1. Introduksjon. Roman og nasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Introduksjon. Roman og nasjon"

Transkript

1 TONJE VOLD, litteraturviter Å skrive fram en ny nasjon. Postapartheid litteratur To spørsmål har sørafrikanske forfattere blitt møtt med, igjen og igjen, opp gjennom de siste tiårene: Det ene spørsmålet er, hva er forfatterens og litteraturens rolle i Sør-Afrika? Og det andre, hva har skjedd med litteraturen etter apartheid? For å se nærmere på disse problemstillingene, vil jeg først trekke fram noen forbindelser mellom nasjon og litteratur, og hva som kjennetegner Sør-Afrika i dette bildet, deretter kort skissere noen trekk fra diskusjonene om nettopp forfatternes rolle og litteratur under apartheid, før jeg kommer til poenget: hvordan postapartheid litteratur, i sin første og nåværende fase, bidrar til det jeg har kalt å skrive fram en ny nasjon. 1. Introduksjon. Roman og nasjon Siden romantikken har vi lært oss å tenke nasjon, språk og litteratur sammen. Et norsk folk, som defineres av et eget språk, en felles historie og et avgrenset rike, skaper en litteratur som speiler selve den norske folkesjela. Bjørnstjerne Bjørnson er en figur som framfor noen synliggjør hvordan litteraturen har en prominent posisjon i nasjonsbyggingsprosesser. Forfatterskapet er i dag en æret nasjonalskatt, forfatteren bidro til å skape en bevissthet om det norske mens Norge fremdeles var ufritt, og Gyldendals hjemkjøp av rettighetene til Bjørnsons verk fra Danmark var en viktig nasjonsbyggende milepæl. (Og da har jeg ikke engang nevnt hvordan vi alle kjenner nasjonalidentiteten svulme ved tonene av nasjonalsangen som nettopp han forfattet.) I nyere tid har vi lært at alle nasjoner kan sies å være forestilte fellesskap, som lener seg på nettopp slike historier, som historien om hjemkjøpet eller på nasjonalsangens første linje. Fortellinger, myter og tekster forsterker tradisjonene og rettferdiggjør nasjonens eksistens ved hjelp av nasjonalismen. Litt etter litt naturaliseres nasjonens forklaringsmodeller, til slutt tas grunnlaget for nasjonen for gitt. Også i slike teorier er den fortellende litteraturen tiltenkt en rolle, både som en form som nasjonen kan tenke seg selv gjennom og ved at den bidrar til å representere nasjonen for andre. Om dette med vår nasjonallitteratur har noe nærmest musealt over seg, i norsk sammenheng, er det nettopp fordi vi er så vant til å tenke nasjon og litteratur sammen at vi nå tar sammenhengen for gitt. Slik er det ikke om man går til Sør-Afrika. Sørafrikansk litteratur harmonerer generelt dårlig med romantikkens samlete folk språk territorium diktning-idé. Dette er et land med elleve nasjonalspråk som sprer sin litteratur ut i ulike markeder, nasjonalt og internasjonalt. (Ikke noe hjemkjøp her altså.) Og en felles folkesjel her er selvsagt også komplisert. For som kjent markerer ikke 1994 bare året vi sang Ja, vi elsker her på Lillehammer, men det året sørafrikanerne for første gang kunne stemme i med Nkosi sikel iafrika som Sør-Afrikas nye nasjonalsang. I overgangen til demokrati byttet man altså nasjonalsang, men tre år senere la man også til vers

2 fra den gamle afrikaans-spåklige sangen Die Stem van Suid-Afrika, slik at sangen bedre skulle favne alle. Og sangen slik den framstår nå, skifter mellom fem språk isixhosa, zulu, sesotho, afrikaans og engelsk. Som utviklingen av nasjonalsangen indikerer, hadde man da Sør-Afrika ble fritt, ikke noen fullt ut samlende litteratur enn si en samlende tekst i republikken, og ikke ett språk som samlet alle. Ingen nasjonsbyggende myter er naturaliserte og kan tas for gitt, men trekker heller oppmerksomheten til seg. Litteraturen er ikke bare produsert på ulike språk, men har innenfor alle disse utviklet seg svært ulikt, være seg om den har vært i dialog med svarte muntlige tradisjoner, urbefolkningens sangtradisjoner, boernes representasjoner av gårdsliv, eller for den saks skyld, hatt blikket på den engelske kanon. Å skape et forestilt fellesskap gjennom litteraturen, er dermed lettere ønsket enn egentlig gjort. Om man så skulle skrive søte små historier om regnbuebarn, ville antakelig få ta dem til seg. For etter århundrer med ulike kulturkollisjoner, kolonialisme og apartheid er hvilke erfaringer som oppleves som positive og samlende, åpent for diskusjon. Om man er svart eller hvit, men også om man er xhosa eller zulu, engelskspråklig eller afrikaansspråklig hvit, muslim eller kristen, med mer. I tillegg kommer at litteraturen selv heller ikke er stedet å gå for enkle løsninger. På hvilke måter kan man da si som foredragstittelen impliserer, at det skrives fram en ny nasjon, etter apartheid? Min erfaring fra å ha arbeidet med sørafrikansk litteratur, er at om man går tematisk til verks, kan man se enkelte overordnete diskusjoner som sørafrikanske romaner på engelsk fører seg imellom. Det er altså enkelte estetiske og politiske temaer som forener litteraturen, mer enn at den presenterer oss for tydelige sosiale eller politiske løsninger. Det som kjennetegner litteraturen er heller en nådeløs utforsking av hvilke splittelser som fins, enn pyntelige representasjoner av et folk om finner sammen selv om de også fins, de første årene. Forfattere gransker språkets makt til å endre verden, ganske så inngående. Oppgaven litteraturen har eller tar i dette nasjonsbyggingsprosjektet, er altså først og fremst å skrive fram en kritisk undersøkelse av grunnlaget for nasjonsbyggingen. Og dermed skrives det også fram et slags litterært demokrati, vi ser en nasjon som har forlatt den store kampen mot undertrykkelsen, til fordel for flere mindre forhandlinger om hva nasjonen er og skal være. Intense og smertefulle, er disse også, riktignok. Litteraturen og forfatterens rolle under apartheid Vi skal se på dette mer inngående snart, men tar en liten vei om apartheidlitteraturen. Når det tabloide inntrykket av sørafrikansk litteratur ved overgangen til apartheid var at denne var så politisk orientert at den ikke kunne eksistere uten en fiende som apartheid ville det i det hele tatt bli litteratur etter apartheidregimets fall, som enkelte lurte hadde ikke denne oppfatningen oppstått helt av seg selv. I løpet av seksti-, sytti- og åttitallet hadde mange av de sørafrikanske forfatterne som verden lyttet mest til, som Nadine Gordimer, gjentatt at de skrev bøker for å vekke folket til kamp, og i utlandet roste man forfattere for deres evne til å vekke opinionen utenfor landet.

3 Innenfor Sør-Afrika gikk til tider den litterære debatten om dette høyt. For hvem vet hva andre trenger? Forfatter og senere litteraturprofessor og dekan på University of Cape Town, Njabulo S. Ndebele mente protestlitteraturen ble skrevet av hvite, for hvite. Dette var uheldig, mente han: Eventuelle svarte lesere får bekreftet at livet kun er lidelse, mens hvite snarere fremmedgjøres fra svart virkelighet. Det var helt essensielt at forfatterne gjenoppdaget det ordinære, noe som ble hans devise. Man burde skape en litteratur som forholdt seg til det hverdagslige lille livet, og ikke bare den store, politiske kampen og det såkalt spektakulære. Bare slik, gjennom en rediscovery of the ordinary kunne Sør-Afrika også gjenoppdage seg selv. En annen type innvending kom i en berømt appell om kultur etter apartheid som daværende advokat og ANC-medlem og senere Høyesterettsdommer Albie Sachs holdt i 1989, Preparing Ourselves for Freedom. Selv om mye av den aller beste litteraturen vitterlig var av høy kvalitet, mente han at apartheidlitteraturen var så kjedelig at man skulle tro de som skrev og de som lagde musikk ikke kom fra samme sted: Hvor var gleden, energien, eksperimenteringen og lidenskapen som kjennetegnet musikken? Var ANC-medlemmer et traust og kjærlighetsløst folk? Etter apartheid, sa Sachs, ville han ønske seg mer kjærlighetspoesi og at uttrykket kunst for sakens skyld måtte forbys i en periode. Enkelte mener at litteraturen i denne perioden ikke ble vurdert med hensyn til estetiske kriterier. Riktigere er det nok å si at en viss estetikk ble vurdert høyt: Den realistiske romanen ble vurdert som best egnet til å fortelle sannheten. Dermed ble en viss estetikk også mest politisk og best. Nå som sensurarkivene er åpnet, kan vi se at dette, ubehagelig nok, forener både forfattere, kritikere og sensorer i perioden, i et felles litteratursyn hvor den realistiske romanen ble betraktet som virkelighetsnær, snakket sant, var farlig og med bred folkelig appell. Overgangen I talen sin sa Sachs We all know where South Africa is, but we do not know what it is. På den ene siden var det på 1990-tallet nokså åpent hva Sør-Afrika var, på den andre siden begynte en periode med redefinering og navngiving. Et helt sett med nye historier skulle forene nasjonen og definere den, som jeg har vært inne på i forbindelse med nasjonalsangen, og ære være de store statsmennene og tenkerne Nelson Mandela og Desmond Tutu med flere for de mange metaforene helligdagene og monumentene de skapte i denne tiden. Men er det noe sørafrikanere vet etter å ha levd med begreper som separate development for en politikk der majoriteten ikke opplevde utvikling, og homelands som navn på reservater og tvungen forflytning, er det at man kan si én ting og mene noe annet: Språklige bilder har visselig makt til å forandre folks oppfatninger av noe, men også makt til å skjule og dekke over. Hva betyr nye navn som Regnbuenasjon, Det nye Sør-Afrika og Mirakelet? Er det sant at Sør-Afrika er en slags pasient hvis traumer skal leges, for å kunne gå videre?

4 For litteraturen blir dette mat. For ingen kunstform har som litteraturen muligheter til å vrenge utsiden ut på slikt språk, synliggjøre ironi og gjennom sine egne fortellinger avsløre andres. Mens mye av litteraturen under apartheid insisterte på at den fortalte om noe sant, om noe som var virkelig, slipper litteraturen etterpå i større grad opp for selvrefleksjon og eksperimentering, lekenhet og en humor som hele tiden har ligget latent, og som jo fins i overmål hos sørafrikanere selv som gjerne ser med skjevt blikk på språklig representasjon. Man får anledning til å bruke litteratur til å se på språk og fortellermåter. Men engasjementet omkring hva nasjonen skal være og hvilken rolle litteraturen har, denne består altså. For å ta det første først: Det store spørsmålet som litteraturen etter apartheid, helt tydelig stiller er: Hvem er vi, hvem er vi nå? Hvilket fellesskap er inkludert i dette forestilte vi, er noen ekskludert? Rase opererer fremdeles som skillelinje, men litteraturen viser at det gjør også kjønn etnisitet språk legning klasse og politisk ståsted. Nasjonen skrives fram som mer fargerik, enn svart/hvit, men ikke akkurat mindre splittet. Noen trekk: 1. Vendingen mot det egne, medskyldighet, selvbiografi Med en inngrodd skepsis til situasjoner hvor én pretenderer å snakke på vegne av alle, virker forfattere skeptiske til selv å skrive en ny stor fortelling om Sør-Afrika. Et første sentralt trekk ved fiksjonen som oppstår, i alle leire, er derfor at forfatterne går til sitt eget miljø for å skrive fram dette, først: Lyset rettes mot mørke flekker, som kampen mot apartheid ikke hadde hatt råd til å utforske: Var alle svarte ofre? Sto de engelskspråklige venstreorienterte virkelig utenfor apartheid? Hvordan kan man skrive poesi på afrikaans når språket er blitt brukt til undertrykkelse og uten at poeten samtidig forsøker å renvaske det eller seg? Litteraturen består tilsynelatende av en mengde separate prosjekter. Men medskyldighet blir en virksom trope som binder nasjonen sammen på paradoksale og uventete måter i litteraturen mens kjærlighetspoesien får vente. Når forfatterne trekker seg fra å si noe om alle, til fordel for å si noe om det egne, erstattes den store fortellingen av mange lokale og private fortellinger, og nasjonens bilde av seg selv fylles ut, fargelegges, på godt og ondt. Et annet sentralt trekk, i forlengelsen av dette, er at selvbiografien får et oppsving det første tiåret etter apartheid. Nye forfattere dukker opp som ikke har hatt mulighet til å fortelle sine historier før. Og blant etablerte forfattere, som for eksempel Sindiwe Magona og J. M. Coetzee, vendes også blikket mot den egne historien. Dagliglivet, oppveksten vies oppmerksomhet, omtrent som Ndebele ønsket seg. Men kan man ikke også bruke selvbiografier til å rettferdiggjøre seg selv, som hvit, for eksempel? Ganske opphetete litterære debatter finner sted ut fra slike problemstillinger, med utgangspunkt i konkrete utgivelser. Bekjennelsen er nemlig ikke et særlig nøytralt medium i et samfunn som er preget av sterke konflikter. Selvframstilling opptrer gjerne sammen med egeninteresse. Dette ble ikke

5 mindre tydelig i løpet av Sannhetskommisjonens arbeid, som jeg er trygg på at Brink vil komme nærmere inn på. Flere romaner gransker hvorvidt bekjennelsen er til å stole på og bygge videre på, og hva som i tilfelle kan gjøre en fortelling sann. En granskning av premissene for Kommisjonens arbeid finner sted. Og man har for lengst forlatt en insistering på at det realistiske og det virkelige er ett. 2. Historie I den offisielle nasjonsbyggingsdiskursen i perioden er det mye snakk om nødvendigheten av en forsoning med fortiden for at man skal kunne gå videre, sammen. Igjen ser det ut som forfatterne er raskt på pletten for å spørre: Hvilken fortid mener man, egentlig? Hvor kort eller hvor langt tilbake er det meningen at man skal gå? Den historiske romanen blir en sentral form for forfattere som er engasjert i spørsmål som dette. Forfatterne søker å se lenger tilbake for å omdefinere historien. Historier om den fargete befolkningen, for eksempel, skrives fram, for hvilken plass har vel egentlig de i en nasjon preget av svart og hvitt? Flere går inn i betente sider ved motstandskampen og ser på hvordan den krevde moralske forsakelser på den gode siden, også. Andre stiller spørsmål om ikke skillet mellom apartheid og postapartheid egentlig har overskygget andre mer sentrale epokeskiller? Kanskje var kolonialismen et mer avgjørende veiskille for Sør-Afrika enn apartheid? Det var da hvitt mindretallsstyre ble innført, og kultur og tradisjon, religion, ble brutt opp. Politikken som fulgte kunne dermed tråkke i spor som allerede var gått opp og representerer egentlig ikke noe fundamentalt nytt, og ansvaret kan ikke kun legges på afrikanderne. 3. Kjønn Både som svar på spørsmål om hvem som eventuelt ikke inkluderes i det nye vi, og som en utforsking av den delen av historien som er lite beskrevet, vender man blikket mot historier som handler om kjønn og seksualitet, blant annet homoseksualitet. Kvinnenes historie blir et framtredende tema i litteraturen etter apartheid. Samtidig har kvinneskikkelsen gjerne en mer sementert symbolverdi i nasjonsbyggingshistorier, som flere stiller spørsmål ved og undersøker. Ndebele tar tyren ved hornene, så å si. I The Cry of Winnie Mandela fra 2003 forteller Ndebele en versjon av Sør-Afrikas historie spunnet om den ventende kvinnen. Fire kvinnelige karakterers historier samles. Romanen viser fram ødeleggelsen av familiene i apartheidpolitikkens kjølvann og problematiserer også at selv om det var menn som søker jobb i metropolen, studerer i utlandet, havner i fengsel, eller finner en annen, er ikke historien bare deres. Vakre Winnie Madikizela-Mandela stå i sentrum for fortellingen som selve emblemet for den ventende kvinnen. Men bildet av henne er komplekst. Winnie var nasjonens førstedame, hun ofret en stor del av livet til kampen og ble trakassert, bannlyst og torturert, og kjempet for sin fengslete mann. Likevel representerte hun etter hvert også en kvinneskikkelse uten grenser, en som ikke skydde noen midler, som selv var involvert i tortur og drap og som

6 Nelson skilte seg fra. Ndebeles romanfigurer konfronterer Winnie med hva hun var for dem, og utdyper gjennom identifikasjon og avstandstaken sider ved sine egne historier, lengsler og frustrasjoner. Romanen stiller spørsmål ved hva som var betingelsene for deres og Winnies liv. Sør-Afrika framvises som det motsetningsfylte stedet det er, som en Winnie, som noe både godt og ondt, og ikke går opp pent til slutt, noe som det er vanskelig å trykke til sitt bryst, men også som noe som kan og bør forstås, ikke bare demoniseres eller hylles. Historien viser hvor uhyrlig et nasjonalt symbol kan bli, men også mennesket bak symbolet. Et sentralt spørsmål Ndebeles roman stiller, er om man, selv om man som Sachs sa altså vet hvor Sør-Afrika er, egentlig kan kalle dette stedet for et hjem. Når tre millioner mennesker har opplevd å bli tvangsflyttet, ufrivillig revet opp og plassert på nye steder, er innføringen av demokratiet bare et første skritt på den lange veien svarte sørafrikanere må gå for å finne en trygg og selvsagt tilhørighet til landet, som sådan. 4. Språk og hjem Denne kollektive hjemløsheten handler også til dels om språk, om å finne et hjem i et språk i hvert fall gjør den det i litteraturen, som blir svært så språkbevisst. Ironien som alltid har ligget latent, får nå gode kår. I forleggeren og forfatteren Ivan Vladislavić roman The Restless Supermarket (2000) ser vi endringen av bydelen Hillbrow i Jo burg fra hvit forstad, til svart forslummet og beryktet bydel, bestående av folk fra ulike kanter av landet, med ulike språk og en betydelig andel immigranter fra andre afrikanske land. Her er engelsk blitt et slags lingua franca full av merkelige, men også poetiske, språkblomster. Tittelen The Restless Supermarket refererer til et butikkskilt hvor innehaveren har ment å si at butikken er døgnåpen. Gjennom den Elling-aktige konservative, smårasistiske og pensjonerte korrekturleseren, Aubrey Tearle, registreres forfallet (slik hovedpersonen ser det) som skjer tidlig på nittitallet, som et språklig forfall. Hans drøm er Alibia, en ren verden uten språkfeil. Til en viss grad kan man si at også den sørafrikanske romanen på engelsk selv har en slags hjemløs posisjon. Der Bjørnson ble hjemkjøpt, har denne heller søkt seg kjøpt av utlandet. Den har forholdt seg til et elsewhere en internasjonal leserkrets, internasjonale forleggere. De siste årene ser vi imidlertig tydelig hvordan forfattere fester blikket mer på sin leserkrets, at forholdet til verden utenfor blir mindre viktig. Flere yngre sørafrikanske forfattere, som for eksempel Niq Mhlongo, skriver i et språk som er nært talespråket i byene, særlig Soweto, iscamtho eller tsotsi-taal, en blanding av engelsk, afrikaans og en rekke andre språk som zulu og isixhosa. På denne kule, slentrende måten beskrives valget i 1994 fra en ung skoleskulkers synspunkt i Dog Eat Dog (2004). Dette er et barn av den nye nasjonen som bruker rasekortet for hva det er verdt, en slags street-smart type, som også den svarte femtitallslitteraturen hadde mange av. Romanspråket er langt vanskeligere tilgjengelig for lesere som er vant til det sobre engelske språket til André Brink og J.M. Coetzee, men gir en litteratur hvor den lokale tilhørigheten tas fullstendig for gitt. Det nye Sør-Afrika i Mhlongos univers står langt fra Tearles utopia, Alibia, landet hvor engelskspråklige korrekturleserne

7 regjerer, der hvor alt og alle er tiltenkt sin faste plass... Mhlongos roman minner mest om en roman som skriver fram hjemmet sitt, og tar dette for gitt, av de bøkene jeg har nevnt til nå. For å oppsummere hva som foregår i litteraturen i denne første fasen etter apartheid: Postapartheid litteratur skriver fram en ny nasjon ved at forfatterne utfordrer den offisielle fortellingen om Sør-Afrika som nytt, ved å gå tilbake til sine egne miljøer og utforske det, ved å stille spørsmål til bekjennelsen og realismen som en sann form, ved å stille nye spørsmål til historiefortellingen, ved å konfrontere nasjonale ikoner, og å skrive grupper som tidligere ikke har fått sine historier representert, inn i litteraturen. Avstanden mellom språk og virkelighet granskes, og man undersøker mulighetene for litteraturen som et hjem, og hjemmets plass i litteraturen. Den realistiske romanen får islett av det fantastiske, metafiksjon og allegori. Neste kapitel: Risiko En implisitt antakelse i spørsmålet hva vil dere skrive om etter apartheid var at alt ville bli så bra at det ikke ville finnes urettferdighet igjen å skrive om var vår store fest, sa Gordimer da hun var i Oslo. Men etter en stor fest kommer dagen derpå. Vi er fremdeles der. Avstanden mellom Sør-Afrikas liberale grunnlov og en fantastisk idé som Sannhetskommisjonen, på den ene siden, og sosiopolitiske realiteter som fattigdom, korrupsjon og vold, på den annen side, vokser. For oss er Bjørnson et symbol også på forfatteren som ytringsfrihetsforkjemper og menneskerettsaktivist, noe vi kan tørke støv av med omtrent like stor glød som vi pusser bunadsølja en gang i året. Det fins ingen kulturjournalist i dag som vil komme på å spørre en fetert norsk forfatter om hva vedkommende ser på som sin rolle, det måtte eventuelt være til Ari Behn, og da er det alltid litt andre ting man tenker på. Men i et land med så mye kreativ energi som Sør-Afrika, og en kunst som viser en formidabel vilje til å undersøke sin egen rolle i denne situasjonen, både som et estetisk og språklig fenomen, og som et sosialt og politisk forum for debatt, har både kultur og kunst fremdeles et skjørt forhold til staten, noe som gjør spørsmålet stadig aktuelt. Det er en risiko for at friheter kan forsvinne. Noen eksempler: I fjor vår påkalte lederen av ANC Youth League Julius Malema manges vrede ved å hevde sin rett til å synge en av de gamle frigjøringssangene, Kill the Boer, selv om konteksten i dag er en helt annen. Etter en høring om saken, har Malema fått beskyttet sin rett. Samme vår nektet kulturministeren å åpne en fotoutstilling som viste kunstfoto av svarte lesbiske kvinner, og ble sitert på at hun fant den krenkende, pornografisk og umoralsk, og at den nettopp ikke bidro til nasjonsbyggingen. Presidenten har personlig saksøkt den berømte karikaturtegneren Zapiro for ufordelaktig framstilling. Symboler og uttrykk som splitter og provoserer er like stor del av nasjonens språk i dag som de som samler, og staten beskytter noen og saksøker andre. Ytringsfriheten er ikke en rettighet sørafrikanere kan ta for gitt, ikke bare fordi man vet hvordan det er å leve uten, men fordi man ser tegn på at den innskrenkes igjen. For under ett år siden, da regjeringen forsøkte å kneble de frie mediene gjennom å opprette et statsstyrt medietribunal, lanserte derfor André Brink og Nadine Gordimer en

8 underskriftskampanje mot regjeringens, og altså partiet de har sloss for, planer. Blant forfatterne som skrev under er nesten alle jeg har nevnt i dag: J. M. Coetzee, Sindiwe Maguna, Njabulo Ndebele, Ivan Vladislavić og Niq Mhlongo og mange flere. Blant dem prominente forfattere som selv har opplevd sensur og til og med fengsling for sitt engasjement for et fritt Sør-Afrika. ANC trakk forslaget, men bevarer tribunalet som riset bak speilet det betyr at man må leve med en viss risiko, og fremdeles et stort ansvar for de som lever av å uttrykke seg og oss som vil høre på. Dagens litteratur er fullt ut klar over å eksistere i en tid preget av risiko. Om det er et ett ord som dekker hva denne aller nyeste litteraturen handler har om, vil jeg si at det er nettopp dette. Hvordan skal man leve med risiko? Risiko for overgrep fra de nærmeste eller for å bli offer for kriminalitet og blind vold, risiko for å bli smittet, bli syk og dø; risiko for å ikke klare seg i storbyen, om man er et gatebarn, for eksempel, en prostituert eller en homofil mann i et fremdeles ganske homofobt land, en innvandrer fra et annet afrikansk land. Hvilken risiko er knyttet til ønske om rask profitt? Opp mot dette stilles et behov for omsorg for de svakeste, for det som ikke kan snakke, som har lav markedsverdi. Det er et interessant trekk at kriminallitteraturen har fått et oppsving som seriøs samfunnskritikk. Underteksten i dagens litteratur sier at man lever i frihet, men også i tvil, en tvil som også kan ses som ulike lag av skuffelse, usikkerhet og skeptisisme. Å skrive fram tvil og risiko kan være å omfavne det ukjente en kreativ handling for neste kapittel i historien om en nasjon som skrives fram. Som i en ekte føljetong, kan vi bare si: fortsettelse følger. Sachs, Albie. Preparing Ourselves for Freedom. Writing South Africa. Eds. Derek Attridge and Rosemary Jane Jolly Ndebele, Njabulo S. Rediscovery of the Ordinary: Essays on South African Literature and Culture. Fordsburg: COSAW, Ndebele. Njabulo S. The Cry of Winnie Mandela. Cape Town: David Philip, Vladislavić, The Restless Supermarket. Claremont: David Philip Mhlongo, Niq. Dog Eat Dog. Cape Town: Kwela, 2004.

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene 1 SylviPenne: Hvaergaltmedkanon?Kampenomlitteraturenioffentlighetenogdensfredelige liviklasserommene Kanonerblittetbelastettema,ogforidetheletattåvågeåtaoppdettetemaet,såmå jegtoneflaggmeddetsamme.jegerimotkanonogkanoniseringfordidethandlerom

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Fakta om Sør-Afrika. Med blikket mot framtiden

Fakta om Sør-Afrika. Med blikket mot framtiden Historiske endringer i Sør Afrika fra 1990 tallet. I 1994 fikk hele folket i Sør Afrika for første gang lov til å delta i et valg. Den regjering som ble valgt representerte det store, svarte folkeflertallet

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

"Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd

Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd "Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst samfunn i Norge" Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd Prosentvis oversikt over norske statsborgere som ikke er medlemmer av Den

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Vår kristne og humanistiske arv hva slags folk blir vi av det?

Vår kristne og humanistiske arv hva slags folk blir vi av det? Bispemøte Trondheim 21. mai 2014 Jonas Gahr Støre Vår kristne og humanistiske arv hva slags folk blir vi av det? Kjære bispemøte, kjære gjester og inviterte, kjære alle sammen, Takk for at dere vil låne

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Å skrive novelletolkning

Å skrive novelletolkning Å skrive novelletolkning Kurset Å skrive novelletolkning tar utgangspunkt i Kjell Askildens novelle Hjemkomsten på side 322, men det kan også brukes i arbeid med å skrive andre novelletolkninger. SPOR

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEARET 2014/2015 HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2014/2015 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres?

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Mazdak Shafieian. Essays

Mazdak Shafieian. Essays Mazdak Shafieian DET URGAMLE MATERIALET Essays Til mamma, for alle de harde årene «Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager?» Johannes

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift SE : Piloten Stemmer fra grasrota Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift Thinkingoutsidethebox: Overcoming the limitations we put on ourself by other people. Ikke la oss undervurdere den

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Diskusjoner som uteglemmer de naturhistoriske betingelsene for den kommende

Diskusjoner som uteglemmer de naturhistoriske betingelsene for den kommende HANDKE-SPLITTELSER Diskusjoner som uteglemmer de naturhistoriske betingelsene for den kommende offentlighetssfæren er kritikkverdige, men jeg vil likevel uttrykke min respekt for Øyvind Bergs konsekvente

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur UNDERVISNINGSOPPLEGG TIL LNUs NETTSIDE FORSIDEARK Trinn: VG3 Tema: Lyrikkkafé i mellomkrigstiden Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur Kompetansemål: sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært

Detaljer