Opplæringsplan FOR 2-ÅRIG TEKNISK FAGSKOLE

Transkript

1 Opplæringsplan FOR 2-ÅRIG TEKNISK FAGSKOLE Fagretning: Bygg og anlegg Fordypning: Klima energi og miljø (KEM) Opplæringsplanen bygger på: Plan for 2-årig teknisk fagskole, bygg og anlegg (Vedtatt av NUTF 2005) Opplæringsplanen gjelder for: 2-årig utdanning på heltidsstudium 2-årig utdanning fordelt over 4 år som deltidsstudium 2-årig utdanning fordelt over 4 år som nettbasert deltidsstudium Versjon: 7/ Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 1 av 36

2 Kapittel 1: Innledning Formål med utdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Læringsutbyttebeskrivelser Nivåbeskrivelsene Fordypning KEM Reglement Opptakskrav Fritak fra deler av utdanningen Vurdering Eksamensordning Disiplinære sanksjoner Klagebehandling Andre bestemmelser Organisering Studietiden Fagretninger og fordypninger Arbeidsformer Arbeidsformer ved nettbasert deltidsstudium Aktivitets- og eksamensplan Aktivitetsplan Eksamensplan Dokumentasjon Arbeidskrav Karakterer i emner Emnekoder Vitnemål Kompetansebevis Kapittel 2: Generelt om fordypning KEM KEM-studiets emner og temaer Emne 1- Realfag (10 fsp) Emne 2 - Ingeniørrollen med kommunikasjon (15 fsp) Emne 3 Fysikk og Kjemi (10 fsp) Emne 4 Materialteknologi (10 fsp) Emne 5 - Statikk med fasthetslære, 2D og 3D (15 fsp) Emne 6 - Klima/kjøle/sanitær og varmeanlegg (30 fsp) Emne 7 - Byggesaken (10 fsp) Emne 8 - Etablering, innovasjon og LØM (10 fsp) Emne 9 - Hovedprosjekt KEM (10 fsp) Kompetanse Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 2 av 36

3 2.3 Oppbygging av gjennomføringsplaner Kapittel 3: Gjennomføringsplaner - fordypning KEM TB03A Realfag TB03B Ingeniørrollen TB03C Fysikk og kjemi TB03D Materialteknologi TB03E Statikk med fasthetslære, 2D og 3D TB03F Klima/kjøle/sanitær og varmeanlegg TB03G Byggesaken TB03H Entreprenørskap, innovasjon og LØM TB03I Hovedprosjekt KEM Vedlagt eksempel på bokliste for undervisningsåret Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 3 av 36

4 Kapittel 1: Innledning Denne opplæringsplanen er bygd opp med en generell del, og en fagspesifikk del. Fagskoleutdanning i KEM går over to år som heltidsstudium, 4 år som deltidsstudium, eller 4 år som nettbasert deltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen fagskoleingeniør i KEM. I forbindelse med utarbeiding av opplæringsplanen er Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) lagt til grunn. NKR er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember Formål med utdanningen Teknisk fagskole generelt Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)er en nasjonal videreføring av to internasjonale prosesser, utarbeidelsen av et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) i EU og utarbeidelsen av et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i Bologna-prosessen, som omfatter 47 land. NKR har syv nivåer som inkluderer de kvalifikasjonene som finnes i det formelle norske utdanningssystemet. For å ivareta en parallellitet til EQF, starter nummereringen på nivå 2. Det er ingen beskrivelser eller innplasserte kvalifikasjoner på nivå 1, som ikke er en del av det formelle kvalifikasjonsrammeverket. NKR inneholder følgende nivåer: nivå 2: grunnskolekompetanse nivå 3: grunnkompetanse VGO (kompetansebevis for deler av videregående opplæring) nivå 4: fullført videregående opplæring nivå 5: fagskole nivå 6: bachelorgrad m.v. (1. syklus) nivå 7: mastergrad m.v. (2. syklus) nivå 8: ph.d. m.v. (3.syklus) De nasjonale kvalifikasjonsrammeverkene brukes for å fremstille en oversikt over og sammenhengen i landets utdanningssystem. Gjennom etablering av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk vil nasjonale myndigheter kunne knytte sitt utdanningssystem til de åtte referansenivåene i EQF. Hvert land velger selv hvor mange kvalifikasjonsnivå som best beskriver landets system. Etablering av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk vil ikke i seg selv endre innholdet i det nasjonale utdanningssystemet. Å beskrive kvalifikasjoner gjennom læringsutbytte fjerner den fra beskrivelse av selve utdanningen, studieplaner, tid og andre innsatsfaktorer. Dette kan lette godkjennelse av realkompetanse og utdanninger fra utlandet på et bestemt kvalifikasjonsnivå. Målet er videre at læringsutbyttebeskrivelser skal lette tilknytningen mellom resultatene av et utdanningsløp og behovene i arbeidslivet. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 4 av 36

5 1.1.2 Læringsutbyttebeskrivelser Nivåene i NKR er beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I denne opplæringsplanen er alle fag beskrevet med et læringsutbytte delt i nivåbeskrivelser med kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng Nivåbeskrivelsene Fagskole med to års varighet er plassert på nivå 5, og tabellen nedenfor viser hvordan læringsutbytte er definert i NKR. Denne studieplanen følger nivå 5 i utbyttebeskrivelsene i de enkelte fag. Nivå/Typisk utdanning Nivå 5: Fagskole2: Fagskole 2Nivå 5: Fagskole 2 Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten... har kunnskap om sentrale fakta, begreper, teorier, prinsipper og metoder innen ulike fag har erfaringsbasert kunnskap som kreves for å praktisere innen ulike fag har innsikt i sammenhenger mellom faglige problemstillinger og forhold i samfunnet har kunnskap om ulike læringsstrategier og kan anvende dem i egen læring har forståelse for egne muligheter innen utdanning og arbeid Kandidaten... kan gjøre rede for sine faglige valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling Kandidaten... kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/ yrket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling 1.2 Fordypning KEM KEM er et studium for å møte industriens behov for fagpersonell som har en helhetlig forståelse av byggeprosessen og de tekniske installasjonene, samt bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til klima, energi og miljø. Moderne bygg blir mer og mer teknisk kompliserte, og behovet for energieffektivitet er økende. Energibruken og miljøbelastningen skal reduseres betydelig uten at det går ut over inneklimaet. Dette krever en helhetlig forståelse av byggeprosessen og de tekniske installasjonene med mekaniske-, elektriske- og syrings funksjoner. KEM-studiet gir opplæring i energi og miljø i bygg, vannbårne varme- og kjøleanlegg, sanitærprosjektering, ventilasjonsanlegg, elektro og automasjon, kundebehandling/ikt og prosjektgjennomføring. Med denne utdanningen blir man godt kvalifisert til stillinger innen prosjektering, beregning og tegning, samt drift og vedlikehold av VVS-anlegg. Etter utdanningen har man også Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 5 av 36

6 kompetanse til å arbeide med byggesaksprosedyrer, ledelsesoppgaver i forbindelse med installasjonsoppdrag, samt HMS- og kvalitetssikring. KEM-studiet åpner altså en rekke spennende dører i yrkeslivet. 1.3 Reglement Reglementet er skrevet i forhold til moduler og fag, mens denne planen (KEM) er skrevet med emner og tema som blir de nye betegnelsene fra Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter, samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen er beskrevet i et eget dokument. Dokumentet er vedtatt av styret for Fagskolen Tinius Olsen og inneholder følgende: Kapittel 1: Innledning med rettigheter og plikter Kapittel 2: Opptak Kapittel 3: Fritak for deler av utdanningen Kapittel 4: Vurdering Kapittel 5: Eksamensordning Kapittel 6: Disiplinære sanksjoner Kapittel 7: Klagebehandling Kapittel 8: Andre bestemmelser Opptakskrav Opptaksordningene er beskrevet i kapittel 2 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 2-1 Opptakskrav 2-2 Søknad om studieplass 2-3 Opptak, poengberegning, vurdering og rangering av søkere 2-4 Klage på opptaket Fritak fra deler av utdanningen Studenter kan søke om fritak fra deler av utdanningen. Regler og ordninger for søking om fritak er beskrevet i kapittel 3 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. 3-1 Fritak fra emner (Fritak fra fag/modul) 3-2 Fritak fra eksamen Vurdering Vurderingen skal være i samsvar med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer. Vurderingsordningene er beskrevet i kapittel 4 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 4-1 Vurderingsformer 4-2 Mappevurdering 4-3 Karakterskala Eksamensordning Eksamensordningene er beskrevet i kapittel 5 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 5-1 Gjennomføring av eksamen 5-2 Dokumentasjon (vitnemål / kompetansebevis) 5-3 Krav for å kunne gå opp til eksamen 5-4 Eksamen under særlige vilkår 5-5 Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen 5-6 Oppmelding til forbedringseksamen 5-7 Fravær ved eksamen 5-8 Annullering av eksamen, prøve eller godkjent utdanning Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 6 av 36

7 5-9 Klager på vedtak som angår eksamen Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 7 av 36

8 1.3.5 Disiplinære sanksjoner Fagskolen Tinius Olsen har beskrevet ordninger ved disiplinære sanksjoner i kapittel 6 i reglementet for studenter. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 6-1 Bortvisning 6-2 Utestengning 6-3 Utvisning Klagebehandling Klager skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Fagskolen Tinius Olsen har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 7 i reglementet. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 7-1 Klage på opptak 7-2 Begrunnelse for, og klage på karakterfastsetting 7-3 Klage på formelle feil ved eksamen 7-4 Klage på vedtak om bortvisning 7-5 Klage på vedtak om utestenging 7-6 Klage på vedtak om utvisning 7-7 Klage på vedtak om fritak fra fag 7-8 Klage på vedtak om fritak fra eksamen 7-9 Klage på vedtak om ikke beståtte arbeidskrav 7-10 Klage på vedtak om annullering av prøve, eksamen eller godkjent utdanning 7-11 Klage på vedtak om særordning ved eksamen Andre bestemmelser Andre bestemmelser er beskrevet i kapittel 8 i reglementet for Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 8-1 Bekjentgjøring av reglementet 8-2 Ikrafttredelse 1.4 Organisering Opplæringstilbudet er organisert med hovedvekt på: Studietiden Emner og tema (Moduler og fag) Arbeidsformer Aktiviteter og eksamen Dokumentasjon Studietiden Fagskolen Tinius Olsen organiserer fagretning for Bygg og anlegg med fordypning i KEM på følgende måter: 2-årig utdanning på heltidsstudium 2-årig utdanning fordelt over 4 år som deltidsstudium 2-årig utdanning fordelt over 4 år som nettbasert deltidsstudium Deler av fagskolen Enkeltemner Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 8 av 36

9 Heltidsstudium Heltidsstudiet er en 2-årig utdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan disse 2 årene. Deltidsstudium Deltidsstudiet er en 2-årig utdanning fordelt over 4 år. Studentene følger en oppsatt timeplan der det eksempelvis er undervisning to dager/uke i første skoleåret, 3 dager/uke i andre skoleåret, 2 dager/uke i 3 skoleåret og 3 dager/uke i 4 skoleåret. Nettbasert deltidsstudium Nettbasert deltidsstudium er en 2-årig utdanning fordelt over 4 år. Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av samlinger og kveldsundervisning. Det er fire samlinger i året der hver samling tilsvarer en full arbeidsuke. I mellom samlingene er det undervisning to kvelder i uka på en konferanseplattform. Deler av fagskolen En student som har som mål å gjennomføre enkelte emner i fagskolen, men ikke hele fagskolen, kan delta i emnene i følge timeplan. Enkeltemne En person som kun ønsker å følge et enkelt emne, har mulighet for det hvis det er ledig plass i klassen. Vedkommende vil ikke få vurdering underveis, men vil få kursbevis når emnet er fullført Fagretninger og fordypninger Fagskoleutdanningen er bygd opp av fagretninger og fordypninger. En fagretning består av flere fordypninger. Fagskolen Tinius Olsen har fagretning for Bygg og Anlegg, med fordypninger i Bygg, Anlegg og KEM. Fagskolen Tinius Olsen har også fagretninger for Elektro, Data og Teknikk og Industriell produksjon. Dette er viktige fagretninger for å ivareta de tekniske installasjonene med mekaniske-, elektriske- og styrings funksjoner i en helhetlig forståelse av byggeprosessen Tabellen nedenfor viser hvordan fordypning KEM er organisert. 1. semester (høst) Realfag 1. Studieår 2. Studieår 2. semester (vår) Fysikk og Kjemi 3. semester 4. semester (høst) (vår) Klima/ kjøle/ sanitær og varmeanlegg (10 p) Ingeniørrollen med kommunikasjon (10 p) Materialteknologi (30p) Byggesaken Etablering, Innovasjon og LØM (15 p) (10 p) Statikk med Fasthetslære, 2D og 3D (15 p) (10 p) (10 p) Hovedprosjekt KEM (10 p) Arbeidsformer Arbeidsformene som benyttes er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 9 av 36

10 Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Det brukes variasjon i læringsmetodene for å oppnå en helhetlig kompetanse som fagskoleingeniør, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig måloppnåelse for den enkelte student. Konkret vil dette si: gruppearbeid med logg og refleksjon prosjektarbeid med tverrfaglig fokus lærerstyrt undervisning praksisorientert undervisning veiledning individuelle arbeidsoppgaver presentasjoner nettbasertlæring Til hvert emne er det utarbeidet obligatoriske arbeidskrav. Dokumentasjon av disse kravene samles i en mappe for hver student. Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til fagskoleingeniørens hverdag. Arbeid med slike problemstillinger inngår i studiet, hvor hospitering i arbeidslivet kan brukes i noen emner og temaer. Administrativt system Studenter som gjennomfører utdanning ved Fagskolen Tinius Olsen blir registrert i skolens administrative system. I det administrative systemet blir emnet koblet til den enkelte student i forhold til hvilken utdanning studenten gjennomfører. I det administrative systemet synkroniseres emner som studenten skal ha og overføres automatisk til læringsplattformen. Læringsplattformen Fagskolen Tinius Olsen benytter elektronisk læringsplattform. På læringsplattformen organiserer og tilrettelegger læreren lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle arbeidskrav, slik som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider organiseres med tidsfrister og purringsmuligheter på ikke innleverte arbeidskrav. Dette danner en elektronisk arbeidsmappe for den enkelte student. Lærerens bedømmelse på arbeidene lagres i forbindelse med tilbakemeldingen på arbeidskravet Arbeidsformer ved nettbasert deltidsstudium De generelle arbeidsformene er like på heltid, deltid og nettbasert deltid. I forbindelse med nettbasert deltidsstudium bruker vi også læringsplattform. Til undervisning på kvelder bruker vi en konferanseplattform som fungerer som klasserom, grupperom og forelesningsrom. Etter undervisningen legger vi ut pekere på læringsplattformen til videoer av undervisningen og til dokumenter som har blitt generert av den elektroniske tavlen som brukes. Konferanseplattformen Kveldsundervisningen foregår på et konferansesystem der hver lærer får utdelt et undervisningsrom, og hver klasse får utdelt grupperom. Når studenter og lærere kobler seg til konferansesystemet med mikrofon og kamera, har alle deltagerne toveis lyd- og bildesamband. Konferanseplattformen er da med på å muliggjøre undervisning, som om det skulle vært en konvensjonell time i et ordinært klasserom. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 10 av 36

11 Kveldsundervisning To kvelder i uka gjennomføres det undervisning på konferansesystemet. Eksempel på timeplan: TIP Elkraft Mandag Torsdag Mandag Torsdag MEK MAL ELT DOK/DAK MEK TDY ELT DOK/DAK MAT FYS MAT FYS MAT ELN MAT ELN Denne undervisningen blir lagret på video eller som filer slik at de som ikke har anledning til å følge undervisningen direkte, kan studere dette på egenhånd ved en senere anledning. Samlinger I løpet av hvert studieår blir det fire samlinger på 4-5 dager. Til samlingene utarbeides det en tradisjonell timeplan. Første samling på nettbasert deltidsstudium Denne samlingen benyttes i stor grad til en opplæring i bruken av IKT-verktøy, samt trening og bruk av læringsplattformen og konferanseplattformen. I tillegg får faglærerne tid til å gjøre studentene kjent med fagene. Resten av samlingene på nettbasert deltidsstudium Disse samlingene blir benyttet til undervisning og arbeid med noen obligatoriske arbeidskrav. Samlingene må benyttes til de obligatoriske arbeidskravene som forutsetter bruk av teknisk avansert utstyr som forefinnes på skolens laboratorier. Oppfølging av studentene Det er samme arbeidskrav til studenter som følger nettbasert deltidsstudium som til heltidsstudentene og de får også tildelt de samme lærerressursene. På samme måten som i vanlig klasseromsundervisning kan man stille spørsmål til faglærer på konferansesystemet under undervisningsøkten. Studentene har også, til en hver tid, tilgang på grupperommene i konferanseplattformen. Grupperommene kan brukes til aktiviteter slik som gruppearbeid, prosjektarbeid, diskusjoner, møter og lignende. Andre faglige spørsmål kan stilles på epost eller telefon til faglærerne. Generelle spørsmål kan luftes i klassens time som blir avholdt minst fire ganger i året. Andre problemer som den enkelte har må diskuteres med kontaktlærer. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 11 av 36

12 1.5 Aktivitets- og eksamensplan Aktivitetsplan I begynnelsen av hvert semester blir det for alle klasser laget aktivitetsplaner, som gir studentene oversikt over datoer for avvikling av prøver (tester) og eksamener. Aktivitetsplanene inneholder også informasjon om andre fellesaktiviteter for klassen, blant annet obligatoriske innleveringer. Aktivitetsplanene er tilgjengelige for klassene på læringsplattformen. Aktivitetsplanen inneholder alle obligatoriske innleveringer og felles aktiviteter. Nedenfor vises eksempel på en aktivitetsplan for uke Fagskolen Tinius Olsen Gruppe: Uke Dato/mnd. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag / / / / / /09 Innleveringøkonomistyring PEA messe (Norsk oppg, frist 16.10) Innlevering sensorlab Innlevering i norsk, frist søndag /09 Høstferie Høstferie Høstferie Høstferie Høstferie /10 Innlevering av rapport, PEAmessa, frist søndag /10 Sensor (2t) /10 Prøve 3D-DAK 4t / / /11 Prøve HMS 3,5 t Prøve Digitalteknikk 2t Innlevering pneumatikk (og rele) lab Innlevering i norsk, frist søndag Pneumatikk(2t) /11 Innlevering økonomistyring og markedsføringsledelse /12 Privatist (heldag) norsk Prøve /12 Prøve pst 2 t 3D-DAK 4t /12 5 t. prøve økonomistyring og markedsføringsledelse 3D DAK Innlevering Rørsnitt /12 Eventuell trekkeksamen Presentasjon Case Logistikk Prosjektframføring Privatist (heldag) norsk Kjemiprøve 2t Prøve kvalitetsstyring+hm S case 3,5 t Innlevering forprosjekt rapport og framlegging Prøve Digitalteknikk 2t Innlevering i norsk, frist søndag Trekk (0900) Juleferie Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 12 av 36

13 1.5.2 Eksamensplan Det utarbeides en overordnet plan for gjennomføring av eksamen i desember og for gjennomføring av eksamen i mai/juni. Eksempel på overordnet eksamensplan som gjelder mai/juni vises nedenfor. Eksamensordningen er beskrevet detaljert i Kapittel 5 i reglementet for studenter. Fagskolen Tinius Olsen Juni 2012 Sist oppdatert Gruppe: Alle klasser Uke Dato/ mnd /5 LØM Produksjonsdel 28/5-1/ / /6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 2. Pinsedag Trekkeksamen produksjonsdel 2. klasse Trekkeksamen produksjonsdel 1. klasse Trekk-eksamen dokumentasjonsdel 2. klasse Trekk-eksamen dokumentasjonsdel 1. klasse LØM Produksjonsdel Prosjektframlegging 2. kl. TIP og EL Prosjekteksamen muntlig Prosjekteksamen muntlig LØM Dokumentasjons-del Innlevering av prosjektrapport og oppsummeringsnotat 2. kl. TIP og EL Trekkeksamen produksjonsdel 2. klasse Trekkeksamen produksjonsdel 1. klasse Prosjekt-eksamen muntlig 1.6 Dokumentasjon Karakterskalaen som benyttes går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått Arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav blir fortløpende lagret på skolens læringsplattform i elektroniske mapper. Arbeidskravene må være gjennomført og bestått for å få karakter i emnet Karakterer i emner Et emne kan bestå av et eller flere tema. Når alle temaene i emnet er gjennomført overføres emnekarakteren til skolens administrative system. Emnekarakteren bekjentgjøres for studentene på læringsplattformen eller ved en utskrift fra det administrative systemet. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 13 av 36

14 1.6.3 Emnekoder Emnene kan ha forskjellig komposisjon fra skole til skole. Derfor inneholder emnekoden en skolereferanse. Emnekoden er bygd opp på følgende måte: Posisjon 1 og 2 er skolekoden. Fagskolen Tinius Olsen har skolekode 25 Posisjon 3 settes til T for teknisk eller H for helse. Posisjon 4 angir fagretning (B står for bygg og anlegg, E for elektro, D for datateknikk og T for teknologi og industriell produksjon) Posisjon 5 og 6 angir fordypning (03 = KEM, som er den tredje fordypningen i nasjonal plan bygg og anlegg) Posisjon 7 settes fortløpende alfabetisk A, B, C, osv. Eksempel: Emnekode 25TB03B 1. og 2. posisjon: 25 for Fagskolen Tinius Olsen. 3. posisjon: T for Teknisk. 4. posisjon: B for Bygg og anlegg. 5. og 6. posisjon: 03 angir fordypning KEM 7. posisjon: Er fortløpende satt alfabetisk til A, B, C, osv. I dette tilfelle B Vitnemål Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål for graden fagskoleingeniør. Når studenten har bestått alle emner genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Vitnemålet skal inneholde: Skolens navn og år for fullført utdanning Fagretning og fordypning Emnekoder Emnets omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd Hvilke delemner som inngår i emnekarakteren Tittel, beskrivelse og en skriftlig vurdering av hovedprosjektet Kompetansebevis Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt kompetansebevis. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 14 av 36

15 Kapittel 2: Generelt om fordypning KEM 2.1 KEM-studiets emner og temaer Utdanningene som beskrives i denne planen har et omfang på 2 år og består av 9 emner. Et emne består av ett eller flere tema. Emnets størrelse synliggjøres i fagskolepoeng. Ett års studie (omfang) ved teknisk fagskole gir 60 fagskole poeng (fsp). Utdanningen kan tas som heltids- deltid- eller nettbasert deltidsstudium. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. I dette kapittelet er emnene i utdanningen beskrevet med flere temaer. I kapittel 3 beskrives detaljert hvordan opplæringen i emnet foregår. Følgende emner og temaer inngår i utdanningen: Emne 1- Realfag (10 fsp) Emne 1 er felles for alle utdanninger i 2-årig teknisk fagskole. (Realfag kan også integreres i andre emner). Emne 1 har følgende tema innhold: Matematikk Fysikk Emne 2 - Ingeniørrollen med kommunikasjon (15 fsp) Emne 2 har følgende tema innhold: Norsk Engelsk HMS Fagspesifikk kalkulasjon Prosjektplanlegging og prosjekt i praksis Emne 3 Fysikk og Kjemi (10 fsp) Emne 3 har følgende tema innhold: Fysikk 2 Kjemi Emne 4 Materialteknologi (10 fsp) Emne 4 har følgende tema innhold: Metaller Plaster, kompositter og hybrider Tre, Betong og Glass Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 15 av 36

16 2.1.5 Emne 5 - Statikk med fasthetslære, 2D og 3D (15 fsp) Emne 5 har følgende tema innhold: Statikk i bygg Byggkonstruksjon 2D, 3D og FEM Emne 6 - Klima/kjøle/sanitær og varmeanlegg (30 fsp) Emne 6 har følgende tema innhold: Brann- gassanlegg Elektro og automasjon Klima- kjøle- og varmeanlegg Sanitæranlegg Termodynamikk Emne 7 - Byggesaken (10 fsp) Emne 7 har følgende tema innhold: Rammevilkår, byggemeldinger og prosedyrer Anbud, kontrakter og jus Kvalitetsstyring og HMS Emne 8 - Etablering, innovasjon og LØM (10 fsp) Emne 8 har følgende tema innhold: Etablering Innovasjon LØM (ledelse, økonomi og markedsføring) Emne 9 - Hovedprosjekt KEM (10 fsp) Emne 9 har følgende tema innhold: Tverrfaglige hovedprosjekt Systemforståelse, drift og vedlikehold Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 16 av 36

17 2.2 Kompetanse Fagskoleingeniøren har kompetanse som kvalifiserer for arbeid og oppgaver på ledernivå innenfor ulike yrker i arbeidsliv og offentlig forvaltning. Fagskoleingeniøren kan kombinere praktiske og teoretiske arbeidsoppgaver og ta et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt. Fagskoleingeniøren har forutsetninger for å vurdere resultater og konsekvenser av beregninger og konstruksjoner. Fagskoleingeniøren kan stimulere til nyskaping, etablering og drift av ulik virksomhet og har grunnlag for undervisnings- og opplæringsvirksomhet. 2.3 Oppbygging av gjennomføringsplaner Gjennomføringsplanene er beskrevet i kapittel 3. Først delen består av en heading, som beskriver formalitetene til emnet, og en læringsutbyttebeskrivelse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Andre delen består av resultater i forhold til en analyse av læringsutbyttebeskrivelsen i emnet. Det inkluderer alle forhold i forbindelse med gjennomføring av emnet slik at læringsutbytte blir ivaretatt. I gjennomføringsplanen er det beskrevet med følgende innhold: Hvilke læringsmetoder som skal benyttes og hvordan undervisningen gjennomføres Hvilke læremidler som skal benyttes Hvilke rom og utstyr som trengs Hvordan vurderingen gjennomføres og hvordan obligatoriske arbeidskrav organiseres i arbeidsmappe og vurderingsmapper Er det noe spesielle forhold i utdanningen og emnet Hvordan emnekarakterer settes Er eksamen obligatorisk eller trekk Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 17 av 36

18 Kapittel 3: Gjennomføringsplaner - fordypning KEM TB03A Realfag Emnekode: 25TB03A Poeng: 10 Emne: Realfag Forkunnskaper: Studiets inntakskrav. Arbeidsmengde: 300 timer Fagretning: Bygg og anlegg Fordypning: KEM Revidert: 17/ Læringsutbytte Kunnskaper: Studentene har kunnskaper til å løse praktiske matematiske problemer innenfor prosentregning, brøkregning, algebra, trigonometri og funksjonslære. Studentene har gode kunnskaper om enheter og begreper innenfor statikk, bevegelse og energiprinsipper. Studentene har grunnleggende kunnskaper om fysikk i væsker og gasser Studenten kan reglene for integrasjon og derivasjon Ferdigheter: Studentene behersker beregninger med eksponentiell vekst Studentene kan bruke algebra til å omforme og slå sammen formler Studentene kan omforme praktiske problem til funksjoner, og finne ekstremalpunkt og momentan vekst til disse Studentene kan tegne og beregne krefter Studentene kan beregne fart, akselerasjon, effekt, arbeid, virkningsgrad og friksjon Studentene kan beregne trykk og oppdrift Studentene kan anvende derivasjon og integrasjon til å løse praktiske problemer i fysikk Generell kompetanse: Studenten kan knytte matematiske og fysiske tilnærminger til KEM via konkrete eksempler. Læringsmetoder/Gjennomføring av undervisningen: Undervisningen består av selvstudium, forelesninger, gruppeoppgaver, øvinger og prosjektarbeid Læremidler: Se bokliste på skolens web (vedlegg 1 viser eksempel på bokliste) Aktuelle programmer og utstyr på laboratoriene Rom og utstyr: Forelesninger i klasserom. Laboratoriearbeid på skolens laboratorier I forbindelse med nettbasert deltids studie benyttes virtuelt rom på konferanseplattformen. På samlingene brukes det klasserom og laboratorier. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 18 av 36

19 Vurdering: Vurderingen skal vise i hvilken grad studenten har nådd målene i gjennomføringsplanen Arbeidsmappa: minst 3 skriftlige oppgaver minst 2 muntlige presentasjoner minst 1 tverrfaglig test i emnet Vurderingsmappa: et skriftlig arbeid etter gitte kriterier (teller 40%) Avsluttende prøve (teller 60%) Spesielle forhold: I løpet av studiet skal alle studenter gjennomføre ett prosjektarbeid (hovedprosjekt) med tverrfaglig innhold. Emnekarakterer: Når sluttkarakter i emnet fastsettes, blir det gjort på grunnlag av innholdet i vurderingsmappa. Dersom en student ikke har oppfylt og bestått alle arbeidskravene i emnet, vil det ikke bli fastsatt sluttkarakter. Eksamen: Emnet kan trekkes ut til eventuelt eksamen. Studenten må ha bestått karakter i emnet for å ha rett til å gå opp til eksamen. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 19 av 36

20 3.2 25TB03B Ingeniørrollen Emnekode: 25TB03B Poeng: 15 Forkunnskaper: Studiets inntakskrav Emne: Ingeniørrollen med kommunikasjon Arbeidsmengde: 450 timer Fagretning: Bygg og anlegg Fordypning: KEM Revidert: 17/ Læringsutbytte Kunnskaper: Studenten har grunnleggende kunnskaper i muntlig og skriftlig norsk og engelsk Studenten har kunnskaper om planlegging og gjennomføring av prosjekter i alle dets faser Studenten har kunnskaper om teknologi og utstyr for energisparing og miljøvennlige prosesser Studenten kjenner til de grunnleggende prinsippene i effektiv studieteknikk Studenten kan bruke aktuelle edb-programmer i sitt arbeid Studenten kjenner til Akkordtariffen for rørleggerfaget og Fellesoverenskomsten for byggfag og hvilken påvirkning disse har på lønnskostnadene. Ferdigheter: Studenten kan kommunisere muntlig og skriftlig på norsk og engelsk Studentene kan formidle og kommunisere løsninger til aktuelle mottagere Studenten kan utarbeide ulike typer presentasjoner og fremføre dem med forskjellige framstillingsteknikk og edb Studenten kan ivareta miljøforhold i prosjekteringsprosesser Studentene kan fungere i ulike roller, initiere, planlegge og gjennomføre et prosjekt, slik at det knytter flere fag sammen til en enhet Studenten behersker sentrale teknikker for å kunne effektivisere egne læringsprosesser og kan løse utfordringer knyttet til egen læring. Studenten kan utføre en komplett kalkulasjon av rørleggerarbeidene i et boligbygg eller et enkelt forretnings- eller institusjonsbygg. Generell kompetanse: Studenten har en helhetlig forståelse for kalkulasjon, entreprenørskap, ingeniørfaglig systemtenkning og innovasjon som er i tråd med gjeldende prinsipper og regelverk. Læringsmetoder/Gjennomføring av undervisningen: Undervisningen består av selvstudium, forelesninger, gruppeoppgaver, øvinger og prosjektarbeid Ekskursjoner til bransjeforeninger, rådgivere og andre læresteder Læremidler: Se bokliste på skolens web (vedlegg 1 viser eksempel på bokliste) Aktuelle programmer og utstyr på laboratoriene. Rom og utstyr: Forelesninger i klasserom. Laboratoriearbeid på skolens laboratorier I forbindelse med nettbasert deltids studie benyttes virtuelt rom på konferanseplattformen. På samlingene brukes det klasserom og laboratorier. Fagretning Bygg og anlegg, fordypning KEM Side 20 av 36