,\\,,'I SNO II II II. med store skrifter følgende: «Folkesuverenitetqns prin- Men hvorfor, akulle han da nevne letekk t t

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ",\\,,'I SNO II II II. med store skrifter følgende: «Folkesuverenitetqns prin- Men hvorfor, akulle han da nevne letekk t t"

Transkript

1 ,\\,,'I Budstikken går: med i stormønstringen på østre Toten 9. og 10. august I I1 I Il l Il Il I I kommer ut l Kristiansund N. - Postadresse bo~ Kontor Enggate 20n. - Abonnementspris kr. 16,- pr. år, - Annonsepris kr pr. m/m. - Fåes i kioskene bver II II II La oss få et rep blikansk partil HELGE GRØNSTADS APPELL om dannelse av et nytt politisk parti kom vel ikke overraskende pl noen. De fleste av oss har sikkert hele tiden vært klar over at utvik Ungen 1 Norge etter før eller senere måtte føre til politiske nydannelser.,:, Sl langt kan jeg følge Helge Grøn stad. Men absolutt ikke lenger. For i neste åndedrag begynner (lrønstad l trekke fram Nasjonal Samlings program. Han sier ikke med rene ord at han vil legge dette program til grunn for det -nye partiet, men en må jo få inntrykk av at det er det h8.n vil. Med andre ord en gjenreisning av Nasjonal Samling. Kjære Belge Grønstad, jeg håper jeg har mløforstatt deg. Dette ml Av Dagfinn Gjessing Det «nye parti» har fremkastet tanken overfor folk lingen ut fra sine evner og sine forjeg tilfeldigvis er kommet' i snakk tjenester - ikke fordi han er sønn med, folk hvis politiske farve har aven fremmed fyrste. vært meg ganske 'ubekjent. Og det Opprettholdelsen av monarkiet er A v Helge Grønstad er ganske f{)rbløffende hvor ideen en ren romantisk følelsessak. De vekker anklang. svermeriske unge pikene som leser Dessuten er det jo innlysende at Alle Kvinner tror jeg vi kan unn- Kjære redaktør Arntzen! et republikansk parti er noe som være, hvis vi til gjengjeld får til- T matt meg å si at jeg er ikke overdrevent begeistret for de overmangler i det politiske livet i Nor- 'slutning blant folk som ser mere skrifter og det ut~tyr som Du ga min oo-tikkell avisen for 2'7. 6. geo Monarkiet er en så foreldet sty- praktisk på tingene. Og jeg garan- Det manuskript jeg hadde sendt deg, hådde overskriften «Likereform at det ikke lenger har noen terer at et slikt parti vil få større eksistensberettigelse. Hvor hører støtte enn de fleste tror. Men det alle pakter og mi- gladhet og skjørhet?», og den synes jeg nok også. var den som. det hjeiiuila! i et' moderne samfunn må ikke være slik innrettet at mot- Ubetinget nøytra- passet best for anledningen. De overskrifter som du selv har funat en ganske alminnelig manns per- standerne med noen slags rett kan net det passende å bruke, står ikke 'i samsvar med artikkelens innson er chellig:., at han ikke er an- sette etiketten eny-nozistisk» på det av alle internasj na h Id k' b. t'l svarllg for sine handlinger? Og,det Ved siden av hovedposten: repu- o. l. hvor r::ed: o' og ~n hareddtjenfe It ått pense hele inntrykket inn på. et annet til og med landets høyeste leder? blikkens innføreise, ville det ligge 'emskapet ikke er av direkte in spor enn J eg a e oru sa. Den medfødte rett til å regjere,.er nær at et slikt nytt opposisjonsparti,eresse for landet. Det som jeg skrev hadde en ganske annen generell ka.rak1ier et prinsipp fra feudaltiden som er bl. a. gikk inn for følgende saker: for internasjonal avspen enn det som du har fått det til gjennom utstyret. PA. bakgrunn av butt hengende igjen etter at den øv- og suksessl! opphevelse av de fornyede angrep på den normale samfunnsordning som er reist rige arvelige adel ble strøket. A. lnnedrikspolit1sk: mellom nasjonene Hvor hører det hjemme at en 1. Kamp. mot reguierings- og di-. * ' \ i og med forslagene til bl. a. den nye prislov og avvisningen aven mann har alle' privilegier og en en- rektørstaten, mere albuerom for andre momenter kunne na forbedret valglovgivning, er det lett å konstatere at det i dag mur- Vi kan trolig alle tenke oss hvor- orm. apanasje for å lese opp 1 - en det private næringsliv; som føl tas med, jeg 'nevner her ba- rer i store kretser av det norske folket. De har mer og mer kom- Ikke sk,f8! dan en gjenopprettelse av NS ville - trontale pr. år og skrive sitt navn re derav lavere priser og mln- som i øyeblik~et står for meg met til det samme som vi som ble ofrene i første omgang na_hø virke blant folk. Den ville iallfall under noen dokumenter? dra skattepress. mest essentlelie. ' ~ ødelegge alt hva vi har oppnådd av I et moderne samfunn må landets 2. Nedskjæring av forsvarsbudsjet ser gjerne at spørsmålet blir at det nok er på tide å se seg om etter styresmenn som kan moblgoodwill 1 disse årene. Den ville fremste mann være' folket~ valgte tet tn et rimelig nivå, og forøv-,et, og imøteser motinnlegg. lisere større motstandskraft og en mer positiv linje enn hva t1lfelskape ny hets, nytt hat, nye forføl- tillitsmann; han ml velges til stil- rlg innsparing 1 alle offentlige Dagfinn Gjessing. let er i øyeblikket. Det var derfor jeg pekte på at det forut for kom-- gelser. Og den ville selvsagt ikke : ,; " ha noen mulighet for tilslutning.. mende valg var nødvendig å sikte, så langt som ra.d var, dem som Dessuten - det er helt riktig Andreeens Bank og familien Hamsun: skulle stilles opp til valg, slik at man fi1:tk en fomå.ndsgaranti for at man fikk representanter som svarte til vå.re rimelige forvent- l f d A dlf H ' I t k k ninger. Det var bare rent subsidiært og genere t at jeg antydet at p som Grønstad sler at NS-programmet var et godt program, så godt at selv våre motstandere måtte inn- rømme det. Men det var den gang. ro esso r ro' o a e r det måtte overveies om ikke en ny partistiftelse var på. sin plass, Nå etter krigen er alle forhold lia... så sant de eksisterende partier selv ikke nå ville innse den virkelige annerledes at tiden 1 dag kaller pl At d tikk... t 1 la tått l almen et ganske annet program enn det f b kk. J h H A situasjon. e e var Si:!. ren ma p ser e er yse en som v godt fl kri.' d vekkelse, beviser de faresignaler som er heist i dette øyeblikk 1 de Gr~:~~~ håpe:jeg h~ml8foratatt a ri eler o.. nresen kodstellasj,on forskjellige partiers aviser. I dagens «Morgenblad» finner vi eksempelvis med store skrifter følgende: «Folkesuverenitetqns prin- Men hvorfor, akulle han da nevne letekk t t nytt parti. og NS-programmet 1 po l l sipp forlates. Avløses av et autoritært funksjonærvelde. Stor inge samme åndedrag? Hoel håper at fabrikkeier Andr,esen fort- redusert til en maktesløs kontrollinstans etc.» og videre «Vi kom- Helge Grønstad vet like godt som jeg at det ikke er noen vits i l væl'&. sta og stivbeint når det gjelder politikk. Det f!f noe som neter tak- " mer endog foran diktaturstatene i regulering av det Økonomiske satt vil arbeide for at saken kan løau liv, O.s.v.». Slikt skulle vel tyde på at det er fare på. ferde, og at hver vaklende holdning og og en innen sin leir nå får rope et varsko. tiuredsstillende for alle parter -- skal være det avgjø- Det var denne vekkelsen som jeg for- min del gikk inn for. En tikk. Tror Grønstad det er god tak- ' : tikk l dra fra.m NS-programmet i en oppfordring til l danne nytt par- VI har mottatt et kopi av et brev fra prof. dr. Adolf Hoel, tu :f&brjkkeier ti? Tror han det er taktikk l lage Jah. H. Andresen. Brevet gjelder en beklagelse over en artikkel l 8. et parti som fra første stund ville Mal nr. 215 med titelen: «Andresens B ank pr tu aksj~ mot famulen Hamfl titelen cny-nazlstisk:.? BUD.», Vl,vJl ~ ed,..."g ha ~ ~ de, ldfo~~ner '. l ~de ~ ~odde,vi, '%;>ct ø.-,'i2iøn'''.fl\1l''. 'til: 'N,,' ~ ø.~,~_ ~.t',h~'{~,;pa",~nfl,\el,wfc J;M.l'... ~ Ta~~_ ~" vekkelse til fordel for de samfunnsbevarende synspunkter. Det var ikke for noe nytt parti - i konkurranse med de eksisterende partier og representert ved de tidligere NS-medlemmer. At et slikt nesten 80 deputerte~ de eksklusivt parti ikke hadde noen berettigelse under de herskende ~~I.uU!~' parti Fransk Fol esam- forhold, har vært mitt ufravikelige standpunkt siden "O'J'""",.-:- meld,t seg pt.av par ents.,iiniooll', ejt"'ckit 'O~ 'm gjtetei',,nv lrnnq't,l:ll1a.a'nn I' 4.a'ftctlZ" Det er <!elvfølgelig.' ~.'som. --bh. --~aø.a._ b\lr~_luf:te: ame-,. ~v1'n1'lna,,1' fo1' npt. l:s:!,m,i'l'lp li'n,.hllnn l:nm l:kal trekkes 'med en sa. ra

2 tikk. Tror Grønstad det er god tak-...:1 tikk å dra fram NS-programmet i en oppfordring til å danne nytt par- VI har mottatt et kopi av et brev fra. prof. dr. Adolf Hoel, t11 fabrikkeier ti? Tror Stiftelsen han det norsk er taktikk Okkupasjonshistorie, å lage 2014 Jah. H. Andresen. Brevet gjelder en beklagelse over en artikkel i 8. et parti som fra første stund ville Mai nr. 25 med titelen: «Andresens B ank går t11 aksjon mot familien Hamfå tltelen «Dy-nazistisk~ 't sun.»..' "Vi vil med en g8.øj U. ~ M". de infor~j~n~r,"~ ~de, -:-,trodde ~, tr~~~r ;;~t b=:e1i~ l1~pfosi~j~::~~ ~rt;t!1~lif:i!f~~d;; '!t~.t~ra;'re!~!se~:l V~~V~k:;t~:!~p :1 Men det er heller ingen tvil om at prof. dr. Adolf Hoels befatning med saken - hvis vii det hadde. vlll~t vi den veien Grønstad foreslår er en ha henvendt oss t11 harofor å f'tt be kreftet eller benektet de opplysmnger blindgate. Jeg vil si så stort' et ord som vår hjemmelsmann ga oss. Vi he nger ikke en mann for å henge ham, som at det å nydanne Nasjonal Sam og hvis vi er kommet i skade for et personlig utfall mot sa.kesløf~ mann ling eller lage et nytt parti med NS- er det vår æres plikt å rette p' dette og vi vet ikke å kunne gjøre det på programme som basis, vil være om- en bedre måte enn her å offentllg,lijø re det brev som prof. dr. Adolf Hoel trent den største dumhet i' Norges har sendt fabrikkeier Joh. H. Atlare sen. politiske historie Vi gjør oppmerksom på at dette skjer ikke under noe påtrykk eller. krav. Det skjer utelukkende frivlllig - da. vi kjenner vårt ansvar. Men her er et motforslag, som Fra A d o l f H o e 1. tant for Andresens Bank meddeleljeg vil be Grønstad og alle andre, O t 26 O l se om at salget av de Hamsunske som ønsker en ny politisk opposi- sears ga e, S o. sjon, om å tygge på: Gyldendals-aksjer var besluttet ut- La oss få et republikansk parti! Oslo den 7.juli satt. Da jeg forstår at denne imøte Det høres kanhende dristill4 Og Herr fabrikkeier Joh. H. Andresen, kommenhet skyldes en øyeblikkeet slikt parti har naturligvis ingen Hengsengveien 2, Skøyen pr. Oslo. lig og elskverdig'inngripen fra Desjangser hos alle hushjelpene som res side, tillater jeg meg med dette sitter med kulerunde øyner og leser Umiddelbart etterat jeg hadde å sende Dem min hjertelige takk. om prinsessene i Alle Kvinner. Men sendt Dem mitt brev av 26. f. mnd. Beglageligvis har avisen «8. Mai» jeg kan fortelle at jeg titt og ofte mottok jeg gjennom en represen- - Forts. StåB... -, Arbeiderbladet beviser for ren te. Pal' F. privat til 8. Mai. E tter ~ nesten 30 deputerte av de :,+!I~.~~s:, Jd!i s::~~:v ~i=is '~~J.1, ell'aetoit~tittt mn g'ileter ioeen helt ny konstellasjon i Iransk politikk, sier politiske observa.tører her. de Gaulles bevegelse har hatt,en uheldig tid l det siste året, og man mener at dette først og fremst skyldes generalens vaklende holdning og hans fortid. Han måtte som kjent i den første tid etter frigjøringen samarbeide med kommunistene og det var i denne tid Frankrike offisielt fornyet sin støttepakt med Sovjet-Samveldet. Den nye konstellasjon vil naturnødvendig måtte bygge på antileommunistiske elementer, og den vu kunne rive med seg store deler av middlestanden, uttales det. Alle de som ble skjaltet ut etter frigjøringen vil finne sin naturlige plass i en rekonstruert anti-kommunistisk blokk. England er «okkupert» av ameri kan s k e f ly v e r e slipper. å. føre Og bladet blir dermed Fra Hovedaksjonsutvalget for N ortraships hemmelige fond har vi mottatt følgende: sine skriverier frikjent i lagmann8rett~n Sto r e sanne. Med hensyn t11 spørsmålet om det var berettiget å betegne formålet med matineen som en korinnu D en sak som Hoveda.ksjonsutvalget nistisk fraksjonspolitlkk, og at det 1: for Nortraships hemmelige fond i virkeligheten var den kommunist- D. k k fl misforståelser mellom okkuperte og okkupantene anla mot Arbeiderbladet, Oslo, med iske fraksjon i sjømannlilorganisa.- e amerl ans e yverne sier: krav om erstatning for de tap utval- sjonen som i realiteten var arranget ble påført ved at en matine som gør av matineen, bemerkes at det i Der e s k. ø k k t d t h 'f de vekkelse tll Iorael Ior ae Sl:tIlliUl111i:>I.IOVCl.Lo;;UUo;; "'yu"'~\.lu"'''''~... HU ikke for noe nytt parti - i konkurranse med de eksisterende partier og representert ved de tidliger,e NS-medlemmer. At et slikt eksklusivt parti ikke hadde noen berettigelse under de herskende forhold, har vært mitt ufravikelige standpunkt siden De,t er selvjølgelig' ~"som'har~n~ AbuzUe lufte, &ine,~kymringer for det samme Forbund som skal trekkes med en så rabulistisk sekretær som meg. Det dreier seg - etter de rapporter jeg har fått - om folk som ikke til andre tider har interessert seg synderlig for Forbundets oppgaver. Tillat meg å si til disse folk: 1. Mine personlige meninger hevder jeg under mitt eget navn. Som sekretær i Forbundet undertegner jeg forbundssekretæren. Jeg har aldri gått med på å avstå fra mine personlige meninger. 2. Jeg har aldri tenkt å gå inn for stiftelse av noe som helst parti. En tenker ikke på slikt når en ikke får stemmerett igjen før i Men derfor kan man jo likevel få lov til å hevde en mening som interessert tilskuer til «elendigheten» (Sigurd Hoels uttrykk). 3. Jeg har ikke et minutt hatt i tankene å skape noen «reklame» for meg selv med sikte på formanns-stillingen i Forbundet. Jeg har satt alle private muligheter til side for å kunne røkte sekretærstillingen, og det fortsetter jeg med i den tid man er tjent med å ha meg der. Jeg tar i det hele tatt ikke sikte på noen slags «posisjon» hverken i den ene eller annen retning. Jeg deler min venn, Hans Herstads, anskuelse: bedre trange kår i kamp for sin personlige ære enn æresløs i et godt utkomme. 4. Har de i øyeblikket så tungt bekymrede noen de mener er bedre skikket for sekretærstillingen i Forbundet, så skal jeg stille plassen til rådighet straks. Ennå har jeg kanskj e noen sj anser til beste for min familie og meg selv, og kampen mot uretten skal jeg nok vite å føre videre likevel. I 2 år har jeg nå stått i en mer utsatt stilling enn jeg tror de bekymrede har noen anelse om. Jeg kunne nok muligvis snart ha krav på litt avløsning. ForelØbig slutter jeg med å be deg, kjære Arntzen: ta litt hensyn til hvordan jeg selv redigerer mine meninger! Resultatet blir nemlig ikke synderlig heldig når man prøver på å sy sammen forparten på en katt og bakparten på en bikkje! Og det er noe i den retning jeg synes du har innlatt deg på denne gangen. Oslo 2. juli Med vennlig hilsen utvalget hadde arrangert på Det nye nærværende sak ikke foreligger til- J n e r I ea e ase r. ~l'eater søndag den 14. mars 1948, tsrekkelige opplysninger til at ret- 1 Totninger! måtte avblyses som følge aven ar- ten kan danne seg en begrunnet me O. k tikkei i Areiderbladet, var den 17. og nlng om hvorvidt dette var tilfelle, ere ser I e at kri "gen nærmer sen 18. juni d. å. oppe til hovedforhand- og bevis for sannheten finnes for!:j Hng i Eidsivating Lagmannsrett... så vidt ikke å være ført. Retten må.. ~ ; I den påtalte artikkel heter det un- således gå ut fra at artikkelen hva I der overskriften «Intetanende kunst- de anvendte uttrykk angår skyter London: privat til 8. Mai. nere - trekkplaster ~or kommunist- over målet. Det er snart sluttspurten. - Du må vennligst straks melde fra til Jan Kihle eller tillitsmannen i din skolekrets om hvor mange overnattende gjester du kan og vil ta imot under stevnet 9-10 august. På forhånd takk. i!.:;{ fraksjonspolitikk» bl. a. at «den Når retten lll;vel er kommet til Et stadig økende antall amerikanslie flyv;ere er etterhvert overført til kommunistiske fraksjon som opere- at det ikke kan overføres Arbeider England sammen med sine moderne superbombere, og en strøm av bakkepersonale og teknikkere har fulgt i deres kjølvann. Selv om de er for rer i sjømannsorganisasjonen, har un bladet noen erstatningsplikt, er det der betegnelsen «hovedutvalg for fordi man finner det berettiget at lagt til sine tallrike baser, er det ikke til A. unngå at de ved permisjoner Forbundet. Nortraships hemmelige fond» tillyst bladet orienterte vedkommende kommer i nær kontakt med befolkningen, og da det ikke er liten forskjell en matine i Det nye Teater søndag». kunstnere og publikum om at det i amerikansk og engelsk lynne, har det forekoll}lnet endel misforståelser Saken ble for Hovedaksjonsutval- her i virkeligheten ikke bare gjalt og gnidninger. get ført av h.r.adv. J. B. Hjort og veldedighet med hjelp til syke sjøfor Arbeiderbladet av h.r.adv. Gustav foll., men også et tilspisset strids- DETTE HAR FORANLEDIGET til å forstå at amerikanernes bruk. Ny tysk ambassade-. Sjaastad. spørsmål mellom de forskjellige sjø «Pieture Post» til å ta saken opp til av England som et kjempemessig Ved dom av 23. juni ble Arbeider- mannsorganisasjoner på den ene si- bred behandling for å rydde misforbladet frifunnet, men i domspremis- de om hvordan fondets midler skul- ståelsene bort. Bladet fastslår inn- krig hvis en krig skulle bryte ut. - hangarskip tar sikte på å forkorte en bygning l USA sene heter det bl. a.: le disponeres.. ledningsvis at England i 1952 vil få Han spør sine lesere om de virkelig Wasnmgton: privat til 8. Mai. «Hva årsakssammenhengen På.grunn av de ~vil som.knytter 400 millioner dollars for å skaffe forangår har lagmaunsretten, som by- seg hl ~akens. avgjørelse, ~Il saks- pl eining og utstyr til de amerikanske ropa. Den amerikanske kongress har ved ville Hke at amerikanerne dro fra Eu retten, funnet det bevist at det var omkostn~ger Ikke bli tilkjent.» «okkupanter». Beløpet omfatter også DE'l: MERKELIGE er at misfor - tatt å bevilge et beløp på 2,1 mil- Arbeiderbladets artikkel som bevlr Hov~daksJonsut~alget har således amerikanernes privat forbruk under ket at iallfall noen av de engasjerte forsåvidt grun~ hl å være fornøyet permisjoner og bladet sier t denn lmnstnere trakk seg tilbake med med dommen, Idet hovedsaken for ut-. '.. a e den følge at matineen måtte avly- valget har vært å få tilbakevist på- veldl.ge dollarmntekt er like stor som. verdien av Englands samlede eksport ses. Med hensyn til bevisbyrden for standen om at aksjonsbevegelsen for t'l USA. f' artilikelens rettsstridige innhold an Nortraships hemmelige fond har et I I Jor. tar retten, således so' J hevdet av parti-politisk utgangspunkt. E~ AV «PICTURE POST»s medkomiteen at det her ml' gjøres gjel- Det var også å håpe at dommen vil ar?eldere har bx:ukt en mån~d på å dende liknende betraktninger som føre til at den slags usaklige argu- reise fra sted hl sted og gjøre seg om det hadde foreligget en injurie- n:enter ikke lenger vil bli anvendt i kjent med forholdene i og- omkring de sak Retten kan imidlertid ikke det store stridsspørsmål om eiendoms 30 amerikanske basene. Han sier at følge lwmiteen så langt at den fin- retten og bruksretten til Nortraships f?lk som bor i nærheten av «de ame Iler det påkrevet for Arbeiderbladet hemmelige fond, et stridsspørsmål I nkanske okkuperte områder» ikke er å føre bevis for at alle de uttrykk som for øvrig vil få sin endelige av- ',klar over om amerikanernes nærvær som er brukt i artikkelen helt ut er gjøreise i Høyesterett til høsten. er heldig eller uheldig. De later ikke ståelsene er å finne på begge sider, lioner kroner til innkjøp aven ny ikke bare hos de okkuperte, men og- ambassadebygning i Washington, sqm så hos okkupanten. Medarbeideren for skal stilles til Tysklands disposisjon. teller således om en 12 år gammel Bevilgningen er blitt nødvendig etter amerikansk gutt, en sønn aven offi- at Tyskland og USA har gjenopptatt ser. som gjennom lengere tid var den diplomatiske forbindelse, idet den engstelig for å sykle alene, fordi han gamle tyske ambassadebygning i sin trodde. at kommunistene ville over- tid ble beslaglagt som fiendtlig eienfalle og bortføre ham. En amerikansk dom og senere solgt. I sin begrunoffiser' turde aldri la sin hustru og neise for vedtaket sier Kongressen at sine barn være alene hjemme etter US~ har bruk for Tysklands godvilje, mørkets frembrudd, fordi han mente for den vil bidra til å høyne folkets ',. I moral under en eventuell konflikt mel - Forts. t'. side m øst og vest. HELGE GRØNSTAD. Polsk takk for Katynundersøkelsene Washington: privat til 8. Mai. M ens hele verden under den siste krig kastet skylden for Katynmordene på Tyskland, har en amerikansk kongresskomite etter langvarige og grundige undersøkelser fastslått at de polske offiserer ble likvidert av det russiske hemmelige 'politi. Sjefen for den polske eksilregjering i USA, president August Zaleski, har sendt et telegram til den amerikanske. undersøkelseskomite der han takker komiteen for den~ arbeide. Ved å fastslå at russerne har ansvaret, har dere ytet ikke bare Polen, men hele menneskeheten, en stor tjeneste, sier presidenten. Russerne likviderte de elementer som sterkest ville ha motsatt seg innførelsen av et kommunistisk st Y resett i Polen. Komiteen uttalte i sin rapport, at det under undersøkelsene ikke et øyeblikk forelå snev av bevis for at noen annen nasjon enn Russlad har forøvd ugjerningene.

3 SI Redaktør Anna B. Amtftn t1tgstt av Interessen1:lkapet 8. Mal Hvor er så fakkelbærerne? I ~ >9 efleste av vå.re landsmenn el" vel i dag på det.,;/ ;~ \... U, rene med, at dette med velferdsstaten Norge, 'Dare er tomme 01'& uten betryggende realiteter. Riktignok har det l1y av <<f'elle-programmet» fore _ iltt en sosial og økonomisk revolusjon midt for neten av oss alle, men den er ba.re en nivellering nedad, et dulgt angrep på selvelerprlnsippet med Jt9~ktlvet som mal og med statens byråkrati som forinynder. Men Viser ikke, at noen er glad over.. det som er skjedd, tvertimot! Riktignok har arbeid-erklassen, hvis egenmektige ledere på død og liv av egeninteresse Vllopprettholde klassesk1llet, fått SIn ukelønn iheveti betraktelig grad, men husmødrene kan fortelle, at den rekordrrlessige økning l1ønningsposen Ikke betyr mere velstand. Prisene på det daglige be hov øker 1 taktttl~d sedlenes mengde, og dermed er vi alle nådd like langt. For da ikke å tale om de gamle og utslitte, som ser sin møysommelig oppsparte kapital forsvinne som sneen i Vårløspingen og som i dag har det knappere enn noensinne. Og imens konstaterer de,som er ansvarlig for produksjonslivet, at driftsmidlene sutes ned like hurtig som skjemaflomm.en vokser og ~t det personlige ansvar stadig må vike for hr. kontorius formynderi. Resultatet er at alle er misfornøyet, ja ikke bs.te det, men også tylitav en snlkende f1:yk.t tor fremtiden og for inflasjonens altfortærende spø kelse. Dette el' det nakne faktum etter 7 års såkalt arbemerstyre på tross aven ihøykonjunktur, som vesentlig skyldes m11l1ardopprustntngene og den vettløse krig i østen. Det ser ut somomalt som stats lnenn heter er slått med bl1nnhet slik at hele Verdenskulturen,tår l fare. Den revolusjon, som har funnet sted under den dulgte marxismes maktutøvelse i mange land, har ført til forflatning og kulturelle misvekster slik a.t de bærende livsideer er iferd med å knuses mellom stål og betongblokkene. Og hva har vi så igjen av alt det som ble opparbeidet 1 den frie verdens tider? Under slike forhold er elet at villende og søkende mennesker lipør etter nye Ol sterke personligheter, som kan samle folkene om nyskapende og bætende ideers fane ogsolll kan skape elen nye liberale front IDot den åndelige og økonomiske inflasjon; Platon sa engang: «De, som bæ-rel" fakler, skal la dem gå Videre til andre>,. Detter er ikke bare en appell til Olymplafarerne, men til den åndelige olympiade, som må foregå hver dag og hver time, hvis Vi ikke skal gå under 1 evneløelhet og mangel på bærende ideer. Men hvor er så. fakkelbærerne '?!, Vi lever; allerede under et meget vilkårlig partidiktatur, som bur frekl\:ere eg frekkere for hver ny presedens det etablerer i i1l1bers.l og udemokra.tisk retn_lg uten effektiv mot stand fra en inltonsekvent politisk opposisjon og Uten Virkelig motstand fra en forskremt og forfjamset, kortsynt forretningsstand, som mener å kunne høste enkelte øyeblikkelige,for deler for seg selv gjennom ettergivenhet under sin vandring m9t skafottet, skriver Hans P. Lødrup i sin bok. «R~volu$jon. mot. revolusjontn>. -. F orfø1 gelsenes etterslett Det F MAI f,",,' Lønnsom umoral norske publikum bruker minst halvannen kroner om året til «pikante» malasiner i gang for l fl Sverige er en foreldreaksjon Importen.av omlag 50 slike publikasjoner m million stanset orleden kunne man fra Oslo lese ge1 ethvert artistisk anstrøk. Novel- land:!> som en pike i req1skolen over.. en meddelelse om at politiet had" lene er konfeksjonsarbeide, la.get et satte det - er alt vel og bra. de forbudt gateselgerne av aviser, ter mønster og med det nnune point. Kroppen oi' dens muligheter er 1 selge to niermere angitte maga.sinllt Forfatteme sverger allesammen til vire dager gjen8tan<1 for en dyrkelse aven noe tvi1ilom genre. Det drei' dert IIUll'lIt mulige «trykkefriheb mel- $Om $ldr!. før. Nettopp i disle d~ger seg,. såvidt man kunne forstå, iwte lom kjønnene, og legger intrigen så har vi gjennom da.gspressens nesten om noen form for seneur, men aksje)- lettfattelig tilrette, at selv den mest hysteriske reportasje kunnet følge nen var foranlediget av c1clager n'& trege tantali må kunne slutte ileg til det makabre skuespill som dert amepublikummere l> som ikke lutte s~t resten nil' hendels.. forløpet plutse- rlkanake kåring av <Miss Universel> av bladenes luftig kledte omslagsdl Hg dekker aeg bak etpar meget.lgen- ftembød.. Unge piker var hentet fra mer. Derimot kan de to blad fortsålt de tankestreker. Har man studert del. hele klode for A. paradere i raffifritt selges og utstilles i alle an<'lte innholdet av alle nummer, kjenner nerte selskapstoiletter og badedrakbladutsalg og kiosker. Er det. bare man dermed samtlige numre. Det he- ter for tusenvis av mennesker, mens en glassrute mellom de luftige dain" le må i lengden Virke banalt til kjed- en sakkyndig jury nøye ifransket alog publikum, synes alt å være i den sommelighet. Men sllenge pengene le deres legemlige fortrinn. Den seiskjønneste orden. strømmer inn, tør den primære hen- tende skjønnhet vil gjennom sju år i Samtidig meddeltes fra Krili1tiax;~ sikt være oppnådd for utgiveren. film og tusenet av reklamefotograsand at en av byens prelter hadde Det annet blad fremtrer i en helt fier la en beundrende verden fl nyte anmeldt til politiet et bestemt n1.1n:'4i- annen form. Det henter hovedparten legemsprakten. Smarte filmfolk Vil mer av det ene blad hvis 1rtrtholdhap av sitt stoff fra Danmark og boltrer tjene formuer pl henne. Men når en fant i høy grad usømmellg.politime- seg i lett friwle tegninger og pikante hel verden -eller rettere den demoster Rynning-Tønnesen som øyen~ anekdoter. Ni. ml det innrømmes at ktatilllke verden - ikke elene godtar, Ennå en gang Niemøller I en krig mellaln øst og V6IJt må og skal et gjenopprustet 'l'y91dan4 gjlilt>e felles sak med den østlige sid.. tittaite den hessiske ltirktlle4er, dr. Martin Niern3116r på et møtt i FreUdenstadt i. WUrtemberg forleden.... tfvis Vi Vil gjøre oss såp om at dat biologisk blir noe igjen av det tyske foik etter en ny krig, må 'Vi gå med. på RUSSlands side, fortsatte han. - Frykt for kommunismen behøver Vi ikke A. nære, men derimot må Vi frykte ert russifisering av Tyskland hvorved tyskerne ville opphøre med å Være frie mennesker...;.. Niemøller betegnet Adenauer som <den kloke~ ste mann Vi han, men ham politikk var ikke delto mindre pl. AUe an.. strengelser burde,jøl'$111 for.. oppna en forståelse med den l"uuiske nabo. Ettersom den vestlige verden har den største interesse av å avverge en kom muhistisk maktovertakelse 1 Tyskland, behøver ikke Tyskland selv I. nære noen frykt for det, hvis landet ikke selv rustet opp. Vi kan. ikke. vente noen russisk aggresjon mot vesten, hvis Vi ikke selv ruster opp. sa han. Hva sier så hans åndelige menings feller her i landet? N k k' f lig både tør ha en mening og rt"\i.t- våre danske brødre er ganske used men med begeistring hyldet denne og '1" SovJ"et Samveld'et ors e ngs anger trykk for deni uttalte til pressen,.. t vanlig dyktige til l fl. sagt det uten alle liknende tilstelninger, har den. han syntes badet val' et «griøepro- Il si det såvel i tekst som tegninger. samme verden ikke meget å skulte I.. dukb, hvis stoff bare <kretset om Det dåhske lurte eier en avvepnende ha" sagt de publikasjomt som er ekte. forbmdelse med meddelelsen om kjønsakten». Dog tmi. det hø~re sjarm aelv når humoren er temmelig fødte bam av den «tidsåndl> den selv t1lbakeholdte norske krigsfanger i en myndigheter l tilfelle A. aksjonere mot drøy, og damke tegnere er i besittel. har skapt. ~eir ved Kiew kan følgende være av biadet, og han ville derfor videreileh- se aven så utpreget artistisk evne og Hva. tier man om følgende rele- mteresse: de saken til de rette myndigheter... form at det alltid er en visb esprit og rat fraklu1ngen av «M1.s Amert. I februar 41 kom tu Oslo Kreta- Ved <!let første påsyn kilrt det l;1.e eleganse over deres produkter. Dan- ka.» (Dl\&'ladet nr. 1(8): _ dolk fengsel fra Berlin en mann (ved navn synes bagatellmessig, noen begyntl~r skene kan - akkurat lom franskmett i talen grat da Miss AmerUta sto Olsen) som fortalte at tyske offiseman Il tenke nærmere etter. får sa- nene i høy grad nyde ogsa det vove- der nyvalt i badedra.kt" mena den rer som var sendt tilbake tu TYSkken et vidt og uhyggelig perspektiv, de point når det er ba-ret liv virkelig runerlkanskenasjonalsa.tl&, ble sput, låhd i nesten døende tilstand (mitte tiltross! for at Oslopoliti~1I meget lite vidd eller i et glimt gir en frapperen. og mena buder av Amerikas stør. kurt innta f1~tende.. næring) hadde salomoniske opptreden har bidratt tu de situasjohskomikk. Den danske hu- ste preø1denter langsomt ble helst sagt ham at l en leir i nærheten.v å kaste et latterlighetens _kjær fivel' mor spenner ovel' alle sider av livet. over liic)enett»! Moskva hadde det vært ca. 80 norake den i starten. HVis politiet var av'den men det norske bla<t h8.li muligens Så langt er vi vel ikke nådd her- fanger og at det ennå var mange der.oppfatning at bladene var anstøte1i- noe ensidig spesiliasert seg på et be- hjemme enda at publikum reiser seg men tallet var atskillig redusert pl ge, burde det ha overlatt saken itil stemt gebet. Det står heller ikke til og synger «Ja, vi elsken når den ny- grunn av stor dødellghet. statsadvokatene for eventuelt 117 ha å nekte ilt meget av den lette og un- valt Mi$$ Mysen står på scenen 1 sin Innsenderen herav tenkte.. seg at fått en domstolsavgjørelse. Som det derfurtdig smidige danske tone blir badedrakt mens et kjempebilde a.v dette kunne være levninger av det nå er, spør publikum med rette ~m borte ved overføringen til det langt kongen langsomt heises n.ed fra sce- norske poutikompani som ble an~tt hvorfor det er «farligere».. at mirtdre nyanserike og tyngre norske. netal~et! Men det kommer nok, _ å være nedsablet på den finske front. bladene selges fra en avta- Virkningen blir derfoi otte krasse.re det. g'jekler jo l holde tritt med Alne- Jeg søkte derfo.r inspektøren omtu.. selgers bord enn aven toakkshandler og brutalere enn på originalspr!ket. rika. Det er vel også et spørsmil nlr l~telse til li. skrwe om saken til uten eller kioskdame. og. hvorfor et1!or~ tspren~t alt det danske stoff finner badedrakten for$vinner... il~dephartementet og fikk hans $ibl1lbud bare rammet d1sse to blad når man v1tser og tegninger av timis-. y. ke ertn. Senere innfant han aeg det vrimler av publikasjoner med Uk" kjennelig amerikansk opprinnelse, og. Etter den første verdenskrig duk- ~~ud~ertid 1 min celle og meddelte at nende «blikk-fangere» på omslaget. amerikansk humor Utmerker seg som ket der opp en mengde magasiner og f re teren ikke fant det «opportunt» To uker senere dukket et helt ~tt kjent både ved tydelighet og saftig- blar av pol'l1ografisk natur. Atskilli-. ~ - vel av. hensyn til de 'l:gode blad. i den samme,lette genre opp het. Bladet har lom nevnt et helt ge av dem sta.htinet fra 'l'yskland, n.or menn»s dav/lerende sate1l1tforho14 som nå lyser mot pubukum i de tor- annet preg enn det førstnevnte, lelv men de andre lmd fulgte huk i hel. til Sovjet-Samveldet... svundnes sted. De meget misfornøyde om det nok ikke kan herske den :rin- De så utskjelte nasjonal-sosialister k JeguSInUglet da Ut et brev omsa gateselgere som auet-ede har mel'ket geste tvil om hva der er det Salig- feiet svineriet bort. Etter at Tysk- en ~en fremstående jurist med an den økonomiske følge av forbudet, gjørende. midtpunkt for redaksjonens land ble «befriet»og lyksaliggjort ~odrtlng o~ videresendelse til depar-. har omgående innanket saken forju- interesse'. Dette blad utkommer en med alle demokratiets 'VelSignelser ementet, l den Sikre forvissning at stisdepartementet! gang i måneden i et opplag av 30,000, er også de pornografiske sluser lpnet han både som jurist og av rent men-. Resultatet blir vel at politiet i før- De to blad tilsammen berikeraitså. igjen. SakkyndigepliStAr at det nå i ~eske1ig l hensyn Ville etterkomme ste omgang må ta i seg. forb\idet markedet med omlag Vest-Tyskland -utkommer tids envende sen. " igjen, selv om Oslos pc>litivedtfill\ter eksemplarer hver måned, _ i årets Skrifter, magasine.r og nakenhefter Jeg har imidlertid ingen rrunn til etter ~)Qkstaven hjemler ~et. Noe 'an- løp med over halvannen ml.1lio kro- med et ganske utvetydig innhold. _ å tro at dette er blitt gjort. net v111e være ytterst.lllkonsekvent ner for Il komme i besittelse av. Fortntter tjene,s på denne skuml!! ge- F. It. L a bleg få fretnkonune med et all den stund bladene fr1tt kan sejg-es. skjeft, som var utenkelig i det na-.",.. kort s\'ar til herr Hans Nielsen alle andre steder. Muligena vil toli- O et ville Være urettfetdig å dømme sjonal-oossialistiske Tyskland. Vest- TI-l.., Herstad. t~et forsøke et nytt sjakktreklt, '~u-.. eller fordømme disse to blad se- Tyskland er altså blitt trukket inn i SlØS g'lcnnom Skyt iltketllpulv med kanoner, bgens dropper man heie saken. 'vis parat uten å ta hensyn til hele denne den åndelige og moralske forsump _ J ~ ennsi med så. svære kanoner! Mitt Justisdepartementet går god for \b1a- form for magasinl1ttera.tur, Alle de nlng som så sterkt gjør seg gjelden- Frankrl ke innlegg handlet om en ganske. spe- dene mange blar somfta.l1skmennene be- <.le i de vestlige demokratier. slell foreteelse fra hverdagshvet. La oss et øyebhkk se htt nrelrere nevnet boulevardtidsskrifter, er nål' En) del a.v disse magasiner samsom en «aktiv tnedk.jemper» hadde på de to blad som ved politiets k- alt kommer til alt intet annet enn et men med et utvalg a.v liknende publitrultket. inn. i dette bl. ads spalter. - sjon MF. fått en kje. mperekliun... e.. Il... n-.. speilb. il.de a.v. vår, eg. et/. tid. Eller ret-. kasj0!ler på sv. en. sk, dansk og f.ransk En gammel drøm fra Ludvig den 14.s tid skal nå bli til virkelighet, Det.drele~ se&, ~m den ganske enk- ske gr~~s... tete aven VISS slde ~v det moderne, er gjennom smarte importører også idet den franske na.sjonalforsamling har besluttet å bygge en kanal SOIn forbinner Atlanterhavet med Middelhavet. Det v11ta 8~ år å t\1l1føre dette le lille tmg at mat( treffer NS- Det tilber SI/1l' at d.e~ ene Jf.,)lg demokra.~ske sa.mf.~nn' De,er bare et nådd til Nqrge hvor de nå dukker opp kamerater på gaten uten å stanse el slett er en norsk «flhal-utgave»l, av ganske Ilte ledd l el!. kjede av de- \ butikkvinduene eller tilbys gjennom - u_ ".,-~ rl"t,"v"nskp. hovedor2'an som bll:så iiltrukuve krefter sol1'l i ly av «tids- a.nnonsespaltene i stadig økende ut-

4 synt forretningsstand, som mener å kunne høste enk,elte øyeblikkelige for innle"g handlet om en ganske spe dene.. li' deler for seg selv gjennom ettergivenhet under sin vandring mot ska siell "foreteelse fra hverdagslivet, La oss et øyeblikk se litt n*-mere som en «aktiv tnedkjemper» hadde p~ de to blad som ved POlitiet aka fottet, Stiftelsen skriver norsk Hans Okkupasjonshistorie, P. Lødrupi sin 2014tntltket inn i dette blads spalter. - sjon her fått en kjempereklam, gan- 'bok'<t('revolusjon mot revolusjonen",. Det dreier JiMlg' om den ganske enk- ske grøjbs.. -, I_ Kritikken kommer! Når vi har angrepet statsmennenes - overlegninger, kjøpslåing og redselsfule beslutninger i Teheran, Jalta ogpotsdam, alt dette som er årsaken til de allierte bekymringer og store ne derlag etter den a:nnen verdenskrig, t'r det alltid blitt svart med at dette E'r «na.ziste'nes~> sedvanlige klagesang. Vi vet nok at vi har mange meningsfeller men de er ikke kommet tilorde midt ~i all denne ensrettetheten. Så hender det at selveste MacArthur har gitt oss medhold. I sin store tale pil re})ublikanernes nominasjonsltongress i forrige uke sa han like Ut at tle menn som forhandlet i Jalta, Teheran og Potsdam, var ryggesløse og 11.ensynsløse intrigemakere som gjorde det mulig for Sovjet-Russland å stige fram som en verdensmakt, mens De forente staters pre stige og posi ble svekket. ~jon Dette er jo så sa.ndt som det er sagt, og vi tviler på at mr. Roosevelt noen gang vil få en æresstatue i sitt eget fedrela.nd. Det er nok bare det blåøyede Norge, som gjør denslags, men så er vi heller ikke særlig drevne i det som heter langsiktig utenrikspolitikk. EI' man først kommet så langt at man erltjenner skjenselen i de allier tes krigspolitikk, vil man også kunne begynne å tale saklig om det hav av, hat og forfølgelse som var det direkte resultat av de tre store og deres bakmenns overlegninger. Det er innledningen til den sosiale retteferdighet som også vi kjemper for. le lille ting at man. treffer NS- Det \i'iaer 9~gf, at det ene 1f;~' ip'ij,, mange blar som rranskm"'lllt""..,,~ -_ nevner bouleva,rdtldsskrifter, er når E11/ del av disse magasiner sam" I En gam 1 d f alt kommer til alt intet annet enn et men med et utvalg av liknende publi- 14 s me røm ra Ludvig den speilbilde av var egen tid. Eller ret- kasjoner på svensk, dansk og fransk ld~t ~i!t s:~ r: bli ~1 alvirkellghet, tere aven viss side :lv det moderne, er,gjennom smarte importører også har beslutt:t : be y' nasjon k for~amling demokratir,ke samf\u1n,. De er bare et nådd til?-torge hvor de nl dukker opp f ". gge en ana, som, ganske lite ledd i erj kjede av de- i butikk<>'induerie eder tiljjfs gj\tnnom orbmner Atlanterhavet med Middel kamerater på gaten uten å stanse el slett e1 en norsk «fi1ial-utgavå., av ler oppta samtale. En skulle Iklm det svenske hovedorgan som,også struktive krefter son} i ly av «tids- annonsespaltene i stadig økende ut- ~:;:!d Det ~,tf 8'1 tro a.t dette Var noe å nevne i det opererer med liknende utga.ver på 1 1. fullføre dette. ånden» arbeider på å undergrave det sttekning.' Det bør kanskje tilføyes mil1iar~ og kana en N~ ~oste omlag 10 ' hele tatt, og de fleste av oss legger finsk, dansk, tysk og fransk. Stoff nåværende Samfunn i frihetens mis- at det her' dreier seg om blar som Ik: dl er roner. ranalen er ferbrukte navn ødelegger respekten for ke selges i.de vanlige kiosker. Et g, Vi~ den kunne la oceandampere naturligvis ini'cn betydning i det. og bilder drkulerer mellom de for Men det har dessverre vist seg at skjellige blad på en rasjonell og økonoen få iblant oss lar fantasieu løpe nomisk måte, og hovedorganets eier høy har gode demokratiske profeter ske blar i genren, skal euer sigende ~r~neerne til Toulouse og Videre til; alle etiske verdier. Så lenge og sl ganske usedvanlig lavtliggende sven- seile gjennom Gironde. langs foten av l en ganske b?stemt retning. «Nei, og redaktør i Stoeksolm trekker l al preket kroppens suverene frihet til A bli solgt i et antall av 4 li 500 i Oslo, få ar o~ne ~ed Middelhavet. Kanalen Se på. ham! Nå tør han Ikke en- le tråder. Her i Norge serveres gjergang sna.kke med meg så. folk ser ne novellene med norske person og uen frihet, fri kjærlighet kamerat-,svensk l:ardvaluta. e p. 9 m. og en dybde pl 14 m. tilfretsstille alle lyster, dosert seks- - det blir et meget pent årsbeløp i d r e~ le 3 ng te av 492 km. 0i en bred.. det. Alle mennesker kjenner jo meg stedsnavn, men den svenske opprinsom en RV de største klipper i tro- neise røper seg ofte. Svensk er. ikke derlig at man nå. høster fruktene av flere, som oftest meget anonyme selvmnlysende. Sjørelsen mellom Lon skap o.s.v., o.s.v., at det ikke er un.. Endelig bør det nevnes at stadig Kan.alens økonomisk~ betydning er en. Og nå'vil lwn ikke ta noen risi- fullt så lett å oversette fra som de deres forkynnelse. Heller ikke kan postboxfirmaer har fått det travelt don og Marseille og dermed tll det ko, han skal naturligvis forsøke a fleste tror. det forbause at foretaltsomme men- med å ville tilfretsst!lle den øyensyn- fjerne østen vil bu, forkortet med snike seg inn blant jøssingene. Fy I Norge kommer bladet to ganger nesker iler til for å tjene penger ved 19i umettelige «kunstneriske skaper- n~st~n to tuse~ kilometer og samtidig_ for en feighet! En forreder!» Mer om måneden i et opplag av å tilfretsstille et «publikumsbehov» trang» som må beherske våre gode Vl ktanalen tjene til A. overrisle og skal det ikke. til, og mindre kan eksemplarer som så å si rives. bort. som er skapt av «tidens guder». Å landsmenn og som nødvendiggjør en ~ru bargjøre d.en sydfranske aker -, ikke gjøre det. Jeg tillater meg å Det fortelles at etterspørselen, har forby et blad eller to er ingen løsning stadig større import av «uretusjerte Jord og frembringe elektrisk energi. ldandre en så småskåren og så lite vært så livlig at man i Vinter Også - nye dukker straks opp. Problemet fotografier» av nakne damer. Alle Når kanalen er ferdig vil Bordeaux" velsinnet tankegang. Vi kan ikke fikk solgt det restopplag som, Var må gripes an på en ganske annen kan ikke bo vegg i vegg med kunst- bh en av verdens største havner. være forpliktet til å se oss om i alle igjen av de eldste nummer. På trumf mme, hvis da ikke prinsippet om å akademiet. i Oslo, og da er det jo -_ retninger for å undersøke om herr av valutaordningen har noen.tørre rette smed for baker skal viderpføres greit med et passende utvalg av disse U ' l\fistenksomheten skulle være l nær kapitaloverføring til Stockholm iauheten og ha noe å forlange. Og tra- fall foreløbig ikke s~je, hvorfor bla Alt godt kommer OVenfra, het det kunststudier. også på dette område. fotografier til hjelp ved de ivrige ranfelter I Shw' arz.w-a-id velhet i arbeidet er en høyst respek dets bankkonto i Oslo må antas å. øke gjennom århundreder. I den nyeste Etter et meget forsiktig overslag V tabel grunn til å ville unngå over- i stadig hurtigere takt. Fra bladets tids barnelærdom heter det: alt godt er det grunn tll it. anta at det hor- esttyskland vil kunne dekke hele nødig prat hva det er alt for mye start i Norge fortelles~ en inter,essant kommer vestfra. Og sikkert er det at øke publiknm hver måned kjøper sitt behov for uran til sine atomden Id f bl tt p'kant b'- In energi forsøk fra noen felter som "'.... gam e vel' en ra vest er i «l. e» _r o&, magas er for Hg er funet i Schwarzwald i den ~i. av, både biant oss og blant andre. episode. Den averterte redaktørstil- Dette var hele mitt emne. Hvis ling ble blokert fra journalisthold velsignet med en flom av nye slag- mlngt125,000 kroner - eller for ste tid. Tyskland er iferd med e" herr Herstad er en meget opptatt ikke av etiske grunner, men 'fordi ord og begreper, - ikke alene kam- omlag halvannen million kroner om u mann - hva man må forutsette - man mente, at den stipulerte lønn mertonen for det internasjonale, de- året! Hertil kommer de, sikkert ik- rekke atomenergi-undersøkelser ved skulle det være underlig om han var utilfredsstillende! mokratiske. orkester, men også sen- ke ubetydelige summer so"" bru- universitetene i Gøttingen og Heidelikke er enig med meg i dette enkle Analyserer man bladets innh?!d vil --~ berg og de er viet medisinske formll gekammertonen blir a..'1gitt fra det kes til kjøp av «modeli-fotogra- idet landet ikke har fått lov av d~ og vel avgrensede spørsmål. At man finne en mengde bilder af 'veldenne eller hin stikker halen mel- skapte Hollywood-modeller Sotn' ikke strekkelig å. minne om «Kinsey-rap lighet for de respektive postbokser. atomenergiens ::v~~~tlfe tsleg. ~ed nevnte himmelstrøk. Det er her til fier», men som er en søt hemme- allierte Ul å b k'. lom bena eller unndrar Forbundet har noe imot å la publikum få del i por~er», «pm-ups», «sex appeal», ',.. '. re formili. e Se i mlhtæsin årlige tier har ingen sammen- sin legemsprakt og som filmseiiokapeheng med min lille bemerkning. Det ne med gavmild hånd distribuerer vel' man» «petting to climax» og hva det. Først og fremst er det vel de d e rlk~ste tyske Uranmller ligger i «stnp-tease», «man-eater» og «he- Hvem kjøper og leser dlsse blar? D'.. s&mme gjelder. herr.herstads be- den over til menneskehedens oppbygtraktninger over ærens gjenreisning gelse. ~Akt-studier» _, etter ve4kjent ring og åpne armer er mottatt av dem er det mange av i det moderne fvan g har russerne tusener av heter' altsammen som med begeist. erotisk underernærte og skuffede, og :~ ~Uss~e~e sone ved AUe i ThUrln som derfor ikke skal berøres av oppsknft av «parisisk» oppri:lilielse etterplaprerne herhjemme Når bare l samfu. nn. '.., ette.,r.,. h,va leg, evitenskapen l gsar~eidere i gang. De uranmiler meg detme pngen. mangler selvsagt ikke. Tegnin~ene er produksjonsstedet er «God's own kan fortelle. Dertil kommer de som :f,~ t~r ~n~et ki Vesttyskland ligger NS-mann. I1te imponerende og mangler som re- country:!' _ eller..:det godes eget',...:. F?rta. ~ øfel6... rels. l a e an strategisk forsva- N. orges storting har ved.tatt et t Dette er premierminister Jawa rende med ~247 mandaterf av mandatene svarer dog i.e til pe imot. FN '\far gradvis blitt en tiseres i Russland og andre land troll med noen få nøkkelstillindeforskjeilige partiers st&lnme- beskytter av kolonialismen og som «en negasjon av fremskrit- ger i det nasjonale liv. Med hentall. Selvom sos!aldemoktatene det har vært umulig for de asia- tet»,. sier det amerikanske blad blikk På dette oversvømmes Ianfikk nesten dobbelt så,1,'jlange tiske og afrikanske land å få «13altunore Sun» og skriver Vide- det med propagandalitteratur stemmer som kommunistert&~ har reist selv det tunesiske spørsmål re: Innenfor Indias eghe gren- fra Russland og Kina. Hva det de siste fått 147 mahdater.mens i Sikkerhetsrådet. Og han la til: ser er Nehru kommunismens ster fra vestlig side presteres mot sosialdemokratene fikk ba)e 125. Hvis hele Asia og Afrika tilsam- keste fiende. Ja, han er dens ster dette er som en dråpe i havet. Kongresspartiet er det d~mine- men ikke kan få et spørsmål be- keste fiende i hele Asia. Etter - En lederskribent i Bombay spur-...,.;mens h.a~dlet fordi to-tre stormakter som d~t blir.kla:-ere og klarere te nylig hvorledes det kan gå til l hjelpeprogram for India. - harlai Nehrus Viktigste oppgave, de u~vhenglge med sine lfftesten er Imot det, kan den dag ~omme og IndIa oppgir S111 frykt for en at amerikanerne som er verdens Planen går i korthet ut på Il hjel og han fikk ved valgene i vår for 22 mill. stemmer har få~ bare da de asiatiske og afrikanske ny vestlig imperialisme og lærer beste reklamefolk kommer," pe en rekke indiske landsbyer til lenget sin myndighet. Disse valg 326 mandater i enkeltstatjns lov l~nd vil føle seg bedre tilpass i av kommunistene selv hvor far- SØrgelig tilkort, når de skal pr!~ å utvikle sitt jordbruk, å utvikle har på grunn av landets og folke givende forsamlinger., sme ~gne land enn i FN. Men lige de kommunistiske doktriner sentere sitt eget land overfor utsmåindustrien og organisere be- mengdens størrelse tatt flere må Nehrus parti dominer~ såle- d~t VIlle være en ~ragl~k besiut- er, skulle vi kunne se fram til en landet.» dre sulmhetstjeneste og under- nederå gjennomføre, men ved des og det er derfor dets tolitikk nmg. Det ~~r forklert a betrakte nænnere forståelse mellom USA Nehru på sin side vet, at uten visning. Norske leger, ingeniører sluttoppgjøret 31. mai ble resul- som har krav på den størsle opp- Indias pohtlkk s.om nøytral, sa og den største tilbakeværende amerikansk hjelp er det. umulig og fiskerieksperter vil bli stillet tatet offentliggjort og viste f~l- merksomhet. Nelhru legg" fort- Nehru videre, hvis man ikke an- frie nasjon i Asia, sier bladet. å gjennomføre det nasjonale opp til rådighet og indere vil bli.tek- gende resultat: Det ble avgitt satt vekt på å formulere ~ selv- ve~dte ordet på en krigsslt?asjon Men faren 'er der. Det frem- bygningsprogram, som har til nisk utdannet i Norge - alt in stemmer og av dem stendig utenrikspolitikk ~i på HVlS det sies at det foregar en går aven artikkel av den indi- mål også å avverge den kommunenfor rammen av de 10 mill. kr. fikk Nehrus partikongresspartiet særlig å tale de asiatiske Og afri- krl~ 1 dag, da er vi nøytrale. - ske pol1tlkker M. N. Masani i det nistiske infiltrasjon. Et tilbud om som er bevilget. Det hele er dog stemmer eller 42,34 kanske folks sak, men\c1et er HVIS det sies at det foregår en amerikahske tidsskrift «Foreign russislt hjelp er blitt avvist foren dråpe i havet, når man tenker pst. Det nest største parti er so- tegn som tyder på at d4n indi- kald ktig~ da er vi ~ivetvis nøy- Affaires», hvori det heter: «Den di han fryktet at man da' ville pi, at India i dag har en befolk- sialdemokratiet som fikk ske nøytral1sme etterhv4l't blir trale. Det er llkegyldlg hvem som 1nternasjonale kommunisme kon miste den amerikanske. Men de ning på 370 millioner, Pakistan 316 stemmer, mens kommuniste- mere vestmaktorientert.,.n tid- har rett. Vl vu. ikke være med i sentrerer seg i India ikke så me- økonomiske forhold blir slettere ikke medregnet og at tilveksten ne og deres forbundsfeller fikk, ligere.. ", denne 0l?pvisl11ng 1 skjeldsord, get o.m de fattige arbeidere og for hver dag og Nehrus parti har er mere enn fem millioner pr. år. El stemmer. Det fjerde Men det forhindrer!lie, at fordi vi lkke kah tjene noe ved bønder som om den relativt be- mistet meget av sin popularitet India har mange problemer å største parti er bøndernes og ar Nehru har sine særmerkt' menin det og bestemt ikke freden. - drestillede intelligens. Den kom- tiltross for at det har flertall i løse og det gjelder ikke bare å heidernes demokratiske parti 'ger om dagens politikk. I \en svar Nehru har uten å oppgi håpet mtmistislte infiltrasjon har ikke parlamentet. Man mener at det skaffe mat til de millioner alltid som fikk stemmer. Den tale til opposisjonen Iharban 1 om at India. kan vedbli å være lenget det samme mål som i 20- ikke lenger kan regne med noe sultne lnundel', men også å verge største <,gruppe» etter kongress" parlamentet sagt, at enhver støt i en stilling som megler mellem 30~årel'le, da målet var massere- flertall 1 befolkningen og det landet mot politisk kaos som partiet ble imidlertid de uav- te til Sungman Rhees regime i øst og Vest, gjort det tydeligere \,01U3jon. ljen søker nå å gjell- kan komme til å gi seg-uttrykk uvegerlig vil føre til kommunisme og ny elendighet. hengige kandidater som samlet SØrkorea betød nettopp en støtte og tydeligere, at han betrakter 110mføre et statskup etter tsjek på uventet måte stemmer. Fordelingen tu de ting som FN skulle kis!2~n)muq~~ ~~k s~ ll",n Pl'0.1t 1'jsk forbillede ved å oppnå kon-,

5 - rredag den 18. juli.,, MAI I De er på grunn av 20 pu.nkter i 'slne bøker pa. tllsarrtmen 530 HARSEM sider dømt for «bevisst bak- Best; I1 ingsseddel. o vasking av rettsoppgjøret». Herved bestilles fra HANS MARTINUS&i:NS FOIUlArG, 2,5 millioner jø',ler --~~~~~'~ ~ ~~~l~ ~--~'~ bak Jernteppet gar en Hans siste bok «Rettsoppgjørets svarte flekker» 200 siåer Bergen, ekspt. R. Al&ttup NieiJeu: EvEWmft OM - kr. 10,- t>g tcfolkedommeii byll' rcttslvl1c;erne» $$ sider tung framtid i møte - kr. 1,- kan ennå skaffes. Send peres ljestilling gjentlotn «8. Mai» og bøkene vil bli betn omgående portofritt tilsenc.t. Av verdens 11 millioner jøqer bor kanalen, En meget høy prosent er jøhenved en fjerdedel eller omlag 21;2 der. Det samme er tilfelle med titu r' ' million bak jernteppet, skriver rlen sener og titusener av personel' som svenske journaliøt- Peter Anglet'. -- siden tnai iår u deportert fra den Penne store jødiske befolkningsgrup- Ungarske hovedstaden. Tur fra Rnnalnnd til To1p,n. pe går etter alt å dømme stadig hår- Den romanske regjering lukket nydere tider imøte. Alltisemltlsmer. vok lig 21. synagoger i Transylvania og HVis mange nok melder seg \'11 det bli arrangert busstur til ser hurtig i de!l.v Moskva. styrte land, forvandlet dem til komtnuhistiske og SOvjetregjeringene l.tnderstøtter ungdomslokalel', idet man påberopte Toten 9. J~ 10. august. De som Vil delta må. ~elde seg innen 20. den indirekte. Regjeringen i Sovjet- seg at de mosaiske tnenigheter utunionen og dennes Sateilitstater gir gjorde arnesteder for <l:kosm.jpoliter» til P. ThjømØe, boks 122, Stavanger. juli. Nærmere opplysninger i telefon Stavanlt,r eller pr. post sterk næring til den gjennom en sta- Også i Ungarn og Polen er synagoger dig og intens hets dels mot den jodi- blitt stengt av samme grunn, og Mm- ~ «SOLBRIS» a kl'. 23,00 innb. mot JJOItoppkrav utell ekrba kostninger for meg. Na.vn: (Skr1V med :Jlyant) Adresse : Il'... ~... ~... ". ~"fr~.~ (skriv tydelig). ski.' stat IsrMl, dels mot «kosmopoli- tidig er alle internasjonale jødiske Herrestøvletter damestøv,letter skisko l<'ra FORBtJNDE'rS SEKRE1'AaiA1\ ter og internasjonalister», Vlrknin. orga.nisasjoner blitt forbudt i satellitgen av denne VOldsomme, offisielle statene. Fratndeles har jødene der propaganda. har - ett!.'r hva. det en" rett til å utgi avisl1r og bøker på Våre anerkjente sauesklnnsforede støvletter nediiatt 1 pris. - gelske blad Economist fremholder - jiddisch, og enna. eltsisterer,et og an Herre i brunt og sort fettlær kr. 10~;"'-. l neppe skjelnes fra antisemitistene, net jødisk teater, men det tør ba.te.. ' Hetspropagandaen mot Israel er være et tidsspørsmål når også dett~ Dame, i brun og sort bokshud kr. 81.T-. særlig stel'k i Polen, hvis radio og blir. forbudt, SKISKO, herre kr; 60, -,dame kr. 5Sir. presse ikke forsømmer noen anled - Satellit.statene anpasser. nemlig ning til A. fremstille de jødiske sioni. gradvis ~in politikk etter forholdene Skriv eller ring AlS FJoø6ANE SKOFABRIKK, ster som agenter fra fremmede mak i Sovjetunionen, hvor forbud mot jøter og følgelig staufiender. Polske diske aviser, bøker og teater allerede Nordfj ordeld. jøder som har søkt om tillatelse til Il har eksistert i flere år. Unntakelser utvandre til Israel, er blitt arrestert gjøres bare for et lite fåtall som helt _ og anklaget for sabotasje mot Sovjet- st!l1er seg til tjeneste for den stalin- ". Stor " unionen. Tidligere ble en viss utvand istiske propaganda.. Denne'. strengt te- vek k e rur ( \ ring tillatt fra. de østeuropeiske sa" striktive politikk overfor jødisk kul- i Fd kk tellitstater til Israel, men nå innvil- turliv atskiller seg helt fra forholdene Kr. 18,10 _ 21,bO _ 23,50 _ OrUA ringspa e ges ingen ansøkninger lenger. For i sovjetsamveldet i de første årtier Sovjetunionens 2 millirner jøder her- av dets eksistens, da. alle jødiske kul-i 24,75-25,50,~ 27,50 og 34,60 nesten gratis sker totalt utvandringsforbud, og d~t tuteile manifestasjoner va.r gjenstand Sendes mot OPpKU,V. er uhyre sjltlden at romanske, polske for regimets særlige omsorg. eller Ungarske jøder får anledning til De stadige utrensningene blant de Urmaker R. Gjellina. Vi rna. skaffe OSs lagerplass tlg å reise utenlands. De 180,000 jøder i kommunistiske toppfigurer i jerntep.! $ender Dem derfor lhot postopp- Romania, de 175,000 i Ungarn og de pelandene kan ikke direkte sies Il Drammen. kraven pakke roma.ner, krimi- 50,000 I. Polen må bli hvor de er uten være rettet mot jødene, men det er ~ nalrom&l1er, reiseskilringer etc. mulig-het til å unngå, sin fremtidige et påfallende stort a.ntall jødiske kom I a.v høyeste kvalitet og utstyr og skjebne sorn ter seg stadig mer skrem munister som i de siste to år er over åri2 Osl()mnl1n~ I som tilsammen utgjør tnende. takt silkesnoren. Det seneste eksem- '-7 d~ f k 80 I Propagandaen mot «kosmopoliten pel er Tsjekkoslovakias grå eminense, tidl. ha.ndelsreisende som frem-! ver ler or ca. r.! rammer jødene hårdere enn andre Rudolf Slansky, som ble styrtet fra deles lever i atmosfæren fra 1945 Jg De vil ikke tro Deres egne ' befolkning.sgrupper. Med kosmopolitt!lin maktstilling og i fallet tra.kk med øyne, 'når De set hvad De har I menes nemlig ifølge kommunistisk seg et stort antall jødiske venner. ønsker sei bort fra hjemmet. - fått.. språkbruk enhver perso!1 Som har Romanias «røde keiserinne» Ana Opphold by eller land. Pensjons- " slekt eller venner eller interesser uten Pauker som nylig ble ramrnet av prisen fa.stsettes etter gjens1dige for kr. 10. for det sovjetrussiske imperiums gren bannstrålen fra Moskva, er l1)(eledes ytelser. F"mill'emedlem. Sill. med ser. I den forstand er naturligvis en jødinne ~ og i hetsen tnot henne'" + porto 0i oppkravsgebyr ved i meget stor del åv de østeuropeiske bruker man nå med forkjærlighet or- tilbud merk: «Ordensmann n:r. i å sende inn denn-2 anno_1sen med I jøder kosmopoliter, og dermed er de dene «kosmopolitt og interl1ll.sjonalist» 212» i bladets eksped. I Deres havn og adresse til HANS ogsa. offentlig stemplet som en slags Selvom hverken Slansky eller Ana MARTlNUSSENS FORLAG _ rumen rangs medborgere, hvis de ikke Pauker er blitt styrtet på grunn av BERGEN. rent ut betraktes som forredere mot sin jødiske avstamning, så utnyttes Forsval-.1: 0. norsjre Sitt la.tld og mot sovjetsystemet. dog deres fall i den av myndighetene ~ 11 ~ t KW I I løpet av de siste to A.I' er omkring tolererte antisemitiske propaganda. navtl 200,000 kosmopoliter og uproduktive Det er, som det vil forståes, meget interesser elementer tvangsflyttet fra den ro - som tyder på. at jødene bak jerntep :manske,.hovedståd Bucuresti til Slave-\ pet går en tung framtid imøte heter Ha.agkonvensjonens artikkel 10 I---.. t-~,~at~e"', ~v~e':'i-o~."""l"l.--- leire i Dabrudsjå eller langs Donau- det tilslutt i den svenske artikkel. sier: I sådanne tilfelle (hvor krigsfange frigis på. ære!3ord) er deres egen regjering forpliktet I ~n-o... t!"'s... ted...,... --'--- til hverken l kreve eller motta av J.t dern noen tjeneste som sttider ". -= Andresens Bank og mot det ord de har gitt. Sånn er folkerettens And. Den for- Hjerteli, takk utsetter samarbeid mellom okkupant for op})hlerksqmheten i anled.. Knut Hamsuns og okkupert. Den forutsetter under arvinger trykkelse av Pl'lmltive rettstølelser ning aun 50 års fød$eldag. og affekter, som ferer til parti8anvirk Av h r adv kat Sl" Od Stray somhet. Nettopp pa grunn av denne Oskar Andreassen,. O. grl ånd var folkeretten ansett som et av Mohamn. I anledning' artikkel i Deres avis for 4. juli vil jeg gjerne opplyse: Knut Hamsun opptok et IA.n i An,dresens Bank i 1948 stort kr, 200,000 mot pant i 100 aksjer i Gyldendal Norsk, Fodag.,Til disse aksjer har Bank meg at bankens skrivelser ikke de store menneskellge fremskritt. - Mangen NS-mann gikk til samarbeid var så. å.forstå. at banken var inte- i strid med en primitiv fiendtlig fø- Arbeide sølt es ressert i en avdragsordning, rnen øn- lelse, men som et forsvar for norske sket fullt oppgjør. interesser. Uten ønske om A. bu ~ed. Dat'l'U:> med 7 års småpike s ar. I brev av 21. juni, samme dag som ansvarlige for tysk fanatisk nulsme,. -"r~ Tore Hamsun hadde meddelt meg at som de hverken d~ eller lenere ved. beld b,'vor husrom kan ska.ffes. -,,~,- "H~ "A'~""'A. +ll~..,,.. 9,... TV!II'lt. 1.4ft~."... rt I I Middjlj1~k,. h!'l.ndp.lsk_ Pra.ksis: Forbundets landsmøte Forbundets landsledermøte holdes ilr lørd&.l 9. august kl. 10 i østre Toten Festivitetsloka,le pa. Kra.by på, østre Toten (oppland fylke), Følgende dag - søndaa den 10. august kl bur *1; holdt et utendørs stevne sa.mme 1Sted. I tufelle av Ul\Ul8tS, Vier blir stevnet holdt lnnendø!'8 1 re stlvltetslokalet. 'ril landsledermøtet 9. august møter de spesielt oppnevnte blkesrepresentanter. Ellers er det til dette møtefr1 adrranr tor alle interesserte, Ifølge vedtektene kan disse være med 1 debatten og også stille forslag, Itlen stemmerett har bate d~ møtende fyiltempresentanter. Stevnet søndag formiddag den 10. august er lpent for aut. Forbundet arrangerer dette stevne med det fot øye at det denne da.g blir en Virkelig mønstring av men1nlsfeller t1'& det hele la.nd. MØtprogrammet vil bli offentliggjt>rt senere. Foreløbig er det lneget otn å gjøre - av hensyn til ilulkvutetingen og besplsnigen - at man kan få en oversikt over h\11ket frammøte man kan gjøre regning på.. Ma.n ber dertor om at Cl. 10m \Til :leita, så snart som mulig Og senest innell js. JuU fyller ut ~8 sender inn til sekretariatet nedenstlenc1e skjema: Til FORBUNDET, K.fer.s~hows gt. 5. Oslo. Undertegnede ill.....,... ønslter å delta i:.,.' (tydelig navn og full posta.drease) 1. rorbundets landsledermøte 9. aur. 19$2 2. :t.'orbundets stevne 10. august Sammen med meg kommer følgende tllh. mtn husstand: 1. "!Il,. _._...,,10 _,,.. ~..., ~ Ilo ,. Jeg/Vi Ønsker å bu tilvist nattelosji 1 tiden tu o. au gust, altså for.,... nått/netter. (Ha.r Jnan spesielle ønsker om innkvartering, bes dette opplyst i en følgeskrivels!). Jeg/vi ønsker å delta i: 1. ~'rokostlunsj lørdag 9. august (pris kr. 4,00). 2. Middag lørdag den 9. Qugust (pris kr. 7,60). 3. Frokost sønda.g 10. august (smørrbrød el1. labskaus, (pti, kr. 4,00). 4. Fellesmiddag etter stevnet (pris kr. 7,50).. tt'st

6 var så. å. -forstå at banken var interessert i en avdragsordning, men øn Arbeide søkes _.- 4. juli vu jeg gjerne opplyse: i-~ttid med en primitiv fiendtlig følelse, men som et forsvar for norske 3. Frokost sønd.ag 10. a.ugust (smørrbrød ell. labskaua, (pti; , Knut Hamsun opptok et lån i An sket fullt oppgjør.!dresens Bank i 1948 stort kr. 200,000 interesser. Uten ønske om l bu meda.nsvarlige for tysk fanatisk nazisme, t>amemed 7 ars småpike s. ar. kr. 4,00). mot pant Stiftelsen i 100 aksjer norsk Okkupasjonshistorie, i GYldendal I brev 2014 av 21. juni, samme dag som Norsk Forlag,. Til. disse aksjer. har Tore Hamsun hadde meddelt meg at som de hverken dt} eller senere vedkjente seg. Middelltlt., handelsk. pra.l\isis: Til dekning av disse matutgifter følger som 'bancopostlpoatan... er forskuddsvis dekket ved utbytte på beid hv~r husrom kan skaffes Fellesmiddag etter stevnet (pris kr. 7,50). forlaget forkjøpsrett. Renter av lånet han var. kommet Utbake fra ~yskland, og at fast avdragsordning kunne skaffes, fikk jeg brev fra Andre anrtet syn».).. (Håkon imeyer i boken «Et aksjene. Forret~1hg, kontor, litt sømrd. - visning/postgiro tu , ~r... (av h. t. dem sotn skal fore- Etter Knut Hamsun var død, gikk sens Bank om at styret hadde bestemt seg til å ga. til inndrivelse og GODT RÅD. samtidig med teihingen). I Bil. mtk. Alt interesserer nr.l~l1. stå matstellet må vl innstendig be om at elenne'betll1n1 10telår banken med pl Il fornye gjeldsbrevet som forfalt den 10. mars for 6 ma. tvangsauksjon over depotet dersom Oppsett ikke t11 imorgen med det neder, hvoretter man ville komme tilbake til spørsmålet om engasjemenger. ren bur det ennå. dyrere. det ikke forelå en ordning innen 8 da som du skulle gjøre i dag - for imor aar du et gildt foto, eller hellt en film av et slikt,.iu er.... c":,..; to.: c". den juli 1$62. sær~i1t tets avvikling. Man bad om opplysning, om hvordan dødsboet skulle gjø meg til andre banker om innløsning VI LESTE Jeg hadde i mellomtiden henvendt gla i og daglig kunne øns~e å. ha for øye pa. din vegg? res opp. Etterat jeg hadde gjort banken kjent med at aksjene i GyldendIll noen definitiv ordning da jeg ville se president i USA. Etterat Truman ble av lånet men jeg hadde ikke truffet i skolen at hvemsomhelst kunne bu Serif det til megl Jeg lar det (Underskrift) forstørre til 18x24 cm. og fargelegler det i garantert prima Godhetsfullt bistå, oss m.ed å tylle ut elet foranatt.enc1e eides av KnUt Hamsuns 4 barn av om vi kunne tilby en fast avdrags- president, har vl forsta.tt at dette er 0_ åjeftia. annet ekteskap, som også hadde over ordning. sandt skriver en innsender 1 «Natie>kun_tutførelse med lys ekte Kodak oljefarger for kr. 11,50 og sl nøyaktig som mulig. Utførlig 0l betimelig beskjed 't11 lette de tatt gjelden til Andresens Bank, skrev Jeg skrev til Andresens Bank at nei Guardian) i New York. kr. '13,50 henh.vlø for film (!!ler forberedende møteutvalgs arbeid i en vesentlig grad. Ver sa. banken den 21. april at bankens styre ikke kunne gå med pl\. en sl.dan gangsmåte, særlig i betraktning av at GODT SAGT. elskverdig å. gi sekreta.ria.tet uhderretnlns om det - etterat O, har jeg var forbauset over dens frem- gammelt bilde. Forstørr. alene kr. ;6,50 Clg 1,tlo. Anm. - om mu overførsel av Knut Hamsuns gjeldsforpliktelse da. engasjementet på. den aven rentetermin fremover utenom takket være Eng'land. England har kl., hui, dyr e. l. Oppkrav. der alltid innestod beløp til dekning Om Frankrike har!leiret. er det tegnet Dem - skulle inntrefte noe som hindrer Dem 1 l. møte. lig :- spesielle fargel f. eks. pl. måte ville bli altfor langsiktig. Man den løpende, og bad om 14 dagers seiret. takket være USA og USA har Sl sna.rt matpengene innløper vil De fra sekretattatet motta $rald ilovifid, Holt bad om et forslag til ordning av forlengelse til A. ordne gjeldsforholdet seiret takket væt'e Russland. Og Russ kuponger for de måltider Oe har bestilt. Regn ikke med at det er " i Aust-Agdel.. gjeldsforholdet. pa. Dette ble imøtekommet. Den 2. land har seit'et takket være allesamjuli ktmne jeg meddele banken at men. Alt deue er meget innviklet og Direktør Arne Bergsvik skr.: tidsnok å bestille under selve møtet. SA. mange som man h.l' tnl. Jeg oppfattet dette slik at banken ville godta en avdragsordning, og gjelden ville bli overtatt aven an- en ytterst forargerlig situasjon, skrinen bank. vel' Tute Janl8son i sin bok «Hotell ikke sett. Det er utenkelig, at OVerSikt. «Make til fargelegging hr jeg regne med, m Il de som skal stelle, nøelvend.livls ha en fol'hf.ncts satte meg l sving for A. finne en ordnini' med faste avdrag. Etter en munt Som det fremgal' herav er det st y- Universum». budene ikke er et vaskeekte fargefoto. Jeg skjønner ikko hvor llg konfera.nse meddelte jeg banken ret i Andresens Bank som har gått Av hensyn til dem som 'benytter biler eller 'busser, V1l elet pl den 20. mai at Tore Hamsun na rei til oppsigelse av Hamsuns lån. Der aksjer i Gyldendal. Det hall heller lec1es dette er mulig. Slike far stevnestedet bli arra.ngert rommelig pe.rkerlnisplaufl' med atadlg.er til Tyskland og Vil der konferere foreligget' iklee noe om at Gyldendal ikke vært va.nskelii' å få anbrart 11. $'enyanler! Slik lløyaktighetl vakthold. med Hamsunl forlegger om ha.lvårug Norsk Forlag har kjent til bankens net i a.men bank. Gratulerer gamle venn; - og OSlO den 29. juni vdra.g. beslutning eller har foretatt lieg noe Arendal, den 11. juli kunlltner.:!' Den 28. mal, meddelte Andresens fot l komme l besittelse av Hamsuns Sigrid Stra.)'. FORBt1Nt>2'rS SBDlil'l'ARIA'I'. 'lo «9. Mai»s --; erindring om uttalelsen av 25.jWli 1942 ka.n ha. ledet Høyesteretts dom mere til det resonnement a.t Grunnloven ma. bedømmes med eet VilSt I kronikk 18. juli 1952 skjøn». Dette skjøn var intet annet enn skum pa. en stamningsbølge, sa Vi Hambro. Og han har merkelig otte rett i sine uttalelser. sliriver historiens VOit skrev: «Senere fikk «Kretsen» ogsl engasjert Høyesterett l... kampen mot landet. na&jona.l!onam ling (nemlii' nevnte P. M. fra de 11 dom l dag dommere). Men hva Ville skjed.d om Stortinget ikke va.r blitt anlett for lovlig og om det ikke var blitt innkalt? «Kretsens» plan er klar; Den XXII. 15. juni 1945, nå. tok det imot oppdrag fra samme, alt sammen uten å vil benytte de til r!dighet sta.ende V i glr sl over til Hambro. Han gjøre merksam på at 11 av dets midler for! lage en regjerini' etter foranlediget i 1942 (uten å medlemmer den 25. juni 1942 hadde sine ønsker». kjenne Høyesteretts P. M.) som for avgitt uttalelse om at ~et SMe stor «Grunnloven verner om stortinget sterkere enn noen av de øvrige mann l konstitusjonskomiteen et P. ting overhodet ikke mer kunne inn M. til regjeringen om Stortingets kalles. statsmakter. Således heter det i stilling. Hans resonnement, tiltratt Hambro skrev: etror noen at Grunnlovens 85; av de øvrige medlemmer av komiteen var at «Går man ut fra at det spørsmål for Høyesterett dersom de hvis hert9lkt er å forstyrre Stortin Stortinget ville ha forelagt sitt «Den som adlyder en befaling, sist valgte storting opphørte A- eksistere den 10. januar 1941, opph.ørte kjent i Stortinget? I tilbakeblikket seg derved skyldig i forrederi mot 11's uttalelse hadde vært alment gets frihet og Sikkerhet, gjør dermed også Grunnloven å eksistere». «Følgelig førte Stortinget i ok Høyesteretts betenkning, avgitt den Hertll knytter set straffelovens er det ikke mulig l\. unnlate! se fedrelandet». kupasjonstidetn en skyggetilværelse 10. november 1945 i sammenheng prgt. 99: det eksisterte for A- bli oppløst såsnart et nytt, lovllg valgt Storting Ri!'. tignok heter det na. i be med den siterte uttalelse av juni «Den som bevirker eller medvirker til a.t - Stortinget eller noen av Iran tre sammen». tenkningen som ble avgitt av et fler Denne vurdering vant Stortingets tall på 11 (stikk 1 strid med det tidligere anførte resonnement): av 9in myndighet, straffes med hef dens avdel1nrer - ved vold eller trusler hindres i den frie utøvelie enstemmige tilslutning den 28. juni 1945: «Det 89de ordentlige storting «Grunnloven foreskriver at valg te i minst fem år». ble innkalt til møte igjen den 14. ~kal holdes hvert fjerde år ( 54). juni 1945 for A gjenoppta sine forhandlinger». enhver tid skal være et lovlig valgt ning om ekretsens» forhold til oven Samtidig forutsetter den at det til Enhver kan gjøre seg opp en me.. De 11 høyesterettsdommere forholdt seg ganske tause;!>, skrev Ham bestemmelse ikke har kunnet over Når man sl delvis kan identifise Storting ( 71). Når den førstnevnte nevnte bestemmelser», sa Vogt. bro. Og så kommer det rare: holdes ml man legge hovedvekten re de kompromitterte høyesteretts. d denne politiske strid gikk Stortinget med på å forelegge Høyeste skal være et Storting, og man har mitterte hjemmefrontledere med på det prinsipp at det til enhver tid dommere og de likeledes kompro - re'tt til uttalelse det spørsmål om da. ingen annen utvei enn Il anse det landssvikanordningens forfattere eller promotorer, er det gitt at NS det var grunnlovmessig adgang til sist valgte Stortings funksjonsperiode forlenget». Hambro slutt. folket ikke hadde noe A. h6.pe fra å. innkalle det nyvalgte Storting før den i Grunnloven fastsatte frist. før Høyesterett kom til det resultat, den kant. Det var utenkelig at HøYe ste 8øgnedag etter 10, januar 1946». at det nyvalgte Storting kunne tre sterett skulle Våge A. opponere mot Høyesterett hadde da. allerede god sammen før 10. januar 1946 og det noe som helst ulovlig tiltak fra eksilmyndighetenes og.enere fra Stor tatt det gamle Storting av 1936 ved møtte første gang 4. desember å være representert ved dets åpning Hambro sa. at en muligens ubevilst tingets lide. P" Lykke-Seest skrev l «Omkring Quillingprolellen» : cdet. er en forutsetning at den som leder en rettssak, som her repreeenterer hele rettlbegrepet, ma vtere nøytral og helt upartisk, han ml ikke pl forhand ha dannet seg en tast overbevisning om skyldig el~ ler ikk,:j skyldig. Kan han i dette t11 felle,... er det menneskelig mulig? Oet kan jeg try,t besvare med avgjort nel.. Oen lagma.nn Vil ikke kunne finnei i dette land, i denne.~». Hva angi.l' det l 1945 nyvalgte storting sl hadde 159 av dets med lemmer vært i tysk fangenskap. 22 i landflykt. Ett av disse forhold syne. l ha vært litt aven betingelse fol' " kunne bli stortingsmann. En siljan forsamling, kunne ikke være haili! til A bedømme landssvikanordningene og derved til l dømme med lemmene av NS. * Utredningen om Hjemmefrontens Ol eksilregjeringens lovmakervirk somhet er ikke komplett uten a. prøver lovmakernes eget syn pl sitt verk. Iføl,e Itortingsmann G. Moseid, C:S'orhancilinger 1 Stortinget nr » s. 112, uttalte høyesterettsjustltiariul Paal Berg 16. juni 1940 til dr. Dellbriigge om sin forståelse t.v Kon,ens proklamasjon 7. juni 1140; <Hvordan man likal oppfatte hans proklamaajon kan der strides om, men jel' for min part tror at denne prokla.jlla&jon Ikke har noen vlrke A ktaft l Nor,e.om okkupert land». (nth. her). '. Den ra.ng var Paal Bergs tale en nøktern lovkyndig manna bedøm meise av regjeringetls adgang til å utferdige proklamujoner og dermed anordninger med virkekraft i okkupert område. Men senere medarbeidet han som Hjemmefrontens sjef på landssvikanordningene og t praktiserte dem som høye.teretts. justitiarius. Denbe proklamasjon er, som vi i tidligere artikler har klarlagt, en av de store grunnpillarer for fiksjonen om Norges fortiatte statlige Jttig. F. eka. Ilkrev prøfessor Andenu i 'taftenpostan» 19. febr 'bl. a.: edet kan ikke være rimelig tvil om at Norge blcle folkerettslig og straft.rettll1g var i krig med Tyskland ogsl -etter kaptiulaajonen i Norge. l sin proklamasjon av 7. juni gjorde Konge ogugjerinr; det klart at kampen skulle fortsette utenfor landets grenser». I U. K.S innst11lingglr proklamasjonen igjen ved hvert høve,. hvor det er spørsmllom den legale stilling. Professor W. Keilhau, som var formann i den komite som uta.rbeidet anordningen av 22. januar 1942, skrev i en artikkel i eaftenposten» 16. mai 1951 bl. a.: ena.r jeg for mitt vedkommende var med på fl. fremsette dette forslag, skjedde det ut tra den oppfatning at det blotuj medlem.kap l NS Ikke kunne ra.mm~s a.v øtraffelo\'ens almbinelige bestemmelser. «uth.her) Det synes som om profesl!loren hadde samme oppfatning som min dretallet, de fire dommere i Høyesterett hevdet i spørsma.let om hvor vidt medlemskap i NS var straffbart etter stra.ffelovens 86. Professoren opplyste Videre at ut kastet til landssvikanordningen ble skrevet i Norge og sendt til regjeringen i London. Det ble drøftet 1 den norske juristforening som var blitt stiftet der. Herom skrev han: «På dette møte gjorde jeg gjeldende at landssvikanordingen reelt om ikke formelt, var i strid med Grunnlovens 97, idet den temme lig sikkert Ville gi anledning til påtale aven rekke EmA-forbrytelser, som ikke viile bli påtalt dersom for" holdet ba.re skulle søkel rllnmet.f 7 etter den alminntllp taor,.$ge ltraffelov. Da en yngre taler Ivart. m.,-"ed noen ord om at Grunnlovene 197, som forbyr l gi lover med tll~ virkende kraft, VM' ~en rammel kli sje:!>, svarte jer at demi CpmIe klisje» ga et pre slit uttryklc fot et bærende prinsipp i enhver ftttllstab. '. Denne «)'nrre taleb har døl 'ltt stort føl&,e i den 4)pptatzdn,at Grunnlovenl I 97 bare er «en pmmel kllsje~. Allerede 19. juli lh5 l «Verdens Gang'» ga. Ke11hau opplymlnrer om landssvikanordningens tubllve1le. - Han skrev at han 10. januar lø41 rettet henvendelse til eksilrtl1eringen om «det strafferettl11r' OPPijør med de norlke forredere 0' halvforredere». «Her S0kte jeg l godtfj.,. at rorrederibestemmelsene 1 straffeloven var uti1strekk~l1,e og burde liuppleres med henblikk pl den M1'1l,. si tuasjon lom var oppatltt "114 den tyske okkupujon:.. Henvendelsen førte til at den <:1mtalte komite ble ne4aatt. Om komiteens utkut akre\' KeUh&u: edet v... I dette utkaet fra.ttaffelovøkondteen at det f.nt ble foreslått å gjøre medled'lllka.p l NMJonal SømUng td et.traffbatt fol'hold». (uth. her). Her innrømme. altsl uten forbehold at medlenukap tl4l1&'ere i le k e var straffbart forhold. I komiteenl motiver.tir at minimumsstraffen pl tre lr 1 straffelovens 86 «vll,.jøre b.ltemthelsen uanvendeue pa. flesteparten av de handlinger det Vil v.re ønskeug. å ramme». Jfr. Odelst.prop. nr. 92 ( ) s. 72. Som man vet var Høy.atertt ikke enig i Keilhaus (komiteens) oppfa,t. ning at det først vu anord.n1tigen av 22. januar 1942 som. t01'van,dlet medltnulkt.p til.ttaubart fol'bold-.

7 Nr. 27. ~ 6. arg. Fredag 18. juh 1952 FORBUNDET FOR SO :SLU OPPREISNING I Forbundet) Kierschowsgt. 5, OSLO. Tlf Postgiro Amerikanerne begynner a o er trang bli mistenksomme, H ev der at d et d r i v e s et Vest-europeisk dobbeltspill Legger frem den overraskende beslutning om en hemmelig fransk-russlk støttepakt Ser Epidemiene I Gjensidighet i arbeidet Vi skulle ikke ha bebreidet A-reg~eringen, at den ikke forstår seg på finanser og statsøkonod.!i, hvis den ikke selv mente seg å være vi-alenevite-eksperter. Men nå h8.r den dre alle parter gjensidig tar del Samarbeide betyr at to eller vet sitt spill så lenge åt 'Vi er oppe 1 i et arbeide. den permanente inflasjo~ Kronen syn ker for praktisk talt hver dag, stats Vi som pusler med Forbundets saker hører ofte om passi budsjettet er økt til 4,3 milliarder kr. mot 630 i siste budsjeta't før okkupasjonen, og like så hud~g som løn ja om motstand mot Forbundet vitet, om likegyldighet overfor, o ningene stiger, øker Priten.. e på det pa danskene som venner wten linje daglige brød. Enkelte uttrykker det fra NS-folks side utover landet. slik: Mens lønningene ~ opp trappen, bruker prisene elevatoren. synlig passive, er de som regel Snakker en så med disse øyen New York: privat til 8. Mti. S?D1f typis~ klassest~ tilgodeser interessert nok, men de har alltid en eller annen unnskyld - regjermgen sme egne, men også de oppdager etterhvert, at d-' neie er en politiske observatører i USA sier at man i det siste har opplevet illusjon. De får det ikke"'rummeligere økonomisk sett, noe som. husmød stilling, til familie, til uavgjort ning. Det kan være hensyn til to eksempler på europeisk dobbeltspill. Det første. eksemplet kom fra Danmark, hvor danskene har rene kan bekrefte nå, n t et alminleig husholdningsbrød koster hele 91 sak og annet. Men en hører levert et fartøy til Sovjet-Sam veldet, til tross for at denne leveranse er i strid med avtalen om forbud mot strategiske levemale forhold her i landet. at «Forbundet aktiviserer oss øre mot 18 øre dengang det var nor også innvendinger som f. eks. ranser til østmaktene. Man har inntrykk av at danskene i det Sosial teoretikerne taler så høylydt om sosial rettferdighet men de ikke». lengste vil være venner med alle, men i det lange løp er det jo glemmer de virkelig smil: her i samfl!nr:et, alle småsparerne og alle pen Men har dere tenkt over at Vel, det kan være noe i det. ikke så sikkert at man kan vinne Moskvas evige kjærlighet med noen skipsleveranser, uttaler man. sjomstene og alle dem, som gjennom Forbundet har måttet løse en et langt liv har slitt med å betale gordisk knute, at det har, billed DET ANN,ET EKSEMPEL er sine forsikringer for å ha noe å falle tilbake på i alderliommen. Alle disse lig! talt, måtte forsøke å lage fra Frankrike. Der arresterte sitter nå og føler seg snytt, grlli}dig en vev aven øyensynlig uløselig floke av problemer under in regjeringen Pinay den franske snytt. Av kronen, som engang var en komunisuører Duclos og meddelte med brask og bram at POliti-psykologi virkelig krone, får de snaut femteparten igjen og dermed oppgir de tens motstand fra makthavere En jøssingkollega har tatt hånd i alle gode forsetter om å spa.re videre. som ikke tåler at noen tråkker kommunistene hadde forberedt VOldshandlinger mot sam Syversen i anledning av dennes arrid Slettens hue av farvet ull: Hanche med overkonstabel Bredo Det er gått med dem som med Inge i deres urettferds sirkler? tikkel i Dagbladet for , hun leder fram til dens gamle sted, Og så er da spørsmåelt til funnet. I mellomtiden har represent"nter for det franske betitlet FRONTIiJEMPERNE. Her da var det ikke tråden igjen. deg: Har du i denne ubegripelig vanskeuge Situasjon stillt var det en politimann uten noen utenriksdepartement hatt en psykologiske forutsetninger som deg til rådighet for Forbundets konferanse med sovjetrussiske hadde forlest seg på den omseggriarbeide? Har du offret ditt så diplomater i Sveits og militærpersoner fra begge land var og få sine erfaringer innregistrert. A slag? Har du tilbudt ditt med pende litteratur om «syke sinn» og Ennland er '(okkupe rt)~ sådant mere, og nå gjaldt det å H ~ I Forbundet kunne få fritt vinge så tilstede. På møtet fattet få de enkelte fanger til å passe l systemet et eller annet sted, det falt - li'orl8ettes trø s1d6 J - arbeiderskap? man den overraskende beslutning at den fransk-sovjetrus så lett for en som er vant til å låse Alle yrker innen NS folks fangene inn på de forskjellige sel- at «de røde» kunne bryte seg inn i krets har sine uløste problemer. siske støttepakt i all hemmelighet skal stå ved makt - mot med nøkkelen i døra og dermed er PA DEN ANNEN SIDE har det ler. Prinsippet er det samme. Rundt huset og skyte dem ned. en eventuell' tysk fare. Mens sliren -i6i'deljl. psykblog Syversen forekommet endel tilfeller hvor enser sin'li fanger an gjennom sine gelske huseiere og eiendomsmeglere amerikanerne i Europas interesse vil reise en hsk arme, for en opplagt psykopat, inn i rubrik- skyelig måte. Drosjesjåfører har mis {Jolitipsylwlogiske brp-.ler: Her er har utnyttet amerikanerne pa. en av. handler franskmennene kjøkkenveien mm S'talin. Duclos inn på plass.. Dr -1;..bolde politi- lende kjennskap til engelsk mynt ken med ham. Her en fanatilter - brukt amerikanernes tillit og mangmann aner ikke at det også finnes inndeling ved å gi for litet tilbake ved slapp plutselig ut av sin varetektsarrest. ~.. a:ntakelig på gr. fullt så' tverrsiklrer... i kinematografenes og teatrenes bil- «Farmand» for 7. juni behandler Hanche-løs psykologi som ikke er veksling. Det samme er forekommet av den gode forståelse mellom Værre er det at i 1946 opptrådte letluker. redaksjonelt Grunnlovens garantister Paris og Moskva, men den fran en fagmann på samme måte. Da- MANGE ENGELSKMENN er hel- (den norske) i forbindelse med USA's værende direktør for Opdøl Sinns- lig overbevist om at amerikanske of- Høyesteretts underkjennelse av presyltehus ved Molde, nå ved Rotvoll, fiser er levet et liv i herlighet og luk- sident Trumans Nasjonalisering av ske regjering proklamerte sam tidig - av hensyn til opinionen i USA - at man fortsetter å slutte seg til fordømmelseskoret. har foretatt nøyaktige undersøkelser med at også den norske Høyesterett Trygve Bauge, fant seg beføyet til sus med sine familier. Medarbeideren stålindustrien, og bladet konkluderer I sin iver glemte han rent at han ~ har besøkt mange amerikan:;;ke of- er Norges Grunnlovs garantister - etskulle være psykolog og LÆGE, og fisershjem hvor fruen arbeidet som ter først besverlig passering av alle undersøkelsene mot kommunistenes samfunnsnedbrytende gikk løs på oppgaven med å sværte en alminnelig engelsk husmor. Fami- rettsinstanser. planer. medborgere i NS etter beste opp- liene levet på engelske rasjoner sim- Jeg tenkte først å skrive til «Farskrift, i Lægeforeningens Tidsskrift pelt hen fordi de ikke har hatt råd mand» og påpeke dette feilsynet men Med prisverdig iver demonstrerte til å kjøpe den urasjonerte, mj!n fryk- da jeg erindrer at redaktøren' ikke han dem av sine pasienter som te~ig dyre maten i base-kantihene. ønsker eller inntar innlegg fra hvem hadde hatt forbindelse med NS, og I-JAR DET GJELDER de meget om I som helst utenfcjr hans sirkler, hen Grunnlovens Det kan være utelukkelse fra erhverv, fra fagforbund, fra pensjon, uløst~ problemer av alle slag. Har du tenkt over hvor det ville gledet de daglig sliter for deg i Forbundet, hvordan det dertil ville fremme din egen sak gjennom Forbundet, dersom du sammen med en gruppe av dine fag-kamerater troppet opp og sa til Forbundet: - Her er vi, til disposisjon, la oss få oppgaver. Eller når et bestemt problem krever rettslig avgjørelse: Her er vårt bidrag til gjennomføring av denne sak, som kanskje kan klare opp Det som nå foregår er et forsøk på å nppløse den siste rest av Eidsvoldsgrunnloven og føre forfatningsformen tilbake til eneveldet - denne gang ikke til et kongelig enevelde, men til et byråkratisk partienevelde. Men revolusjnnsforaøket i dag omfatter dessuten en hel omkalfatring av Eidsvoldsgrunnlovens ordning av de individuelle menne skerettigheter overfor Staten og av hele dens økonomiske ordning. Monopoler og privilegier gj'minnføres i næringslivet og den tidligere decentra liserte ledelse av rikets næringsliv hos en lang rekke private eiere, er avløst aven sentralisert ledelse,som utøves av et fåtall teoretisk utdannede statsembetsmenn. På begge disse avgjørende omr..,(kr har revolusjonen allerede for en stor del satt Grunnloven ut av funksjon. (Hans P. Lødrup i «Revolusjon mot revolusjonen».) forholdet for vår yrkesgruppe. --- Er det sån i dag? Dessverre L nei. Men det beror bare på deg; ønnsom nmora og på alle dine yrlcesfeller om I - Forts. fra side!l. _ ønskemålene kan tas opp til prøvning og eventuell gjennom føring. Det kan gå hvis alle løfter i flokk. La oss på vårt landsledermøte og stevne slutte broderring og love hverandre: Fra i dag av skal vi over hele landet hver især være aktive, for våre egne interesser og for det felles beste. La oss alle sammen hjelpe Forbundet, aktivisere det istedetfor å kritisere det og agere Besserwisser. Det siste klær ikke oss NB folk som i den vanskeligste av alle tider hadde våre meningers mot. garantister Aven tidligere hjemmefrontmann det var ikke ende på all den ussel- tal~e rasefordommer, hart!).efdarbei- vender jeg meg tj. «8. Mai». dom de representerte. Se, ropte dr. deren et sted funnet amerikanske Hvem er så den norske Grunnlovs om en må rekne med at klarværet i politikken forutsetter nye menn og nye meninger i stats st yret, som respekterer sine oppdragsgivere. Disse må først og fremst være ubesmittet av russere, tyskere, engelskmenn og amerikanere, de må være no'rdmenn rett og slett, som vi betror oss til! Folket er det, som er garantister! Ikke bare for Grunnloven men også for Stortinget og Høyesterett! Hvis ikke den dagen kommer, og kommer snart da folket igjen kan få bestemme sin skjebne, sykner det sakte (ja fort!) og sikkert bort så. landet ligger'åpent for den første diktator som melder seg, enten så denne kommer ustanselig er på jakt etter nye «pirringsmidler». Det mest forstemmende er dog å høre at ungdorfi av begge kjønn er flittige kjøpere av disse blar (cfr. bl. a. -intervju i dagspressen med unge piker i realskolen). Den samme erfaring med hensyn til skoleungdommen har man gjort i Sverige som fra Kobenhavn oversvømmes av et utall av såkalte «fran ske» magasiner. Av den grunn har de svenske foreldre slått alarm hos myndighetene, og det er nå en sterk foreldreaksjon i gang for å få totalforbud mot import av denne tvilsomme litteratur. Etter hva det opplyses fra svensk hold, dreier det seg om ca. 50 forskjellige magasiner og pinupblar med de mest lokkende titler. En del av dem selges også i Norge. Det skal bli interessant å følge de svenske myndigheters arbeid med dette problem. Like fornuftig og prisverdig det er at ungdommen på et tidlig stadium gjennom taktfulle og forståelsesfulle lærere på sund og naturlig vitenskapelig basis får kjennskap til de seksuelle problemer, like lite ønskelig skulle det synes å være at de bibringes et skjevt og forsumpet bilde av kjærlighetslivet gjennom obscøne ma gasiner, hvis eneste «nytte>, er å brin ge sine foreleggere kjempemessige inntekter. Men problemet er ikke så. enkelt i en oppløsningens tid da materialisme og nydelsestrang,. tter i høysetet, og de voksne selv fører an i galskapen. Et par linjer i en politivedtekt lø8er ikke vanskelighetene. Hvor vanskelig og delikat problemet er, viser tillike det faktum, at store og fine forlag ikke unnser seg for av salgshensyn å skjele til tidens dårlige instinkter. Annerledes kan det vel nenne tolke!'! nilr man ; N">,,," l

8 ~ ,.C;.l..,-:')k:'Jn.c:~.::;er 1 Sin iver glennte han rent at han r har besøkt mange ru.ner1$ranske ofskulle være psykolog og LÆGE, og fisershjem hvor fruen arbeidet som Ul1U~r:SJJKetSene mot kommunistenes samfunnsnedbrytende gikk løs på oppgaven nned å sværte en alminnelig engelsk hus~or. Fami planer. Epidemiene i Nord-Korea skyldes russiske eksperimenter Det skal være japanske vitenskapsmenn etter russisk ordre som har drevet med bakteriologisk krigføring. New York: privat til 8. Mai. Den kinesiske delegerte i' SiI.kerhets rådet, dr. Tingfu F. Tsiang, har opplyst at det er russerne selv sonn har ansvaret for de epidennier sonn i den senere tid har rast i den nord østlige del av China og Nord-Korea. Det viser seg i følge pålitelige etterrettninger - at 11 japanske vitenskapsnnenn drev eksperinnenter nned bakteriologisk krigføring i nnandsjuriske laboratorier nnder den annen verdenskrig. Disse viten skapsnnenn ble tatt tilfange av rus serne, sonn forlangte at de skulle fortsette sine eksperinnenter denne gang for russisk regning. - Noen av fol'sløkene nnislyktes og det oppsto spontant epidennier. Opp lysningene stannnner fra en tidligere kinesisk. konnnnnnlst. Riksadvokat Thonnmessen sa herom i St.meld. nr. 64 s. 7: «Det er tilstrekkelig å konstatere at spørsmålet om medlemsk?-p ble avgjort i den første landssviksaken som kom opp for domstolene, og som Høyesterett behandlet i plenum. Rettens flertall kom som kjent til det resultat at også denne bistandshandling rammes av Senere har det aldri vært ne';1 dissens i Høyesterett onn dette spørsmål.» I sin betenkning over dette spørs mål skrev Thommessen: «Om Høyesterett i 1945 var kommet til det resultat at medlemskap i NS ikke kunne henføres under 86, ville en slik avgjørelse forøvrig ikke ha betydd at medlemskap under krigen overhodet ikke var straff bart. Selv i så fall ville rettsoppgjøret mot NS-medlemmene neppe ha artet segl vesentlig annerledes. Det ble nemlig allerede den 22. januar 1942 utferdiget en provisorisk anordning som uttrykkelig gjør med lem skapet i NS til et straffbart forhold». Når oppgjøret ikke ville ha artet seg vesentlig annerledes var dette også fordi retten i medhold av straffelovens 58 hadde høve til å redusere minstestraffen ifølge 86 (3 år) ned til en bot. Riksadvokaten slo altså fast at Høyesteretts kjennelse gikk ut på at samtlige medlemmer av NS ram mes av 86, og han prosederte i innstillingen for denne kjennelse. - Men i sitt avsitt i Stortingsmeldinaen om «De subjektive straffbarhetsbeil1gclscr» har han, såvi~t vi kan forstå, motsagt seg selv, l det han der skrev: «Den omstendighet at det foreligger et objektivt straffbart forhold, ","eu al ogsa aen norske Høyesterett amerikanere '"de må være noirdmenl1 en oppløsningens tid da materialisme er Norges Grunnlovs garantister - etter først besverlig passering av alle Folket er det, som er garantister! de voksne selv fører an i galskapen. rett og slett', som vi betror oss ~il! og nydelsestrang,.tter i høysetet, og rettsinstanser. Ikke bare for Grunnloven men også Et par linjer i en politi ved tekt løser nnedborgere i NS etter beste opp- liene levet på engelske rasjoner, simskrift, i Lægeforeningens Tidsskrift pelt hen fordi de ikke hal' hatt råd mand» og påpeke dette feilsynet, men ikke den dagen kommer, og kommer Hvor vanskelig og delikat proble Jeg tenkte først å skrive til «Far for Stortinget og Høyesterett! Hvis ikke vanskelighetene. Med prisverdig iver dennonstrerte til å kjøpe den urasjonerte,men frykhan denn av sine pasienter sonn telig dyre maten i base-kadtinene. ønsker eller inntjlr innlegg fra hvem me sin skjebne, sykner det sakte (ja store og fine forlag ikke unnser seg da jeg erindrer at redaktøren ikke snart da folket igjen kan få bestem- met er, viser tillike det faktum, at hadde hatt forbindelse med NS, og 1Il"AR DET GJELDER de "meget om som helst utenmr hans sirkler, henvender jeg meg ~l «8. Mai». ger åpent for den første diktator som dårlige instinkter. Annerledes kan fort O og sikkert bor~ så landet lig- for av salgshensyn å skjele til tidens det var ikke ende på all den ussel- taltle rasefordommer, har. -medarbeidonn de representerte. Se, ropte dr. dertn et sted funnet amerikanske Hvem er så d n norske Grunnlovs melder seg, enten så denne kommer det vel neppe tolkes når man i deres Bauge, se for et usselt krapyl sonn negrer og hvite leve i den beste forsognet til bevegelsen. ståelse med hverandre i to biltilhen I likhet med redaktøren av «Far opprustning tiltross. Folket sykner in bøkenes «dristige» eller «åpent hen garantister? øst- sør- eller vestfra - militær og I annonser ofte ser hentydninger til Dessverre for hann var det en lyseslukkel' ute.. Det var prsfessor Ga gere som var parkert side om side. mand» er det - dessverre - mange nenfra! synsløse «erotiske skildringer».. Og ENGELSKE AVISER har brakt en nå som mener at Høyesterett er garantist for Grunnloven og konstitu våre største forlag utgir romaner, briel Langfeldt, sonn er blitt herostratisk berønnt for sin behandling rekke isolerte historier om misforståelser og gnidning er mellom engelsk sjonen. Andre mener Stortinget. Og hvor der ekselleres i ord og uttrykk som stinker av liderlighet, og hvor av Knut Hannsun, og sonn for øyebllliket har det svært travelt mann og amerikanere. Medarbeideren atter andre, særlig i de senere år, sier at forholdet mellom de to nasjonene ved basene er langt bedre mener endog at det er regjeringen og Baflp, ta forfatteren ikke alene «kretser om kjennsakten», men gir detaljerte nne~ å motivere sin opptreden. Men VI kanskje Prisdirektoratet (Thagaard) skildringer av dens forløp. Men bak skal ikke glennnne at sannnne prof. enn avismeldinger fra tid tit annen som er Grunnlovens garantister. bøkene står mektige forlag med kon-' Langfeldt hele tiden siden kapitulasjonen har opptrådt rakrygget,. onn amerikanske flyvere lever uten sine det her dreier seg om «litteratur». kan gi det utseende av. De fleste At det skal være det norske folk som står som garantister for konstitusjonen regnes det ikke med lenger. og diriubr! sulenter på rad som garanterer at hans oppfatning enn kan ha skiftet fru.niiier ved basene. Amerikanske vel Når griseriet bare presenteres under Husker jeg ikke feil så var det vel nneget. ferdsavdelinger forsøker å skaffe karene den best mulige underholdning, dyr. Alt skal det ha nesen borti og Iitteraturanmeldere klapper begeist Prisdirektoratet er et underlig «litterær» maske, er alt iorden, _ Hambro som engang krakteriserte Sonn sagt - han var hårdhjertet Stortinget som «folket i miniatyr» i og det som skjer på dette felt er ikke noe annet enn det engelskmenneer et eksennpel. ninger», bøkene rives bo'rt av et sen. ingen går fri for dets snusen. Her ret over litteraturens nye «landevin nok til å sette {ln stopper for dr. forbindelse med demokrati og folkestyre. Om Hru.nbro dermed mente at Bauges frydefulle avsløringer, idet ne selv alltid har gjort, sier medarbeideren. regulativ, sonn sier - ilike seks, politivedtektene sover. For syersker er det satt opp et sasjonshungrig, lystent publikum. Og han gjorde oppnnerksonn på at når dette «miniatyr»-folket skulle være det ble opptatt statistikk over galskapen innen NS så var den lite garantister for Grunnloven skal ikke RYKTER OM AT AMERIKANER nnen søtten. Graderingen er slik: En Intet under at begrepene forvirres jeg påstå men mangt tyder på det, NE er ute etter engelske piker kan syerske i I. prisklasse må under - og at små cocktail-mixere i byens verd hvis en ikke fikk liknende opp og Stortingets mangehånde beslutninger i de senere år bestyrker en i at bare avfeies med at engelskmennene gaver over nnedlernmene i Høyre, straffs ansvar ikke ta nnere enn 12 utkanter tror de kan ta opp konkurkroner for å sy en enkel ullkjole, rans'en med sengeforleggere i city. _ får vite sannheten slik som den er: AP og andre partier. Han ga uttrykk for den oppfatning dette er den alt overveiende mening Det er de britiske pikene som et ute innenfor stortingsveggene. Hvordan men hun sonn er i 17. prisklasse Som de gamle sjunge kvidre de unge a~ dr. etter de amerikanske flyverne. Damene. tilskynner ru.nerikanerne til Bauge kanskje ville komnne til akkurat sannme resultat der sonn for kunne ellers Grunnlovens klare bestemmelser neglisjeres på så mange har lov til å ta 126 kroner for å sy Nei, moderne «moral» er et så vidden sannme kjolen. 17 forskjellige løftig kapitel at det minst trenges et «overdrivelser» og eksesser, som hver områder? priser for et og sanune arbeide, eget direktorat for å definere og over NS. Siden har ikke dr. Bauge hatt ken de ameikanske myndigheter eller At Grunnloven har en paragraff, gradert etter.. ja hva? Hvenn våke den. Derimo er valuta et mer lyst til å ytre seg nnt>re onn saken, kanhende angrer han og tenker på de bitiske. sivile myndigheter kan den siste - som sier noe annet og som er den virkelige garantist: skal så avgjøre dette? Prispolitiet. håndfast begrep. Mengden av impornoe sonn kalles innsnevret bevissthet. Den opptrådte jo epidemisk en gjøre noe med. Jentene dul{ker opp Og nåde den sonn ikl'e følger for- terte magasiner og fotografier må jo ved basene så snart det komjll,er nye stdiftene og finner den (ette båsen I let norske folk - i valg av stortingsmenn, kommer nok noe ubeleilig å sy i. denne bransje driver neppe noen filan betales, de utenlandske spekulanter i tid etter kapitulasjonen. forlegninger og regulære bordeller Dette er altså resultatet av stats tropisk virksomhet på Norge, likesådirigeringen. Var det ikke bedre it litt som denne import kan tenkes å skyter opp som paddehatter til tross på denne tankegangen. - Det var vel NS-LÆGE. for at politiet stadig foretar razziaer. også derfor at «venstremennene» sette hele den funlisjonærstab, sonn inngå som ledd i Marshall-hjelp eller MEDARBEIDEREN MENER at Wilhelm Thagaard og Neri Valen for sysler nned dette, til li. tråkle for de beredskapsforsyning. Tilbake står da. det snarest mulig bør stiftes lspesiel noen år siden ville fjerne denne hindring ved å ta vekk paragrafen, låsen lavest lønnede syersker slik at det at myndighetene tillater dyrebar le engelsk-amerikanske klubber, hvor er ikke i seg selv tilstrekkelig til at ble litt nnening i det hele? fremmed valuta anvendt til dette formål. Det ville være interessant fra. de amerikanske flyverne ville kunne for det virkelige folkestyre i landet. gjerningsmar,nen kan straffes. :net treffe den slags pike sonn de kunne Det hadde uvegerlig betydd at folket kan bare skje hvis også de subjektive straffbarhetsbetineelser er til tenke seg å bli gift med. ikke mer kunne gjøre seg gjeldende autoritativt hold å få en redegjørelse stede. I alminnelighet kreves det at MEN DET ER MANGE.LYSE konstitusjonelt i Norge. Det gikk ik- Andresens for dette. forhold, hvilke beløp som tiltalte har handlet med forsett. - TREKK ved bildet, fortsetter han. ke, heldigvis, selv om r~gjeringen Bank medgår til denne meget lite ønskeverdige import og med hvilken be Således kan hverken straffelovens En avdeling på tolv amerikanske flyvere ved Lakenheathbasen satte i trøst for sin egen maktsyke mor. grunnelse disse lisenser blir gitt. Tan: Gerhardsen slo følge med i håp og - Fort8. Ira side 1. - ~ 86 og 98,den prov. anordning av 22. januar 1942 eller landssvika:nord gang en religiøs vekkelse i sin 'fritid. Men Høyesterett da? ker og trykksaker er riktignok toll.. ningen anvendes med mindre tiltalte har handlet forsettlig». (uth. her) utendørs møter, og i løpet rlv et par De sang samler både i lokaler 'Og på I likhet nl'ed «miniatyr»-folket har byggende på spesielle og for frie, men iallfall de siste må. som re.- vi dessverre i de senere år sett at meg helt ukjente «informasjonskilder» i sitt siste nummer omtalt sa Tilslutt bør det bemerkes at Norge gel betales. - også Høyesterett er lite å bygge noen «Kravet om forsett kan kort og månede hadde 126 engelskmenn sluttet seg til deres krets. litt ufullstendig sies å gå ut på at garanti på - jeg skal bare nevne ken med de Hamsunske aksjer på er så vel forsynt med innenlandsk tids en forholdsvis bagatell i forhold til tiltalte har vært oppnnerksonn på de EN ANNEN AV BLADETS medarbeidere har forsøkt å finne \It hva en uverdig og missvisende måte. - skrift- og ukeblarlitteratur - også de store sakene: «Holtesaken», for å faktiske onnstendigheter som domstolen anvender». (uth. her). de amerikanske fyverne men~r om Jeg vil gjerne få lov å si at på meg av rent underholdende art - som Hg bevise det. personlig virket avisens holdning ger på et høyt nivå og som passer Men for å kunne tolke en så viktig «Medlemskap i NS kan bare henøfres under 86 dersonn vedkonngitt følgende uttalelser, som må an engelskmennene. En flyver h,r av særdeles ubehagelig og forstemmen for norske hjem, så en smule «luking» blant den utvilsomt tvilsomme lov som Grunnloven er det ikke sjelden å høre at da må det høg-studerte de, og jeg kan bare beklage. at «8. nnende har vært klar over at NS tas å være representativ: Mai»s redaksjon innlater seg på per del av den utenlandske magasinflom jurister til. Det er ikke menigmanns støttet fienden og at han ved sitt sonlige utfall der det ikke foreligger noen som helst foranledning og eller tas som noen seier for den for neppe vil medføre noen kulturkrise sak å forstå seg på den! - Ja, slik nnedlennskap var nned på denne støt «Dere engelskmenn var blmnd': har virkelig tankegangen hos en stor te». (uth. her). ringsverdige under krigen. Dtlre ar del av folket vent seg! _ Skal en hvor det snarere burde vært gitt ut aktede «mørkemannsnnentalitet»! «Som før nevnt rammes dog med beidet hardt, sloss hardt og' bryd- gråte eller le? _ Den virkelige trygg trykk for anerkjennelse for den for -0- lemskap etter 22. januar 1942 selv de dere ikke noe onn bonnbingtn. Nå het og sikkerhet for folket skal ikke stå else som ble vist. Jeg har pr. om vedkomende ikke var klar over er vi konnnnet tilbake, og ingen her disse forstå seg på eller kunne tolke!! telefon imorges latt redaktøren vite medlemskapets betydning for fienden. Etter den provisoriske anord a.t det haster. Dere ser ikke,t krl- umyndiggjørelse av folket i et «folke beriktigelse. Harsem-saken forstår hvorfor. Dere skjønner ik~e Ja, så langt er en altså kommet i min mening og krevd inntatt en ning sonn da ble gitt, er det nok at gen nærnner seg. Og dere el' holdt styrt» land, at paragraff 112 i Grunn Jeg tillater meg å sende dette vedkonunende har vært klar over opp å arbeide. Ved vår base har vi loven regnes for betydningsløs og som et rent personlig brev til Dem. selve nnedlemskapet. (uth. her). engelske arbeidsfolk sonn bare gjør overflødig og kan tas vekk!! _ Med b.ensyn til den videre ordning til til Høyesterett Det er en kjensgjerning at den to tinners arbeide onn dagen, nnen Nei! og atter nei! - Vi trenger av den Hamsunske konto i Andre- alt overveiende del av NS-medlemmene ikke var klar over at de støt Jllå bruke våre egne ameru",nske for Grunnlov og dens ånd og for fol meg i forbinneise med Hamsun- henvist Harsem-saken til behandling sier at de har åtte tinners dj,g. Vi nye menn inn på tinget med respekt sens Bank, vil jeg få lov å sette Høyesteretts kjæremålsutvalg har tet fienden. De fremholdt meget soldater for å få arbeide,$nav, kets konstitusjonelle rett! familiens advokat i Arendal, fru i Høyesterett. Peter Andreas Harsenn energisk dette i retten. Ifølge riksadvokaten er de altså ikke straffvi betaler de engelske arbeiderne menn i Storting og styresverk kommitt håp at vi i denne sak må kun- mannsrett dømt til fengsel i ett år ellers vil det aldri bli ferdit. Men Ja, endog så langt har våre styres H.R.-advokat Sigrid Stray. Det er ble som kjent av Eidsivating lagskyldige etter 86 og 98, anordnin tarifflønnen. Vi betaler for å være met, at når det riktig knip~r eller at ne komme til en løsning som til- og tap av borgerlige rettigheter for gen av 22. januar 1942 eller lands-j her når krigen begynner.' noe står på som gjør tilværelsen fredsstiller alle parter. forbrytelse mot straffelovens paragr. svikanordningen av 15. desember utrygg så suspenderer de Grunnlaven Ærbødigst 1248 og 247. En del uttalelser ble mor Medarbeideren sier at amerikaner- med vitende og vilje! - just d.(l., som ADOLF' HOEL (sign.). tifjsert, og hans skrifter «Utrolig, Men. da alle var klar over at de ne ikke kan fatte hvorfor engelskvar medlemmer i NS ( så gjorde mennene stil~er seg s~ apatiske over Nei vi må nok komme tilbake til Vi slutter oss helt til Adolf Ho~ls i rettssvikerne» ble inndratt. Han ble den er mest nødvendig å respektere! " men sant» og «Folkedommen over denne viten dem hjemfaldne til for kommunismen. Pa kafeer og restraff etter anordningen av 22. ja- staur~nter lørdagsiweidene drøfter ten! Det går ikke lenger å lulle fol ler alle parter, men hvis ikke det; Harsem anket over saksbehandlin _ folke;tyret igjen i Norge - i realite ønske om en løsning som tilfretsstil- I frifunnet for en rekke tiltaleposter. nu ar 1942 uten at de subjektive be- amerikanerne dette problem med entil1gelser ~r tilstede. l gelskmennene og blir aldri kloke på gynner å slå gletter i folkehugen. vår hjmmelsmann i denne sak. I gen, mortifikasjonsspørsmålet og inn. ket inn i «demokratisk» tåke, den be skjer, står «8. Mai»s spalter åpen for gen, lovanvendelsen, straffeutmålin _ Dette er høyere landsvikjuss. dem. Den skyfrie himmel skimtes - selv Red. dragningsspørsmålet.

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

KORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImF- UNG

KORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImF- UNG KORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImFUNG INNHOLD 1. Hvem er du? s. 3 2. Elsk deres fiender s. 4 3. Du er verdifull s. 5 4. Pakken s. 6 Hei! Her kjem den fjerde samlingen av korte andakter

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått!

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått! HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN Ikke vær redde. Kristus er oppstått! KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE Innledningsord, kyrie og utsendelse: Carl Petter Opsahl Øvrige liturgiske ledd M: Andreas Utnem Nattverdsbønn

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com After a stint in a mental institution, former teacher Pat Solitano moves back in with his parents

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer