Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer. Type stoff som ble brukt varierte fra by til by

Transkript

1 L A V T E R S K E L Nyhetsbrev om nettverk for lavterskel helsetiltak for rusmiddelavhengige I norske byer er det ulik narkotikabruk, narkotikapris og andel ikke-dødelige overdoser blant brukerne på gateplan. Det viser en undersøkelse Statens institutt for rusmiddelforskning har gjort blant narkotikabrukere på gateplan i syv norske byer. Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har intervjuet 1020 narkotikabrukere i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes, Trondheim, Tromsø og Kristiansand. Resultatene er nå publisert i rapporten Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer. Dette er den mest omfattende undersøkelsen vi noen gang har gjort av såkalt "tunge" narkotikabrukere utenfor behandling eller fengsel i Norge, sier Linn Gjersing, forsker ved SIRUS. Rapporten beskriver blant annet brukernes bosituasjon, type rusmiddel som blir brukt, hyppighet av bruk, inntekt og narkotikapriser. Type stoff som ble brukt varierte fra by til by De som ble intervjuet i Oslo og Bergen skilte seg fra de andre byene, ved at en høy andel hadde injisert heroin. 65 % av de spurte i Oslo sa de hadde injisert heroin siste fire uker, mens 44 prosent svarte det samme i Bergen. I de andre byene oppga 7 23 % det samme. Trondheim skilte seg ut ved at mer enn halvparten (56 %) sa de hadde injisert morfin. INFORMASJON: LAV-konferansen juni 2015 er det klart for neste LAV-konferanse. Denne gangen vil konferansen bli avholdt i Oslo. Nærmere informasjon og program kommer. Hold av datoene! Det kom mange innspill i evalueringen av årets konferanse. Vi tar fortsatt gjerne imot innspill til programmet både tema, konkrete tiltak og personer. Dere vet hvor skoen trykker! Ny kontaktperson for lavterskelnettverket er Anniken Sand ved KoRus-Oslo: anniken.sand@vel.oslo.kommune.no Illustrasjonsbilde: Penger får lett nye hender. Foto: Dreamstime.com Besøksadresse: KoRus-Øst Kjonerud kompetansesenter, Løvstadveien 7, 2312 Ottestad Dette nyhetsbrevet blir sendt til dere som har vært på nettvekskonferansen eller registrert dere som mottakere. Nyhetsbrevet kan bestilles og avbestilles på Postadresse: Kompetansesenter rus- region øst, Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal

2 Stavanger/Sandnes skilte seg også ut, der svarte 32 % at de hadde injisert andre stoffer enn heroin, amfetamin eller morfin siste fire uker. Dette omfattet blant annet subutex, subuxone, metadon og GHB. Amfetamin mest brukte rusmiddel På landsbasis var amfetamin stofftypen som flest av de spurte hadde injisert siste fire uker (60 %), men bruken varierte fra by til by. Den høye amfetaminandelen kan tyde på at dette er et stoff med god tilgjengelighet i Norge. Beslagstall fra Kripos viser at det er betydelig flere amfetaminbeslag enn heroinbeslag i de ulike politidistriktene, sier Linn Gjersing. Nesten samtlige av de spurte hadde forsøkt heroin en eller annen gang, men kun litt under halvparten (43 %) av det totale utvalget hadde injisert heroin siste fire uker. Det var flere (47 %) blant de yngre (under 35 år) som hadde røykt heroin første gang de brukte stoffet, sammenlignet med de som var eldre. Blant de eldre (over 35 år) var det flere som hadde injisert første gang de brukte stoffet (68 % blant de som var mellom år og 79 % for de eldre enn 44 år). 1/3 av de spurte hadde brukt både amfetamin og heroin siste fire uker. Flest ikke-dødelige overdoser blant de som ble intervjuet i Bergen. Andelen som oppga å ha hatt overdoser noen gang, siste år og siste måned varierte fra by til by. I Bergen og Trondheim oppga 71 % at de hadde hatt én eller flere ikke-dødelige overdoser noen gang. Til sammenligning var andelen i Tromsø 54 %. Bergen var byen hvor flest brukere (27 %) hadde hatt én eller flere overdoser i løpet av det siste året, etterfulgt av Oslo og Trondheim med 24 %. I tillegg hadde Bergen (9 %) og Oslo (10 %) den høyeste andelen som hadde hatt en ikke-dødelig overdose siste fire uker. Prisforskjeller mellom byene De som ble intervjuet i Oslo oppga å ha betalt 200 kr for en brukerdose med heroin (0,2 g), mens brukerne i Stavanger/Sandnes, Trondheim og Tromsø hadde betalt 500 kr. En brukerdose amfetamin (0,2 g) oppga brukerne i Oslo og Stavanger/Sandnes å ha betalt 100 kr for, mens brukerne i Tromsø hadde betalt 200 kr. Lite kriminalitet og prostitusjon Gjersing forteller at det var relativt få som rapporterte inntekt fra illegal virksomhet. 1/3 oppga stoffsalg som en inntektskilde, mens kun 11 prosent sa at de skaffet penger gjennom vinningskriminalitet. Enda færre (2 prosent) oppga prostitusjon som inntektskilde. I stedet oppga en hovedandel legale inntektskilder. De fleste oppga mer enn en inntektskilde (1,7 i gjennomsnitt). Det er derfor sannsynlig at den legale inntekten ble supplert med illegale inntektskilder ved behov. Gir øyeblikksbilde av narkotikabruken Formålet med undersøkelsen er å gi et øyeblikksbilde av den illegale, såkalt «tunge» narkotikabruken i syv norske byer høsten 2013, sier Gjersing. Vi har også ønsket å beskrive brukerne av tunge narkotiske stoffer, og se etter likheter og ulikheter i bruksmønstre mellom utvalgene i de syv byene. Gjersing understreker at funnene kan være basert på tilfeldig variasjon. Det kan være at eksempelvis heroin er mer brukt i noen byer, men at dette var lite tilgjengelig på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført. En vil derfor måtte gjenta denne type undesøkelse for å kunne si noe om hvordan situasjonen er over tid. Rapporten er forfattet av forsker Linn Gjersing og rådgiver Thomas Anton Sandøy ved SIRUS. Rapporten finner du på: vedlegg/vedlegg_publikasjon/sirus rap.1.14.pdf - 2 -

3 Jobbet med lavterskel i Vancouver I fjor høst sa Thomas Kulbrandstad opp sin stilling ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP. Han ville gjøre noe annet for en periode og reiste til Vancouver i Canada. Der jobbet han som frivillig i en av Nord-Amerikas tyngst belastede bydeler. Thomas Kulbrandstad. Foto: KoRus-Øst Bydelen Downtown Eastside kalles «Ground Zero» for sosiale utfordringer i Nord-Amerika. Der bor innbyggere og nesten halvparten har et alvorlig rusproblem. En fjerdedel av disse igjen er sprøytemisbrukere og en sjettedel har i tillegg alvorlige psykiske lidelser. Arbeidsledighet er mer regelen enn unntaket og sykdommer som hepatitt og hiv er helt vanlig. Mye å lære av canadierne Kulbrandstad sa opp en trygg jobb for å få litt andre perspektiver på hvordan andre jobber med rus og psykiske lidelser. I Vancouver fikk han jobbe ved et kommunalt aktivitetssenter, Frelsesarmeen og Strathcona Mental Health Team. Dette teamet følger opp ca 1400 personer med alvorlig psykiske lidelser i bydelen Downtown Eastside. Vi har mye å lære av canadierne. Blant annet hvordan de møter pasientene med respekt, hvor tilgjengelig tilbudet er og hvor gode de ansatte er til å bygge relasjoner. Det var nærmest ingen terskel for inntak i det psykiske helseteamet, forteller Kulbrandstad. Eneste «krav» var at personen hadde en alvorlig psykisk lidelse. Alle som ønsket hjelp, kunne få det, og temaet hadde «walk-in» tilbud hvor folk bokstavelig talt kom rett fra gata. Og de ansatte sa ja til å bistå med nesten hva som helst. Utdeling av brukerutstyr Strathcona Mental Health Team fungerer mest som en brannslukkingstjeneste. Deres fokus er å redusere psykisk og fysisk skade. På begynnelsen av 90-tallet skjøt forbruket av crack-kokain fart. Brukerne injiserte stoffet og rusen kom fort, men forsvant også fort. Dette gjorde at enkelte brukere kunne sette opp mot 30 sprøyter om dagen og deling av sprøyter ble mer regelen enn unntaket. I en undersøkelse gjennomført på slutten av 90-tallet svarte nesten halvparten av de injiserende misbrukerne at de jevnlig delte sprøyter. Spredningen av hiv/aids og hepatitt lot ikke vente på seg, forteller Kulbrandstad. For å forebygge var hjelpeapparatets strategi blant annet å tilby brukerutstyr. Rene sprøyter skulle være tilgjengelig for de som trengte det, og uten pekefinger! Skadereduserende tiltak Under sitt opphold i Vancouver jobbet Kulbrandstad også for den veldedige organisasjonen Portland Hotel Society. I samarbeid med helsemyndighetene i Vancouver driver denne organisasjonen en rekke skadereduserende tiltak i Downtown Eastside. Blant tiltakene er sprøyterom, nål-depot som deler ut skadereuserende utstyr til brukerne og mobile enheter som deler ut brukerutstyr for å nevne noe. Ølbrygging for alkoholikere Hvis et tiltak kan gavne brukerne er ikke canadierne redde for å bruke kontroversielle metoder. Filosofien deres er å tette åpenbare hull som de ser i tiltakskjeden. Et eksempel er kurs i ølbrygging for alkoholikere. Lærer de å brygge øl, vil de ikke drikke parfyme, spylervæske eller rødsprit. De kan da drikke på en mindre skadelig måte, forteller Kulbrandstad. Les hele artikkelen på

4 Taushetsplikt - rettslige utgangspunkt i arbeid med rusavhengige Under forrige lavterskelkonferanse ga flere av deltakerne uttrykk for ønske om mer kunnskap knyttet til taushetsplikten. Siktemålet med denne artikkelen er å gi en grunnleggende og praktisk rettet innføring i emnet for personer som arbeider i rusomsorgen. Av: Tamar Thorud, juridisk rådgiver og prosjektleder for Gatejuristen Innlandet forvaltningsorganets personale). Det er ikke uvanlig at konflikt oppstår i møte mellom rusavhengige og hjelpeapparat. En del rusavhengige har liten bevissthet knyttet til hvordan egen språkbruk og kroppsspråk påvirker andre. Vi har sett mange eksempler på at rusavhengige oppleves som truende, uten at det er deres intensjon. Bilde: Tamar Thorud. Foto: Gatejuristen Taushetsplikten har flere rettslige grunnlag. Felles for reglene er at de normalt gjelder en situasjon med tre parter; den som besitter opplysninger, den som opplysningene gjelder og en tredjepart som enten ønsker eller er tiltenkt opplysningene. Felles for reglene er også at de søker å ivareta konfidensialitet og derved nødvendig tillit. Her omtales kun et utvalg praktisk viktige bestemmelser og unntak knyttet til taushetsplikten. For alle som utfører arbeid eller tjeneste for et forvaltningsorgan er det hjemlet en alminnelig taushetsplikt i forvaltningslovens 13. Som forvaltningsorgan regnes både kommunal og statlig virksomhet, men også private virksomheter omfattes av bestemmelsen i saker der virksomheten fatter enkeltvedtak. Både spesialisthelsetjenestelovens 6-1 og kommunehelsetjenestelovens 6-6 viser til denne bestemmelsen. Etter bestemmelsen skal det hindres at andre får adgang eller kjennskap til det (man) i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Et praktisk viktig spørsmål er hva som ligger i noens personlige forhold. Informasjon om noens fysiske- eller psykiske helse, personlige karakter, følelsesliv, økonomi eller familieforhold er klare eksempler på hva som omfattes av bestemmelsens ordlyd. Et praktisk eksempel der dette unntaket er aktuelt er der forvaltningsorganet opplever den rusavhengige som truende. Det er mange eksempler på at NAV da har begjært politiet om besøksforbud. Besøksforbud kan i henhold til straffeprosesslovens 222a ilegges en person av påtalemyndigheten dersom det er "grunn til å tro" at vedkommende vil begå bestemte typer handlinger (her typisk straffbare handlinger rettet mot Det er viktig at sikkerheten til mennesker som arbeider med rusavhengige blir ivaretatt. Trusler som antas å ha et reelt innhold bør rapporteres til politiet. Den enkelte trussel bør imidlertid vurderes konkret og dette ansvaret hviler på virksomhetens leder. Vi ser eksempler på enkelte NAV-kontorer med en klar overrepresentasjon av brukere med besøksforbud. Dette skyldes nok at det er ulik praksis knyttet til hvilke forhold som meldes til politiet. Det er svært uheldig dersom tomme trusler benyttes som påskudd for å holde brysomme brukere ute av syne. På konferansen kom det frem at flere var i tvil om hvordan de skulle forholde seg ved informasjon om storsalg av narkotika. Også slik informasjon er dekket av taushetsplikten og omfattes ikke av unntaket i 13b. Det er imidlertid verdt å merke seg at legemiddellovens 25 i slike tilfeller gir anledning til å melde fra til Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn vurderer deretter om politiet skal kontaktes

5 For ansatte i NAV er det nødvendig å merke seg at lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 44 kommer med en viktig presisering som er relevant med tanke på unntaket som er nevnt ovenfor; Lovens forarbeider gjør det klart at melding til Statens Helsetilsyn fra ansatte hos NAV kun kan skje ved kjennskap til «uoppblandet eller urent stoff på narkotikamarkedet som kan ha katastrofale konsekvenser for misbrukere». Ordinær bruk/misbruk eller omsetning av narkotika vil ikke i seg selv være tilstrekkelig til å kunne uthule taushetsplikten for ansatte i NAV. Et annet unntak fra taushetsplikten er den såkalte meldeplikten til barnevernet som følger av barnevernloven 6-4; offentlige myndigheter skal ( ) gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Tilsvarende meldeplikt gjelder dersom barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Også her er det grunn til å være varsom det skal konkret vurderes hvorvidt det er «grunn til å tro» at forholdene foreligger for et bestemt barn før melding skjer. Har man først kommet til at det er «grunn til å tro» skal melding skje. Dessverre er det mange som allikevel nøler. Meldeplikten gjelder kun informasjon som kan gi grunnlag for vedtak om medisinsk hjelp, omsorgsovertakelse eller plassering av barnet i institusjon for atferdsvansker. Bestemmelsene som er nevnt ovenfor gjelder generelt for forvaltningens virksomhet og er derfor tjenestebasert. Det gjør seg imidlertid også gjeldende ulike former for profesjonsbasert taushetsplikt. Taushetsplikten for helsepersonell er her sentral og følger av helsepersonellovens 21. Helsepersonell er etter bestemmelsen pålagt å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Også her gjelder flere unntak. Blant annet følger det av helsepersonelloven 31 at varsling til nødetatene skal skje dersom det er «nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom». Det er kun når det er mulig å avverge skaden at dette unntaket fra taushetsplikten gjør seg gjeldende og opplysningene som gis skal begrenses til hva som er helt nødvendig for at skaden blir avverget. I akuttsituasjoner er det mest aktuelt å gi nødetatene informasjon om skadested og situasjon. Etter helsepersonelloven 33 følger det en opplysningsplikt i tilfeller der «det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt» - i disse tilfellene er helsepersonell forpliktet til å orientere barnevernet. Et praktisk viktig spørsmål er hvordan helsepersonell skal håndtere informasjon om at pasienter kjører bil i ruset tilstand. Helsepersonellovens 34 foreskriver at «lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn ( ), ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter». Denne bestemmelsen er aktuell i tilfeller som gjelder rus, men den oppstiller kun meldeplikt for lege, psykolog og optiker. Andre grupper av helsepersonell kan ikke benytte seg av dette unntaket fra taushetsplikten. Etter omstendighetene kan det for an dre grupper av helsepersonell være nødvendig å se hen til helsepersonelloven 23 punkt 4 som oppstiller unntak fra taushetsplikten «når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre». Hensynet til trafikksikkerheten kan altså legitimere å meddele ellers taushetsbelagte opplysninger, men det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Den ruspåvirkede kjøringen bør være av en slik art og omfang at hensynet til trafikksikkerheten faktisk veier tyngre enn hensynet til konfidensialitet. Uansett vil en grundig samtale med pasienten om temaet være nødvendig. Ovenfor er det nevnt flere eksempler på opplysningsplikt. Opplysningsplikt vil alltid være hjemlet i lov. I tilfeller der det ikke gjelder en opplysningsplikt og den enkelte bruker/pasient samtykker i at informasjon gjøres kjent kan det gjelde en opplysningsrett. Dette kommer an på de konkrete omstendighetene. Det er viktig for den enkelte å gjøre seg godt kjent med de særskilte regler for taushetsplikt som gjelder for egen virksomhet. Brudd på taushetsplikten kan få alvorlige følger. Lovverket hjemler fengselsstraff, bøtestraff, tilbakekall av autorisasjon og arbeidsrettslige sanksjoner. Samtidig er det viktig å huske på unntakene - i noen tilfeller er det avgjørende at ellers taushetsbelagt informasjon gjøres kjent. Disse situasjonene er ofte akutte og preget av tidsnød. Det er derfor et viktig lederansvar å sørge for at de ansatte kjenner reglene, slik at hver enkelt står stødig i møte med spørsmål knyttet til taushetsplikten. Gatejuristen gir gratis rettshjelp til folk som har eller har hatt et rusproblem. gatejuristen.no - 5 -

6 Foto: Knut Arne Gravingen - 6 -