Prosjekt friområde Status april 2012

Transkript

1 Prosjekt friområde Status april 2012

2 2

3 Forord Prosjekt friområde ble opprettet for å gjøre de regulerte friområdene tilgjengelige og etablere de planlagte turveiene. I en stadig tettere utbygd by vurderes dette som nødvendig for at Stavanger skal være en god by å bo i. Denne rapporten omhandler arbeidet og resultatene som er oppnådd i friområdeprosjektet fra oppstart i 2001 til våren Det som til nå er oppnådd i prosjektet, er et resultat av samspill på mange nivåer, politisk og administrativt. Staten ved Direktoratet for naturforvaltning har bidratt med økonomisk støtte. En suksessfaktor er at det gjennom hele prosjektet har vært en klar og fast politisk vilje til gjennomføring og en egen administrativ prosjektorganisasjon. Den politiske gjennomføringsviljen har vakt oppmerksomhet fra andre kommuner og statlige myndigheter. Stavanger kommune har hatt besøk av flere kommuner og friluftsråd, og prosjektet er presentert på konferanser med friområdesatsing som tema. Prosjektet har fått god medieomtale og svært god tilbakemelding fra brukerne på de gjennomførte tiltak. Det gis mye ros for den satsing og prioritering kommunen gjør. Samarbeidet med Direktoratet for naturforvaltning støtter opp om den store satsingen som pågår for å gjøre friområdene tilgjengelige i Stavanger. Direktoratets satsing på Stavanger er med på å understreke viktigheten av kommunens arbeid med å oppfylle egne prioriteringer og statens ønsker om fokus på bomiljø, og nærhet til friluftslivs- og rekreasjonsområder. Boligområdene i Stavanger tilføres i så måte vesentlige kvaliteter samtidig som det etableres regionale rekreasjonsområder som også kommer nabokommunene til gode. 3

4 Bakgrunn for grønnstrukturen i Stavanger. Stavanger er en tett utbygd by, men har også et aktivt jordbruk. Det finnes svært lite utmarks- og skogsareal som uten videre kan nyttes til rekreasjon. Arealbruken i Stavanger er klart definert i bolig og næringsområder, intensivt drevet landbruk, eller friområder. Fordi Stavanger mangler store sammenhengende utmarksområder er det de regulerte friområdene/grønnkorridorene som må gi innbyggeren attraktive naturopplevelser og rekreasjonstilbud i nærmiljøet. Det er over lang tid jobbet målbevisst med å gjøre den planlagte grønnstrukturen tilgjengelig. Grunnlaget for byens grønne rekreasjonsområder ble lagt allerede i Stavangers første generalplan fra 1965 og videreført i etterfølgende generalplaner og kommuneplaner. Grønnstrukturen ble særlig fremhevet i Grønn plan fra I nyere utbyggingsområder og transformasjonsområder er grønnstrukturen tilgjengeliggjort i forbindelse med utbygging. I de eldre boligområdene og i jordbruksområdene har det vært, og er det, behov for en ekstra innsats for å gjøre grønnstrukturen tilgjengelig. Prosjekt friområde er et redskap i denne sammenheng. Kommuneplan : Det er et delmål i kommuneplanen at alle innbyggere skal ha tilgang til sammenhengende turveinett innenfor 500 meter fra boligen. Videre fremgår at det blant annet skal sikres god og sammenhengende kontakt innenfor og mellom friområdene. Friområdene skal utvikles og tydeliggjøres med tanke på økt opplevelse for allmenheten. Ved skjøtsel og tilrettelegging skal biologisk mangfold søkes bevart. Minste bredde på hovedgrøntdrag er 40 meter. Unntaksvis kan bredde ned til 20 meter tillates på korte strekninger hvor bebyggelse, og annet ikke gjør 40 meter mulig. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse , vedtatt : I planen er det vedtatt at :» De deler av grønnstrukturen som er eller blir regulert til offentlig friområde skal innløses eller sikres gjennom Prosjekt friområde, primært gjennom forhandling og frivillige avtaler.» Videre skal det sammenhengende hovedturveinettet være ferdig før utgangen av Kommunen skal ha sikret områder i grønnstrukturen som er eller blir regulert til offentlig friområde før utgangen av

5 OPPRETTELSE AV PROSJEKTET Formannskapet opprettet prosjektet Areal til friområder - turveier - lekeplasser og idrettsformål formelt fra , i første omgang med varighet på to år med mulighet for forlengelse ut Prosjektet er forlenget i de påfølgende handlings- og økonomiplaner. Enkeltsaker/ problemstillinger er fortløpende drøftet i administrativ styringsgruppe og forhandlingsutvalget som er politisk forum for råd, mandat og styringssignaler. Prosjektets mål og prioriteringer Hovedmålsettingen med opprettelsen av prosjektet er å gjøre de grønne områdene i kommuneplanen tilgjengelige ved innkjøp, om nødvendig gjennom ny regulering, ekspropriasjon og opparbeidelse. Prosjektet forholder seg til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Avtaleløsningene gjennomføres i henhold til politiske vedtak i den enkelte reguleringsplan eller gjennom råd fra forhandlingsutvalget. Ved opprettelsen av prosjektet ble arealene inndelt i tre hovedkategorier: Kategori A: Større arealer og turveistrekninger i hovedgrønnstrukturen. Følgende områder innenfor kategori A ble prioritert ved oprettelsen i prosektet: * Lunde i Hundvåg bydel. * Strandstrekningen Tømmervika til Lundsvågen i Hundvåg bydel. * Områdene mellom Stokkavannet og Tasta i Tasta bydel. * Hålandsvannet i Madla bydel. * Boganeset i Hinna bydel. * Strandstrekningen Boganeset til Sandholmen i Hinna bydel. * Strandsonen langs Hafrsfjord i Madla bydel. Gandsfjorden langs dobbeltsporet er i ettertid også blitt prioritert som kategori A. Kategori B: Mindre arealer og turveistrekninger som ikke nødvendigvis inngår i hovedgrønnstrukturen. En type arealer innenfor kategori B er manglende leke- og aktivitetsområder for barn. I de eldre boligområdene ligger det ofte igjen regulerte grøntarealer som er i privat eie og som ikke er tilrettelagte. Disse boligområdene mangler derfor ofte leke- og aktivitetstilbud i sitt nærmiljø. Stokkavatnet Hafrsfjord Kategori C: Dette gjelder arealer hvor grunneier selv ønsker å selge. 5

6 STATUS FOR PROSJEKT FRIOMRÅDE PR APRIL 2012 Prosjektgruppen har siden oppstart i all hovedsak arbeidet med arealer i kategori A, det vil si hovedgrønnstrukturen. Men også arealer innenfor kategori C, dvs arealer hvor grunneiere selv tar kontakt, er innløst. Det er bygget ca. 16,5 km turvei. Og er innløst ca 2141 daa friområder. Dette kommer i tillegg til det som etableres som følge av hovedutbygingsområder og transformasjonsområder. Område Ca daa friområde innløst Ca lm turvei Stokkavannet Tasta, Hafrsfjord og Madlaomr Hålandsvannet Hundvåg: Lunde, Tommervika-Lundsvågen. Med mer Gandsfjorden : Langs dobbeltsporet, Boganes Gauselstranda med mer. Hinna og Hillevåg bydel Sum hele kommunen Gandsfjorden Hålandsvannet Lunde 6

7 Areal Turvei Lys grønn: Areal innløst i prosjektet. Mørk grønn: Areal innløst før prosjektet Rosa: Turvei bygget i prosjektet. Blå: Turvei bygget før prosjektet 7

8 Hålandsvannet Status: Arbeidet med friområdet langs Hålandsvannet er fullført og avsluttet. Det er kjøpt arealer langs Hålandsvannet, og det er bygget turvei med lysanlegg både langs vannet og på en strekning fra vannet opp til Sunde skole. Dette friområdet har delt eierskap mellom staten v/direktoratet for naturforvaltning som har bidratt med 50% av ervervskostnaden og Stavanger kommune som har dekket øvrige 50%.. Rosa: Turvei bygget i prosjektet Lys grønn: Areal innløst i prosjektet Blå: Turvei bygget før prosjektet Mørk grønn: Areal innløst før prosjektet 8

9 Stokkavannet Tasta Skråningen fra Stokkavatnene til Byhaugen og Tasta ligger sentralt i forhold til store boligområder. Dette er et av de få større sammenhengende friområdene i Stavanger. Innenfor området er det mulig å gi et tilbud med varierte turveirunder og med mulighet for å nytte terrenget utenfor turveiene. Rv 39 ligger som en barriere mellom Tasta og friområdet. Myrveien er en viktig forbindelse over Rv39 fra boligområdene. Det er vedtatt ekspropriasjon for en sentral eiendom langs Myrveien mellom Store Stokkavatn og riksveien. Tilrettelegging vil bedre tilgjengeligheten mellom Tastaområdet og Store Stokkavatn samtidig som turmuligheten blir mer variert. Det er gjennomført regulering, forhandling, grunnerverv og opparbeidelse for del av området. Tidligere hindringer for rullestoler og barnevogner er fjernet på turveien rundt Store Stokkavatn som en følge innløst eiendom. Status: 853 daa friområde er innløst. Dette er inkludert to eiendommer hvor ekspropriasjon er vedtatt, men arealene ikke formelt overtatt enda meter turvei er til nå bygget og gjerdeklyvere satt opp slik at terrenget er blitt tilgjengelig for de som ønsker å ferdes utenfor turveiene. Videre opparbeiding av turveier og stier skal gjennomføres i hht plan som er under utarbeidelse. Lys grønn: Areal innløst i prosjektet Mørk grønn: Areal innløst før prosjektet Rosa: Turvei bygget i prosjektet, Blå: Turvei bygget før prosjektet 9

10 Hafrsfjord og Madlaområdet Strandarealene langs Hafrsfjord er definert som ett av Stavangers hovedgrøntdrag. Strandlinjen og deler av tilgrensende område skal være et felles friområde for byens og regionens innbyggere. Hafrsfjordstrekningen er forholdsvis skjermet for motorisert ferdsel, består delvis av jordbrukslandskap og går delvis gjennom tette boligområder. Nærheten til sjøen gjør at selv turveien gjennom bebygde områdene har en stor opplevelsesverdi for brukerne. Rosa: Turvei bygget i prosjektet Lys grønn: Areal innløst i prosjektet Blå: Turvei bygget før prosjektet Mørk grønn: Areal innløst før prosjektet Status: Det er i prosjektperioden blitt opparbeidet ca 3550 meter turvei, og det er innløst 221 daa friområder. For deler av strekningen er det gjennomført regulering. Det er inngått avtaler om rett til å etablere turvei, og kjøpt eiendom både ved frivillige avtaler og ekspropriasjon. Det har gjennom hele prosjektperioden vært arbeidet med strekningen og nå gjenstår kun etablering av turveien nedenfor skytebanen. Grunnervervet for denne siste strekningen er ferdig. Sikringsvoll mot skytebanen må på plass før turveien kan etableres og prosjektering av sikringsvollen pågår. Det pågår også arbeid med planene for turveien. Etablering av turveien samkjøres med fremføring av ny vannledning til Håhammeren. Det forventes byggestart høsten

11 Hundvåg, Lundsneset, Lundsvågen til Tømmervika Lunde Prosjektets mandat har vært å kjøpe regulert friareal for å gjennomføre både kommune- og fylkesdelplanens forutsetning om et nytt stort eksternt friområde for byen og regionens befolkning. Tømmervika-Lundsvågen Det er bygget turvei og innløst friområder i henhold til regulering for hele strekningen. Eiendomsinnløsningen er gjennomført både med frivillige avtaler og med ekspropriasjon. Status: Eiendommene på Lunde er innløst i hovedsak ved frivillige avtaler men også ved ekspropriasjon. På Hundvåg, hovedsakelig på Lunde og fra Lundsvågen til Tømmervika, er det innløst ca 806 daa friområde og bygget ca 3100 meter turvei i prosjektperioden. Hovedturveinettet opparbeides gjennom prosjekt friområde. Utvikling og opparbeiding utover dette skal gjennomføres over tid, i henhold til gjeldene plan og bevilgninger. Disposisjonsplan for Lunde, som ble vedtatt i kommunalstyret for miljø og utbygging , gir rammer for den fremtidige utviklingen av området. Rosa: Turvei bygget i prosjektet Lys grønn: Areal innløst i prosjektet Blå: Turvei bygget før prosjektet Mørk grønn: Areal innløst før prosjektet 11

12 Hinna og Hillevåg bydel, Østre kystlinje langs Gandsfjorden. Store eksisterende og planlagte boligområder i bydelen, medfører økt behov for å gjøre hoved grønnstrukturen tilgjengelig med turveier og strandsone for bading og opphold. Status: Det er ferdigstilt turvei langs dobbeltsporet, turveiforbindelse ved Hindalsdammen og forbindelse fra jernbaneundergang til bebyggelsen over nedre del av Hindal gård. Det pågår reguleringsarbeid og grunnerverv for strekningen langs Gauselstranda og på Boganeset. Boganeset: Det er inngått avtaler med de fleste grunneiere som gjør at kommunen kan tiltre eiendommene og etablere friområde og turvei når reguleringen er vedtatt. Reguleringsplanen for Boganeset ble vedtatt Det er kjøpt tre hytteeiendommer, hvorav to sammen med direktoratet for naturforvaltning. På en av de mest sentrale eiendommene har det ikke vært mulig å få til avtale, og ekspropriasjon synes derfor nødvendig. Roas: Turvei bygget i prosjektet, Blå: Turvei bygget før prosjektet Lys grønn: Areal innløst i prosjektet Mørk grønn: Areal innløst før prosjektet 12

13 Gauselstranda: Gauselstranda er strekningen fra Boganesvika til strandsonen nedenfor Frøystad gård. Strekningen er en viktig gjenstående del av turveiforbindelsen langs Gandsfjorden mellom Sandnes og Stavanger. Av områdene, som ved opprettelsen av prosjektet ble definert som Kategori A- Større arealer og turveistrekninger i hovedgrønnstrukturen, er dette det siste. De andre er enten ferdige eller nærmer seg ferdigstilling. Grunnervervene her vil være hovedprioriteringen i prosjektets videre arbeid. Status: For å avklare arealspørsmål, bla om bevaring, bygningsmessige forhold, vei, turvei, friområdeavgrensing, er området regulert på nytt. Reguleringsplanen er grunnlaget for prosjektets videre arbeid med gjennomføringen av turveien og friområdet langs Gauselstranda. Så langt synes det vanskelig å få til frivillige avtaleløsninger. Det er varslet ekspropriasjon ovenfor grunneierne. Gjennomføringen vil ha et tidsforløp på 3-5 år. Grunnervervet har ellers problemstillinger og tilnærminger tilsvarende hva som er påstått innen andre deler av hovedgrønnstrukturen prosjektet har gjennomført og opparbeidet. Roas: Turvei bygget i prosjektet, Blå: Turvei bygget før prosjektet Lys grønn: Areal innløst i prosjektet Mørk grønn: Areal innløst før prosjektet 13

14 Videre arbeid med de vedtatte kategori A områdene: Prosjektet vil prioritere ferdigstilling av grunninnløsning og tilrettelegging av de vedtatte Kategori A områdene høyest. Hafrsfjord: Prosjektering og opparbeiding av sikringsvoll og turvei ved skytebanen. Lunde: Etablering av gjenstående hovedturveier. Områdene mellom Stokkavatnet og Tasta i Tasta bydel: Ferdigstille påbegynt grunnerverv ved Myrveien og ved Litle Stokkavatn. Tilrettelegge turveier i de innløste områdene med mer. Gandsfjorden. Ferdigstilling av påbegynt grunnerverv på Bogeneset og langs Gauselstranden. Tilrettelegging av områdene med turvei med mer. 14

15 15