Planlagt intuisjon, bevisste veier til det ubevisste en utvikling av Stanislavskij s improvisasjonsmetoder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planlagt intuisjon, bevisste veier til det ubevisste en utvikling av Stanislavskij s improvisasjonsmetoder"

Transkript

1 1 Planlagt intuisjon, bevisste veier til det ubevisste en utvikling av Stanislavskij s improvisasjonsmetoder Prosjektbeskrivelse stipendarbeid Tyra Tønnessen 1. Begrunnelse for stipendarbeidet I drømme er vi alle geniale. Erkjennelsen av underbevissthetens skapende kraft har vært en viktig basis for nesten all kunst de siste hundre år. Også dramatikerne har interessert seg for drømmen, for det irrasjonelle i ulike versjoner, og gjort dette til et av de viktigste aspektene ved det moderne drama. Hvordan har så denne interessen manifestert seg i det praktiske teaterarbeidet, i forestillingenes tilblivelsesprosess? Min erfaring etter snart seks år som regissør, er at vi i norsk teater mangler et ledd av underbevissthetens aksjon i prøveprosessen. Vi kan ikke nok og vet ikke hvordan vi skal aktivisere skuespillerens latente potensial. Hvordan styre et kunstnerisk kollektiv inn i en dypere, mer personlig, mer dristig skapelsesprosess? Jeg oppdaget allerede under studiet ved Statens Teaterhøgskole at det noen ganger oppsto situasjoner der skuespilleren sluttet å tenke med hodet og begynte å tenke med kroppen. Med det mener jeg at det der og da oppsto fysiske situasjoner der det var åpenbart at skuespilleren hadde kontakt med en underbevissthet som hun ikke selv kunne gjøre rasjonelt rede for, og jeg forsto at det eksisterer en nær forbindelse mellom kroppen og det ubevisste, slik at skuespilleren i fysisk improvisasjon kan finne stemninger, minner, bevegelser og assosiasjoner som vedkommende ellers ikke har tilgang til og heller ikke kan gjøre verbalt rede for. Disse situasjonene oppsto ofte i forbindelse med improvisasjon styrt etter en metode arvet av Stanislavskij/Meyerhold og formidlet av professor Irina Malochevskaja, Metoden for handlende analyse. Det spesielle med disse improvisasjonene, er at det som ble produsert da hadde større kunstnerisk kvalitet enn det vi sammen og rasjonelt klarte å tenke oss fram til, eller det jeg selv hadde klart å forberede før prøven: Mer uventet, mer originalt, mer personlig, mer emosjonelt og nesten alltid mer samtidig og moderne. Etter at jeg begynte å arbeide profesjonelt som regissør, har jeg ikke hatt anledning til å fordype meg nok i dette forskningsområdet. I den grad jeg har klart å skape originale forestillinger, skyldes det først og fremst en utvikling av den delen av arbeidet som angår regispråk: Valg av og bearbeidelse av materiale, tolkning, estetikk Arbeidet med skuespillerne har i sterkere grad vært styrt av tradisjon, skuespillernes utdannelse/trening og av tidspress. Jeg ønsker å bruke stipendarbeidet til å utvikle en dypere og mer metodisk forståelse for arbeidet med improvisasjon, for senere å kunne aktivisere regissøren og skuespillernes ubevisste mer effektivt og interessant. 2. Plassering av stipendprosjektet i forhold til tradisjonen. Historisk bakgrunn, Commedia dell Arte

2 2 Commedia dell Arte er grunnlaget for de fleste ideer om improvisasjon. Jeg ønsker å få en forståelse av denne tradisjonen. Improvisasjon ikke som forenkling av livet men som en utdypelse av livet. Jeg ønsker å orientere meg om fagområdet for å kunne gjøre en avgrensning og avklaring mot feltet (Mike Leigh, Keith Johnstone ( teatersport ), Augusto Boal, Grotowskij, den italienske commedia tradisjonen Pirandello, Dario Fo, den russiske tradisjonen som videreutvikler Stanislavskij/Meyerholdt osv.). NB. Dette er et område med veldig lite forskning, den retningen jeg skal jobbe, er ny. Likevel: Oppdatering på hva som skjer internasjonalt på dette området. Mitt arbeid vil først og fremst være en videreutvikling av tradisjonen etter Stanislavskij/Meyerholdt, men kanskje kan det i prosessens løp vise seg å finnes muligheter for en sammensmeltning med noe av den vestlige tradisjonen? 3. Avklaring av begrepsbruk Det underbevisste/ubevisste avgrensning mot psykologien/terapien (psykodrama etc.). Intuisjon begrepsavklaring Improvisasjon begrepsavklaring Min undersøkelse gjelder ikke den generelle kunstneriske skapelsesprosessen, men regissøren og skuespillerens arbeide. 4. Arbeidsmetoder hvordan skal undersøkelsen foregå? Teoretisk Gjennom litteratur, seminarer, deltakelse i professor Malochevskajas regi-undervisning, reiser/forestillingsanalyser osv. Praktisk Gjennom arbeid og øvelser med studentene på skuespiller- og regi-linja ved Kunsthøgskolen i Oslo Gjennom å lage tre forestillinger: På Torshovteatret vår 2006 På Det Norske Teatret vår 2007 På Hålogaland Teater vår 2008 Det må velges materiale som egner seg for utvikling av improvisasjonsteknikk. Skuespillerne som deltar i prosessen må være motivert for å delta i utviklingen av denne teknikken. Prøveprosessen må være lang nok til at det blir tilstrekkelig plass til å prøve og feile i letingen etter fruktbare metoder. 5. Innhold av undersøkelsen

3 3 Improvisasjon som den viktigste ingrediensen i metoden for fysisk handling Konstantin Stanislavskij og Vsevold Meyerhold utviklet i årene fra 1905 til 1930 Metoden for handlende analyse av skuespill og roller. Meyerhold inspirerte Stanislavskij i fysisk retning, mens Stanislavskij påvirket Meyerhold i psykologisk retning. Metoden de sammen utviklet, har blitt av de viktigste påvirkningene på regissøren og skuespillerens arbeidsform i det moderne teater. Første del av metoden angår regissørens arbeide med teksten, den andre delen angår arbeidet med skuespillerne og kalles metoden for fysisk handling. Improvisasjon inngår som en hovedingrediens i denne prosessen. Vår kunnskap om denne metoden skriver seg i stor grad fra skisser og notater som ble samlet og forsøkt satt i system etter Stanislavskij s død. Systemet er ikke et fullstendig verk og ulike teaterpraktikere har forsøkt å utvikle og fylle ut hullene på forskjellige måter. Det finnes en god del både teori og praksis om hvordan improvisasjonen kan brukes, men det finnes også sorte hull i denne kunnskapen. Jeg ønsker med min undersøkelse både å samle og få oversikt over den kunnskapen som allerede finnes på dette området, og gjennom min praksis forsøke å bidra til å fylle ut sorte hull og videreutvikle denne metodikken. 1. etappe av prøveprosessen Denne delen av prøveprosessen bør ta ca. 1/3 av prøvetiden, kanskje noe mer dersom prøvetiden er lang. Innholdet i denne perioden er: Improvisatorisk leting gjennom etyder. Dette er både konkrete biter av stykket, men en kan også improvisere over hjelpe-etyder, biter av rollenes liv som er viktig erfaringsbakgrunn men som ikke direkte skal inngå i forestillingen. I denne delen av prøvene brukes improvisasjonen for å skape en kjede av fysiske handlinger som avdekker konflikten, synliggjør stykkets tanke og utvikler dybden i personenes forhold til hverandre og hjelper skuespilleren å trenge inn i rollens liv og kjerne. Forfatterens tekst er grunnlaget for analysen improvisasjonene springer ut av, men selve teksten trenger ikke inngå som del av improvisasjonen. Det jeg ønsker å undersøke i denne etappen er Regissørens forarbeide til improvisasjonen. Hvilke betingelser i analysen må ligge til grunn for en fruktbar improvisasjon? Hvilke formuleringer av mål aktiviserer og provoserer? Hvilke omstendigheter er gode som stikkord for improvisasjon? I hvor stor grad bør skuespillerne selv være med på å utforme analysen, og i hvilken grad hemmer dette hodearbeidet deres levende, fysiske natur? Hva skal til av teori før det er bra å starte på gulvet? Arbeidet med å aktivisere skuespillerens underbevissthet, foregår jo gjennom psykofysisk improvisasjon. Fysisk handling forstås altså ikke som ren bevegelse, som f.eks. i dans. Definisjonen jeg forholder meg til når det gjelder scenisk handling er denne: Handling er en enhetlig psykofysisk prosess for å nå et mål i kamp med de gitte omstendigheter i den lille omstendighetssirkel, på en eller annen måte utrykt i tid og rom. For i det hele tatt å kunne improvisere meningsfullt, må skuespilleren på forhånd vite rollens mål, noe om rollens kjerne, og en god del om

4 4 situasjonens omstendigheter. Men det er gjenstand for undersøkelse hvilken balanse som er fruktbar mellom intellektuell innsikt i hendelsen, og å bare gå ut på golvet og prøve det. Antakelig vil det også være store individuelle forskjeller fra skuespiller til skuespiller hvor mye de trenger å vite før de kan improvisere, og hva gjør en da hvis en har forskjellige skuespillernaturer i samme oppsetning? Erfaringen med improvisasjon har mange ganger vist at de mest fruktbare resultatene kommer etter at improvisasjonen egentlig er ferdig, når skuespillerne er slitne og insisterer på at de ikke har mer å komme med, og likevel tvinger seg/blir tvunget til å gjøre improvisasjonen en siste gang. Jeg antar at dette skyldes at når en er trøtt, blir en på en måte er uansvarlig? Eller skyldes det at klisjeene er brukt opp i den mer våkne delen av improvisasjonsarbeidet? Finnes det måter å komme raskere til denne tilstanden enn gjennom å slite ut skuespilleren med gjentatte improvisasjoner over samme hendelse? Hvilken plass skal ordene ha i improvisasjonen? Kan en improvisasjon foregå helt uten ord? Dette avhenger selvfølgelig av hendelsens omstendigheter, det finnes omstendigheter som gjør at teksten ikke spiller noen rolle, men jeg har også erfaring for at hendelser som er helt tydelig tekstbaserte, kan improviseres uten ord, men da i retning av tenk deg hvis du skulle oppnå dette målet og ikke var Peer Gynt, men et ekorn e.l. Disse stikkordene er likevel svært tilfeldige, og ikke alltid virker de. Et kategorisk forbud mot å snakk under improvisasjonen kan også blokkere for kroppens frie assosiasjon. Samtidig er det klart at det å gå med manus i hånda vil forstyrre improvisasjonen sterkt. Skal improvisasjonen da foregå kun etter at skuespillerne har lært teksten? Jeg tror ikke det heller er en god vei, fordi måten en lærer teksten på i stor grad vil påvirke ens forståelse av situasjonene, og dermed gjøre skuespilleren forhåndsprogrammert i improvisasjonen. Er det hendelser det ikke kan det improviseres over? I de aller fleste teatertekster finnes det hendelser der konflikten utløses, utvikles og avgjøres ved bruk av ord, teksten er det drivende element. Et tema for undersøkelse er: Kan det være interessant å prøve å vekte de ulike hendelsenes innhold av tankehandling, fysisk handling og ordhandling, og ut fra det prøve å utvikle improvisasjonsteknikker som passer til de ulike blandingsforholdene? Jeg ønsker også å få mer erfaring i hvordan selve hendelsens endelige utforming påvirkes av suksess eller fiasko i improvisasjonsprosessens første etappe. Hva er forholdet mellom første og siste etappe i prøveprosessen? Hvordan påvirker det skuespillerens forståelse av og frihet i forhold til materialet om det er resultat av improvisasjon, eller av rene regi-ideer? Graden av deltakelse og styring fra regissøren, trenger også undersøkelse. Det er viktig at regissøren ikke forstyrrer prosessen, jeg har erfart at det ofte er nettopp i sekundet etter at jeg hadde tenkt å avbryte, at det plutselig skjer interessante ting. Samtidig er det viktig at

5 5 skuespilleren opplever at regissøren har evne til å se, forvalte og videreutvikle ufullkomne og ubearbeidede spirer som dukker opp underveis. Dersom skuespilleren virkelig er i en tilstand mellom bevissthet og underbevissthet, er det min erfaring at vedkommende ofte har svært liten evne til å gjenta eller gå videre på ting som er funnet, det er regissørens oppgave å passe på at det ikke går tapt. Denne balansen krever en spesiell teknikk som jeg bare er i begynnelsen av å kunne mestre. En problemstilling er foreksempel denne: Bør en etter en vellykket improvisasjon, straks bearbeide noe av improvisasjonsmaterialet til en mer bevisst kunstnerisk form? Fordelen med dette, er at det kan være inspirerende for skuespilleren å se at det de improviserer kan bli til noe. Det er dessuten lettere for dem å huske det de har funnet, dersom de gjentar det og ikke venter til andre etappe av prosessen. Ulempen kan være at regissøren har større frihet og oversikt dersom første etappe gjennomføres kun som en fordypning og innsamling av materiale, og at denne fortløpende bearbeidelsen kan stjele mye tid fra de rene improvisasjonene. Hva slags notasjonssystem er fruktbart for improvisasjoner? På hvilken måte kan regissøren sikre at ingenting går tapt, men kan bearbeides og tas opp igjen i ettertid? Video er selvfølgelig det sikreste, men fire-fem timer improvisasjon hver dag i tre-fire uker, det blir veldig mange timer video å bearbeide og det krever likevel en notasjonsteknikk fra video til forestillingskonsept. Dessuten kan tilstedeværelsen av et kamera og følelsen av å bli festet til tapen blokkere for friheten i improvisasjonene og øke prestasjonspresset. 2. etappe av prøveprosessen improvisasjon og ordhandling I denne delen, som kan ta i underkant av 1/3 av prøvetiden, prøver vi å forene resultatene fra improvisasjonen med forfatterens tekst, eller ordhandlingen. Med begrepet ordhandling ønsker en å aksentuere at også ordene må springe ut av et ønske om å påvirke situasjonen og medspillerne. Vi kan, rent teoretisk, dele scenisk handling i tre: Tankehandling, fysisk handling og ordhandling. I denne etappen prøver vi å velge blant resultatene av etydeimprovisasjonen og samle materialet fra arbeidet med assosiasjoner, impulser og intuisjon til en mer bevisst oppbygd lenke av hendelser. Samtidig går en fra den første improviserte teksten over på forfatterens tekst. Denne overgangen kan være svært komplisert, og reiser en rekke spørsmål. Hvordan bevare den improvisatoriske kvaliteten med en annens ord i munnen (forfatterens)? Hvordan bruke resultatene fra improvisasjonen slik at forfatterens tekst nødvendiggjøres og fødes av situasjonen? Hvordan påvirke situasjonen med ordhandling? Hvordan sikre at den fysiske handlingen ikke dør eller blir ren illustrasjon av ordhandlingen? Hvordan skape et kreativt spenn mellom

6 6 ordhandling - tankehandling og fysisk handling og hvordan velge i improvisasjonsmaterialet for å oppnå denne dynamikken? 2. etappe av prøveprosessen improvisasjon som måte å få bedre mis-enscener Med mis-en-scene menes i denne sammenheng hendelsens mening utrykt i tid og rom, dvs. et presist visuelt, plastisk, fysisk utrykk for innholdet i en hendelse. Dette er regissørens arbeide, og mis-en-scenering er utrykk for regissørens særegne stemme og signatur. Likevel kan improvisasjonen hjelpe regissøren å finne bedre, mer originale, dypere mis-en-scener enn hun selv klarer å tenke ut. Jeg vil finne ut Hvordan denne samhandlingen regissør/skuespiller kan foregå. Hvordan gjenkjenne det verdifulle i improvisasjonens kaos? Hvordan ta skrittet fra å finne materialet til å bruke det på en kunstnerisk interessant måte? Hva skal gjøres som regissørens etterarbeid hjemme med materialet, og hva bør utvikles der og da mens det er ferskt sammen med skuespillerne? Hvordan integrere materiale fra underbevisstheten i skuespillerens bevisste prosess mot forestillingen? Hvordan kommunisere for å hjelpe skuespilleren til å flytte impulser fra et intuitivt plan til et planlagt kunstnerisk utrykk? 3. etappe av prøveprosessen oppløpet før premiere I denne siste tredjedelen av prøveperioden, blir stykkets form avgjort. Det er fokus på stil, rytmikk, dramaturgisk oppbygning, forening av de ulike delene av designen som lys, lyd, scenografi, kostyme, koreografi osv. Skuespilleren må begynne å beherske sin gjennomgående prosess, forestillingens helhet kommer i fokus med ganske skarp styring fra regissøren og med store krav til skuespillerens teknikk, stemme, fysikk osv. Jeg vil får større klarhet i Hvordan bevare den improvisatoriske følelsen hos skuespilleren nettopp i de avsluttende prøvene, slik at det ikke er en teknikkens marionett, men en levende skuespiller som står der på premieredagen? 4. etappe: Spilleperioden Etter at premieren er over, fortsetter de aller fleste forestillinger å utvikle seg i en eller annen retning. Hvordan bevare og utvikle improvisasjonen i spilleperioden? Hva må til for at det skal bli felles kreativ utvikling av forestillingen, ikke sprik og oppløsning? Improvisasjon og genre

7 7 Med genre menes måten et verk gjenspeiler livet på, hvordan verden spaltes gjennom forfatterens fantasi (og regissørens). En kan snakke om skuespillerens væremåte som ingrediens i genren. Nettopp fordi jeg til nå har konsentrert meg om hvordan improvisasjonen skal kunne åpne for skuespillerens livserfaring, egne minner, assosiasjoner og intuisjon, er spørsmålet om improvisasjon og genre en viktig etappe i undersøkelsene. Mikhail Tsjekhov har viet stor oppmerksomhet til dette problemet, og vil være en naturlig referanse i arbeidet. Hvordan improvisere innenfor rammer som ikke kun springer ut av ens egen livs-opplevelse, men innenfor et skarpt særegent forfatterunivers? Hvordan kan regissøren inspirere skuespillerne og provosere deres fantasi til å virke i omstendigheter som er annerledes enn den alminnelige livserfaringen? (Herunder også f.eks. andre kulturelle, historiske omstendigheter osv.) Hvordan kan arbeid med rollens kjerne brukes som skritt mot genre? Kropp, stemme, arbeid med assosiasjoner til dyr/ting? Hvordan påvirke skuespillerens følelses-natur gjennom de teatrale omstendigheter: Scenografi, kostyme, musikk, publikumsrelasjon? Hva må til ytre sett for å provosere improvisasjonen i riktig genreretning? Etikken i den kollektive skapelsesprosessen At den kunstneriske prosessen er kollektiv, skaper helt spesielle utfordringer. Nettopp det å være kunstner, forbindes i høy grad med individualitet, personlig utrykk, vilje og trang til overskridelse av fellesnormer og uforutsigelig arbeidsprosess. Improvisasjon er i slekt med anarki, inspirasjon og intuisjon begynner ikke nødvendigvis klokka elleve og varer til klokka fire. Regissøren har stort ansvar for å skape et rom for den kunstneriske galskapen, friheten, innfallene, skuespillerens personlighet og samtidig sørge for at den enes frihet ikke går på bekostning av den andres, at det blir en konstruktiv disiplin, gjensidig respekt og trygghet i det skapende arbeidet, og at det fører fram mot et felles produkt. Jeg ønsker å komme til en dypere forståelse av hvilke etiske betingelser som bør ligge til grunn for fri, modig, personlig deltakelse i den kollektive skapelsesprosessen. Hvordan oppnå en god balanse mellom trygghet og frihet? Hvordan skal regissøren respektere skuespillerne og omvendt? Jeg ønsker forstå mer av regissørens rolle som både deltaker i den kunstneriske skapelsesprosessen, og som leder av denne. I hvilken grad er det fruktbart at regissøren slipper seg fri, leter og feiler og tviler sammen med skuespillerne, og i hvilken grad bør hun ta ansvar og først og fremst forvalte skuespillernes improvisasjon? Hva skaper størst frihet og trygghet for skuespilleren? Og hvordan kan regissøren selv klare å hengi seg til improvisasjonen og ikke la seg plage av trykket fra produksjonen, prøveplanen, produktet og forberedelsene? Hvordan kan regissøren både delta og samtidig forvalte det som kommer ut av

8 8 improvisasjonen? Ofte er skuespillerne nærmest i transe under en vellykket improvisasjon, og har ingen mulighet for selv å gjenta det de har funnet fram til, hvordan skal regissøren kunne forvalte og bevare materialet og samtidig selv være åpen og bevegelig? Spesielle forhold rundt arbeidet med elever kontra arbeidet med profesjonelle: Grunnen til at jeg ønsker å gjøre deler av arbeidet gjennom elevøvelser, og deler på teatrene, er at på den ene side er det lettere med elever, de er ikke plaget med så mange manérer og klisjeer som profesjonelle kan være og er ofte mer åpne for improvisatoriske eksperimenter. I arbeidet med profesjonelle, kan det kanskje være nødvendig å lete etter ulike improvisatoriske øvelser som hjelper dem å åpne seg og rense seg. På den annen side har voksne skuespillere mer livserfaring som kan gjøre dem i stand til å komme til dypere, mer interessante assosiasjoner. Elevene må ofte forestille seg dramatiske situasjoner de selv ikke har erfaring med, og som de derfor kan ha en flat og enkel forståelse av. I arbeidet med elever vil jeg prøve å utvikle metoder for å inspirere forestillingsevnen gjennom f.eks. hjelpeetyder. 6. Dokumentasjon og evaluering De tre forestillingene vil bli å anse som det kunstneriske sluttprodukt, og det vil derfor være disse tre som i hovedsak vil måtte dokumenteres og evalueres. De som skal evaluere, må først og fremst se disse tre forestillingene, og forsøke å vurdere dem i forhold til de metoder som er brukt og virkemidler som er forsøkt utviklet. Jeg håper det vil være mulig å få en evalueringsprosess som kan oppsummere hver av de tre forestillingene løpende, slik at neste prosjekt kan bygge videre på problemstillinger som kommer opp under foregående evaluering. Det vil bli benyttet video og foto for mer varig dokumentasjon. Det kan også være aktuelt å dokumentere noe av den offentlige mediedebatten/kritikken som følger forestillinger. Prosessen mot de tre forestillingene vil bli dokumentert i form av kunstnerisk dagbok som vil benyttes til å reflektere over stipendprosjektets problemstillinger. Skisser, ideer, og utkast fra arbeidet med scenograf, komponist, koreograf, lysdesigner, lyddesigner, kostymedesigner osv. kan også inngå som en del av dokumentasjonen. Prosessen og øvelsene med studenter vil også bli reflektert i skriftlig materiale samt noe i videoopptak. Når det gjelder den delen av arbeidet som handler om å lære og videreutvikle professor Malochevskajas regipedagogikk, vil dette hovedsaklig dreie seg om å sikre gode notater fra Malochevskajas undervisning (også lydopptak og video kan være aktuelt), og skriftlig (og om ønskelig muntlig) refleksjon over utviklings-potensiale i denne.

Den første metoden, metoden for handlende analyse, er først og fremst et hjelpemiddel for regissørens forarbeid med stykket.

Den første metoden, metoden for handlende analyse, er først og fremst et hjelpemiddel for regissørens forarbeid med stykket. 1 Disputas Presentasjon av prosjektet ved kandidat Tyra Tønnessen I 1995 kom Irina Malochevskaja til Norge og begynte å undervise ved Statens Teaterhøgskole. Irina hadde bakgrunn fra arbeid med Georgi

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3 Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3 Arbeidsmåter... 2 Formidling; forestillinger og visninger...

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer),

Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer), Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer), Lokal fagplan i Stange videregående skole Faget er delt opp i to hovedområder: 1) Skuespillerutvikling og 2) Sjanger og spillestil. Under hvert av hovedområdene er følgende

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Detaljer

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15)

Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15) Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2 1.2. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Studieplan for toårig masterstudium i koreografi 120 Studiepoeng Vedtatt av Kunsthøgskolens styre 18.06.02, revidert 08.01.04. Innholdsfortegnelse: 3.1 Masterstudiet

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS MARTYRER Av Marius von Mayenburg Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS I dette heftet finner dere oppgaver til for- og etterarbeid, og ideer til samtaler

Detaljer

ERFARINGER FRA EN PRODUKSJON. Nettside LJOM

ERFARINGER FRA EN PRODUKSJON. Nettside LJOM Nettside LJOM Fordeling av ansvar Person 1: Prosjektleder. Overordnet ansvar for fremdrift og oppfølging av milepælsplaner/gjennomføring i alle ledd. Person 2 : Ansvarlig for planlegging og gjennomføring

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Å TA GREP - På veien til det levende Innhold foredrag Ingrid Forthun 21.11.2012 Nasjonalt produsentnettverk for kulturskoleansatte

Å TA GREP - På veien til det levende Innhold foredrag Ingrid Forthun 21.11.2012 Nasjonalt produsentnettverk for kulturskoleansatte Å TA GREP - På veien til det levende Innhold foredrag Ingrid Forthun 21.11.2012 NOEN MÅ HA EN PLAN: Å TA GREP = Å ta valg Produksjonsplanlegging: Hvem gjør hva med hvem når, hvor, hvordan og hvorfor? Å

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet Du skal få høre fuglesang. Prosjektrapport 2012 Bakgrunn På bakgrunn av erfaringene med Teater Fots forestilling De Røde Skoene (2008) som var en interaktiv forestilling for 1- åringer, ønsket jeg å undersøke

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016 Utdanningsprogram: Musikk, dans og drama Fagkode: MDD3005 Programområde: Musikk, dans, drama Valgfritt programfag Årstrinn:

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Sak 21/01, vedlegg 1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Påbygningsstudium i skuespillerfag 60 studiepoeng Godkjent at styret for Kunsthøgskolen i Oslo------- sfortegnelse 1. INNLEDNING..2

Detaljer

SKOLEMATERIALE HUNDRE HEMMELIGHETER. Av Anne Marit Sæther / Cirka Teater Trøndelag Teater, Hovedscenen

SKOLEMATERIALE HUNDRE HEMMELIGHETER. Av Anne Marit Sæther / Cirka Teater Trøndelag Teater, Hovedscenen SKOLEMATERIALE HUNDRE HEMMELIGHETER Av Anne Marit Sæther / Cirka Teater Trøndelag Teater, Hovedscenen Urpremiere 5.april 2014 0 INNHOLDSLISTE INNLEDNING 2 OM CIRKA TEATER 2 OM TRONDHEIM VOICES 3 HANDLINGSREFERAT

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver Plan for scenekunst, 2009-2010 Temaet vi jobber med dette skoleåret har vi kalt: Himmeldryss! Dette inneholder bl.a.: Gresk mytologi, eventyr, alver, stjerner og planeter Emne: Kunst Eventyr om alven og

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Alt du trenger å vite om Intuitiv coach utdannelsen 2015 / 2016

Alt du trenger å vite om Intuitiv coach utdannelsen 2015 / 2016 Alt du trenger å vite om Intuitiv coach utdannelsen 2015 / 2016 Intuitiv coach utdannelsen er en utdanning med høyt nivå av selvutvikling og der du lærer å veilede andre gjennom deres åpning og transformasjon.

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

En stein er en bit av jordkloden - et kunstprosjekt for barn i grunnskolen

En stein er en bit av jordkloden - et kunstprosjekt for barn i grunnskolen Anne Marit Sæther En stein er en bit av jordkloden - et kunstprosjekt for barn i grunnskolen Jeg har hundrevis av stein. Alle er plukket fordi de har en helt spesiell form eller farge. De er samlet fra

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for moderne dans/ samtidsdans 1. Innhold 1. Mål 2. Organisering 3. Rammefaktorer 4. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

Norsk reisning. Pedagogisk opplegg

Norsk reisning. Pedagogisk opplegg Norsk reisning Pedagogisk opplegg 1/1 Utarbeidet av Ingunn Huseby for elever i alle trinn i den videregående skolen innen Design & Håndverk og andre estetiske fag 1 INNHOLD Til læreren, om undervisningsopplegget:

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E KARMØY KULTURSKOLE - UNDERVISNINGTILBUD 2013-2014 K U L T U R F O R S K O L E Vi vil at barna skal møte mangfoldet i både musikk, drama, tegning, form og farge gjennom egenaktivitet, lek og bevegelse.

Detaljer

KURS VÅREN 2014 TRIKKEHALLEN L Æ R Å S P I L L E! KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER E L.

KURS VÅREN 2014 TRIKKEHALLEN L Æ R Å S P I L L E! KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER E L. KURS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER VÅREN 2014 TRIKKEHALLEN KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS L Æ R Å D A N S E B A L L E T T! K U N S T H Å N DV E R K D A N S T E AT E R L Æ R Å S P I L L E! E L. B

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?

Detaljer

SKOLEMATERIALE BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE Av Max Frisch Høst 2013, Rogaland Teater

SKOLEMATERIALE BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE Av Max Frisch Høst 2013, Rogaland Teater SKOLEMATERIALE BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE Av Max Frisch Høst 2013, Rogaland Teater 1 INNHOLD Innledning s. 2 Før forestillingen s. 3 Til fordypning for spesielt interesserte den episke formen. s. 5 Etter

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager våren 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.

Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn. Forfatter Å skape mening Refleksjonsboka tar utgangspunkt i at du, for å være en god terapeut, må være oppmerksom på hva som kreves for å bidra til at barn og unge får det bedre. Forskning, teorier og

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Valgfag «Vurdering og veiledning»

Valgfag «Vurdering og veiledning» Valgfag «Vurdering og veiledning» Vurderingsordning Underveisvurdering opplæringen underveis Sluttvurdering ved avslutningen av opplæringen - Sluttvurdering etter hvert år, to år eller 3 år Fag på VGO

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer