Programplan for bachelorstudiet i radiografi

Transkript

1 Programplan for bachelorstudiet i radiografi Bachelor Programme in Radiography 180 studiepoeng Heltid Kull 2013 Studieåret Fakultet for helsefag Institutt for naturvitenskapelige helsefag Vedtatt av studieutvalget ved Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo med siste endring vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag

2 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 2 INNHOLD Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold... 5 Oppbygging... 5 Arbeids- og undervisningsformer... 6 Internasjonalisering... 6 Obligatorisk tilstedeværelse... 7 Vurdering... 7 Studieprogresjon... 8 Skikkethet... 9 RAD Helseprofesjonenes grunnlag RAD Strålefysikk RAD Anatomi og fysiologi RAD Konvensjonell radiografi RADPRA1 - Bildediagnostisk praksis RAD Kliniske og medisinske fag RADPRA2: Klinisk praksis RAD CT, MR, barneradiografi og strålevern RADPRA3 - Praksis i bildediagnostikk og stråleterapi RAD Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi RAD International Public Health RADPRA4 - Bildediagnostisk praksis RAD Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling RAD Bacheloroppgave Vedlegg 1 - Fordeling av studiepoeng fra rammeplan for radiografi... 43

3 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 3 Innledning Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i radiografi og gir grunnlag for å kunne søke om autorisasjon som radiograf i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli1999. I henhold til rammeplanen er studiets formål å utdanne ansvarsfulle og reflekterte yrkesutøvere innen bildediagnostisk arbeid og strålerelatert behandling. Slikt diagnostisk og terapeutisk arbeid foregår ved ulike sykehusavdelinger - bildediagnostikk, nukleær medisin eller stråleterapi, eller ved private røntgeninstitutt. Radiografer møter mennesker i alle livsfaser med varierende helsetilstand, alt fra antatt friske som kommer til ulike kontroller til de med akutt og livstruende skade og sykdom der det settes store krav både til radiografens medisinsk-tekniske og omsorgsmessige kompetanse. Ofte må radiograffaglig arbeid foretas innen korte tidsrammer noe som ytterligere setter krav til faglig kompetanse og evne til samarbeid og samhandling. De fleste radiografer har sitt arbeid innen bildediagnostikk der det sentrale er å utnytte tilgjengelig teknologi optimalt og derved framskaffe bilder som gir radiologen det best mulige utgangspunkt for å stille diagnose. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger planer for hvert enkelt emne. Mer detaljert informasjon om emnene publiseres i eget dokument som kalles undervisningsplan. Programplanen er hjemlet i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, Forskrift til rammeplan for radiografutdanning av 1. desember 2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26. juni Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i radiografi for å kunne arbeide som radiograf og/eller ha et grunnlag for videre studier. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetansevurdering. Læringsutbytte Radiografutdanningens overordnede mål er å «utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere radiograffaglig tjeneste i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Studentene skal utvikle en handlingskompetanse som krever teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger, samt sosial kompetanse for å kunne fungere i samarbeid med og for andre. Kandidatene skal ved endt utdanning kunne utøve et etisk forsvarlig arbeid. Dette skal komme til uttrykk i praktiske situasjoner og gjennom det syn kandidatene har på brukere av tjenesten og samarbeidspartnere» (Rammeplan for radiografutdanningen av 1.desember 2005 s. 5). Rammeplanens målformulering er konsentrert rundt følgende kjerneområder for radiograffaglig praksis: pasientomsorg, bruk av høyteknologisk utstyr, praktisk strålevern, undersøkelser og behandling, tverrfaglig samarbeid og samhandling, kvalitetsutvikling, samt forskning og fagutvikling. Kandidatens kvalifikasjoner etter endt utdanning defineres i den foreliggende programplan som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i Rammeplan for radiografutdanningen av1. desember 2005 og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk:

4 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 4 Kunnskap Kandidaten - har kunnskap om radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet - har god kunnskap innen medisin, biologi, realfag, teknologi, humanistisk og samfunnsfaglig vitenskap relatert til radiograffaglig yrkesutøvelse - har bred kunnskap om bildeframstilling ved hjelp av konvensjonell røntgen og computer tomografi (CT) - har grunnleggende kunnskap om andre modaliteter og metoder for bildeframstilling og behandling - har kunnskap om effekter av stråling og hvordan stråling registreres og kontrolleres - har kjennskap til forskning og utviklingsarbeid innenfor radiografi og andre nærliggende fagområder - har kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner - har kunnskap om forvaltningsnivåer og beslutningsstrukturer i helse- og sosialsektoren, og relevante lover, forskrifter, anbefalinger og avtaler. Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge og gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser ut fra en gitt problemstilling og pasientens tilstand, optimalisert med tanke på diagnostisk formål, bildekvalitet og stråledose - kan vurdere, bearbeide og verifisere bildematerialer i forhold til problemstilling og kan dokumentere eget arbeid - kan kommunisere med, informere, veilede og utøve omsorg for pasienten ut fra hans/hennes situasjon og behov - har handlingsberedskap i forhold til akuttsituasjoner - kan bidra aktivt i kvalitetskontroller og kvalitetsforbedringsprosesser - kan arbeide kunnskapsbasert og oppdatere sin kunnskap innen fagområdet - kan forstå, benytte og bidra til forskning og utviklingsarbeid som belyser teoretiske og praktiske problemstillinger av betydning for fag og yrkesutøvelse. Generell kompetanse Kandidaten - har forståelse for hvordan pasientens alder, kulturelle bakgrunn, sykdom, skade og funksjonsnivå kan påvirke undersøkelses- eller behandlingssituasjonen og ser viktigheten av å møte alle pasienter med empati og respekt. - kan identifisere og diskutere fag- og yrkesetiske problemstillinger og derved bidra til kvalitetsutvikling av praksis - har innsikt i radiografiens muligheter og begrensninger innen forebygging, diagnostikk og behandling - kan reflektere over egen yrkesrolle i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter - kan reflektere over og kritisk vurdere faglige og etiske sider ved egen yrkesutøvelse, og justere denne under veiledning - kan samarbeide med og veilede kolleger, annet helsepersonell og studenter - kan planlegge og gjennomføre prosjekt som strekker seg over tid og som bidrar til fagutvikling - kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig og gjennom andre uttrykksformer. Læringsutbyttene er utdypet for hvert emne videre i planen. Rekkefølgen er basert på rammeplanens emne-inndeling og ikke hvor sentrale læringsutbyttene er.

5 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 5 Innhold I tråd med Rammeplan er studiepoengene fordelt på 3 fagkategorier: naturvitenskapelige fag (kodet 1A 1E), samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag (kodet 2A 2F) og fag som retter seg mot radiografisk bildeframstilling og behandling (kodet 3A 3G), se tabell i vedlegg 1. I programplanen er innholdet videre fordelt på 15 emner, hvorav 5 er praksisemner. For å synliggjøre sammenhengen mellom Rammeplan og læringsutbyttene for hvert emne, er fagkoder angitt i parentes for hvert læringsutbytte. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene skal hjelpe studenten til å se sammenhenger mellom teori og praksis. Alle emner avsluttes med en vurdering. I 1. studieår er det i 1. semester fokus på basisfag i 2. semester på enklere radiografiske undersøkelser. 2. studieår sine emner retter seg mot mer avanserte radiografiske undersøkelser og behandlinger. 3. studieår inneholder International Public Health og emner som gir grunnlag for fagfordypning og fagutvikling. Oppbygging 1. Studieår 2. Studieår 3. Studieår Høstsemester RAD1000: Helseprofesjonenes grunnlag (HPG) 10 sp RAD1100: Strålefysikk 10 sp RAD1200: Anatomi og fysiologi 10 sp RADPRA2: Klinisk praksis 10 sp RAD3000: International Public Health 10 sp RAD2000: CT, MR, barneradiografi og strålevern 20 sp RADPRA4: Bildediagnostisk praksis 20 sp Vårsemester RAD1300: Konvensjonell radiografi 10 sp RADPRA3: Praksis i bildediagnostikk og stråleterapi, (10 sp av 20 sp) RAD3100: Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling 15 sp RADPRA1: Bildediagnostisk praksis 10 sp RAD2100: Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi 10 sp RAD3900: Bacheloroppgave 15 sp RAD1400: Kliniske og medisinske fag 10 sp RADPRA 3: Praksis i bildediagnostikk og stråleterapi, (10 sp av 20 sp) 20 sp Studieåret er på 40 uker. Det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og tid avsatt til eksamensavvikling.

6 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 6 Arbeids- og undervisningsformer En normal studieprogresjon krever stor egenaktivitet i form av selvstudie. Samtidig settes det krav til aktiv deltagelse i de ulike former for gruppearbeid som inngår i studiet. Arbeid i grupper har til hensikt å øke det faglige utbyttet ved at studentene stimulerer hverandres læring og utvikler evnen til å vurdere egen rolle i samspill med andre. Å utvikle evnen til å arbeide sammen om faglige problemstillinger er sentralt som forberedelse til fremtidig yrkesutøvelse. Forelesninger Forelesningene har til hensikt å gi studenten en introduksjon til og en oversikt over sentral kunnskap innen aktuelt fagstoff, synliggjøre sammenhenger, trekke frem og formidle aktuelle problemstillinger, belyse vanskelig tilgjengelig fagstoff og/eller gi en oppdatering innen et fagfelt. Ferdighetstreninger Studentene skal tilegne seg ulike ferdigheter gjennom praktisk trening. Ferdighetstreninger inngår i alle studieår og skal totalt utgjøre 9 studiepoeng. Ferdighetene kan dreie seg om håndtering av ulike typer apparatur for bildeframstilling og behandling. De kan også ha fokus på mellommenneskelige forhold i form av kommunikasjonsøvelser. Studentene får undervisning og veiledning underveis i ferdighetstreningene for å fremme refleksjon rundt aktiviteter, ferdigheter og teori. Skriftlige oppgaver Skriftlig arbeid krever evne til å sette sammen og strukturere kunnskap. Oppgavene skrives individuelt eller i gruppe og varierer mht. omfang, type, veiledningstilbud og veiledningsform. Individuell skriving fremmer selvstendighet, mens et fellesprodukt stiller krav til samarbeid. Oppgavene kan innbefatte at studentene utarbeider egne problemstillinger og gjør seg kjent med vitenskapelige arbeidsmåter, men oftest gis spesifikke spørsmålsstillinger. Seminarer Seminar brukes når det er behov for å fokusere på et særskilt tema over tid. Det kan innbefatte fremlegg av fagstoff med tilknyttede diskusjoner, eller konsentrert arbeid med et avgrenset tema. Det å ta aktivt del i seminar vil kunne gi studenter økt forståelse for og perspektiv på faget og på egen kompetanse. Praksisstudier Hensikten med eksterne praksisstudier er å anvende teoretisk kunnskap, innarbeide praktiske ferdigheter og utvikle holdninger i samsvar med læringsutbyttene for studiet. Praksisstudiene omfatter veiledet praksis i kliniske, bildediagnostiske og stråleterapi avdelinger (se tabell s.6). Internasjonalisering Studentene kan ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i utlandet. Høgskolen har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold. Studentene gis mulighet til en 1-3 måneders utveksling i 5. semester. Utveksling er vanligvis i form av praksisstudier, men kan også være tilknyttet bacheloroppgaven. I RAD3000, International Public Health (IPH), er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. IPH er felles med andre utdanninger ved Fakultet for helsefag. Studenter må være forberedt på at oppgaver det arbeides med under utvekslingsperioder, må skrives på engelsk for å gjøre oppgavene tilgjengelige for veileder og praksisstedet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra engelsktalende samarbeidsinstitusjoner.

7 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 7 Obligatorisk tilstedeværelse Deler av studiet har obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. I teoriemner er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstreninger, seminarer og enkelte timeplanfestede gruppearbeid. For noen av ferdighetstreningene inngår krav til dokumentasjon som spesifiseres i undervisningsplanen til det enkelte emnet. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten gis mulighet til å fremvise eller dokumentere aktuelle kunnskaper og ferdigheter for faglærer etter å ha tilegnet seg disse på egenhånd. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer så langt det er mulig, angi krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Dersom kompensasjon ikke er mulig, må studenten gå ned til neste kull. I praksisemner kreves det minimum 90 % obligatorisk tilstedeværelse for at sluttvurdering skal gjennomføres. Studenten må ha tilfredsstilt kravene til obligatorisk studiedeltagelse for å fremstille seg til eksamen i det gjeldende teoriemnet. Nærmere bestemmelser vedrørende obligatorisk tilstedeværelse er angitt under det enkelte emnet i programplanen og i undervisningsplanen for emnet. Vurdering Vurderingsformene har nær sammenheng med læringsutbytte, innhold og arbeidsformer. Samtidig er det sentralt at vurderingene skjer regelmessig utover i studiet, både for å fremme læring og for å gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved høgskolen. Se høgskolens nettsider. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet. Det vil ikke bli gitt samlekarakter. Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Tabellen nedenfor viser de vurderinger som inngår i studiet.

8 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 8 VURDERINGSFORMENE Sem. Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk RAD Helseprofesjonenes grunnlag 10 Indiv. muntlig eksamen inntil 20 min. RAD Strålefysikk 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t RAD Anatomi og fysiologi 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t RAD Konvensjonell radiografi 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t RADPRA 1 Bestått/ikke bestått 2 Bildediagnostisk praksis 10 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått RAD Kliniske og medisinske fag 10 Indiv. muntlig eksamen inntil 20 min A-F A-F A-F Bestått/ikke bestått RADMED 2 Medikamentregning 0 Indiv. skriftlig prøve, 2 t Bestått/ikke bestått RADPRA 2 3 Klinisk praksis 10 Vurdering av praksis og av indiv. skriftlig oppgave RAD CT, MR, barneradiografi og strålevern RADPRA 3 4 Praksis i bildediagnostikk og stråleterapi, del A og B RAD Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi, angiografi og intervensjon 20 Prosjektoppgave i gruppe på inntil 3 studenter og indiv. skriftlig eksamen 4 t 20 Vurdering av praksis og av indiv. skriftlig oppgave 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t RAD International Public Health 10 Indiv. muntlig eksamen 20 min. RADPRA 4 Bestått/ikke bestått A-F A-F Emnekode Bestått/ikkebestått Bestått/ikkebestått 5 Bildediagnostisk praksis 20 Vurdering av praksis Bestått/ikkebestått RAD Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling 15 Indiv. skriftlig eksamen, 6 t A-F RAD Bacheloroppgave 15 Skriftlig bacheloroppg. i artikkelformat inntil 4000 ord. gruppe 2-4 studenter og med individuell muntlig høring. Høring foregår i samlet gruppe og varer inntil 30 min. Studieprogresjon Studenter må ha bestått alle emner i et studieår for å kunne fortsette i påfølgende studieår. Unntak fra dette gjelder RADMED Medikamentregning som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i RAD2000, i 3. semester. A-F

9 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 9 Skikkethet I følge Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006 innbefatter et vitnemål for fullført studium at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre radiografiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

10 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 10 RAD Helseprofesjonenes grunnlag Engelsk emnenavn The foundation and basis of the health professions Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonene, med hovedvekt på fag og temaer som danner en felles referanseramme for yrkesutøvelse innenfor de ulike profesjonene. Det gis også en introduksjon til radiografi som fag og til radiograffaglig yrkesutøvelse. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): Sum Felles for alle fakultets bachelorstudier Utdanningsspesifikt 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 2B Etikk D Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kan beskrive kjennetegn ved vitenskapelig kunnskap (2A) - har grunnleggende innsikt i de faktorer som inngår i forskningsprosessen (2A) - kan beskrive kjennetegn ved naturvitenskapelige - og samfunnsvitenskapelige metoder (2A) - kan beskrive kjennetegn ved kunnskapsbasert praksis (2A) - har grunnleggende innsikt i etiske teorier og i profesjonsetikk (2B) - kjenner til de yrkesetiske retningslinjenes innhold og funksjon (2B) - har innsikt i helsepersonell og pasientrettighetsloven (2C) - kan beskrive ulike syn på helse og sykdom (2D) - kan beskrive hva som kjennetegner profesjoner og profesjonell kompetanse (2B, 2D) - kan beskrive radiografers arbeidsområder og hva som kjennetegner radiograffaglig arbeid (2A, 2B, 2C) - kan beskrive ulike perspektiv på kommunikasjon (2D). Ferdigheter Studenten - kan utføre enkle kunnskapssøk (2A) - viser grunnleggende innsikt i formelle og faglige kriterier for skriftlige arbeid knyttet til emnet (2A) - har erfaring med utfordringer knyttet til kommunikasjon (2D).

11 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 11 Generell kompetanse Studenten - har innsikt i hva som kjennetegner læring og arbeidsformer i høyere utdanning (2A) - har innsikt i ulike kunnskapskilder (2A) - er bevisst på utfordringer knyttet til helsefaglig og tverrkulturell kommunikasjon (2D). Organisering, arbeids- og undervisningsformer RAD1000 Helseprofesjonenes grunnlag går parallelt med RAD1100 Strålefysikk og RAD 1200 Anatomi og fysiologi. Undervisningen foregår dels felles med de andre helsefagutdanningene, dels på egen utdanning. Fellesundervisningen skjer i form av forelesninger. På utdanningen er arbeidsformene forelesninger, skriftlig arbeidsoppgave, ferdighetstreninger og selvstudier. I RAD1000 er det to ferdighetstreninger: kommunikasjonsøvelser og litteratursøk i databaser. Begge skjer gruppevis. Den skriftlige arbeidsoppgaven er individuell og skal gi trening i å skrive faglige tekster relatert til pensumlitteratur. For å gi studentene et første innblikk i framtidig yrke arrangeres det ekskursjon til bildediagnostiske avdelinger. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter. Bestått/ikke bestått 1. semester Sensorordning Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av studentene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Bushong, S.C. (2012) Radiologic Science for Technologists: Physics, Biology, and Protection, (10ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Kap og (260 sider). Henriksen, T. (1993). Stråling og helse. Oslo: Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hentet fra Kap. 4, 6 og 8 (ca. 45 sider). Johannessen, A., Tufte P.A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt. Kap. 20 (18 sider). I tillegg består pensum av bokutdrag på ca. 60 sider. Dette presenteres i undervisningsplan.

12 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 12 RAD Strålefysikk Engelsk emnenavn Radiation Physics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Utøvelse av radiografyrket forutsetter grunnleggende kunnskap om strålefysikk og atomfysikk. Radiografer må ha kunnskap om hva røntgenstråler er, hvordan de dannes, hvordan de vekselvirker i kroppen og dermed kan danne grunnlag for et røntgenbilde. De trenger videre grundige kunnskaper om røntgenapparaturens oppbygging og anvendelse, bl.a. om hvordan innstillinger av apparaturen påvirker bildekvalitet og stråledose Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1D Grunnleggende strålefysikk 4,5 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 0,5 3C Apparatlære 3 3D IT i helsetjenesten 0,5 3E Radiografisk bildeframstilling, bildebehandling og analyse 1 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kan forklare begrepet ioniserende stråling (1D) - kan redegjøre for dannelsen av ulike typer stråling (1D) - kan redegjøre for røntgenspekteret (1D) - kan redegjøre for vekselvirkninger mellom røntgenstråler og vev/materie (1D) - kan redegjøre for fenomenet radioaktivitet (1D) - kan forklare begrepet stråledose (1E) - kan redegjøre for komponenter i et røntgenapparat, dets oppbygging og virkemåte(3b, 3C) - har kjennskap til hvordan stråling kan detekteres, hvilken teknologi og hvilke enheter som benyttes når stråling måles (3C) - kan redegjøre for dannelsen av et røntgenbilde (3E) - kan redegjøre for oppbygging av det digitale bilde (3E) - kan forklare faktorer som har innvirkning på bildekvaliteten (3E) - kan forklare forholdet mellom optimal bildekvalitet og stråledose (3E). Ferdigheter Studenten - kan anvende røntgenutstyr forsvarlig med hensyn til strålingsrisiko (1E) - kan observere hvordan eksponeringsparametere og andre faktorer påvirker bildekvalitet og stråledosen (1E) - kan gjenkjenne elementene i et røntgenlaboratorium (3C) - kan anvende et røntgenapparat (3B, 3C) - kan gjenkjenne ulike typer filter og raster, og vite hvor disse er plassert (3C) - kan anvende bildelagringssystemet PACS (Picture archiving and communication system) (3D)

13 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL / kan foreta enkel bildebehandling av digitale bilder (3E) Generell kompetanse Studenten - kan skrive rapport (fra ferdighetstreninger) og anvende enkel statistikk (3C, 3E) - har innsikt i ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable) (1E) - kan arbeide i tråd med de retningslinjer som finnes på et røntgenlaboratorium (1E, 3E) Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, ferdighetstreninger (inklusiv utarbeidelse av rapporter) og selvstudier. I ferdighetstreningene skal studentene lære å bruke røntgenlaboratoriet og de skal arbeide med å konkretisere og visualisere strålefysikken. Ferdighetstreningene på røntgenlaboratoriet omhandler temaene: 1. Elektrisitet, 2. Røntgenrør og røntgenstråling, 3. Bruk av laboratoriet/ geometri, 4. Bildekvalitet og eksponeringsparametere, 5. Stråledose. Her arbeider studentene sammen i grupper. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være oppfylt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skalaa-f 1. semester Sensorordning Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Bushong, S.C. (2012) Radiologic Science for Technologists: Physics, Biology, and Protection, (10ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Kap og (260 sider). Henriksen, T. (1993). Stråling og helse. Oslo: Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hentet fra Kap. 4, 6 og 8 (ca. 45 sider). Johannessen, A., Tufte P.A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt. Kap. 20 (18 sider). I tillegg består pensum av bokutdrag på ca. 60 sider. Dette presenteres i undervisningsplan.

14 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 14 RAD Anatomi og fysiologi Engelsk emnenavn Anatomy and Physiology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Anatomifaget beskriver hvordan menneskekroppen er bygget opp, fysiologien hvordan den fungerer. Anatomi og fysiologikunnskaper er grunnleggende for en faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Kunnskap i topografisk anatomi er en forutsetning for å kunne lokalisere anatomiske strukturer fremstilt ved hjelp av ulik teknologi og ulike metoder. Kunnskap i fysiologi blir stadig viktigere som en følge av innføring og utbredelse av dynamiske undersøkelser som funksjonell Magnetisk resonans (fmri) og Positron emisjons tomografi (PET). Emnet består kun av fagområdet 1A Anatomi og fysiologi fra rammeplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten - kan beskrive kroppens anatomiske inndeling og bevegelser i forhold til akser, plan og retninger - har innsikt i cellebiologi og kroppens oppbygning i vev, organer og organsystemer - har bred kunnskap om anatomiske strukturer i skjelett-, respirasjons-, sirkulasjons-, nerve-, fordøyelsessystemet og nyrer og urinveier, og kan redegjøre for disse organsystemenes fysiologi - kjenner til sansenes, forplantingssystemets og det endokrine systemets anatomi og fysiologi Ferdigheter Studenten - kan ved palpasjon identifisere ulike organer og strukturer - kan anvende norsk og latinsk fagterminologi Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminar og selvstudier. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på seminar. tilstedeværelse på seminar Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1. semester Sensorordning Alle besvarelser vurderes av to interne sensorer. Eksterne tar del i kvalitetssikringen av eksamensoppgavene.

15 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 15 Pensum Bontrager, K.L. (2013.) Textbook of Radiografic Positioning and Related Anatomy. (8th ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Kap.1 og innledende sider om anatomi i kap.2-14, 17og 20 (s ) (ca. 140 sider). Sand,O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E., & Bjålie, J. G. (2006). Menneskekroppen: fysiologi og anatomi (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 2-18 (ca. 475 sider). I tillegg bør studenten anvende anatomisk atlas, fortrinnsvis: Moeller, T. B. & Reif, E. (2010). Pocket Atlas of Radiographic Anatomy (3th.ed.). Stuttgart: Thieme eller Gilroy, AM., MacPerson, B.R., & Ross, L.M. (eds.) (2009). Atlas of Anatomy. New York: Thime.

16 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 16 RAD Konvensjonell radiografi Engelsk emnenavn Projectional Radiography Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Konvensjonell radiografi betegner undersøkelser som utføres ved hjelp av konvensjonelt røntgenapparatur uten bruk av kontrastmidler. Innen konvensjonell radiografi utgjør skjelett og thoraxundersøkelser hovedmengden av de undersøkelser radiografer utfører. Nyutdannede radiografer forventes å utføre disse undersøkelsene selvstendig i samsvar med faglige kriterier noe som innbefatter å ivareta pasientens omsorgsbehov, forholde seg til pasientens sykdom eller skade og kunne framstille og beskrive et bildemateriale som gir et godt diagnostisk grunnlag. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B - Sykdomslære og mikrobiologi 2 1E - Strålebiologi og strålevern 0,5 2F Yrkesetikk 1 3A - Pasientomsorg og sykepleie 1 3C Apparatlære 1 3D - IT i helsetjenesten 0,5 3E - Radiografisk bildefremstilling, bildebehandling og analyse 1 3F - Metodiske prinsipper og teknikker 3 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten - har kunnskap om generelle patologiske prosesser (1B) - kan forklare årsaker til og symptomer ved sykdommer og skader knyttet tıl undersøkelser i bevegelsesapparatet og respirasjonssystemet (1B) - har kjennskap til ulike behandlingsformer ved aktuelle sykdommer og skader (1B) - kan forklare de vanligste mikroorganismers forekomst og vekst, og hvordan sykehusinfeksjoner kan forbygges (1B) - kan gjenkjenne tydelig patologi i skjelett- og thoraxbilder (1B, 3F) - kjenner til norske retningslinjer for strålevern (1E) - har kjennskap til sentrale yrkesetiske utfordringer (2F) - har innsikt i hvordan ivareta pasienter med bevegelses- og respirasjonsproblemer (3A) - har innsikt i observasjon som ledd i pasientomsorg (3A) - har kunnskap om bildekriterier ved skjelett- og thoraxundersøkelser (3F) - kan forklare oppbygging, virkemåte og anvendelse av gjennomlysingsapparatur (3C). Ferdigheter Studenten - kan anvende medisinsk nomenklatur (1B) - kan anvende kunnskaper om helsefaglig kommunikasjon og analysere faktorer som kan påvirke - kommunikasjonen (2F) - behersker ergonomiske teknikker (3A) - behersker bruk av konvensjonelt røntgenapparatur (3C) - beherske bruk av utdanningens PACS-system (3D)

17 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL / kan anvende kunnskap om eksponeringsteknikk (3E) - kan anvende kunnskap om faktorer som påvirker stråledose og bildekvalitet (3E) - kan vise ferdigheter innen enkelte skjelett- og thoraxundersøkelser og gi faglige begrunnelser for hvordan disse utføres (3F) - kan anvende fagterminologi som benyttes i skjelett- og thoraxprotokoller (3F). Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i RAD1300 Konvensjonell radiografi består av forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er i alt 5 ferdighetstreninger hvorav en omhandler ergonomi/forflytningsteknikk, og fire omhandler thorax- og skjelettundersøkelser. I den siste av disse fire ferdighetstreningene skal studenten vise og forklare anvendelse av konvensjonelt røntgenapparatur ved enten en thorax- eller en skjelettundersøkelse. Hensikten med denne er i første rekke å gi studenter og lærere, i forkant av praksis, et holdepunkt når det gjelder studentens faglige nivå. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skalaa-f 2. semester Sensorordning Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Aspelin, P. & Petterson H. (2009). Radiologi. Lund: Studentlitteratur AB. Kap. 5, og deler av kap. 10 og 14 (ca. 135 sider). Bontrager, K.L. (2013.) Textbook of Radiografic Positioning and Related Anatomy. (8 th ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Deler av kap.1-2, 4-11, 15 (ca. 150 sider). Bushong, S.C. (2012). Radiologic Science for Technologists: Physics, Biology, and Protection, (10 th ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Kap. 17 og 26 (ca. 25 sider). Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 9, 11og 12 (52 sider). Næss,O. (2012).Sykdomslære og patologisk anatomi. (6 utg.) Nesbru: Vett og Viten. Kap. 2-6, 9 og 16 (60 sider). Statens strålevern (2007). Veileder 5 om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning. Hentet fra: kap 5. (18 sider). Stordalen, J. (2010). Praktiske sykepleieferdigheter. (2.utg) Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 6 og 9 (40 sider).

18 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 18 Torres, L.S., Dutton, A.G., Linn-Watson, T.A. (2012.) Patient care in imaging technology. (8.utg.) Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Kap 3 Patient Assessment and Communication, kap 4 Patient Care and Safety, kap.5 Infection Control, kap. 8 Geriatrric Imaging, kap.10 Trauma and Mobile Imaging (89 sider). I tillegg består pensum av artikler/bokutdrag. Dette presenteres i undervisningsplan og samles i kompendium.

19 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 19 RADPRA1 - Bildediagnostisk praksis Engelsk emnenavn Clinical practice 1 - In Imaging Department Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Radiografi er først og fremst et praktisk yrke. Radiograffaglig yrkeskompetanse kan derfor best oppnås i et studium som legger til rette for praktisk trening i reelle pasientmøter. Hovedinnholdet i denne første praksisperioden er å utføre konvensjonelle røntgenundersøkelser av skjelett og thorax. Å gjennomføre en undersøkelse på en forsvarlig måte, forutsetter at studenten kan ivareta både de tekniske og omsorgsmessige sider av arbeidet, og basere arbeidet på aktuell teori. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 1 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 2D Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 0,5 2E Psykologiske og pedagogiske emner 0,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 1 3C Apparatlære 1 3D IT i helsetjenesten 0,5 3E Radiografisk bildefremstilling, bildebehandling og analyse 1,5 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2,5 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse 1 : Ferdigheter Studenten kan - gjenkjenne og beskrive anatomiske strukturer og tydelig patologi, ved skjelett- og thoraxundersøkelser (1A og 1 B) - anvende teknikker og utstyr for praktisk strålevern i forhold til pasient og personale (1E) - ivareta pasienter med bevegelses- og respirasjonsproblemer sine behov for informasjon og omsorg (3A) - anvende faglig kunnskap og selvstendıg beherske bruk av konvensjonelt røntgenapparatur (3C) - anvende bilderegistreringssystemet PACS under veiledning (3D) - vurdere og velge eksponeringsparametere (3E) - vurdere bildekvalitet (3E) - gjennomføre thoraxundersøkelser og de vanligste skjelett-undersøkelser selvstendig (3F) - vurdere bildekriterier ved aktuelle undersøkelser (3F). Generell kompetanse Studenten kan - anvende hygieniske retningslinjer (1B) - gi nødvendig og individuelt tilpasset informasjon til pasienten (2D) - vise grunnleggende evne til sensitivitet og til å kommunisere på en måte som skaper trygghet i undersøkelsessituasjonen (2D) 1 Da dette er et praksisemne vil læreutbyttene bestå av ferdigheter og generell kompetanse, som må bygge på og inkludere teoretisk kunnskap. Dette gjelder for alle praksisemner.

20 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL / vise evne til samarbeid med personale og til å vise initiativ i praksis (2D)2 - gjennomføre nødvendige forberedelser før undersøkelsene (3F). Arbeids- og undervisningsformer Som praksissteder benyttes i hovedsak bildediagnostiske avdelinger på sykehus samt røntgeninstitutter i Oslo, Akershus og Østfold. Studenten utarbeider et refleksjonsnotat i forkant av midt- og slutt-vurderingen. Studenten forbereder også et faglig fremlegg der hensikten er å fordype seg i et tema knyttet til læringsutbyttene for emnet. Både arbeid med refleksjonsnotat og faglige framlegg innbefatter beskrivelse og bearbeiding av praksiserfaringer, noe som vil kunne gi ny og økt faglig forståelse. Fremlegget gis for praksisveiledere og kontaktlærer, eventuelt også for medstudenter og ansatte på praksisstedet, i forbindelse med midtvurderingen. Obligatorisk tilstedeværelse Praksisstudier er obligatoriske og det kreves minimum 90 % tilstedeværelse. Vurdering I de praktiske studier er det inkludert en midt- og en sluttvurdering. Her beskrives og vurderes studentens progresjon i forhold til forventet læringsutbytte. Vurderingen er basert på tilbakemeldinger fra veiledere, studentens refleksjonsnotat og fremlegg, og på det faglige nivå studenten viser i selve vurderingssituasjonene. For at sluttvurderingen skal gjennomføres må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Vurdering av praksis Bestått/Ikke bestått 2. semester Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studenten. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Aspelin, P. & Petterson H. (2009). Radiologi. Lund: Studentlitteratur AB. Utdrag av kap. 10 (10 sider). Bontrager, K.L. (2013.) Textbook of Radiografic Positioning and Related Anatomy. (8 th ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Utdrag av Kap. 2 og 4-11 (ca. 85 sider). Bushong, S.C. (2012). Radiologic Science for Technologists: Physics, Biology, and Protection, (10 th ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Kap. 18. Viewing the Digital Radiographic Image (11 sider.) I tillegg består pensum av protokoller og retningslinjer som anvendes på praksisstedet, samt artikler/bokutdrag. Sistnevnte presenteres i praksisboken 2 Dette læringsutbytte gjelder for alle praksisemner.

21 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 21 RAD Kliniske og medisinske fag Engelsk emnenavn Clinical and Medical Subjects Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Kunnskap innen kliniske og medisinske fag er grunnleggende for radiograffaglig praksis. Sentralt er kunnskap om sykdommer som er aktuelle indikasjoner for undersøkelsene, men det er også viktig å ha kunnskap om sykdommer og funksjonsnedsettelser som i den enkelte situasjon har betydning for hvordan, eller om, undersøkelsen kan utføres. Videre kreves det kunnskap fra en rekke fagområder for å kunne ivareta pasienten på en forsvarlig og god måte. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B - Sykdomslære og mikrobiologi 2,5 1C - Farmakologi og kontrastmiddellære 2 2B/2F - Etikk/Yrkesetikk 1,5 2E - Psykologiske og pedagogiske emner 2 3A - Pasientomsorg og sykepleie 2 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten: - kan forklare årsaker til, symptomer ved og behandling av sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (1B) - har kjennskap til endokrine sykdommer med hovedvekt på diabetes mellitus (1B) - kan forklare årsaker til og symptomer ved aldersbetingede sykdommer (1B) - har kjennskap til legemiddelformer, legemiddelhåndtering og generell farmakologi (1C) - kan beskrive sentrale legemidler i tilknytning til smerter, engstelse, akuttsituasjoner, infeksjonshjerte/kar- og respirasjonssykdommer (1C) - kan beskrive sentrale trekk ved omsorgsetikken (2B) - har innsikt i modeller for etisk refleksjon (2B) - har innsikt i psykologiske teorier som beskriver og forklarer hvordan mennesker formes og samhandler (2E) - har innsikt i psykiske reaksjoner på sykdom generelt og livstruende tilstander spesielt (2E) - har innsikt i kjennetegn ved pasient- og helsearbeiderrollen (2E) - kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med aldersrelaterte sykdommer, med vekt på demens (3A) - kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (3A) - kjenner til prosedyrer for stell av sår, dren, kateter, stomier og sonder, samt for tømming av tarm (3A). Ferdigheter Studenten: - kan vise grunnleggende ferdighet innen medikamentregning (1C) - kan vise ferdighet i hjerte-lunge-redning (HLR), puls- og blodtrykks-måling, subcutane og intramuskulære injeksjoner og O2-tilførsel (3A)

22 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL / oppøve ferdigheter knyttet til ivaretakelse av pasientens personlige hygiene (3A) - kan reflektere over etiske sider ved egen og andres profesjonelle praksis (2B). Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. De 3 ferdighetstreningene består av øvelser i hjerte-lunge-redning (HLR), puls- og blodtrykks-måling/o2- tilførsel, subkutane og intramuskulære injeksjoner, samt øvelser i å ivareta pasientens personlige hygiene. Tema for seminar er bl.a. praksisrefleksjon ved hjelp av «digitale historier». Refleksjonen er knyttet til RADPRA1. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Prøve RADMED Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene for medikamentregning Hjelpemidler: Kalkulator Vurderingsform: Individuell skriftlig prøve, 2 timer Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 2. semester Alle besvarelsene vurderes av to interne sensorer. Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil to (2) nye forsøk. Disse nye forsøkene legges til 3. semester. Prøven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i RAD2000 i 3. semester. Eksamen i RAD1400 Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene unntatt de som prøves i medikamentregning Individuell muntlig eksamen inntil 20 min. Bestått/ikke bestått 2. semester For eksamen RAD1400 vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4, 6, og 15 (80 sider). Ekeland,T-J et. al (2010). Psykologi for sosial- og helsefag. (2 utg.). Oslo: Cappelen akademisk. Kap. 5, 6 og 9 (95 sider). Nordeng, H. & Spigset, O. (Red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 1 og deler av kap. 8, 11, 13, 17 og 28 (ca. 120 sider). Næss,O. (2012). Sykdomslære og patologisk anatomi. (6 utg.) Nesbru: Vett og Viten. Kap. 7, 8, og deler av 17 (106 sider). Reinertsen, H. & Nortevarp, J.O. (2010) Legemiddelregning. Bergen: Fagbokforlaget.(160 sider).

23 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 23 Stordalen, J. (2010). Praktiske sykepleieferdigheter. (2.utg). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 4, 5, 7-9, 12, (120 sider). Torres, L.S., Dutton, A.G., Linn-Watson, T.A. (2012). Patient care in imaging technology. (8.utg.) Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 6 Vital Signs and Oxygen Administration, kap 8 Geriatric Imaging og kap. 9 Medical Emergencies (67 sider) I tillegg består pensum av artikler/bokutdrag. Dette presenteres i undervisningsplanen og samles i kompendium.

24 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 24 RADPRA2: Klinisk praksis Engelsk emnenavn Practice 2 - In Clinical Ddepartment Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Klinisk praksis er på somatiske avdelinger og skiller seg fra praksis i bildediagnostisk avdeling ved at det gir mer kontinuitet i pasientkontakten. Dette er sentralt i oppøving av observasjons- og omsorgskompetanse og pasientrettet kommunikasjon. På en bildediagnostisk avdeling må dette ofte praktiseres innen en kort tidsramme og krever derfor stor grad av mestring hos radiografen. Praksis på klinisk avdeling er også viktig for å kunne bidra til godt samarbeid mellom bildediagnostisk og klinisk avdeling. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5 2D Kommunikasjon, konfliktløsning og samhandling 1,5 2E Psykologiske og pedagogiske emner 1 2F Yrkesetikk 2 3A Pasientomsorg og sykepleie 4 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert ferdigheter og generell kompetanse: Ferdigheter Studenten kan - oppøve ferdighet i å observere hvordan sykdommer kommer til uttrykk (1B) - vise ferdigheter i å ivareta pasientens personlige hygiene (3A) - vise ferdigheter innen generell legemiddeladministrering (1C) - vise ferdigheter i observasjon av pasientens grunnleggende behov og tydelige sykdomssymptomer og delta ved aktuelle omsorgstiltak (3A) - beherske måling av puls og blodtrykk, subcutane og intramuskulære injeksjoner, administrering av O 2, og andre aktuelle praktiske prosedyrer som utføres på avdelingen (3A). Generell kompetanse Studenten kan - anvende hygieniske retningslinjer (1B) - etablere og utvikle god kommunikasjon med pasienter (2D) - se viktigheten av å ha kontakt med pasienter med ulik alder, sykdomstilstand, sosial og kulturell bakgrunn (2E) - reflektere over hvordan empati, respekt og verdighet overfor pasienten kan komme til uttrykk (2F). Arbeids- og undervisningsformer Studenten utarbeider et refleksjonsnotat i forkant av midt- og slutt-vurderingen. Arbeidskrav Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksis.

25 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 25 Vurdering Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Kombinert vurdering: 1. vurdering av praksis 2. hjemme-eksamen som er en individuell skriftlig oppgave med omfang 1400 ord. Oppgaven utleveres ved emnestart og innleveres ved endt praksis. 3. semester Bestått/Ikke bestått Både praksis og hjemmeeksamen må være vurdert til bestått for at emnet som helhet gis en bestått karakter. Hvis en av delene gis ikkebestått-karakter må denne tas på nytt. Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studentens praksis, individuell skriftlig oppgave vurderes av kontaktlærer.

26 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 26 RAD CT, MR, barneradiografi og strålevern Engelsk emnenavn CT, MRI, Pediatric Radiography and Radiation protection Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 20 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk CT (computer tomografi) og MR (magnetisk resonans) er avansert teknologi som gir økte muligheter for god diagnostikk. Hvilken modalitet som velges, og hvordan de ulike undersøkelser utføres, er først og fremst knyttet til å oppnå et godt diagnostisk bildemateriale. Samtidig bør det tas strålevernhensyn, særlig ved undersøkelser av barn og bruk av CT-apparatur. Dette er også undersøkelser som kan kreve særlige tiltak i forhold til ivaretakelse av pasienten. Nyutdannede radiografer forventes å ha grunnleggende kunnskaper innen både CT og MR. Når det gjelder ferdigheter i å utføre undersøkelsene er forventningene høyest når det gjelder CT. Undersøkelser av barn foregår ved hjelp av ulike modaliteter, i og utenfor barneradiologiske enheter. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 0,5 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 1,5 1D Grunnleggende strålefysikk 1,5 1E Strålebiologi og strålevern 2 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 0,5 2B Etikk 1,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 1,5 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 1 3C Apparatlære 2 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1,5 3E Radiografiske bildeframstilling og bildebehandling og bildeanalyse 2 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2,5 3G Kvalitetsutvikling 1 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - Studenten kan - beskrive sykdommer i nervesystemet som er vanlige indikasjoner for MR-undersøkelser (1B) - beskrive sykdommer som er vanlige indikasjoner for bildediagnostiske undersøkelser av barn (1B) - forklare administrering, dosering og virkning av kontrastmidler brukt ved CT- og MRundersøkelser (1C) - beskrive legemidler relatert til bildediagnostiske undersøkelser1c) - forklare ulike metoder for registrering og måling av stråledose (1D) - redegjøre for ulike dosebegreper og doseenheter (1D) - redegjøre for biologiske (stokastiske og deterministiske) effekter av stråling (1E) - anslå typiske stråledosestørrelser ved ulike undersøkelser (1E) - forklare innholdet i begrepene referanseverdi og representativ dose og deres anvendelse (1E)

27 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL / redegjøre for hovedinnhold i nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og veiledere som omhandler strålevern (1E) - beskrive strålevernets etiske grunnlag og redegjøre for mulige etiske utfordringer knyttet til praktiseringen av strålevern (2B) - redegjøre for ivaretagelse av barn i undersøkelsessituasjonen utfra indikasjon, alder og tilstand (3A) - forklare grunnleggende fysiske prinsipper for MR teknologi (3B) - forklare oppbygging, virkemåte og anvendelse av CT og MR (3C) - beskrive de juridiske krav som stilles til håndtering av sensitiv informasjon (3D) - redegjøre for hvordan scan-parametre ved CT undersøkelser, innvirker på bildekvalitet og stråledose (3E) - forklare dannelse og bearbeiding av CT- og MR-bilder (3E) - beskrive sykdommer i thorax, abdomen, urinveier og caput som er vanlige indikasjoner for CT undersøkelser. ( 1B) - vurdere berettigelse og modalitetsvalg ved undersøkelser av barn (3F) - redegjøre for forberedelser av pasienten i forhold til aktuelle undersøkelser (3F) - redegjøre for sikkerhetsrutiner ved et MR laboratorium (3F) - forklare rutiner for dokumentasjon og avviksmelding (kontrastmidler, medikamentbruk, stråledoser mm.) ved bildediagnostisk avdeling. (3F) - kjenne til funksjonell MR teknikk (fmri) (3F). Ferdigheter Studenten kan - gjenkjenne normal anatomi og tydelig patologi i CT og MR bilder (1A, 1B) - beregne effektiv dose ut fra dose-areal-produkt (DAP) og doselengde-produkt (DLP) (1D) - anvende doseregistreringsverktøy (1D) - diskutere anvendelse av strålevernprinsipper (1E) - diskutere nytte og risiko knyttet til bildediagnostiske undersøkelser (2B) - beherske innlegging av perifert venekateter (PVK) (3A) - vise grunnleggende ferdigheter i bildebehandling (3E) - utføre enkle kvalitetskontrollprosedyrer av konvensjonelt utstyr (3G). Generell kompetanse Studenten kan - innhente, analysere og kritisk vurdere forskningsartikler og annet fagstoff og anvende dette i skriftlige oppgaver (2A) - identifisere ineffektive prosesser i gruppearbeid og benytte kunnskap om gruppeprosesser for å bearbeide slike (2D). Arbeids og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, gruppearbeid, seminarer, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er i alt 7 ferdighetstreninger, i CT, MR, bildediagnostikk og analyse, strålevern og PVK. Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstreninger.

28 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 28 Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Prøve i RADMED må være bestått. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Kombinert eksamen med to deler: 1. prosjektoppgave (2500 ord +/- 10 %) i grupper på inntil 3 studenter 2. individuell skriftlig eksamen, 4 timer. Bokstavskala A-F. Hver eksamensdel får foreløpig karakter. Endelig karakter er basert på følgende vekting: Prosjektoppgaven teller 30 % og skriftlig eksamen 70 %. Hvis en av delene får karakteren F, blir samlet karakter F. I slike tilfeller må den ikke beståtte delen tas på nytt. Prosjektoppgaven må forbedres, mens studenten må fremstille seg til ny skriftlig eksamen. Sensorordning Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

29 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 29 RADPRA3 - Praksis i bildediagnostikk og stråleterapi Engelsk emnenavn Clinical practice 3 - In Imaging Department Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 20 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Dette praksisemnet er delt i to deler, én før og én etter teoriemnet RAD2100. Sentrale modaliteter er CT og MR. Det er innen CT de høyeste kravene til studentenes kunnskaper og ferdigheter stilles. I emnet inngår også praksis i stråleterapiavdeling. Her forventes begrenset selvstendighet fra studenten side, men aktiv deltagelse i avgrensede oppgaver. Det er i tillegg til CT og MR aktuelt med praksis i en eller flere av følgende tema: gjennomlysningsundersøkelser, barneradiologi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi og intervensjon. Studenten skal ellers i dette emnet videreutvikle ferdigheter fra RADPRA1. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 2,5 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 1 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 2B Etikk 0,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 2,5 3B Fysikk for bildediagnostisering og -behandling 1 3C Apparatlære 3,5 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1 3E Radiografiske prinsipper og teknikker 1,5 3F Metodiske prinsipper og teknikker 3,5 3G Kvalitetsutvikling 1,5 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse: Ferdigheter Studenten kan - gjenkjenne og beskrive anatomiske strukturer og tydelig patologi i bildematerialet ved CT- og MR-undersøkelser (1A, 1B) - anvende sikkerhetsrutiner ved administrering av kontrastmidler (1C) - innhente og gi nødvendig informasjon for å ivareta pasientsikkerhet ved bruk av medikamenter og kontrastmidler (1C) - observere tegn på og iverksette tiltak ved kontrastmiddelreaksjoner (1C) - vurdere og anvende teknikker og utstyr for praktisk strålevern av pasienter og personale (inkludert dosimetriprosedyrer) (1E) - vurdere og ivareta pasientens behov for informasjon og omsorg ved undersøkelser og behandlinger som inngår i emnet (3A) - anvende faglig kunnskap og beherske bruk av CT-apparatur (3C, 3F) - delta ved planlegging og gjennomføring av MR-undersøkelser og redegjøre for sikkerhetsrutiner (3C, 3F) - delta ved planlegging og gjennomføring av stråleterapi (3C, 3F) - anvende tilgjengelig IT-systemer for tekstinformasjon og bilder (3D)

30 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL / observere rutiner og systemer for dataflyt i stråleterapiavdeling (3D) - forberede og utføre enkle CT-undersøkelser og gjøre rede for bildekriterier ved de vanligste CTundersøkelser (3E+3F) - selvstendig gjennomføre konvensjonelle røntgenundersøkelser i henhold til avdelingsprotokoller (3F) - vurdere krav til bildekvalitet i forhold til indikasjoner for undersøkelser (3E) - delta i dokumentasjon av undersøkelser og beskrive rutiner for dette (3G) - delta ved en eller flere undersøkelser og behandling knyttet til teori-innholdet i 2. studieår: gjennomlysningsundersøkelser, barneradiografi, mammografi, angiografi og intervensjon, nukleærmedisin (3F). Generell kompetanse Studenten kan - kommunisere og samarbeide med pasienten og personalet (2B, 3A) - vise holdninger som er sentrale i utøvelse som helsearbeider som empati og respekt for pasienten og ivaretagelse av pasientens verdighet (2B) - vise innsikt i de forventninger og forpliktelser som ligger i det korte møtet med pasienten, og måter å imøtekomme disse (3A). Arbeids og undervisningsformer Studenten utarbeider et refleksjonsnotat i forkant av midt- og sluttvurderingen. Studenten beskriver forventninger til læringsutbytter for hver modalitet som inngår i emnet, og hvordan disse kan oppfylles. Forventningsdokumentene skal skrives ut fra erfaringer fra tidligere praksis og skal synliggjøre konkrete læringsbehov og læringsstrategier. Arbeidskrav Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksis. Vurdering Midtvurderingen gjennomføres på slutten av den første delen av emnet. For at sluttvurderingen skal gjennomføres må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studenten. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Kombinert vurdering: 1. praksis 2. hjemmeeksamen som er en individuell skriftlig oppgave med omfang på 1800 ord. Oppgaven utleveres ved emnestart og innleveres ved endt praksis. 4. semester Begge deler vurderes til bestått/ikke bestått. Begge må være vurdert til bestått for at studenten får bestått karakter. Hvis en av delene ikke er bestått, må denne tas på nytt. Sensorordning Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studentens praksis, mens skriftlig oppgave vurderes av kontaktlærer. Ekstern sensor (tilsynssensor) benyttes til å evaluere vurderingsordningen og vurderingene.

31 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 31 RAD Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi Engelsk emnenavn Radiotherapy, Nuclear Medicine, PET, Mammography and Angiography Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Radiografien har en sentral rolle i kreftomsorgen, både i diagnostikk og behandling. Mammografi kan benyttes til fange opp potensiell cancer (screening). Cancer kan utredes ved hjelp av ulike modaliteter, behandles bl.a. med stråleterapi og nukleærmedisin. Behandlingsplanleggingen i stråleterapi foretas ved hjelp av CT, eventuelt også MR eller PET/CT (PET står for Positron Emisjons Tomografi). Behandlingsresultat kan evalueres f.eks. ved hjelp av PET. Etterkontroller utføres ved hjelp av ulike modaliteter avhengig av kreftform. Innen angiografi og intervensjon er det en kontinuerlig medisinsk-teknisk utvikling. Dette medfører at radiologien i stadig større grad inngår i behandlingssituasjoner, dels som støtteverktøy og dels som erstatning for tradisjonell invasiv kirurgi, noe som har innvirkning på radiografens oppgaver og ansvar ved disse undersøkelser/behandlinger. Felles for disse former for diagnostikk og behandling er at radiografen møter pasienter som er i en særlig sårbar situasjon, ofte med potensielt livstruende tilstander, noe som setter særlig store krav til radiografens yrkesutøvelse. Fagområdene er også gjennomgående så spesialiserte at fagfordypning utover bachelornivå er påkrevet. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5 1E Strålebiologi og strålevern 1,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 1 3B Fysikk for bildediagnostisering og behandling 1,5 3C Apparatlære 1 3E Radiografisk bildeframstilling, bildebehandling og bildeanalyse 1 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2 3G Kvalitetsutvikling 0,5 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kjenner til stråleterapiens rolle i kreftomsorgen i forhold til andre behandlingsformer (1A) - kjenner til de vanligste kreftsykdommer og sykdommer relevant for nukleærmedisinske undersøkelser og behandling (1B) - kjenner til bruk av radionuklider/radiofarmaka i stråleterapi og nukleærmedisin (preparering, klargjøring og virkning) (1C) - kan forklare bruk av kontrastmidler ved angiografi og intervensjon (1C) - kjenner til stråledosenivåene i nukleærmedisin og stråleterapi (1E) - kan forklare doseeffekt på normalvev og tumorvev (1E)

32 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL / kan forklare strålevern ved bruk av radionuklider/radiofarmaka (1E) - kan beskrive de særlig omsorgsmessige forpliktelser radiografen har overfor pasienter i stråleterapi, nukleærmedisin, angiografi og intervensjon og mammografi (3A) - kan beskrive karakteristika ved ulike metoder for datainnsamling (litteraturstudium/ dokumentanalyse, intervju, spørreskjema, observasjon og eksperiment) (2A) - kjenner til vanlige bivirkninger av strålebehandling og aktuelle tiltak ved bivirkninger (3A) - forklare bestanddeler i apparatur og programvare brukt ved nukleærmedisin, mammografi, og stråleterapi (3C) - kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper ved nukleærmedisin og stråleterapi (3B) - kan beskrive eksponeringsparametere og bildekriterier ved mammografi (3E) - kan forklare fordeler og ulemper ved mammografiscreening (3D mammografi) (3E) - kan forklare bildeframstilling i nukleærmedisin (3E) - kjenner til ulike metoder for høyenergetisk behandling med Lineærakselerator (3F) - kan beskrive hva som inngår i stråleterapiprosessen, fra henvisning til behandling (3F) - har kjennskap til prinsipper for planlegging av strålebehandling og anvendelse av ulike bildemodaliteter (CT, MR, PET, røntgen) i dette arbeidet (3F) - kjenner til behandlingsopplegg for de mest vanlige kreftsykdommer (3F) - kan beskrive hvordan angiografi og intervensjon i grove trekk planlegges og gjennomføres (3F) - kan beskrive vaskulære og nonvaskulære intervensjonsteknikker (3F) - kjenner til kvalitetssikring, dokumentasjon og kontroll ved stråleterapi, angiografi og intervensjon og mammografi (3G). Ferdigheter Studenten - kan vurdere dosenivå og tiltak for dosereduksjon ved intervensjonsprosedyrer i relasjon til kliniske hensyn i situasjonen (1D) - kan gjenkjenne tydelig patologi i angiografisk og nukleærmedisinsk bildemateriale (1B) - kan vise noe ferdighet i planlegging og gjennomføring av strålebehandling og en nukleærmedisinsk undersøke (på fantom) (3F). Generell kompetanse Studenten - reflektere over hvordan det kan være å leve med alvorlige og livstruende sykdommer (3A). Arbeids og undervisningsformer Arbeidsformene er forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er to ferdighetstreninger, én innen nukleærmedisin og én innen stråleterapi. Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 4. semester Bokstavskala A-F

33 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 33 Sensorordning Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 50 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. undervisningsplan. Artikler og bokutdrag samles i kompendium.

34 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 34 RAD International Public Health Norsk emnenavn Internasjonal folkehelse Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Engelsk Public health work is society s organised effort to maintain, improve and promote the population s health, both locally and globally. Interventions are directed towards factors that contribute to better health and factors that might represent a health risk. Public health work is concerned with reducing health inequalities through work on equity, accessibility and quality of services. An increase in disease rates, long term conditions and lifestyle illnesses are expected in the future. This is a consequence of demographic changes and a result of people s health behaviour. Competence in interprofessional collaboration in both public and private sectors is crucial to meeting challenges. ECTS-Distribution Subject Part I Part II Sum Theory and method 0,5 1,5 Ethics 0,5 1,0 Governance 3,0 3,0 6,0 Communication 0,5 1,5 Health promotion & 0,5 2,0 5,0 Preventative work Sum 5,0 5,0 15 Entry requirement Completion of at least one year of undergraduate studies in a relevant area. Part 1 - The Scope of Global Public Health Learning outcomes On successful completion of this part, the student will achieve the following learning outcomes Knowledge The student is able to - describe the challenges in welfare systems, relevant national legislation, and international agreements - describe the past, and present developments and achievements of public health and discuss possible future challenges within the field - describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally - describe epidemiology and different cost analyses, and discuss inter-professional, evidencebased interventions with target groups - discuss the principles of universal design from a human rights and democratic perspective.

35 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 35 Skills The student is able to - address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in collaboration with others - search for relevant research, analyse these and apply to the findings in their assignment. General competences The student is able to - apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate the results to an audience - reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health. Part II - Environmental Conditions and Population Health Learning outcomes On successful completion of this part, the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to - discuss the interactions between the environment and sustainable development, and their effect on health - describe health care emergency interventions following different types of disasters, and discuss challenges encountered - discuss interprofessional interventions focusing on communicable and non-communicable diseases, including mental conditions - describe how interprofessional practice might contribute to improve mental health - describe the distribution of different types of injuries nationally and globally and how to prevent them - discuss how to promote occupational health and to prevent occupational health hazards. Skills The student is able to - reflect upon priorities in public health and the consequences for population health - demonstrate communication skills to improve health literacy and social capital through social marketing and reflect on intervention strategies and their efficacy - reflect upon a comprehensive view of humanity and human rights - apply research methods in solving public health problems. General competences The student is able to - reflect upon diversity and how different ethnic, religious and cultural background may influence communication between people - demonstrate how to disseminate public health knowledge collaboratively with target groups and stakeholders. Learning and teaching approach The learning and teaching approach consists of group work supported by lectures, workshops, selfstudies and field trips. Groups, consisting of approximately 5 students, focus on assignments facilitated by tutors. Every group member contributes to the creation and presentation of all assignments. Part I and part II include two assignments each. See the teaching plan for further details. All parts of the course have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on interprofessional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students

36 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 36 will gain practice in decision-making and problem-solving, relating to client-centered and evidencebased practice. Work requirements In order to fulfill the learning outcomes, interaction between students and tutors as well as interaction among students is deemed necessary. The following activities are compulsory: - group meetings with the tutor - group assignments - oral presentation of the assignments A minimum of 80 % attendance is required at group meetings. All group assignments must be published on the course web site in Fronter. The assignments must be signed electronically by all members of the group. Assessment The work requirements must be fulfilled before the student can take the exam. Examination content: Learning outcomes from part I and II Examination form: Individual oral exam, 20 min. Time: 5 th semester Grading: ECTS grading A F Evaluation Two examiners evaluate all students. One examiner is external on 10 % of the students.

37 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 37 RADPRA4 - Bildediagnostisk praksis Engelsk emnenavn Clinical practice 4 - In Imaging Department Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 20 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk I dette siste praksisemnet skal studenten bygge på kunnskaper og ferdigheter fra tidligere emner. I emnet skal alle studenter ha praksis innen CT- og skjelett-undersøkelser. Her forventes det høy grad av selvstendighet, særlig ved skjelett -undersøkelser. I tillegg til dette skal studenten ha praksis innen minimum to av følgende modaliteter: angiografi, mammografi, MR, barneradiologi, stråleterapi, nukleærmedisin. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 1 1B Sykdomslære og mikrobiologi 2 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 2B Etikk 1 2E Psykologiske og pedagogiske emner 1 3A Pasientomsorg og sykepleie 2,5 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 2 3C Apparatlære 0,5 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1 3E Radiografiskbildefremstilling, bildebehandling og bildeanalyse 2 3F Metodiske prinsipper og teknikker 5,5 3G Kvalitetsutvikling 1 Forkunnskapskrav For å påbegynne emnet må studenten ha bestått 2. studieår. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse: Ferdigheter Studenten - kan planlegge og selvstendig gjennomføre et dagsprogram for skjelett- og thoraxundersøkelser (flere fagområder fra rammeplanen) - kan vurdere kvaliteten av eget arbeid ved skjelett- og thoraxundersøkelser (1A, 3G) - vurdere prosedyrevalg og utføre nødvendige forberedelser ved ulike modaliteter (3F) - utføre CT-undersøkelser selvstendig i samsvar med faglige kriterier (flere fagområder fra Rammeplanen) - delta aktivt ved andre undersøkelser og behandlinger som inngår i emnet (flere fagområder fra Rammeplanen). Generell kompetanse Studenten kan - reflektere over og videreutvikle egne kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter (3A) - praktisere i tråd med yrkesetiske normer og reflektere over yrkesetiske problemstillinger (2B) - vise evne til samarbeid med personale og til å vise initiativ i praksis (2D)

38 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL / utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til kvalitetsutvikling av praksis (2B, 3G) - utnytte potensialet i anvendt apparatur (3C). Arbeids og undervisningsformer Studentene skal utføre radiograffaglig arbeid som er aktuelt på det enkelte praksisstedet. Studenten utarbeider et refleksjonsnotat i forkant av midt- og sluttvurderingen. Studenten skal også holde et faglig fremlegg som skal være en fordypning av et tema som er knyttet til læringsutbyttene. Fremlegget gis for praksisveiledere og kontaktlærer, eventuelt også for medstudenter og ansatte på praksisstedet ved midtvurdering. Arbeidskrav Arbeidskrav er faglig fremlegg og minimum 90 % tilstedeværelse i praksis. Vurdering Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studenten. Vurderingen er basert på tilbakemeldinger fra veiledere, studentens forventningsdokumenter og fremlegg samt på det faglige nivå studenten viser i selve vurderingssituasjonene. En del av vurderingsgrunnlaget er muntlig høring som skjer i et møte på slutten av praksisperioden hvor student, kontaktlærer og veileder er til stede. For at sluttvurderingen skal gjennomføres, må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt og det faglige fremlegget ved midtvurdering være godkjent.

39 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 39 RAD Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling Engelsk emnenavn Professional Development Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 15 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Radiografer blir som andre helseprofesjoner utfordret som følge av nye helsepolitiske føringer og samfunnsutviklingen generelt. Radiografens rolle, oppgaver og ansvar er derfor i endring. Dette gjelder ikke minst forventninger knyttet til faglig oppdatering, spesialisering, tverrfaglighet, samarbeidsevne og til fagutvikling. Ultralyd er eksempel på et område der spesialisering og rolleutvidelse diskuteres. En undersøkelse av en multitraumepasient er et typisk eksempel på en situasjon som krever tverrfaglighet og samarbeidsevne. Formidling av eget fag vil ha nær sammenheng med forståelse for og kunnskap innen fagutvikling og fagfordypning. Fagformidling vil ha ulike former som veiledning eller undervisning av studenter, skriftlig og muntlig presentasjon til fagmiljøet, samt informasjon til ulike pasientgrupper. Vitenskapsteoretisk forståelse og ferdigheter innen forskningsmetode vil være blant forutsetningene for å kunne oppfylle de forventninger som knytter seg til fagfordypning, fagutvikling og fagformidling. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 2B Etikk 0,5 2C Stats- og kommunalkunnskap/helse- og sosialpolitikk 0,5 2E Psykologiske og pedagogiske emner 2,5 2F Yrkesetikk og faglig fundament 2 3A Pasientomsorg og sykepleie 1 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 1 3C Apparatlære 1 3F Metodiske prinsipper og teknikker 1,5 3G Kvalitetsutvikling 3 Forkunnskapskrav For å påbegynne emnet må studenten ha bestått 2. studieår. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kjennskap til forskningsetiske retningslinjer (2B) - kan beskrive modeller for kvalitetsutvikling (f.eks. clinical audit) (3G) - kan diskutere kunnskapsbasert praksis i samfunns- og lokalt perspektiv (3G) - har kjennskap til oppgavegliding og overforbruk av tjenester innen bildediagnostikken.(2f) - kan beskrive teorier innen veiledning (2E) - kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper og bildedannelse ved ultralyd (3B)

40 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL / kan forklare ultralydapparaturens bestanddeler og funksjon (3C) - har kjennskap til kontrastmiddel brukt ved ultralydundersøkelser (1C) - kan beskrive i grove trekk hvordan ultralydundersøkelser planlegges og gjennomføres (3F) - kan beskrive initial behandling og prosedyrer i forhold til skader ved multitraumer (3F). Ferdigheter Studenten - kan utarbeide en prosjektplan etter angitte kriterier (2A) - kan gjennomføre systematiske litteratursøk i anerkjente databaser (2A) - kan utføre enkle statistiske analyser (2A) - kan diskutere ansvar og utfordringer knyttet til fagutvikling i praksis (2F) - kan diskutere forholdet mellom kvalitet og produktivitet (2F) - kan diskutere teknologiens rolle og funksjon ut fra yrkesetiske perspektiv (2F) kan diskutere hvilke kunnskaper og ferdigheter radiografen trenger for å kunne fungere i en akuttsituasjon (3A) - kan vurdere veiledningsmetoder og sentrale teknikker/ ferdigheter innen veiledning (2E). Generell kompetanse Studenten - kan reflektere over hvordan politiske rammer har innvirkning på yrkesutøvelsen (2C) - kan reflektere over radiografens rolle i forhold til oppgavefordeling, kvalitetsutvikling og tverrfaglig samarbeid i bildediagnostikken (2D) (3G) - kan diskutere ulik forståelse av profesjonalitet ut fra teori og praksiserfaringer (2F). Arbeids og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, ferdighetstreninger og selvstudier. Seminarer og ferdighetstreninger omfatter veiledning av medstudenter, ultralydøvelser, multitraumeøvelser ved hjelp av simulator, og trening i innsamling og bearbeiding av kvalitative og kvantitative data. Arbeidskrav - skriftlig prosjektplan i grupper på 2-4 studenter, inntil 1750 ord. - minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstreninger. Vurdering Eksamen For å framstille seg til eksamen må arbeidskravene være godkjent. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F Sensorordning Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 50 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

41 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 41 RAD Bacheloroppgave Engelsk emnenavn Bachelor s Thesis Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 15 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Forsknings- og utviklingsarbeid blir i økende grad en integrert del av arbeidet i bildediagnostiske avdelinger. Studiet inneholder derfor en innføring i kravene som stilles til slikt arbeid. Planlegging og gjennomføring av bacheloroppgaven står her sentralt. Studentene skal fordype seg i et selvvalgt, spesifikt og sentralt tema innen radiografi og utvikle ferdigheter i å anvende valgt forskningsmetode. I emnet er det satt av 2,5 studiepoeng til vitenskapsteori og forskningsmetode (2A, 2B). De øvrige studiepoengene knyttet til bacheloroppgaven er «frie» i den forstand at de avhenger av studentenes valg av oppgavetema. Forkunnskapskrav For å påbegynne emnet må studenten ha bestått 2. studieår. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan - redegjøre for styrker og svakheter ved egen anvendt forskningsmetode - forklare forskningsetiske aspekter relatert til eget prosjekt - redegjøre for nyere forskning innen eget forskningstema. Ferdigheter Studenten kan - anvende, på et innføringsnivå, en forskningsmetode som er relevant for egen problemstilling - fremskaffe, integrere og diskutere relevante forskningsartikler og annen faglitteratur knyttet til egen problemstilling - formidle og reflektere over eget prosjekt muntlig og skriftlig. - Generell kompetanse Studenten kan - planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt i forpliktende samarbeid med andre - reflektere selvstendig over radiograffaglige problemstillinger. Arbeids- og undervisningsformer Bacheloroppgaven er et selvstendig faglig gruppearbeid som skal skrives i artikkelformat. RAD3100 Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling har fag og tema som kan sees som forberedelse til bacheloroppgaven. Valg av tema og grupper, utforming av prosjektplan og tildeling av veiledere skjer i løpet av RAD3100. Gruppestørrelsen er 2-4 studenter. I spesielle tilfeller kan studenter søke om å skrive individuelt. Søknader behandles av studieleder og emneansvarlig lærer.

42 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 42 Hver gruppe får tilbud om ca. 15 timer veiledning. Studentene samles på seminarer i løpet av arbeidsperioden. Der legges hovedvekten på studentenes presentasjon av eget prosjekt i ulike stadier i prosessen, utveksling av erfaringer og tilbakemeldinger til hverandre. Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Eksamen Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Skriftlig oppgave i artikkelformat inntil 4000 ord, skrevet av gruppe på 2-4 studenter, og individuell muntlig høring inntil 30 min. Muntlig høring innledes med gruppens fremlegg av artikkelen, min. Den skriftlige oppgaven får foreløpig karakter. Karakteren må være A-E før studentene kan fremstille seg til muntlig høring. Studentene får individuell karakter etter muntlig høring. Karakteren på den skriftlige oppgaven kan justeres ett trinn opp eller ned for den enkelte student. Gradert skala A-F Sensorordning Intern og ekstern sensor vurderer alle studentene.

43 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI KULL /16 43 Vedlegg 1 - Fordeling av studiepoeng fra rammeplan for radiografi