Mens vi venter på det nasjonale systemet... Frode Bakken og Ellen Hermanrud BIBSYS-konferansen 11. mars 2015

Transkript

1 Mens vi venter på det nasjonale systemet... Frode Bakken og Ellen Hermanrud BIBSYS-konferansen 11. mars

2 POLICY: HORIZON

3 EINFRA e-infrastructure for Open Access Specific challenge: Europe needs a robust e-infrastructure supporting Open Access policies, also for Horizon

4 This infrastructure, based on already existing e-infrastructures (institutional and thematic repositories, aggregators, etc.), should support reliable and permanent access to digital scientific records. 4

5 A key element will be capacity building to link literature and data in order to enable a more transparent evaluation of research and reproducibility of results. 5

6 POLICY: NFR

7 Med denne policyen ønsker Forskningsrådet å legge til rette for økt grad av kvalitetssikring, bevaring, tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata blant forskere. Dette skal bidra til: 7

8 Forbedret kvalitet i forskningen gjennom bedre mulighet til å bygge på tidligere arbeider og sammenstille data på nye måter. Gjennomsiktighet i forskingsprosessen og bedre mulighet for etterprøvbarhet av vitenskapelige resultater. Økt samarbeid og mindre duplisering av forskningsarbeid Økt innovasjon i næringsliv og offentlig sektor Effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler 8

9 MARSJORDREN 9

10 CHARTER & CODE 10

11 FORSKNINGSMILJØET BER OM HJELP 11

12 LAVBUDSJETT TETT KONTAKT MED FORSKERNE ENKEL LØSNING INNTIL DET NASJONALE SYSTEMET ER PÅ PLASS 12

13 HIT HAR ET DSPACE-MILJØ 13

14 TEORA - ARILD SKALMERAAS TELEMARKSKILDER - CATO RISEBERG TORD - ELLEN HERMANRUD IT - PETTER LØVSJØ OG CHRISTIAN LUNDEN 14

15 15

16 16

17 NOEN PROBLEMSTILLINGER: 17

18 Noen problemstillinger: Sikker langtidslagring Opplegg for åpen tilgang Kobling tekst og data 18

19 19

20 Hva foregår? Hvor? Hvordan? Hvem? DCC JISC OpenAire NFR NSD Norstore TROLLing 20

21 Plattform Metadata/Skjema Åpen/Lukket 21

22 Hvem gjør hva? Når? Hvordan? Forskere Bibliotekarer Redaktører/Kuratorer IT-folk 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 Retningslinjer Rettigheter Åpen/Lukket Samlingsstruktur Samlingsutvikling Kompetanse Workflow ORCID DMP... 27

28 Lenker

29 Forskningsdata i Norge Hva tilbyr de største aktørene? Therese Skagen BI Biblioteket

30 Forskerens 4 hindre for deling av data 1. Arkivering og deling av data er komplisert 2. Det er manglende intensiver for at en forsker skal dele data 3. Å ha tid til å forbedre data til arkivering + frykt for at andre skal misbruke data som legges ut (forskningsetisk) 4. Infrastrukturen er mangelfull (Norges forskningsråd, 2014a)

31 Forskere i Norge har pekt på en rekke forhold som hindrer deling av forskningsdata. Mangel på teknisk infrastruktur og tid til å forbedre data for arkivering nevnes. Skepsis til åpne forskningsdata i frykt for at det skal hindre vitenskapelig publisering i fremtiden er en annen faktor (Norges forskningsråd, 2014a). Er forskernes tvil begrunnet?

32 Infrastruktur = arkiver Mange typer arkiver hvor kan forskeren kan lagre data Institusjonelle arkiver Nasjonalt store arkiv/fagarkiv Internasjonale fagarkiv Ved siden av publiseringen i tilknytning til forlag

33 Hva bør forskeren velge? Forskningsfinansiører Praksis på eget fagfelt Generelle anbefalinger omkring funksjonaliteten til arkivet

34 Metode - Casestudie Fastsetting av kartleggingskriterier Studie av nettsider og åpne tilgjengelige dokumenter Personlig intervju basert på kartleggingskriteriene

35 Internasjonalt er det identifisert funksjonalitet og støttetjenester som kan benyttes i arkiver for forskningsdata. Funksjonaliteten vil ivareta mange av forskernes bekymringer omkring lagring og deling av forskningsdata.

36 Funksjonalitet i arkivene kartleggingskriteriene: PARADE White Paper (2009) henviser til en rekke tekniske karakteristika for vitenskapelig e-infrastruktur som bør inkluderes i arkiv. Data Seal of Approval (Dillo & De Leeuw, 2014) for sertifisering av arkiver for å vise deres evne til å bevare og sikre digitalt materiale. Opportunities in Data Exchange gir innspill til hvordan ulike instanser kan støtte arbeid med forskningsdata gjennom forskningsdatas livssyklus.

37 Hvilken funksjonalitet bør arkivet ha? Referanseinformasjon med permanente lenker Avtaler og lisenser Utveksling av metadata etter katalogisering Informasjon og støttefunksjoner OAI-PMH

38 Hvilke arkiver har funksjonaliteten? Sertifiseringer Indeksering av dataarkiver i kataloger

39 Hvilket tilbud og funksjonalitet som finnes for avlevering, lagring og deling av forskningsdata i Norge? Resultatene kan bidra til en begynnende avklaring om oppgaver og arbeidsfordeling mellom utdanningsinstitusjonen, fag- og forskningsbibliotekene og dataarkiv.

40 Avgrensning Forskningsrådets definisjon tilgjengeliggjøring av data Digitale data Ikke registerdata Forskeren må selv gjøre et aktivt valg for å arkivere Tjenesten skal være nasjonalt tilgjengelig

41 Forskningsrådets policy Forskningsdata skal være åpent tilgjengelig, når data er helt eller delvis finansiert med offentlige midler. Data kan unndras tilgjengeliggjøring på grunnlag av sikkerhet, personvern, juridiske eller kommersielle forhold. Andre forhold kan komme i betraktning, men da må det ha store konsekvenser av økonomisk eller praktisk art. Forskningsdata defineres som registeringer, nedtegnelser eller rapporteringer i form av tall, tekster, bilder og lyder som genereres eller oppstår i forskningsprosjektet. Kildedata, slik som kliniske data, værdata eller tekstkorpus, faller utenfor definisjonen. Grunnen er at data er innsamlet eller bearbeidet av andre.

42 Arkivene NSD arkivet Norstore Research Data Archive

43 Hvorfor er ikke følgende instanser med? Cristin > ikke arkiv Riksarkivet > dokumentarkiv / lovregulert Nasjonalbiblioteket > dokumentarkiv / lovregulert Statistisk sentralbyrå > registerdata Kreftregisteret > registerdata

44 Case 1: NSD - arkivet Veletablert, fra Samfunnsvitenskap, alle fagområder Norske spørreundersøkelser + TØI, SSB Mest tradisjonelle filtyper (eks. PDF, NVIVO, SPSS) Avlevering av data fra prosjekter fra Forskningsrådet

45

46

47 Case 2: Norstore Research Data Archive Nykommeren Pilotarkiv fra mars 2014, evalueres i 2015 Klima og geovitenskap, alle fagområder Mest fagspesifikke filtyper, men også tradisjonelle

48

49 Forskjeller & likheter

50 Likheter Lagringssted for forskningsdata over lang tid Åpenhet for å ta imot alle typer filformater men er litt mer begrenset i praksis basert på format og størrelse Finansiering fra Kunnskapsdepartementet/ Forskningsrådet har vært avgjørende for etablering av arkivene. Internasjonale kontakter og føringer er viktig for oppbygging og utvikling av arbeidet med arkivene Internasjonale standarder (metadata, OAI-PMH) Referansehenvisninger, permanente lenker

51 Forskjeller NSD Registering av data - variabelnivå Database - registeringer NorStore Datasettnivå Ustrukturerte data Versjonshåndteringer Registering som nytt datasett Begrenset filstørrelse Store datasett HPC-muligheter

52

53 Referanser Dillo, I., & De Leeuw, L. (2014). Data seal of approval: Certification for sustainable and trusted data repositories ( ): _dsa_overview_defweb.pdf Norges forskningsråd. (2014). Sharing research data 2014 DAMVAD-NFR. Endelig rapport mai _til_a_dele_forskningsdata/ /p ? WT.ac=forside_nyhet Norges forskningsråd. (2014). Tilgjengeliggjøring av forskningsdata. eles/ /p

54 Referanser II PARADE. (2009). Strategy for a European Data Infrastructure. In Kimmo Koski, Claudio Gheller, Stefan Heinzel, Alison Kennedy, Achim Streit, & Peter Wittenburg (Eds.): Partnership for Accessing Data in Europe: Reilly, S., Schaller, W., Schrimpf, S., Smit, E., & Wilkinson, M. (2011). Integration of Data and Publication; ODE report: Opportunities in Data Exchange: d_publications.pdf.