FORORD. Forøvrig må du tilfredsstille alle krav til instruktør-3 i.h.t. håndboka pkt September Sølve Stubberud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORORD. Forøvrig må du tilfredsstille alle krav til instruktør-3 i.h.t. håndboka pkt. 312.1. September 1990. Sølve Stubberud"

Transkript

1 Skrevet september 1990 Under revisjon i

2 FORORD Det å bli hoppmester er en meget krevende oppgave. De siste årene har kravene til sikkerhet blitt strengere, både på utstyrs- og opplæringssiden. Dette har ført til at kravet til hoppmestre også har blitt strengere. Som en følge av store endringer i utstyr og opplæring for elever i Norge, er det behov for et nytt hoppmesterkurs. Dette har jeg derfor tatt som min oppgave til I-1 kurset. Dette kompendiet er ment som et teoretisk hjelpemiddel i din hoppmesterutdanning. Det er viktig å være klar over at dette ikke er et selvstudiekurs i hoppmestring. Å hoppmestre er en praktisk aktivitet som krever øvelse. Til dette trenger du hjelp av din HI. De aller fleste som vil studere dette heftet har selv gjennomgått det moderne opplæringssystemet, og kjenner derfor til både elevutstyret og grunnkursopplegget. Gjennom din erfaring som HFL og hjelpeinstruktør har du også tilegnet deg en del kunnskaper og ferdigheter. En del emner forutsetter jeg derfor at du kjenner til. Det forventes også at du kan en del om spotting, slik at dette blir heller ikke gjennomgått så grundig her. Dersom du har liten spotteerfaring bør du spotte så mye som mulig før du skal ha den praktiske I-3-utsjekken. Forøvrig må du tilfredsstille alle krav til instruktør-3 i.h.t. håndboka pkt September 1990 Sølve Stubberud 2

3 INNHOLD DEL 1 Innledning side 4 Organisasjon side 5 Utstyret side 6 Fallskjermfly/ -flygere/ -flyging side 7 Kontrollspørsmål til del 1 side 8 Svar til kontrollspørsmålene side 9 DEL 2 Før hoppet side 10 Kontroll av elevene side 11 Briefing av elevene side 12 Innlasting side 13 Briefing av flygeren side 14 På vei opp side 16 Spotting og utsetting av elevene side 17 Bedømming av hoppene side 18 Etter hoppet (Debriefing) side 19 Problemer/ nødsituasjoner side 20 Elev som ikke trekker side 22 Kontrollspørsmål til del 2 side 23 Svar til kontrollspørsmålene side 24 DEL 3 Oppsummering og din videre opplæring side 25 3

4 DEL 1 INNLEDNING Kjære B-hopper! Velkommen til dette kurset. Du står foran en meget krevende oppgave, nemlig å bli instruktør-3. Å være I-3 er den mest ansvarsfulle oppgaven i en fallskjermklubb. Som I-3 får du den direkte kontakten med elevene i deres mest pressede øyeblikk. Som hoppmester må du derfor være både en god psykolog og pedagog, i tillegg til å kunne utføre den oppgaven du skal gjøre, nemlig å sette ut elevene fra et fly. Siden du nå står foran I-3-kurset, betyr det at din HI har funnet deg skikket til oppgaven. Dette betyr at du anses for å være systematisk, nøye og sikkerhetsbevisst. Dersom du selv mener at du ikke innehar disse kvalitetene, bør du snarest diskutere dette med din HI, og evt. vurdere å utsette kurset til du har modnet. Dette heftet er delt i tre. Del 1 er teoretisk, og omhandler I-3's plikter og oppgaver, organisasjon, utdanning og utstyr. Del 2 omhandler selve hoppmestringen, fra du møter elevene til debriefingen. Briefing av flyger, spotting og nødsituasjoner omhandles også i denne delen. Del 3 er en oppsummering og en oversikt over den praktiske delen av kurset. Etter hver del stilles det noen kontrollspørsmål. Det er viktig at du svarer på disse og kontrollerer svarene før du går videre. Dersom du ikke vet svaret på et spørsmål, så gå tilbake og les på nytt. Hopper du over noe lurer du bare deg selv. Håndboka, grunnkursheftet og flykompendiet til Rolf Liland er obligatorisk tilleggspensum. Disse må du ha for hånden, da det også henvises til disse. Tallene i parentes er henvisninger til håndboka. Jeg håper du vil ha god nytte av dette kompendiet, og at det gir deg de nødvendige teoretiske kunnskaper som skal til for å klare den praktiske hoppmesterutsjekken. Lykke til! 4

5 ORGANISASJON Ett av kravene til C-sertifikat (312.1) er at du har tjenestegjort som HFL minst 5 ganger. Du bør jo derfor kjenne godt til hoppfeltlederinstruksen (504), men det skader sikkert ikke om du nå leser den på nytt. Vurdèr alle punktene mot din egen erfaring, og ta stilling til om du virkelig har fulgt alle reglene i din HFL-tjeneste. Med C-sertifikat kan du også fungere som HL dersom det ikke er elevhopping. Du må derfor studere hopplederinstruksen (503). Sammenlign også her med det du har sett og opplevd av hoppledere på feltet, og se om alt har fungert etter håndboka. Vi kommer nå til det som er kjernestoffet i dette kompendiet, nemlig hoppmesterinstruksen (505). Som med begge de andre instruksene må du også studere denne, og vurdere mot de erfaringer du har. Det skal alltid være en I-3 i flyet, også selv om det ikke er elever med. Det skal stå på manifestet før flyet går opp hvem som er hoppmester. Som hoppmester er du ansvarlig for alle hopperne ombord, men vær klar over at det er flygeren som er fartøysjef og dermed har den øverste myndighet. Som I-3 er du bindeleddet mellom HL/HFL og flyger. Det er HL som bestemmer på feltet, men som I-3 må du bestemme over ditt løft. Deres oppgaver går derfor noe i hverandre, noe som gir en ekstra sikkerhetskontroll. Dere må begge hjelpe til så det går "smooth" på feltet, fra flyet klargjøres, løftet gjør seg klart, kontroll, innlasting, hopping og tilslutt debriefingen. Dersom det er lineelever du skal ha med deg, vil du kanskje at HFL hjelper dem i landingen. Både du som I-3 og HL må passe på at dette blir gjort. Som I-3 deltar du i stor grad i utdanningen av elevene. Kursinstruktøren har lagt grunnlaget, og du skal sammen med han/henne hjelpe elevene gjennom de problemer som oppstår underveis. 5

6 UTSTYRET Som nevnt i forordet forventes det at du har god kjennskap til elevutstyret vårt. Som elev, HFL og hjelpeinstruktør har du tilegnet deg god kunnskap om dette utstyret, så dette blir ikke omhandlet så nøye her. Det som imidlertid en nytt for deg, er automatåpneren. Til nå har du hørt at du ikke skal røre eller bry deg om denne. Som I-3 må du imidlertid kjenne godt til virkemåten til FXC-12000, som er navnet på den åpneren vi bruker. Som vedlegg 1 finner du utdrag av materiellkontrollørboka. De vedlagte sidene forteller deg alt du må vite om åpneren. Vær klar over at alle som hopper med Campusriggen skal ha åpneren på "Jump" og at trekkhøyden er 3000 fot, uansett erfaringsnivå. Legg også merke til at det er HL som foretar kalibreringen, du som I-3 skal bare kontrollere at den er riktig innstilt. Utløserlina har også noen viktige detaljer som du kanskje ikke har tenkt over. Mange fallskjermklubber benytter fly hvor elevene må ut på staget før exit. Lina skal da være sydd sammen (se figur) for å unngå skjermutløsning på staget. Lina skal også være utstyrt med en sikringssplint for å sikre kroken etter at du har festet den. Det er også meget viktig at utløserlina er strikket skikkelig for å unngå skjermutløsning på staget. Den første sløyfen på hver side skal være enkel med trippel strikking. Deretter skal resten av lina festes i enkel strikking. Lina skal være ca. en håndsbredde på utsiden av strikken for å unngå låsing. Dersom en pilotskjerm allikevel skulle forsvinne mens eleven står på staget, bør denne for all del gå under haleroret, og ikke over. Dette oppnår vi ved at flygeren setter på 10 grader flaps mens vi er på run. Du som hoppmester må forsikre deg om at flygeren er klar over at han skal gjøre dette, og at han virkelig gjør det før eleven klatrer ut på staget. I dette kompendiets del 2, som omhandler selve hoppmestringen, kommer vi inn på inspeksjonspunktene, og da ser vi nærmere på elevutstyret. 6

7 FALLSKJERMFLY/ -FLYGERE/ -FLYGING Det stilles meget strenge krav til fallskjermfly, -flygere og -flyging. Det finnes derfor en god del lover og regler om dette. Jeg skal her prøve å gi deg en oversikt over alle de dokumenter som finnes. Alle finnes som vedlegg i dette kompendiet, så du må hele tiden slå opp på rett sted. Det er også en del sammenligninger du må foreta på egenhånd. Dette er det desidert tyngste teoristoffet, så du må jobbe en god del med det. Som pensum finnes et kompendie av Rolf Liland om fallskjermfly og -flyging. Dette omhandler en del praktiske opplysninger rundt flygingen. Vi kommer også innom dette kompendiet i del 2 om nødsituasjoner som kan oppstå i flyet. Luftfartsverket er vår overordnede instans. Deres regler for vår virksomhet finnes i vedlegg 2 : "Forskrift om fallskjermhopping" (BSL D 4-2). Som du ser er vår håndbok bygd opp etter de krav som LV stiller i pkt. 2 - generelt. I håndboka har vi en egen flygerinstruks (506). Du vil se at denne ligner mye på BSL D 4-2. Vel, dette var mye tungt teoretisk stoff, men det er viktig. Dersom du nå føler at du ikke har jobbet nok med stoffet, så gå tilbake og les det på nytt. Først når du synes du behersker denne teorien kan du ta fatt på del 2, som er mye mer lettlest. Den omhandler den praktiske delen av hoppmestringen, og er derfor like viktig, men krever praktisk øvelse utover dette kompendiet. 7

8 KONTROLLSPORSMÅL TIL DEL 1 Spørsmål 1 : Hvor i håndboka finner du : Spørsmål 2 : - HL-instruksen? - HFL-instruksen? - I-3-instruksen? - Flygerinstruksen? Hvorfor må flygeren sette på 10 grader flaps på run i fly hvor lineelevene klatrer ut på staget? Spørsmål 3 : Hvilken høyde skal automatåpneren være innstilt på? Spørsmål 4 : Hvem skal kalibrere FXC-12000? Spørsmål 5 : Hva betyr ordet NOTAM, og hva er dette? Spørsmål 6 : Ved høydeanvisninger benyttes begrepene AGL og MSL. Hva står dette for, og hva er forskjellen på dem? 8

9 SVAR TIL KONTROLLSPØRSMÅLENE Svar 1 : Svar 2 : - HL-instruksen HFL-instruksen I-3-instruksen Flygerinstruksen 506 For å tvinge en evt. for tidlig utløst pilotskjerm under haleroret. Svar 3 : Den skal stå på fot. Svar 4 : Det er HL som skal foreta kalibreringen. I-3 skal kun påse at den er riktig innstilt (står på fot). Svar 5 : Notis To Air Men (se håndboka pkt. 507). Svar 6 : AGL = Altitude above Ground Level (virkelig høyde over bakken) MSL = altitude above Mean Sea Level (høyde over midlere havflate nivå). 9

10 DEL 2 FØR HOPPET Med det samme du setter deg på manifest og får vite at du skal være hoppmester for elever, må du kontakte disse for å bli kjent med dem. Finn elevene, presenter deg, og si at du skal være hoppmester. Denne kontakten mellom dere er meget viktig for at elevene skal føle seg trygge på deg i flyet. Under samtalen er det en del ting du må få greie på : - Hvor lenge er det siden elevene hoppet sist? Dette gir deg en indikasjon på hvor mye repetisjon og drilling du må legge inn før dere går opp. - Hva slags hopp skal elevene gjøre? Dersom det er nye momenter (f.eks. første UL/M) må du instruere elevene og la dem trene. Det er ikke nok med et par trekk før innlastingen. Du som hoppmester må kunne progresjonsplanen utenat. Denne finner du i håndboka (620/622). - Har elevene hatt problemer? Be om å få se loggbøkene, og se på tidligere hopp. Dersom det har vært problemer av noe slag så hjelp elevene med å løse dette. Fortell elevene hva de skal gjøre, ikke hva de ikke skal gjøre. Bruk de lette ordene "vil", "tør" og "kan" istedenfor for de mer tunge "skal", "bør" og "må". Fortell til slutt elevene hvor og når de skal stå ferdig påselet. Vær sikker på at du beregner nok tid til både utstyrssjekk og tilstrekkelig drilling. Selv må du finne ut av vindretninger og utsprangspunkt. Skal du hoppe RW så må du dirtdive nå. Etterpå må du kun konsentrere deg om elevene. 10

11 KONTROLL AV ELEVENE Du har gitt elevene dine beskjed om å møte deg ferdig påselet på gitt sted i rett tid. Du må da selv også være der i tide. Du skal nå kontrollere at elevenes utstyr er i orden. Inspeksjonspunktene finner du i håndboka ( ). Få deg en fast rutine slik at du alltid gjør det i samme rekkefølge. Du må være klar over at dersom du slurver eller overser noe i kontrollen av elevenes utstyr og bekledning, kan det få fatale konsekvenser. Dersom du finner feil som eleven kunne ha rettet selv (f.eks. ikke festet bryststroppen i strikken), så si ifra at han skal være så klar som mulig før kontrollen, og at han passer på dette neste gang. Som I-3 skal du kun sjekke at nød- åpneren er riktig kalibrert, det er HL som skal gjøre dette. Sjekking av utstyret før et hopp har også et psykologisk aspekt. En bør derfor ta seg god tid til å sjekke utstyret, ikke bare for sikkerhetens skyld, men også for at eleven skal føle at han blir tatt godt vare på. øg med denne trygghetsfølelsen er en allerede langt på vei til et vellykket hopp. Dersom eleven er så erfaren at han skal ha egen utstyrssjekk, så gjør det allikevel ikke noe at du tar en kontroll. Det samme gjelder for erfarne hoppere. Automatåpnerens funksjon og kalibrering av denne har du sett på tidligere. Det understrekes imidlertid at det er HL som skal kalibrere alle åpnerne om morgenen, og da trenger ikke hver I-3 å gjøre det. Kontakt HL dersom det er nødvendig å kalibrere om. Utstyrssjekking inngår selvfølgelig også i den praktiske opplæringen fra din HI. Bli fortrolig med alle komponenter, slik at du slipper pinlige spørsmål om utstyret som du ikke kan svare på. 11

12 BRIEFING AV ELEVENE Etter at utstyret er kontrollert må elevene briefes og drilles på hoppet. Repetèr først den instruksjonen du ga da dere gikk igjennom hoppet, og tilfør evt. mer informasjon. Vis og forklar nye momenter som trekkbevegelser, svinger, delta e.l. Start så drillingen av hoppet. Kjør igjennom hele hoppfasen hver gang, fra hoppordrene til skjermvurdering. La elevene bevege seg på bakken slik som de skal gjøre i flyet i.h.t. dine ordre ("Gjør klar, Still i døra, øk!") Dersom de står feil så korriger dem. Etter telling til 5 sekunder roper du enten "flyr" eller "flyr ikke". Dersom du gir ordren "flyr ikke" skal de kunne utføre korrekt nødprosedyre. Dette er det viktigste av alt, så du må være helt sikker på at de behersker dette. Repetèr også feil på skjermer som flyr (tvinn, høy slider, innslåtte celler m.m.) La dem gjøre de rette bevegelsene. Si ifra dersom du synes de presser for dårlig, er usymetriske, pumper for fort eller gjør andre feil. Husk positiv feilretting; fortell hva de skal gjøre, ikke hva de ikke skal gjøre. Når du synes de behersker selve hoppfasen bra, går du over på skjermkjøringsfasen. Pek på vindpølsa og T-en og forklar vindretningen. Still gjerne spørmål for å se hva de kan. Forklar om innflygingsretning og utsprangspunkt. Vis hvor de kommer til å henge i skjerm, og forklar hvordan de skal kjøre skjermen. "Du skal være over der i 1000 fot. Ta så en lang sving rundt til dit som er oppstillingspunkt i 500 fot." Fortell at det ikke er lov å svinge under 500 fot, men at det selvfølgelig er lov å småkorrigere kursen og svinge unna evt. hindringer. Forklar tilslutt hvor og hvordan de skal lande. Forklar at dersom de tror de kommer til å lande ute, må de se seg ut et alternativt landingsområde før de er i 1000 fot, og stille seg over det motvinds. Forklar hvordan de da kan bestemme hva som er motvinds (røyk, flagg, trær m.m.). Repetèr prosedyre for landing i trær og ledninger dersom dette er mulig på hopp- feltet. Forsikre deg om at elevene vet hvilke signaler de skal reagere på, og hvilke som er ment for flygeren og at de vet hva alle tegn betyr. Ta nå en liten pause og la elevene få se de som er oppe og hopper. Mens de henger i skjerm kan du fortelle mer om skjerm-kjøring. Etter at det er over, og flyet er på vei ned, må du ta en siste drill på hoppet. Nå skal du imidlertid la alle skjermene fly. Dette er psykologisk meget viktig. Elevene blir da mer sikre på at skjermen også vil åpne seg under hoppet. 12

13 INNLASTING Innlastingen er noe forskjellig avhengig av flytypen. Felles er imidlertid at vi benytter LIFø (Last In,First øut) -prinsippet. Den som setter seg sist inn skal altså ut først. Jeg gir her et forslag til plassering i ulike flytyper, men det finnes sikkert andre muligheter. Det som er viktig er at alle hopp-mestrene i klubben gjør det samme, slik at elevene får det likt hver gang. HI må fortelle deg hvordan dere gjør det i deres klubb. Dersom flyet ikke skal fylle drivstoff før ditt løft, blir det ofte stående med motoren igang. Presisèr ovenfor elevene hvor livsfarlig propellen er, og at de alltid går mot flyet bakfra. Siden det koster penger å har motoren igang, må du bruke kun nødvendig tid på å laste inn i flyet. Ta deg imidlertid den tiden du trenger, så du ikke blir stresset. Da kan det fort bli tull med liner og plassering. Fest alle linene og la elevene få kjenne at de sitter. Alle linene skal festet før take-off, og husk sikringssplintene. Sørg for at alle passer på håndtakene sine når de setter seg inn. Når alle er på plass lukker du døra og starter briefingen av flygeren. 13

14 BRIEFING AV FLYGEREN En av de vanligste feil som gjøres på et hoppfelt er utilstrekkelig briefing av flygeren. oftest er flygeren en erfaren fallskjermflyger, men noen ganger er han også helt fersk. Det hjelper lite å kjefte på flygeren etterpå, det resulterer bare i et dårlig forhold (og flygerne våre må vi ta godt vare på). Dersom du forteller han hvordan du vil ha det, får du det som regel slik. For det første må en fallskjermflyger ha en del rutine. Et minstekrav må være 100 timer som fartøysjef på 2 år, eller 200 timer de siste 5 år. Den operative delen av flygingen finnes i håndboka (506). I punkt står det at flygeren skal være kjent med F/NLF's bestemmelser del 500. Flygeren følger de anvisninger han får av deg så lenge han finner det forsvarlig for å kunne gjennomføre en sikker flyging, men det er som nevnt han som er fartøysjef og har det siste ordet. I briefingen av flygeren er det en del viktige punkter som du må være sikker på at han kjenner: 1. Hvilke tegn og signaler du vil bruke og hvordan han skal reagere på disse. 2. Flygeren må nullstille flyets høydemåler på hoppfeltet. 3. Driverrun og hopprun skal flys inn motvinds. Han må forstå hvor viktig det er for oss at alle kurskorreksjoner skjer med flate svinger, slik at vingene hele tiden er horisontale. Dette strider mot alle regler for vanlig flyging, men vi ønsker det slik p.g.a. spottingen. Disse punktene er generelle for alle hopprun, så sannsynligvis kjenner flygeren til disse. Det er derfor kun i de tilfeller hvor han er helt fersk at disse punktene må være med i briefingen. 14

15 I tillegg til disse standardpunktene må jo flygeren få vite de data han trenger om akkurat dette løftet : 1. Innflygingsretning og utsprangspunkt. 2. Antall run og i hvilke høyder. Dersom du skal ha driverrun må flygeren vite om dette, og du må forsikre deg om at han vet hvordan han da skal fly. 3. Antall hoppere pr. run. Det er viktig at han får vite om du skal sette ut flere elever på samme run, så han ikke begynner å stige etter første eleven. Uansett hva som slippes ut fra et fly, så skal dette klareres med flykontrollen når dere beveger dere i kontrollert luftrom. Flygeren sørger for å gjøre dette ved radiokontakt med flygeledelsen i kontrolltårnet. Når han gir deg tegn om at dere er på run, betyr det at driverkast eller utsprang er klarert. Dersom han ikke får klarering, må dere vente (holding). Dersom dere ikke får stige, men kan hoppe fra den høyden dere er i, bør du av økonomiske årsaker vurdere å hoppe herfra. For lineelever er laveste tillatte utsprangshøyde 3000 fot, for FF-elever er det 3500 fot ( ). Du må også forsikre deg om at flygeren vet at han skal låse hjulet dersom dette skal benyttes i utspranget. Vanlig fotbrems bør benyttes, og ikke parkeringsbrems, da det da kan hende at han glemmer å slippe denne før landingen. Dersom noen planlegger å trekke høyere enn vanlig må flygeren også få vite dette. Kollisjon mellom fallskjerm og fly er meget sjelden, men kan forekomme, og da med meget alvorlige følger. 15

16 PÅ VEI OPP I take-off må du som hoppmester ofte lene deg forover for å hjelpe flygeren. Du bør på forhånd ha informert elevene dine om at du gjør dette, og at det er for å få tyngdepunktet fremover. Spesielt i 206'en ligger man over elevene. Behold denne posisjonen så lenge du orker, gjerne til dere er i 1000 fot, men iallfall til 500 fot. Når du så beveger deg bakover igjen, så gjør det rolig så flygeren ikke blir overrasket av tyngdeforskyvningen. En del hoppfly i Norge er (desverre) uten dør. Den eleven som sitter i døra blir derfor ofte redd for å falle ut. Unngå denne ekstra påkjenningen ved å holde i eleven og sett ett ben på utsiden av eleven (i C-172) eller la eleven kroke arm med den som sitter ved siden av (i C-206). Pass på at alle sitter så rolig som mulig i flyet for å unngå vektforskyvninger og trekk av håndtak (kommer tilbake til dette under problemer/ nødsituasjoner). Du som hoppmester må også oppføre deg rolig i flyet, og prøve å smile litt til elevene. Dette beroliger dem. Si gjerne et par småting og vis dem hoppfeltet og andre ting av interesse. Pek på høydemåleren i 500 fot (høyden over oppstillingspunktet) og i 1000 fot (høyden de skal være over T-en). De skjønner hva du mener. Ved å gjøre disse småtingene opptar du oppmerksomheten deres, og de glemmer en stund å være redde. Da blir fly-turen noe mindre smertefull for dem. Når dere nærmer dere høyden må du imidlertid få konsentrasjonen deres tilbake til selve hoppet. Knyt neven og si "press skikkelig". Elevene ser på deg med store blanke øyne og nikker forsiktig. øm du nå sier "tell høyt" vil du se at elevene begynner å få tilbake konsentrasjonen. De knyter neven og nikker tent. Fortsett med slike små stikkord og bevegelser helt til du må begynne med spottingen. Ta også et siste overblikk på utstyret. Dersom du må flytte på elevene så gjør dette nå som du har tid til det. Når spottingen pågår har du dårligere tid og mer å gjøre. Bråket som den åpne døren lager stresser også elevene ytterligere. Når alt er klart og flygeren legger inn på run må du ta fatt på spottingen. 16

17 SPOTTING OG UTSETTING AV ELEVENE Vi har nå kommet til spottingen. Som nevnt i forordet forutsettes det at du kan spotte, så det blir ikke lagt stor vekt på det her. Gode ferdigheter i spotting er nødvendig for I-3, fordi en feilspott fort kan skape en stresset og evt. farlig situasjon for elevene. Det er imidlertid en del tilleggsmomenter i spottingen når du skal ha med deg elever. Det første som skjer er at flygeren gir deg tegn om at han legger inn på run, enten ved et nikk eller med tommelen opp. Vær forsiktig med å svare med tommelen opp, da dette kan misforstås av elevene som sitter og venter på dette tegnet. Du må nå åpne døren og starte spottingen. øfte er flygeren så godt kjent at det ikke er nødvendig med noen korreksjoner. (Du må jo ikke gi korreksjoner bare for å gjøre det.) Vær også forsiktig med å gi for mange korreksjoner. Ta deg tid til å vurdere konsekvensene av en ordre før du gir en ny. Når du mener spotten er riktig så ser du på eleven og gir tommelen opp. Dette betyr "Er du klar?". Eleven svarer med samme tegn som betyr "Jeg er klar!". Du tar nå et siste blikk på spotten, før du roper "Kutt motor!". Gjør en horisontal bevegelse med flat hånd eller trekk pekefinger over strupen mens du sier dette. 17

18 Deretter gir du første ordre til eleven : "Gjør klar!". La han virkelig få tid til å gjøre seg klar (sette seg på plass i døråpningen med blikket rett frem og et godt grep i gulvet) før du gjør neste ordre : "Still i døra!". Da skal eleven vri seg i fartsretningen med blikket festet på instrumentene, eller klatre ut på staget. Pass godt på utløserlina så denne går fritt. Først når eleven sitter/ står i riktig posisjon gir du den siste ordren : "øk!". Tidligere sa man "Gø!" og klappet eleven på skulderen. Det holder imidlertid med et lite nikk. Prøv å se eleven i øynene når du gir denne ordren. I grunnkursheftet på side ser du utsprangsteknikkene for de flytypene vi har. På figuren for "Still i døra" på C-206 (side 19) skal elevens venstre hånd være plassert ved siden av hofta med fingrene pekende innover, og ikke foran i dørkarmen som på figuren. BEDØMMING AV HOPPENE Når elevene hopper er det viktig at du er konsentrert og får med deg det som skjer. Du skal jo ikke bare godkjenne eller underkjenne hoppene, men også fortelle hva som evt. gikk galt og hvorfor. Det har dessverre skjedd at hoppmester ikke har sett en nød-prosedyre på en elev fordi han allerede var igang med neste elev. Dersom du skal sette ut flere elever på samme run må du derfor ta deg tid til å se på hver elev til de henger i skjermen. Du vil kanskje føle at linene blir i veien når du har mange av dem. Men ta aldri løs en line så lenge du har flere lineelever i flyet! Før eller siden i en stresset situasjon vil du da løsne feil line. Jeg har snakket med en hoppmester som beskrev hvordan det føles å se eleven forsvinne ut døra med lina etter seg. Den følelsen ønsker du garantert ikke å oppleve! Det kan være vanskelig i begynnelsen å huske hoppene fra hverandre, da elevene ser like ut med hjelm og briller. Har man 5 lineelever med seg skal det god konsentrasjon og hukommelse til for å huske alle detaljene. Et tips til klubben er å nummerere hjelmene foran. Det er mye lettere å kombinere et hopp med et elevnummer. Fortvil ikke i begynnelsen hvis du synes du husker lite av hoppene. Etterhvert som du får erfaring går dette lettere. Du kommer også langt på vei når du spør elevene hva de selv synes om hoppet. Dette gir deg stikkordene som gjør at du husker hoppene. 18

19 ETTER HOPPET ( DEBRIEFING ) Den fasen av hoppet det blir slurvet mest med er debriefingen. Ofte skrives det bare et kryss eller en minus i boka og eleven får ikke vite ordentlig hva han gjorde feil og hvordan han kan rette på dette. Debriefingen er derfor noe av det viktigste ved hele hoppet, og bør derfor tas mer alvorlig. Det første du gjør etter at du har landet og lagt fra deg utstyret, er å kontakte HFL. Det beste er om han kan bli med på debriefingen, men dersom han ikke har tid må du få greie på hvordan skjermkjøringen og landingen var på elevene. Samle så sammen elevene dine for debriefing. Dette må gjøres umiddelbart etter hoppet mens du og elevene husker det. Pakking og egen RW-debriefing må du vente med. Ta for deg elevene i den rekkefølgen de hoppet. Spør først hva de selv husker og synes om hoppet. På denne måten finner du også ut om de var bevisst sine handlinger, og har skjønt hva de har gjort riktig og galt. Fortell så hvordan du opplevde hoppene. Prøv å finne overensstemmelse mellom hva elevene og du mener, slik at de forstår hva de har gjort. Hvis ikke risikerer du at de går til en annen de kjenner for å få en forklaring. Siden denne ikke har sett hoppet kan forklaringen gjøre vondt værre. Se i håndboka ( ) om vurdering av hopp. Se også pkt om reglene for kjennelsen "FU - Farlig Ukontrollert". Skriv skikkelige kommentarer i loggboka som senere hoppmestre kan benytte. Tilslutt må du sørge for at din vurdering blir påført manifestet. Dersom det er nødvendig å skrive rapporterings- skjema må du gjøre dette sammen med HL, og sende dette til HI. 19

20 PROBLEMER/ NØDSITUASJONER Vi har til nå sett på et normalt løft slik det vanligvis vil arte seg. Det kan imidlertid også oppstå en del problemer og nødsituasjoner i flyet. Som hoppmester vil du dessverre oppleve å komme ut for dette før eller siden. Vi skal derfor se på de vanligste ting du kan komme ut for. ELEV SOM NEKTER Å HOPPE Dersom eleven finner ut at han ikke vil hoppe allerede på vei opp er det like godt å lande direkte. Husk å slå av alle automatåpnerne. Dersom eleven nekter å hoppe når han sitter i døra blir det litt værre, og det er det som oftest skjer. Ta da eleven inn igjen, og prøv å overtale ham til å prøve på nytt mens du tar et nytt run. Gi ordrene enda kraftigere og mer bestemt enn forrige gang. Nytter det fortsatt ikke, må du prøve å omplassere eleven. Sett ut de andre elevene, og bli med sistemann ned (husk å skru av automatåpneren). Det er viktig at han har noen å snakke med, og det betyr mye mer for ham enn et hopp gjør for deg. Prøv å prate med eleven om alt annet enn hopping, og slå hardt ned dersom noen prøver å latterliggjøre eleven når dere har landet. Understrek hvem som egentlig er tøff, som tør å si ifra at han ikke vil hoppe. SKJERMÅPNING I FLYET Dette må du som I-3 prøve å forebygge ved å passe på at alle sitter rolig og passer på håndtakene sine. Dersom en pilot spretter ut mens døren er igjen er det bare å lande (husk automatåpnerne). Dersom døren er åpen, må du prøve å få kontroll på piloten, lukke døra og lande. Dersom piloten eller noe av duken derimot er på vei ut av døra, er det bare en ting å gjøre : Få ut eleven så fort du kan. Er du heldig, river han ikke med seg halve flykroppen. Det er helt umulig å holde igjen en kalott som har fanget luft. 20

21 ELEV HENGENDE I UTLØSERLINA Som hoppmester er det din plikt å påse at det er en god kniv tilgjengelig i flyet. Årsaken til dette er som du sikkert har skjønt at en elev kan bli hengende i utløserlina. Dette er meget sjelden, men det har skjedd. Dersom dette skjer må du be flygeren prøve å holde høyde til du har fått løs eleven. Eleven har lært at han skal legge hånda på hjelmen. Dette både for å vise deg at han er bevist, og for at han ikke skal finne på i trekke i noe håndtak. Skjær løs lina og sats på at eleven trekker reserven eller at nødåpneren virker som den skal. FLYSYKE Dette går som regel over dersom eleven får sitte slik at han kan se ut og orientere seg. Lukk opp døren og slipp inn frisk luft. Er det akutt så be flygeren fly forsiktig ned igjen uten kraftige svinger eller høydetap. Det er lettere å bli syk når flyet går ned enn når det går opp. (Husk alle automatåpnerne). NØDLANDING Dersom dere får motorkutt under 1000 fot må du sørge for at alle inntar krasjstilling. Utsprang under 1000 fot er uansett uaktuelt. Er dere over 1000 fot, og flygeren vil ha ut hoppere, må du få ut så mange som mulig på kortest mulig tid. Vær klar over evt. høydeforskjeller i terrenget; 1000 fot på høydemåleren viser ikke nødvendigvis høyden over bakken der du befinner deg. Du må være minst 1000 fot over bakken for å foreta nødutsprang. En ting jeg vil du skal tenke på er hva du gjør dersom det kun er tid til å få ut en hopper. Hopper du selv og håper det går bra med de andre, eller setter du ut en elev og blir med ned selv? Det er ikke noe fasitsvar på dette, men jeg vil at du skal tenke over slike situasjoner på forhånd. Det har du nemlig ikke tid til når situasjonen er der. Les også om nødsituasjoner i kompendiet til Rolf Liland. 21

Del 100 vedlegg 3 Tracking kompendium

Del 100 vedlegg 3 Tracking kompendium Del 100 vedlegg 3 Tracking kompendium Et kompendium om sikkerhet ved gjennomføring av trackinghopp. Forord Dette kompendiet er utarbeidet på oppdrag fra SU av Rune Aspvik som del hans C-oppgave i 2014.

Detaljer

Fallskjerm seksjonen A-SERTIFIKATKURS. Fallskjermseksjonen Norges Luftsportsforbund. Geir Trønnes Instruktør 1 Mai 2003

Fallskjerm seksjonen A-SERTIFIKATKURS. Fallskjermseksjonen Norges Luftsportsforbund. Geir Trønnes Instruktør 1 Mai 2003 A-SERTIFIKATKURS Fallskjermseksjonen Norges Luftsportsforbund Geir Trønnes Instruktør 1 Mai 2003 Program Leksjon Tid Merknad 1. Organisasjon, krav, sikkerhet 1t 45 min Diskusjon 2. Materiell valg og vedlikehold

Detaljer

KURSPLAN FOR HOPPMESTERKURS Side 1 av 23. Sikkerhets og Utdanningskomiteen F/NLF

KURSPLAN FOR HOPPMESTERKURS Side 1 av 23. Sikkerhets og Utdanningskomiteen F/NLF KURSPLAN FOR HOPPMESTERKURS Side 1 av 23 KURSPLAN FOR HOPPMESTERKURS Side 2 av 23 INNHOLSFORTEGNELSE BAKGRUNN 3 HOVEDMÅL 4 GJENNOMFØRING: 5 VURDERINGSKRITERIER FOR UTTAK/VALG AV KANIDAT 6 TIMEPLAN FOR

Detaljer

NORSK AERO KLUBB NORGES LUFTSPORTSFORBUND FALLSKJERMSEKSJONEN OPPLÆRINGSPROGRAM FOR BRETTHOPPING

NORSK AERO KLUBB NORGES LUFTSPORTSFORBUND FALLSKJERMSEKSJONEN OPPLÆRINGSPROGRAM FOR BRETTHOPPING NORSK AERO KLUBB NORGES LUFTSPORTSFORBUND FALLSKJERMSEKSJONEN OPPLÆRINGSPROGRAM FOR BRETTHOPPING Fallskjermseksjonen Norges Luftsportsforbund 1999 FORORD Dette opplæringsprogrammet er skrevet i forbindelse

Detaljer

Standardiseringsdirektiv for - FS utsjekk for A-lisens - FS og FF utsjekk for B-lisens Utdanning frem til sportslisens. Utsjekkshopp frittfall

Standardiseringsdirektiv for - FS utsjekk for A-lisens - FS og FF utsjekk for B-lisens Utdanning frem til sportslisens. Utsjekkshopp frittfall Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund Standardiseringsdirektiv for - FS utsjekk for A-lisens - FS og FF utsjekk for B-lisens Utdanning frem til sportslisens Utsjekkshopp frittfall Fallskjermseksjonen/NLF

Detaljer

Vedlegg til HIs plan NTNU Fallskjermklubb. Fjellflyving

Vedlegg til HIs plan NTNU Fallskjermklubb. Fjellflyving Vedlegg til HIs plan NTNU Fallskjermklubb Fjellflyving 1. Generell styring NTNU Fallskjermklubb organiserer fjellflyvingen ved at det av klubbens hovedinstruktør utpekes en fjellflyvingsgruppe bestående

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 400 INSTRUKTØRLISENSER

INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 400 INSTRUKTØRLISENSER Fallskjermseksjonen/NLF INSTRUKTØRLISENSER Del 400 Side 401 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 400 INSTRUKTØRLISENSER 400 DEFINISJONER... 402 400.1 INSTRUKSJON... 402 400.2 HOPPMESTRING... 402 401 GENERELT... 402

Detaljer

Notater til instruktør Grunnleggende kurs i skjermkjøring

Notater til instruktør Grunnleggende kurs i skjermkjøring Notater til instruktør Grunnleggende kurs i skjermkjøring Dette dokumentet er notater til powerpoint slides i filen Grunnleggende kurs i skjermkjøring - slides. Slide 1 Grunnleggende kurs i skjermkjøring

Detaljer

Lokal HFL instruks HaGL FSK 2015

Lokal HFL instruks HaGL FSK 2015 Lokal HFL instruks HaGL FSK 2015 Denne instruksen gjelder for alle som skal virke som Hoppfeltleder, HFL ved hopping i HaGL FSK sin regi. Den som skal være HFL skal alltid være pekt ut av hoppleder eller

Detaljer

HÅNDBOK FALLSKJERMSEKSJONEN NORGES LUFTSPORTSFORBUND 8. utgave

HÅNDBOK FALLSKJERMSEKSJONEN NORGES LUFTSPORTSFORBUND 8. utgave HÅNDBOK FALLSKJERMSEKSJONEN NORGES LUFTSPORTSFORBUND 8. utgave Fallskjermseksjonen/NLF FORORD OG INDEKS Side 1 HÅNDBOK Formå let med Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbunds Hå ndbok er å kunngjøre

Detaljer

Standardiseringsdirektiv for elevutdanning: Grunnkurs Del 1 Hopping med lineutløst fallskjerm. Grunnkurs Del 2 Hopping med manuelt utløst fallskjerm

Standardiseringsdirektiv for elevutdanning: Grunnkurs Del 1 Hopping med lineutløst fallskjerm. Grunnkurs Del 2 Hopping med manuelt utløst fallskjerm Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund Standardiseringsdirektiv for elevutdanning: Grunnkurs Del 1 Hopping med lineutløst fallskjerm Grunnkurs Del 2 Hopping med manuelt utløst fallskjerm Grunnkurs

Detaljer

Regelverksendringer gyldig fra 1 februar 2009. Regler lett utstyr gyldig fra 1 februar 2009.

Regelverksendringer gyldig fra 1 februar 2009. Regler lett utstyr gyldig fra 1 februar 2009. Regelverksendringer gyldig fra 1 februar 2009. Dette er nye regler som gjelder sammen med Håndbok NHB-E Revisjon 05, 15.4.2005 Dette omfatter: Regler for lettvekstutstyr Regler for speedgliding Regler

Detaljer

Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund. Standardiseringsdirektiv for progresjonshopp til B-lisens del 1 Grunnleggende kurs skjermkjøring

Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund. Standardiseringsdirektiv for progresjonshopp til B-lisens del 1 Grunnleggende kurs skjermkjøring Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund Standardiseringsdirektiv for progresjonshopp til B-lisens del 1 Grunnleggende kurs skjermkjøring Fallskjermseksjonen/NLF OPPLÆRINGSPROGRAM Vedlegg 3 til del

Detaljer

Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund

Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund Standardiseringsdirektiv for elevutdanning: Grunnkurs Line Hopping med lineutløst fallskjerm Grunnkurs Akselerert Fritt Fall (AFF) Hopping med manuelt utløst

Detaljer

Lesehefte vingedressopplæring

Lesehefte vingedressopplæring Lesehefte vingedressopplæring Odd J. Pedersen 2008 Sikkerhets- og utdanningskomiteen 1 Forord Hensikten med dette leseheftet er å sikre at fallskjermhoppere som vil begynne å hoppe med vingedress får den

Detaljer

Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund. Standardiseringsdirektiv for videregående kurs skjermkjøring

Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund. Standardiseringsdirektiv for videregående kurs skjermkjøring Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund Standardiseringsdirektiv for videregående kurs skjermkjøring Fallskjermseksjonen/NLF OPPLÆRINGSPROGRAM Vedlegg 5 til del 600 Side 601 1 INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Vedlegg 1: HL- instruks Voss FSK (01.02.2012) Som tillegg til F/NLF HB (2008) Vedlegg 1 Del 500 HOPPLEDERINSTRUKS - gjelder følgende lokale tillegg:

Vedlegg 1: HL- instruks Voss FSK (01.02.2012) Som tillegg til F/NLF HB (2008) Vedlegg 1 Del 500 HOPPLEDERINSTRUKS - gjelder følgende lokale tillegg: Vedlegg 1: HL- instruks Voss FSK (01.02.2012) Som tillegg til F/NLF HB (2008) Vedlegg 1 Del 500 HOPPLEDERINSTRUKS - gjelder følgende lokale tillegg: Kontroll av elev og tandemrigger: o Slå på Cypress på

Detaljer

1 Erfaringskrav til valg av skjermstørrelse og skjermtype

1 Erfaringskrav til valg av skjermstørrelse og skjermtype SU-bulletin 0201 Utgitt av F/NLF v/su, Postboks 383 Sentrum, 0102 OSLO. For mer informasjon henvises det til SUs Plan for inneværende år, som er tilsendt alle klubber. Saker kan fremmes skriftlig til SU

Detaljer

Målsetningen med denne bulletinen er å differensiere tiltak etter opphold i hopping, slik at disse oppleves mer hensiktsmessig.

Målsetningen med denne bulletinen er å differensiere tiltak etter opphold i hopping, slik at disse oppleves mer hensiktsmessig. SU-bulletin 0501 Utgitt av F/NLF v/su, Postboks 383 Sentrum, 0102 OSLO. For mer informasjon henvises det til SUs Plan for inneværende år, som er tilsendt alle klubber. Saker kan fremmes skriftlig til SU

Detaljer

INTRODUKSJON Nr. Emne - Stikkord Metode Hjelpemidler

INTRODUKSJON Nr. Emne - Stikkord Metode Hjelpemidler INTRODUKSJON 1 Presentasjon av instruktør og kvalifikasjoner Meddelende Evt. foil 2 Presenter/utlever kursopplegg/timeplan Les Timeplaner 3 Konsepetet - Ny form på kurset - Mer dreining mot idrett - Utviklet

Detaljer

HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2013

HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2013 HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2013 Hovedinstruktør: Harald Kvande Innhold 1. Status/Rammebetingelser... 3 1.1. Innledning... 3 1.2. Rammebetingelser... 3 1.3. Langtidsplan... 3 1.4. Hovedutfordringer...

Detaljer

STANDARD OPERASJONS PROSEDYRE SOP [LN-VYN]

STANDARD OPERASJONS PROSEDYRE SOP [LN-VYN] Fallskjermhopping STANDARD OPERASJONS PROSEDYRE SOP [LN-VYN] Revisjonsliste Rev.nr. Rev.dato Innført av Kommentarer 1.0 11.11.10 Frank Due Halvorsen Første utarbeidelse 1.1 16.11.10 Øyvind Sønderbye Justeringer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2014. Hovedinstruktør: Anders Emil Hustoft

HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2014. Hovedinstruktør: Anders Emil Hustoft HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2014 Hovedinstruktør: Anders Emil Hustoft Innhold 1. Status/Rammebetingelser... 3 1.1. Innledning... 3 1.2. Rammebetingelser... 3 1.3. Langtidsplan... 3 1.4. Hovedutfordringer...

Detaljer

Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund. Standardiseringsdirektiv for instruktør 3 utdanning Hoppmester line og fritt fall

Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund. Standardiseringsdirektiv for instruktør 3 utdanning Hoppmester line og fritt fall Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund Standardiseringsdirektiv for instruktør 3 utdanning Hoppmester line og fritt fall Revidert etter fagseminaret 2009 Fallskjermseksjonen/NLF OPPLÆRINGSPROGRAM

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring

4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring 4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring NKF sin kursmal i innendørsklatring, som brukes som grunndokument i opplæringen av OSI-klatrings instruktører er tilpasset et nybegynnerkurs i topptau- og ledklatring

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

NYTT TILBUD I FLYKLUBBEN

NYTT TILBUD I FLYKLUBBEN NYTT TILBUD I FLYKLUBBEN Nå er det tid for halehjul. Klubben har inngått leieavtale med Ola Nordgaard om leie av cuben hans (den gule som står i midtgangen i hangaren). Klubben har pr i dag en halehjuls

Detaljer

Obligatorisk skjermkjøringskurs fra utredning til problemløsing. Kristian Moxnes 9. november 2012

Obligatorisk skjermkjøringskurs fra utredning til problemløsing. Kristian Moxnes 9. november 2012 Obligatorisk skjermkjøringskurs fra utredning til problemløsing Kristian Moxnes 9. november 2012 Mandat På bakgrunn av tidligere utredninger, kom med forslag til konkrete tiltak for hvordan heve kompetansen

Detaljer

Kjøreteknikk motocross

Kjøreteknikk motocross Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og

Detaljer

F/NLF: Kompendium Bird-man vingedress

F/NLF: Kompendium Bird-man vingedress 1 F/NLF: Kompendium Bird-man vingedress Thomas Sætren Juni 2000 Sikkerhets- og utdanningskomiteen F/NLF 2 1. Om dette kompendiet 1.1 Hensikt Dette kompendiet er en oppsamling av erfaringer og kunnskap

Detaljer

Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Oslo Chapter

Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Oslo Chapter Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Road Captain kurs 2014 Road captainkurs inneholder: Teorikveld (2 timer) Praktisk kjøretrening avholdes tirsdag 29. april kl 1900 Deltakelse på

Detaljer

Teori til trinn SP 2

Teori til trinn SP 2 Teori til trinn SP 2 Tema: Regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk Høydeflygning Regelverk

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Teori til trinn SP 2

Teori til trinn SP 2 Teori til trinn SP 2 Tema: Høydeflygning. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, Manøvrering, mikro- Meteorologi og regelverk Høydeflygning Regelverk

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving

Detaljer

KURS I PARAGLIDING. Kurs informasjon KURS!

KURS I PARAGLIDING. Kurs informasjon KURS! Kurs informasjon KURS! Stratus Paragliderklubb, Sunnmøre (SPGKS) avholder vanligvis kurs etter at vi har fått 5 eller flere elever påmeldt på kurs. Vi holder kursene på høst/vinter -halvåret på grunn av

Detaljer

Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere. Årgang 13. Nr. 6/10. Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no

Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere. Årgang 13. Nr. 6/10. Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere Nr. 6/10 Årgang 13 Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no Adferd & læring FRIVILLIGE STARTER FRA UTGANGSSTILLING Tekst: Cecilie Køste & Morten Egtvedt

Detaljer

Hvis det skulle være avvik mellom denne instruks og F/NLFs Håndbok for fallskjermhopping, så er det Håndbokens bestemmelser som skal følges.

Hvis det skulle være avvik mellom denne instruks og F/NLFs Håndbok for fallskjermhopping, så er det Håndbokens bestemmelser som skal følges. Lokal hopplederinstruks HaGL FSK 2015 Denne instruksen gjelder for alle som skal virke som HL ved hopping i HaGL FSK sin regi. Den som skal være HL skal alltid være pekt ut av HI eller stå på listen over

Detaljer

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly Landingsplass: Høyland Utarbeider: Helge Njærheim Dato: 12.04.2013 Kontrollert: Tormod Veiby Dato: 12.04.2013 Godkjent: OPL Dato: Innhold: Bruksområde...

Detaljer

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 BRONSEMERKET LYDIGHET (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 Til NKKs Bronsemerkeprøve (Appellmerket) finnes det 6 øvelser + Helhetsinntrykk. Her

Detaljer

GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM

GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM Da jeg var ny bruker av uridom for flere tiår siden, så hadde jeg svært mye lekkasjer. Hvis jeg skulle fortsette med dette hjelpemiddelet, så måtte jeg finne

Detaljer

V4 Utdanningsprogrammet Speed Pro (SPG) Progresjonsprogram for Speedflying

V4 Utdanningsprogrammet Speed Pro (SPG) Progresjonsprogram for Speedflying V4 Utdanningsprogrammet Speed Pro (SPG) Progresjonsprogram for Speedflying V4.1 Generelt Utdannelsesprogrammet Speed Pro er en omarbeidelse av progresjonsprogrammene Safe Pro og Para Pro, som brukes innen

Detaljer

EN REISE MED HELIKOPTER

EN REISE MED HELIKOPTER EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer

Detaljer

Norges Luftsportforbund/Modellfly Sikkerhetsutvalget

Norges Luftsportforbund/Modellfly Sikkerhetsutvalget Nummer Dokument navn Dokument Beskrivelse Ansvarlig 0. Basis dokumenter 0.1 0.1_Dokument_Oversikt.doc Dette dokumentet Oversikt over dokumenter 0.2 0.2_Definisjon_Modell.doc Definisjon av et modellfly

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2015. Hovedinstruktør: Anders Emil Hustoft

HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2015. Hovedinstruktør: Anders Emil Hustoft HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2015 Hovedinstruktør: Anders Emil Hustoft Innhold 1) Status/Rammebetingelser... 3 a) Innledning... 3 b) Rammebetingelser... 3 c) Langtidsplan... 3 d) Hovedutfordringer...

Detaljer

4. Monter cowlingen (snuten) og fest den med skruene som ligger i samme posen som skruene til å feste motoren.

4. Monter cowlingen (snuten) og fest den med skruene som ligger i samme posen som skruene til å feste motoren. 1 og 2. Bruk kun en 3 x45 mm skrue på hver side til å feste understell til hjulkåper med hjul. Vent med å skru inn de to små skruene til modellen er helt ferdig. 3. Fest motoren med feste til kroppen med

Detaljer

Sikkerhetsinstruks for jolleseiling

Sikkerhetsinstruks for jolleseiling Sikkerhetsinstruks for jolleseiling Malvik og Stjørdal Seilforening Formål Formålet med instruksen er at jolleseilerne skal være trygge og at ulykker skal unngås. Instruksen er tilrettelagt for RS Feva

Detaljer

HI- plan Voss Fallskjermklubb 2012

HI- plan Voss Fallskjermklubb 2012 HI- plan Voss Fallskjermklubb 2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Forord... 3 2. Status og rammebetingelser... 4 2.1 Innledning...4 2.2 Rammebetingelser...4 2.3 Langtidsplan...5 2.4 Hovedutfordringer sesongen

Detaljer

Ballbehandling, 1 spiller

Ballbehandling, 1 spiller Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne

Detaljer

HI plan Hamar, Gjøvik og Lillehammer fallskjermklubb 2015

HI plan Hamar, Gjøvik og Lillehammer fallskjermklubb 2015 HI PLAN HaGL fallskjermklubb 2015 1 Forord Aktiviteten i 2014 har vært litt mindre enn ønsket og håpet. Antall tandemer har økt litt og det samme med elevhopp i forhold til 2014, men ellers er tallene

Detaljer

Sikkerhetsinstruks jollegruppen. Foreldre RAN SEILFORENING

Sikkerhetsinstruks jollegruppen. Foreldre RAN SEILFORENING Jollegruppen i RAN har funnet det nødvendig å sikre medlemmene mot uønskede hendelser gjennom innføring av rutiner for ivaretakelsen av sikkerheten på alle nivå. I instruksen er det definert ulike roller

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2016

HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2016 HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2016 Hovedinstruktør: Anders Emil Hustoft Innhold Status/Rammebetingelser Innledning Rammebetingelser Langtidsplan Hovedutfordringer Eksterne styringer Virksomhet i klubben

Detaljer

DET Grønne merket GRØNN

DET Grønne merket GRØNN HVIT BRONSE DET Grønne merket NBBFs ferdighetsmerke -nivå 11 skal du huske på at det viktigste er å beherske teknikkene. Riktig utførelse og forståelse er viktigere enn at du for eksempel treffer på alt

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Utdrag fra Mikroflyhåndboken, rev 6.1

Utdrag fra Mikroflyhåndboken, rev 6.1 Utdrag fra Mikroflyhåndboken, rev 6.1 All flyging med mikrolette luftfartøy i Norge innenfor NLF/Mikroflyseksjonens sikkerhetssystem skal foregå i henhold til Mikroflyhåndboka som tar utgangspunkt i BSL

Detaljer

Hvordan best mulig utnytte forholdene man flyr i. - Veivalg - Opp med hastigheten (distansen per time) Ved å unngå å gjøre feil

Hvordan best mulig utnytte forholdene man flyr i. - Veivalg - Opp med hastigheten (distansen per time) Ved å unngå å gjøre feil Hvordan best mulig utnytte forholdene man flyr i - Veivalg - Opp med hastigheten (distansen per time) Ved å unngå å gjøre feil Mål med leksjonen er at dere får en innføring i hvilke momenter som påvirker

Detaljer

INNHOLD DEL 300 FALLSKJERMLISENSER

INNHOLD DEL 300 FALLSKJERMLISENSER Fallskjermseksjonen/NLF FALLSKJERMLISENSER Del 300 Side 301 INNHOLD DEL 300 FALLSKJERMLISENSER 300 DEFINISJONER... 303 300.1 FRITT FALL... 303 300.2 GODKJENT HOPP... 303 300.3 HOPPMESTRING... 303 300.4

Detaljer

INNHOLD DEL 500 OPERATIVE BESTEMMELSER

INNHOLD DEL 500 OPERATIVE BESTEMMELSER Fallskjermseksjonen/NLF OPERATIVE BESTEMMELSER Del 500 Side 501 INNHOLD DEL 500 OPERATIVE BESTEMMELSER INNHOLD DEL 500 OPERATIVE BESTEMMELSER... 501 VEDLEGG TIL DEL 500... 501 501 GENERELT... 502 502 ORGANISASJON...

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

PÅ LAND Kilde: SeaSport, 2004

PÅ LAND Kilde: SeaSport, 2004 PÅ LAND Kilde: SeaSport, 2004 Det er mange deler med utstyr og øvelse gjør mester. Derfor er det alltid en fordel å ha montert sammen seil og brett i hagen før første turen på vannet. Så slipper du å skape

Detaljer

Sikkerhetskurs for paraglider

Sikkerhetskurs for paraglider Sikkerhetskurs for paraglider Sikkerhetskurset vil gjøre deg til en tryggere og mer erfaren pilot, som kjenner grensene på eget utstyr. Det vil også hjelpe deg til å kjenne igjen farlige situasjoner og

Detaljer

Hovedinstruktørs plan 2013

Hovedinstruktørs plan 2013 Hovedinstruktørs plan 2013 Andy Richardson Hovedinstruktør SFSK 1. Introduksjon til HI s plan... 1 1.1. HI s rettigheter og oppgaver generelt... 1 1.2. HI s plan... 1 2. Hoppfelt og landingsområdet...

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene.

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene. Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Sist oppdatert mars 2016 OBS dette

Detaljer

Revisjon: 1.0 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.0 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.0 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 1.1 Definisjoner... 3 1.2 Bevisklasser...

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Tandem: Evnen til å kunne stå med en fot fremfor den andre (hæl til tå) i 30 sekunder

Tandem: Evnen til å kunne stå med en fot fremfor den andre (hæl til tå) i 30 sekunder Ved test og retest på de to siste gruppene ble det anvendt en del fysiske del-tester som ikke er anvendt i Aktiv Hverdag tidligere. Disse anbefales brukt videre i Aktiv Hverdag. Les her kort om testene

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

INNHOLD DEL 300 FALLSKJERMLISENSER

INNHOLD DEL 300 FALLSKJERMLISENSER Fallskjermseksjonen/NLF FALLSKJERMLISENSER Del 300 Side 301 INNHOLD DEL 300 FALLSKJERMLISENSER 300 DEFINISJONER... 303 300.1 FRITT FALL... 303 300.2 GODKJENT HOPP... 303 300.3 HOPPMESTRING... 303 300.4

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

Kommandoord for klikker-trening

Kommandoord for klikker-trening Kommandoord for klikker-trening Trene din hundevalp med en klikker Klikker-trening ble utviklet på 40-tallet av sjøpattedyrtrenere som fant ut at de kunne signalisere til delfiner og hvaler for gi belønning

Detaljer

Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase

Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase www.stigesenteret.no Adr: Tomteveien 53 1618 Fredrikstad Tlf : 69339500 Faks: 69339509 post@stigesenteret.no Generelt Stillasebyggeren er forpliktet

Detaljer

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin Innhold Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier Side 3. Side 8. Side 13. Side 18. Side 23. Side 28. Side 33. Side 38. Side 44. Regler for bedømming av laikarasene på mår Regler for bedømming

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

FOR 2010-01-05 nr 01: Forskrift om bruk av hangglider og paraglider

FOR 2010-01-05 nr 01: Forskrift om bruk av hangglider og paraglider Page 1 of 5 DATO: FOR-2010-01-05-1 DEPARTEMENT: SD (Samferdselsdepartementet) AVD/DIR: Luftfartstilsynet PUBLISERT: I 2010 hefte 1 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-15 SIST-ENDRET: ENDRER: FOR-1979-04-20-4566 GJELDER

Detaljer

Monterings- og bruksanvisning

Monterings- og bruksanvisning Monterings- og bruksanvisning Importør: Enebakkveien 441 B, 1290 OSLO Tlf. 23 19 11 00 Faks 23 19 11 01 E-post: post@instant.no www.instant.no - 1 - 1. Innledning Kjære kunde, INSTANT Blitz-Fix takssikring

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012 Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Oversatt til Norsk av Maarten Mager.

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

VFR. 1.4 Helikoptertrafikk. Flyging i eller inn i ut av kontrollsonen skal skje via VFR rapporteringspunkter eller

VFR. 1.4 Helikoptertrafikk. Flyging i eller inn i ut av kontrollsonen skal skje via VFR rapporteringspunkter eller VFR INN - OG UTFLYGING 1.1 All VFR - trafikk skal fly i henhold til publiserte prosedyrer som fremgår av VFR- ROUTES LIGHT AIRCRAFT ( AIP ENRO 6-1 ), med mindre andre instruksjoner er mottatt av lufttrafikktjenesten.

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer