisk jobb i et rasende tempo. Det er veldig godt å vite at vi endelig har alle detaljene på plass i prosjektet, og at vi nå kan fokusere all vår innsats på å få ferdiggjort arenaen sammen med NCC, sier daglig leder Einar Schultz. fakta: Einar Schultz Alder: 48 år Stilling: Daglig leder i Fornebu Arena AS Bakgrunn: Har tre år bak seg i Stabæk Fotball, tre år i et finansieringsselskap og 15 år som leder i privat næringsliv. Bor på Høvik. Er gift og har tre barn. starten av er dette planlagt som en flerbruksarena under tak.»

12 12 J U N I AKTØR REPORTASJE Passivhus Tekst: Tom Erik Andersen Rimelig og miljøvennlig Her er boligene som reduserer fyringsbehovet til en sjettedel, og som lar solen varme opp badegulvet ditt. De solfylte passivhusene bygges i ellers så regnfylte Bergen. Selv hos SINTEF Byggforsk beskrives boligprosjektet Løvåshagen i Fyllingsdalen som et skritt inn i framtiden. Men framtiden er så absolutt nær. Allerede i september overlater utbyggeren ByBo de første husnøklene til eierne. Totalt 80 moderne boliger er under oppføring. Alle er bygget spesielt for å gi lavere energiutgifter og god bokomfort. 28 av boligene rykker direkte opp i energisparingens eliteserie. De såkalte «passivhusene» trenger oppsiktsvekkende lite energi til oppvarming. Løvåshagen er et unikt prosjekt, tilpasset morgendagens krav til kvalitet og svært lave energibehov. Den billigste og mest miljøvennlige energien, er jo den som ikke blir brukt, understreker Kjetil Helland, daglig leder i ByBo AS. Samtlige boenheter vil ha store vinduer i stuen, som gir masse lys. De fire bygningene omkranser et stort flott torg, en såkalt åpen piazza. Parkeringsanlegget er plassert under bakkenivå. Fra parkeringen tar man heis opp til uteområder og leilighetene. Leilighetene er bygget på bakgrunn av internasjonale erfaringer med lavenergiboliger og passivhus i Tyskland, Østerrike og Sverige. Målet er å ta vare på så mye av oppvarmingsenergien som mulig og spare miljøet for unødvendig forbruk og utslipp. De 52 lavenergiboligerne kan oppnå 75 % reduksjon av energiforbruket i forhold til «normale» boliger, og passivhus så mye som 85 %, forklarer Helland. I hovedsak gjøres dette ved å øke isoleringen i vegger, tak og vinduer, samtidig som man balanserer ventilasjonen med varmegjenvinning samt hindrer varmelekkasjer fra leilighetene. I tillegg skiller boligene seg ut ved at de også skaffer seg varme. Passivhusene vil alle ha solfangere på taket som henter ned energi som bl.a. brukes til oppvarming av gulvene. Byggmester og SINTEF-forsker Tor Helge Dokka har vært ekspertrådgiver under prosjekteringen. Han ser ikke Løvåshagen som noen endestasjon i utviklingen av energiriktige boliger. Dette borettslaget er et nytt skritt på veien mot den selvforsynte boligen. I leiligheter som trenger så lite varme og strøm Totalt 80 moderne boliger er under oppføring på Løvåshagen i Fyllingsdalen. Alle er bygget spesielt for å gi lavere energiutgifter og god bokomfort. som disse, vil det snart være mulig å dekke hele energibehovet med fornybar energi som er lokalt produsert, sier Dokka til forskningsmagasinet Gemini.

13 AKTØR JUNI Slik fungerer solvarmingen Solfangerne spå Løvåshagen-leilighetene er prosent mer effektive enn tradisjonelle modeller. energi De reiser seg i 30 graders vinkel på takene, og er den eneste synlige forskjellen på andre borettslag. Solfangerne, som er utviklet i Tyskland, består av 20 parallelle glasskolber med form som reagensrør. Kolbene har to sett glassvegger. Det skapes et vakuum mellom de to veggene, og dette er da også hovedårsaken til den høye effektiviteten. En ytre, klar vegg slipper lyset inn. Et svart belegg innenfor suger til seg varmen. Fra taket ledes varmen inn i huset. Røret går tvers gjennom varmtvannstanken. I tanken får røret spiralform og blir en varmeveksler. Gjennom de tynne rørveggene i spiralen avgir væsken varme til nettvannet i tanken. Den avkjølte væsken ledes så tilbake til taket for å varmes opp på nytt, mens vannet på varmtvannstanken lagrer solvarmen. Varmen benyttes til å dekke alle de tre oppvarmingsbehovene i boligen: oppvarming av tappevann, komfortvarme på bad og oppvarming av leiligheten. For ByBo har det vært en utfordring å holde byggekostnadene på de spesialutstyrte boligene nede. Prissammenligninger med andre lavenergi- og boligprosjekter viser at vi har lykkes med dette. Ekstrakostnadene er ikke avskrekkende og blir raskt hentet inn av besparelsene knyttet til det lave energiforbruket, sier Kjetil Helland. fakta: Løvåshagen er et fyrtårnprosjekt, muliggjort gjennom samarbeidet mellom ByBo AS, Arkitektkontoret ABO AS, SINTEF Byggforsk og Husbanken. Prosjektet er godkjent som «forbildeprosjekt» av statens organ for energisparing; Enova. Søkte hjelp hos Isola Da ByBo møtte veggen ble de tipset om å ta kontakt med Isola. Det løste fuktproblemene. Hans Olav Bømark, Isola Vi brukte opprinnelig et konkurrerende produkt, men fikk fukttekniske utfordringer. Hos SINTEF Byggforsk ble vi tipset om å ta kontakt med Isola, og vi er svært fornøyd med den løsningen som nå er valgt, sier Kjetil Helland, daglig leder i ByBo. For Isola har arbeidet med passivhusene og lavenergiboligene på Løvåshagen hatt et todelt mål. Det har vært viktig å fuktsikre under byggeperioden, og samtidig få på plass en varig og god tetting, spesielt i forbindelse med detaljer, forklarer produktsjef Hans Olav Bømark i Isola. Hovedproduktet for å løse denne oppgaven har vært Isola s vindsperre som er basert på såkalt Tyvek teknologi. Bømark sammenligner gjerne produktet med GoreTex som benyttes i sports- og fritidstøy. Tyvek er vindtett, vanntett og samtidig markedets mest dampåpne vindsperre. Løsningen er patentert, og er den eneste vindsperren på markedet med full funksjon gjennom hele produktets materialtykkelse, opplyser Bømark. - I alle omlegg og tilslutninger til dører og vinduer er det benyttet Tyvek Vindsperre Tape, totalt ca 1500 lm for forsegling og optimal tetting.

14 Isola skal bli dansk dyn 14 J U N I AKTØR NYHETER Isola Tekst & foto: Tom Erik Andersen Når Isola nå etablerer seg i Danmark, er det med en ambisjon om å ta opp kampen med konkurrerende produsenter i hele Norden. Vi har forberedt denne satsingen i et par år. I 2006 tok vi et strategisk valg om å anse hele Norden som vårt hjemmemarked. Beslutningen støtter seg først og fremst til endringer i kjedestrukturen. De siste par årene har sentrale, norske kjeder fått utenlandske eiere. Nå tenkes det i større grad Norden, sier Isolas markedsdirektør Carl-Erik Nordberg. Vinteren 2007 startet Isola-ledelsen arbeidet med å tilpasse sin egen virksomhet til den nye hverdagen. Den 1. januar i år lanserte Isola hele sitt sortiment i Svergie. Og nå står altså Danmark for tur. Vi hadde allerede etablert Platon i Sverige, og derfor var det naturlig å starte der. Etter en vellykket lansering der borte, var det nå like naturlig at Danmark var det det neste steget. I Danmark vil blant annet Optimera nå få en sterk posisjon etter oppkjøpet av DLHs byggevarevirk- Carl-Erik Nordberg (t.v.), Isolas markedsdirektør, er godt fornøyd med å ha fått på plass Michael Lindberg som markedssjef for isola i Danmark. Nå skal også resten av organisasjonen på beina før full lansering til nyttår. somhet som til sammen omsetter for to milliarder kroner, så det passer godt at også vi kommer inn i dette markedet, poengterer Nordberg. Jeg gleder meg stort fakta: Michael Lindberg Alder: 43 Sivil status: Gift med Kirsten, to barn (13 og 16 år). Bakgrunn: Født og oppvokst på Sjælland, bor nå i Billund. Har de siste 13 årene jobbet for Plastmo, som er markedsledende på PVCtakrenner i Norden. Høsten blir svært viktig. Det er da vi skal legge grunnlaget for lanseringen i januar, sier Isolas nye markedssjef i Danmark, Michael Lindberg. Aktør treffer den blide dansken under hans første besøk på hovedkontoret i Norge. 43-åringen er klar over utfordringen han står ovenfor. Jeg gleder meg stort til å ta fatt på denne oppgaven. Isola er ikke spesielt kjent i Danmark, men vi har kvalitetsvarer som har alle muligheter til å gjøre seg gjeldene. Min oppgave blir å selge både produktene og brandet til de danske kjedene, forklarer han. Avdelingskontoret vil lokalisere seg sentralt i det såkalte trekantområdet mellom Vejle, Kolding og Fredericia. Derfra vil Isola ha lett tilgjengelighet til hele Danmark. Vi skal bygge oss stille og rolig opp. I første omgang vil vi etablere en salgsorganisasjon på 3-4 personer. Denne delen av arbeidet skal skje hurtig. Høsten blir en viktig fase for oss. Det er da vi skal legge grunnlaget for hele lanseringen, sier Lindberg, som etter 13 år i Plastmo, de siste fem årene som salgssjef for forhandlersalg, har god kjennskap til og kontakt med kjedene.

15 AKTØR JUNI amitt Rekrutteringen av den danske Isolaorganisasjonen har vært første post på programmet, og mandag 2. juni hadde Michael Lindberg sin første dag på jobben som Isolas markedssjef i Danmark. Etter en omfattende rekrutteringsprosess satt vi igjen med fem gode kandidater. I tillegg til de faglige kvalitetene så vi også etter rett mennesketype, og her bet vi oss merke i Michael. At han har gode relasjoner i det danske kjedeleddet var også viktig, sier Nordberg. Foreløpig har ikke Isola satt seg konkrete mål for den danske satsingen. Dette skal klargjøres i høst. Resten av organisasjonen skal også på plass. Konseptet skal være på plass til 1. september. Og deretter blir det full lansering 1. januar I Sverige hadde vi faktisk et bedre fotfeste enn vi trodde. Isola har allerede et svært godt omdømme, men i Danmark starter vi helt fra scratch. Selvsagt blir det en utfordring, men vi er sterke i troen på å komme inn oss som et alternativ. Skal vi lykkes, må vi være en totalleverandør. Vi har fire fyrtårn vi skal etablere; Platon, Takshingel, Powertekk og veggkonseptene/ pustende tak, forklarer Nordberg. Med organisasjonen og planene på plass skal markedssjefen på signingsferd hos forhandlerne for å misjonere om Isolas produkter. I første omgang handler det om å etablere seg som totalleverandør med det sortimentet som allerede finnes på det danske markedet. Markedene i de nordiske landene er ikke helt like, men heller ikke spesielt forskjellige, sier Lindberg. Kjære kollega Navn: Bjørn Ek Firma: Corus Bygg Systemer Informasjon: Corus Bygg Systemer (tidligere Sitas Profil) er Norges største produsent av tak- og veggplater produsert i stål og aluminium. Selskapet er eiet av Corus Gruppen som er et resultat av fusjonen mellom British Steel og Koninklijke Hoogovens. «Det er begrenset hvor mange sexy produkter vi kan lage av stål» God dag, hvordan går det, kollega? Takk, det går fint. Det nærmer seg ferietid? Joda, men det er en del ting å få unna først. Denne tiden av året er høysesong for oss. I tillegg er jeg involvert i en nordisk strategiprosess for Corus, et arbeid som også krever sitt. Det virker som om hele bransjen tenker hele Norden nå? Ja, det er vel naturlig at både den ene og andre må tenke i disse banene, hele næringen henger jo sammen på et vis. Vi leverandørsiden tror vel ofte at kjedene har kommet mye lenger enn oss når de flagger sine nordiske satsinger, men vi har nok begge parter et stykke vei å gå før det er realitet, før ord er blitt til handling. Hvordan er forholdet til Isola, en kollega eller konkurrent? Definitivt kollega. Vi holder til i samme region, vi har jo hovedkontoret og all produksjonen vår her i Skien. Og produktene våre utfyller hverandre i stor grad. Som Norges eneste produsent av høyprofiler har vi lært masse av Isola, ikke minst viktigheten av en sterk bedriftskultur, dette å gi de ansatte et eieforhold til arbeidsplassen sin. Hvorfor skiftet dere navn fra Sitas? Vi skiftet navn fra 1. januar 2004, og det hele var en naturlig konsekvens av at vår eier, British Steel, hadde fusjonert med nederlandske Koninklijke Hoogovens og dannet Corus. Noen nye produkter på gang? Det er begrenset hvor mange nye og sexy produkter vi kan lage av stål. Men noe skjer jo, som at produktene blir mer miljøvennlige. Der er det lagt ned mye ressurser. Stål kan jo gjenvinnes hundre prosent. Hvor kan vi se Corus i praksis? Tja, Millennium Stadium i Cardiff er kledd med Corus-produkter. Her hjemme har vi litt mer trauste og dagligdagse prosjekter, men ordreflyten er fin. Skal du på du sommerferie? Ja, min kone og jeg er glade i Italia og Østerrike. Vi skal først ned til den italienske blomsterkysten før vi tar noen dager i Seefeld for å gå i alpene. Så blir det litt trim også, det er deilig.

16 16 J U N I AKTØR SISTE SIDE Kunden vår Til glede og ettertanke Kunden vår Navn: Jan Helge Rynning Stilling: Daglig leder Firma: Byggmakker Hamar Sted: Olrud, Hamar Virke: Trelast og byggevarer Nedslagsfelt: Hamar, Ringsaker, Løten, Elverum, Stange. Omsetning: ca. 80 mill. Ansatte: ca. 24 årsverk Byggmakker-suksess fra bar bakke Uten kunder og med null kroner i kassa åpnet Jan Helge Rynning butikk i Nå omsetter Byggmakker Hamar for 80 millioner kroner. På slutten av 90-tallet var Rynning markedssjef hos Byggmakker Hedalm, men da denne forretningen til stor oppstandelse ble omgjort til Byggern n, tok han kontakt med Norgros. Hjertet banket for Byggmakker, og derfor spurte jeg om muligheten til å åpne en BM-butikk her. Jeg fikk klarsignal, og da var det bare å sette i gang, sier Rynning. Den 20. juni 2001 åpnet han Byggmakker Hamar i kompaniskap med Ted Skattum fra Gjøvik. Med mottoet «service, kompetanse og tilgjengelighet» traff han umiddelbart en nerve i regionen. Vi gikk jo i direkte konkurranse med mitt forrige arbeidssted, og det er naturligvis hyggelig at vi har lykkes så bra. Vi har satt mennesker i sentrum hele veien, og det har vi kapret kunder på. Hvordan vil du beskrive de syv årene siden oppstarten? Som heftige og lærerike år. Vi startet jo helt fra scratch, hadde null kroner og null kunder, men utviklingen har vært eventyrlig. Hva ser du i glasskula? Jeg har stor tro på at vi skal kunne utvikle oss videre. Vi holder akkurat nå på å bygge ut. Sent i høst kan vi ønske velkommen til en helt ny butikk. Arealet er nær fordoblet fra dagens 2800 kvadratmeter til 5400 kvadratmeter. Med det nye Byggmakker-konseptet? Ja, da ruller vi ut hele det nye konseptet også her; med den nye profilen, helhetlige løsninger, masse inspirasjon og gjennomkjøringshall i trelastavdelingen. Vi gleder oss stort til det. Og hele Isola-sortimentet? Det stemmer. Vi fører hele spekteret av Isola-produkter. Jeg har jo et spesielt forhold til Isola siden min far, Jan, jobbet der i mange år. Det er en kontakt jeg setter stor pris på. Det har alltid vært noe spesielt med Isola. De er en bauta i bransjen, med sine egne personligheter. Noen spesielle minner? Ja, jeg husker godt en episode fra jeg var liten. Faren min hadde hatt med seg noen kolleager og kunder ut mot Munkholmen utenfor Trondheim. Det var en fin sommerdag. De kom tilbake midt på natta, var sultne, og vi måtte dra fram grillen og fyre opp. Det var en stor opplevelse for en liten gutt. Til glede og ettertanke Sommertiden innbyr til ettertenksom takknemlighet... Poesi speiler kontakt og relasjoner, berører holdninger og verdier. Både i arbeid og privatliv er det betydningsfullt med lojal kontakt og støtte. Det styrker samarbeid og motivasjon. Til glede og ettertanke Junikveld Hans Børli Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen. Og alt vi ser har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen. Se - skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls-riker. Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker. Og heggen ved grinda brenner så stilt av nykveikte blomsterkvaster. Nå skjelver de kvitt i et pust av vind, - det er som om noe haster... Å, flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen! Den er så svimlende kort den stund vi mennesker er sammen. Isola as 3945 Porsgrunn Tlf.: Fax.: E mail: isola@isola.no Tørre og sunne hus