SOSIOLOGI. Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Transkript

1 SIDE 444 Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest Studietilbud i sosiologi ÅRSSTUDIUM I BACHELORPROGRAM I MASTERPROGRAM I EMNER I Kort om sosiologi Sosiologi er vitenskapen om mennesker og samfunn. Faget handler om menneskers samspill, om hvordan mennesker påvirker hverandre, og hvordan vi som individer både formes av, og bidrar til å forme, de ulike fellesskapene vi inngår i; som smågrupper, kjernefamilier, lokalmiljøer, frivillige sammenslutninger og arbeidsorganisasjoner. Sosiologer studerer menneskers situasjon og utvikling under forskjellige sosiale vilkår. Sosial ulikhet er her et sentralt tema. Sosiologien tar også for seg forholdene innenfor og mellom grupper, organisasjoner og samfunn. Sosiologien undersøker hvordan samfunnet endrer seg i takt med utviklingen i produksjonsliv, økonomi, teknologi og politikk. Å forstå den globale dimensjonen er også viktig, fordi mennesker i økende grad krysser kulturelle og geografiske grenser, og fordi utviklingen i vårt eget samfunn i økende grad veves inn i et internasjonalt samspill. Et viktig formål med sosiologistudiet er å gjøre studentene kjent med hvordan samfunnsendringer kan kartlegges og analyseres. I sosiologistudiet formidles også mye aktuell kunnskap om dagens samfunn og samfunnsforhold. Sosiologi er en empirisk basert vitenskap. Forskningsmetoder og trening i bruk av slike metoder utgjør derfor en viktig del av studiet. Sosiologien favner et bredt felt av problemstillinger og gir kunnskap om begreper, teorier og tilnærmingsmåter som kan anvendes for ulike problemstillinger og i ulike sammenhenger. Sosiologistudiet kvalifiserer derfor for mange forskjellige typer jobber, både i privat og offentlig sektor. Kompetanse i sosiologi bygges trinn for trinn. Studieprogrammet begynner med de enkleste elementene og blir gradvis mer avansert. Det er derfor viktig å ta de enkelte kursene i den rekkefølgen som er anbefalt. ÅRSSTUDIUM I Et årsstudium i sosiologi gir en god innføring i sosiologiens verden sett fra flere perspektiver. Formålet med årsstudium i sosiologi er å gi studentene en grundig innføring i sosiologifaget slik at de kan gjøre rede for et bredt spekter av sosiologiske fenomener og kunne vise til en forskningsbasert forståelse av disse. Et årsstudium i sosiologi kan også tas av studenter på andre bachelorprogram. Læringsmål Etter fullført årsstudium i sosiologi skal studenten ha grunnleggende kunnskap om problemstillinger innen sosiologiens hovedområder. Studenten skal i tillegg ha opparbeidet innsikt i hvilke metoder som benyttes i samfunnsvitenskapelig forskning.

2 SIDE 445 Årsstudium i sosiologi skal gi en grunnleggende forståelse av sentrale sosiologiske begreper og fagområdets tradisjoner og egenart. Etter fullført årsstudium i sosiologi har studenten faglige og metodiske forutsetninger for å gjennomføre et bachelorstudium i sosiologi. Dersom du ønsker å fortsette med en bachelor i sosiologi, må du søke deg inn via NTNUs søknadsweb innen fristen 15. februar. Studiets oppbygning Årsstudiet i sosiologi består av emnene SOS1000, SOS1016, SOS1001 og SOS1002, til sammen 60 studiepoeng. Tabell som viser årsstudiet i sosiologi. Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 2. semester (vår) SOS1001 Samfunnsteori SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 1.semester (høst) SOS1000 Innføring i sosiologi SOS1016 Sosiologi og samfunn Emneoversikt Kode Tittel Sp Und. Adg. Obl. FK SOS1000 Innføring i sosiologi 15 H (V)* Åpent X SOS1001 Samfunnsteori 15 V Åpent X SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/V Åpent X SOS1016 Sosiologi og samfunn 15 H Åpent X Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. *Emnet går ordinært på høsten. Dersom emnet tilbys våren 2015, vil det bli gitt som et nettbasert tilbud. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon. BACHELORPROGRAMMET I Læringsmål Overordnet læringsmål for bachelorgraden i samfunnsvitenskapelige fag En bachelorkandidat fra SVT-fakultetet ved NTNU har tilegnet seg både teoretisk kunnskap og metodiske og kommunikative ferdigheter. Dette gjør kandidaten i stand til å arbeide selvstendig, kritisk og analytisk med ulike typer oppgaver. Kandidaten kan tilegne seg ny kunnskap, kritisk vurdere teorier og forskningsresultater, og er kvalifisert for oppgaver og utfordringer i et variert spekter av roller i yrkesliv og samfunnsliv forøvrig. Etter fullført bachelorprogram har kandidaten faglige og metodiske forutsetninger for å gjennomføre et masterstudium innenfor samme fagområde eller annet studium som bachelorgraden er godkjent som opptaksgrunnlag til. Læringsmål for bachelorprogrammet i sosiologi Etter endt bachelorstudium i sosiologi skal studenten: Kunnskapsmål ha oversikt over sentrale sosiologiske begreper og teorier ha kunnskap om fagets utvikling, egenart og plass i samfunnet ha en grunnleggende forståelse av forholdet mellom mennesker og samfunn

3 SIDE 446 ha kunnskap om sentrale samfunnsmessige egenskaper og utviklingstrekk ha kjennskap til ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder ha utvidet kunnskap om utvalgte faglige emner (spesialiseringsemner) Ferdighetsmål kunne bruke de vanligste metodene for innsamling og analyse av sosiologiske data kunne gjennomføre selvstendig faglig arbeid ved å anvende sosiologiske begreper og teorier Generell kompetanse kunne anvende sosiologisk kunnskap i ulike yrker der slik kunnskap er nyttig kunne beherske sosiologiske uttrykksformer og bidra med faglig funderte løsningsforslag både skriftlig og muntlig kunne delta i planlegging og gjennomføring av sosiologiske forsknings- og utredningsprosjekter kunne kommunisere sosiologiske problemstillinger, analyser og konklusjoner Yrkesmuligheter Et bachelorprogram i sosiologi gir kompetanse som gir grunnlag for å arbeide med ulike typer problemstillinger, både i privat og offentlig sektor. Særlig aktuelt er arbeid med planlegging og utredninger, fordi en gjennom sosiologistudiet lærer å bearbeide og fremstille informasjon på en analytisk og metodisk måte. Bachelorstudiet i sosiologi er derfor et godt utgangspunkt for deg som vil jobbe som faglig konsulent og rådgiver. Studiets oppbygning Bachelorprogrammet i sosiologi (180 sp) er normert til 6 semester og består av de obligatoriske innføringsemnene EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsfag (7,5 sp) og perspektivemnet (7,5 sp), et breddeår (60 sp) i 3. og 4. semester. I breddeåret kan studentene velge fritt valgte emner på til sammen 60 sp, et årsstudium i et annet fag eller studier i utlandet. For studenter som vurderer å bli lærere passer det godt å ta et årsstudium i et undervisningsfag. en fordypning i sosiologi (105 sp), som består av bestemte emner som gir kvalifikasjoner for opptak til en mastergrad. Fordypningen er satt sammen av obligatoriske og valgbare fordypningsemner. Ex.fac. inngår i fordypningen. Det er viktig at SOS1000 tas først og at SOS2900 tas som et av de siste emnene. Ut fra undervisningens organisering anbefales det at SOS2000, ett av spesialiseringsemnene i rekken SOS2006-SOS2010 og SOS2900 tas samtidig i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Fordypningen i sosiologi tilsvarer 105 sp og består av: SOS1000 Innføring i sosiologi (15 sp) SOS1001 Samfunnsteori (15 sp) SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp) SOS1016 Sosiologi og samfunn (15 sp) SOS2000 Teorier og modeller i sosiologi (7,5 sp) SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi (15 sp) Ett av spesialiseringsemnene SOS2006, SOS2009 og SOS2010

4 SIDE 447 To emner i rekken SOS2017-SOS2019, POL1003-POL1005, POL2012- POL2020, POL2022 eventuelt fra rekken SOS Tabellen nedenfor viser anbefalt studieløp på bachelorprogrammet i sosiologi. Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne(7,5 sp) Emne (7,5 sp) 6. semester/vår SOS2000 Teorier og modeller i sosiologi 5. semester/høst EXPH0003 Ex.phil. Ett av emnene SOS2006-SOS 2010 Perspektivemnet SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi To emner i rekken SOS2017- SOS2019, POL1004, POL1005, POL2012, POL2018-POL2020, POL semester/vår Breddeår hvor studenten fritt velger emner på til sammen 60 sp.* 3. semester/høst 2. semester/vår SOS1001 Samfunnsteori SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 1. semester/høst SOS1000 (inkl. ex.fac.) Innføring i SOS1016 Sosiologi og samfunn sosiologi *Studentene er selv ansvarlig for å velge emner som ikke har kolliderende undervisningseller eksamenstidspunkt. EMNEOVERSIKT Obligatoriske emner Kode Tittel Sp Und. Adg. Obl FK SOS1000* Innføring i sosiologi 15 H/(V*) Åpent X SOS1001 Samfunnsteori 15 V Åpent X SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/V Åpent X SOS1016 Sosiologi og samfunn 15 H Åpent X SOS2000 Teorier og modeller i sosiologi 7,5 V Åpent X X SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi 15 V Åpent X X Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. *Emnet SOS1000 går ordinært på høsten. Dersom emnet tilbys våren 2015, vil det bli gitt som et nettbasert tilbud. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon. Valgbare emner Kode Tittel Sp Und Adg. Obl. FK SOS1006* Mediesosiologi 15 V Åpent X SOS2006 Arbeid og organisasjon 7,5 V Åpent X SOS2009* Medier og samfunn 7,5 V Åpent SOS2010 Sosial ulikhet, familie og velferd 7,5 V Åpent X SOS2017 Sikkerhet og organisasjon 7,5 H Åpent X SOS2018 Organisasjonsteori 7,5 H Åpent X SOS2019** Vår sosiale virkelighet 7,5 H Åpent X

5 SIDE 448 Kode Tittel Sp Und Adg. Obl. FK POL1003 The Politics of Environment, Energy and 7,5 V Åpent X Resource Management POL1004 Globalisering: Norge i det internasjonale 7,5 H Åpent X samfunn POL1005 Vurdering av politisk risiko 7,5 H Åpent X POL2012 Teorier i politisk økonomi 7,5 H Åpent X POL2013 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Internasjonal 7,5 V Åpent politikk POL2014 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, 7,5 V Åpent Komparativ politikk POL2016 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Politisk 7,5 V Åpent atferd og politisk kommunikasjon POL2017 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Offentlig 7,5 V Åpent politikk og administrasjon POL2018 Japansk kultur og politisk-økonomiske 7,5 H Åpent X system POL2019 Øst-Asia: Internasjonal politikk 7,5 H Åpent X POL2020 Amerika i verden 7,5 H Åpent X POL2022 Petroleumsforvaltning, politisk økonomi og etikk 7,5 H Åpent Øvrige emner i sosiologi som ikke kan inngå i fordypningen i sosiologi SOS2501 Norwegian Society 15 H Åpent X Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. * SOS1006 og SOS2009 har 7,5 studiepoeng overlapp. ** SOS2019 undervises ikke studieåret 2014/2015 Breddeår Studenter som planlegger å arbeide som lærere, bør kombinere utdanningen i sosiologi med et aktuelt undervisningsfag, for eksempel et fremmedspråk eller et realfag. Studenter som planlegger å arbeide med samfunnsvitenskapelige problemstillinger; i forvaltning, næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid, bør kombinere sosiologi med et annet samfunnsfag, for eksempel statsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosialantropologi eller geografi. Sosiologi og statsvitenskap utfyller hverandre og er en god kombinasjon. Emnet SOS1002 (15 studiepoeng) inngår både i fordypningen i sosiologi og i årsstudiet i statsvitenskap, derfor må studenter på bachelor i sosiologi som velger statsvitenskap årsstudium i breddeåret, ta andre statsvitenskapsemner på til sammen 15 studiepoeng for å få nok studiepoeng i breddeåret. Ta kontakt med Institutt for sosiologi og statsvitenskap for nærmere informasjon. Ved opptak til master i sosiologi, vil uansett SOS1002 telle som del av fordypningen i sosiologi. Utvekslingsopphold Det er mulig for studentene å dra på utveksling i ett eller to semester i løpet av bachelorstudiet. Instituttet anbefaler utreise enten i 3. og/eller 4. semester (breddeåret) for å ta valgfrie emner, eller i 5. og/eller 6. semester for å ta emner som kan inngå i fordypningen. Eventuelt kan studentene flytte om på rekkefølgen av emnene i andre og tredje studieår.

6 SIDE 449 Utvekslingsoppholdet må forhåndsgodkjennes av fakultetet før utreise, og skal planlegges og registreres i utdanningsplanen til studenten innenfor de tre årene bachelorgraden er normert til. Lånekassen gir kun støtte til fulltidsstudier, det vil si at utvekslingsoppholdet må tilsvare 30 studiepoeng for ett semester, og 60 studiepoeng for to semester. Etter at utvekslingsoppholdet er ferdig, må studentene søke fakultetet om endelig godkjenning av emnene. Emnene og studiepoengene blir da registrert i studentens utdanningsplan og rapportert til Lånekassen. Emner som søkes endelig godkjent etter at graden er oppnådd og vitnemålet er skrevet ut, kan ikke registreres og rapporteres til Lånekassen, eller inngå på vitnemålet. Fakultetet innvilger ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid. Avtale med University of California, Berkeley SVT-fakultetet har blant annet en utvekslingsavtale med Department of Sociology ved University of California, Berkeley. For mer informasjon om denne avtalen, se Deltidsstudier Det er mulig å ta bachelorstudiet på deltid, men det er ikke lagt opp til et eget deltidsløp. Oppgaveskriving Oppgaver levert til vurdering innenfor faget sosiologi, både på bachelor- og masternivå, skal i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer. Kriteriene oppgis i undervisningen i hvert enkelte emne. Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som en selv tidligere har levert inn i andre emner. Ved fusk eller forsøk på fusk risikerer en annullering av vurdering, samt å bli utestengt fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år. Endring i vurderingsform og i beregning av delkarakterer Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved eventuelt gjentak av eksamen må studentene rette seg etter gjeldende studieplan. EMNEBESKRIVELSER Emnebeskrivelser for de valgbare statsvitenskapsemnene finner du i kapittelet om statsvitenskap lenger bak i studiehåndboka. SOS1000 Innføring i sosiologi Introduction to Sociology Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Undervisningsspråk k: Norsk Studiepoengreduksjoner: IDRSA1002: 7.5 SP, SVSOS105: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent(e) øvingsoppgave(r). Antall og krav oppgis ved semesterstart Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen

7 SIDE ha innsikt i grunnleggende sosiologisk tenkemåte. - ha kjennskap til sentrale sosiologiske begreper, som kultur, sosialisering, identitetsdannelse, sosial interaksjon, sosiale fellesskap, avvik, makt, ulikhet og institusjoner, og vise hvordan de kan brukes til å beskrive ulike sosiale fenomener. - kjenne til ulike sosiologiske perspektiver, og kunne kategorisere de ulike perspektivene. Ferdighetsmål - studenten skal: - kunne forklare hva sosiologien handler om, og hva som ligger i sosiologisk forståelse. - kunne besvare en oppgitt problemstilling på en analytisk og drøftende måte gjennom å bruke vitenskapelige tekster. Faglig innhold: Dette emnet skal gi en sosiologisk forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Sentrale tema er sosialt liv og forholdet mellom mennesker, i uformelle og formelle sammenhenger. Det blir også lagt vekt på å belyse kulturens betydning, både for individer og grupper og på samfunnsnivå. Andre forhold som tas opp er sosialisering og identitetsdanning, handling og forklaringer av sosial atferd, avvik og sosial kontroll, grupper og gruppeprosesser, sosiale nettverk og sosial ulikhet, sosiale institusjoner og sosial endring. Det blir gitt en innføring i aktuell sosiologisk teori innenfor de hovedområdene som tas opp. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Emnet undervises normalt i høstsemesteret. Dersom emnet tilbys våren 2015, vil det bli gitt som nettbasert kurs. Kontakt instituttet for mer informasjon. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS1001 Samfunnsteori Social Theory Undervisning: Vår: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVSOS106: 15.0 SP, SOS1001(v.1): 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen - kjenne til den sosiologiske faghistorien; hvordan faget oppstod og har utviklet seg, og hva som er fagets posisjon i dag, både i et norsk og et internasjonalt perspektiv. - kjenne til de viktigste klassiske/moderne sosiologiske teoriene og perspektivene. - kjenne til ulike prinsipper for å kategorisere sosiologiske perspektiver og teorier. - kjenne til særtrekk ved det norske sosiologifaget. Ferdighetsmål - studenten skal: - kunne plassere sosiologiske arbeider i en faghistorisk kontekst og en perspektiv-kontekst.

8 SIDE kunne sammenfatte sentrale teoretiske bidrag, både skriftlig og muntlig. - kunne anvende ulike sosiologiske perspektiver i egne analyser av den samtidige samfunnsstrukturen og samfunnsendringer. - vise evne til kritisk refleksjon over teorier om samfunnsstruktur og samfunnsendring. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier og sosiologisk kunnskap om samfunnets oppbygging og virkemåte. Særlig vekt blir lagt på hvordan og hvorfor samfunnet endres, og å se disse prosessene i lys av klassiske og nyere sosiologiske teorier. Sentrale temaer er samfunnsstruktur, sosiale institusjoner og konsekvenser av globalisering. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Den obligatoriske aktiviteten kan bare gjennomføres i vårsemesteret. Antall og krav oppgis ved semesterstart. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Research Methods in the Social Sciences Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Undervisningsspråk k: Norsk Studiepoengreduksjoner: SOS6003: 15.0 SP, SOS3050: 7.5 SP, SVSOS107: 15.0 SP, SOS3280: 7.5 SP, IDRSA1004: 15.0 SP, SOS3060: 15.0 SP, SOS3061: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen - ha grunnleggende innsikt i samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, herunder utforming av forskningsspørsmål, valg av forskningsdesign, utvelgelse av undersøkelsesenheter og innsamling av data. - ha kunnskaper og innsikt i kvantitativ analyse, herunder analyser av krysstabeller, korrelasjonsanalyser, lineær og logistisk regresjonsanalyser og de viktigste testene og generaliseringsmetodene knyttet til disse analyseformene. - kunne analysere kvalitative datamaterialer fra intervju, observasjon og foreliggende kilder. - kjenne til de grunnleggende forskningsetiske reglene. Ferdighetsmål - studenten skal kunne: - skrive en samfunnsvitenskapelig fagartikkel basert på kvantitative data og kvantitativ analyse - skrive en samfunnsvitenskapelig fagartikkel basert på kvalitative data og kvalitativ analyse - bruke dataprogram for statistisk analyse Faglig innhold: Dette emnet gir en innføring i den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap. De viktigste framgangsmåter for innsamling (f.eks. survey, intervjuing, observasjon, offentlig tilgjengelig kilder) og analyse (f.eks. tabeller, korrelasjon, regresjon og

9 SIDE 452 kvalitativ beskrivelse) av forskningsmateriale, blir gjennomgått. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Gruppeøvinger med veiledning og pc-lab tilsvarende 4 timer pr. uke i hele semesteret. Øvingsopplegget med antall og krav presenteres ved semesterstart. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS1006 Mediesosiologi Media Sociology Undervisning: Vår: 15.0 SP Undervisningsspråk k: Norsk Studiepoengreduksjoner: SOS2009: 7.5 SP, SVMV106: 15.0 SP, SVSOS123: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen - ha fått en grunnleggende innføring i og en forståelse av sentrale teorier innenfor mediesosiologien. - ha fått kjennskap til ulike sosiologiske tilnærmingsmåter for å studere medienes rolle i samfunnet. Ferdighetsmål - studentene skal kunne: - knytte aktuelle mediehendelser til sentrale teorier innenfor mediesosiologien. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i studiet av medier og mediert kommunikasjon fra en sosiologisk synsvinkel, med særlig vekt på medienes organisering/struktur og samspillet mellom medier og samfunn. Aviser, fjernsyn og Internett er medier som står sentralt i denne sammenhengen. Emnet har overlapp med SOS2009 Medier og samfunn. Emnene har felles undervisning. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Gruppeøvinger 2 timer pr. uke med veiledning. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Tema skal godkjennes av emneansvarlig. Lengde på semesteroppgaven: ca ord (12 sider tekst). Semesteroppgaven organiseres, veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer

10 SIDE 453 SOS1016 Sosiologi og samfunn Sociology and Society Undervisning: Høst: 15.0 SP Undervisningsspråk k: Norsk Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen, men tas gjerne i kombinasjon med SOS1000 Forkunnskapskrav: Ingen - forstå særtrekk ved den "norske modellen" i arbeidsliv og velferdsstat - ha kjennskap til noen hovedtrekk i den historiske utviklingen av "den norske modellen" - ha innsikt i hvordan internasjonalisering og innvandring påvirker modellen Ferdighetsmål - studentene skal kunne: - sammenfatte sentrale teoretiske og empiriske bidrag på feltet, både skriftlig og muntlig - anvende sosiologiske perspektiver i analyser av "den norske modellen" - vise evne til kritisk refleksjon og analyse av styrker og svakheter ved "den norske modellen" i lys av nyere utviklingstrekk i samfunnet Faglig innhold: Temaet for emnet er for tiden "den norske modellen" i arbeidsliv og velferdsstat, og hvordan internasjonalisering og innvandring utfordrer denne modellen. Sentrale tema er demokrati i arbeidslivet, likestilling, arbeidsliv og velferdsstat i endring, globale omsorgskjeder, innvandring, rasisme og diskriminering. Kurset legger vekt på aktiv medvirkning, og ulike typer sosiologiske tekster og dokumentarfilmer blir benyttet i undervisningen. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Dialogbaserte forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Seminarer 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatoriske aktiviteter i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS2000 Teorier og modeller i sosiologi Theories and Models in Sociology Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk k: Norsk Obl. aktiviteter: Alle kurs som arrangeres i forbindelse med emnet er obligatoriske Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: SOS1000 eller SOS1001 og SOS1002 eller tilsvarende - ha kjennskap til sentrale modeller, teorier og forskningsdesign som brukes i sosiologi Ferdighetsmål - studentene skal kunne: - se sammenhenger mellom valg av modeller, teorier og forskningsdesign i sosiologi

11 SIDE 454 Faglig innhold: I dette emnet framstilles en del sentrale modeller, teorier og forskningsdesign i sosiologien mer fullstendig enn det som er mulig på SOS1000-nivået. Det blir lagt vekt på å presentere teorier og modeller fra forskjellige områder i faget Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger tilsvarende 4 timer per uke i første halvdel av semesteret eller 2 timer per uke gjennom hele semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatoriske aktiviteter i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen SOS2006 Arbeid og organisasjon Work and Organization Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk k: Norsk Studiepoengreduksjoner: SOS2003: 7.5 SP, SOS1015: 7.5 SP, SOS1003: 7.5 SP, SVSOS120: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminar og godkjent(e) øvingsoppgave(r) Anbefalte forkunnskaper: Dette emnet passer for studenter i sosiologi, økonomi, medievitenskap, psykologi osv. som vil fordype seg i arbeid og organisasjon. Forkunnskapskrav: Ingen - gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av området arbeid og arbeidsorganisasjoner. Ferdighetsmål - studentene skal kunne: - bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området arbeidsliv og organisasjoner. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om arbeid, organisasjon, arbeidsmiljø og arbeidsmarkedsforhold. Fagstoffet blir drøftet og illustrert gjennom eksempler både fra privat og offentlig virksomhet, med særlig vekt på tidsaktuelle endringer og utviklingstrekk. I emnet vil det i tillegg bli gitt tilbud om veiledning til de som skal skrive bacheloroppgave i sosiologi samme semester. Denne veiledningen er også åpen for de som kun tar SOS2900, og skal skrive bacheloroppgave innenfor arbeid og organisasjon. Vi anbefaler imidlertid at bacheloroppgaven tas samtidig med spesialiseringsemnet i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminar 2-4 timer per uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer

12 SIDE 455 SOS2009 Medier og samfunn Media and Society Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk k: Norsk Studiepoengreduksjoner: SOS1006: 7.5 SP SVSOS SP SVMV SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen - gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av området mediesosiologi. Ferdighetsmål - studentene skal kunne: - bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen mediesosiologi Faglig innhold: Emnet gir en innføring i studiet av medier og mediert kommunikasjon fra en sosiologisk synsvinkel, med særlig vekt på medienes organisering/struktur og samspillet mellom medier og samfunn. Aviser, fjernsyn og internett er medier som står sentralt i denne sammenhengen. Emnet har overlapp med SOS1006 Mediesosiologi. Emnene har felles undervisning. Kun for dette emnet vil det i tillegg bli gitt tilbud om veiledning til de som skal skrive bacheloroppgave i sosiologi samme semester. Denne veiledningen er også åpen for de som kun tar SOS2900, og skal skrive bacheloroppgave innenfor medier og samfunn. Vi anbefaler imidlertid at bacheloroppgaven tas samtidig med spesialiseringsemnet i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer per uke i halve semesteret, og seminar i hele semesteret i henhold til forelesnings plan. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Vurderingsform: Skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer SOS2010 Sosial ulikhet, familie og velferd Social Inequality, Family and Welfare Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk k: Norsk Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r) Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Dette emnet passer for studenter i sosiologi, helsefag, idrett og medievitenskap som vil fordype seg i feltet - gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av hvordan sosial ulikhet oppstår, motvirkes og sosial integrering oppnås gjennom velferdsstatens institusjoner og familie i Norge og i andre velferdsregimer.

13 SIDE 456 Ferdighetsmål - studentene skal kunne: - bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området sosial ulikhet, familie og velferd. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om sosial ulikhet og hvordan samspillet mellom velferdsstat, familie og arbeidsliv produserer integrering eller økt ulikhet. Politikkens rolle i forhold til fordelingen av goder og levekår, sosial mobilitet, marginalisering og integrering vil bli belyst. Utdanningsinstitusjonen har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. I forbindelse med dette emnet vil det i tillegg bli gitt tilbud om veiledning til de som skal skrive bacheloroppgave i sosiologi samme semester. Denne veiledningen er også åpen for de som kun tar SOS2900, og skal skrive bacheloroppgave innen sosial ulikhet, velferd og familie. Vi anbefaler at bacheloroppgaven tas samtidig med spesialiseringsemnet i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminar 2-4 timer per uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer SOS2017 Sikkerhet og organisasjon Safety and Organization Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Obl. aktiviteter: Godkjente øvingsoppgaver. Antall og krav oppgis ved semesterstart. Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen - tilegne seg kompetanse som kan være nyttig for studenter som vil arbeide med organisasjon og ledelse, eller ha operativt ansvar, i ulike typer private og offentlige virksomheter, der sikkerhet er viktig. - ha grunnlag for videre studiespesialisering innenfor sikkerhetsledelse og HMS-virksomhet. Ferdighetsmål - studenten skal: - gjennom øvinger/oppgaveskriving ha fått trening i anvendelse av relevant teori og metodikk i forhold til problemer knyttet til sikkerhet og organisasjon. Faglig innhold: I det moderne samfunnet stilles det krav til at virksomheter organiseres og drives slik at sikkerheten ivaretas; i forhold til mennesker, miljø og materielle omgivelser. Dette gjelder innenfor industriell produksjon, transport, infrastrukturdrift, helsevesen og offentlig og privat tjenesteyting. Et tilstrekkelig sikkerhetsnivå i alle typer av risikoutsatt virksomhet er avhengig både av menneskelige, teknologiske, økonomiske, organisatoriske og politiske forhold. Formålet med dette emnet er å gi en generell innføring i fagfeltet sikkerhet og risiko, med særlig vekt på betydningen av organisasjon og ledelse. I emnet vil det bli gitt en innføring i de viktigste teoriene og analysemetodene innenfor organisatorisk sikkerhet. Tema som blir tatt opp er blant annet:

14 SIDE Barriereforståelse - Systemanalyse (MTO) - Sikkerhetskultur - Sikkerhetsindikatorer - Høypålitelige organisasjoner (HRO) - Organisering for robusthet (resilience engineering) - Granskningsmetodikk - HMS - ledelse og risikostyring - Sikkerhet i organisasjonsteoretisk perspektiv - Sikkerhetsreguleringer og kontrollmekanismer - Beredskapsplanlegging - Målkonflikter og etiske dilemmaer i sikkerhetsarbeidet Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr uke gjennom hele semesteret. I tillegg arrangeres et antall seminarer i tilknytning til arbeidet med øvingsoppgavene. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer SOS2018 Organisasjonsteori Organizational Theory Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SOS2003: 7.5 SP, SOS1015: 7.5 SP, SOS1003: 7.5 SP, SVSOS120: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent(e) øvingsoppgave(r). Antall og krav oppgis ved semesterstart Anbefalte forkunnskaper: SOS2006 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Kunnskapsmål: Studentene vil i dette faget få en innsikt i grunnleggende teorier om organisasjoner og hvordan organisasjoner er bygget opp, ledes og fungerer. Ferdighetsmål: Etter å ha fullført faget vil studentene ha tilegnet seg et begrepsapparat og en forståelse som kan anvendes for å arbeide med aktuelle utfordringer knyttet til ledelse, utvikling og endring av organisasjoner. Faglig innhold: Emnet gir en grunnleggende innføring i teorier om organisasjon, organisasjonsutvikling og ledelse. Blant tema som tas opp er organisasjoners oppbygging, organisasjonskultur, organisasjonsendring, organisasjonslæring, innovasjon og organisatoriske trender og utviklingstrekk i dagens samfunn. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr uke gjennom hele semesteret. I tillegg arrangeres et antall seminarer i tilknytning til arbeidet med øvingsoppgavene. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet i det semesteret emnet undervises. Vurderings-

15 SIDE 458 form: 4 timers skriftlig prøve. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi Bachelor essay in Sociology Undervisning: Vår: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SOS2001: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Alle kurs som organiseres i forbindelse med emnet er obligatoriske Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: 60 studiepoeng inkludert SOS1002 eller tilsvarende - kunne arbeide selvstendig med faglige spørsmål - kunne skrive et faglig arbeid (bacheloroppgave) som oppfyller de grunnleggende kravene til vitenskapelig framstilling og argumentasjon Ferdighetsmål - studentene skal kunne: - avgrense fordypningstema, formulere en problemstilling, gjennomføre en faglig forsvarlig analyse og rapportere i form av en bacheloroppgave - gi en muntlig presentasjon av sitt eget faglige arbeid - delta i kritiske, faglige diskusjon om sitt eget faglige arbeid Faglig innhold: Hovedkomponenten i emnet er bacheloroppgaven (prosjektoppgaven) innenfor et temaområde i faget. Studentene anbefales å velge tema fra ett av spesialiseringsemnene SOS2006-SOS2010. Oppgaven utarbeides i løpet av kurset og inngår som den vesentlige delen av eksamen. Undervisningen i emnet vil ta utgangspunkt i forskningsopplegg og typer av problemstillinger. Deretter drøftes presisering av sosiologiske problemstillinger i forbindelse med at studentene velger tema for sine oppgaver. Det blir gitt veiledning i forbindelse med arbeidet med prosjektoppgavene. Valg av tema skal godkjennes av veileder. I vårsemesteret foregår en del av denne veiledningen i spesialiseringsemnene SOS2006-SOS2010. Vi anbefaler derfor at bacheloroppgaven tas samtidig med ett av spesialiseringsemnene. Mer info om dette blir gitt ved semesterstart. Bacheloroppgaven bør være i størrelsesorden maskinskrevne sider (ca ord). Oppgaven kan etter avtale med veileder utføres som et gruppearbeid av to eller tre studenter, men det skal da være mulig å skille ut de delene som den enkelte er ansvarlig for. Ved gruppearbeid må omfanget av oppgavene være noe større enn angitt ovenfor. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger/seminar og veiledning på bacheloroppgaven. Vurderingsform: Bacheloroppgave og muntlig eksamen. Muntlig eksamen kan brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Den muntlige eksamen omfatter både bacheloroppgaven og pensum. Vurderingsform: Oppgave/Muntlig Muntlig eksamen Oppgave 1/1

16 SIDE 459 OVERGANGSORDNINGER Høsten 2011 ble det opprettet nytt bachelorprogram i sosiologi med en fordypning på 105 sp i sosiologiemner. Overgang fra bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV) til bachelorprogrammet i sosiologi Studenter som er tatt opp til bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV) med fordypning i sosiologi og som ønsker å fullføre det nye bachelorprogrammet i sosiologi, tar emner som skissert i tabellen nedenfor: Du har allerede tatt SOS1000, SOS1001, SOS1002 og SOS1007 Du må ta SOS1016 eller to av emnene i rekken SOS SOS2019, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2022 SOS2000 Ett emne i rekken SOS2017-SOS2019, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2022 Ett emne i rekken SOS2006 SOS2010 SOS2900

17 SIDE 460 Du har allerede tatt SOS1000, SOS1001, SOS1002 og ett emne i rekken SOS1006, SOS2003 SOS2005 SOS1000, SOS1001, SOS1002 og SOS2001 SOS1000, SOS1001, SOS1002, SOS1007 og ett emne i rekken SOS1006, SOS2003-SOS2005 SOS1000, SOS1001, SOS1002, SOS1007 og SOS2001 SOS1000, SOS1001, SOS1002, SOS1007 og ett emne i rekken SOS1006, SOS2003 SOS2005, og SOS2001 Du må ta SOS 1016 eller to av emnene i rekken SOS2017- SOS2019, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2022 SOS2000 Ett emne i rekken SOS2006- SOS2010 SOS2900 SOS1016 eller to av emnene i rekken SOS2017- SOS2019, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2022 To emner i rekken SOS2017-SOS2019 POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2022 SOS2000 Ett emne i rekken SOS2006 SOS2010 SOS1016 eller to av emnene i rekken SOS2017- SOS2019, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2022 SOS2000 SOS2900 SOS1016 eller to av emnene i rekken SOS2017- SOS2019, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2022 SOS2000 Ett emne i rekken SOS2006 SOS2010 Ett emne i rekken SOS2017-SOS2019, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2022 SOS1016 eller to av emne i rekken SOS2017- SOS2019, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2022 SOS2000 Ta kontakt med Institutt for sosiologi og statsvitenskap hvis du er usikker på hvilke emner du mangler for å få en fordypning i sosiologi innenfor bachelorprogrammet i sosiologi. OVERLAPP Emne Emne Sp SOS1000 SVSOS studiepoeng SOS1001 SVSOS106/SOS1001/v.1) 15 studiepoeng SOS1002 IDRSA1004/SVSOS107/SOS studiepoeng SOS1002 SOS3050/SOS3280 7,5 studiepoeng SOS1006 SVSOS123/SVMV106/SOS / 7,5 studiepoeng SOS1006 SOS2009 7,5 studiepoeng SOS1012 TIØ4310/SOS1012 (v.1) 7,5 studiepoeng

18 Emne Emne Sp SOS1015 SOS2003/SOS1003/SVSOS120 7,5 studiepoeng SOS2001 SVSOS203/SOS2900/SOS2001 (v.1) 15 studiepoeng SOS2006 SOS1015/SOS1003/SVSOS120/SOS2003 7,5 studiepoeng SOS2007 SOS1004/SVSOS121/SOS studiepoeng SOS2008 SOS1005/SOS2005/SVSOS122 7,5 studiepoeng SOS2009 SOS1006/SVSOS123/SVMV1006 7,5 studiepoeng SOS2018 SOS2003/SOS1015/SOS1003/SVSOS120 7,5 studiepoeng POL1003 SVPOL studiepoeng POL1004 SVPOL108 7,5 studiepoeng POL1005 SVPOL109 7,5 studiepoeng POL1006 SVPOL110 7,5 studiepoeng POL1008 POL2011 7,5 studiepoeng POL1009 POL2009 7,5 studiepoeng POL2013 POL2003 7,5 studiepoeng POL2014 POL2004 7,5 studiepoeng POL2016 POL2006 7,5 studiepoeng POL2017 POL2007 7,5 studiepoeng POL2018 SVPOL110/POL1006 7,5 studiepoeng POL2019 POL1008 7,5 studiepoeng POL2020 POL1009 7,5 studiepoeng SIDE 461

19 SIDE 462 MASTERPROGRAM I Kort om masterprogrammet i sosiologi Masterprogrammet i sosiologi gir en videre utdannelse innenfor sosiologiens kunnskapsområder, og i samfunnsvitenskapelig arbeidsmåte. Studiet skal gi studentene en allsidig innføring i ulike sosiologiske tilnærmingsmåter, teorier, emner og metoder. Studentene skal lære å utføre et selvstendig vitenskapelig utrednings- og forskningsarbeid, og få innsikt og trening i anvendelse av sosiologisk kunnskap i praktiske sosiale problemer og arbeidsoppgaver. LÆRINGSMÅL Etter endt masterstudium skal studentene Kunnskapsmål: ha bred og detaljert kunnskap om sentrale teorier og fagretninger innenfor sosiologi ha bred og detaljert kunnskap om sentrale trekk ved ulike sosiale institusjoner ha bred og detaljert kunnskap om ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder ha bred og detaljert kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdighetsmål: kunne gjennomføre selvstendige forskningsarbeid kunne bruke et vidt spekter av samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse, og å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse: kunne planlegge og gjennomføre større forskningsprosjekter med bruk av samfunnsvitenskapelig forskningsmetode både selvstendig og i samarbeid med andre kunne beherske sosiologiske uttrykksformer og kunne utvikle faglig funderte løsningsforslag både skriftlig og muntlig kunne kommunisere sosiologiske problemstillinger, analyser og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten Holdningsmål ha god innsikt i forskningsetiske problemstillinger Yrkesmuligheter Masterstudiet i sosiologi utdanner til arbeid innen: planleggings- og utredningsarbeid i offentlig forvaltning og privat næringsliv formidlingsoppgaver i massemedia og andre informasjonsorganer forskningsarbeid arbeid i internasjonale organisasjoner arbeid i interesseorganisasjoner undervisningsoppgaver i videregående skole, høgskoler og universitet ledelse i offentlig og privat sektor

20 SIDE 463 Opptakskrav Opptak til master i sosiologi ved NTNU forutsetter en bachelorgrad med fordypning i sosiologi med minimum 80 sp i sosiologi, inkludert metode og bacheloroppgave i sosiologi, eller tilsvarende. Ved opptak til masterprogrammet i sosiologi er det innført karaktergrense. Alle som tas opp, må minst ha et veid gjennomsnitt på C (eller tilsvarende) i fordypningen i sosiologi (eventuelt annet opptaksgrunnlag). Dersom en søker har bachelorgrad i samfunnsvitenskapelige fag fra NTNU med fordypning både i sosiologi og statsvitenskap, vil karakteren i SOS1002 telle med i opptaksgrunnlaget til master uavhengig av om emnet er tilknyttet fordypning i sosiologi eller statsvitenskap. Ved opptak til masterprogrammet i sosiologi studieåret 2014/2015 er det innført C-garanti. Det betyr at alle søkere som har en veid gjennomsnittskarakter på minst C eller tilsvarende i opptaksgrunnlaget, er garantert å få tilbud om plass. Det presiseres at C-garantien vurderes fra år til år. For senere opptak henvises det til informasjon på Nytt opptakskrav fra 2015 Fra og med opptaksåret 2015 kreves minst 90 studiepoeng faglig fordypning, inkludert metode og bacheloroppgave i sosiologi, eller tilsvarende, for å få opptak til masterprogrammet. De som ikke har en faglig fordypning på 90 sp, og lurer på hvordan de kan tilfredsstille dette kravet, kan kontakte SVT-fakultetet. Studiets oppbygning Masterprogrammet i sosiologi er normert til 120 studiepoeng og består av: en felles del som omfatter de obligatoriske emnene SOS3001, SOS3003, SOS3006, SOS3007* og Eksperter i team en spesialiseringsdel som består av ett eller to valgfrie emner på til sammen 15 studiepoeng eller 30 studiepoeng fra serien SOS3501 SOS3513, SOS3515 og SOS3516**. Andre kombinasjoner av emner kan godkjennes etter søknad til instituttet. SOS3900 Masteroppgave i sosiologi (45 sp) eller SOS3901 Masteroppgave i sosiologi (30 sp). Alle andre eksamener i mastergraden må være bestått før masteroppgaven kan bli vurdert. Tabell for oppbygning av masterprogrammet i sosiologi***: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5) 4. semester/vår SOS3900 Masteroppgave i sosiologi (45 sp) eller SOS3901 Masteroppgave i sosiologi (30 sp) 3. semester/høst SOS3900 eller valgfritt spesialiseringsemne fra rekken SOS3501- SOS3513, SOS3515, SOS3516** SOS3007 Kvalitative forskningsmetoder* 2. semester/vår SOS3006 Eksperter i team SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse Forskningsdesign (intensiv) i samfunnsvitenskap 1. semester/høst SOS3001 Sosiologisk teori Valgfritt spesialiseringsemne i rekken SOS3501-SOS3513 *SOS3007 undervises første gang høsten **SOS3516 undervises siste gang høsten ***Tabellen gjelder studenter tatt opp til masterprogrammet i sosiologi høsten Studenter tatt opp høsten 2013 eller tidligere, tar enten to valgfrie spesialiseringsemner i rekken SOS3501-SOS3513, SOS3515, SOS3516 eller SOS3900 og ett valgfritt spesialiseringsemne i 3. semester. I 4. semester skal alle ta SOS3900 eller SOS3901.

21 SIDE 464 EMNEOVERSIKT Obligatoriske emner: Kode Tittel Sp Und. Adg. Obl. FK SOS3001 Sosiologisk teori 15 H Åpent X X SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap 15 V Åpent X SOS3006 Forskningsdesign 7,5 Vår Åpent X X SOS3007 Kvalitative forskningsmetoder 15 Høst Åpent X X EiT Eksperter i team Adgangsbegrenset X 7,5 V SOS3900* Masteroppgave i sosiologi 45 H/V Studierettskrav X X SOS3901* Masteroppgave i sosiologi 30 H/V Studierettskrav X X *Her velges enten SOS3900 eller SOS3901 Valgbare spesialiseringsemner SOS3501* Arbeid og organisasjon 15 H Åpent X X SOS3502* Bygdesosiologi og regionalpolitikk 15 H Åpent X X SOS3503* Kultur og mediesosiologi 15 H Åpent X X SOS3506** Anvendt sosiologisk teori 15 H Åpent X X SOS3512** Helse, teknologi og samfunn 15 H Åpent X X SOS3513 Velferdsstat, familie og integrering 15 H Åpent X X SOS3515* Avansert statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap 15 H Åpent X X SOS3516* Kvalitativ analyse 15 H Åpent X X Obl. = Emnet har obligatorisk aktivitet som må være bestått for å få gå opp til eksamen. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. FK = Emnet har forkunnskapskrav. Sjekk emnebeskrivelsen for nærmere informasjon. *Spesialemnene tilbys normalt én gang hvert studieår, men tilbudet avhenger av ressurssituasjonen på instituttet. Dersom det melder seg seks eller færre studenter til et planlagt emne i serien SOS3501 SOS3513, SOS3515, SOS3516 de to første undervisningsukene, blir undervisningen gitt som et veiledet lesekurs. **Undervises ikke studieåret 2014/2015. Emner med studierettskrav er forbeholdt studenter tatt opp til masterprogrammet i sosiologi. Masterseminar Gjennom hele masterstudiet skal studentene følge masterseminaret for sitt kull. Seminaret gir løpende orientering og veiledning om masterstudiene, spesielt med tanke på arbeidet med masteroppgaven. Deler av seminaret er obligatorisk. Avtale om gjennomføring av masteroppgave Hver masterstudent skal skrive under en masteravtale som blant annet regulerer veiledningsforholdet. Masteroppgaveavtalen for 45-studiepoengsoppgave skal være levert og signert innen 15. september i det tredje semesteret av masterstudiet. Masteroppgaveavtalen for 30-studiepoengsoppgave skal være levert og signert innen 10. januar i det fjerde semesteret av masterstudiet.

22 SIDE 465 Tverrfaglig obligatorisk fellesemne i mastergraden Eksperter i team (EiT) er et emne på 7,5 studiepoeng som er felles for alle som tar mastergrad ved NTNU. Eksperter i team skal tas som intensiv landsby i dette masterprogrammet. For å ta Eksperter i Team må du søke undervisningsopptak via Studweb. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboken og på Studier i utlandet Det er mulig å ta et utenlandsopphold i ett til to semester, fortrinnsvis i forbindelse med de valgbare spesialiseringsområdeemnene. Det er viktig at de emnene en tar i utlandet er forhåndsgodkjent, og passer inn i utdanningsplanen til studenten. For mer detaljert informasjon om dette, se Oppgaveskriving Oppgaver levert til vurdering innenfor faget sosiologi, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer. Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som en selv tidligere har levert inn i andre emner. Ved fusk / forsøk på fusk risikerer en annullering av vurdering, samt utestengelse fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år. Opptakskrav til de enkelte emner Alle studenter som tilfredsstiller forkunnskapskravene til de enkelte emner kan avlegge eksamen i disse selv om de ikke er mastergradsstudenter i sosiologi. Dette med unntak av emnene SOS3900 og SOS3901, som er forbeholdt studentene som er tatt opp til masterprogrammet i sosiologi. Opptak på grunnlag av eksamener fra andre fag, som gir tilsvarende faglige forutsetninger, vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Søknad sendes til fakultetet for vurdering. Endring i vurderingsform og i beregning av delkarakterer Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved eventuelt gjentak av eksamen må du rette deg etter gjeldende studieplan. PH.D.-PROGRAM En mastergrad i sosiologi kvalifiserer for opptak til ph.d.-programmet i sosiologi. Opptakskriterier finnes i forskriften for ph.d.-programmet. Masterprogrammet i sosiologi kan, i særskilte tilfeller og etter faglig vurdering, kvalifisere for andre ph.d.-program. EMNEBESKRIVELSER SOS3001 Sosiologisk teori Sociological Theory Undervisning: Høst: 15.0 SP Undervisningsspråk: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVSOS310: 15.0 SP Obl. aktiviteter: 2 obligatoriske seminar Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: 82,5 poengs fordypning i sosiologi eller tilsvarende.