Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015"

Transkript

1 Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015 Grønt hefte

2 Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015 Grønt hefte

3 ISSN

4 Innhald Om Grønt hefte Om inntektssystemet Endringar i inntektssystemet 2015 Side Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar 7 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar 14 Tabellar for fylkeskommunane Tabell 1-fk Rammetilskot til fylkeskommunane 2015 Tabell 2-fk Innbyggjartilskot til fylkeskommunane (kap 572, post 60) Tabell 3-fk Tabell A-fk Tabell B-fk Tabell C-fk Tabell D-fk Tabell E-fk Anslag på frie inntekter i Fylkeskommunane Utgiftsutjamning. Fylkeskommunane Inntektsgarantiordning. Fylkeskommunane Saker med særskild fordeling. Fylkeskommunane for berekna utgiftsbehov. Fylkeskommunane Kriteriedata. Fylkeskommunane Tabellar for kommunane Tabell 1-k Rammetilskot til kommunane 2015 Tabell 2-k Innbyggjartilskot til kommunane (kap 571, post 60) Tabell 3-k Anslag på frie inntekter i Kommunane 109

5 Tabell A-k Tabell B-k Tabell C-k Tabell D-k Tabell E-k Tabell F-k Utgiftsutjamning. Kommunane Inntektsgarantiordning. Kommunane Saker med særskild fordeling. Kommunane Distriktstilskot Sør-Noreg og veksttilskot for berekna utgiftsbehov. Kommunane Kriteriedata. Kommunane

6 Om Grønt hefte I statsbudsjettet for 2015 Prop. 1 S ( ) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet blir det gjort greie for løyvingar over kap. 571 Rammetilskot til kommunar og kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar fordelte mellom dei ulike postane. Grønt hefte er eit berekningsteknisk vedlegg til statsbudsjettet, og gjer greie for fordelinga av løyvingane på dei ulike postane mellom kommunane og mellom fylkeskommunane i Målgruppa for Grønt hefte er i første rekkje administrasjon og politikarar i kommunar og fylkeskommunar. Grønt hefte startar med ein omtale av kva inntektssystemet er, og går deretter meir detaljert inn på korleis dei ulike postane under kap. 571 er fordelte mellom kommunane, og korleis ein fordeler dei ulike postane under kap. 572 mellom fylkeskommunane. Hovuddelen av Grønt hefte er tabelldelen, som er delt inn i to delar: ein del for kommunane og ein del for fylkeskommunane. Tabellane for kommunane er merkte med k, og tabellane for fylkeskommunane er merkte med fk. Tabell 1-k og tabell 1-fk gjev ei oversikt over samla rammetilskot, medan tabell 2-k og tabell 2-fk viser innbyggjartilskotet (post 60). Tabell 3-k og tabell 3-fk viser anslag på frie inntekter i 2015 og oppgåvekorrigert vekst i frie inntekter frå 2014 til Dei andre tabellane inneheld ein grundigare presentasjon av bakgrunnsdata og berekningar. Tabell A-k og tabell A-fk viser grunnlagsberekning for innbyggjartilskotet, medan tabell B-k og tabell B-fk viser berekning av høvesvis inntektsgarantiordninga (for kommunane) og overgangsordninga (for fylkeskommunane). Tabell C-k og tabell C-fk viser saker med særskild fordeling. Tabell D-k viser grunnlaget for berekning av distriktstilskot Sør-Noreg og veksttilskotet (post 61 og 66). ane for berekna utgiftsbehov for kommunane er viste i tabell E-k, medan tilsvarande tal for fylkeskommunane er viste i tabell D-fk. Tabellane F-k for kommunane og E-fk for fylkeskommunane viser kriteriedata. Grønt hefte er ein rein teknisk dokumentasjon. På grunn av avrunding av desimalane kan det enkelte stader vere små avvik ved summering. Det er justert for dette i tabellane 1-fk og 1-k. Oversikt over tabellar for fylkeskommunane: Tabell 1-fk Rammetilskot til fylkeskommunane Tabell 2-fk Innbyggjartilskot til fylkeskommunane Tabell 3-fk Anslag på frie inntekter i Fylkeskommunane Tabell A-fk Utgiftsutjamning. Fylkeskommunane Tabell B-fk Overgangsordninga. Fylkeskommunane Tabell C-fk Saker med særskild fordeling. Fylkeskommunane Tabell D-fk for berekna utgiftsbehov. Fylkeskommunane Tabell E-fk Kriteriedata. Fylkeskommunane 1

7 2

8 Om inntektssystemet Dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane består av rammetilskot og skatteinntekter. I 2015 blir dei frie inntektene til kommunesektoren anslått til om lag 327 mrd. kroner. Dei frie inntektene består av rammetilskot (47 pst.) og skatteinntekter (53 pst.), og utgjer saman med momskompensasjonen nær 80 pst. av dei samla inntektene i kommunesektoren. Det er inntekter som kommunane og fylkeskommunane kan rå fritt over, utan andre føringar frå staten enn gjeldande lovar og regelverk. I 2015 blir det lagt opp til ein reell vekst i frie inntekter på 1,7 pst. rekna frå anslag på rekneskap for Prisstigninga er anslått til 3,0 pst. Tabell 3-k og 3-fk viser den nominelle veksten i 2015 for kommunar og fylkeskommunar rekna frå anslag på rekneskap for Nivået på dei frie inntektene blir bestemt ut frå pris- og lønsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øyremerkte tilskot, satsingar over rammetilskotet og korreksjon av rammetilskot for oppgåveendringar. Når nivået på samla frie inntekter for 2015 er fastsett, kjem ein fram til storleiken på samla rammetilskot ved å trekkje anslaget for skatteinntekter frå nivået på samla frie inntekter. Det overordna føremålet med inntektssystemet er å jamne ut kommunane og fylkeskommunane sine føresetnader for å gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine. Ved fordelinga av rammetilskotet tek ein omsyn til strukturelle skilnader i kommunane og fylkeskommunane sine kostnader (utgiftsutjamning) og skilnader i skatteinntektene (skatteutjamning). Omfordelinga som følgje av utgifts- og skatteutjamning skjer gjennom innbyggjartilskotet (post 60). Utgiftsutjamninga er grunngjeve med at demografiske, geografiske og sosiale tilhøve gjev strukturelle kostnadsskilnader som kommunane og fylkeskommunane i liten grad kan påverke. For at kommunesektoren skal kunne gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine, må ein ta omsyn til slike strukturelle kostnadsskilnader når dei økonomiske rammene for den einskilde kommune og fylkeskommune blir fastsett. Eksempel på slike skilnader i kostnader er ulik aldersfordeling eller reiseavstand innanfor kommunen. For å oppnå ei rimeleg utjamning av dei økonomiske føresetnadene blir òg inntektene utjamna. Skatteutjamninga omfattar inntekts- og formuesskatt frå personlege skattytarar og naturressursskatt frå kraftføretak. Inntektssystemet inneheld òg tilskot som utelukkande er grunngjevne ut frå regionalpolitiske mål. Regionalpolitiske tilskot til kommunane er Nord-Noreg- og Namdalstilskot (post 62), småkommunetilskot(post 63), distriktstilskot Sør-Noreg (post 61) og storbytilskot (post 67). Kommunar med særleg høg befolkningsvekst får eit eige veksttilskot (post 66). Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot (post 62). I tillegg blir det gjeve skjønstilskot for å kompensere kommunar og fylkeskommunar for spesielle, lokale tilhøve som ikkje blir fanga opp i den faste delen av inntektssystemet (respektive post kap. 571, post 64 og kap 572, post 64). 3

9 Endringar i inntektssystemet i 2015 Fylkeskommunane Det skjer fleire endringar i inntektssystemet for fylkeskommunane frå og med For det første er det laga nye kostnadsnøklar. Det gamle inntektssystemet var basert på analysar og datamateriale som dels var frå tidleg på 90-talet eller tidlegare. Det førte til at det hadde oppstått ulikskapar mellom fylkeskommunane som ikkje var grunngjevne i objektive, strukturelle kostnadsskilnader. Departementet har difor gjort nye analysar på oppdaterte tal, og utforma nye kostnadsnøklar for alle sektorar som inngår i inntektssystemet for fylkeskommunane. Dei nye kostnadsnøklane er sett saman av nye kriterium med nye kostnadsvekter. Vekta til kvar sektor i den samla kostnadsnøkkelen er òg berekna på nytt. Den nye kostnadsnøkkelen omfattar innlemming av relativt store midlar frå forvaltningsreforma, som tidlegare hadde ei særskild fordeling: drift og vedlikehald av nye fylkesvegar, investeringar, styrking frie inntekter og nye fylkesvegferjer. I tillegg kjem innlemming av midlar til NOx-kompensasjon, CO2-kompensasjon, skule- og studentrabatt og ferjesambandet Svolvær-Skrova. Departementet har gjort nokre korreksjonar i ny kostnadsnøkkel etter at kommuneproposisjonen 2014 blei lagt fram. For kollektive ruter (lokale ruter) har nøkkelen blitt endra på følgjande måtar: For buss/bane er kostnadsvektene endra på bakgrunn av nye analysar, medan for båt/ferje er fylkesfaktoren for båtar oppdatert med rekneskapstal for Dessutan er det i samanvektinga av ny nøkkel òg teke omsyn til oppgåveendringar m.m. etter For det andre er systemet for skatteutjamning endra. I det gamle systemet blei alle fylkeskommunar med ein skatteinngang på under 120 pst. av landsgjennomsnittet (målt i kroner per innbyggjar) kompensert for 90 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og 120 pst. av landsgjennomsnittet. Ordninga var finansiert ved at alle fylkeskommunar blei trekte eit likt beløp i kroner per innbyggjar. Frå 2015 blir skatteutjamninga lagt om til ei symmetrisk utjamning mellom fylkeskommunane. Det inneber at fylkeskommunar med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte for 87,5 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Fylkeskommunar med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trekte for 87,5 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet. For det tredje er den tidlegare inntektsgarantiordninga (INGAR) avvikla, og erstatta med ei 5- årig overgangsordning. Overgangsordninga inneber at reduksjon/auke i rammetilskot som følgje av ny kostnadsnøkkel vil bli fasa inn med eit likt beløp kvart år i 5 år. Sjå kap. 7 i kommuneproposisjonen for 2015 (Prop. 95 S ( )) for nærare omtale av endringane i inntektssystemet for fylkeskommunane. Kommunane Det skjer òg visse endringar i inntektssystemet for kommunane i Både distriktstilskotet for Sør-Noreg og veksttilskotet blir lagde om. Distriktstilskotet for Sør-Noreg differensierte 4

10 tidlegare mellom kommunar i ulike distriktspolitiske verkeområde: alle kommunar i sone IV kunne få støtte, medan kommunar i sone III kunne få støtte viss den samfunnsmessige utviklinga, målt ved distriktsindeksen, var svak. Frå 2015 er soneinndelinga teken ut som fordelingskriterium, og tildeling av distriktstilskot er basert på distriktsindeksen 2013 aleine. Det var tidlegare ei relativ vekstgrense for å få veksttilskot (175 pst. av veksten på landsbasis dei siste tre åra). Frå 2015 er dette endra til ei absolutt vekstgrense på 1,6 pst. i gjennomsnittleg årleg befolkningsvekst dei siste tre åra. Endringa vil føre til at fleire kommunar kjem inn under ordninga. I tillegg er satsen per nye innbyggjar utover vekstgrensa auka til kr. Sjå kap. 8 i kommuneproposisjonen for 2015 (Prop. 95 S ( )) for nærare omtale av endringane i inntektssystemet for kommunane. Korrigeringar i samla rammetilskot 2015 I det samla rammetilskotet for 2015 blir det, som tidlegare år, gjort ei rekkje korrigeringar på grunn av endringar i oppgåvefordelinga mellom forvaltingsnivå, regelendringar, nye oppgåver, innlemming av øyremerkte tilskot o.a. Tabellen under viser endringar i samla rammetilskot til kommunane og til fylkeskommunane som følgje av innlemmingar og korreksjonar. For ein nærare gjennomgang, sjå Prop. 1 S ( ) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Innlemmingar og korreksjonar i rammetilskotet i 2015 (i kroner): Innlemmingar Kap. 571 Rammetilskot til kommunar Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar Tilskot til gjeldsrådgjeving Korreksjonar Finansiering av kurs ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, heilårseffekt av endring i Styrking av Nav-kontaktsenter Styrka tilsyn med barn i fosterheim, heilårseffekt av endring i Opplæringstilbod om psykisk helse i institusjonar, heilårseffekt av endring i Auka eigendel i statlege barnevernsinstitusjonar Adopsjon, flytting av utgreiingsansvar frå kommunane til Bufetat

11 Redusert eigendel for personar på dobbeltrom, heilårseffekt av endring i 2014 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar Tuberkuloseførebyggjande arbeid, heilårseffekt av endring i Avvikling av kommunal medfinansiering Uttrekk av frigjorte midlar ved utbygging av tilbod om augeblikkeleg hjelp Brukarstyrt personleg assistanse Auka likeverdig handsaming av kommunale og ikkje-kommunale barnehagar, heilårseffekt av endring i Valfag ungdomstrinnet 10. trinn, heilårseffekt av endring i Etterspurnad etter barnehage ved auka kontantstøtte, heilårseffekt av endringar i 2014 Reversering av innføring av kulturskuletilbod i skule/sfo, heilårseffekt av endring i 2014 Reversering av ordninga med gratis frukt og grønt, heilårseffekt av endring i 2014 Innføring av rett til påbygging etter fagbrev, heilårseffekt av endring i 2014 Overføring av Hunstad skole frå Statped til Bergen kommune, heilårseffekt av endring i Midlar til lærlingar, teknisk justering Auka maksimalpris barnehage Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehagen Endring av ansvar for produksjon og utsending av valkort Omklassifisering av riksvegferjesambandet Volda-Folkestad Tunnelsikkerheitsforskrift Trekk endra differensiert arbeidsgjevaravgift Kompensasjon differensiert arbeidsgjevaravgift Korrigering for endring i elevar i statlege og private skular Sum innlemmingar og korreksjonar

12 Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar Rammetilskotet til fylkeskommunane kjem fram som summen av innbyggjartilskotet (post 60), Nord-Noreg-tilskotet (post 62) og skjønstilskotet (post 64). I 2015 er samla rammetilskot til fylkeskommunane 31,5 mrd. kroner. Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar 2015 inndeling på postar: Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar Framlegg 2015 (1 000 kr) Post 60 Innbyggjartilskot Post 62 Nord-Noreg-tilskot Post 64 Skjønstilskot Sum kap Kap. 572, post 60 Innbyggjartilskot Storleiken på innbyggjartilskotet blir fastsett ved at summen av dei andre tilskota i inntektssystemet (post 62 Nord-Noreg-tilskot og post 64 Skjønstilskot) blir trekte ut frå samla rammetilskot. Departementet føreslår å fordele 30,3 mrd. kroner gjennom innbyggjartilskotet til fylkeskommunane i Ein del av innbyggjartilskotet blir gjeve ei særskild fordeling, og blir presentert i tabell C-fk. Innbyggjartilskotet blir, etter at sakene med særskild fordeling er trekte ut, fordelt som eit likt beløp per innbyggjar til alle fylkeskommunane. Det er talet på innbyggjarar per 1. juli 2014 som er lagt til grunn. Deretter blir innbyggjartilskotet omfordelt etter: - utgiftsutjamninga, basert på kostnadsnøklane for fylkeskommunane (tabellane A-fk og D-fk) - korreksjonsordninga for elevar i statlege og private skular (tabell A-fk) - overgangsordninga (tabell B-fk) - skatteutjamninga (blir ikkje vist i Grønt hefte) Saker med særskild fordeling Innanfor innbyggjartilskotet finst det midlar som ikkje blir fordelte etter dei andre kriteria i inntektssystemet, men som er gjeve ei særskild fordeling. Kompensasjon for endringar i inntektssystemet frå og med 2015 er óg lagd inn i tabell C. Tabellen under viser saker som har ei særskild fordeling i

13 Saker med særskild fordeling 2015: Sak Departement Beløp (1000 kr) Opprusting og fornying av fylkesveg SD Kompensasjon for meirutgifter i samband med tunnelsikkerheitsforskrift SD Fagskular KD Hovudstadstilskotet (barnevern, menneskehandel, barns psykiske helse) BLD Kompensasjon for endringar i inntektssystemet KMD SUM Utgiftsutjamning Det er til dels store kostnadsskilnader i tenesteytinga mellom fylkeskommunane. Gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet skal fylkeskommunane i prinsippet få full kompensasjon for dei kostnadsskilnadene som dei ikkje kan påverke sjølve. Det gjeld til dømes aldersfordelinga og strukturelle og sosiale tilhøve i fylkeskommunen. Denne kompensasjonen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterium med vekter. Gjennom kostnadsnøkkelen, og eit sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for kvar fylkeskommune berekna. Deretter blir innbyggjartilskotet fordelt mellom fylkeskommunane etter utgiftsbehovet deira. Utgiftsutjamninga er ei rein omfordeling det som blir trekt inn frå somme fylkeskommunar blir delt ut att til andre fylkeskommunar. Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunane består av delkostnadsnøklar for vidaregåande opplæring, fylkesvegar, kollektivtrafikk (buss/bane og båt/ferje) og tannhelsetenesta. Departementet la fram ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunane i kommuneproposisjonen I ettertid er det gjort endringar i delkostnadsnøkkelen for kollektive ruter (lokale ruter). For buss/bane er kostnadsvektene endra på bakgrunn av nye analysar, mellom anna for innbyggjarar 6 34 år. For båtar er fylkesfaktoren oppdatert med rekneskapstal for 2013, slik at vektinga er basert på eit gjennomsnitt av rekneskapstal for i staden for Tabellen under viser ny delkostnadsnøkkel for kollektive ruter (lokale ruter): Ny delkostnadsnøkkel for kollektive ruter (lokale ruter): Kriterium Kriterievekter Innbyggjarar 6 34 år (ut over 0,32) 0,2796 Innbyggjarar busette spreidd (ut over 0,002) 0,2374 Innbyggjarar per km offentleg veg (ut over 17) 0,2146 Fylkesfaktor båtar 0,1028 Talet på ferjesamband 0,1656 Sum 1,0000 8

14 I samanvektinga av delkostnadsnøklane, som i hovudsak er basert på rekneskapstal , er det òg teke omsyn til oppgåveendringar, korreksjonar m.m. etter Tabellen under viser samla kostnadsnøkkel for fylkeskommunane i Kostnadsnøkkel for fylkeskommunane 2015: Kriterium Kriterievekter Innbyggjarar 1 18 år 0,0356 Innbyggjarar år 0,4467 Innbyggjarar år 0,0033 Innbyggjarar 67 år og over 0,0054 Innbyggjarar 6 34 år (ut over 0,32) 0,0631 Innbyggjar i alt 0,0188 Psykisk utviklingshemma 18 år og over 0,0013 Søkjarar i høgkostnads utdanningsprogram 0,1020 Reiseavstand 0,0126 Innbyggjarar per km offentleg veg (ut over 17) 0,0485 Innbyggjarar busett spreidd (ut over 0,002) 0,0536 Fylkesfaktor båtar 0,0235 Ferjesamband 0,0379 Fylkesfaktor drift og vedlikehald (MOTIV) 0,1289 Veglengde fylkesveg 0,0188 Sum 1,0000 Kriteriedata er omtalt nærare i tabell E-fk. Samla utgiftsbehov for fylkeskommunane I utrekninga av storleiken på utgiftsbehovet for fylkeskommunane er det teke utgangspunkt i Kostra-tal for netto driftsutgifter for 2013 (der avskrivingar er trekte frå) til dei tenestene som inngår i kostnadsnøkkelen til fylkeskommunane. For budsjettåret 2015 gjeld det tenestene vidaregåande opplæring, kollektive ruter (lokale ruter), fylkesvegar og tannhelse. Utgiftsbehovet for 2015 er berekna med utgangspunkt i summen av netto driftsutgifter for desse tenestene for alle fylkeskommunar i Dei summerte utgiftene er deretter framskrivne med veksten i dei frie inntektene i perioden (veksten er ikkje oppgåvekorrigert). Utgiftsbehovet for fylkeskommunane er i 2015 berekna til 53,1 mrd. kroner, dvs. eit gjennomsnitt på kroner per innbyggjar. Utgiftsbehovet blir endra når nye sektorar eller tilskot blir inkluderte i utgiftsutjamninga, til dømes når øyremerkte tilskot blir innlemma i inntektssystemet, når oppgåver blir overførte mellom forvaltningsnivå, eller når særskilde fordelingar går over til å bli fordelte etter kostnadsnøkkelen. 9

15 for berekna utgiftsbehov for kvar fylkeskommune Kostnadsnøklane blir brukte saman med kriteriedata til å lage indeksar for berekna utgiftsbehov for kvar fylkeskommune. Det er desse indeksane departementet tek utgangspunkt i når utgiftsutjamninga for kvar fylkeskommune skal reknast ut. ane for alle fylkeskommunane kjem fram i tabell D-fk. I indeksen for berekna utgiftsbehov er landsgjennomsnittet 1,00. Fylkeskommunar med ein indeks som er større enn 1,00 har eit utgiftsbehov som er større enn gjennomsnittet i landet, medan fylkeskommunar med ein indeks som er mindre enn 1,00 har eit utgiftsbehov som er mindre enn landsgjennomsnittet. Til dømes har ein fylkeskommune med indeks 0,99 eit berekna utgiftsbehov som er éin pst. lågare enn landsgjennomsnittet, medan ein fylkeskommune med ein indeks på 1,07 har eit berekna utgiftsbehov som er sju pst. høgare enn landsgjennomsnittet. Følgjande likning viser korleis ein bereknar indeks for ein fylkeskommune sin del av eit kriterium: (1) fk = Fylkeskommunen sin del av kriterium Fylkeskommunen sin del av innbyggjarane for ein fylkeskommune sin del av åringar blir såleis rekna ut ved: (2) fk = Talet på åringar i fylkeskommune X Talet på åringar i landet Innbyggjarane i fylkeskommune X Innbyggjarane i landet en kan òg tolkast som forholdet mellom delen av innbyggjarane i fylkeskommune X som er år, og delen av innbyggjarane som er år i landet. Ei omskriving av utrykket (2) gjeve (2 ): (2 ) fk = Talet på åringar i fylkeskommune X Innbyggjarar i fylkeskommune X Talet på åringar i landet Innbyggjarar i landet Omfordeling mellom fylkeskommunane Utgiftsutjamninga skjer ved eit fråtrekk i innbyggjartilskotet for dei fylkeskommunane som har eit berekna utgiftsbehov som er lågare enn landsgjennomsnittet (dvs. dei er meir lettdrivne), og ved eit tillegg i innbyggjartilskotet for dei fylkeskommunane som har eit berekna utgiftsbehov som er høgare enn landsgjennomsnittet (dvs. dei er meir tungdrivne). Storleiken på fråtrekket eller tillegget er differansen mellom berekna utgiftsbehov per innbyggjar i fylkeskommunen og 10

16 gjennomsnittleg utgiftsbehov per innbyggjar på landsbasis, summert for alle innbyggjarane i fylkeskommunen. Korreksjon for elevar i statlege og private skular Private skular blir finansierte gjennom statlege tilskot og eigenbetaling frå elevane, medan fylkeskommunale skular blir finansierte gjennom dei frie inntektene til fylkeskommunane. Når ein elev i eit fylke vel ein privat skule i staden for ein fylkeskommunal skule, vil fylkeskommunen sine utgifter knytt til denne eleven bli redusert vesentleg. Kvart år blir samla rammetilskot til fylkeskommunane korrigert for endringa i talet på elevar i private og statlege skular på landsbasis ( trekkordninga ). Gjennom trekkordninga blir total inntektsramme til fylkeskommunane justert med 80 pst. av gjennomsnittskostnadene for kvar nye elev i privat eller statleg vidaregåande opplæring (sjå tabellen over korreksjonar i rammetilskotet). I tillegg til trekkordninga blir det gjort ei omfordeling mellom fylkeskommunane ( korreksjonsordninga ), der innbyggjartilskotet blir omfordelt ut frå talet på elevar i statlege og private skular i den enkelte fylkeskommune. I korreksjonsordninga får fylkeskommunane eit trekk i innbyggjartilskotet for dei elevane dei har i statlege og private skular. Elevtalet som blir nytta i utrekninga av trekket i 2015 er gjennomsnitt av tal frå 1. oktober 2013 og 1. april Det er skilt mellom fire kategoriar av undervisning: elevar som får vanleg undervisning elevar ved gartnar- og landbruksskuler elevar som går på vidaregåande spesialskuler elevar med opphald/som er innlosjerte ved skulen. Samla trekk blir ført tilbake til alle fylkeskommunane etter deira del av utgiftsbehovet/kostnadsnøkkelen (sjå tabell A-fk). Tabellen under viser trekksatsane som blir nytta i korreksjonsordninga i Trekksatsane ligg under gjennomsnittkostnaden per elev på landsbasis, fordi ein reknar med at den marginale innsparinga knytt til ein elev er lågare enn gjennomsnittskostnaden. Trekksatsar for elevar i statlege og private skular 2015: Kategori Kroner per elev Vanleg undervisning Gartnar- og landbruksskular Spesialskular Opphald Overgangsordning og tapskompensasjon Overgangsordninga Endringane i rammetilskotet for kvar fylkeskommune som følgje av ny kostnadsnøkkel i 2015 blir innført som ei 5-årig overgangsordning. Ordninga er innretta slik at reduksjonen/auken i 11

17 rammetilskot blir fasa inn med eit likt beløp kvart år i 5 år. Tilskota som var fordelte med særskild fordeling før 2015 er inkluderte i overgangsordninga, sidan omfordelingsverknadene med ny kostnadsnøkkel i 2015 er så store. Omlegginga av skatteutjamninga frå 2015 er ikkje omfatta av overgangsordninga. Innbyggjartilskotet til fylkeskommunane i 2015 er i utgangspunktet rekna ut med fullt utslag av fordelingsverknadene. Overgangsordninga er berekna på grunnlag av differansen mellom innbyggjartilskot 2015 med fullt utslag av endringane, og innbyggjartilskot 2015 utan endringar i inntektssystemet, dvs. med tidlegare kostnadsnøkkel. Fylkeskommunar som får negativt utslag i fordelingsverknadene får att 4/5 av tapet i overgangsordninga, mens fylkeskommunar som vinn på fordelingsverknadene får redusert auken med 4/5 i overgangsordninga. Tapskompensasjon Tapskompensasjonsordninga skal lette overgangen til nytt inntektssystem for dei fylkeskommunane som tapar mest på innføringa av ny kostnadsnøkkel i Dei ni fylkeskommunane som tapar meir enn 200 kroner per innbyggjar på fordelingsverknadene av ny kostnadsnøkkel får ein ekstra kompensasjon på til saman 125 mill. kroner Samla kompensasjon til desse fylkeskommunane er fordelt etter delen av deira samla tap. Tapskompensasjonen medverkar til at desse fylkeskommunane får ein ekstra kompensasjon på 56,5 pst. av berekna nedgang i tilskot første året i overgangsordninga. Fordelinga av tapskompensasjonen er vist i kolonne 5 i tabell C-fk. Skatteutjamning Skatteutjamninga jamnar delvis ut skilnader i skatteinntekter mellom fylkeskommunane. Skatteutjamninga for fylkeskommunane omfattar inntektsskatt frå personlege skattytarar og naturressursskatt frå kraftføretak. Fylkeskommunar med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte for 87,5 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Fylkeskommunar med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trekte for 87,5 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Skatteutjamninga blir berekna fortløpande ti gonger i året, etter kvart som skatteinngangen ligg føre. Trekk eller tilskot gjennom skatteutjamninga blir lagt til eller trekt frå ved utbetaling av rammetilskot for fylkeskommunen. Endeleg fordeling på post 60 Innbyggjartilskot er ikkje klar før i februar 2016, når endelege skattetal for 2015 ligg føre. Oversikt over fortløpande skatteutjamning finn ein på Kommunal- og moderniseringsdepartementets internettsider, Kap. 572, post 62 Nord-Noreg-tilskot Nord-Noreg-tilskotet er eit særskild regionalpolitisk verkemiddel. Tilskotet skal medverke til å gi fylkeskommunar i Nord-Noreg moglegheiter til å gi eit betre tenestetilbod enn fylkeskommunar elles i landet. Tilskotet skal òg medverke til å gjere det mogleg med ei høg fylkeskommunal sysselsetjing i område med eit konjunkturavhengig næringsliv. Departementet føreslår å fordele 622,1 mill. kroner i Nord-Noreg-tilskot til fylkeskommunane i

18 Nord-Noreg-tilskotet blir gjeve som eit beløp per innbyggjar, og det er ulik sats for kvar fylkeskommune. Til grunn for utrekninga av Nord-Noreg-tilskotet ligg folketalet per 1. januar året før budsjettåret, dvs. 1. januar Satsane for Nord-Noreg-tilskotet for 2015 er prisjusterte. Nord-Noreg-tilskot til fylkeskommunar - satsar 2015: Fylkeskommunar Kroner per innbyggjar Nordland Troms Finnmark Kap. 572, post 64 Skjønstilskot Skjønstilskotet blir brukt til å kompensere fylkeskommunar for spesielle lokale tilhøve som ikkje blir fanga opp i den faste delen av inntektssystemet. Departementet føreslår å setje skjønstilskotet til fylkeskommunane til 624,0 mill. kroner i Skjønsmidlane til fylkeskommunane er fordelte direkte frå departementet, og er vist i tabell 1- fk. Innanfor skjønsramma til fylkeskommunane føreslår departementet å halde tilbake 236,0 mill. kroner til fordeling gjennom året. 100 mill. kroner av desse er sett av til ekstraordinære hendingar m.m. i løpet av budsjettåret (reservepott), medan 136 mill. kroner er sett av til kompensasjon for meirkostnader ved endring i differensiert arbeidsgivaravgift. Frå og med 2015 vil ordninga med statleg kjøp av persontransporttenester på Bratsbergbana ta slutt. I 2015 vil Telemark fylkeskommune få delvis kompensasjon for dette via reservepotten. 13

19 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar Rammetilskotet til kommunane kjem fram som summen av innbyggjartilskotet (post 60), distriktstilskot Sør-Noreg (post 61), Nord-Noreg- og Namdalstilskotet (post 62), småkommunetilskotet (post 63), skjønstilskotet (post 64), veksttilskotet (post 66) og storbytilskotet (post 67). I 2015 er samla rammetilskot til kommunane 121,2 mrd. kroner. Kap. 571 Rammetilskot til kommunar 2015 inndeling på postar: Kap. 571 Rammetilskot til kommunar* Framlegg 2015 (1000 kr) Post 60 Innbyggjartilskot Post 61 Distriktstilskot Sør-Noreg Post 62 Nord-Noreg- og Namdalstilskot Post 63 Småkommunetilskot Post 64 Skjønstilskot Post 66 Veksttilskot Post 67 Storbytilskot Sum kap * Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet er ikkje rekna med Kap.571, post 60 Innbyggjartilskot Storleiken på innbyggjartilskotet blir fastsett ved at summen av dei andre tilskota under kap. 571 (post 61 67) blir trekte ut frå samla rammetilskot. Departementet føreslår å fordele 115,4 mrd. kroner gjennom innbyggjartilskotet til kommunane for Ein mindre del av innbyggjartilskotet er gjeve ei særskild fordeling, presentert i tabell C-k (medrekna inndelingstilskotet). Innbyggjartilskotet blir, etter at tabell C-sakene er trekte frå, fordelt som eit likt beløp per innbyggjar til alle kommunane. Det er talet på innbyggjarar per 1. juli 2014 som er lagt til grunn. Deretter blir innbyggjartilskotet omfordelt etter: - utgiftsutjamninga, basert på kostnadsnøklane for kommunane (tabell A-k og E-k) - korreksjonsordninga for elevar i statlege og private skular (tabell A-k) - inntektsgarantordninga (tabell B-k) - skatteutjamninga (blir ikkje vist i Grønt hefte) Saker med særskild fordeling, medrekna inndelingstilskot Innanfor innbyggjartilskotet finst det midlar som ikkje blir fordelte etter dei ordinære kriteria i inntektssystemet, men som er gjeve ei særskild fordeling. Det gjeld til dømes midlar til oppgåver som få kommunar har, inndelingstilskot o.a. 14

20 Saker med særskild fordeling 2015: Sak Departement Beløp (1000 kr) Inndelingstilskot KMD Tilbakebetaling lån Nannestad og Ullensaker KMD Helsestasjons- og skulehelseteneste HOD Utdanning av deltidsbrannpersonell JD Kompensasjon for Hunstad skule KD Utrekk avgiftslette DAA KMD Uttrekk Oslo kommune, korreksjon barnevern KMD Sum Inndelingstilskotet Inndelingstilskotet er ei kompensasjonsordning for kommunar som sluttar seg saman. Ordninga skal sikre at kommunar ikkje får reduserte rammeoverføringar som følgje av kommunesamanslutningar. Inndelingstilskot kompenserer for bortfall av basistilskot og ein eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskot. To kommunar som har slutta seg saman vil få eit basistilskot på same måte som andre kommunar i utgiftsutjamninga, mot to basistilskot før samanslåinga. Den samanslåtte kommunen blir difor kompensert gjennom inndelingstilskotet for bortfall av eit basistilskot. Dersom ein samanslått kommune mottek mindre regionalpolitisk tilskot enn kommunane ville fått kvar for seg, blir kommunen gjennom inndelingstilskotet kompensert for differansen mellom det den samanslåtte kommunen får, og det dei ville fått kvar for seg. Dersom heile eller delar av kommunen får auka arbeidsgjevaravgift som følgje av ei kommunesamanslåing, vil kommunen bli kompensert gjennom inndelingstilskotet for dei berekna meirkostnadene dette fører til for kommunen. Inndelingstilskotet blir reelt frose på det nivået det har det året kommunane sluttar seg saman, og varer i 15 år. Etter det blir tilskotet trappa ned gradvis. I 2015 får kommunane Re, Bodø, Vindafjord, Aure, Kristiansund, Inderøy og Harstad inndelingstilskot (tabell C-k). Utgiftsutjamning Det er til dels store kostnadsskilnader i tenesteytinga mellom kommunane. Gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet skal kommunane i prinsippet få full kompensasjon for dei kostnadsskilnadene som dei ikkje kan påverke sjølve. Det gjeld til dømes aldersfordelinga og strukturelle og sosiale tilhøve i kommunen. Denne kompensasjonen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterium med vekter. Gjennom kostnadsnøkkelen, og eit oppdatert sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for kvar kommune berekna. Deretter blir tilskotet fordelt til kommunane etter utgiftsbehov deira. Utgiftsutjamninga er ei rein omfordeling det som blir trekt inn frå somme kommunar blir delt ut att til andre kommunar. Tabellen under viser samla kostnadsnøkkel for kommunane i 2015, og kva vekt kvart kriterium har. Kriteria er omtalt nærare under tabell F-k. 15

Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot (post 62).

Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot (post 62). Om inntektssystemet Dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane består av rammetilskot og skatteinntekter. I 2016 blir dei frie inntektene til kommunesektoren anslått til om lag 342,6 mrd. kroner.

Detaljer

Om inntektssystemet. Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot.

Om inntektssystemet. Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot. Om inntektssystemet Frie inntekter består av rammetilskot og skatteinntekter. I 2014 blir kommunesektoren sine frie inntekter anslått til om lag 319 mrd. kroner. Dei frie inntektene består av rammetilskot

Detaljer

Om inntektssystemet. Kap. 571 Rammetilskot til kommunar

Om inntektssystemet. Kap. 571 Rammetilskot til kommunar Om inntektssystemet Frie inntekter består av rammetilskot og skatteinntekter. I 2014 blir kommunesektoren sine frie inntekter anslått til om lag 319 mrd. kroner. Dei frie inntektene består av rammetilskot

Detaljer

Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot (post 62).

Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot (post 62). Om inntektssystemet Dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane består av rammetilskot og skatteinntekter. I 2016 blir dei frie inntektene til kommunesektoren anslått til om lag 342,6 mrd. kroner.

Detaljer

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2016

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2016 Utgjeve av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Offentlege institusjonar kan tinge fleire eksemplar frå: Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa

Detaljer

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011 Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2010-2011) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011 Grønt hefte ISSN 0806-5748 Innhald Side Om Grønt hefte 1 Om inntektssystemet 3 Kap. 572 Rammetilskot

Detaljer

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2014

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2014 2014 Utgjeve av: Kommunal- og regionaldepartementet Offentlege institusjonar kan tinge fleire eksemplar frå: Servicesenteret for departementa Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no

Detaljer

Tabellar for kommunane

Tabellar for kommunane Tabellar for kommunane Tabell 1-k Tabell 2-k Tabell 3-k Tabell A-k Tabell B-k Tabell C-k Tabell D-k Tabell E-k Tabell F-k Tabell 1-k Rammetilskot til kommunane 2017 Kommunane sitt rammetilskot blir løyvd

Detaljer

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2013

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2013 Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2012-2013) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2013 Grønt hefte ISSN 0806-5748 Innhald Side Om Grønt hefte 1 Om inntektssystemet 3 Kap. 572 Rammetilskot

Detaljer

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2018

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017 2018) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2018 Grønt hefte Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar

Detaljer

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2012, eksklusive ufordelt skjønn.

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2012, eksklusive ufordelt skjønn. Tabell B-k Inntektsgarantiordning. Kommunane Inntektsgarantiordninga (INGAR) skal sikre at ingen kommunar har ein berekna vekst i rammetilskotet frå eit år til det neste som er lågare enn 300 kroner per

Detaljer

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2013, eksklusive ufordelt skjønn.

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2013, eksklusive ufordelt skjønn. Tabell B-k Inntektsgarantiordning. Kommunane Inntektsgarantiordninga (INGAR) skal sikre at ingen kommunar har ein berekna vekst i rammetilskotet frå eit år til det neste som er lågare enn 300 kroner per

Detaljer

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2014, eksklusive ufordelt skjøn.

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2014, eksklusive ufordelt skjøn. Tabell B-k Inntektsgarantiordning. Kommunane Inntektsgarantiordninga (INGAR) skal sikre at ingen kommunar har ein berekna vekst i rammetilskotet frå eit år til det neste som er lågare enn 300 kroner per

Detaljer

Kommuneøkonomi med høyringa av nytt inntektssystem. Fagdag for folkevalde 2016 Kåre Træen prosjektleiar

Kommuneøkonomi med høyringa av nytt inntektssystem. Fagdag for folkevalde 2016 Kåre Træen prosjektleiar Kommuneøkonomi med høyringa av nytt inntektssystem Fagdag for folkevalde 2016 Kåre Træen prosjektleiar Kommuneøkonomi Fylkesmannen sine oppgåver Økonomiplan, budsjett, rekneskap og årsrapport skal sendast

Detaljer

STATSBUDSJETT Skatt og rammetilskot 2012

STATSBUDSJETT Skatt og rammetilskot 2012 Skatt og rammetilskot 2012 Anslag nasjonal skattevekst i RNB: 4,5 % Reell nasjonal skattevekst januar-august: 5,4 % Anslag nasjonal skattevekst 2012 ved framlegging av statsbudsjett 2013: 6,5 % (auke på

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.10.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/12986 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2016 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010 7ZgZ\c^c\hiZ`c^h`Yd`jbZciVh_dci^aEgde#&H'%%. '%&% Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. S (29 2) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017

Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017 I følgje liste Rundskriv nr. H-5/17 Vår ref 17/429-9 Dato 30.6.2017 Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017 Dette rundskrivet orienterer om Stortinget si handsaming av Kommuneproposisjonen

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Innhold Side Forord 1 Innledning 3 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep., 0032 Oslo. Høyringssvar - framlegg til nytt inntektssystem for kommunane

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep., 0032 Oslo. Høyringssvar - framlegg til nytt inntektssystem for kommunane Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 23.02.2016 Dykkar dato 17.12.2015 Vår referanse 2015/16267 331.0 Dykkar referanse 15/4746 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneopplegget for 2018

Revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneopplegget for 2018 Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 19.05.2017 Dykkar dato Vår referanse 2016/12828 331.1 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneopplegget for

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneopplegget for 2015

Revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneopplegget for 2015 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 20.05.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/6371 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneopplegget for

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2018.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2018. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.10.2017 Dykkar dato Vår referanse 2017/10027 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2018 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2012

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2012 Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2011-2012) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2012 Grønt hefte Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2011-2012) Inntektssystemet for

Detaljer

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.10.2013 Dykkar dato Vår referanse 2013/13159 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETT 2014 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen vil

Detaljer

Hovedtrekk i Statsbudsjettet kommunene

Hovedtrekk i Statsbudsjettet kommunene Hovedtrekk i Statsbudsjettet 2015 - kommunene Reell vekst i samlede inntekter på 6,2 milliarder kroner til kommunesektoren i 2015. 4,4 milliarder kroner kommer som frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Rådmannen. Formannskapet Tenesteleiarar, kommunalsjefar, rådgjevar økonomi

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Rådmannen. Formannskapet Tenesteleiarar, kommunalsjefar, rådgjevar økonomi Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarar, kommunalsjefar, rådgjevar økonomi Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 145 14/1952-14 15217/14 12.10.2014 Økonomiplannotat nr. 3 Økonomiplan 2015-2018

Detaljer

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato Vår referanse Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETT 2013 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen vil gi eit oversyn over

Detaljer

Orientering om statsbudsjett 2015 Flora bystyre

Orientering om statsbudsjett 2015 Flora bystyre Orientering om statsbudsjett 2015 Flora bystyre 16.10.2014 Skattevekst 2014 Opphavleg estimert nasjonal skattevekst: 3,7 % Estimert nasjonal skattevekst i RNB: 3,0 % Realisert nasjonal skattevekst januar-august:

Detaljer

NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE

NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE STORFJORD HOTELL, 3. FEBRUAR 2016 Lars K. Fylling Økonomisjef Skodje kommune Tlf. 99 53 77 75 lars.fylling@skodje.kommune.no DET HANDLAR IKKJE OM KVA DET KOSTAR. DET HANDLAR

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Grønt hefte, foreløpig utgave Innhold Side Forord 3 Innledning 5 Tabeller for fylkeskommunene

Detaljer

NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE

NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE ØYGARDSHALLEN, 29. FEBRUAR 2016 Lars K. Fylling Økonomisjef Skodje kommune Tlf. 99 53 77 75 lars.fylling@skodje.kommune.no DET HANDLAR IKKJE OM KVA DET KOSTAR. DET HANDLAR

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Nordhordland Utviklingsselskap IKS Endring i inntektssystemet

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Vår ref. Løpenummer Arkivkode Dato 15/ /1529 FE-103, TI-&

Vår ref. Løpenummer Arkivkode Dato 15/ /1529 FE-103, TI-& FUSA KOMMUNE Notat Til: Atle Kvåle Frå:Berit Fløisand Vår ref. Løpenummer Arkivkode Dato 15/1451-3 16/1529 FE-103, TI-&13 17.02.2016 Forslag til nytt inntektssystem for kommunane frå 2017 - høyringsuttale.

Detaljer

Kommuneøkonomi budsjettåret 2013

Kommuneøkonomi budsjettåret 2013 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.10.2012 2012/4189-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Kommunane i fylket Kommuneøkonomi budsjettåret

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Grønt hefte, foreløpig utgave Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Detaljer

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll. Inntektssystemet Seniorrådgiver Hege Rønning, KRD 1 Nasjonale mål Høyt nivå på velferdstjenestene Likeverdige tjenestetilbud Nasjonaløkonomisk kontroll Lokalt selvstyre 2 Finansiering av kommunesektoren

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Nordhordland Utviklingsselskap IKS Endring i inntektssystemet

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane presenterte i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane presenterte i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane presenterte i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2013 Statistikk frå

Detaljer

ØKONOMIAVDELINGA Budsjettseksjonen - Økonomiavd

ØKONOMIAVDELINGA Budsjettseksjonen - Økonomiavd ØKONOMIAVDELINGA Budsjettseksjonen - Økonomiavd Notat Dato: 15.07.2014 Arkivsak: 2014/14001-12 Saksbehandlar: nilvetl Til: Frå: Fylkesordføraren Fylkesvaraordføraren Gruppeleiarane Fylkesrådmannen Nytt

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Fylkesmannen Hordaland

Fylkesmannen Hordaland Fylkesmannen Hordaland Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2010/6488 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2010 OG KOMMUNEOPPLEGGET

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata for kommunane 2018 Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Åtte kommunar slår seg saman med verknad frå og med 1.1.2018.

Detaljer

Fylkesmannen Hordaland

Fylkesmannen Hordaland Fylkesmannen Hordaland Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Vår referanse 2010/6488 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETT 2011 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen vil

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2013 og kommuneopplegget for 2014

Revidert nasjonalbudsjett 2013 og kommuneopplegget for 2014 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.05.2013 Dykkar dato Vår referanse 2013/6506 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Revidert nasjonalbudsjett 2013 og kommuneopplegget for

Detaljer

Fylkeskommunen og inntektssystemet

Fylkeskommunen og inntektssystemet Fylkeskommunen og inntektssystemet Møte med KrF, 1.september 2014 Lånegjelda, utvikling 2010-14 Samla lånegjeld auka med over 1 mrd. kr frå 2010-14 Kapitalutgiftene, 2010-14 Brutto kapitalutgifter auka

Detaljer

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2012: Foreløpig konsekvensvurdering for Bergen kommune

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2012: Foreløpig konsekvensvurdering for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Notat Saksnr.: 201014405-47 Saksbehandler: EJR Emnekode: SARK-1212 Til: Fra: Byrådet Finansbyråden Dato: 6. oktober 2011 Regjeringens forslag

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. I Vestfold blir kommunane 0706 Sandefjord, 0719 Andebu og 0720 Stokke

Detaljer

Høyring nytt inntektssystem for kommunane. (Sørheimutvalet)

Høyring nytt inntektssystem for kommunane. (Sørheimutvalet) TIME KOMMUNE Dato: 17.01.2008 ORDFØRAREN Arkiv: K1-103, K3-&13, Kl- Vår ref (ArkivsaklD.): 05/2246-8 Saksbehandlar JournalpostWD.: 08/1086 Tone Stor esætre, c-post : tone.stot'esatre

Detaljer

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om Nytt inntektssystem Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om nytt inntektssystem Høyringa er på www.kmd.dep.no Høyringsfrist er 1. mars i år Endringar i tråd med

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Ny kommune 2020 Seniorrådgivar Sissel Hol Ålesund, 14. mars 2017

Ny kommune 2020 Seniorrådgivar Sissel Hol Ålesund, 14. mars 2017 Ny kommune 2020 Seniorrådgivar Sissel Hol Ålesund, 14. mars 2017 Tema Økonomiske verkemiddel Budsjett og økonomiplan, rekneskap Basis- og distriktstilskot Sør-Noreg Føresetnaden for utrekning av beløpet

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 05.05.2015 Dykkar dato 22.04.2015 Vår referanse 2015/5765 331.1 Dykkar referanse Odda kommune, Opheimgata 31, 5750 Odda ODDA KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene 2017

Inntektssystemet for kommunene 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Inntektssystemet for kommunene 2017 Karen N. Byrhagen KMD, 05.10.16 Hovedpunkt endringene i inntektssystemet 1. Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 13.06.2016 Dykkar dato 09.06.2016 Vår referanse 2016/7787 331.1 Dykkar referanse Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE -

Detaljer

Forskrift om bustøtte

Forskrift om bustøtte Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:

Detaljer

INNLEDNING. 1. Leseveiledning. 2. Det samlede rammetilskudd. 3. Inntektssystemet

INNLEDNING. 1. Leseveiledning. 2. Det samlede rammetilskudd. 3. Inntektssystemet INNLEDNING 1. Leseveiledning Vi vil her presentere gangen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Målsettingen med innledningen er å gi leseren et innblikk i hovedtrekkene i inntektssystemet.

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 01.06.2017 Dykkar dato 29.05.2017 Vår referanse 2017/6833 331.1 Dykkar referanse Osterøy kommune, Rådhuset, 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Kommuneøkonomi. Økonomistyring. Litt om inntektssystemet for kommunane.

Kommuneøkonomi. Økonomistyring. Litt om inntektssystemet for kommunane. Luster kommunestyre: Kommuneøkonomi. Økonomistyring. Litt om inntektssystemet for kommunane. Rådmannen, 05. november 2015 Kommuneøkonomi. Grunnlaget for den kommunale aktiviteten /dei kommunale tenestene.

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 09.03.2016 Dykkar dato 17.02.2016 Vår referanse 2016/2204 331.1 Dykkar referanse 16/1122 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Kommuneøkonomi - budsjettåret 2015

Kommuneøkonomi - budsjettåret 2015 Sakshandsamar: Marit Lunde Vår dato Vår referanse Telefon: 57643005 08.10.2014 2014/3620-331.1 E-post: fmsfmlu@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Til kommunane i Sogn og Fjordane Kommuneøkonomi

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/587-1 Odd Ivar Øvregård Saksgang Saksnr Utval Møtedato Kommunestyret 25.02.2016 Forslag til nytt inntektssystem for kommunane Samandrag: Kommunal-

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2016/190 Løpenr.: 1423/2016. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2016/190 Løpenr.: 1423/2016. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2016/190 Løpenr.: 1423/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap 01.03.2016 Saka gjeld: HØYRINGSSVAR - NYTT INNTEKTSSYSTEM

Detaljer

Kommuneøkonomi - budsjettåret 2010

Kommuneøkonomi - budsjettåret 2010 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57 65 54 18 13.10.2009 2009/4249-331.1 E-post: ktr@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Kommunane i fylket Kommuneøkonomi - budsjettåret 2010 I

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.03.2017 Dykkar dato 11.01.2017 Vår referanse 2017/537 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2016/5041 331.1 Dykkar referanse Øygarden kommune, Ternholmvegen 2, 5337 RONG ØYGARDEN KOMMUNE

Detaljer

16/16 Kommunestyret

16/16 Kommunestyret Vågå kommune Arkivsak: 2007/1588-6 Arkiv: Saksbehandlar: Ådne Bakke Utv.saksnr Utval Møtedato 16/16 Kommunestyret 08.03.2016 Høyring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Vedlegg: 1. Høring forslag

Detaljer

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2014 og økonomiplan for perioden 2014 2017 den 10. oktober 2013.

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Status for kommunane 2015 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Kommuneproposisjon 2017 og nytt inntektssystem.

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Status for kommunane 2015 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Kommuneproposisjon 2017 og nytt inntektssystem. Status for kommunane 2015 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Kommuneproposisjon 2017 og nytt inntektssystem. Økonominettverksamling 30. og 31. mai 2016 Marit Lunde Fylkesmannen Ein glad gjeng etter gjennomført

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing Forhandlingsmøte 26.2.2016 Hovudelement i høyringsframlegget Nye kostnadsnøklar herunder modell der det blir skilt mellom frivillige

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 29.02.2016 Dykkar dato 06.01.2016 Vår referanse 2016/309 331.1 Dykkar referanse Lindås kommune, Kvernhusmyrane 20, 5914 ISDALSTØ LINDÅS KOMMUNE

Detaljer

Statsbudsjettet 2018 kommuneøkonomi

Statsbudsjettet 2018 kommuneøkonomi Sakshandsamar: Marit Lunde Vår dato Vår referanse Telefon: 57643005 12.10.2017 2017/3395- E-post: fmsfmlu@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Kommunane i Sogn og Fjordane Statsbudsjettet 2018

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Dykkar dato 06.02.2017 Vår referanse 2017/1692 331.1 Dykkar referanse Askøy kommune, Klampavikvegen 1, 5300 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 21.03.2014 Dykkar dato 18.12.2013 Vår referanse 2013/16534 331.1 Dykkar referanse 13/347 Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 Ulvik Ulvik herad

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.08.2015 Dykkar dato 18.02.2015 Vår referanse 2015/2747 331.1 Dykkar referanse 14/699 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommuner Revidert grønt hefte Innledning

Inntektssystemet for fylkeskommuner Revidert grønt hefte Innledning Vedlegg 3 Inntektssystemet for fylkeskommuner 2009 - Revidert grønt hefte Innledning Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte) ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 (publikasjonskode

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

I brevet betyr kommunane primærkommunane, det vil seie ikkje kommuneforvaltninga samla.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, det vil seie ikkje kommuneforvaltninga samla. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.10.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/12130 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETT 2015 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen vil

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2017.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2017. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/12828 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2017 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen vil gi eit

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 22.03.2012 Dykkar dato 05.01.2012 Vår referanse 2012/329 331.1 Dykkar referanse 11/1266 Sund kommune Postboks 23 5371 Skogsvåg Sund kommune

Detaljer