STATSVITENSKAP STATSVITENSKAP SIDE 477

Transkript

1 SIDE 477 Vedtatt av Styret ved NTNU med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest Studietilbud i statsvitenskap ÅRSSTUDIUM I BACHELORPROGRAM I MASTERPROGRAM I EMNER I Kort om statsvitenskap Statsvitenskap er studiet av politisk virksomhet i og mellom samfunn. Studiet omfatter så vel styringsproblematikk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, som individers og gruppers politiske atferd. Det legges vekt på utforming av, innholdet i, og konsekvensene av vedtak fattet av styringsorganene i samfunnet. Statsvitenskapen er opptatt av sammenligningen mellom ulike styringsformer og deres teoretiske begrunnelse. Studiet av konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet står sentralt. Kompetanse og yrkesmuligheter Gjennom studiet bygger statsviteren opp en yrkeskompetanse som er rettet mot alle typer arbeidsoppgaver der det er nødvendig med kunnskap om politiske forhold. Statsvitere har gjennom praktisk anvendelse av statsvitenskapelig kunnskap, trenet seg opp til å kunne utføre utredningsarbeid både i privat og offentlig sektor. Statsvitere har i tillegg til evnen til å sette seg inn i eksisterende informasjon, en metodisk kompetanse som gjør dem i stand til å utrede nye problemstillinger. Derfor benyttes statsvitere som faglige konsulenter og rådgivere i ulike prosjekter. De har også en administrativ skolering som gjør dem i stand til å organisere prosjekter. Statsvitere kan finne interessante stillinger i departementene, ulike organisasjoner, større bedrifter, media og konsulentbransjen. ÅRSSTUDIUM I Årsstudiet i statsvitenskap gir en god innføring i statsvitenskapsstudiet. Formålet med årsstudiet er å gi studentene en grundig innføring innen statsvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Dersom du ønsker å fortsette på bachelorprogrammet i statsvitenskap, kan du søke intern overgang via NTNUs søknadsweb innen 15. februar. Hvis du ikke får plass, kan du søke nytt opptak til bachelorprogrammet i statsvitenskap via Samordna opptak. Søknadsfristen er 15. april. Læringsmål: Kunnskapsmål studenten skal: ha kjennskap til sentrale teorier og fagretninger innenfor statsvitenskapen ha kjennskap til sentrale trekk ved politiske systemer nasjonalt og internasjonalt ha kjennskap til ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder ha kjennskap til fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdighetsmål studenten skal: ha ferdigheter til å resonnere rundt bruken av samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder ha ferdigheter til å finne, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling i en akademisk form

2 SIDE 478 Holdningsmål studenten skal: ha basisinnsikt i forskningsetiske problemstillinger Generell kompetanse studenten skal: ha kompetanse til å formidle kunnskap og bidra med faglig funderte løsningsforslag både skriftlig og muntlig ha kompetanse til å formidle og utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet Studiets oppbygning Årsstudiet i statsvitenskap består av emnene POL1000, POL1001, POL1002 og SOS1002 på til sammen 60 studiepoeng. Tabell som viser årsstudiet i statsvitenskap: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 2. semester (vår) POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk atferd POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon 1.semester (høst) POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Emneoversikt Kode Tittel Sp Und. Adg. Obl. FK POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk 15 H Åpent X og komparativ politikk POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og 15 V Åpent X politisk atferd POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk 15 V Åpent X og administrasjon SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/V Åpent X Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. BACHELORPROGRAM I Læringsmål Overordnet læringsmål for bachelorgraden i samfunnsvitenskapelige fag En bachelorkandidat fra SVT-fakultetet ved NTNU har tilegnet seg både teoretisk kunnskap og metodiske og kommunikative ferdigheter. Dette gjør kandidaten i stand til å arbeide selvstendig, kritisk og analytisk med ulike typer oppgaver. Kandidaten kan tilegne seg ny kunnskap, kritisk vurdere teorier og forskningsresultater, og er kvalifisert for oppgaver og utfordringer i et variert spekter av roller i yrkesliv og samfunnsliv forøvrig. Etter fullført bachelorprogram har kandidaten faglige og metodiske forutsetninger for å gjennomføre et masterstudium innenfor samme fagområde eller annet studium som bachelorgraden er godkjent som opptaksgrunnlag til.

3 SIDE 479 Læringsmål for bachelorprogrammet i statsvitenskap Kunnskapsmål studenten skal: ha kunnskap om sentrale teorier og fagretninger innenfor statsvitenskapen ha kunnskap om sentrale trekk ved politiske systemer nasjonalt og internasjonalt ha kunnskap om ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder ha kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdighetsmål studenten skal: ha ferdigheter til å gjennomføre et avgrenset selvstendig forskningsarbeid ha ferdigheter til å bruke ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder ha ferdigheter til å finne, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling i en akademisk form Holdningsmål studenten skal: ha basisinnsikt i forskningsetiske problemstiller Generell kompetanse studenten skal: ha kompetanse til å planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og mindre prosjekter med bruk av samfunnsvitenskapelig forskningsmetode både selvstendig og i samarbeid med andre ha kompetanse til å formidle kunnskap og bidra med faglig funderte løsningsforslag både skriftlig og muntlig ha kompetanse til å formidle og utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Studiets oppbygning Bachelorprogrammet i statsvitenskap (180 sp) er normert til 6 semester og består av: de obligatoriske innføringsemnene EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsfag (7,5 sp) og perspektivemnet (7,5 sp) et breddeår (60 sp) i 3. og 4. semester. I breddeåret kan studentene velge fritt valgte emner på til sammen 60 sp, et årsstudium i et annet fag eller studier i utlandet. Studenten er selv ansvarlig for å passe på at det ikke er kollisjon mellom undervisningstidspunkt og eksamenstidspunkt i de valgte emnene. en fordypning i statsvitenskap (105 sp) består av obligatoriske og valgbare emner. Ex.fac. inngår i fordypningen. Fordypningen i statsvitenskap utgjør 105 studiepoeng og består av: POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk (15 sp) (inkludert ex.fac.) POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk atferd (15 sp) POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon (15 sp) SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp) POL2000 Modeller og teorier i statsvitenskap (7,5 sp) POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap (15 sp) et spesialiseringsemne i rekken POL2013-POL2017 (7,5 sp)

4 SIDE 480 to valgemner fra rekken: POL1003-POL2022, SOS2006-SOS2010 eller SOS2017- SOS2019(til sammen 15 sp) Det er viktig at POL1000 tas først og at POL2900 tas som et av de siste emnene. Tabell som viser bachelorprogrammet i statsvitenskap Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne(7,5 sp) Emne (7,5 sp) 6. semester (vår) POL2000 Modeller og teorier i statsvitenskap Ett spesialiseringsemne i rekken POL POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap 5. semester (høst) EXPH0003 Ex.phil. Perspektivemne To valgemner fra rekken POL1003-POL2012, POL2018- POL2022, SOS2006-SOS2010, SOS2017-SOS semester (vår) Breddeår hvor studenten fritt velger emner på til sammen 60 sp.* 3. semester (høst) 2. semester (vår) POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk atferd POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon 1. semester (høst) POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk (inkl. ex.fac.) SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode * Studenten er selv ansvarlig for å velge emner som ikke har kolliderende undervisnings- eller eksamenstidspunkt. EMNEOVERSIKT Obligatoriske emner Kode Tittel Sp Und Adg. Obl. FK POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk 15 H Åpent X og komparativ politikk POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og 15 V Åpent X politisk adferd POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk 15 V Åpent X og administrasjon SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/ Åpent X V POL2000 Modeller og teorier i statsvitenskap 7,5 V Åpent X POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap 15 V Åpent X X Valgbare emner Kode Tittel Sp Und Adg. Obl. FK POL1003 The Politics of Environment, Energy and Resource 7,5 V Åpent X Management POL1004 Globalisering: Norge i det internasjonale samfunn 7,5 H Åpent X POL1005 Vurdering av politisk risiko 7,5 H Åpent X POL2012 Teorier i politisk økonomi 7,5 H Åpent X

5 SIDE 481 Kode Tittel Sp Und Adg. Obl. FK POL2013 Spesialiseringsemne i statsvitenskap: Internasjonal 7,5 V Åpent politikk POL2014 Spesialiseringsemne i statsvitenskap: Komparativ 7,5 V Åpent politikk POL2016 Spesialiseringsemne i statsvitenskap: Politisk 7,5 V Åpent kommunikasjon og politisk atferd POL2017 Spesialiseringsemne i statsvitenskap: Offentlig 7,5 V Åpent politikk og administrasjon POL2018 Japansk kultur og politisk-økonomiske system 7,5 H Åpent X POL2019 Øst-Asia: Internasjonal politikk 7,5 H Åpent X POL2020 Amerika i verden 7,5 H Åpent X POL2022 Petroleumsforvaltning, politisk økonomi og 7,5 H Åpent etikk SOS1006* Mediesosiologi 15 V Åpent X SOS2006 Arbeid og organisasjon 7,5 V Åpent X SOS2009* Medier og samfunn 7,5 V Åpent SOS2010 Sosial ulikhet, familie og velferd 7,5 V Åpent X SOS2017 Sikkerhet og organisasjon 7,5 H Åpent X SOS2018 Organisasjonsteori 7,5 H Åpent X SOS2019 Vår sosiale virkelighet 7,5 H Åpent X Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. * SOS2009 har 7,5 sp overlapp med SOS1006. Breddeår I breddeåret kan studenten velge fritt valgte emner, et årsstudium eller studier i utlandet. Studenter som planlegger å arbeide som lærere, bør kombinere utdanningen i statsvitenskap med et aktuelt undervisningsfag, for eksempel nordisk, religion, idrett, et fremmedspråk eller et realfag. Studenter som planlegger å arbeide med samfunnsvitenskapelige problemstillinger; i forvaltning, næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid, bør kombinere statsvitenskap med et annet samfunnsfag, for eksempel sosiologi, samfunnsøkonomi, geografi eller sosialantropologi. Historie, filosofi og religion er også gode fagkombinasjoner med statsvitenskap. Sosiologi og statsvitenskap utfyller hverandre og er en god kombinasjon. Emnet SOS1002 (15 studiepoeng) inngår både i bachelorprogrammet i statsvitenskap og i årsstudiet i sosiologi, derfor må studenter på bachelorprogrammet i statsvitenskap som velger sosiologi årsstudium i breddeåret, ta andre sosiologiemner på til sammen 15 studiepoeng for å få nok studiepoeng i breddeåret. Ta kontakt med Institutt for sosiologi og statsvitenskap hvis du har spørsmål om dette. Ved opptak til master i statsvitenskap, vil uansett SOS1002 telle som en del av opptaksgrunnlaget. Utvekslingsopphold Det er mulig for studentene å dra på utveksling i ett eller to semester i løpet av bachelorstudiet. Instituttet anbefaler utreise enten i 3. og/eller 4. semester (breddeåret) for å ta valgfrie

6 SIDE 482 emner, eller i 5. og/eller 6. semester for å ta emner som kan inngå i fordypningen. Eventuelt kan studentene flytte om på rekkefølgen av emnene i andre og tredje studieår. Utvekslingsoppholdet må forhåndsgodkjennes av fakultetet før utreise, og skal planlegges og registreres i utdanningsplanen til studenten innenfor de tre årene bachelorgraden er normert til. Lånekassen gir kun støtte til fulltidsstudier, det vil si at utvekslingsoppholdet må tilsvare 30 studiepoeng for ett semester, og 60 studiepoeng for to semester. Etter at utvekslingsoppholdet er ferdig, må studentene søke fakultetet om endelig godkjenning av emnene. Emnene og studiepoengene blir da registrert i studentens utdanningsplan og rapportert til Lånekassen. Emner som søkes endelig godkjent etter at graden er oppnådd og vitnemålet er skrevet ut, kan ikke registreres og rapporteres til Lånekassen, eller inngå på vitnemålet. Fakultetet innvilger ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid. Avtale med University of California, Berkeley SVT-fakultetet har blant annet en utvekslingsavtale med Department of Sociology ved University of California, Berkeley. For mer informasjon om denne avtalen, se følgende internettside: For informasjon om andre avtaler, se Deltidsstudier Bachelorstudiet i statsvitenskap kan tas som deltidsstudium etter avtale med fakultetet. Oppgaveskriving Oppgaver levert til vurdering innenfor faget statsvitenskap, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer. Kriteriene oppgis i undervisningen for hvert enkelt emne. Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som studenten selv tidligere har levert inn i andre emner. Ved fusk eller forsøk på fusk risikerer studenten annullering av vurdering, samt å bli utestengt fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år. Endring i vurderingsform og i beregning av delkarakterer Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved eventuelt gjentak av eksamen må studentene rette seg etter gjeldende studieplan. EMNEBESKRIVELSER Emnebeskrivelser for de valgbare sosiologiemnene finner du i kapittelet om sosiologi foran i studiehåndboka. POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk Introduction to Political Science: International Relations and Comparative Politics Undervisning: Høst: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPOL105: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave

7 SIDE 483 Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen - kjenne til den historiske konteksten av dagens «internasjonale samfunn» - kjenne til grunnleggende premisser, resonnementer og teser i de viktigste tradisjonene i studiet av internasjonal politikk - kjenne til hovedtrekkene i den allmenne fagdebatten de siste tiårene innenfor internasjonal politikk, kritikken ulike fagtradisjoner har møtt, og svarene forskerne har kommet med i forhold til denne kritikken. - ha kunnskap om mer spesifikke modeller og begreper som brukes til å beskrive og forklare staters utenrikspolitikk, internasjonalt samarbeid og internasjonal konflikt- og konfliktløsning. - ha kjennskap til sentrale begreper innenfor studiet av komparativ politikk - ha kjennskap til ulike metodiske tilnærminger for sammenlikning av land - ha kunnskap om likheter og forskjeller mellom land i styreform, ideologi og historie. Ferdighetsmål - studenten skal kunne - plassere statsvitenskapelige arbeider innenfor en faghistorisk og en skoletradisjonskontekst - gjøre rede for de ulike teoretiske skoleretningene innenfor internasjonal politikk, både skriftlig og muntlig. - anvende kjernebegreper og grunnmodeller fra de ulike fagtradisjonene innenfor internasjonal politikk i egne analyser av samtidige hendelser innenfor internasjonal politikk - vurdere kritisk hvilken tilnærmingsmåte eller fagtradisjon innenfor internasjonal politikk som er best egnet til sin problemstilling. - kunne sammenlikne to eller flere land innenfor et avgrenset problemområde. - kunne kritisk å vurdere samfunnsvitenskapelig litteratur om komparativ politikk og internasjonal politikk. - utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: Internasjonal politikk og komparativ politikk utgjør to av de viktigste områdene av statsvitenskap. POL1000 gir en innføring i sentrale teorier og problemer i studiet av det internasjonale samfunn. I internasjonal politikk analyserer vi særlig hvordan land forholder seg til hverandre gjennom krig og konflikt, handel og samarbeid. Vi studerer også internasjonale organisasjoner (som EU og FN). Undervisningen i internasjonal politikk gir en oversikt over hvordan fagfeltet har utviklet seg opp gjennom historien med fremveksten av ulike skoleretninger og tilnærminger. I komparativ politikk studerer vi likheter og forskjeller mellom land i styreform, samfunnsstruktur og historie. Tyngdepunktet i undervisningen vil ligge på studiet av europeisk politikk, men omfatter også analyser av land utenfor dette området, som f.eks. Nord- og Sør-Amerika, Asia og Afrika. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke, og veiledning av semesteroppgaven. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 3 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 4000 ord (10 sider tekst). Forelesningene holdes delvis på norsk og delvis på engelsk. Vurderingsform: 5 timers skriftlig eksamen.

8 SIDE 484 Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk adferd Introduction to Political Science: Political Theory and Political Behavior Undervisning: Vår: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPOL104: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen -ha oversikt over vestlig politisk tenkning -ha kunnskap om sentrale begreper innen politisk teori, både fra klassisk så vel som nyere tenkning. -ha kunnskap om nøkkelbegrepene og de mest sentrale modellene i studiet av politisk adferd -ha grunnleggende forståelse av norsk velgerpolitikk. -plassere statsvitenskapelige arbeider innenfor en faghistorisk og en perspektiv-kontekst -gjøre rede for sentrale teoretiske bidrag innenfor politisk tenkning, både skriftlig og muntlig og være i stand til å anvende de i lys av samtidige forhold -anvende kjernebegreper og grunnmodeller innenfor politisk adferd i egne analyser og vurdere kritisk hvilken tilnærmingsmåte som er best egnet til sin problemstilling -utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: Dette emnet gir en grunnleggende innføring i politisk teori. Emnet tar for seg politiske filosofer fra Platon til Habermas ved å se på deres tanker om politikk, moral, rettigheter og plikter, samt betydningen av religion i politikk. I politisk adferd gis en innføring i viktige teorier og empiriske studier av politisk deltakelse, valgadferd og opinionsdanning. Studiene omfatter Norge og andre demokratier. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, og veiledning av semesteroppgaven. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 3 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 4000 ord (10 sider tekst). Deler av undervisningen foregår på norsk og deler av undervisningen foregår på engelsk. Vurderingsform: 5 timers skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer

9 SIDE 485 POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon Introduction to Political Science: Public Policy and Administration Undervisning: Vår: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPOL106: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Kunnskapsmål - studenten skal ha kunnskap om: - det norske politiske styringssystemets virkemåte og sentrale begreper og teorier innenfor fagområdet. - ha kunnskap om statsmaktene, forholdet mellom stat og kommuner, forvaltningens virkemåte og velferdsstatens utvikling - sentrale problemstillinger knyttet til studiet av offentlig politikk og aktuelle problemstillinger innen politisk økonomi. - plassere statsvitenskapelige arbeider innenfor en faghistorisk og teoretisk ramme - gjøre rede for det norske politiske styringssystemet og sentrale saksfelter innenfor offentlig politikk - anvende kjernebegreper og grunnmodeller i offentlig politikk og politisk økonomi i egne analyser og vurdere hvilke tilnærmingsmåter som er best egnet til en gitt problemstilling - vise selvstendighet i utarbeidelse av en semesteroppgave som oppfyller grunnlegende krav til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: I emnet vil det fokuseres på institusjoner og innhold i offentlig politikk. Sentrale problemstillinger er knyttet til forholdet mellom statsmaktene, forvaltningens virkemåte, forholdet mellom stat og kommuner, velferdsstatens utvikling og aktuelle problemstillinger innenfor politisk økonomi, herunder i tilknytning til norsk økonomisk politikk. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, og veiledning av semesteroppgaven. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 3 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 4000 ord (10 sider tekst). Vurderingsform: 5 timers skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer POL1003 Miljøpolitikk, energipolitikk og ressursforvaltning The politics of the Environment, Energy and Resource Management Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk Studiepoengreduksjoner: SVPOL112: 7.5 SP

10 SIDE 486 Obl. aktiviteter: Deltakelse på veiledningsrelevante seminarer/øvinger Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen. - ha kjennskap til politiske prosesser og politikkutforming i skjæringsflatene mellom miljø, energi og ressursforvaltning nasjonalt så vel om internasjonalt. - vise evne til å anvende de teorier og modeller som er sentrale innen miljø-, energipolitikk og ressursforvaltning - utvise selvstendighet (alene og i team) i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving spesielt. Faglig innhold: Gjennom forelesninger, pensum, prosjektoppgaver og prosjektrelatert litteratur belyses 1) sentrale miljøpolitiske diskurser, 2) norsk klima- og energipolitikk, 3) norsk miljøforvaltning, 4) allmenningens tragedie og ressursforvaltning, 5) internasjonale regimer og betingelser for kollektiv handling, 6) internasjonal klimapolitikk og vitenskapens rolle, og 7) europeisk og internasjonal energipolitikk. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer per uke i hele semesteret samt øving/seminar. I emnet skal det leveres en semesteroppgave som er et gruppearbeid med inntil 4 studenter. Lengden på semesteroppgaven: inntil 8000 ord (inntil 20 sider tekst). Vurderingsform: 3 timers skriftlig prøve og semesteroppgave. Det gis en samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen, må begge delvurderinger tas opp. Oppgave og eksamen kan skrives på engelsk eller norsk. Vurderingsform: Oppgave/Skriftlig Skriftlig eksamen 3 Timer 1/2 Oppgave 1/2 POL1004 Globalisering: Norge i det internasjonale samfunn Globalization: Norway in International Society Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk, Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPOL108: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen - vite hvordan globalisering defineres og ha kjennskap til hovedtrekk i globaliseringen - ha kjennskap til hvordan Norge påvirkes økonomisk, politisk og kulturelt av globalisering - anvende begreper, teorier og modeller som er sentrale i forbindelse med globalisering - vise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller grunnleggende

11 SIDE 487 krav til vitenskapelig skriving Faglig innhold: En innføring i globaliseringslitteratur med bidrag fra samfunnsøkonomi, statsvitenskap og sosiologi. Både teoretiske, begrepsmessige og empiriske problemer blir drøftet. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke i hele semesteret og veiledning av semesteroppgave. Obligatorisk semesteroppgave, om lag 3000 ord (8 sider). Vurderingsform: 3 timers skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 3 Timer POL1005 Vurdering av politisk risiko Evaluating Political Risk Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk Studiepoengreduksjoner: SVPOL109: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen - ha kjennskap til faktorer og modeller for vurdering av politisk risiko i bedrifters investeringsbeslutninger - ha kjennskap til de sosiopolitiske hendelser, karakteristika og prosesser som kan innvirke negativt på multinasjonale selskapers måloppnåelse. - anvende de teorier og modeller som er sentrale innen politisk risiko - utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: Emnet gir en oversikt over hvilke faktorer som er relevante for å bedømme politisk risiko i bedrifters investeringsbeslutninger. De viktigste databaser og informasjonskilder som gir kunnskap om politisk risiko vil bli gjennomgått og et antall konkrete casestudier vil bli drøftet. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke i hele semesteret og veiledning av semesteroppgave. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 3000 ord (8 sider tekst). Vurderingsform: 3 timers skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 3 Timer

12 SIDE 488 POL2000 Modeller og teorier i statsvitenskap Models and Theories in Political Science Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk, Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPOL200: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: SOS1002 eller tilsvarende og to av emnene POL1000, POL1001 og POL1002 eller tilsvarende - ha kunnskap om sentrale teorier, modeller og ulike forskningsdesign som benyttes innenfor studiet av statsvitenskap. - se sammenhenger mellom valg av modeller, teorier og forskningsdesign i statsvitenskap. Faglig innhold: I dette emnet framstilles en del sentrale modeller og teorier i statsvitenskapen mer fullstendig enn det som er mulig ved POL1000-nivået. Det blir lagt vekt på å presentere teorier og modeller fra forskjellige områder i faget. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger/gruppearbeid tilsvarende 4 timer per uke i første halvdel av semesteret. Emnet undervises på engelsk ved behov. Vurderingsform: 2 dagers hjemmeeksamen i uke 8. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen POL2012 Teorier og modeller i politisk økonomi Theories and Models in Political Economy Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SØK2101: 7.5 SP, SØK2102: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: POL1002 og/eller SØK1000 Forkunnskapskrav: Ingen - kjenne til statsvitenskapelige og økonomiske teorier og modeller for politiske beslutningsprosesser - bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området politisk økonomi. Det legges vekt på både ideer, begreper og aspekter av aktuell politikk. - utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller grunnleggende

13 SIDE 489 krav til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: Emnet behandler økonomiske og statsvitenskapelige perspektiver på samfunnsmessig forståelse og utvikling, samt politiske beslutningsprosesser. Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hver uke og 2 timer øving annenhver uke. I emnet skal det leveres en semesteroppgave, denne kan leveres som en gruppeoppgave med inntil 4 studenter. Semesteroppgaven må være (godkjent) bestått for at studenten skal få avlegge eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer POL2013 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Internasjonal politikk Specialization in Political Science, International Relations Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: POL2003: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: POL1000 Forkunnskapskrav: Ingen - ha kunnskap om hva som påvirker forholdet mellom ulike aktører (først og fremst stater) innenfor internasjonal politikk, og hvordan dette legger føringer for så vel konflikt som samarbeid i det internasjonale samfunn. - bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området internasjonal politikk. Faglig innhold: Dette emnet bygger på POL1000, og gir en mer inngående behandling av allmenn teori om internasjonal politikk. Det gir først en innføring i de viktigste fagtradisjonene («skolene») i studiet av internasjonal politikk. Hvem er de viktigste aktørene innenfor internasjonal politikk, og hva kjennetegner forholdet dem imellom? Teoriene vil bli belyst gjennom så vel historiske eksempler som eksempler fra samtiden. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hele semesteret eller 4 timer forelesning i første halvdel av semesteret. Vurderingsform: 5 dagers hjemmeeksamen i uke 9. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen POL2014 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Komparativ politikk Specialization in Political Science, Comparative Politics Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: POL2004: 7.5 SP

14 SIDE 490 Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: POL1000 Forkunnskapskrav: Ingen -gjennom bruk av en komparativ tilnærming ha kunnskap om hvilke faktorer som påvirker særlig politiske, men også økonomiske og sosiale forhold innenfor et land. -kjenne til forskjeller og likheter mellom ulike land og ulike politiske systemer -bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området komparativ politikk. Faglig innhold: Dette emnet bygger på POL1000 og gir en mer inngående behandling av sentrale begreper og teorier innenfor komparativ politikk omkring tema som sterke og svake stater, statefailure, etniske, religiøse og nasjonale identiteter, økonomisk utvikling og fattigdom, ulike former for demokrati og ikke-demokratier, valgsystemer, regimeendring, samt ulike former for politisk vold. Kursets tilnærming til temaene er fokusert på sammenlikning enten over tid eller på tvers av case(s) (den komparative metoden). Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: 2 timers forelesning hele semesteret eller 4 timer forelesning i første halvdel av semesteret. Vurderingsform: 5 dagers hjemmeeksamen i uke 9. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen POL2016 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Politisk kommunikasjon og politisk atferd Specialization in Political Science, Political Communication and Political Behaviour Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: POL2006: 7.5 SP, POL2010: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: POL1001 og SOS1002 Forkunnskapskrav: Ingen -ha kunnskap om nyere forskning om politisk deltakelse, opinionsdanning og valgatferd, med særlig vekt på politisk kommunikasjon. -bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området politisk adferd og politisk kommunikasjon. Faglig innhold: Studenten skal introduseres for nøkkelbegrepene og de sentrale modellene i fagfeltet og øves i å vurdere det empiriske fundamentet for de teoretiske argumentene. Kurset vil ta opp de spesielle metodologiske utfordringene knyttet til å studere medialisert politisk kommunikasjon.

15 SIDE 491 Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hele semesteret eller 4 timer forelesning i første halvdel av semesteret. Vurderingsform: 5 dagers hjemmeeksamen i uke 9. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen POL2017 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Offentlig politikk og administrasjon Specialization in Political Science, Public Policy and Administration Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: POL2007: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: POL1002 Forkunnskapskrav: Ingen -ha kunnskap om prosessen med utformingen av offentlig politikk og dens konsekvenser. -bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området offentlig politikk og adminstrasjon. Faglig innhold: Dette emnet bygger på POL1002 og gir en mer inngående behandling av sentrale begreper og teorier innenfor offentlig politikk. Kurset fokuserer på utformingen og konsekvensene av offentlig politikk på utvalgte politikkområder. Det gis en innføring i hva "policy-analyse" handler om. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hele semesteret eller 4 timer forelesning i første halvdel av semesteret. Vurderingsform: 5 dagers hjemmeeksamen i uke 9. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen POL2018 Japansk kultur og politisk-økonomisk system Japan s Culture and Political-Economical System Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk Studiepoengreduksjoner: POL1006: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen.

16 SIDE 492 -kjenne til japansk kultur og historiske bakgrunn, dets særtrekk kontra øvrig asiatisk kultur så vel som norsk kultur -kjenne til om utvikling og endringer i Japansk politikk, samfunn, økonomi og internasjonale relasjoner etter 2. verdenskrig. -anvende teori til å belyse aktuelle problemstillinger innen Japansk kultur, politikk, økonomi og samfunn -utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: Japansk kultur: 1) mellommenneskelige relasjoner og organisasjonskultur, 2) særtrekk ved japansk kultur kontra kulturen i andre asiatiske land og Norge. Japans politiskøkonomiske system: 1) japansk økonomi og politiske institusjoner, 2) politisk omstrukturering og økonomisk liberalisering, og 3) Japans utenrikspolitiske relasjoner. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke i hele semesteret og veiledning av semesteroppgave. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 3000 ord (8 sider tekst). Undervisningen gis på engelsk. 3 timers skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 3 Timer POL2019 Øst-Asia: Internasjonal politikk East-Asia: International Politics Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk Studiepoengreduksjoner: POL1008: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen. -kjenne til politiske, økonomiske og samfunnsmessige trekk ved land i Øst-Asia i nyere tid kjenne til forholdet mellom stater innad i Øst-Asia, da særlig Kina og Japan, og mer generelt om forholdet mellom de østasiatiske statene og USA/ Europa. -anvende teori til å belyse aktuelle problemstillinger innen østasiatisk politikk og samfunn og forholdet mellom landene og/ eller USA og Europa. -utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: Kurset fokuserer hovedsakelig på østasiatisk politikk og samfunn i tiden etter den kalde krigen, fremveksten av tekno-økonomisk dynamikk i Øst-Asia, den asiatiske finanskrisen i , fremveksten av regionale multilaterale institusjoner, Øst-Asia under unipolaritet og krigen mot terrorisme, fremveksten av Kina og dets komplekse forhold til Japan og USA og de østasiatiske landenes forhold til Europa.

17 SIDE 493 Læringsformer og aktiviteter: Forelesning 2 timer per uke i hele semesteret og veiledning av semesteroppgave. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 3000 ord (8 sider tekst). 3 timers skriftlig eksamen. Undervisningen gis på engelsk. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 3 Timer POL2020 Amerika i verden America in the World Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk Studiepoengreduksjoner: POL1009: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Forkunnskapskrav: Ingen -kjenne til USAs historie og politiske system -ha kunnskap om drivkreftene bak USAs utenrikspolitikk -anvende teori til å belyse aktuelle problemstillinger innen amerikansk innenriks- og utenrikspolitikk. -utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: Emnet drøfter USAs rolle som en stormakt i verden. Det identifiserer viktige faktorer som ligger bak USAs dominerende stilling i verdenssamfunnet og som påvirker USAs relasjoner med andre land. Emnet retter sitt fokus mot nyere og samtidig amerikansk utenrikspolitikk, men fremholder at en historisk bakgrunn og kunnskap over USAs kultur er en nødvendig forutsetning for fullt ut å kunne verdsette USAs utenrikspolitiske adferd. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr uke i hele semesteret og veiledning av semesteroppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 3000 ord (8 sider tekst). 3 timers skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 3 Timer POL2022 Petroleumsforvaltning, politisk økonomi og etikk Petroleum Management, Political Economy and Ethics Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk Obl. aktiviteter: Ingen

18 SIDE 494 Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: Ingen -ha en oversikt over petroleumsforvaltning -ha kunnskap om de politiske, sosiale og etiske utfordringer tilknyttet ressursforvaltning -formulere faglig relevante og forskbare forskningsspørsmål og problemstillinger Faglig innhold: Emnet gir en innføring i faktorene som påvirker statens forvaltning av petroleumsressurser. Den norske modellen for petroleumsforvaltning står sentralt, og kurset skal sammenligne den norske modellen opp i mot alternative institusjonelle og politiske løsninger. Petroleumsforvaltning skal vurderes ut fra både politisk-økonomiske og etiske ståsted. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr uke og seminarer 2 timer pr uke. Vurderingsform: 4 timers skriftlig eksamen. Undervisningsspråk er engelsk. Dersom det melder seg 6 eller færre studenter til emnet de to første undervisningsukene, blir undervisningen gitt som et veiledet lesekurs. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap Bachelor s Thesis Political Science Undervisning: Vår: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Obl. aktiviteter: Litteratursøk- og referanseføringskurs samt fremlegg Forkunnskapskrav: 60 studiepoeng inkludert SOS1002 eller tilsvarende metodeemne. -kunne arbeide selvstendig med faglige spørsmål. -kunne skrive et faglig arbeid (bacheloroppgave) som oppfyller de grunnleggende kravene til vitenskapelig framstilling og argumentasjon. -kunne reflektere over og velge hvilke(n) teoretisk og metodisk tilnærming som er mest formålstjenlig å bruke for å kunne besvare en gitt problemstilling Ferdighetsmål - studentene skal kunne: -avgrense fordypningstema, formulere en problemstilling, gjennomføre en faglig forsvarlig analyse og rapportere i form av en bacheloroppgave. -gi en muntlig presentasjon av sitt eget faglige arbeid. -delta i kritiske, faglige diskusjoner om sitt eget og andres faglige arbeid. Faglig innhold: Studentene skal gjennom arbeidet med prosjektoppgaven studere i dybden et avgrenset og selvvalgt tema innenfor en av de fire disiplinene internasjonal politikk, komparativ politikk, politisk adferd og/ eller offentlig politikk og administrasjon. Veiledningen av oppgaven vil bli gitt i tilknytning til seminaret. Alle studentene skal gjennomføre et litteratursøke- og referanseføringskurs. Studentene vil dertil få tilbud om å delta på oppfriskningskurs i bruk av SPSS samt et intervjumetodekurs for å bli kjent med

19 SIDE 495 ulike metodiske tilnærminger innenfor statsvitenskapen. I tillegg trenes studenten gjennom skriving og presentasjon av oppgaven i vitenskapelig tenkemåte, Gjennom gjennomgang av utkast av egen så vel som andres prosjektoppgaver i plenum trenes studenten også til refleksjon rundt egen og andres vitenskapelige produksjon. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Seminar/gruppeundervisning/deltakelse. Deler av kurset vil bli undervist på engelsk. Vurderingsform: Oppgave og muntlig eksamen. Muntlig eksamen brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Vurderingsform: Oppgave Oppgave SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Research Methods in the Social Sciences Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SOS6003: 15.0 SP, SOS3050: 7.5 SP, SVSOS107: 15.0 SP, SOS3280: 7.5 SP, IDRSA1004: 15.0 SP, SOS3060: 15.0 SP, SOS3061: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen - ha grunnleggende innsikt i samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, herunder utforming av forskningsspørsmål, valg av forskningsdesign, utvelgelse av undersøkelsesenheter og innsamling av data. - ha kunnskaper og innsikt i kvantitativ analyse, herunder analyser av krysstabeller, korrelasjonsanalyser, lineær og logistisk regresjonsanalyser og de viktigste testene og generaliseringsmetodene knyttet til disse analyseformene. - kunne analysere kvalitative datamaterialer fra intervju, observasjon og foreliggende kilder. - kjenne til de grunnleggende forskningsetiske reglene. - skrive en samfunnsvitenskapelig fagartikkel basert på kvantitative data og kvantitativ analyse - skrive en samfunnsvitenskapelig fagartikkel basert på kvalitative data og kvalitativ analyse - bruke dataprogram for statistisk analyse Faglig innhold: Dette emnet gir en innføring i den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap. De viktigste framgangsmåter for innsamling (f.eks. survey, intervjuing, observasjon, offentlig tilgjengelig kilder) og analyse (f.eks. tabeller, korrelasjon, regresjon og kvalitativ beskrivelse) av forskningsmateriale, blir gjennomgått. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Gruppeøvinger med veiledning og pc-lab tilsvarende 4 timer pr. uke i hele

20 SIDE 496 semesteret. Øvingsopplegget med antall og krav presenteres ved semesterstart. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer OVERGANGSORDNINGER Overgang fra bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV) til bachelorprogrammet i statsvitenskap Studenter som har begynt på bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV) kan velge å fullføre det nye bachelorprogrammet i statsvitenskap. Her er en oversikt over hvilke emner de må ta for å fullføre det nye bachelorprogrammet. Emner fra den gamle rekken POL2003-POL2011 (15 sp) kan inngå som erstatning for enten POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap, eller et fordypningsemne i rekken POL2013-POL2017, eller ett eller to valgemner i rekken POL1003-POL2022 eller SOS2006-SOS2019. Du har allerede tatt POL1000, POL1001 og POL1002 POL1000, POL1001, POL1002 og et valgemne i rekken POL1003-POL2012, eventuelt SOS1007 eller SOS1012 POL1000, POL1001, POL1002 og SOS1002 POL1000, POL1001, POL1002 og SOS1002 og et valgemne i rekken POL1003- POL2012, eventuelt SOS1007 eller SOS1012 POL1000, POL1001, POL1002, SOS1002 og et emne i rekken POL2003- POL2011 Du må ta Enten SOS1002 POL2000 og POL2900 et fordypningsemne i rekken POL2013-POL2017 to valgemner i rekken POL1003-POL2022 eller SOS2006-SOS2019. SOS1002 POL2000 og POL2900 et fordypningsemne i rekken POL2013-POL2017 et valgemne i rekken POL1003-POL2022 eller SOS2006-SOS2019. POL2000 og POL2900 et fordypningsemne i rekken POL2013-POL2017 to valgemner i rekken POL1003-POL2022 eller SOS2006-SOS2019. POL2000 og POL2900 et fordypningsemne i rekken POL2013-POL2017 et valgemne i rekken POL1003-POL2022 eller SOS2006-SOS2019. et valgemne i rekken POL1003-POL2022 eller SOS2006-SOS2019. POL2000 og POL2900 eller

21 SIDE 497 Du har allerede tatt POL1000, POL1001, POL1002, SOS1002, et valgemne i rekken POL1003- POL2012, eventuelt SOS1007 eller SOS1012, og et emne i rekken POL2003-POL2011 Du må ta Enten et fordypningsemne i rekken POL2013-POL2017 to valgemner i rekken POL1003-POL2022 eller SOS2006-SOS2019. POL2000 et fordypningsemne i rekken POL2013-POL2017 et valgemne i rekken POL1003-POL2022 eller SOS2006-SOS2019. POL2000 eller et valgemne i rekken POL1003-POL2022 eller SOS2006-SOS2019. POL2000 og POL2900 Ta kontakt med Institutt for sosiologi og statsvitenskap hvis du er usikker på hvilke emner du mangler for å få fordypning i statsvitenskap innenfor det nye bachelorprogrammet i statsvitenskap. OVERLAPP Emne Emne Sp POL1000 SVPOL sp POL1001 SVPOL sp POL1002 SVPOL sp POL1003 SVPOL112 7,5 sp POL1004 SVPOL108 7,5 sp POL1005 SVPOL109 7,5 sp POL2000 SVPOL200 7,5 sp POL2012 SØK2102 7,5 sp POL2013 POL2003* 7,5 sp POL2014 POL2004* 7,5 sp POL2016 POL2006*, POL2010* 7,5 sp POL2017 POL2007* 7,5 sp POL2018 POL1006; SVPOL110 7,5 sp POL2019 POL1008; POL2011 7,5 sp POL2020 POL1009; POL2009* 7,5 sp SOS1002 SOS3050; SOS3280; 7,5 sp SOS1002 IDRSA1004;SOS6003; 15 sp SVSOS1007 SOS1006 SOS2009;SVSOS123; SVMV106 7,5 sp/15 sp SOS2006 SOS2003; SOS1015; SOS1003; 7,5 sp SVSSOS120 * Studenter som tidligere har avlagt eksamen i SVPOL203 eller i et eller flere emner i rekken POL2003-POL2011 kan ikke levere samme semesteroppgave i POL2900.

22 SIDE 498 MASTERPROGRAM I Kort om masterprogrammet i statsvitenskap Mastergraden gir en videre utdannelse innen statsvitenskap. Studiet gir studentene en allsidig skolering i statsvitenskapelige tilnærmingsmåter, teorier, emner og metoder, og skal oppøve studentene til å utføre selvstendig vitenskapelig utrednings- og forskningsarbeid. Studiet søker å bygge opp en yrkeskompetanse som er rettet mot: planleggings- og utredningsarbeid innen offentlig forvaltning og det private næringsliv forskningsarbeid arbeid i internasjonale organisasjoner arbeid i interesseorganisasjoner analyse av politikk og samfunn i bedrifter formidlingsoppgaver i massemedia og andre informasjonsorganer undervisningsoppgaver i videregående skole, høgskoler og universitet ledelse i offentlig og privat sektor LÆRINGSMÅL Etter endt masterstudium skal studentene Kunnskapsmål ha inngående kunnskap om sentrale teorier og fagretninger innenfor statsvitenskapen ha inngående kunnskap om sentrale trekk ved politiske systemer nasjonalt og internasjonalt ha inngående kunnskap om ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder ha inngående kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdighetsmål ha ferdigheter til å gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid ha ferdigheter å bruke ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder ha ferdigheter til å finne, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling i en akademisk form ha ferdigheter til å formulere faglig relevante og forskbare forskningsspørsmål og problemstillinger Holdningsmål ha god innsikt i forskningsetiske problemstiller Generell kompetanse ha kompetanse til å planlegge og gjennomføre større forskningsoppgaver og prosjekter med bruk av samfunnsvitenskapelig forskningsmetode både selvstendig og i samarbeid med andre kunne beherske statsvitenskapelige uttrykksformer og bidra med faglig funderte løsningsforslag både skriftlig og muntlig ha kompetanse til å kommunisere statsvitenskapelige problemstillinger, analyser og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten

23 SIDE 499 vise en moden analytisk evne i bruk av faglig litteratur, utforming av problemstillinger, gjennomføring av prosjekter og tolkning av resultater Opptakskrav Opptak til master i statsvitenskap ved NTNU forutsetter bachelorgrad i statsvitenskap, bachelorgrad med fordypning i statsvitenskap eller tilsvarende, bachelorgrad i politisk økonomi, bachelorgrad i europastudier med fremmedspråk eller bachelorgrad i samfunnskunnskap med påbygningsområde i statsvitenskap. I opptaksgrunnlaget skal det inngå metode- og bacheloroppgaveemne(r) tilsvarende SOS1002 og POL2900. Ved opptak til master i statsvitenskap er det innført karaktergrense. Alle som tas opp, må minst ha en veid gjennomsnittskarakter på C (eller tilsvarende) i opptaksgrunnlaget. Masterstudiet i statsvitenskap er adgangsbegrenset og tar opp et begrenset antall studenter. Det kan være mange søkere til programmet, derfor er en gjennomsnittskarakter på C ingen garanti for opptak. Dersom en søker har bachelorgrad i samfunnsvitenskapelige fag fra NTNU med fordypning både i sosiologi og statsvitenskap, vil karakteren i SOS1002 telle med i opptaksgrunnlaget til master uavhengig av om emnet er tilknyttet fordypning i sosiologi eller statsvitenskap. Det er ikke krav om avlagt eksamen i ST0202 Statistikk for samfunnsvitere, men studenter anbefales å ta dette emnet før de starter på masterstudiet. Nye opptakskrav fra 2015 Fra og med opptaksåret 2015 kreves minst 90 studiepoeng faglig fordypning for å få opptak til masterprogrammet. De som ikke har en faglig fordypning på 90 sp, og lurer på hvordan de kan tilfredsstille dette kravet, kan kontakte SVT-fakultetet. STUDIETS OPPBYGNING Tabell som viser masterprogrammet i statsvitenskap: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester/vår POL3900 Masteroppgave eller POL3901 Masteroppgave 3. semester/høst POL3900 eller valgfritt spesialiseringsemne i rekken POL3502- POL3516, POL3518, POL3521, SOS3515, SOS3516 Valgfritt spesialiseringsemne i rekken POL3502-POL3516, POL3518, POL3521, SOS3515, SOS semester/vår SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap SOS3004 Kvalitative forskningsmetoder eller POL3004 Forskningsdesign og metode EiT (intensiv landsby) 1. semester/høst POL3001 Demokratiteori Valgfritt spesialiseringsemne i rekken POL3502-POL3516, POL3518, POL3521 Master i statsvitenskap er normert til 120 studiepoeng og består av en felles del som omfatter de obligatoriske emnene POL3001, SOS3003 enten SOS3004 eller POL3004, og Eksperter i team (EiT). EiT tas som intensiv landsby. en spesialiseringsdel som består av to eller tre valgfrie emner hentet fra serien POL3502 POL3519, POL3521, SOS3515 og SOS3516. Spesialområdeemner i mastergraden i sosio-