Programplan for bachelorstudiet i radiografi

Transkript

1 Programplan for bachelorstudiet i radiografi Bachelor Programme in Radiography 180 studiepoeng Heltid Kull 2012 Fakultet for helsefag Institutt for naturvitenskapelige helsefag Vedtatt av studieutvalget ved Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo med siste endring vedtatt av prodekan

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold... 5 Studieprogresjon... 5 Oppbygging av studiet... 5 Arbeids- og undervisningsformer... 6 Praksisstudier... 6 Internasjonalisering... 6 Obligatorisk tilstedeværelse... 7 Vurdering... 7 Skikkethet STUDIEÅR... 9 RAD1000: Helseprofesjonenes grunnlag... 9 RAD1100: Strålefysikk RAD1200: Anatomi og fysiologi RAD1300: Konvensjonell radiografi RADPRA1: Bildediagnostisk praksis G34 RADPRA2: Klinisk praksis RAD2000: CT, MR, barneradiografi og strålevern RADPRA3: Praksis i bildediagnostikk og stråleterapi RAD2100: Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi STUDIEÅR RAD3000 International Public Health RADPRA4: Bildediagnostisk praksis RAD3100: Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling RAD3900: Bacheloroppgave Vedlegg 1: Fordeling av studiepoeng fra Rammeplan for radiografi

3 Innledning Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i radiografi og gir grunnlag for å kunne søke om autorisasjon som radiograf i henhold til lov om helsepersonell m.v. av 2. juli1999. I henhold til rammeplanen for radiografutdanning er studiets formål å utdanne ansvarsfulle og reflekterte yrkesutøvere innen bildediagnostisk arbeid og strålerelatert behandling. Slikt diagnostisk og terapeutisk arbeid foregår ved ulike sykehusavdelinger - bildediagnostikk, nukleær medisin eller stråleterapi, eller ved private røntgeninstitutt. Radiografer møter mennesker i alle livsfaser med varierende helsetilstand, alt fra antatt friske som kommer til ulike kontroller til de med akutt og livstruende skade og sykdom der det settes store krav både til radiografens medisinsk-tekniske og omsorgsmessige kompetanse. Ofte må radiograffaglig arbeid foretas innen korte tidsrammer noe som ytterligere setter krav til faglig kompetanse og evne til samarbeid og samhandling. De fleste radiografer har sitt arbeid innen bildediagnostikk der det sentrale er å utnytte tilgjengelig teknologi optimalt og derved framskaffe bilder som gir radiologen det best mulige utgangspunkt for å stille diagnose. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon om emnet publiseres i eget dokument kalt undervisningsplan. Programplanen er hjemlet i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, forskrift til rammeplan for radiografutdanning av 1. desember 2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26. juni Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i radiografi for yrkesutøvelse som radiograf, eller som utgangspunkt for videre studier. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetansevurdering. Læringsutbytte Radiografutdanningens overordnede mål er å «utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere radiograffaglig tjeneste i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Studentene skal utvikle en handlingskompetanse som krever teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger, samt sosial kompetanse for å kunne fungere i samarbeid med og for andre. Kandidatene skal ved endt utdanning kunne utøve et etisk forsvarlig arbeid. Dette skal komme til uttrykk i praktiske situasjoner og gjennom det syn kandidatene har på brukere av tjenesten og samarbeidspartnere» (Rammeplan for radiografutdanningen av 1.desember 2005 s. 5). Rammeplanens målformulering er konsentrert rundt følgende kjerneområder for radiograffaglig praksis: pasientomsorg, bruk av høyteknologisk utstyr, praktisk strålevern, undersøkelser og behandling, tverrfaglig samarbeid og samhandling, kvalitetsutvikling, samt forskning og fagutvikling. Kandidatens kvalifikasjoner etter endt utdanning defineres i den foreliggende programplan som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i Rammeplan for radiografutdanningen av1. desember 2005 og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: 3

4 Kunnskap Kandidaten - har kunnskap om radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet - har god kunnskap innen medisin, biologi, realfag, teknologi, humanistisk og samfunnsfaglig vitenskap relatert til radiograffaglig yrkesutøvelse - har bred kunnskap om bildeframstilling ved hjelp av konvensjonell røntgen og computer tomografi (CT) - har grunnleggende kunnskap om andre modaliteter og metoder for bildeframstilling og behandling - har kunnskap om effekter av stråling og hvordan stråling registreres og kontrolleres - har kjennskap til forskning og utviklingsarbeid innenfor radiografi og andre nærliggende fagområder - har kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner - har kunnskap om forvaltningsnivåer og beslutningsstrukturer i helse- og sosialsektoren, og relevante lover, forskrifter, anbefalinger og avtaler Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge og gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser ut fra en gitt problemstilling og pasientens tilstand, optimalisert med tanke på diagnostisk formål, bildekvalitet og stråledose - kan vurdere, bearbeide og verifisere bildematerialer i forhold til problemstilling, og kan dokumentere eget arbeid - kan kommunisere med, informere, veilede og utøve omsorg for pasienten ut fra hans/hennes situasjon og behov - har handlingsberedskap i forhold til akuttsituasjoner - kan bidra aktivt i kvalitetskontroller og kvalitetsforbedringsprosesser - kan arbeide kunnskapsbasert og oppdatere sin kunnskap innen fagområdet - kan forstå, benytte og bidra til forskning og utviklingsarbeid som belyser teoretiske og praktiske problemstillinger av betydning for fag og yrkesutøvelse Generell kompetanse Kandidaten - har forståelse for hvordan pasientens alder, kulturelle bakgrunn, sykdom, skade og funksjonsnivå kan påvirke undersøkelses- eller behandlingssituasjonen og ser viktigheten av å møte alle pasienter med empati og respekt. - kan identifisere og diskutere fag- og yrkesetiske problemstillinger og derved bidra til kvalitetsutvikling av praksis - har innsikt i radiografiens muligheter og begrensninger innen forebygging, diagnostikk og behandling - kan reflektere over egen yrkesrolle i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter - kan reflektere over og kritisk vurdere faglige og etiske sider ved egen yrkesutøvelse, og justere denne under veiledning - kan samarbeide med og veilede kolleger, annet helsepersonell og studenter - kan planlegge og gjennomføre prosjekt som strekker seg over tid og som bidrar til fagutvikling - kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig og gjennom andre uttrykksformer Læringsutbyttene er utdypet for hvert emne videre i planen. Rekkefølgen er basert på rammeplanens emne-inndeling og ikke hvor sentrale læringsutbyttene er. 4

5 Innhold I tråd med Rammeplan er studiepoengene fordelt på 3 fagkategorier: naturvitenskapelige fag (kodet 1A 1E), samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag (kodet 2A 2F) og fag som retter seg mot radiografisk bildeframstilling og behandling (kodet 3A 3G), se tabell i vedlegg 1. I programplanen er innholdet videre fordelt på 15 emner, hvorav 5 er praksisemner. For å synliggjøre sammenhengen mellom Rammeplan og læringsutbyttene for hvert emne, er fagkoder angitt i parentes for hvert læringsutbytte. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene skal hjelpe studenten til å se sammenhenger mellom teori og praksis. Alle emner avsluttes med en vurdering. 1. studieår er det i 1. semester fokus på basisfag i 2. semester på enklere radiografiske undersøkelser. 2. studieår sine emner retter seg mot mer avanserte radiografiske undersøkelser og behandlinger. 3. studieår inneholder International Public Health og emner som gir grunnlag for fagfordypning og fagutvikling. Studieprogresjon Studenter må ha bestått alle emner i et studieår for å kunne fortsette i påfølgende studieår. Unntak fra dette gjelder RADMED Medikamentregning som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i RAD2000 i 3. semester. Oppbygging av studiet Høstsemester 1. år RAD1000: Helseprofesjonenes grunnlag (HPG) 10 sp RAD1100: Strålefysikk 10 sp RAD1200: Anatomi og fysiologi 10 sp 2. år RADPRA2: Klinisk praksis 10 sp 3. år RAD3000: International public health (IPH) 10 sp RAD2000: CT, MR, barneradiografi og strålevern 20 sp RADPRA4: Bildediagnostisk praksis 20 sp Vårsemester RAD1300: Konvensjonell radiografi 10 sp RADPRA3: Praksis i bildediagnostikk og stråleterapi, (10 sp av 20 sp) RAD3100: Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling 15 sp RADPRA1: Bildediagnostisk praksis 10 sp RAD2100: Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi 10 sp RAD3900: Bacheloroppgave 15 sp RAD1400: Kliniske og medisinske fag 10 sp RADPRA 3: Praksis i bildediagnostikk og stråleterapi (10 sp av 20 sp) 20 sp Studieåret er på 40 uker. Det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og tid avsatt til eksamensavvikling. 5

6 Arbeids- og undervisningsformer En normal studieprogresjon krever stor egenaktivitet i form av selvstudie. Samtidig settes det krav til aktiv deltagelse i de ulike former for gruppearbeid som inngår i studiet. Arbeid i grupper har til hensikt å øke det faglige utbyttet ved at studentene stimulerer hverandres læring og utvikler evnen til å vurdere egen rolle i samspill med andre. Å utvikle evnen til å arbeide sammen om faglige problemstillinger er sentralt som forberedelse til fremtidig yrkesutøvelse. Forelesninger Forelesningene har til hensikt å gi studenten en introduksjon til og en oversikt over sentral kunnskap innen aktuelt fagstoff, synliggjøre sammenhenger, trekke frem og formidle aktuelle problemstillinger, belyse vanskelig tilgjengelig fagstoff og/eller gi en oppdatering innen et fagfelt. Ferdighetstreninger Studentene skal tilegne seg ulike ferdigheter gjennom praktisk trening. Ferdighetstreninger inngår i alle studieår og skal totalt utgjøre 9 studiepoeng. Ferdighetene kan dreie seg om håndtering av ulike typer apparatur for bildeframstilling og behandling. De kan også ha fokus på mellommenneskelige forhold i form av kommunikasjonsøvelser. Studentene får undervisning og veiledning underveis i ferdighetstreningene for å fremme refleksjon rundt aktiviteter, ferdigheter og teori. Skriftlige oppgaver Skriftlig arbeid krever evne til å sette sammen og strukturere kunnskap. Oppgavene skrives individuelt eller i gruppe og varierer mht. omfang, type, veiledningstilbud og veiledningsform. Individuell skriving fremmer selvstendighet, mens et fellesprodukt stiller krav til samarbeid. Oppgavene kan innbefatte at studentene utarbeider egne problemstillinger og gjør seg kjent med vitenskapelige arbeidsmåter, men oftest gis spesifikke spørsmålsstillinger. Seminarer Seminarer brukes når det er behov for å fokusere på et særskilt tema over tid. Det kan innbefatte fremlegg av fagstoff med tilknyttede diskusjoner, eller konsentrert arbeid med et avgrenset tema. Det å ta aktivt del i seminar vil kunne gi studenter økt forståelse for og perspektiv på faget og på egen kompetanse. Praksisstudier Hensikten med eksterne praksisstudier er å anvende teoretisk kunnskap, innarbeide praktiske ferdigheter og utvikle holdninger i samsvar med læringsutbyttene for studiet. Praksisstudiene omfatter veiledet praksis i kliniske, bildediagnostiske og stråleterapi avdelinger (se tabell s.6). Internasjonalisering Studentene kan ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i utlandet. Høgskolen har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold. Studentene gis mulighet til en 1-3 måneders utveksling i 5. semester. Utveksling er vanligvis i form av praksisstudier, men kan også være tilknyttet bacheloroppgaven. I RAD3000, International Public Health (IPH), er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. Innholdet i de 10 IPH-studiepoeng er felles med andre utdanninger ved Fakultet for helsefag. Studenter må være forberedt på at oppgaver det arbeides med under utvekslingsperioder, må skrives på engelsk for å gjøre oppgavene tilgjengelige for veileder og praksisstedet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra engelsktalende samarbeidsinstitusjoner. 6

7 Obligatorisk tilstedeværelse Deler av studiet har obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. I teoriemner er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstreninger, seminarer og enkelte timeplanfestede gruppearbeid. For noen av ferdighetstreningene inngår krav til dokumentasjon som spesifiseres i undervisningsplanen til det enkelte emnet. Overskrides fraværsgrensen, kan studenten gis anledning til å fremvise eller dokumentere aktuelle kunnskaper og ferdigheter for faglærer etter å ha tilegnet seg disse på egen hånd. Studenten må ha tilfredsstilt kravene til obligatorisk tilstedeværelse for å fremstille seg til eksamen i det gjeldende teoriemnet. I praksisemner kreves det minimum 90 % obligatorisk tilstedeværelse for at sluttvurdering skal gjennomføres. Nærmere bestemmelser vedrørende obligatorisk tilstedeværelse er angitt under det enkelte emnet i programplanen og i undervisningsplanen for emnet. Vurdering Vurderingsformene har nær sammenheng med læringsutbytte, innhold og arbeidsformer. Samtidig er det sentralt at vurderingene skjer regelmessig utover i studiet, både for å fremme læring og for å gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved høgskolen. Se høgskolens nettsider. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet. Det vil ikke bli gitt samlekarakter. Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Tabellen på neste side gir en oversikt over alle vurderingene som inngår i studiet. 7

8 VURDERINGSFORMENE Emnekode Sem. Emnenavn Studie poeng Vurderingsform RAD Helseprofesjonenes grunnlag 10 Indiv. muntlig eksamen inntil 20 min. RAD Strålefysikk 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t RAD Anatomi og fysiologi 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t RAD Konvensjonell radiografi 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t Vurderingsuttrykk Bestått/ikkebestått RAD Kliniske og medisinske fag 10 Indiv. muntlig eksamen inntil 20 min. A-F A-F A-F RADPRA1 2 Bildediagnostisk praksis 10 Vurdering av praksis Bestått/ikkebestått Bestått/ikkebestått RADPRA2 3 Klinisk praksis 10 Vurdering av praksis og av indiv.skriftlig oppgave RAD CT, MR, barneradiografi og strålevern RADPRA3 4 Praksis i bildediagnostikk og stråleterapi RAD Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi 20 Prosjektoppgave i gruppe på inntil 3 studenter og indiv. skriftlig eksamen 4 t 20 Vurdering av praksis og av indiv.skriftlig oppgave 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t RAD International Public Health 10 Indiv. muntlig eksamen 20 min. A-F A-F RADMED 2 Medikamentregning 0 Indiv. skriftlig prøve, 2 t Bestått/ikkebestått Bestått/ikkebestått Bestått/ikkebestått Bestått/ikkebestått RADPRA4 5 Bildediagnostisk praksis 20 Vurdering av praksis Bestått/ikkebestått RAD Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling 15 Indiv. skriftlig eksamen, 6 t A-F RAD Bacheloroppgave 15 Skriftlig bacheloroppg. i gruppe 2-4 studenter, med justerende indiv. muntlig høring inntil 30 min. A-F Skikkethet I følge Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006 innbefatter et vitnemål for fullført studium at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre radiografiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. 8

9 1. STUDIEÅR RAD1000: Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions 10 studiepoeng 1. Semester Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonene, med hovedvekt på fag og temaer som danner en felles referanseramme for yrkesutøvelse innenfor de ulike profesjonene. Det gis også en introduksjon til radiografi som fag og til radiograffaglig yrkesutøvelse. RAD1000 Helseprofesjonenes grunnlag går parallelt med RAD1100 Strålefysikk og RAD 1200 Anatomi og fysiologi. Undervisningen foregår dels felles med de andre helsefagutdanningene, dels på egen utdanning. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode Sum Felles Utdannings-spesifikt 2B Etikk D Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kan beskrive kjennetegn ved vitenskapelig kunnskap (2A) - har grunnleggende innsikt i de faktorer som inngår i forskningsprosessen (2A) - kan beskrive kjennetegn ved naturvitenskapelige - og samfunnsvitenskapelige metoder (2A) - kan beskrive kjennetegn ved kunnskapsbasert praksis (2A) - har grunnleggende innsikt i etiske teorier og i profesjonsetikk (2B) - kjenner til de yrkesetiske retningslinjenes innhold og funksjon (2B) - har innsikt i helsepersonell og pasientrettighetsloven (2C) - kan beskrive ulike syn på helse og sykdom (2D) - kan beskrive hva som kjennetegner profesjoner og profesjonell kompetanse (2B, 2D) - kan beskrive radiografers arbeidsområder og hva som kjennetegner radiograffaglig arbeid (2A, 2B, 2C) - kan beskrive ulike perspektiv på kommunikasjon (2D) Ferdigheter Studenten - kan utføre enkle kunnskapssøk (2A) - viser grunnleggende innsikt i formelle og faglige kriterier for skriftlige arbeid knyttet til emnet (2A) - har erfaring med utfordringer knyttet til kommunikasjon (2D) 9

10 Generell kompetanse Studenten - har innsikt i hva som kjennetegner læring og arbeidsformer i høyere utdanning (2A) - har innsikt i ulike kunnskapskilder (2A) - er bevisst på utfordringer knyttet til helsefaglig og tverrkulturell kommunikasjon (2D) Arbeids- og undervisningsformer Fellesundervisningen skjer i form av forelesninger. På utdanningen er arbeidsformene forelesninger, skriftlig arbeidsoppgave, ferdighetstreninger og selvstudier. I RAD1000 er det to ferdighetstreninger: kommunikasjonsøvelser og litteratursøk i databaser. Begge skjer gruppevis. Den skriftlige arbeidsoppgaven er individuell og skal gi trening i å skrive faglige tekster relatert til pensumlitteratur. For å gi studentene et første innblikk i framtidig yrke arrangeres det ekskursjon til bildediagnostiske avdelinger. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Eksamen Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsform: Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Alle studenter vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av studentene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-3, 7-8, 10 og 16 (185 sider). Johannessen, A., Tufte P.A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1, 2, 3, 26 og 27 (76 sider). Ruyter, K.W., Solbakk, J.H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk (2.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, kap. 2 (s ), kap. 3 (s ) (82 sider). Sum ca. 350 sider. I tillegg består pensum av artikler, bokutdrag, aktuelt lovverk og retningslinjer som presenteres i undervisningsplan. Artikler og bokutdrag samles i kompendium. 10

11 RAD1100: Strålefysikk Radiation Physics 10 studiepoeng 1. semester Utøvelse av radiografyrket forutsetter grunnleggende kunnskap om strålefysikk og atomfysikk. Radiografer må ha kunnskap om hva røntgenstråler er, hvordan de dannes, hvordan de vekselvirker i kroppen og dermed kan danne grunnlag for et røntgenbilde. De trenger videre grundige kunnskaper om røntgenapparaturens oppbygging og anvendelse, bl.a. om hvordan innstillinger av apparaturen påvirker bildekvalitet og stråledose. RAD1100 Strålefysikk går parallelt med RAD1000 Helseprofesjonenes grunnlag og RAD1200 Anatomi og fysiologi. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1D Grunnleggende strålefysikk 4,5 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 0,5 3C Apparatlære 3 3D IT i helsetjenesten 0,5 3E Radiografisk bildeframstilling, bildebehandling og analyse Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kan forklare begrepet ioniserende stråling (1D) - kan redegjøre for dannelsen av ulike typer stråling (1D) - kan redegjøre for røntgenspekteret (1D) - kan redegjøre for vekselvirkninger mellom røntgenstråler og vev/materie (1D) - kan redegjøre for fenomenet radioaktivitet (1D) - kan forklare begrepet stråledose (1E) - kan redegjøre for komponenter i et røntgenapparat, dets oppbygging og virkemåte(3b, 3C) - har kjennskap til hvordan stråling kan detekteres, hvilken teknologi og hvilke enheter som benyttes når stråling måles (3C) - kan redegjøre for dannelsen av et røntgenbilde (3E) - kan redegjøre for oppbygging av det digitale bilde (3E) - kan forklare faktorer som har innvirkning på bildekvaliteten (3E) - kan forklare forholdet mellom optimal bildekvalitet og stråledose (3E) Ferdigheter Studenten - kan anvende røntgenutstyr forsvarlig mht. strålingsrisiko (1E) - kan observere hvordan eksponeringsparametere og andre faktorer påvirker bildekvalitet og stråledosen (1E) - kan gjenkjenne elementene i et røntgenlaboratorium (3C) - kan anvende et røntgenapparat (3B, 3C) - kan gjenkjenne ulike typer filter og raster, og vite hvor disse er plassert (3C) 1 11

12 - kan anvende bildelagringssystemet PACS (Picture archiving and communication system) (3D) - kan foreta enkel bildebehandling av digitale bilder (3E) Generell kompetanse Studenten - kan skrive rapport (fra ferdighetstreninger) og anvende enkel statistikk (3C, 3E) - har innsikt i ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable) (1E) - kan arbeide i tråd med de retningslinjer som finnes på et røntgenlaboratorium (1E, 3E) Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, ferdighetstreninger (inklusiv utarbeidelse av rapporter) og selvstudier. I ferdighetstreningene skal studentene lære å bruke røntgenlaboratoriet og de skal arbeide med å konkretisere og visualisere strålefysikken. Ferdighetstreningene på røntgenlaboratoriet omhandler temaene: 1. Elektrisitet, 2. Røntgenrør og røntgenstråling, 3. Bruk av laboratoriet/ geometri, 4. Bildekvalitet og eksponeringsparametere, 5. Stråledose. Her arbeider studentene sammen i grupper. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være oppfylt. Eksamen Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Tidspunkt: 1. semester Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Bushong, S.C. (2008) Radiologic Science for Technologists: Physics, Biology, and Protection, (10ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Kap. 1-16, 25, 26, 28 (350 sider). Henriksen, T. (1993). Stråling og helse. Oslo: Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hentet fra Kap. 4, 6 og 8 (ca. 45 sider). Johannessen, A., Tufte P.A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 20 (18 sider). I tillegg består pensum av bokutdrag på ca. 60 sider. Dette presenteres i undervisningsplanen. Sum ca 480 sider. 12

13 RAD1200: Anatomi og fysiologi Anatomy and Physiology 10 studiepoeng 1. semester Anatomifaget beskriver hvordan menneskekroppen er bygget opp, fysiologien hvordan den fungerer. Anatomi og fysiologikunnskaper er grunnleggende for en faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Kunnskap i topografisk anatomi er en forutsetning for å kunne lokalisere anatomiske strukturer fremstilt ved hjelp av ulik teknologi og ulike metoder. Kunnskap i fysiologi blir stadig viktigere som en følge av innføring og utbredelse av dynamiske undersøkelser som funksjonell Magnetisk resonans (fmri) og Positron emisjons tomografi (PET) Emnet består kun av fagområdet 1A Anatomi og fysiologi fra rammeplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten - kan beskrive kroppens anatomiske inndeling og bevegelser i forhold til akser, plan og retninger - har innsikt i cellebiologi og kroppens oppbygning i vev, organer og organsystemer - har bred kunnskap om anatomiske strukturer i skjelett-, respirasjons-, sirkulasjons-, nerve-, fordøyelsessystemet og nyrer og urinveier, og kan redegjøre for disse organsystemenes fysiologi - kjenner til sansenes, forplantingssystemets og det endokrine systemets anatomi og fysiologi Ferdigheter Studenten - kan ved palpasjon identifisere ulike organer og strukturer - kan anvende norsk og latinsk fagterminologi Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, lærerveiledet gruppearbeid og selvstudier. Obligatorisk tilstedeværelse Det er ingen aktivitet i emnet som krever obligatorisk tilstedeværelse. Vurdering Det ingen forhåndskrav som må oppfylles for å fremstille seg til eksamen. Eksamen Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Tidspunkt: 1. semester To interne sensorer vurderer alle besvarelsene. Ekstern sensor tar del i kvalitetssikringen av eksamensoppgavene. Pensum Bontrager, K.L. (2010.) Textbook of Radiografic Positioning and Related Anatomy. (7 th ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Kap.1 og innledende sider om anatomi i kap.3-17 og 20 (ca. 140 sider). Sand,O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E., & Bjålie, J. G. (2006). Menneskekroppen: fysiologi og anatomi (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 2-18 (ca. 475 sider). 13

14 Sum ca. 675 sider. I tillegg bør studenten avvende anatomisk atlas, fortrinnsvis: Gilroy, AM., MacPerson, B.R., & Ross, L.M. (eds.) (2009). Atlas of Anatomy. New York: Thime. 14

15 RAD1300: Konvensjonell radiografi Projectional Radiography 10 studiepoeng 2. semester Konvensjonell radiografi betegner undersøkelser som utføres ved hjelp av konvensjonelt røntgenapparatur uten bruk av kontrastmidler. Innen konvensjonell radiografi utgjør skjelett og thorax undersøkelser hovedmengden av de undersøkelser radiografer utfører. Nyutdannede radiografer forventes å utføre disse undersøkelsene selvstendig i samsvar med faglige kriterier noe som innbefatter å ivareta pasientens omsorgsbehov, forholde seg til pasientens sykdom eller skade og kunne framstille og beskrive et bildemateriale som gir et godt diagnostisk grunnlag. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B - Sykdomslære og mikrobiologi 2 1E - Strålebiologi og strålevern 0,5 2F Yrkesetikk 1 3A - Pasientomsorg og sykepleie 1 3C Apparatlære 1 3D - IT i helsetjenesten 0,5 3E - Radiografisk bildefremstilling, bildebehandling og analyse 3F - Metodiske prinsipper og teknikker 3 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten - har kunnskap om generelle patologiske prosesser (1B) - har kjennskap til forekomst, årsaker, symptomer, behandling og prognose for de vanligste sykdomskategoriene (hjerte-kar, kreft, infeksjoner) (1B) - kan forklare årsaker til og symptomer ved sykdommer og skader knyttet tıl undersøkelser i bevegelsesapparatet og respirasjonssystemet (1B) - har kjennskap til ulike behandlingsformer ved aktuelle sykdommer og skader (1B) - kan forklare de vanligste mikroorganismers forekomst og vekst, og hvordan sykehusinfeksjoner kan forbygges (1B) - kan gjenkjenne tydelig patologi i skjelett- og thoraxbilder (1B, 3F) - kjenner til norske retningslinjer for strålevern (1E) - har kjennskap til sentrale yrkesetiske utfordringer (2F) - har innsikt i hvordan ivareta pasienter med bevegelses- og respirasjonsproblemer (3A) - har innsikt i observasjon som ledd i pasientomsorg (3A) - har kunnskap om bildekriterier ved skjelett- og thoraxundersøkelser (3F) - kan forklare oppbygging, virkemåte og anvendelse av gjennomlysingsapparatur (3C) Ferdigheter Studenten - kan anvende medisinsk nomenklatur (1B) - kan anvende kunnskaper om helsefaglig kommunikasjon og analysere faktorer som kan påvirke kommunikasjonen (2F) - behersker ergonomiske teknikker (3A) - behersker bruk av konvensjonelt røntgenapparatur (3C) - beherske bruk av utdanningens PACS-system (3D) 1 15

16 - kan anvende kunnskap om eksponeringsteknikk (3E) - kan anvende kunnskap om faktorer som påvirker stråledose og bildekvalitet (3E) - kan vise ferdigheter innen enkelte skjelett- og thoraxundersøkelser og gi faglige begrunnelser for hvordan disse utføres (3F) - kan anvende fagterminologi som benyttes i skjelett- og thoraxprotokoller (3F) Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i RAD1300 Konvensjonell radiografi består av forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er i alt 5 ferdighetstreninger hvorav en omhandler ergonomi/forflytningsteknikk, og fire omhandler thorax- og skjelettundersøkelser. I den siste av disse fire ferdighetstreningene skal studenten vise og forklare anvendelse av konvensjonelt røntgenapparatur ved enten en thorax- eller en skjelettundersøkelse. Hensikten med denne er i første rekke å gi studenter og lærere, i forkant av praksis, et holdepunkt når det gjelder studentens faglige nivå. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Eksamen Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2. semester. Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komm alle studentene til gode. Pensum Aspelin, P. & Petterson H. (2009). Radiologi. Lund: Studentlitteratur AB. Kap. 5, og deler av kap. 10 og 14 (ca. 135 sider). Bontrager, K.L. (2010.) Textbook of Radiografic Positioning and Related Anatomy. (7 th ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Deler av kap.1-3, 5-11 (ca. 150 sider). Bushong, S.C. (2008). Radiologic Science for Technologists: Physics, Biology, and Protection, (10ed.) St. Louis: Elsevier Mosby Kap. 17 og 27 (ca. 25 sider). Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 9, 11og 12 (52 sider). Næss,O. (2011) Sykdomslære og patologisk anatomi. (6 utg.) Nesbru: Vett og Viten Kap. 2-6, 9 og 16 (60 sider). Statens strålevern (2007). Veileder 5 om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning. Hentet fra: kap 5. (18 sider). Stordalen, J. (2010). Praktiske sykepleieprosedyrer. (2.utg) Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 6 og 9 (40 sider). 16

17 Torres, L.S., Dutton, A.G., Linn-Watson, T.A. (2010.) Patient care in imaging technology. Philadelphi:, Lippincott Williams & Wilkins. Kap 2-4 og 9 (85 sider).. Sum ca. 570 sider. I tillegg består pensum av artikler/bokutdrag. Dette presenteres i undervisningsplan og samles i kompendium. 17

18 RADPRA1: Bildediagnostisk praksis Clinical practice 1 - In imaging department 10 studiepoeng 2. semester Radiografi er først og fremst et praktisk yrke. Radiograffaglig yrkeskompetanse kan derfor best oppnås i et studium som legger til rette for praktisk trening i reelle pasientmøter. Hovedinnholdet i denne første praksisperioden er å utføre konvensjonelle røntgenundersøkelser av skjelett og thorax. Å gjennomføre en undersøkelse på en forsvarlig måte, forutsetter at studenten kan ivareta både de tekniske og omsorgsmessige sider av arbeidet, og basere arbeidet på aktuell teori. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 1 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 2D Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 0,5 2E Psykologiske og pedagogiske emner 0,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 1 3C Apparatlære 1 3D IT i helsetjenesten 0,5 3E Radiografisk bildefremstilling, bildebehandling og analyse 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2,5 1,5 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse 1 : Ferdigheter Studenten kan - gjenkjenne og beskrive anatomiske strukturer og tydelig patologi, ved skjelett- og thoraxundersøkelser (1A og 1 B) - anvende teknikker og utstyr for praktisk strålevern i forhold til pasient og personale (1E) - ivareta pasienter med bevegelses- og respirasjonsproblemer sine behov for informasjon og omsorg (3A) - anvende faglig kunnskap og selvstendıg beherske bruk av konvensjonelt røntgenapparatur (3C) - anvende bilderegistreringssystemet PACS under veiledning (3D) - vurdere og velge eksponeringsparametere (3E) - vurdere bildekvalitet (3E) - gjennomføre thoraxundersøkelser selvstendig og de vanligste skjelett-undersøkelser under veiledning og (3F) - vurdere bildekriterier ved aktuelle undersøkelser (3F) Generell kompetanse Studenten kan: - anvende hygieniske retningslinjer (1B) - gi nødvendig og individuelt tilpasset informasjon til pasienten (2D) 1 Da dette er et praksisemne vil læreutbyttene bestå av ferdigheter og generell kompetanse, som må bygge på og inkludere teoretisk kunnskap. Dette gjelder for alle praksisemner. 18

19 - vise grunnleggende evne til sensitivitet og til å kommunisere på en måte som skaper trygghet i undersøkelsessituasjonen (2D) - vise evne til samarbeid med personale og til å vise initiativ i praksis (2D) 2 - gjennomføre nødvendige forberedelser før undersøkelsene (3F) Arbeids- og undervisningsformer Som praksissteder benyttes i hovedsak bildediagnostiske avdelinger på sykehus samt røntgeninstitutter i Oslo, Akershus og Østfold. Studenten utarbeider en logg i forkant av midt- og slutt-vurderingen. Studenten forbereder også et faglig fremlegg der hensikten er å fordype seg i et tema knyttet til læringsutbyttene for emnet. Både arbeid med logger og faglige framlegg innbefatter beskrivelse og bearbeiding av praksiserfaringer, noe som vil kunne gi ny og økt faglig forståelse. Fremlegget gis for praksisveiledere og kontaktlærer, evt. også for medstudenter og ansatte på praksisstedet, i forbindelse med midtvurderingen. Obligatorisk tilstedeværelse Praksisstudier er obligatoriske og det kreves minimum 90 % tilstedeværelse. Vurdering I de praktiske studier er det inkludert en midt- og en sluttvurdering. Her beskrives og vurderes studentens progresjon i forhold til forventet læringsutbytte. Vurderingen er basert på tilbakemeldinger fra veiledere, studentens logger og fremlegg, og på det faglige nivå studenten viser i selve vurderingssituasjonene. For at sluttvurderingen skal gjennomføres må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene Vurdering av praksis Bestått/Ikke bestått 2. semester Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studenten. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Tilsynssensor ble brukt til å evaluere vurdering og vurderingsordningen studieåret 2012/13. Pensum Aspelin, P. & Petterson H. (2009). Radiologi. Lund: Studentlitteratur AB. Utdrag av kap. 10 (10 s.). Bontrager, K.L. (2010.) Textbook of Radiografic Positioning and Related Anatomy. (7 th ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Utdrag av Kap. 3, 5-11 (ca. 85 s.). Bushong, S.C. (2008). Radiologic Science for Technologists: Physics, Biology, and Protection, (10ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Kap. 29 (12 s.) Sum ca. 110 sider. I tillegg består pensum av protokoller og retningslinjer som anvendes på praksisstedet, samt artikler/bokutdrag. Sistnevnte presenteres i undervisningsplan og samles i kompendium. 2 Dette læringsutbytte gjelder for alle praksisemner. 19

20 RAD1400: Kliniske og medisinske fag Clinical and Medical Subjects 10 studiepoeng 2. semester Kunnskap innen kliniske og medisinske fag er grunnleggende for radiograffaglig praksis. Sentralt er kunnskap om sykdommer som er aktuelle indikasjoner for undersøkelsene, men det er også viktig å ha kunnskap om sykdommer og funksjonsnedsettelser som i den enkelte situasjon har betydning for hvordan, eller om, undersøkelsen kan utføres. Videre kreves det kunnskap fra en rekke fagområder for å kunne ivareta pasienten på en forsvarlig og god måte. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B - Sykdomslære og mikrobiologi 2,5 1C - Farmakologi og kontrastmiddellære 2 2B/2F - Etikk/Yrkesetikk 1,5 2E - Psykologiske og pedagogiske emner 2 3A - Pasientomsorg og sykepleie 2 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten - kan forklare årsaker til, symptomer ved og behandling av sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (1B) - har kjennskap til endokrine sykdommer med hovedvekt på diabetes mellitus (1B) - kan forklare årsaker til og symptomer ved aldersbetingede sykdommer (1B) - har kjennskap til legemiddelformer, legemiddelhåndtering og generell farmakologi (1C) - kan beskrive sentrale legemidler i tilknytning til smerter, engstelse, akuttsituasjoner, infeksjonshjerte/kar- og respirasjonssykdommer (1C) - kan beskrive sentrale trekk ved omsorgsetikken (2B) - har innsikt i modeller for etisk refleksjon (2B) - har innsikt i psykologiske teorier som beskriver og forklarer hvordan mennesker formes og samhandler (2E) - har innsikt i psykiske reaksjoner på sykdom generelt og livstruende tilstander spesielt (2E) - har innsikt i kjennetegn ved pasient- og helsearbeiderrollen (2E) - kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med aldersrelaterte sykdommer, med vekt på demens (3A) - kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (3A) - kjenner til prosedyrer for stell av sår, dren, kateter, stomier og sonder, samt for tømming av tarm (3A) Ferdigheter Studenten - kan vise grunnleggende ferdighet innen medikamentregning (1C) - kan vise ferdighet i hjerte-lunge-redning (HLR), puls- og blodtrykks-måling, subcutane og intramuskulære injeksjoner og O 2-tilførsel (3A) - har ferdigheter knyttet til ivaretakelse av pasientens personlige hygiene (3A) - kan reflektere over etiske sider ved egen og andres profesjonelle praksis (2B) 20

21 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. De 3 ferdighetstreningene består av øvelser i hjerte-lunge-redning (HLR), puls- og blodtrykks-måling, subkutane og intramuskulære injeksjoner, O 2-tilførsel, samt øvelser i å ivareta pasientens personlige hygiene. Tema for seminar er bl.a. praksisrefleksjon ved hjelp av «digitale historier». Refleksjonen er knyttet til RADPRA1. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Prøve RADMED Vurderingsinnhold: Hjelpemidler: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for medikamentregning Kalkulator Individuell skriftlig prøve, 2 timer Bestått/ikke bestått 2. semester Alle besvarelsene vurderes av to interne sensorer. Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil to (2) nye forsøk. Disse nye forsøkene legges til 3. semester. Prøven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i RAD2000 i 3. semester. Eksamen i RAD1400 Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsform: Individuell muntlig eksamen inntil 20 min. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 2. semester Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Næss,O. (2011). Sykdomslære og patologisk anatomi. (6 utg.) Nesbru: Vett og Viten. Kap. 7, 8, og deler av 17 (106 s.) Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4, 6, og 15 (80 s.) Ekeland,T-J et. al (2010). Psykologi for sosial- og helsefag. (2 utg.). Oslo: Cappelen akademisk. Side og (95s.) Nordeng, H. & Spigset, O. (Red..) (2008). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 1 og deler av kap. 8, 11, 13, 17 og 28 (ca. 120 s.) Stordalen, J. (2010). Praktiske sykepleieprosedyrer (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, 5, 8, 10, 13, (120 s.) Ruyter, K.W., Solbakk, J.H. & Førde, R. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk (2.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Deler av kap. 3 (6 s.). 21

22 Sum ca. 530 sider. I tillegg består pensum av artikler/bokutdrag. Dette presenteres i undervisningsplan og samles i kompendium. 22

23 2. STUDIEÅR RADPRA2: Klinisk praksis Practice 2 - In clinical department 10 studiepoeng 3. semester Klinisk praksis skiller seg fra praksis i bildediagnostisk avdeling ved at det gis mulighet for mer kontinuitet i pasientkontakten. Dette er sentralt i oppøving av observasjons- og omsorgskompetanse og pasientrettet kommunikasjon. På en bildediagnostisk avdeling må dette ofte praktiseres innen en kort tidsramme og krever derfor stor grad av mestring hos radiografen. Det å ha gjennomgått praksis på klinisk avdeling er også viktig for framtidig samarbeid mellom bildediagnostisk og klinisk avdeling. I praksisemnet benyttes fortrinnsvis somatiske avdelinger på sykehus i Oslo, Akershus og Østfold. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5 2D Kommunikasjon, konfliktløsning og samhandling 1,5 2E Psykologiske og pedagogiske emner 1 2F Yrkesetikk 2 3A Pasientomsorg og sykepleie 4 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert ferdigheter og generell kompetanse: Ferdigheter Studenten kan - oppøve ferdighet i å observere hvordan sykdommer kommer til uttrykk (1B) - vise ferdigheter i å ivareta pasientens personlige hygiene (3A) - vise ferdigheter innen generell legemiddeladministrering (1C) - vise ferdigheter i observasjon av pasientens grunnleggende behov og tydelige sykdomssymptomer og delta ved aktuelle omsorgstiltak (3A) - beherske måling av puls og blodtrykk, subcutane og intramuskulære injeksjoner, administrering av O 2, og andre aktuelle praktiske prosedyrer som utføres på avdelingen (3A) Generell kompetanse Studenten kan - anvende hygieniske retningslinjer (1B) - etablere og utvikle god kommunikasjon med pasienter (2D) - se viktigheten av å ha kontakt med pasienter med ulik alder, sykdomstilstand, sosial og kulturell bakgrunn (2E) - reflektere over hvordan empati, respekt og verdighet overfor pasienten kan komme til uttrykk (2F) Arbeids- og undervisningsformer Studenten utarbeider et refleksjonsnotat i forkant av både midtveis- og sluttvurderingen. Arbeid med refleksjonsnotat innbefatter beskrivelse og bearbeiding av praksiserfaringer, noe som vil kunne gi ny og økt faglig forståelse. 23

24 Obligatorisk tilstedeværelse Praksisstudier er obligatoriske og det kreves minimum 90 % tilstedeværelse. Vurdering Praktiske studier har både midtveis- og en sluttvurdering. Her beskrives og vurderes studentens progresjon i forhold til forventet læringsutbytte. Vurderingen er basert på tilbakemeldinger fra veiledere, studentens refleksjonsnotat og på det faglige nivå studenten viser i selve vurderingssituasjonene. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbytte for emnet Kombinert vurdering: Vurdering av praksis og av hjemmeeksamen: Hjemmeeksamen består av en individuell skriftlig oppgave, 1400 ord. Oppgaven utleveres ved emnestart og innleveres ved endt praksis. Bestått/ikke bestått Både praksis og hjemmeeksamen må være vurdert til bestått for at emnet som helhet gis en bestått karakter. Hvis en av delene gis ikkebestått-karakter må denne tas på nytt. 3. semester Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studentens praksis, individuell skriftlig oppgave vurderes av kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Tilsynssensor ble brukt til å evaluere vurdering og vurderingsordningen studieåret 2012/13. Pensum Almås, H.(2010). Klinisk sykepleie. (4. utg.). Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS. Selvvalgt pensum (15-20s.). Ekeland, T.-J. et. al (2010). Psykologi for sosial- og helsefag. (2. utg). Oslo: Cappelen akademisk. Kap. 3 side (5sider). Næss,O. (2012). Sykdomslære og patologisk anatomi. (6. utg.). Nesbru: Vett og Viten. Selvvalgt pensum (15-20sider). Nordeng, H. & Spigset, O. (Red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1 side 32-39( 8 sider). Stordalen, J. (2010). Praktiske sykepleieferdigheter (2.utg) Bergen: Fagbokforlaget. Kap1, 2, 3, 4, 7, 8, 9, og 20 (110 sider). Sum ca. 250 sider. 24

25 RAD2000: CT, MR, barneradiografi og strålevern CT, MRI, Paediatric radiography and Radiation Protection 20 studiepoeng 3. semester CT (computer tomografi) og MR (magnetisk resonans) er avansert teknologi som gir økte muligheter for god diagnostikk. Hvilken modalitet som velges, og hvordan de ulike undersøkelser utføres, er først og fremst knyttet til å oppnå et godt diagnostisk bildemateriale. Samtidig bør det tas strålevernhensyn, særlig ved undersøkelser av barn og bruk av CT-apparatur. Dette er også undersøkelser som kan kreve særlige tiltak i forhold til ivaretakelse av pasienten. Nyutdannede radiografer forventes å ha grunnleggende kunnskaper både innen CT og MR. Når det gjelder ferdigheter i å utføre undersøkelsene er forventningene høyest når det gjelder CT. Undersøkelser av barn foregår ved hjelp av ulike modaliteter, i og utenfor barneradiologiske enheter. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 0,5 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 1,5 1D Grunnleggende strålefysikk 1,5 1E Strålebiologi og strålevern 2 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 0,5 2B Etikk 1,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 1,5 3B Fysikk for bildediagnostikk og -behandling 1 3C Apparatlære 2 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1,5 3E Radiografiske bildeframstilling og bildebehandling og bildeanalyse 2 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2,5 3G Kvalitetsutvikling 1 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan - beskrive sykdommer i nervesystemet som er vanlige indikasjoner for MR-undersøkelser (1B) - beskrive sykdommer som er vanlige indikasjoner for bildediagnostiske undersøkelser av barn (1B) - forklare administrering, dosering og virkning av kontrastmidler brukt ved CT- og MRundersøkelser (1C) - beskrive legemidler relatert til bildediagnostiske undersøkelser1c) - forklare ulike metoder for registrering og måling av stråledose (1D) - redegjøre for ulike dosebegreper og doseenheter (1D) - redegjøre for biologiske (stokastiske og deterministiske) effekter av stråling (1E) - anslå typiske stråledosestørrelser ved ulike undersøker (1E) - forklare innholdet i begrepene referanseverdi og representativ dose, og deres anvendelse (1E) 25

26 - redegjøre for hovedinnhold i nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og veiledere som omhandler strålevern (1E) - beskrive strålevernets etiske grunnlag og redegjøre for mulige etiske utfordringer knyttet til praktiseringen av strålevern (2B) - redegjøre for ivaretagelse av barn i undersøkelsessituasjonen utfra indikasjon, alder og tilstand (3A) - forklare grunnleggende fysiske prinsipper for MR teknologi (3B) - forklare oppbygging, virkemåte og anvendelse av CT og MR (3C) - beskrive de juridiske krav som stilles til håndtering av sensitiv informasjon (3D) - redegjøre for hvordan scan-parametre ved CT undersøkelser, innvirker på bildekvalitet og stråledose (3E) - forklare dannelse og bearbeiding av CT- og MR-bilder (3E) - beskrive sykdommer i thorax, abdomen, urinveier og caput som er vanlige indikasjoner for CT undersøkelser. ( 1B) - vurdere berettigelse og modalitetsvalg ved undersøkelser av barn (3F) - redegjøre for forberedelser av pasienten i forhold til aktuelle undersøkelser (3F) - redegjøre for sikkerhetsrutiner ved et MR laboratorium (3F) - forklare rutiner for dokumentasjon og avviksmelding (kontrastmidler, medikamentbruk, stråledoser, med mer.) ved bildediagnostisk avdeling. (3F) - kjenne til funksjonell MR teknikk (fmri) (3F) Ferdigheter Studenten kan - gjenkjenne normal anatomi og tydelig patologi i CT og MR bilder (1A, 1B) - beregne effektiv dose ut fra dose-areal-produkt (DAP) og doselengde-produkt (DLP) (1D) - anvende doseregistreringsverktøy (1D) - diskutere anvendelse av strålevernprinsipper (1E) - diskutere nytte og risiko knyttet til bildediagnostiske undersøkelser (2B) - beherske innlegging av perifert venekateter (PVK) (3A) - vise grunnleggende ferdigheter i bildebehandling (3E) - utføre enkle kvalitetskontrollprosedyrer av konvensjonelt utstyr (3G) Generell kompetanse Studenten kan - innhente, analysere og kritisk vurdere forskningsartikler og annet fagstoff og anvende dette i skriftlige oppgaver (2A) - identifisere ineffektive prosesser i gruppearbeid og benytte kunnskap om gruppeprosesser for å bearbeide slike (2D) - Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, gruppearbeid, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er i alt 7 ferdighetstreninger, i CT, MR, bildediagnostikk og analyse, strålevern og PVK. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstreninger. 26

27 Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Vurderingsform: Kombinert eksamen 1. prosjektoppgave (2500 ord +/- 10 %) i grupper på inntil 3 studenter og 2. individuell skriftlig eksamen 4 timer. Vurderingsuttrykk: gradert skala A-F. Hver eksamensdel får foreløpig karakter. Endelig karakter er basert på følgende vekting: Prosjektoppgaven teller 30 % og skriftlig eksamen 70 %. Hvis en av delene får karakteren F, blir samlet karakter F. I slike tilfeller må den ikke-bestått delen tas på nytt; enten ved å utbedre prosjektoppgaven eller gå opp til ny skriftlig eksamen. Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Aspelin, P. & Petterson H. (2009). Radiologi. Lund: Studentlitteratur AB. Kap. 6.1, 6.2, 7, 9, 10, 12, 13 (ca. 300 sider).. Bushong, S. (2012). Radiologic science for technologists. (10 th ed.) St. Louis: Elsevier Mosby. Kap 18 (Quality Control), 30 (Digital Display Quality Control) og 31 (Digital Imaging Artifacts) (18 sider). Mahesh, M. (2009). MDCT Physics. The basics. Technology, Image Quality and Radiation Dose. Lippincott. Williams & Wilkins. Kap 1-8 (144 sider). Næss,O. (2012). Sykdomslære og patologisk anatomi. (6. utg.) Nesbru: Vett og Viten Kap. 17 (Sykdommer i nervesystemet) (17 sider). Sherer, M.A.S., Visconti, P. J. & Ritenour E. R (2011). Radiation Protection in Medical Radiography (66 th ed.) Maryland Hights: Mosby Elsevier. Kap. 1 og 3-13 (285 sider). Tjønneland, R.M. & Lagesen, B. (2013). Barneradiografi. En veiledning i praksis. Oslo: Fagbokforlaget. (229 sider). Torres, L.S. (2009). Patient care in imaging technology. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 15 og 16 (56 sider). Westbrook, C., Roth, C. K., Talbot, J. (2011). MRI in practice. Oxford: Blackwell Science. Kap (276 sider). Sum ca sider. 27

28 RADPRA3: Praksis i bildediagnostikk og stråleterapi Dette praksisemnet er delt i to perioder, del A og B, henholdsvis før og etter teoriemnet RAD2100 Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi, angiografi/intervensjon. Sentrale modaliteter er her CT og MR. Det er innen CT det stilles de høyeste krav til studentenes kunnskaper og ferdigheter. I emnet inngår også praksis i stråleterapiavdeling. Her forventes begrenset selvstendighet fra studenten side, men aktiv deltagelse i avgrensede oppgaver. Det er i tillegg til CT og MR aktuelt med praksis i en eller flere av følgende tema: gjennomlysningsundersøkelser, barneradiologi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi/invensjon. Studenten skal ellers i dette emnet videreutvikle ferdigheter fra RADPRA1. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 2,5 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 1 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 2B Etikk 0,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 2,5 3B Fysikk for bildediagnostisering og -behandling 1 3C Apparatlære 3,5 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1 3E Radiografiske prinsipper og teknikker 1,5 3F Metodiske prinsipper og teknikker 3,5 3G Kvalitetsutvikling 1,5 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse: Ferdigheter Studenten kan - gjenkjenne og beskrive anatomiske strukturer og tydelig patologi i bildematerialet ved CT- og MR-undersøkelser (1A, 1B) - anvende sikkerhetsrutiner ved administrering av kontrastmidler (1C) - innhente og gi nødvendig informasjon for å ivareta pasientsikkerhet ved bruk av medikamenter og kontrastmidler (1C) - observere tegn på og iverksette tiltak ved kontrastmiddelreaksjoner (1C) - vurdere og anvende teknikker og utstyr for praktisk strålevern av pasienter og personale (inkludert dosimetriprosedyrer) (1E) - vurdere og ivareta pasientens behov for informasjon og omsorg ved undersøkelser og behandlinger som inngår i emnet (3A) - anvende faglig kunnskap og beherske bruk av CT-apparatur (3C, 3F) - delta ved planlegging og gjennomføring av MR-undersøkelser og redegjøre for sikkerhetsrutiner (3C, 3F) - delta ved planlegging og gjennomføring av stråleterapi (3C, 3F) - anvende tilgjengelig IT-systemer for tekstinformasjon og bilder (3D) - observere rutiner og systemer for dataflyt i stråleterapiavdeling (3D) - forberede og utføre enkle CT-undersøkelser og gjøre rede for bildekriterier ved de vanligste CTundersøkelser (3E+3F) - selvstendig gjennomføre konvensjonelle røntgenundersøkelser i henhold til avdelingsprotokoller (3F) 28

29 - vurdere krav til bildekvalitet i forhold til indikasjoner for undersøkelser (3E) - delta i dokumentasjon av undersøkelser og beskrive rutiner for dette (3G) - delta ved en eller flere undersøkelser og behandling knyttet til teori-innholdet i 2. studieår: gjennomlysningsundersøkelser, barneradiografi, mammografi, angiografi/intervensjon, nukleærmedisin (3F) Generell kompetanse Studenten kan - kommunisere og samarbeide med pasienten og personalet (2B, 3A) - vise holdninger som er sentrale i utøvelse som helsearbeider som empati og respekt for pasienten og ivaretagelse av pasientens verdighet (2B) - vise innsikt i de forventninger og forpliktelser som ligger i det korte møtet med pasienten, og måter å imøtekomme disse (3A) Arbeids- og undervisningsformer I praksisemnet benyttes i hovedsak bildediagnostiske og stråleterapi avdelinger på sykehus og institutter i Oslo, Akershus og Østfold. Studenten beskriver forventninger til læringsutbytte for hver modalitet som inngår i praksisemnet og hvordan de kan oppfylle disse. Forventningsdokumentene skrives med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere praksis og skal synliggjøre konkrete læringsbehov og læringsstrategier. Obligatorisk tilstedeværelse Praksisstudier er obligatoriske og det kreves minimum 90 % tilstedeværelse. Vurdering I de praktiske studier er det inkludert en midt- og en sluttvurdering. Her beskrives og vurderes studentens progresjon i forhold til forventet læringsutbytte. Vurderingen er basert på tilbakemeldinger fra veiledere, studentens forventningsdokumenter, og på det faglige nivå studenten viser i vurderingssituasjonene. Midtvurderingen gjennomføres ved slutten av del A. For at sluttvurderingen skal gjennomføres må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Læringsutbytte for emnet Vurderingsform: Kombinert vurdering: Vurdering av praksis og hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen består av en individuell skriftlig oppgave, 1750 ord. Oppgaven utleveres ved emnestart og innleveres ved endt praksis. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Både praksis og skriftlig oppgave må være vurdert til bestått for at emnet som helhet gis en bestått karakter. Hvis en av delene gis ikkebestått karakter må denne tas på nytt. Tidspunkt: 4. semester Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studentens praksis, skriftlig oppgave vurderes av kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av utvalg for studentsaker ved fakultetet. Tilsynssensor ble brukt til å evaluere vurdering og vurderingsordningen studieåret 2012/13. Pensum Bontrager, K. L., Lampignano, J. P. (2010). Textbook of radiographic positioning and relatedanatomy. (7 th ed.) St. Louis: Mosby. Utdrag av Kap.17 Mammography, Kap.20 Angiography and Interventional Procedures. (20 sider) 29

30 Bushong, S. (2012). Radiologic science for technologists (10 th ed.). St. Louis: Elsevier Mosby. Kap.23 Mammography. Kap.27 Interventional Radiography (20 sider). Degerfält, J. (2008). Strålebehandling: historik, fysik, omvårdnad. Lund: Studentlitteratur. Utdrag (ca 30 sider). Kreftregisteret (2003). Kvalitetsmanualen. Mammografiprogrammet. Anne Kathrin O. Ertzaas (Red.). Oslo: Kreftregisteret. Kap. 1 og 2 (27 sider). + Supplement til Kvalitetsmanualen Retningslinjer for radiograffaglig arbeid (33 sider). Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell (2012). L Røntgenkontrastmidler (10 sider). Næss,O. (2012). Sykdomslære og patologisk anatomi. (6. utg.) Nesbru: Vett og Viten (ca 20 sider). Rootwelt, K. (2005). Nukleærmedisin. Oslo: Gyldendal akademisk. Utdrag (ca 20 sider). Sum ca. 150 sider, I tillegg består pensum av protokoller og retningslinjer som anvendes på praksisstedet, samt artikler/bokutdrag. Sistnevnte presenteres i praksisboken. 30

31 RAD2100: Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi Radiotherapy, nuclear medicine, PET, mammography and angiography/interventional procedures 10 studiepoeng 4. semester Radiografien har en sentral rolle i kreftomsorgen, både i diagnostikk og behandling. Mammografi kan benyttes til fange opp potensiell cancer (screening). Cancer kan utredes ved hjelp av ulike modaliteter, behandles blant annet med stråleterapi og nukleærmedisin. Behandlingsplanleggingen i stråleterapi foretas ved hjelp av CT, eventuelt også MR eller PET/CT (PET står for Positron Emisjons Tomografi). Behandlingsresultat kan evalueres for eksempel ved hjelp av PET. Etterkontroller utføres ved hjelp av ulike modaliteter avhengig av kreftform. Innen angiografi er det en kontinuerlig medisinsk-teknisk utvikling. Dette medfører at radiologien i stadig større grad inngår i behandlingssituasjoner, dels som støtteverktøy og dels som erstatning for tradisjonell invasiv kirurgi, noe som har innvirkning på radiografens oppgaver og ansvar ved disse undersøkelser/behandlinger. Felles for disse former for diagnostikk og behandling er at radiografen møter pasienter som er i en særlig sårbar situasjon, ofte med potensielt livstruende tilstander, noe som setter særlig store krav til radiografens yrkesutøvelse. Fagområdene er også gjennomgående så spesialiserte at fagfordypning utover bachelornivå er påkrevet. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5 1E Strålebiologi og strålevern 1,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 1 3B Fysikk for bildediagnostisering og behandling 1,5 3C Apparatlære 1 3E Radiografisk bildeframstilling, bildebehandling og bildeanalyse 1 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2 3G Kvalitetsutvikling 0,5 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: - kjenner til stråleterapiens rolle i kreftomsorgen i forhold til andre behandlingsformer (1A) - kjenner til de vanligste kreftsykdommer og sykdommer relevant for nukleærmedisinske undersøkelser og behandling (1B) - kjenner til bruk av radionuklider/radiofarmaka i stråleterapi og nukleærmedisin (preparering, klargjøring og virkning) (1C) - kan forklare bruk av kontrastmidler ved angiografi/intervensjon (1C) - kjenner til stråledosenivåene i nukleærmedisin og stråleterapi (1E) - kan forklare doseeffekt på normalvev og tumorvev (1E) - kan forklare strålevern ved bruk av radionuklider/radiofarmaka (1E) 31

32 - kan beskrive de særlig omsorgsmessige forpliktelser radiografen har overfor pasienter i stråleterapi, nukleærmedisin, angiografi/intervensjon og mammografi (3A) - kjenner til vanlige bivirkninger av strålebehandling og aktuelle tiltak ved bivirkninger (3A) - forklare bestanddeler i apparatur og programvare brukt ved nukleærmedisin, mammografi, og stråleterapi (3C) - kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper ved nukleærmedisin og stråleterapi (3B) - kan beskrive eksponeringsparametere og bildekriterier ved mammografi (3E) - kan forklare fordeler og ulemper ved mammografiscreening (3D mammografi) (3E) - kan forklare bildeframstilling i nukleærmedisin (3E) - kjenner til ulike metoder for høyenergetisk behandling med Lineærakselerator (3F) - kan beskrive hva som inngår i stråleterapiprosessen, fra henvisning til behandling (3F) - har kjennskap til prinsipper for planlegging av strålebehandling og anvendelse av ulike bildemodaliteter (CT, MR, PET, røntgen) i dette arbeidet (3F) - kjenner til behandlingsopplegg for de mest vanlige kreftsykdommer (3F) - kan beskrive hvordan angiografi/intervensjon i grove trekk planlegges og gjennomføres (3F) - kan beskrive vaskulære og nonvaskulære intervensjonsteknikker (3F) - kjenner til gjennomlysningsprosedyrer ved angiografi/intervensjon (3F) - kjenner til kvalitetssikring, dokumentasjon og kontroll ved stråleterapi, angiografi/intervensjon og mammografi (3G) Ferdigheter Studenten - kan vurdere dosenivå og tiltak for dosereduksjon ved intervensjonsprosedyrer i relasjon til kliniske hensyn i situasjonen (1D) - kan gjenkjenne tydelig patologi i angiografisk og nukleærmedisinsk bildemateriale (1B) - kan vise noe ferdighet i planlegging og gjennomføring av strålebehandling og en nukleærmedisinsk undersøke (på fantom) (3F) Generell kompetanse Studenten - forstår hva det kan innebære å leve med alvorlige og livstruende sykdommer (3A) Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er 2 ferdighetstreninger, en innen nukleærmedisin og en innen stråleterapi. Av aktuelle tema for seminar er PET med utgangspunkt i ekskursjon. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Tidspunkt: 4. semester 32

33 Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 50 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Bontrager, K. L., Lampignano, J. P. (2010). Textbook of radiographic positioning and related anatomy (7 th ed.) St. Louis: Mosby. Kap.17 (side ) Mammography, Kap.20 Angiography and Interventional Procedures (51sider). Bushong, S. (2012). Radiologic science for technologists (10 th ed.). Kap. 23 Mammography. Kap.27 Interventional Radiography. St. Louis: Elsevier Mosby (20sider). Degerfält, J. (2008). Strålebehandling: historik, fysik, omvårdnad. Lund: Studentlitteratur. Kap. 1, 4-8, 10-13, 15, 16 og 18 (190 sider.) Kreftregisteret (2003). Kvalitetsmanualen. Mammografiprogrammet. Anne Kathrin O. Ertzaas (Red.).Oslo: Kreftregisteret. Kap. 1 og 2 (27 sider). + Supplement til Kvalitetsmanualen Retningslinjer for radiograffaglig arbeid (33 sider). Kristiansen, E.C.O. & Lund, G. (2005). Sentralnervesystemet. Oslo: Vett & Viten AS. Kap. 9 Behandling- Intervensjon. (40 sider). Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell (2012). L Røntgenkontrastmidler (10 sider). Næss, O. (2012). Sykdomslære og patologisk anatomi. (6. utg.).nesbru: Vett og Viten. (60 sider). Rootwelt, K. (2005). Nukleærmedisin. Oslo: Gyldendal akademisk. Del I (ca 50 sider).del II (ca 20 sider) Del IV (9 sider) (79sider). Sum ca. 480 sider. I tillegg består pensum av artikler, bokutdrag, aktuelt lovverk og retningslinjer som presenteres i undervisningsplan. Artikler og bokutdrag samles i kompendium. 33

34 3. STUDIEÅR RAD3000 International Public Health Norsk emnenavn Internasjonal folkehelse Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Engelsk Public health work is society s organised effort to maintain, improve and promote the population s health, both locally and globally. Interventions are directed towards factors that contribute to better health and factors that might represent a health risk. Public health work is concerned with reducing health inequalities through work on equity, accessibility and quality of services. An increase in disease rates, long term conditions and lifestyle illnesses are expected in the future. This is a consequence of demographic changes and a result of people s health behaviour. Competence in interprofessional collaboration in both public and private sectors is crucial to meeting challenges. ECTS-Distribution Subject Part I Part II Sum Theory and method 0,5 1,5 Ethics 0,5 1,0 Governance 3,0 3,0 6,0 Communication 0,5 1,5 Health promotion & 0,5 2,0 5,0 Preventative work Sum 5,0 5,0 15 Part 1 - The Scope of Global Public Health Learning outcomes On successful completion of this part, the student will achieve the following learning outcomes Knowledge The student is able to - describe the challenges in welfare systems, relevant national legislation, and international agreements - describe the past, and present developments and achievements of public health and discuss possible future challenges within the field - describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally - describe epidemiology and different cost analyses, and discuss inter-professional, evidencebased interventions with target groups - discuss the principles of universal design from a human rights and democratic perspective 34

35 Skills The student is able to - address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in collaboration with others - search for relevant research, analyse these and apply to the findings in their assignment General competences The student is able to - apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate the results to an audience - reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health Part II - Environmental Conditions and Population Health Learning outcomes On successful completion of this part, the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to - discuss the interactions between the environment and sustainable development, and their effect on health - describe health care emergency interventions following different types of disasters, and discuss challenges encountered - discuss interprofessional interventions focusing on communicable and non-communicable diseases, including mental conditions - describe how interprofessional practice might contribute to improve mental health - describe the distribution of different types of injuries nationally and globally and how to prevent them - discuss how to promote occupational health and to prevent occupational health hazards Skills The student is able to - reflect upon priorities in public health and the consequences for population health - demonstrate communication skills to improve health literacy and social capital through social marketing and reflect on intervention strategies and their efficacy - reflect upon a comprehensive view of humanity and human rights General competences The student is able to - reflect upon diversity and how different ethnic, religious and cultural background may influence communication between people - demonstrate how to disseminate public health knowledge collaboratively with target groups and stakeholders Learning and teaching approach The learning and teaching approach consists of group work supported by lectures, workshops, selfstudies and field trips. Groups, consisting of approximately 5 students, focus on assignments facilitated by tutors. Every group member contributes to the creation and presentation of all assignments. Part I and part II include two assignments each. See the teaching plan for further details. 35

36 All parts of the course have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on interprofessional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students will gain practice in decision-making and problem-solving, relating to client-centered and evidencebased practice. Work requirements In order to fulfill the learning outcomes, interaction between students and tutors as well as interaction among students is deemed necessary. The following activities are compulsory: - group meetings with the tutor - group assignments - oral presentation of the assignments A minimum of 80 % attendance is required at group meetings. All group assignments must be published on the course web site on Fronter. The assignments must be signed electronically by all members of the group. Assessment The work requirements must be fulfilled before the student can take the exam. Examination content: Learning outcomes from part I and II Examination form: Individual oral exam, 20 min. Time: 5 th semester Grading: ECTS grading A F Evaluation: Two examiners evaluate all students. One examiner is external on 10 % of the students. Reading list Part I: The Scope of International Public Health Bager, T. (2011). The camp model for entrepreneurship teaching. Int. Entrep. Manag. J., 7(2), doi: /s [7 pp.] Bakic-Miric, N. (2008). Re-imaging Understanding of Intercultural Communication, Culture and Culturing. Journal of Intercultural Communication (17). [4 pp.] Bonita, R., Beaglehole, R., & Kjellstrøm, T. (2006). Basic epidemiology (2nd edition). Geneva: World Health Organization. [Chapter 1, pp 1-6 and chapter pp.] Crawford, G., & Abdulai, A. G. (2012). Democratization, poverty and inequality. In J. Haynes (Ed.), Routledge handbook of democratization. (pp ). London: Routledge. [11 pp.] 36

37 BSYS_ILS &vid=HIOA Moore, N. (2006). How to do research: a practical guide to designing and managing research projects (3rd rev.). London: Facet Publishing. [Chapter 10 and pp.] primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dldisplay.do?docid=bi BSYS_ILS &vid=HIOA Skolnik, R. (2012). Global health 101 (2nd ed.). Burlington, Mass: Jones and Bartlett Learning. [Chapter 1, 2, 3, 4, first and last title, chapter 5, 6, 7, 15, 16 and pp.] primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dldisplay.do?docid=bi BSYS_ILS &vid=HIOA United Nations. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities. New York: U.N. Van der Wel, K. A., Dahl, E., & Thielen, K. (2011). Social inequalities in 'sickness': European welfare states and non-employment among the chronically ill.(report). Social Science & Medicine, 73(11), [8 pp.] Total: ca 235 pp. Relevant websites about framework and guidelines in public health, UN/MGD, WHO, EU and own country Part II: Environmental Conditions and Population Health D'Amour, D., Ferrada-Videla, M., Rodriguez San Martin, L., & Beaulieu, M. D. (2005). The conceptual basis for interprofessional collaboration: core concepts and theoretical frameworks. Journal of Interprofessional Care (Supplement 1), [16 pp.] Lindström, B., & Eriksson, M. (2005). Salutogenesis. [Article]. Journal of Epidemiology & Community Health, 59(6), doi: /jech [3 pp.] host-live Nutbeam, D. (2010). Theory in a nutshell: a practical guide to health promotion theories (3 ed.). Sydney: McGraw-Hill. [Chapter pp.] BSYS_ILS x&vid=HIOA Rose, G. (2001). Sick individuals and sick populations. Int. J. Epidemiol., 30(3), [7 pp.] 37

38 Siegrist, J. (2004). Psychosocial work environment and health: new evidence.(editorial). Journal of Epidemiology & Community Health, 58(11), 888. [1 p.] Skolnik, R. (2012). Global health 101 (2nd ed. ed.). Burlington, Mass: Jones and Bartlett Learning. [Chapter 4, from p 72-83, capter 8, 11, 12, 13, pp.] BSYS_ILS &vid=HIOA World Health Organization. (2002). Good practice in occupational health services: a contribution to workplace health O. World Health (Ed.) United Nations. The Universal Declaration of Human Rights. Total: ca 168 pages 38

39 RADPRA4: Bildediagnostisk praksis Engelsk emnenavn Clinical practice 4 - In Imaging Department Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 20 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk I dette siste praksisemnet skal studenten bygge på kunnskaper og ferdigheter fra tidligere emner. I emnet skal alle studenter ha praksis innen CT- og skjelett-undersøkelser. Her forventes det høy grad av selvstendighet, særlig ved skjelett -undersøkelser. I tillegg til dette skal studenten ha praksis innen minimum to av følgende modaliteter: angiografi, mammografi, MR, barneradiologi, stråleterapi, nukleærmedisin. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 1 1B Sykdomslære og mikrobiologi 2 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 2B Etikk 1 2E Psykologiske og pedagogiske emner 1 3A Pasientomsorg og sykepleie 2,5 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 2 3C Apparatlære 0,5 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1 3E Radiografiskbildefremstilling, bildebehandling og bildeanalyse 2 3F Metodiske prinsipper og teknikker 5,5 3G Kvalitetsutvikling 1 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse: Ferdigheter Studenten kan - planlegge og selvstendig gjennomføre et dagsprogram for skjelett- og thoraxundersøkelser (flere fagområder fra Rammeplanen) - vurdere kvaliteten av eget arbeid ved skjelett- og thoraxundersøkelser (1A, 3G) - vurdere prosedyrevalg og utføre nødvendige forberedelser ved ulike modaliteter (3F) - utføre CT-undersøkelser selvstendig i samsvar med faglige kriterier (flere fagområder fra Rammeplanen) - delta aktivt ved andre undersøkelser og behandlinger som inngår i emnet (flere fagområder fra Rammeplanen) Generell kompetanse Studenten kan - reflektere over og videreutvikle egne kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter (3A) - praktisere i tråd med yrkesetiske normer og reflektere over yrkesetiske problemstillinger (2B) - utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til kvalitetsutvikling av praksis (2B, 3G) - utnytte potensialet i anvendt apparatur (3C) 39

40 Arbeids og undervisningsformer Studenten utarbeider et refleksjonsnotat i forkant av midt- og sluttvurderingen. Studenten skal også holde et faglig fremlegg som skal være en fordypning av et tema som er knyttet til læringsutbyttene. Fremlegget gis for praksisveiledere og kontaktlærer, eventuelt også for medstudenter og ansatte på praksisstedet. Arbeidskrav Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksis og faglig fremlegg. Vurdering I praksisstudier skal studenten få midt- og en sluttvurdering. De skal være basert på tilbakemeldinger fra veiledere, studentens forventningsdokumenter og fremlegg samt på det faglige nivå studenten viser i selve vurderingssituasjonene. For at sluttvurderingen skal gjennomføres, må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt og det faglige fremlegg ved midtvurdering være godkjent. Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studenten. Ekstern sensor (tilsynssensor) benyttes til å evaluere vurderingsordningen og vurderingene. Pensum Bontrager, K. L. & Lampignano, J. P. (2010). Textbook of radiographic positioning and related anatomy. St. Louis: Elsevier Mosby. [Kap. 15(S ), 17(S ), 20(S ), 20 (S )][86 s.] McConnell, J., Eyres, R. & Nightingale, J. (2005). Interpreting trauma radiographs. Oxford, UK: Blackwell. [Kap. 9-11][76 s.] Tjønneland, R. M. & Lagesen, B. (2013). Barneradiografi: en veiledning i praksis. Bergen: Fagbokforl. [S. 9-79, ] [100 s.] Torres, L. S., Dutton, A. G. & Linn-Watson, T. (2009). Patient care in imaging technology. Philadelphia, Pa.: Wolters Kluwer Health: Lippincott Williams & Wilkins. [Kap.10 (S ), 18 S ][16 s.] I tillegg består pensum av protokoller og retningslinjer som anvendes på praksisstedet, samt artikler/bokutdrag som presenteres på Fronter. 40

41 RAD3100: Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling Engelsk emnenavn Professional Development Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 15 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Radiografer blir som andre helseprofesjoner utfordret som følge av nye helsepolitiske føringer og samfunnsutviklingen generelt. Radiografens rolle, oppgaver og ansvar er derfor i endring. Dette gjelder ikke minst forventninger knyttet til faglig oppdatering, spesialisering, tverrfaglighet, samarbeidsevne og til fagutvikling. Ultralyd er eksempel på et område der spesialisering og rolleutvidelse diskuteres. En undersøkelse av en multitraume-pasient er et typisk eksempel på en situasjon som krever tverrfaglighet og samarbeidsevne. Formidling av eget fag vil ha nær sammenheng med forståelse for og kunnskap innen fagutvikling og fagfordypning. Fagformidling vil ha ulike former som veiledning eller undervisning av studenter, skriftlig og muntlig presentasjon til fagmiljøet, samt informasjon til ulike pasientgrupper. Vitenskapsteoretisk forståelse og ferdigheter innen forskningsmetode vil være blant forutsetningene for å kunne oppfylle de forventninger som knytter seg til fagfordypning, fagutvikling og fagformidling. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 2B Etikk 0,5 2C Stats- og kommunalkunnskap/helse- og sosialpolitikk 0,5 2E Psykologiske og pedagogiske emner 2,5 2F Yrkesetikk og faglig fundament 2 3A Pasientomsorg og sykepleie 1 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 1 3C Apparatlære 1 3F Metodiske prinsipper og teknikker 1,5 3G Kvalitetsutvikling 3 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - Studenten: - kjenner til alminnelig brukte medikamenter ved multitraumer og ultralyd(1c) - kjenner til kontrastmiddel brukt ved ultralydundersøkelser (1C) - kan redegjøre for forskningsprosessen (2A) - har kjennskap til forskningsetiske retningslinjer (2B) - kan beskrive prinsipper for screening/masseundersøkelse, hvilke kriterier som ligger til grunn for et screeningprogram og de diskusjoner som er knyttet til screeningtilbud (2C) - kan beskrive teorier innen veiledning (2E) - kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper og bildedannelse ved ultralyd (3B) - kan forklare ultralydapparaturens bestanddeler og funksjon (3C) - kan beskrive valg av protokoller ved multitraumer (3F) 41

42 - kan beskrive i grove trekk hvordan ultralydundersøkelser planlegges og gjennomføres (3F) - kan beskrive modeller for kvalitetsutvikling (f.eks.clinical audit) (3G) - kan diskutere kunnskapsbasert praksis i samfunns- og lokalt perspektiv (3G) Ferdigheter Studenten kan - utarbeide en prosjektplan etter angitte kriterier (2A) - utføre enkle statistiske analyser (2A) - anvende kunnskap om fagformidling, f.eks. via postere og muntlig presentasjon (2A) - anvende ulike veiledningsstrategier (2E) - diskutere ansvar og utfordringer knyttet til fagutvikling i praksis (2F) - diskutere forholdet mellom kvalitet og produktivitet (2F) - diskutere teknologiens rolle og funksjon ut fra yrkesetiske perspektiv (2F) - foreta en enkel ultralydundersøkelse (3F) Generell kompetanse Studenten: - kan gjennomføre systematiske litteratursøk i anerkjente databaser (2A) - er seg bevisst hvordan politiske reformer har/kan ha innvirkning på radiograftjenesten (f.eks. samhandlingsreformen) (2C) - kan reflektere over radiografens roller (etablerte og mulig framtidige) i forhold til oppgavefordeling og tverrfaglig samarbeid (2D) - kan diskutere ulike forståelser av profesjonalitet ut fra teori og praksiserfaringer (2F) - kan diskutere hvilke kunnskaper og ferdigheter radiografen trenger for å kunne fungere i en akuttsituasjon (3A) - kan reflektere over kunnskapsutvikling og rolleutvidelse i radiograffaget (3G) - kjenner til innovasjon og entreprenørskap som redskap for utvikling av radiograffaglige metoder og tjenester. Arbeids og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er i alt 5 ferdighetstreninger. Disse omfatter veiledning av medstudenter, ultralyd øvelser, multitraumeøvelser ved hjelp av simulator, og trening i innsamling og bearbeiding av kvalitative og kvantitative data. Arbeidskrav skriftlig prosjektplan i grupper på 2-4 studenter, inntil 1750 ord. minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstreninger. Vurdering Eksamen For å framstille seg til eksamen må arbeidskravene være godkjent. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 6. semester Bokstavskala A-F Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 50 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. 42

43 Pensum Obligatorisk litteratur Bontrager, K. L. & Lampignano, J. P. (2010). Textbook of radiographic positioning and related anatomy. St. Louis: Elsevier Mosby. [Kap 20 (s )][5 s.] Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. [Kap. 3-9, 16, 18-20, 23-25][192 s.] Kremkau, F. W. & Forsberg, F. (2011). Sonography: principles and instruments. St. Louis, Mo.: Elsevier Saunders. McConnell, J., Eyres, R. & Nightingale, J. (2005). Interpreting trauma radiographs. Oxford: Blackwell. [Kap. 9-11][76 s.] Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (2013). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal akademisk. Torres, L. S., Dutton, A. G. & Linn-Watson, T. (2009). Patient care in imaging technology. Philadelphia, Pa.: Wolters Kluwer Health : Lippincott Williams & Wilkins. [Kap. 18 (S ), 10 (S )] Tveiten, S. (2013). Veiledning: mer enn ord. Bergen: Fagbokforl. [S ][112 s.] I tillegg består pensum av artikler og bokutdrag. Dette presenteres i undervisningsplan og legges ut på fronter 43

44 RAD3900: Bacheloroppgave Engelsk emnenavn Bachelor s Thesis Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i radiografi Studiepoeng 15 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Forsknings- og utviklingsarbeid blir i økende grad en integrert del av arbeidet i bildediagnostiske avdelinger. Bachelorstudiet i radiografi skal gi innføring i de krav som stilles til slikt arbeid. Planlegging og gjennomføring av bacheloroppgaven står her sentralt. Her skal studentene fordype seg i et selvvalgt, spesifikt og sentralt tema innen radiografi og utvikle ferdigheter i å anvende valgt forskningsmetode. I emnet er det satt av 2,5 studiepoeng til vitenskapsteori og forskningsmetode (2A, 2B). De øvrige studiepoengene knyttet til bacheloroppgaven er «frie» i den forstand at de avhenger av studentenes valg av oppgavetema. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan redegjøre for styrker og svakheter ved egen anvendt forskningsmetode forklare forskningsetiske aspekter relatert til eget prosjekt redegjøre for nyere forskning innen eget forskningstema Ferdigheter Studenten kan anvende, på et innføringsnivå, en forskningsmetode som er relevant for egen problemstilling fremskaffe, integrere og diskutere relevante forskningsartikler og annen faglitteratur knyttet til egen problemstilling formidle og reflektere over eget prosjekt muntlig og skriftlig Generell kompetanse Studenten kan planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt i forpliktende samarbeid med andre reflektere selvstendig over radiograffaglige problemstillinger Arbeids og undervisningsformer Bacheloroppgaven er et selvstendig faglig arbeid som gjennomføres i gruppe på 2-4 studenter. Hver gruppe får tilbud om ca. 10 timer veiledning. Studentene samles på seminar i løpet av arbeidsperioden. Der legges hovedvekten på studentenes presentasjon av eget prosjekt i ulike stadier i prosessen, utveksling av erfaringer og tilbakemeldinger til hverandre. I emnet RAD3100 Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling inngår fag og tema som kan sees som forberedelse til bacheloroppgaven. Valg av tema, grupper, utforming av prosjektplan og tildeling av veiledere skjer i løpet av dette emnet. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer. 44

45 Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Eksamen Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Skriftlig oppgave i grupper på 2-4 studenter, 9000 ord (+/- 10 %) og justerende muntlig høring. Høringen foregår gruppevis og varer inntil 30 min. For å framstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige oppgaven være vurdert til A-E. Etter muntlig eksamen får hver student sin individuelle og endelige karakter. Hele karakterskalaen kan brukes; uavhengig av karakteren på den skriftlige oppgaven. 6. semester Bokstavskala A-F Sensorordning: Intern og ekstern sensor vurderer alle studentene. Pensum Obligatorisk litteratur Bjørndal, A. & Hofoss, D. (2004). Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo: Gyldendal akademisk. Forsberg, C. & Wengström, Y. (2008). Att göra systematiska litteraturstudier: värdering, analys och presentation av omvårdnadsforskning. Stockholm: Natur och kultur. Fuglseth, K. & Skogen, K. (2006). Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen akademisk. Hjardemaal, F., Tveit, K. & Kleven, T. A. (2002). Innføring i pedagogisk forskningsmetode: en hjelp til kritisk tolking og vurdering. [Oslo]: Unipub. Holme, I. M. & Solvang, B. K. (1996). Metodevalg og metodebruk. [Oslo]: TANO. Jacobsen, D. I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser?: innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Kristiansand: Høyskoleforl. Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. Kleven, T. A., Hjardemaal, F. & Tveit, K. (2011). Innføring i pedagogisk forskningsmetode: en hjelp til kritisk tolking og vurdering. [Oslo] Unipub. Lund, T., Haugen, R. & Fønnebø, B. (2006). Forskningsprosessen. [Oslo]: Unipub. Magnus, P. & Bakketeig, L. S. (2000). Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo: Gyldendal akademisk. Malterud, K. (2003). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring. Oslo: Universitetsforl. 45

46 Rienecker, L., Stray Jørgensen, P. & Gandil, M. (2008). Skriv en artikel: om videnskabelige, faglige og formidlende artikler. Frederiksberg: Samfundslitteratur. Thagaard, T. (2003). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforl. Nyttige linker: Helsebiblioteket. Hentet August 8, 2014 fra kunnskapssenteret. Hentet August 8, 2014 fra 46

47 Vedlegg 1: Fordeling av studiepoeng fra Rammeplan for radiografi 47