Til Bangladesh med IAESTE

Transkript

1 Til Bangladesh med IAESTE Sommeren 2013 tilbrakte jeg ca. to og en halv måned som IAESTE-praktikant i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. Det er jeg glad jeg gjorde, for det var i aller høyeste grad en opplevelse for livet. Jeg skal her forsøke å gi en del informasjon til deg som planlegger eller vurderer å gjøre det samme. Når jeg søkte sommerjobb gjennom IAESTE var det først og fremst av et ønske om å oppleve noe helt forskjellig fra hvordan vi har det i Norge. At jeg endte med å reise til Bangladesh er vel ganske tilfeldig, da jeg søkte på jobbene som lå i de mest eksotiske landene i IAESTEs jobbkatalog og samtidig var faglig relevant. Det kan virke litt skummelt å reise til et så fremmed land som Bangladesh, spesielt hvis du er kvinne, da den muslimske kulturen er ganske annerledes enn hva vi er vant til. Likevel kan jeg absolutt anbefale å reise hit hvis du får muligheten, da det er en unik mulighet til å få oppleve noe utenom det vanlige. Som vestlig i Bangladesh er du også så velkommen at du nesten er som kjendis å regne; folk roper og vinker til deg på gaten, ber om å få ta bilder sammen med deg og er generelt bare veldig nysgjerrig. Det er nok litt forskjellig for kvinner, men ikke så ille man kanskje skulle tro. Vestlige kvinner har større frihet enn de lokale, selv om du fortsatt bør kle deg konservativt. Skuldre og knær bør dekkes, men vestlige trenger ikke dekke håret. En kvinnelig praktikant som kom til Dhaka etter jeg dro sier hun opplever at menn legger an på henne på gaten, men at de likevel holder avstand. Hun jobber som praktikant i ledelsen på en klesfabrikk og sier hun ikke har hatt noe problemer med mennene der eller følt seg ubehagelig. Hun mener det nok kommer mye av hennes utenlanske bakgrunn, siden utlendinger automatisk får mye respekt av Bangladeshere. Bangladesh Når jeg fikk beskjed om at jeg hadde blitt nominert til jobben takket jeg selvsagt ja, men innså at jeg egentlig ikke visste noe som helst om landet jeg ønsket å reise til. Det var jo riktignok også en del av poenget, men jeg så meg nødt til å lese meg litt opp om Bangladesh før jeg reiste. Det fins mye informasjon om Bangladesh du kan lese, så jeg skal ikke gjengi så mye her. Jeg vil anbefale å i det minste kjøpe en guidebok om landet. Både Bradt Travel Guides og Lonely Planet har gode bøker om Bangladesh. Pass på at du får den nyeste utgaven, da ting endrer seg fort. Hvis du vil prøve å forstå landet litt dypere anbefaler jeg A history of Bangladesh av Willen van Schendel, som relativt konsist tar for seg Bengal-deltaets lange og Bangladesh korte historie. Det jeg kan si enkelt om Bangladesh er at det er ekstremt forskjellig fra det aller meste du er vant med i Norge. Kanskje det første du merker er mengden mennesker. Bangladesh har en befolkningstetthet på i overkant av 1000 mennesker /km 2. I Norge har vi en tetthet på ca. 16/km 2. Levestandarden er generelt en helt annen en den norske, og det er også enorme avstander mellom fattig og rik, selv om disse i Dhaka bor tett på hverandre. Det at ting er forskjellig er ikke noe problem så lenge du er tilpasningsdyktig og villig til å oppleve noe nytt. Er du det blir det en utrolig opplevelse å få kommet så tett på et stort land som nordmenn generelt knapt kjenner til. Gjennom å være praktikant gjennom IAESTE får du oppleve Bangladesh med Bangladeshere og noen andre IAESTEtrainees, og se landet på en helt annen måte enn hvis du hadde vært normal turist eller jobbet for et internasjonalt selskap.

2 Den politiske situasjonen i Bangladesh er ustabil, og politikere og det offentlige er gjennomsyret av korrupsjon. Den vanligste måten et politisk parti kan vise misnøye er å erklare generalstreik over hele landet, en såkalt hartal. Dette gjør de fleste politiske partiene relativt ofte, og kommer til å fortsette å gjøre frem mot valg av ny regjering over nyttår. Protestene går ut på å lage mye bråk og lamme transport, spesielt i hovedstaden, og det hender innimellom at de blir voldelige i sammenstøt med politiet eller andre protestgrupper. Med mindre du bor midt i sentrum merker du lite til disse protestene, med unntak av at man gjerne får fri fra jobb fordi mye av kollektivtransport blir ekstremt forsinket (i et land hvor punktlighet ikke er høyeste prioritet) og fordi folk etter hvert har fått vane for å ta dagen fri når det er en hartal. Unntaksvis kan streikene også ramme f.eks. tognettet i landet, men det blir i så fall varslet i avisene i forkant. Det er høyst uvisst hva som vil skje politisk det neste halvåret, så sjekk den nåværende situasjonen og nettsiden til den norske ambassaden: Sannsynligvis er det en kaotisk politisk situasjon neste år, og sannsynligvis er det likevel ikke noe problem for deg å reise dit. Det var som sagt regelmessig protester mens jeg var der, og jeg merket ikke noe til dem og følte meg aldri utrygg. Forberedelser til avreise Det er i grunnen ikke veldig vanskelig å reise til Bangladesh, men det krever litt forberedelser, og det er viktig at du kommer i gang så snart som mulig. Begynn med vaksiner og visum så snart du får aksept. Flybilletter: Bruk en eller annen søkemotor på nettet til å finne billige billetter. Turkish Airways og Qatar Airways flyr begge til Dhaka, og det fins sikkert også andre alternativer. Jeg bestilte billetter så snart jeg fikk bekreftelse fra arbeidsgiver om at jeg var akseptert. De billigste jeg fant var via Tyskland og Qatar med Qatar Airways. Visum: Den nærmeste Bangladeshiske ambassaden er i Stockholm. Du finner visumskjema på nettsiden deres: (ja, det er den offisielle siden selv om den ikke ser sånn ut). Send dem utfylt skjema, passet ditt, invitasjonsbrev, kvittering på betaling og passfoto. Det koster 700 SEK i gebyr, pluss 120SEK i porto for å få passet ditt tilbake via rekommendert brev, og dette må overføres via nettbank. Invitasjonsbrevet skriver arbeidsgiveren din i Bangladesh. Når jeg søkte ringte jeg til ambassaden noen dager senere for å forsikre meg om at alt var i orden med søknaden. Etter minutter venting fikk jeg snakke med noen som sa at ok, jeg fikser det i morgen og sender det til deg. I mitt tilfelle fikk jeg passet tilbake innen halvannen uke eller noe sånt, men det visst være greit å purre på dem. Husk at det tar litt tid å overføre penger internasjonalt, så begynn på dette med en gang du har aksept. Reiseforsikring: Jeg har en helårlig reiseforsikring, men måtte utvide denne siden jeg skulle være vekke såpass lenge. Pass på at reiseforsikringen din er gyldig hele reisen. Hvis du ikke allerede har reiseforsikring fins det dusinvis å velge mellom. Du kan søke på nettet etter en test av reiseforsikringer, så finner du sikkert en rimelig en som fungerer bra.

3 Vaksinasjon: Det kommunale reisevaksinekontoret har lang ventetid på våren, så bestill time med en gang. Det fins også private alternativer som er litt dyrere. Fastlegen min har også vaksiner, men ikke alle. Har du ikke vaksinert deg siden du fylte 20 må du sannsynligvis ta vaksine mot difteri, kikhoste, polio og stivkrampe (det er heldigvis en kombivaksine, så det holder med én sprøyte). Andre vaksiner: Hepatitt A og B (to i én sprøyte) Denne skal du ta i tre omganger, og du rekker nok bare to av dem før du reiser. Det gir fortsatt beskyttelse med to omganger, og tar du den tredje når du kommer hjem er du immun for livet. Har du reist i Asia før har du sikkert tatt denne allerede. Tyfoidefeber Gyldig i tre år. Fastlegen min ga meg resept på en drikkevaksine her, men på vaksinasjonskontoret sa de at det er en dårlig løsning, og ga meg en sprøyte i stedet. Japansk encefalitt Denne taes i to omganger med en måned imellom. Hver av de to sprøytene koster over 900 kroner, du må ha påfyll en gang i året, og ingen av de andre IAESTE-praktikantene som var i Dhaka med meg hadde tatt denne vaksinen. Japansk encefalitt er en parasitt som dreper en tredjedel av de som blir smittet og gir en tredjedel permanent hjerneskade. Det kan dermed være greit å heller spare penger et annet sted. Du kan få en drikkevaksine mot turistdiare. Den har visstnok bare 50% sjanse for å virke, men det kan være lurt. Ta uansett med Imodium, da det kan ta en ukes tid å bli vant til den nye bakteriekulturen der. Hvis du er sensitiv for sånt kan du også ta med deg idoform. Det er ikke malaria i Dhaka og omegn, men skal du til Chittagong, øst i landet, må du ta med deg malariatabletter. Sannsynligvis trenger du ikke å ta med tabletter, men hvis du tror du skal til et område med malaria kan det være greit å kjøpe tablettene i Norge. Rabies er ikke noe problem i Dhaka, men ikke gå rundt og klapp på løshundene for det om. Det er forresten løshunder i Dhaka, som i resten av Asia, men jeg så dem aldri opptre aggresivt (eller bry seg om folkene rundt seg i det hele tatt). Frivillig medlemskap i folketrygden: Blir du frivillig medlem i folketrygden er du dekket om du blir ufør mens du jobber i utlandet. Etter en kort telefonsamtale til NAV Utland fant jeg og fylte ut søknaden om frivillig medlemskap i folketrygden og sendte den inn. Fikk svar med innvilgelse omtrent samtidig som jeg reiste. Kjapt og greit, ingen grunn til å klage på NAV her ihvertfall. Jeg betalte ingenting for dette pga. lav lønn i Bangladesh. Jeg fikk ikke erfaring med den Bangladeshiske trygdeordningen (hvis noe sånt fins), men magefølelsen min sier at den norske er bedre. Mao.: søk frivillig medlemskap i folketrygden du også. Registrering hos UD Når du reiser til eksotiske land anbefaler UD at du registrerer deg her : Slik vet du at norske myndigheter kan ta kontakt med deg ved eventuelle kriser eller naturkatastrofer. Andre forberedelser: Jeg hadde litt kontakt med arbeidsgiver på mail. Generelt gikk det ut på at jeg sendte en liste med spørsmål, og fikk svar på ett av dem. Dette var også erfaringen til de andre praktikantene. Jeg fikk imidlertid alltid svar på alt viktig, og kunne helt sikkert fått svar på alt hvis jeg maste litt. Hvis du skal

4 reise og er nysgjerrig om ting i Bangladesh generelt kan du godt sende mail til meg også (kontaktinfo under). Arbeidsbeskrivelsen til jobben jeg skulle gjøre var ganske vag, og nettsiden til høyskolen var ganske intetsigende. Den ga ikke noe særlig informasjon, og det meste som sto der var ganske åpenbart ikke helt riktig. Etter litt søking viste den seg også å være mer eller mindre direkte kopiert fra nettsiden til universitetet i Denver. Det virker som dette er ganske normalt i Bangladesh, da få bruker internett aktivt uansett, og de fleste som søkte opptak for barna siden ved høyskolen (det er for det meste foreldrene som bestemmer hva barnet skal studere) fikk informasjonen gjennom personlig kontakt. Ankomst og bolig Jeg landet grytidlig om morgenen, og etter en relativt kort kø ved passkontroll og en samtale med en grensevakt der jeg ikke skjønte så mye av hva vedkommende sa, ble jeg plukket opp av en ansatt av høyskolen jeg skulle jobbe ved, og en sjåfør. Slik er det alltid i Bangladesh, ingen kjører sin egen bil, så skolen hadde en sjåfør og skaffet flere hvis det ble nødvendig. Jeg ble kjørt til skolen, som lå 10 minutter unna (30-40 minutter i rushtiden). Her fikk jeg en kjapp omvisning, før min kollega foreslo at jeg skulle take some rest en stund. Det var gjennomgående for oppholdet at våre kolleger passet på at vi vestlige studenter skulle få mulighet til take rest når det ble behov ila. arbeidsdagen. Dette var delvis fordi de vi skulle snakke med av og til ikke hadde tid til å snakke med oss, og ba oss hvile fremfor å vente. Det var også fordi de hadde i overkant stor forståelse for at vestlige studenter trengte litt tid til å tilpasse seg Bangladesh, selv når vi hadde vært der i lang tid. Førsteinntrykket mitt av skolen var litt blandet, da jeg hadde forventet en litt større skole. I papirene jeg fikk fra IAESTE Bangladesh var det oppgitt at skolen hadde 150 ansatte, men det var nok heller 150 studenter de hadde. Skolen så også ved første øyekast litt slitt ut, men det var dels fordi jeg var ganske sliten etter en 24-timers reise fra Bergen til Dhaka, og dels fordi det lå et gammelt bulgarsk Antonov An-26 lastefly i grovt kuttede deler rett over gaten foran skolen (planen var å restaurere dette på en tomt utenfor byen og bruke det til undervisning). Vi IAESTE-praktikantene bodde to og to i enkle rom med egne bad og en liten balkong. De eneste møblene på rommene var fire senger (de Bangladeshiske studentene bodde en del trangere enn vi gjorde) og et par små bord og stoler. Fire av foreleserne (altså de fleste) var omtrent på vår alder og bodde også på skolen. Det var ikke air condition på rommene (kun rike folk har den slags), men en takvifte. Denne gjorde en overraskende god jobb med å kjøle oss ned, og så lenge den var på (strømmen gikk av og til en times tid, men stort sett på dagtid) var det overraskende lite vanskelig å sove i varmen (mellom 25 og 35 grader avhengig av tiden på døgnet). Selv om rommene hadde hatt ganske lav standard etter norsk nivå var de egentlig ganske kurant, og vi hadde det veldig bra der. Hvis vi syns vi hadde det litt kjipt kunne vi bare se over gaten til noen skur som var satt opp i en slags mini-slum på en ledig tomt, og så hadde vi det egentlig ganske luksuriøst likevel. Jobben Arbeidsbeskrivelsen for min praktikantplass var at jeg skulle ha et eget lite prosjekt angående flyvedlikehold, og var ellers ganske vag. Jeg var derfor ganske overrasket når jeg ble satt til å forelese termodynamikk for første års studenter. Det var egentlig ikke noe problem for min del, og viste seg å

5 være en spennende og lærerik utfordring. Jeg fikk egentlig ikke noe særlig til oppfølging på denne fronten, og måtte dermed forberede og holde alle forelesningene mine selv ihht. pensum. Det kom også flere andre europeiske praktikanter mens jeg var der, og disse ble like overrasket som meg over at de skulle undervise studenter mens de var der. Det viste seg også at jeg skulle ha et prosjekt, men dette ble ganske halvveis gjennomført. Vi fikk noen forelesninger fra sjefen på skolen, som også var den eneste professoren der. Disse forelesningene virket litt uplanlagt, og skulle i teorien handle om økonomi og drift av sivil luftfart. Jeg har imidlertid litt tvil på doktorgraden professoren hadde innen termiske motorer, for han kom med ganske mange lite troverdige uttalelser under forelesningene. Spesielt stusset vi på at han hadde ganske annerledes forklaringer på hvordan en jetmotor er bygget opp enn det vi IAESTEpraktikantene var vant med fra våre universiteter. Høydepunktet var likevel når han åpenbart ikke forsto hvordan en etterbrenner på en jetmotor fungerer men forklarte oss likevel (vel å merke i en forelesning om økonomien i et sivilt luftfartselskap). Jeg, og de andre praktikantene, fokuserte dermed mest på forelesningene våre, da vi i grunnen sto ganske fritt til å legge opp vår egen hverdag. Et par av de andre praktikantene har også så vidt jeg har hørt involvert seg med hver sin NGO i Dhaka ved siden av undervisningen. Skolen: College of Aviation Technology er en av flere små private høyskoler i Dhaka som retter seg mot ingeniørutdanning innen luftfart. Skolen fulgte læreplaner og testing utviklet av et privat britisk utdanningsselskap, Edexcel, som også står for akkredditering av studentene. Skolen ligger i utkanten av Dhaka, i et byområde som heter Uttara. Denne bydelen er relativt ny, og har stort sett blitt bygget opp ila. de siste årene. Bydelen består stort sett av 5-6-etasjers høye leilighetsblokker i et rutenett med veier og noen parker innimellom. Langs hovedveiene la det alt mulig av restauranter, butikker og grønnsaksselgere på gaten. Det var helt trygt å gå rundt i nabolagene der på nattestid, og vi følte oss i grunnen aldri utrygg i Uttara eller Dhaka (bortsett fra i trafikken). De private høyskolene ligger stort sett i konverterte leilighetsblokker, og min arbeidsplass var ikke et unntak. Første etasje inneholdt tre kontorer og en liten lobby, og var ellers helt åpen og fungerte som garasjeplass til tre biler (hvoran en tilhørte eieren av bygget) og lagringsplass til en hel del eldgamle jetmotorer skolen hadde kjøpt fra militærauksjoner. De to sikkerhetsvaktene, sjåføren og et par ansatte som jeg har inntrykk av at jobbet litt som vaktmestere eller mekanikere bodde også alle i ganske stusselige kår rundt i det åpne området i første etasje. De to neste etasjene var innredet med klasserom, mens fjerde og femte etasje rommet studentboliger hvor vi ble innkvartert. I øverste etasje bodde Livet utenfor jobb Jeg var den første praktikanten som kom til Bangladesh i sommer, så jeg fikk litt mer oppfølging fra start av. Det betydde også at jeg måtte ha med meg en av mine kolleger hver gang jeg skulle noe sted den første uken, og at de ikke ville at jeg skulle dra ut på noe langturer. Det viste seg å være ganske unødvendig, da det er forholdsvis enkelt å reise rundt i Dhaka (det er en forholdsvis liten by til tross

6 for sine 7 millioner innbyggere), så lenge du er litt tålmodig, unngår rushtiden så godt det lar seg gjøre og husker stedsnavnene du vil til. Går du deg vill er det bare å stoppe opp i noen minutter, så kommer fremmede og vil snakke med deg. En av dem kommer til å snakke overraskende godt engelsk, og kan peke deg i riktig retning (be om et tips til en god restaurant i nærheten også). Det er også lurt å finne ut hva det skal koste å reise med CNG (en CNG er en motorisert trehjuling som går på gass under trykk, derav navnet CNG compressed natural gas, og er billigere enn drosje), så blir prutingen lettere. De første dagene nektet mine kolleger meg å spise andre steder enn Pizza Hut og Kentucky Fried Chicken, av hensyn til magen min. Det spisset seg når jeg den tredje dagen ba en kollega om å få spise lokal mat. Han spurte meg you eat Bangla food? Når jeg sa ja lo han bare av meg og tok meg med til KFC. Heldigvis fikk jeg spise normal mat etter det, så snart de fikk se at jeg tålte å spise som dem. Normal mat er forresten litt av hvert, mye indisk og pakistanske retter, samt en go del inspirasjon fra kina og resten av Asia. Det vanligste vi spiste var grillet kylling med indisk naan-brød. Etter hvert som det kom andre praktikanter (vi var 5 på det meste) reiste vi mer rundt i byen på egen hånd. Du kan godt stikke innom den norske ambassaden hvis du er i nabolaget Gulshan/Banani (alle utlendingene bor stort sett i dette strøket, og det er også noen shoppingsentre der). Det er mulig å registrere sitt opphold i Bangladesh, og jeg ble invitert inn til kaffe og en prat med de to studentpraktikantene her. Hvis du ellers har behov for å møte skandinaver fins det en egen klubb, The Nordic Club, som er en villa i samme strøk. Her er det spa, tennisbaner, et basseng og en dyr cafe og restaurant som serverer vestlig mat (og kaffe!). Det er også en bar (alkohol er forbudt for bangladeshere. Utlendinger har lov til å drikke, men det er naturlig nok ikke mange barer rundt omkring). Klubben er ganske dyr (det koster penger bare å komme inn for ikke-medlemmer, og medlemskap er også dyrt) og er nok mest for nordiske familier som trenger et fristed under lengre opphold. Her kan kvinner også bade i bikini, noe som ikke er lov i offentligheten. En ting du kommer til å ha lyst til å bruke tid på i Bangladesh er shopping. Halvparten av klærne i klesskapet ditt er sikkert sydd i Bangladesh uansett, så hvorfor ikke gå rett til kilden. Det er enormt mange klesbutikker overalt, og du kan velge blant det meste av europeiske og asiatiske stiler. Det fin egne butikker som kun selger vestlige merker produsert i Bangladesh (men da selger de stort sett Skredder er også ekstremt billig, og en skreddersydd skjorte koster omtrent det samme som en vanlig dresskjorte i butikk. Det er ganske billig både å reise rundt i Bangladesh og å reise til land i nærheten. Reiser til India krever visum, så det bør planlegges en stund på forhånd. Vi reiste en tur Sylhet, nordøst i landet, hvor mye av Lipton (blant mange andre) sin te blir produsert. Det var en fin tur til litt mer rolige og landlige strøk, og vi syklet blant annet rundt i teplantasjene en stund og gikk en lengre tur i en bambusskog/jungel. Anbefales. Vi dro også en uke til Nepal, siden det er veldig billige direktefly fra Dhaka til Kathmandu. Helt utrolige turmuligheter der, og kanskje enda billigere mat og overnatting enn i Bangladesh. Dette er litt avhengig av når du får fri. Vi fikk to uker ferie ifm. med slutten av ramadan. Det kan være lurt å sjekke om det er ramadan under ditt opphold også, da du sannsynligvis da får ferie etterpå. Det virket ikke som det var veldig vanskelig å ta seg en uke fri for å reise under oppholdet hvis du ber om det litt i forveien.

7 Økonomi Lønnen jeg fikk under oppholdet var på 20,000 Bangladeshiske Taka i måneden, eller ca kroner. Jeg ble også trukket taka i måneden for bolig (som egentlig var ganske mye), så jeg gikk ikke sånn veldig økonomisk i pluss på oppholdet. Det koster en del for flybilletter, vaksiner, visum og forsikring. Det hjelper at IAESTE gir et reisestipend til sine utreisende, samt mulighet til å søke om å få dekket utgifter i etterkant av oppholdet. Jeg har søkt om dette, samt til Legat for Henrik Homans minne, som dekker reiseutgifter for studenter (dessverre bare fra NTNU), og håper sånn sett at jeg går i null hvis jeg ikke regner med levekostnader i Bangladesh (disse er tross alt lavere enn jeg hadde hatt i Norge). I tillegg bør du ha litt penger til å kjøpe klær og dra til skredderen (en dyrere skreddersydd dress koster i underkant av tusenlappen) og til å reise rundt litt. Alt i alt bør du altså regne med å bruke litt penger på oppholdet, men det syns jeg i aller høyeste grad det er verdt. Konklusjon Nå ble dette skrivet veldig langt, men jeg håper du har fått noe nytte av det. Det ble kanskje også litt mye som virker overvelmende med å skulle reise til Bangladesh, men jeg anbefaler deg absolutt å dra, du kommer ikke til å angre. Jeg kunne godt skrevet ganske mye mer, så hvis det er noe du lurer på eller hvis du vet du skal reise og bare er spent kan du gjerne skrive meg en mail: bwallentinsen@gmail.com Mvh Bård Sve Wallentinsen