Kadettangen fjordpark Søknad om endring av tillatelse i forbindelse med utfylling ved Kadettangen

Transkript

1 Kadettangen fjordpark Søknad om endring av tillatelse i forbindelse med utfylling ved Kadettangen R 12. mars 2014 Rev. nr.: 2

2

3 Prosjekt Prosjekt: Dokumenttittel: Dokumentnr.: Dato: 20. september 2013 Rev. nr./rev. dato: 2 / 12. mars 2014 Oppdragsgiver Utfylling Kadettangen Søknad om endring av tillatelse i forbindelse med utfylling ved Kadettangen R Oppdragsgiver: Bærum kommune Kontaktperson: Terje Skryten Kontraktreferanse: Tilbud datert 15. april 2008 For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Magnus Rømoen Marianne Kvennås Anne Kibsgaard Sammendrag Bærum kommune har fått tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) til utfylling med rene masser i sjø ved Kadettangen, Bærum kommune, for å utvide eksisterende friluftsareal. Det er planlagt utfylling med ca m 3 rene sprengsteinsmasser fra ny tunnel for E16 gjennom Sandvika, Kjørbo-Vøyen. Utfyllingen vil gi et nytt areal på om lag m 2. Arealet på sjøbunnen som vil dekkes av fyllingen er om lag m 2. Den eksisterende sjøbunnen er påvist forurenset av tungmetallene bly, sink og kobber samt av TBT, PAH og olje. Bærum kommune søker med foreliggende dokument om en endring i tillatelsen ved å bruke ca m 3 overskuddsmasser som Bærum kommune har liggende på Fornebu i utfyllingen ved Kadettangen, som en del av utfyllingsmassene. p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

4 Innhold Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 4 1 Innledning 5 2 Generell informasjon 5 3 Beskrivelse av tiltaket og området Generelt om området Forurensningsnivå og forurensningskilder Sjøbunnsforhold Beskrivelse av utfyllingen Vurdering av konsekvenser for marint liv 8 4 Beskrivelse av masser fra Fornebu Bakgrunn Søknad om endring av tillatelse Kjemisk totalinnhold (Sweco, 2011) Utlekkingspotensial (NGI) Vurdering av volum masser over tilstandsklasse Håndtering av masser fra Fornebu 11 5 Miljøbudsjett 12 6 Overvåking av forurensningsspredning 13 7 Kost-nytte vurdering av disponering av massene fra Fornebu 15 8 Konklusjon 15 9 Referanser 17 Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Analyseresultater fra sedimentprøver ved Kadettangen B1: Analyseresultater fra faststoffanalyser, masser fra Fornebu, Sweco, 2011 B2: Analyseresultater fra faststoffanalyser, masser fra Fornebu, NGI, 2013 Analyseresultater fra utlekkingstester, masser fra Fornebu Plan- og snitt-tegning over utlegging av masser fra Fornebu Miljøbudsjett Kontroll- og referanseside p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

5 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 5 1 Innledning Bærum kommune har fått tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) til utfylling med rene masser i sjø ved Kadettangen, Bærum kommune, for å utvide eksisterende friluftsareal. Tillatelsen er datert 6. juli 2011 med referanse 2009/ M-FO. Det er planlagt utfylling med ca m 3 rene sprengsteinsmasser fra ny tunnel for E16 gjennom Sandvika, Kjørbo-Vøyen. Utfyllingen vil gi et nytt areal på om lag m 2. Arealet på sjøbunnen som vil dekkes av fyllingen er om lag m 2. Den eksisterende sjøbunnen er påvist forurenset av tungmetallene bly, sink og kobber samt av TBT, PAH og olje. I henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem (TA-2229/2007) tilsvarer påviste konsentrasjoner at sedimentene er av moderat til svært dårlig tilstand. Det er i tillatelsen fra FMOA stilt krav om at massene som skal benyttes til utfylling i sjø må ikke overskride konsentrasjonsgrensene tilsvarende tilstandsklasse II for sedimenter (TA 2229/2007). Massene skal samtidig ligge innenfor normverdiene fastsatt i forurensningsforskriftens kapittel 2 vedlegg 1. Det tillates ikke bruk av reaktive bergarter eller bygnings- og rivningsavfall. Bærum kommune søker med foreliggende dokument om en endring i tillatelsen til å kunne nyttiggjøre ca m 3 overskuddsmasser som Bærum kommune har liggende på Fornebu, som en del av utfyllingsmassene i utfyllingen ved Kadettangen. Utfyllingen er planlagt å starte i september/oktober Eksisterende tillatelse er gyldig til Det søkes samtidig om at tillatelsen er gyldig til , på grunn av forsinkelse i oppstart av prosjektet Kjørbo- Vøyen og dermed levering av sprengsteinsmasser. 2 Generell informasjon Søknaden gjelder: Søkerens navn og adresse: Utfylling med rene masser ved Kadettangen, Bærum kommune. Bærum Kommune, 1304 Sandvika Gnr/bnr: 7/4 Eier av området: Kommune: Ansvarlig entreprenør: Bærum kommune Bærum Ikke avgjort p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

6 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 6 3 Beskrivelse av tiltaket og området 3.1 Generelt om området Bærum kommune planlegger en utfylling i sjø utenfor Kadettangen i Sandvika for å utvide eksisterende friluftsareal. Utfyllingen planlegges gjennomført med sprengstein fra ny tunnel for E16 gjennom Sandvika, Kjørbo-Vøyen. Tillatelse til dette foreligger fra FMOA (FMOA, 2011). Omtrentlig utfyllingsområde er vist på Figur 1. Detaljert tegning som viser utfyllingen er vist i vedlegg D. Omtrentlig lokalisering av utfyllingsområdet Figur 1: Omtrentlig lokalisering av utfyllingsområdet ved Kadettangen, Bærum kommune, avgrenset med rød strek Kadettangen er regulert til friluftsområde, og benyttes i dag til bading og rekreasjon. Planlagt utvidelse vil primært bestå av en økning i strandareal og parkområde. Arealbruken vil derfor være den samme etter at tiltaket er ferdigstilt. Under selve utfyllingsarbeidet vil området være et anleggsområde, og derfor ikke egnet for bading og annen rekreasjon. p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

7 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: Forurensningsnivå og forurensningskilder Sjøbunnen i området ble kartlagt i 2009 (NGI, 2009). Kartleggingen viste at sedimentene var forurenset av TBT, PAH, bly, kobber, sink og olje. I henhold til klassifiseringssystemet for sedimenter (TA-2229/2007) tilsvarer påviste konsentrasjoner at sedimentene er av moderat til svært dårlig tilstand. Konsentrasjonene er imidlertid generelt lavere enn hva som er påvist i sedimenter i indre Oslofjord nær urbane områder. Analyseresultater fra sedimentprøvene er vist i vedlegg A. Det er ikke kjent at det er noen spesiell punktkilde verken på land eller i sjø som bidrar til forurensning av sedimentene. Sedimentene forventes å ha blitt forurenset av trafikken på E18, småbåthavnene i nærheten av utfyllingsområdet, diffus forurensning fra industri og forurenset grunn, samt overvann fra urbane områder langs Sandvikselva. 3.3 Sjøbunnsforhold Naturforholdene på sjøbunnen som skal fylles ut er preget av bløt sandig leire, som vekselvis er svart (anoksisk) og brun (oksisk) (NGI, 2009). Disse sjøbunnsforholdene er svært vanlige i indre Oslofjord. 3.4 Beskrivelse av utfyllingen Utfyllingen vil gi et nytt areal på om lag m 2. Arealet på sjøbunnen som vil dekkes av fyllingen er om lag m 2. Oppfyllingsnivået vil være opp til dagens terreng, det vil si kote +1. Fyllingen vil først skråne slakt ned til kote -1,5 (helning på 1:10 til 1:20), deretter vil det være en helning på 1:2. Vanndybden i området varierer i dag fra 0 15 m. Deler av området vil bli fylt opp til 1 m over vannivå, mens andre deler av utfyllingen vil bestå av motfyllinger som vil ligge på 0 15 m vanndyp. Det vil totalt bli fylt ut ca m 3 masser. Massene vil bli lagt ut med lekter til utfyllingsområdet er dekket med minst 0,5 m masser og motfyllingene er etablert. Resten av massene vil bli fylt ut fra land eller med lekter dersom det er hensiktsmessig. Utfyllingen utføres slik at det innerste sjøbunnsarealet først dekkes med et 0,5 m tykt sandlag, herunder massene fra Fornebu, som omsøkes i denne rapporten (kart i vedlegg D). Sandlaget skal fungere som drenslag for vertikaldren. Deretter dekkes hele sjøbunnsarealet som skal fylles ut med 0,5 m sprengstein. Denne delen av utfyllingen gjøres innenfor siltgardin ettersom sjøbunnen er forurenset. Massene i dette laget kan legges ut i flere omganger, men med maksimum 0,5 m tykkelse i hver omgang. For å oppnå dette skal massene legges ut fra lekter i bevegelse, der lekterens åpningsmekanisme reguleres slik at massene slippes ut jevnt og forsiktig. Etter at det første laget er lagt ut, vil videre utfylling skje uten bruk av siltgardin, dersom turbiditetsmålinger viser at målingene holder seg under den tillatte grenseverdien på 10 NTU (+ bakgrunnsverdi). Utfyllingsområdet er vist i tegning i vedlegg D. p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

8 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: Vurdering av konsekvenser for marint liv I søknaden fra Bærum kommune om tillatelse til utfylling av sprengstein (NGI, 2011), er det utført en vurdering av konsekvenser av utfyllingen for marint liv i utfyllingsområdet. Vurderingen er kort oppsummert i det følgende. Kadettangen er i sin helhet oppfylt fra før og representerer derfor ikke et område som er upåvirket av menneskelig aktivitet. For området som omfattes av utfyllingen ved Kadettangen antas det at den marine faunaen vil endres fra typisk bløtdyrsfauna til en blanding mellom bløt- og hardbunnsfauna, noe som i naturen er vanlig ved overgang mellom svaberg og leirig sjøbunn, eller i områder der det har blitt etablert fyllinger eller andre konstruksjoner i sjøen. Det er ikke registrert biologisk viktige områder i sjøen utenfor badestranden på Kadettangen, det vil si i området hvor utfyllingen er planlagt. Sandvikselva er en viktig elv for laks og ørret, og området rundt Kadettangen/ Kalvøya er kjent for å være et godt fiskested. Det forventes at laks og sjøørret i liten grad vil bli påvirket av den planlagte utfyllingen på Kadettangen. 4 Beskrivelse av masser fra Fornebu 4.1 Bakgrunn Bærum kommune eier ca m 3 med overskuddsmasser som ligger på Fornebu. Massene er tidligere undersøkt og beskrevet av Sweco (Sweco, 2011A og B). En oppsummering av klassifisering av massene er gjengitt i kap Massene er tidligere gravd opp fra nåværende område KDP2 (område 5.1) og ligger nå lagret på område 9.7. Massene stammer blant annet fra utbyggingsprosjekt ved Hundsund Grendehus på Fornebu. Massene er overskuddsmasser som ikke kunne eller var ønsket omplassert på Hundsund. Beliggenhet av massene er vist på Figur 2. p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

9 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 9 Figur 2: Skravert område viser beliggenhet av massene på Fornebu Det er et betydelig masseoverskudd på Fornebu. Bærum kommune har ikke lyktes med å omdisponere massene lagret på område 9.7 da det ikke er behov for massene. Massene er delvis karakterisert som "byfyll". Massene er telefarlige og derfor mindre anvendelige. 4.2 Søknad om endring av tillatelse Bærum kommune søker med foreliggende dokument om en endring i tillatelsen til å kunne nyttiggjøre ca m 3 overskuddsmasser som Bærum kommune har liggende på Fornebu, som en del av utfyllingsmassene i utfyllingen ved Kadettangen. Massene fra Fornebu vil bli liggende på sjøbunnen samt innerst mot land med minimum 4 m overdekning av sprengsteinsmasser som vil hindre partikkelspredning fra massene. Tegninger i vedlegg D viser tenkt beliggenhet av massene i plan og snitt. Det er i tillatelsen fra FMOA forutsatt at det før utlegging av sprengstein skal legges ut sandlag for å hindre partikkeloppvirvling fra eksisterende sjøbunn under utlegging. Massene fra Fornebu er tenkt å erstatte dette sandlaget. Massene er også egnet som drenslag i forbindelse med etablering av vertikaldren som skal etableres i forbindelse med utfyllingen. For å redusere partikkelspredning under utlegging vil det benyttes siltgardin rundt området som skal fylles ut og turbiditetsmålere utenfor siltgardinene. Utfyllingen vil forholde seg til en turbiditetsgrense på 10 NTU (+ bakgrunnsverdi) i henhold til tillatelsen fra FMOA. p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

10 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 10 Før utfyllingen starter vil det utføres strømmålinger for å kunne plassere turbiditetsmålere på riktig plass i forhold til strømretning under utfylling. 4.3 Kjemisk totalinnhold (Sweco, 2011) Massene som er deponert er en blanding av sand, leire og stein iblandet teglstein og annet bygningsavfall som betong og litt armeringsjern. Det ble gravd 20 sjakter i massene og tatt ut 39 prøver for analyse av tungmetaller, PCB-7, DDT, trikloreten, PAH-6 og olje. En oppsummering av analyseresultatene fra Sweco sammenliknet med helsebaserte tilstandsklasser for jord (SFT, 2009) er vist i vedlegg B1. Det er også vist en sammenlikning av analyseresultatene med tilstandsklasser for sedimenter (SFT, 2007). For beskrivelse av klassifiseringssystem, se tabell 1. Tabell 1: klassifiseringssystem for jord (SFT, 2009) og sedimenter (SFT, 2007) Tilstandsklasse Beskrivelse av tilstand Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Fem prøver har konsentrasjoner av tungmetaller, PAH eller olje i tilstandsklasse 3 for jord, ni prøver har konsentrasjoner i tilstandsklasse II og de resterende 25 prøvene er rene. Sammenliknet med tilstandsklasser for sedimenter er 30 av 39 prøver påvist i tilstandsklasse III eller høyere, på grunn av tungmetaller og PAH. 9 av 39 prøver er påvist i tilstandsklasse I eller II. 4.4 Utlekkingspotensial (NGI) For å vurdere utlekkingspotensialet til massene, tok NGI i juni 2013 fem nye blandprøver som ble analysert for tungmetaller, PAH-16, PCB-7 og olje. Resultatene er rapportert i NGIs tekniske notat , datert 14. juni Analyseresultatene er også vist i vedlegg B2, hvor de er sammenlignet med tilstandsklasser for jord (SFT, 2009) og sedimenter (SFT, 2007). To av de fem prøvene klassifiseres som ren jord (tilstandsklasse 1). De resterende tre er klassifisert i tilstandsklasse II på grunn av sink og PAH. Klassifisering av prøvene i henhold til klassifiseringssystem for sedimenter tilsier én prøve er klassifisert som ren (tilstandsklasse II). De resterende fire prøvene er klassifiserte i tilstandsklasse IV på grunn av PAH. For å vurdere egnetheten av massene som utfyllingsmasser i sjø ved Kadettangen, er det utført utlekkingstester (L/S 10) på de fem blandprøvene. Utlekkingstestene er p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

11 utført med sjøvann. Resultatene er rapportert i NGIs tekniske notat , datert 14. juni Analyseresultatene er også vist i vedlegg C hvor de er klassifisert iht. "Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota" (TA-3001/2012). Konsentrasjonene av kadmium, kobber og bly overskrider forslag til øvre grense for tilstandsklasse II i sjøvann i alle de fire eluatene. Overskridelsen er opp til ti ganger øvre grense for tilstandsklasse II. Kadmium er påvist i tilstandsklasse IV, kobber i tilstandsklasse V mens bly og nikkel er påvist i tilstandsklasse III. I eluat fra prøve 4 er den øvre grensen for PAH-forbindelser i tillegg overskredet opp til ti ganger. Det er påvist PAH-forbindelser opp til tilstandsklasse V i prøve 4. Utlekkingstest (L/S 10) med risting av massene med sjøvann vil medføre en større utlekking enn en reell situasjon der massene ligger i ro. Det er i sammenlikningen med tilstandsklasser for sjøvann forutsatt at konsentrasjonen i eluatet fra utlekkingstesten tilsvarer porevannskonsentrasjoner i massene. Dette forutsetter at det er oppnådd likevekt mellom massene og sjøvann. Det er ikke tatt hensyn til fortynning i resipienten. Sammenligningen er derfor svært konservativ, og reell utlekking vil være betydelig lavere. Dersom en tar hensyn til en konservativ fortynning på ti fra porevann til sjøvann, er det kun PAH-forbindelsene dibenso(ah)antracen og indeno(123cd)pyren som da marginalt overskrider tilstandsklasse II. 4.5 Vurdering av volum masser over tilstandsklasse 1 Sweco har i sine rapporter (Sweco, 2011 A og B) utført en teoretisk beregning av volum masse i hver tilstandsklasse for jord og kommet frem til følgende volumer (basert på et totalt volum på m 3 ): Tilstandsklasse 1: m³ (60 %) Tilstandsklasse 2: m³ (29 %) Tilstandsklasse 3: m³ (11 %) Av dette er ifølge Sweco ca. 25 % stein, som klassifiseres som ren, dersom den er uten belegg. Dette medfører at det av de m 3 massene er ca m 3 løsmasser. Av løsmassene kan de da ut i fra prosentandel rent og forurenset antas at m 3 er rene masser (tilstandsklasse 1) og m 3 masser i tilstandsklasse 2 eller Håndtering av masser fra Fornebu Massene fra Fornebu består i hovedsak av mineralske masser (sand, leire, grus), men det er også registrert teglstein, betong og annet bygningsavfall. Før utlegging av massene skal de sorteres, slik at ikke-mineralske masser (bygningsavfall etc.) sorteres fra og leveres godkjent mottak. Sorteringen skal skje på Fornebu. Det skal Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 11 p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

12 være mottakskontroll ved Kadettangen som sikrer at kun mineralske masser blir lagt i utfyllingen. 5 Miljøbudsjett Det er utarbeidet et miljøbudsjett for situasjonen før tiltaket, under tiltaket og etter tiltaket med tildekking av sjøbunnen. Miljøbudsjettet er i sin helhet vist i vedlegg E. Beregningene utført i miljøbudsjettet viser hvor stor spredning av ulike forbindelser som skjer i g/år. I Tabell er spredning i nå-tilstanden, under og etter tildekking vist. Under selve tiltaksfasen vil belastningen øke midlertidig, men etter at tiltaket er gjennomført vil spredningen reduseres sterkt fra de tildekkede sedimentene. Tabell 2: Sammenstilling av spredning av forurensninger i nå-tilstand, under og etter tiltak Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 12 Spredningsmekanisme Cu Pb Zn Ni B(a)p PAH16 PCB7 TBT Sum spredning ved nåtilstand (g/år) , Sum spredning under tiltak (g/4 uker) , ,1 642,3 Sum spredning etter tiltak (g/år) ,07 0,38 0,004 22,7 Ved å benytte et dekklag med tykkelse større enn 1 m (minimum 4 m), vil spredningen av forurensninger fra det tildekkede området i forhold til dagens situasjon reduseres med 99 % for tungmetaller og 100 % for organiske forbindelser og TBT. I anleggsperioden vil en ha en spredning som beregnet er opp mot 4 ganger høyere enn spredning før tildekking for enkelte av stoffene. Dette vil imidlertid være over en kort periode. Effekten som tildekkingen har på forurensningssituasjonen er vist i Tabell 3. Allerede 4 år etter tiltaket vil det være en positiv effekt for alle organiske forbindelser inklusive TBT. 4-8 år etter tiltaket er effekten også positive for samtlige tungmetaller. p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

13 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 13 Tabell 3: Effekt av tiltaket som funksjon av tid Tid (år) Cu Pb Zn Ni B(a)p PAH16 PCB7 TBT 2-82 % -121 % -236 % -36 % 51 % -20 % 97 % 85 % 4 8 % -13 % -70 % 31 % 75 % 40 % 98 % 92 % 6 38 % 23 % -15 % 54 % 83 % 60 % 99 % 94 % 8 53 % 42 % 13 % 65 % 87 % 70 % 99 % 96 % % 52 % 29 % 72 % 90 % 76 % 99 % 96 % % 67 % 51 % 80 % 93 % 83 % 99 % 97 % % 92 % 89 % 96 % 99 % 97 % 100 % 99 % % 96 % 95 % 98 % 99 % 99 % 100 % 99 % For sedimentene på sjøbunnen er det kobber og sink samt organiske forbindelser og TBT som gir forhøyede konsentrasjoner og som bidrar til spredning før og under tiltak. I anleggsfasen vil en spredning på grunn av en tildekking fra overflaten gi en større spredning i g/år enn på grunn av oppvirvling av masser på sjøbunnen (beregnet opp mot 40 ganger større spredning for enkelte forbindelser). For sandmassene fra Fornebu er konsentrasjonene av kobber, bly og sink lave og gjennomsnittskonsentrasjonene tilsvarer tilstandsklasse II for sedimenter. Dette viser at selv tildekking med lavforurensede masser (ned mot tilstandsklasse II for sedimenter og under normverdi for jord), vil gi en viss spredning i anleggsfasen. Det er i vedlegg E også gjort beregninger som viser spredning i og etter anleggsfasen dersom massene fra Fornebu erstattes med masser som tilfredsstiller tilstandsklasse II for sedimenter. Sammenliknet med bruk av masser fra Fornebu, ses samme positive effekt for samtlige organiske forbindelser inklusive TBT allerede 2 år etter tiltaket. For samtlige tungmetallene er effekten positiv etter 4 år. Ut ifra de beregninger og betraktninger som er utført, viser miljøbudsjettet at tildekking av forurensede sedimenter i sjøbunnsdeponiet på sikt medfører en positiv miljøeffekt, også med bruk av masser fra Fornebu som tildekkingsmasser under sprengsteinslaget. 6 Overvåking av forurensningsspredning Miljøbudsjettet gir en estimert beregning av forurensningsspredning før, under og etter utfyllingsarbeidene. For å kunne vurdere den reelle effekten av utfyllingsarbeidene med hensyn til forurensningsspredning skal det utføres en overvåking av forurensningsspredning før, under og etter utfyllingen. Forurensningsspredningen fra sediment i utfyllingsområdet og influensområdet vil, som beskrevet i miljøbudsjettet, bestå av diffusjon, spredning på grunn av skipsoppvirvling samt bioturbasjon. I tillegg kommer eventuell spredning av forurensning fra Sandvikselva, som trolig vil variere over året. p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

14 I og med at området skal fylles ut til over kote 0, er det ikke mulig å overvåke spredning i vannfasen direkte i utfyllingsområdet etter at utfyllingsarbeidene er gjennomført. Det er vurdert som mer hensiktsmessig å overvåke i influensområdet mellom utfyllingsområdet og siltgardinen samt utenfor siltgardinen. Sjøbunnen i influensområdet forventes å oppnå en positiv effekt på grunn av spredning av utfyllingsmateriale i forbindelse med utbygging av utfyllingen. Følgende overvåkingsprogram vil benyttes: Før utfylling: Sedimentfeller plasseres i influensområdet og ved utløpet av Sandvikselva. Sedimentfellene vil fange opp partikulært materiale som virvles opp fra sjøbunnen og sedimenterende material via tilførsel fra land eller elva. Materialet som fanges opp anbefales analysert for tungmetaller, PAH, PCB og TBT samt total mengde materiale. I forbindelse med utsetting av sedimentfellene, tas det vannprøver ved fellene for analyse av vannløst forurensning. Det analyseres for tungmetaller og TBT. Passive prøvetakere (POM) festes på sedimentfeller i influensområdet og ved utløp fra Sandvikselva. POM gir vannløste konsentrasjoner av PAH og PCB med lave deteksjonsgrenser. Bruk av passive prøvetakere gir et tidsintegrert gjennomsnitt av den løste konsentrasjonen av miljøgifter i vannet. Dette er den biotilgjengelige andelen av forbindelsene, dvs. det som kan tas opp av organismer. En vil da få et bilde på partikulær og vannløst spredning som skjer i dag før utfylling. Under utfylling: Under utfyllingsarbeidene skal det måles turbiditet utenfor siltgardinen. Ved høye turbiditetsverdier vil det ved enkelte tilfeller tas vannprøver for å måle på vannløst forurensning. Det analyseres for tungmetaller. I tillegg vil det festes POM (passive prøvetakere) til turbiditetsmålere for å dokumentere konsentrasjoner av PAH og PCB utenfor siltgardin under utfyllingsarbeidene. NGI har påvist en korrelasjon mellom vannløselige konsentrasjoner av PAH og PCB under episoder av forhøyet turbiditet, og metoden gir derfor en god indikasjon på reell risiko av spredning. Etter utfylling: Sedimentfeller plasseres i influensområdet og ved utløpet av Sandvikselva. Sedimentfellene vil fange opp partikulært materiale som virvles opp fra sjøbunnen og sedimenterende material via tilførsel fra land eller elva. Materialet som fanges opp vil analyseres for tungmetaller, PAH, PCB og TBT samt total mengde materiale. I forbindelse med utsetting av sedimentfellene, tas det vannprøver ved fellene for analyse av vannløst forurensning. Det analyseres for tungmetaller og TBT. Passive prøvetakere (POM) festes på sedimentfeller i influensområdet og ved utløp fra Sandvikselva, for å analysere vannløste konsentrasjoner av PAH og Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 14 p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

15 PCB med lave deteksjonsgrenser. Bruk av passive prøvetakere gir et tidsintegrert gjennomsnitt av den løste konsentrasjonen av miljøgifter i vannet. Dette er den biotilgjengelige andelen av forbindelsene, dvs. det som kan tas opp av organismer. En vil da kunne vurdere eventuell spredning av sedimenter eller utfyllingsmateriale under utviklingsarbeidene. I tillegg vil man kunne dokumentere effekten av utfyllingsarbeidene ved å sammenlikne spredning fra influensområdet før, under og etter tildekking. Informasjon om spredning fra Sandvikselva vil være nyttig informasjon i denne vurderingen. Et spesifikt overvåkings- og kontrollprogram vil utarbeides på bakgrunn av søknad og tillatelse. 7 Kost-nytte vurdering av disponering av massene fra Fornebu Det er ifølge Bærum kommune pr. i dag ingen utnyttelsesmuligheter for massene fra Fornebu lokalt. Det er ikke mulig å skille rene masser fra forurensede masser uten intensiv prøvetaking og analysering av massene. Eneste disponeringsmulighet er levering til godkjent mottak av massene som ikke er rene. Ved bruk som utfyllingsmasser ved Kadettangen kan massene fra Fornebu benyttes som et dempende lag for å redusere oppvirvling av forurensning fra eksisterende sjøbunn, samt fungere som drenslag for vertikaldreneringen under fyllingen. Bruken av massene fra Fornebu vil derfor være en nyttiggjøring av forurensede masser i tråd med prinsippene for Fornebuprosjektet. I tillegg vil det være kostnadsmessig gunstig for utfyllingsprosjektet med besparing på innkjøp av sandmasser til drenslaget. Sweco har utført kostnadsberegning av disponering av massene til godkjent mottak (Sweco, 2011B). Avhengig av hvor mye av massene som sorteres ut før levering til mottak, ligger disponeringskostnadene på ca ,5 millioner kroner. Dersom en antar en transportkostnad inkl. lasting for å frakte massene fra Fornebu til Sandvika (ca. 8 km) på 60 kr/m 3, vil det medføre en kostnad på kr ca. 2,5 millioner kroner å legge massene i sjø ved Kadettangen. Ved å også inkludere oppgraving av massene på Fornebu samt arbeider med utsortering av bygningsavfall etc. kan kostnadene beløpe seg på opp mot ca. 4 millioner kroner. Dette er en besparelse på ca. 11 millioner kroner i forhold til billigste disponeringsalternativ ved levering av massene til godkjent mottak. I tillegg vil miljøbelastningen når det gjelder transport totalt sett bli mindre ved å kunne gjenbruke massene i nærområdet kontra å kjøre massene til godkjent deponi. 8 Konklusjon Miljørisiko ved bruk av massene fra Fornebu som utfyllingsmasser ved Kadettangen anses som lav. Det er utført tester av totalinnhold og utlekkingsegenskaper til de omsøkte massene, samt gjort beregninger av forventet konsekvens under og etter Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 15 p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

16 utfylling ved bruk av massene. I forhold til å benytte masser som tilfredsstiller tilstandsklasse II for sedimenter og normverdi for jord, vil bruken av de omsøkte massene kun ha behov for en periode på 4 år for å tjene inn miljøpåvirkningen i anleggsfasen. Bruk av siltgardin og turbiditetskrav vil dessuten redusere sannsynligheten for spredning. Foruten at massene er godt egnet for formålet, oppnår man også å nyttiggjøre lettere forurensede masser som en ressurs fremfor å fylle opp verdifull deponiplass. Transportpåvirkningen blir redusert, da Kadettangen ligger langt nærmere enn deponier, samt at man reduserer behovet for transport inn av jomfruelig masser. Kostnadsmessig vil denne nyttiggjøringen av masser kunne gi en besparelse på ca. 11 millioner for Bærum kommune. Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 16 p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

17 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 2 Side: 17 9 Referanser Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2011 Tillatelse til utfylling av rene masser i sjø ved Kadettangen, Bærum kommune. Brev datert Klif, 2012 Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota, Rapportutkast TA3001/2012. NGI, 2009 NGI-rapport R Miljøtekniske undersøkelser Sandvika, Bærum kommune. Sedimentundersøkelse Kadettangen og Lakseberget, datert 24. juli NGI, 2010 NGI rapport R Miljøtekniske undersøkelser Sandvika, Bærum kommune. Miljøteknisk tiltaksplan for utfylling ved Kadettangen, datert 23. februar NGI, 2011 Søknad om utfylling av rene masser i sjø. Teknisk notat nr TN, datert 31. januar NGI, 2013 Vurdering av masser fra Hundsund med tanke på utfylling i Kadettangen. Teknisk notat TN, datert 14. juni SFT, 2007 Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, Veileder 2229/2007. SFT, 2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, Veileder TA 2553/2009. Sweco, 2011A Fornebu, område 9-7. Miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksplan forurensede masser. Oppdrag nr , rapport nr. 1, datert Sweco, 2011B Rådgivning i forbindelse med fjerning av forurensede masser ved Fornebu område 9-7, Bærum kommune. Rapport nr , rev.1, datert p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\ r_rev2.docx

18 Dokumentnr.: R Rev.nr.: 2 Vedlegg A, Side 1 Vedlegg A - Analyseresultater fra sedimentprøver ved Kadettangen

19 Parameter K1 K2 K3 K4 K5 K6 Tørrstoff (E) (%) 31,6 26,7 34,6 35,9 25,8 27,2 TOC (%) 3,52 3,35 2,75 2,97 3,21 3,13 Metaller (mg/kg) As 8,27 10,7 11,6 9,53 24,1 14,4 Pb 60,9 58,6 69,8 56, ,8 Cu 80, , Cr 41,2 44,2 48,5 32,5 52,6 57,9 Cd 1,28 1,97 1,38 0,93 2,01 2,03 Ni 24,9 25,5 26,3 22,6 31,8 30,2 Zn PAH (µg/kg) Naftalen <100* 55 Acenaftylen <100* 20 Fluoren <100* 19 Fenantren Antracen <100* 40 Flouranten Pyren Benso(a)antracen Krysen Benso(b)fluoranten Benso(k)fluoranten Benso(a)pyren Dibenso(ah)antracen <100* 44 Benso(ghi)perylen Indeno(123cd)pyren Sum PAH Andre organiske (µg/kg) PCB 28 5,9 <1,7 3,6 <1,1 4,8 3,5 PCB ,6 12 2,1 7,4 7 PCB 101 1,1 1,9 11 1,7 2,7 5,5 PCB 118 0,75 1,4 15 1,6 2,6 4,8 PCB 138 <0,97 <1,1 2,2 1,1 <1,4 3,7 PCB 153 <1,3 1,4 3,2 1,2 <1,8 3,7 PCB 180 0,47 0,63 0,94 0,62 0,68 2 Sum PCB , Olje >C10-C12 (mg/kg) Olje >C12-C16 (mg/kg) Olje >C16-C35(mg/kg) TBT Dokumentnr.: R Rev.nr.: 2 Vedlegg A, Side 2 Prøvene er klassifisert iht Miljødirektoratets tilstandsklasser for sedimenter (utkast), TA 3001/2012.

20 Dokumentnr.: R Rev.nr.: 2 Vedlegg B, Side 1 Vedlegg B - Analyseresultater Innhold Vedlegg B1 Analyseresultater fra faststoffanalyser, prøver fra Sweco, 2011 Vedlegg B2 Analyseresultater fra faststoffanalyser, prøver fra NGI, 2013

21 Resultater fra Sweco (2011A). Klassifisering iht tilstandsklasser for jord (Miljødirektoratet, 2009)

22 Resultater fra Sweco (2011A) forts. Klassifisering iht. tilstandsklasser for jord (Miljødirektoratet, 2009)

23 Prøver fra Sweco klassifisert iht tilstandsklasser for sedimenter (Miljødirektoratet, 2007) Prøve BaP PAH-16 As Cr Cu Ni Pb Zn 1.1 0,488 8,03 5,62 41,8 36,1 59,5 23, ,25 2,62 9,39 69,5 61, ,6 84, ,063 0,924 5,73 42,3 28,6 48,9 17,8 99, ,005 0,027 4,36 36,1 26,1 63,2 15,7 69, ,032 0,423 9,97 39,5 31,2 46,5 17,1 74, ,025 0,398 4,66 38,3 30,2 48,4 25,1 85, ,014 0,243 5,08 36,7 23,4 36,6 15,5 74, ,021 0,41 5,92 40,2 27,5 49,8 16, ,005 0,043 4,84 36,8 29,5 37,3 17,8 94, ,327 5,43 4,48 54,5 40,4 72, , ,07 1,57 7,22 41,6 31,5 51,3 21, ,044 0,659 4,51 36,2 31,2 42, , ,011 0,089 3,15 38,5 25,5 46,1 17, ,234 4,61 4, ,8 37,6 39, ,212 1,9 3,84 39,3 33,5 50,6 18, ,02 0,218 4,15 38,2 26,9 47,8 16,9 81, ,072 1,02 5, , , ,4 3, ,4 50,3 24, ,02 0,237 5,94 44,4 41,6 57,2 20, ,456 5,12 5,45 38,5 45, , ,067 0,895 4,54 41,3 30, , ,019 0,187 4,2 38,6 30,6 59,9 16,4 77, ,042 0,534 5,01 38,9 34, , ,04 0,605 7,31 42, , ,067 0,712 6,52 40,7 27,4 49,9 16,8 92, ,072 0,935 5,57 26,9 24, , ,23 2,15 4,91 40,2 35,4 53,3 31, ,24 3,51 5,63 45,2 34,1 61, ,193 2,1 7,24 47,5 33,7 68,7 22, ,394 3,33 6,4 41,4 30,5 59,5 18,2 85, ,039 0,416 4,75 39,1 31,2 45,9 16,4 76, ,005 0,01 2,33 15,6 10,9 14,6 7,1 31, ,005 0,027 1,95 13,3 5, ,5 31, ,005 0,01 2,05 13,2 9,88 12,2 5,8 24, ,136 1,37 5,17 34, ,9 21, ,005 0,106 4,4 39,5 24,4 38,6 15,1 60, ,024 0,284 5,21 41,6 26,8 51,2 14,9 66, ,005 0,068 3,98 43,3 38,2 52,5 15, ,028 0,445 4, ,2 45,5 17,1 76,5

24 Resultater fra NGIs undersøkelse (NGI, 2013). Prøver klassifisert iht tilstandsklasser for jord (Miljødirektoratet, 2009) og sedimenter (Miljødirektoratet, 2007). Prøve Tørrstoff (E) As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Cr6+ Sum PCB-7 Benso(k)- fluoranten Benso(a)- pyren^ Dibenso(ah)- antracen^ Benso(ghi)- perylen Indeno(123cd)- pyren^ Sum PAH-16 Bensen Fraksjon >C12-C35 % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS 1-Jord 85 4,86 0,34 34,6 34,2 < ,5 22,5 230 <0.060 n.d. 0,122 0,017 0,059 0,064 1,33 < Jord 82,6 4,81 0,42 31,2 30,8 < ,4 28, ,176 n.d. 0,078 0,01 0,046 0,041 0,743 < Jord 88,8 5,58 0,2 33,4 30,6 < ,1 17, ,188 n.d. 0,058 < ,04 0,039 0,676 < <13 4-Jord 80,9 5,12 0,3 34,1 28,4 < ,7 20, ,142 n.d. 0,208 0,031 0,136 0,147 2,29 < Jord 82,3 4,85 0,3 33,8 30 < ,6 17,3 97,1 0,193 n.d. 0,024 < ,018 0,022 0,263 < Sediment 85 4,86 0,34 34,6 34,2 < ,5 22,5 230 <0.060 n.d. 0,05 0,122 0,017 0,059 0,064 1,33 < Sediment 82,6 4,81 0,42 31,2 30,8 < ,4 28, ,176 n.d. 0,042 0,078 0,01 0,046 0,041 0,743 < Sediment 88,8 5,58 0,2 33,4 30,6 < ,1 17, ,188 n.d. 0,034 0,058 < ,04 0,039 0,676 < <13 4-Sediment 80,9 5,12 0,3 34,1 28,4 < ,7 20, ,142 n.d. 0,111 0,208 0,031 0,136 0,147 2,29 < Sediment 82,3 4,85 0,3 33,8 30 < ,6 17,3 97,1 0,193 n.d. 0,013 0,024 < ,018 0,022 0,263 < Meget god God Modera t Dårlig Svært dårlig

25 Dokumentnr.: R Rev.nr.: 2 Vedlegg C, Side 1 Vedlegg C - Analyseresultater fra utlekkingstester

26 Resultater fra utlekkingstester (NGI, 2013). Resultatene er klassifisert iht Miljødirektoratets "Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota" (TA-3001/2012) Parameter prøve 1 eluat prøve 2 eluat Ristetest L/S = 10 Sjøvann prøve 3 eluat prøve 4 eluat prøve 5 eluat Saltvann blindtest Klifs øvre grense for tilstandsklasse II i sjøvann Klifs forslag til øvre grense tilstandsklasse II kystvann Årlig gjennomsnitt for kystvann ( µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l Ca (Kalsium) Fe (Jern) <4 <4 5,91 5,3 7,3 43,1 K (Kalium) Mg (Magnesium) Na (Natrium) Al (Aluminium) 10,8 12,4 11,8 4,92 8,6 16,2 Ba (Barium) ,12 Cd (Kadmium) 2,04 1,76 1,54 1,87 1,06 0,099 0,24 0,21 0,2 Co (Kobolt) <0.05 <0.05 0,112 <0.05 0,175 <0,05 Cr (Krom) 1,97 1,45 0,835 1,55 3,05 0,449 3,4 3,4 Cu (Kopper) 11,6 19, ,6 10,9 1,35 0,64 2,6 Hg (Kvikksølv) 0,003 0,0028 0,003 0,003 0,0028 0,0032 0,048 0,05 0,05 Mn (Mangan) 2,52 13,9 7,88 0,989 2,35 15,8 Mo (Molybden) 21,7 25,6 23,4 26,7 24,4 Ni (Nikkel) 8,02 6,75 9,45 5,39 3,78 0,715 2,2 8,6 20 Pb (Bly) 4,24 3,15 2,22 3,21 1,94 0,661 2,2 1,2 7,2 P (Fosfor) <40 42,7 <40 <40 46,5 Si (Silisium) Sr (Strontium) Zn (Sink) 32 63,7 10,4 25 8,47 5,9 As (Arsen) 1,14 2,45 1,18 1,29 1,88 1,5 4,8 4,85 Naftalen <0.100 <0.100 <0.100 <0.100 < ,4 2 Acenaftylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,3 1,3 Acenaften <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,8 3,8 Fluoren <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 < ,5 2,5 Fenantren <0.030 <0.030 < ,044 < ,3 1,3 Antracen <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0,11 0,1 Fluoranten <0.030 <0.030 < ,107 < ,12 0,12 Pyren <0.060 <0.060 < ,088 < ,023 0,023 Benso(a)antracen^ <0.010 <0.010 < ,066 < ,012 0,012 Krysen^ <0.010 <0.010 < ,066 <0.010 <0,07 0,07 Benso(b)fluoranten^ <0.010 <0.010 < ,105 < ,03 0,017 Benso(k)fluoranten^ <0.010 <0.010 < ,048 < ,027 0,017 Benso(a)pyren^ <0.020 <0.020 < ,094 < ,05 0,022 Dibenso(ah)antracen^ <0.010 <0.010 < ,013 <0.010 <0,03 0,001 Benso(ghi)perylen <0.010 <0.010 < ,055 < ,002 0,008 Indeno(123cd)pyren^ <0.010 <0.010 < ,04 < ,002 0,0027 Sum PAH-16 n.d. n.d. n.d. 0,726 n.d. Sum PAH carcinogene^ n.d. n.d. n.d. 0,432 n.d. Fraksjon >C10-C12 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C12-C16 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C16-C35 <30 <30 <30 42 <30 Fraksjon >C12-C35 (sum) <35 <35 <35 42 <35 Fraksjon >C35-C40 <10 <10 <10 13 <10 Fraksjon >C10-C40 <50 <50 <50 60 <50 Bestemmelsesgrensa for analysen ligger over Klifs forslag til grenseverdier for tilstandsklasse II kystvann

27 Resultater fra utlekkingstester (NGI, 2013). Resultatene er klassifisert iht Miljødirektoratets "Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota" (TA-3001/2012) Tilstands-klasse Beskrivelse av tilstand Bakgrunn Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtids eksponering Akutte toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende toksiske effekter

28 Dokumentnr.: R Rev.nr.: 2 Vedlegg D, Side 1 Vedlegg D - Plan- og snitt-tegning over utlegging av masser fra Fornebu

29

30

31 Rapport nr.: R Rev.nr:: 2 Vedlegg E, Side 1 Vedlegg E - Miljøbudsjett - beregning av spredning før, under og etter tiltak Innhold E1. Innledning 2 E2. Metode for å beregne spredning 4 E2.1 Oppvirvling... 4 E2.2 Diffusjon... 4 E2.3 Transport via organismer... 5 E3. Forutsetninger for miljøbudsjettet 6 E3.1 Sedimentkonsentrasjon... 6 E3.2 Porevannskonsentrasjon... 6 E3.3 Øvrige forutsetninger og inndata... 7 E4. Spredning før tiltak 8 E5. Spredning under tiltak 10 E6. Spredning etter tiltak 12 E7. Miljøgevinst 14 E8. Vurdering 15 E9. Konklusjon 16 E10.Referanser 17 p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\vedlegg\vedlegg e\vedlegg e.doc

32 Rapport nr.: R Rev.nr:: 2 Vedlegg E, Side 2 E1. Innledning Tilstanden for sedimentene i havneområdene og området for ønsket sjøbunnsdeponi er i dag klassifisert i Miljødirektoratets tilstandsklasser II til V. Det foregår en transport av forurensninger fra sediment til vannmassene. De forurensede sedimentene som skal tildekkes utgjør et sjøbunnsareal på ca m 2. Store deler av arealet skal først tildekkes med et ca. 50 cm tykt sandlag på grunn av installering av vertikaldren i dette området. Drenslaget vil i tillegg redusere oppvirvling av stedlig, forurenset sjøbunn under videre utfylling. Bærum kommune søker om å få benytte teknisk egnede masser fra Fornebuprosjektet for å etablere drenslaget (ca m 3 fyllmasser, der ca m 3 består av masse < 50 mm). Massene fra Fornebu består av ren sprengstein og finere fraksjoner med innhold av tungmetaller og PAH-forbindelser som overskrider Miljødirektoratets norm for ren jord og tilstandsklasse II for sedimenter. For å vurdere miljøeffekten av tiltaket, i dette tilfellet utfylling av sandmasser og sprengsteinsmasser, er det utarbeidet et miljøbudsjett som omfatter spredningsmekanismene som vil opptre før, under og etter tiltaket i området hvor utfyllingen skal skje. I figur 1 er det vist et eksempel på hvordan resultatene fra et miljøbudsjett kan presenteres. Under selve tiltaket vil det skje en økning i spredning (blå linje), men etter tiltaket er gjennomført vil spredningen være betydelig lavere enn før. Dersom man ikke utfører tiltaket, vil spredningen fortsette som ved nåsituasjonen (rød linje). Det gjeldende tiltaket vil altså medføre økt spredning under utfyllingen i forhold til dagens situasjon på grunn av spredning i forbindelse med utfylling, både fra oppvirvling av sedimentene men også på grunn av spredning av finstoff fra utfyllingsmassene. Denne midlertidige økningen vil tjenes inn ved at sterk reduksjon i spredning oppnås etter at tiltaket er gjennomført. p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\vedlegg\vedlegg e\vedlegg e.doc

33 Rapport nr.: R Rev.nr:: 2 Vedlegg E, Side 3 Spredning av miljøgifter Før tiltak Tiltaksfase Tiltak Uten tiltak Etter tiltak Tid Figur 1: Eksempel på illustrasjon av spredning av en forurensning før, under og etter et gitt tiltak, basert på et miljøbudsjett I tabell 1 er spredningsmekanismene for de ulike fasene vist. Tabell 1: Områder som skal tildekkes Aktuelle spredningsmekanismer før, under og etter tiltaket Spredning før tiltaket (nå-situasjon) Diffusjon av forurensning fra sedimenter til vannfase Oppvirvling av forurenset sediment pga. skipstrafikk Transport av forurensninger via organismer Spredning under tiltaket (mudring, deponering og tildekking) Diffusjon av forurensning fra sedimenter til vannfase Oppvirvling av forurenset sediment pga. tildekking Transport av forurensninger via organismer Spredning etter tiltaket (mudrede områder og tildekket deponi) Diffusjon av forurensning fra sedimenter til vannfase Miljøbudsjettet er satt opp for spredning av kobber (Cu), bly (Pb), sink (Zn), nikkel (Ni), benso(a)pyren (b(a)p), polyaromatiske hydrokarboner (PAH16), polyklorerte bifenyler (PCB7) og tributyltinn (TBT). Disse stoffene representerer de stoffer som er avgjørende for klassifiseringen av miljøsituasjonen i sedimentene ved Kadettangen, og er påvist over tilstandsklasse II for sedimenter samt normverdier for forurenset grunn. p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\vedlegg\vedlegg e\vedlegg e.doc

34 Rapport nr.: R Rev.nr:: 2 Vedlegg E, Side 4 E2. Metode for å beregne spredning Miljødirektoratet har gitt ut en veileder for risikovurdering av forurenset sediment (SFT 2007a). I denne er det oppgitt likninger for å beregne spredning av forurensning fra sediment som følge av oppvirvling, diffusjon og transport via organismer. E2.1 Oppvirvling Propellaktivitet knyttet til skipstrafikk vil virvle opp sedimenter som så kan spres via vannfasen. Spredning som følge av oppvirvling på grunn av propellerosjon beregnes ut fra antall skipsanløp pr. år og et estimat av oppvirvlet mengde sediment (likning 1). Spredning som følge av propellerosjon vil ikke være aktuell i områder med vanndybder på mer enn 20 m, da propellaktiviteten ikke vil påvirke bunnsedimentene når avstanden mellom propell og sjøbunn blir stor. skip skip sed sed ( f f susp ) Ased F = 2 N m C + / (1) løst Fskip = spredning som følge av skipstrafikk (mg/m 2 /år) Nskip = antall skipsanløp pr. år msed = mengde oppvirvlet sediment pr. anløp (100 kg) Csed = sediment konsentrasjon (mg/kg t.v.) f løst = fraksjon løst stoff (10/Kd, der Kd er fordelingskoeffisienten mellom sediment og vann) f susp = fraksjon suspendert materiale (partikler < 2µm) Ased = sediment areal (m 2 ) Utfyllingsområdet er normalt ikke belastet med båttrafikk, annet enn en båt med kalk/sement som anløper brygga nordvest for utfyllingsområdet (ca. 15 anløp i året) samt noen selskapsbåter (ca. 20 anløp pr år). E2.2 Diffusjon Dersom det eksisterer konsentrasjonsforskjeller mellom porevannet i sedimentene og vannfasen over, vil forurensning bevege seg fra områder med høy konsentrasjon til områder med lav konsentrasjon for å jevne ut forskjellen. Denne mekanismen kalles diffusjonsstyrt transport. I tillegg til den rent kjemiske transporten, vil bunnlevende organismer som graver i sedimentoverflaten (bioturbasjon) bidra til at forurensninger frigis til vannfasen. Transport via diffusjon er beregnet ved å benytte molekylærdiffusjonen til det aktuelle stoffet korrigert for å ta hensyn til økt transport pga. bioturbasjon, og økt diffusjonslengde som følge av poregeometrien. Dette er angitt i likning 2. p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\vedlegg\vedlegg e\vedlegg e.doc

35 Rapport nr.: R Rev.nr:: 2 Vedlegg E, Side 5 F diff n = a D τ S C pv x 3, (2) Fdiff = Biodiffusjon (mg/m 2 /år) n = porøsitet (0,7) τ = tortuositet (krunglingsfaktor, 3) a = faktor som diffusjonshastigheten økes med pga. bioturbasjon (10) DS = molekylærdiffusjonskoeffisient (cm 2 /s) Cpv = porevannskonsentrasjon (mg/l) x = diffusjonslengde (cm). Før tildekking vil x være 1 cm, etter tildekking vil x tilsvare tykkelsen av dekklaget Porevannskonsentrasjonen kan enten måles eller beregnes fra fordelingskoeffisienten (Kd), som vist i likning 3. Cpv = Csed/Kd (3) Cpv = porevannskonsentrasjonen av et stoff (mg/l) Csed = sedimentkonsentrasjonen av et stoff (mg/kg) Kd = fordelingskoeffisient sediment/vann E2.3 Transport via organismer Spredning som følge av opptak i organismer og predasjon (F org) kan beregnes ut fra vevskonsentrasjon av miljøgifter i potensielle byttedyr (C bio) og et estimat av hvor mye denne bunndyrbiomassen som spises av predatorene. Beregningene forutsetter av bunndyrbiomassen er tilnærmet konstant over tid. Dette er angitt i likning (4) Forg = Cbio/OCcbio (OCsed (1-d)-OCresp) 1/1000 (4) Forg = spredning som følge av opptak i organismer (mg/m 2 /år) Cbio = vevskonsentrasjon i bunnfauna (mg/kg tv, beregnet) = (Csed BCFfisk)/Kd Csed = konsentrasjon i sediment (mg/kg tv) BCFfisk = biokonsentrasjonsfaktor i vann/fisk (l/kg vv, stoffavhengig) Kd = fordelingskoeffisient sediment/vann (l/kg, stoffavhengig) OCcbio = mengde organisk karbon I bunnfauna biomasse (0,25 g/g tv) OCsed = tilførsel av organisk karbon til sedimentet utenfra (200 g/m 2 /år) D = fraksjon av organisk karbon som ikke omsettes (0,47 g/g) OCresp = organisk karbon omsatt (respirert) i sedimentet (31 g/m 2 /år) p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\vedlegg\vedlegg e\vedlegg e.doc

36 Rapport nr.: R Rev.nr:: 2 Vedlegg E, Side 6 E3. Forutsetninger for miljøbudsjettet For å kunne si noe om spredningen, må man kjenne konsentrasjonen av forurensninger i sedimentene og i porevannet. I tillegg må man kjenne nødvendige stoffdata, samt parametere som sedimentareal, andel leirpartikler etc. I de følgende underkapitlene er det redegjort for de verdier som er benyttet i spredningsberegningene. E3.1 Sedimentkonsentrasjon For å beskrive forurensningssituasjonene i sedimentene som skal tildekkes, er det valgt å bruke gjennomsnittskonsentrasjoner fra sedimentprøver som ble tatt i området i 2009 (NGI, 2009). Resultatene viser at konsentrasjonene av kobber tilsvarer tilstandsklasse IV, resterende tungmetaller i tilstandsklasse I-III, PAH forbindelser i tilstandsklasse II-V, PCB i tilstandsklasse II-III og TBT i tilstandsklasse V. Området kan derfor klassifiseres som moderat forurenset. Gjennomsnittskonsentrasjonen for bly er 77,5 mg/kg sediment. Snittverdiene er videre benyttet til å beregne transporten av forurensinger fra sedimentet. Denne konsentrasjonen representerer et areal på m 2 og en dybde på antatt 0,2 m. Ved å gange sedimentkonsentrasjonen med tørrstoffmengden, finner man at det er 469 kg bly i overflatesedimentene. Tabell 2: Sedimentkonsentrasjon og mengde forurensning for områder som skal tildekkes Område Volum (m 3 )* Cu Pb Zn Ni b(a)p PAH16 PCB7 TBT Konsentrasjon gjennomsnitt (mg/kg) 125,9 77, ,7 0,3 3,2 0,027 0,30 Mengde forurensning (kg) 762,0 468, ,78 1,64 19,40 0,17 1,83 * Volum av prøvetatt sediment, ca. 0,2 m tykkelse E3.2 Porevannskonsentrasjon Diffusjonstransport fra porevannet i sedimentet til vannfasen over, kan beregnes fra porevannskonsentrasjon. Denne kan enten måles eller beregnes fra fordelingskoeffisienten (Kd) som vist i likning 1. Cpv = Csed/Kd (1) Der Cpv = porevannskonsentrasjonen av et stoff (mg/l) Csed = sedimentkonsentrasjonen av et stoff (mg/kg) Kd = fordelingskoeffisient sediment/vann p:\2008\11\ \leveransedokumenter\rapport\ r søknad om endring av tillatelse\revisjon 2\vedlegg\vedlegg e\vedlegg e.doc