FFI RAPPORT REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI. SKOGSTAD Arne K, WARBERG Erik N

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FFI RAPPORT REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI. SKOGSTAD Arne K, WARBERG Erik N"

Transkript

1 FFI RAPPORT REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI SKOGSTAD Arne K, WARBERG Erik N FFI/RAPPORT-2005/01678

2

3 REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI SKOGSTAD Arne K, WARBERG Erik N FFI/RAPPORT-2005/01678 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Norwegian Defence Research Establishment Postboks 25, 2027 Kjeller, Norge

4

5 3 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT (FFI) Norwegian Defence Research Establishment UNCLASSIFIED P O BOX 25 NO-2027 KJELLER, NORWAY REPORT DOCUMENTATION PAGE SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (when data entered) 1) PUBL/REPORT NUMBER 2) SECURITY CLASSIFICATION 3) NUMBER OF FFI/RAPPORT-2005/01678 UNCLASSIFIED PAGES 1a) PROJECT REFERENCE 2a) DECLASSIFICATION/DOWNGRADING SCHEDULE 49 FFI-I/1024/911-4) TITLE REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI REVISION OF NORWEGIAN PRIORITY DEFENCE TECHNOLOGY AREAS 5) NAMES OF AUTHOR(S) IN FULL (surname first) SKOGSTAD Arne K, WARBERG Erik N 6) DISTRIBUTION STATEMENT Approved for public release. Distribution unlimited. (Offentlig tilgjengelig) 7) INDEXING TERMS IN ENGLISH: a) Priority defence technology areas a) b) b) c) c) d) d) e) e) THESAURUS REFERENCE: IN NORWEGIAN: Teknologisk kompetanse- og satsningsområder for Forsvaret og norsk forsvarsindustri 8) ABSTRACT This report presents experiences with the current 9 technology priority areas, established in Further the reports describe how the slightly change in MOD policy during the last ten years has influenced the national defence industry. The legal aspects of giving priority to national industry are briefly discussed. Based upon inputs from the Defence Force and industry, the report proposes 6 new priority areas for the years to come. In addition some action to improve working relationship between the Defence Force and industry are suggested. 9) DATE AUTHORIZED BY POSITION This page only Jan Erik Torp Director ISBN UNCLASSIFIED SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (when data entered) FFI-B

6

7 5 INNHOLD Side 1 BAKGRUNN 7 2 SAMMENDRAG 7 3 TEKNOLOGISKE SATSNINGSOMRÅDER FRA Beskrivelse av de etablerte satsningsområdene Innholdet i de ulike satsningsområdene Maskin- og programvare for sambands- og kommando- kontroll- og informasjonssystemer Radio- satellitt- og linjekommunikasjon Elektrooptiske systemer Ildledningssystemer Raketteknologi Ammunisjon og militære sprengstoff Undervannsteknologi og sonarsystemer Hurtigbåtteknologi Romteknologi Nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri St prp nr 59 ( ) St prp nr 45 ( ) St prp nr 42 ( ) Vurdering av den overordnede strategien Internasjonalt samarbeid Utviklingen i kompetansegrunnlaget 20 4 INNOVASJON NORGE Offentlig forskning og utvikling (OFU) 21 5 INNSPILL FRA FORSVARET OG INDUSTRIENS ORGANSIASJONER Forsvarets behov Forsvarsstabens syn Innspill fra Felles operativt hovedkvarter (FOHK) Innspill fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) Innspill fra Norske Forsvarleveranser/Norwegian Asociation of Defence Suppliers (NFL/NADS) Oppsummering av innspillet fra industrien FFI Strategisk plan Prosjekt Teknologi og forsvar etter LEGALE RAMMER FOR SATSNINGSOMRÅDER Forholdet til statsstøttereglene som faller utenfor EØS artikkel Statsstøtte og forholdet til anskaffelsesreglene 28

8 6.3 Forholdet til Forsvarets regelverk for anskaffelser (ARF) 29 7 FORSLAG TIL SATSNINGSOMRÅDER Forsvarets behov Mulig tilnærmingsmetodikk til teknologiske satsningsområder Operativ planlegging i NATO Strukturen i European Defence Agency NbF perspektivet Programområder for fremskaffelse av materielle kapasiteter Forslag til reviderte kompetanse- og teknologiområder for Forsvaret og norsk forsvarsindustri Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Systemintegrasjon og arkitektur Missilteknologi og autonome våpen- og sensorsystemer Undervannsteknologi og sensorer Simuleringsteknologi Våpen, ammunisjon og militære sprengstoff 38 8 VIDERE OPPFØLGING Overordnet policy Anbefaling Internasjonalt samarbeid med hvem Anbefaling Innsyn i Forsvarets planer og konseptutvikling Anbefaling 42 9 ANBEFALING Anbefaling 1 - Teknologiske kompetanse- og satsningsområder Anbefaling 2 - overordnet policy og strategi Anbefaling 3 analyse av samarbeidsvilkår med ulike land Anbefaling 4 involvering av industrien i programområdenes arbeid 43 A UTDRAG AV STORTINGSPROPOSISJON 59 ( ) 44 B FORKORTELSER 49 6

9 7 REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI 1 BAKGRUNN Forsvarsdepartementet har gitt oppdrag til Forsvarets militære organisasjon og til Forsvaret forskningsinstitutt om gjennomgå og fremme forslag til revisjon av de teknologiske satsningsområdene som ble etablert i St prp 1 ( ). I sitt oppdrag tar Forsvarsdepartementet (FD) utgangspunkt i at moderne teknologi både skaper nye trusler og sårbarheter, men også åpner nye muligheter for å løse militære oppgaver på en mer effektiv måte. Til tross for de utfordringer som knytter seg til å skap gode og effektive internasjonale samarbeidsordninger, har flernasjonalt samarbeid knyttet til utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell blitt stadig viktigere for mindre land og deres forsvarsindustri. Norge har en strategisk interesse av å bidra til utvikling av forsvarsmateriell innenfor så vel en europeisk som en bredere internasjonal ramme. Dette ikke minst ut fra Forsvarets operative behov, inkludert det å kunne utvikle og vedlikeholde nødvendig kompetanse for å kunne påvirke utviklingen i det internasjonale materiellsamarbeidet og av hensyn til egen forsvarsindustri. En kompetent industri innenfor utvalgte nisjer er selve grunnlaget for internasjonalt materiellsamarbeid samtidig som den representerer en viktig del av det nasjonale kompetansegrunnlaget for et høyteknologisk forsvar. FD har derfor satt i gang et arbeid for å gå gjennom de eksisterende teknologiske kompetanse- og satsningsområder for Forsvaret og norsk forsvarsindustri, og revidere disse i tråd med Forsvarets nåværende og fremtidige behov. Denne rapporten er et ledd i dette arbeidet. 2 SAMMENDRAG Rapporten tar utgangspunkt i satsningsområdene fra I kapittel 3 gis en grov beskrivelse av det arbeidet som er utført innen de respektive satsningsområdene og hvilke framtidsutsikter som ligger her. Videre ser en på hvordan de politiske rammevilkår gradvis har endret seg fra midten av 90-tallet og fram til i dag, uttrykt gjennom Stortingsproposisjoner, der fokus mot internasjonalt materiells samarbeid ikke i tilstrekkelig grad har lagt til rette for å trekke med norsk industri i prosessen. I kapittel 5 refereres innspillene fra Forsvaret og industrien og hva de vektlegger i forbindelse med revisjon av satsningsområdene, og i kapittel 6 er det en kort omtale av de legale rammene knyttet til nasjonale satsningsområder. Rapporten foreslår i kapittel 7 seks nye satsningsområder basert på innspillene fra Forsvaret og industrien. Rapporten gir i kapittel 8 forslag til videre oppfølging for at satsningsområdene skal få den ønskede effekt, og avsluttes med fire konkrete anbefalinger i kapittel 9.

10 8 3 TEKNOLOGISKE SATSNINGSOMRÅDER FRA Beskrivelse av de etablerte satsningsområdene Under arbeidet med Forsvarskomisjonen av 1990, ble det gjort en rekke delstudier for å se hvilke behov Forsvaret hadde de kommende årene, og hvordan dette behovet kunne dekkes gjennom norsk forsvarsindustri. Dette arbeidet resulterte i at det ble etablert 8 såkalte teknologiske kompetanse- og satsningsområder. Noe senere ble det føyd til Romteknologi, som militært sett var viktig, spesielt i overvåkningssammenheng, og som det også fantes en viss kompetanse på i industrien gjennom norsk deltagelse i European Space Agency (ESA). Bakgrunnen for dette arbeidet var at en så at Forsvaret sto foran store investeringer på 90-tallet. I tillegg til å dekke Forsvarets behov for prisriktige anskaffelser, ønsket Forsvarsdepartementet (FD) å legge forholdene til rette for at norsk forsvarsindustri skulle kunne dra nytte av Forsvarets anskaffelsesplaner ved at de fikk konkurrere seg til en betydelig del av leveransene. Dette ble sett på som viktig både ut fra forsvars- og sikkerhetspolitiske betraktninger så vel som ønske om å bidra til å opprettholde grunnlaget for en høyteknologisk industri med betydelig kapasitet innenfor både det militære og sivile området. Samtidig skjedde det internasjonalt store omstruktureringer innen forsvarsindustrien, både i USA og Europa. Internasjonalisering og en akselererende oppbygging av industriallianser, bidro til at det tradisjonelle skille mellom sivil og militær industri var i ferd med å bli visket ut. Denne utviklingen tilsa at en også på norsk side burde tilstrebe å opprettholde et høyt teknologisk og industrielt nivå innen denne sektoren. På dette grunnlaget ønsket altså FD å bidra til at norsk forsvarsindustri ble gitt tilfredsstillende rammebetingelser både nasjonalt og internasjonalt. For at norsk industri i forkant skulle kunne posisjonere seg gjennom en realistisk forståelse av krav og muligheter, bestrebet FD seg på at : Forsvaret og industrien på et tidligst mulig tidspunkt utveksler informasjon om de industrielle muligheter ved Forsvarets planlagte anskaffelser Forsvaret aktivt benytter ordningen med Offentlige Forsknings- og Utviklings(OFU)- kontrakter innen satsningsområdene og at høyteknologisk forsvarsmateriell utvikles nasjonalt der det er hensiktsmessig Valg av samarbeidspartner, både industrielt og på myndighetsnivå, skal skje i en tidlig fase av utvalgte prosjekter Det ble påpekt at for å implementere denne strategien, forutsattes et nært samarbeid mellom FD, Forsvaret, FFI og industrien.

11 9 Teknologiske kompetanse- og satsningsområder for Forsvaret og norsk forsvarsindustri Maskin- og programvarer for sambands og kommando-, kontroll- og informasjonssystemer Radio- satellitt- og linjekommunikasjon Elektrooptiske systemer Ildledningssystemer Raketteknologi Ammunisjon og militære sprengstoffer Undervannsteknologi og sonarsystemer Hurtigbåtteknologi Romteknologi Teknologiske kompetanse- og satsningsområder presentert i St prp 1 ( ) Innholdet i de ulike satsningsområdene Det er ikke funnet noen beskrivelse i bakgrunnsdokumentasjon på hvilke konkret aktiviteter som ble lagt under de ulike satsningsområdene. I det etterfølgende er det derfor gjort et forøk på å gi en kort beskrivelse av aktivitetene og noen av resultatene oppnådd gjennom samarbeid mellom Forsvaret og industrien, henført til de listede områdene ut fra dagens forståelse av begrepene. Det er også skissert pågående arbeid og utviklingstrender. Oversikten må ses på som eksempler, og gir ingen komplett beskrivelse Maskin- og programvare for sambands- og kommando- kontroll- og informasjonssystemer Dette er et område som har vært og er i en rivende utvikling, og det er satt av betydelige beløp til investeringer i et 20-årsperspektiv. Det lanseres stadig ny teknologi, metoder og forslag til standarder som skal løse dagens problemer. Erfaringene viser dog at all nyvinning, uansett hvilken grad av forbedring de bringer med seg, også har en del utfordringer og problemer som en ikke oppdager før en får praktisk erfaring. Dette er også et område hvor norsk industri står sterkt, nettopp gjennom trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, FFI og industrien. Det er aktivitet i alle forsvarsgrenen innen dette feltet. Gjennom de seneste årene har det bl a vært følgende kompetansegivende aktiviteter/arbeidsområder: Hæren har som målsetting å anskaffe et taktisk K2IS-system for felthæren som ivaretar behovet fra det øverste taktiske nivå ned til det stridstekniske, og som koordineres med og har et grensesnitt mot K2IS på det operasjonelle nivået. I Luftforsvaret har det de senere år vært en betydelig aktivitet knyttet til moderniseringen av luftkommando- og kontrollsystemet og forberedelse til implementeringen av NATO Air Command and Control System (ACCS).. Som en direkte konsekvens av dette ble Thales

12 10 Norway i 2001 tildelt kontrakt på utvikling og levereanse av systemene for bakke-luft-bakke kommunikasjon i ACCS. Dette området favner også KKI-systemene knyttet til Luftvern-systemene NASAMS og NALLADS. I dag er det bare NASAMS som videreføres, men dette systemet har til gjengjeld utviklet seg til å bli et ledende system innenfor Low Level Air Defence. Utvikling av NORCCIS I og II kan også henføres til dette området, fjernstyring av radar/radioer og simulering likeså. I de nærmeste årene er utfordringen bl a å få realisert en adekvat og god nok informasjonsinfrastruktur (INI) for nettverksbasert forsvar (NbF). En av de store utfordringene i denne sammenheng er å ivareta behovet for sikre og robuste løsninger for informasjonshåndtering på en tilfredsstillende måte. Norsk industri har lang erfaring og spisskompetanse på bl.a. kryptoutstyr. I samarbeid med NSM er det tatt frem innovative løsninger som høster stor anerkjennelse ut over Norge. Bl.a. vant Thales Norway i 2001, i en åpen internasjonal anbudskonkurranse, kontrakten på leveranse av NATOs standard utstyr for kryptering av informasjon over internettprotokoll. Dette området vil få øket oppmerksomhet og vokse ettersom trusselen i.f.t. kompromittering av gradert informasjon øker i takt med den teknologiske utvikling Radio- satellitt- og linjekommunikasjon Dette er et område med stor tilknytning til Forsvaret. Forsvarets digitale nett (FDN) er tatt fram i et samarbeid mellom Forsvaret, FFI og industrien. Videre har norsk industri levert det taktiske kommunikasjonssystemet for Hæren. Det norske forsvar har integrerte sambandskonsepter (MRR,, TADKOM) som er fremstående i en alliansesammenheng. Disse konsepter og den måten de teknisk er realisert er et resultat av et nært samarbeid mellom Forsvaret, FFI og industrien, hvor FFI er bindeleddet mellom operativ bruker og teknisk utvikler/produsent. Med utgangspunkt i et slikt tett integrert samarbeid har norsk industri tatt frem avanserte løsninger for både taktisk og strategisk kommunikasjon (TADKOM/FDN) som er i utstrakt bruk i Forsvaret. Disse løsningene har gjennom mange år blitt eksportert til en rekke land i Europa, Midt-Østen og Asia og representerer fortsatt state of the art militære kommunikasjonssystemer. MRR/LFR vant i 2003 konkurransen om VHF radiosystemer til den ungarske hær. MRR/LFR fremstod etter en meget detaljert evaluering som det tekniske beste system i konkurranse med produkter fra verdensledende bedrifter med en tilhørende forankring til sine respektive forsvarsmyndigheter. Konkurrentene var Thales/Frankrike, Harris/USA, Rohde & Schwarz/Tyskland og Tadiran/Israel. Kontrakten i Ungarn var et gjennombrudd for MRR/LFR internasjonalt som åpner for nye markedsmuligheter. Forsvaret vil også få betydelige operative og tekniske fordeler av internasjonalt salg. MRR har fått yterligere internasjonal anerkjennelse gjennom operativ bruk i skarpe operasjoner. MRR/LFRs konkurranseevne og effektivitet både i norsk og internasjonal sammenhenger er en sum av operative egenskaper, teknologivalg og industriell gjennomføring hvor de samarbeidende tre parter har hvert sitt bidrag, men utgjør et integrert hele. Det arbeides videre med å utvikle HF-radioer og nettverksløsninger for å kunne realisere

13 11 visjonen om et nettverksbasert forsvar, bl a gjennom FFI-prosjektet NbF Grid. I de nærmeste årene er utfordringen bl a å få realisert en adekvat og god nok informasjonsinfrastruktur (INI) for nettverksbasert forsvar (NbF) Elektrooptiske systemer Innenfor dette feltet hører utvikling innen Laserteknologi, av IR-detektorer og kameraer og konstruksjon av optiske systemer. For Forsvaret har dette medført at en har fått Laser avstandsmåler, nattkikkert, ulike observasjonsutstyr, sikter etc tilpasset for norske forhold. Kompetansen innen dette området har hatt stor effekt på utviklingen innen illedningssystemer og raketteknologi. Innenfor feltet billeddannende IR målsøkerteknologi er det norske miljøet blant de ledende i verden. Dette er et viktig område å opprettholde kompetanse på, da ulike metoder for å villede søkeren er ansett som den største trusselen mot IR-heimende missiler Ildledningssystemer Sammen med operatørene utgjør ildlednings- og våpenkontrollsystemer hjernen i de fleste kampsystemer og omfatter flere forskjellige nøkkelteknologier og samspillet mellom disse. Våpnenes økte rekkevidde, behov for presis målinformasjon, den informasjonsteknologiske utviklingen og distribuering av våpenplattformene for best mulig egenbeskyttelse, fører til at moderne våpensystemer ofte vil bestå av ulike distribuerte sensorer, og et integrert nettverk for samband mellom sensorer, kommandoplasser og våpenplattformer. De tekniske løsningene baseres på inngående kunnskap om delsystemenes (sensor-, navigasjons-, kommunikasjons-, og våpensystem) ulike egenskaper og forståelse av de operative kravene til totalsystemet. Norge har hatt en omfattende og kontinuerlig FoU aktivtet for ildledningssystemer i en årrekke og opparbeidet en betydelig kompetanse i internasjonal målestokk både i industrien (i første rekke KDA) og på FFI. Denne kompetansen bygger på en arv fra bl.a. arbeidene knyttet til Kobben-klassen undervannsbåter på 70-tallet (MSI-70U) og har siden blitt kontinuerlig videreutviklet gjennom en rekke prosjekter: Hauk-klassen MTBer (MSI-80) Ula-klassen undervannsbåter (MSI-90U) Nordkapp-klassen kystvaktfartøy (NAVKIS) Oslo-klassen fregatter (MSI-3100) Alta- og Oksøyklassen mineryddere (MICOS) Nansen-klassen fregatter (MSI-2005F) I tillegg har det blitt utviklet spesialkompetanse innen en lang rekke områder som f eks menneske-maskin interaksjon, målfølging, torpedostyring, beslutningsstøtte, sanntids datateknikk, kunnskap og teknologi knyttet til utvikling av prototyper, kunnskap og teknologi knyttet til teknisk og operativ evaluering osv. I bunnen har ligget en grunnleggende systemteknisk kunnskap knyttet til kampsystemet generelt og ildledningssystemet spesielt. I 1974 ble det innledet et samarbeid mellom Norge og Tyskland om en felles UVB klasse. Dette samarbeidet medførte etter hvert at Norge fikk ansvaret for å utforme, utvikle og produsere MSI-90 Command and Weapon Control System (Basic CWCS). Dette ble gjort i et samarbeid mellom Sjøforsvaret, FFI og industrien. Samarbeidet fortsatte under den tekniske og operative evalueringen av ULA-klassen. Den kompetansen og de løsninger som ble utarbeidet har vært avgjørende for at ULA-klassen i dag fremstår som en moderne og stridsdyktig

14 12 kampenhet, og samarbeidet fortsetter med å tilpasse ULA-klassen til nye roller og oppgaver. MSI 90 ble en suksess som i tillegg til leveranser til Sjøforsvaret har resultert i leveranser til Tyskland og Italia, og gitt en omsetning i industrien på 2,5 mrd (2000 kr). Erfaringen fra utvikling og produksjon av MSI 90 var helt avgjørende for at KDA kunne påta seg tilsvarende leveranse av kampsystemet for undervannskrigføring til Nansen-klassen fregatter. I prosjekt 765 UNISON, som var finansiert av SND (25%), industrien (50%) og Forsvaret (25%), ble det utviklet en testbed for anti-undervannsbåt (AU)-systemet (MSI-2005F) til Nansen-klassen. Dette arbeidet var avgjørende for at det var mulig å få til en norsk leveranse for denne kritiske delen av kampsystemet. Dette åpner for å kunne tilpasse systemet til operasjoner i kystnære farvann samtidig som den nasjonale kompetanse innen undervannskrigføring kan videreutvikles. MSI-2005F er senere eksportert (ca. 200 MNOK) til Sør-Korea for bruk på de nye KDX-III destroyerne. Ildledningssystemer er en norsk industriell suksess som har resultert i en omsetning i milliardklassen for KDA gjennom de siste år. FFI har vært KDAs nære støttespiller gjennom alle disse 30 år og har medvirket sterkt til at MSI-90U systemet som ble utviklet for Ula-klassen har blitt anskaffet også av de tyske og italienske mariner. Økt tempo i operasjonene krever mest mulig rask og presis forbindelse fra de ulike sensorene direkte til våpenet, noe som bl a innebærer at data og informasjon må digitaliseres på et tidlig stadium. Deltakelse i internasjonale operasjoner, der interoperabilitet med andre styrker, sikkerheten til egnes og andre styrker og sikkerheten til sivilbefolkningen er sentrale faktorer, stiller store krav til de teknologiske løsningene og til bruken av disse. Det er viktig å følge med i denne utviklingen også for et best mulig forsvar av Norge. Blant ildledningssystemer må vi også regne det nylig anskaffede ildledningsinstrumentet til feltartilleriet, som er utviklet i et samarbeid hovedsakelig mellom FFI, Simrad og Leica/BGT. Simrad Optronics, som har systemansvar, og SAAB står for leveransen til Norge og Sverige. Artillerilokaliseringsradaren ARTHUR ble utviklet i et samarbeid mellom Norge og Sverige, og produseres nå for et internasjonalt marked Raketteknologi I teknologiområdet raketteknologi inngår også missiler (styrte raketter) De militærtekniske kompetanseområdene som er nødvendige for å gjennomføre utvikling og produksjon er omfattende: motorteknologi for fast og flytende drivstoff aerostruktur aerodynamikk navigasjon og styring IR-søkerteknologi og omfattende scenemodellering optisk design detektorteknologi servoteknikk sanntids billedprosessering lavsignaturteknologi (termisk og radar)

15 13 våpen- og eksplosivteknologi for å optimalisere gjennomtrengningen av målets forsvarssystemer samt eksplosivvirkninger i relevante mål Den samlede nasjonale kompetansen innenfor flere fagfelt, men kanskje spesielt IR-teknologi har vært helt avgjørende for Norges og norsk industris plass i verdenstoppen når det gjelder sjømålsmissiler. Utvikling av Penguin og NSM i samarbeid mellom Forsvaret, FFI og industrien har vært den drivende kraften, og har resultert i helnorske systemløsninger med topp internasjonal standard, noe den omfattende eksporten av Penguin-missiler skulle være et klart bevis for. NSM er i dag et unikt missil med betydelig markedspotensial internasjonalt. Spesielle momenter i missilutviklingen har vært navigasjonsløsninger og søker. KDA har systemansvaret, mens motor (booster) er utviklet av NAMMO. NAMMO har dessuten deltatt og deltar i utvikling og produksjon til en rekke andre raketter og missiler som M72, CRV-7, flere generasjoner av Sidewinder, Penquin, ESSM og Iris-T. Som tydelig bevis for sin internasjonale konkurransekraft bør også den pågående utvikling av en ny booster for det franske Exocet systemet nevnes. I tillegg deltar NAMMO i sivile romprogram med leveranser av motorer til Ariane V og et nyere samarbeid med Lockheed-Martin om utvikling av en hybridmotor. NAMMO har også en betydelig kompetanse på demilitarisering av raketter og sprengstoff Ammunisjon og militære sprengstoff Dette er et område som preges av både nyutvikling og til tider stor produksjon, både for det norske og internasjonale markedet. Ammunisjon og militære sprengstoffer representerer en svært viktig del av det militære materiellet. I en operativ situasjon hvor en ønsker å påføre motstanderen tap eller å svekke hans evne til å utføre operasjoner mot egne styrker, benyttes gjerne ammunisjon av forskjellige typer for å oppnå denne effekten. Gjennom en rekke prosjekter (både nasjonalt og internasjonalt finansiert) er det gjennomført betydelige investeringer i denne virksomheten, hvilket har resultert i en betydelig oppbygning av kompetanse og teknologi i de norske miljøene (i første rekke representert gjennom NAMMO og Dyno). Investeringene har ført til en industri som har vist seg å være svært konkurransedyktig. Det militære markedet for sprengstoff er ikke så stort med hensyn til volum, men Dyno har sikret seg en betydelig markedsandel og er en bedrift som teller i dette markedet. I tillegg til det militære markedet er Dyno en av de store leverandørene på det sivile sprengstoffmarkedet. Når det gjelder de ferdige ammunisjonsproduktene er dette et markedet med langt større volum. Det har i lang tid eksistert et nært samarbeid mellom Forsvaret, FFI og industrien innenfor ammunisjonsområdet. Dette har vært en bevisst satsning for å sikre Forsvaret ammunisjon som tilfredsstiller deres krav og behov. Som et resultat av dette er det skapt en rekke produkter som også har fått et internasjonalt gjennombrudd. Mest kjent her er Multipurpose ammunisjonen fra Raufoss som er innført på alle moderne amerikanske jagere og også anskaffet til en rekke andre nasjoners kampfly. Likeledes har Forsvarets utvikling av en ny 30 mm ammunisjonsfamilie sammen med NAMMO skapt produkter med betydelig internasjonal interesse. Interessen fra de internasjonale miljøene skyldes de kosteffektive løsningene som disse prosjektene genererer og

16 14 vi viser derved at nasjonal satsning på utvalgte områder også kan føre til internasjonalt konkurransedyktige miljøer. Det er grunn til å fremheve det nære samarbeidet som har vært mellom industrien, Forsvaret og FFI på dette området, da det har gitt et svært godt grunnlag for utviklingen. Disse nasjonale prosjektene har gitt Forsvaret gode løsninger samtidig som de har bidratt til å øke tilstedeværelsen for norsk industri i et internasjonalt marked. Det nyeste samarbeidsområdet mellom Forsvaret, FFI og industrien (Nammo) pågår innen programmerbar ammunisjon med teknologi som kan få et bredt anvendelsesområde og gi Norge en ledende posisjon til fordel for Forsvaret og som partner i internasjonale samarbeidsprosjekter Undervannsteknologi og sonarsystemer De spesielle forhold vi har langs norskekysten har skapt grunnlag for å utvikle en unik kompetanse på undervannskrigføring. Det har blitt lagt ned et stort arbeid innen miner og minemottiltak, anti-ubåt operasjoner, teknologi for undervannsovervåkning, sjøbunnskartlegging av havområdene langs kysten og metoder for beregninger lydutbredelse under vann. Norge holder et høyt teknologisk og industrielt nivå innen disse feltene, og militært sett er det etterspørsel etter norske bidrag i internasjonale operasjoner. Innen dette området har Norge unike naturgitte forutsetninger, spesielt knyttet til at vi har en sterk maritim tradisjon å bygge på og at vi har opparbeidet oss lang erfaring i å operere militært i våre farvann, som oppfattes som svært krevende av våre allierte. The extreme littorals er et begrep som ofte brukes for å karakterisere vår nærområder, og kompetanse og erfaring på operasjoner i kystnære farvann er et av de høyest prioriterte områdene i NATO i dag. Dette illustreres ved den brede internasjonale deltakelsen i marineøvelser i norske farvann og den interessen andre lands forskningsinstitusjoner viser med hensyn til å studere maritime aspekter i våre farvann. Norge har en unik posisjon i NATO når det gjelder mineryddingskapasitet. På dette området er Norge en av de ledende nasjonene. Norge stiller med mineryddere på kontinuerlig basis i NATOs innsatstyrke og innehar i inneværende år kommandoen for denne styrken. Vi har et totalkonsept som møter alliansens behov i forhold til nåværende maritime doktriner. Norges kapasiteter er derfor genuint etterspurte, både fra fagmiljøene i NATO og hos strykeplanleggerne. Og i all hovedsak er disse kapasitetene basert på norsk teknologi og norske industrielle leveranser. Av produkter som kan henføres under denne kategorien, kan nevnes moderne mineryddingsfartøyer (Oksøy/Alta-klassen) med kampledelsessystemet MICOS og øvrige integrerte fartøyssystemer, en unik sveipteknologi (AGATE/ELMA), omfattende nasjonal måleteknisk infrastruktur, nøytraliseringsvåpen (Minesniper), og fremtidsrettet teknologi for fremskutt minejakt (HUGIN AUV). HUGIN, som er utviklet med bl a støtte fra Statoil og er markedsledende innen sjøbunnskartlegging på offshoresektoren, representerer en type teknologi som det nå legges stor vekt på internasjonalt, både sivilt og militært. Ved anskaffelsen av Nansen-klassen fregatter, ble de spesifikasjonene som ble ligget til grunn for anskaffelsen, styrt av kravene til fartøyet i rollen som anti-ubåt (AU) plattform og av operasjoner i de ekstreme kystfarvann. Mange av de teknologikomponentene som har blitt levert fra norsk industri og mye av den nasjonale kompetanse- og erfaringsbasis som er bygget inn i denne fartøysklassen, er nettopp innrettet mot AU-rollen. MSI-2005F fra KDA er hovedkomponenten i dette, sammen med norske underleveranser knyttet til AU-sonar og fartøyrelaterte systemer. FFI har utviklet teknologi og kunnskap som mer effektivt utnytter

17 15 fartøyets utrustning for å finne undervannsbåter i vanskelige kystfarvann. Norsk industri har det beste utgangspunkt også for fremtidige militære leveranser innen undervannskrigføring. De nye maritime doktrinene legger stor vekt på raskt deployerbare enheter, på operasjoner i kystfarvann, alliansebasert- og nettverksentrisk tenkning og kampen mot terror. Undervannsdimensjonen i dette er blitt viktigere enn før. Dagens asymmetriske trusselbilde leder bla a til at sjøminer i fremtiden vil være en større trussel enn tidligere. Beskyttelse av havner og innløp vil kreve nye investeringer i militær infrastruktur. Operasjoner i internasjonale kystfarvann, der kystkontroll og ilandsetting av styrker vil være en sannsynlig hovedambisjon i en koalisjonsbasert maritim innsats, leder til en etterspørsel etter materiell og kunnskap som ligger innenfor de norske industrielle styrkeområdene. Norsk industri besitter innenfor denne sektoren en nærmest komplett portefølje av produkter og teknologi som, dersom disse komponentene settes sammen til helhetlige systemer, kan danne basis for nye og tidsriktige operasjonelle kapasiteter. Men for fullt ut å kunne utløse det industrielle potensialet som ligger her, vil det kreves industrielt samarbeid med utgangspunkt i en samordnet nasjonal bevissthet og ambisjon, der det må legges føringer og stimuli som kan innrette virksomhetene mot tyngre og mer helhetlige leveranser Hurtigbåtteknologi Det har gjennom de senere år blitt utviklet to fartøytyper spesielt for Forsvaret, nemlig minesveipere (Oksøy-klassen) og missiltorpedobåter (Skjold), som begge er fartøyer med unike egenskaper, bygget i komposittmaterialer av Umoe Mandal. Oksøyklassen er spesialkonstruert for operasjoner i områder med høyt trusselnivå, mens Skjoldklassen er utviklet for operasjoner i vanskelige kystfarvann og innehar en helt unik mobilitet og fleksibilitet i slike operasjoner. Den internasjonale interessen for KNM Skjold, f eks uttestingen i USA, illustrerer det industrielle potensialet som denne teknologien har. Sammen med det industrielle grunnlaget som er bygget opp sivilt på hurtigbåtsektoren, bør dette området kunne anses som et sterkt militært nisjeprodukt som er godt tilpasset de nye maritime operasjonelle doktrinene. Gjennom leveransen av Skjold-serien og den operative erfaringen som vil bli opparbeidet av Marinen i årene som kommer, vil det utvikles taktikk og operasjonsprosedyrer som utnytter dette strukturelementet på en effektiv måte. For best mulig å styrke mulighetene i et internasjonalt militært hurtigbåtmarked, bør vi etablere en nasjonal profil på virksomheten, der komplette kapasiteter markedsføres, ikke bare plattformene. Dette vil kreve en større samhandling mellom industrien og Marinen enn det som det har vært tradisjon for tidligere. I sin ytterste konsekvens kunne man til og med se for seg at dette ble satt inn i en overordnet, politisk forankret nasjonal industrifilosofi, der industrien kunne levere komplette, operasjonelle pakker. Disse pakkene kunne også inkludere bilateralt militært- og myndighetssamarbeid for teknologiutvikling, industriell utvikling, taktikk, operasjonsprosedyrer, opplæring og militært samarbeid basert på en felles teknologibase Romteknologi. Norge ble fullt medlem i ESA i Et vesentlig moment i den sammenheng var vurderingen av radarsatellitters mulige effektivitet i overvåking av norske havområder i nær sann tid. FFI deltok i vurderingen av nytteverdi av slike SAR bilder, og gikk i gang med teknologiutvikling for hurtig framstilling av radarsatellittbilder fra råsignaldata. SAR prosessoren ble industrialisert gjennom firmaene Spacetec og Informasjonskontroll, og levert til Tromsø

18 16 Satellittstasjon for prosessering av data fra ERS-1 satellitten. Kapasiteten for hurtig leveranse av SAR bilder vakte tidlig internasjonal interesse, spesielt når en kunne vise til etablering av operative tjenester innen deteksjon av oljesøl og fiskeriovervåking. I dag er den industrielle virksomheten i hovedsak konsolidert i Kongsberg Satellite Services (KSAT) og Kongsberg Spacetec (KSPT). KSAT driver satellittstasjoner i Tromsø og på Svalbard, og er en betydelig internasjonal aktør for leveranse av satellittdata og rombaserte overvåkingstjenester. USAs romorganisasjon NASA og værtjenesten NOAA er store kunder hos KSAT. Forsvaret er et av KSATs viktigste kunder på hjemmebane, gjennom operativ bruk av RADARSAT-1 bilder til overvåking av nordområdene. FFI samarbeider med KSAT, først og fremst i forbindelse med vurdering av kvalitet av KSATs produkter og tjenester. Instituttet bruker også produkter i forbindelse med forskning og utvikling, og for eksperimentering i forbindelse med militærøvelser. KSPT er en etablert utstyrsleverandør, både til KSAT, ESA og til eiere av satellittstasjoner verden rundt. SAR prosessoren er oppgradert for å kunne prosessere data fra de kanadiske satellittene RADARSAT-1, RADARSAT-2 og europeiske ENVISAT, og for å øke prosesseringskapasiteten. Mye av basiskompetansen for den virksomheten er utviklet ved FFI og gjennom nært samarbeid mellom FFI og KSPT. KSPT har også utviklet nye produkter på basis av dette samarbeidet. Det gjelder i første rekke programvare for skipsdeteksjon (nå også i bruk ved KSAT), meteorologiske og oseanografiske produkter. I nær framtid forventes det at samarbeidet utvides til utvikling av nye produkter innen mobile bakkestasjoner og avansert prosessering for deteksjon/tracking av bevegelige mål (MTI prosessering). Slike produkter vil også være relevante for norsk industri med tanke på norsk bidrag til NATOs AGS program. FFI har også fungert som teknisk rådgiver for Norsk Romsenter, og dermed støttet Romsenterets deltakelse i ESA-samarbeidet og i det bilaterale samarbeidet med Canada. Romsenteret har blant annet inngått avtale med kanadiske myndigheter som sikrer KSAT og KSPT adgang til nødvendig teknisk informasjon om RADARSAT-2, og til RADARSAT-2 data. Avtalen medfører også at Forsvaret er sikret tilgang til RADARSAT-1 og -2 data til en svært gunstig pris. FFIs romvirksomhet omfatter også konseptstuder for andre typer satellitter, blant annet i samarbeid med KSPT og Ericsson Radar. Dette gjelder først og fremst mikrosatellitter for overvåking av skipstrafikk og for ELINT anvendelser. Denne virksomheten er fremdeles på forskningsstadiet. Videre gjennomføres det prosjekter innen elektronisk krigføring, rombaserte geodetiske målinger og romvær, hvor kjernekompetansen er spesielt relevant i forhold til vurdering av anvendelser, pålitelighet og sårbarhet for GPS og det kommende europeiske satellittnavigasjonssystemet GALILEO. Norge har nylig meldt inn sin deltakelse i GALILEO programmet, og det antas at systemet etterhvert vil være en nødvendig og kritisk infrastrukturkomponent både i Forsvaret og samfunnet for øvrig. Utviklingen bør også føre til betydelige muligheter for norsk forsvarsrelatert industri Nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri Vel så viktig som etableringen av teknologiske kompetanse og satsningsområder, var det at det

19 17 ble laget en strategi for hvordan disse områdene skulle ivaretas og videre utvikles St prp nr 59 ( ) FD la i St prp nr 48 ( ) en næringspolitisk strategi for Forsvarets anskaffelser. I St prp nr 59 ( ) ble denne utdypet gjennom Nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri. Denne er gjengitt i sin helhet i vedlegg 1. Det påpekes her at gjennomføringen av en omforent nasjonal strategi mellom myndighetene og industrien forutsetter et aktivt engasjement fra myndighetenes side når det gjelder tilrettelegging av rammebetingelser. Det påpekes videre som en avgjørende forutsetning at industrien er inneforstått med de overordnede nasjonale målsettinger, og er villig til å spille på lag i en slik utstrekning at norsk politikk på dette området både nasjonalt og internasjonalt blir oppfattet som omforent, troverdig, målrettet og gjennomtenkt. Videre omtaler St prp nr 59 ( ) de virkemidlene som FD har til rådighet for å gjennomføre strategien, så som Forsvarets materiellanskaffelser, gjenkjøp, statens eierskap i forsvarsindustrien og internasjonalt forsvarsmateriell- og teknologisamarbeid St prp nr 45 ( ) I st prp nr 45 ( ) signaliseres visse endringer. FD fokuserer her på de endrede rammebetingelsene som vil føre til økt flernasjonalt samarbeid om bl a forskning, utvikling og anskaffelse av militært materiell. Det hevdes videre at kravene til operativt samvirke med våre allierte og andre samarbeidspartnere, gjør at særnorske løsninger vil være mindre aktuelle enn før. Det hevdes videre at det blir stadig viktigere å ha kompetanse til å vurdere hvordan utviklingen innen sivil teknologi kan gjøres relevant for militære formål, og samtidig bidra til at militær teknologi kan utnyttes i utviklingen av norske høyteknologiske sivile produkter. Materiellrelatert forskning og utvikling skal også gi norsk industri tilgang til systemkunnskap og teknologi som kan utnyttes i egen kompetanse- og produktutvikling på de felter der en har særlige forutsetninger for å lykkes, og bidra til å øke mulighetene for norsk industri til å delta som partner i internasjonale samarbeidsprosjekter. Under avsnittet om de næringspolitiske forhold legges det vekt på at forsvarsindustrien forvalter ekspertise, kompetanse og produksjonskapasitet som gir ringvirkninger, utvikling og verdiskapning for samfunnet, samtidig som den er en del av det samfunnsøkonomiske grunnlaget Forsvaret hviler på. Målsettingen og strategien for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri slik den er nedfelt i St prp 59 ( ) står fast, og FD vil derfor legge stor vekt på et aktivt næringspolitisk engasjement. Samtidig påpeker en at fremtidige avanserte plattformer og våpensystemer vil bli anskaffet gjennom internasjonal materiellsamarbeid, og at det derfor er viktig for Norge å besitte kompetanse til å fremstå som en interessant og troverdig partner i samarbeidet. Videre sies det at det er nødvendig å prioritere strategisk viktige teknologier og produkter for å posisjonere norsk forsvarsindustri i forhold til internasjonale samarbeidsprosjekter og for å sikre at ressursene utnyttes best mulig. På bakgrunn av den nære sammenhengen mellom forsvarsspørsmål og næringspolitikk, vil Forsvarsdepartementet her være i dialog med Nærings- og handelsdepartementet. Satsningsområdene for norsk deltagelse i internasjonalt

20 18 forsknings- og teknologisamarbeid, som ble presentert i St.prp. nr. 1 ( ), vil derfor bli gjennomgått på nytt. En forutsetning for å lykkes er vilje og evne til langsiktig satsning. Stabilitet i planverk og ressurstilgang blir derfor viktig, men også å stille ressurser til disposisjon i tidlige faser av Forsvarets anskaffelsesprosjekter. I en tid da kravene til prioritering av tilgjengelige ressurser skjerpes blir det enda viktigere å ta de rette beslutninger tidlig. Regjeringen vil derfor legge til rette for at det i større grad enn tidligere gis muligheter for tidlig involvering av industrien i forbindelse med store anskaffelser til Forsvaret. En forutsetning for å etablere slikt samarbeid er at industrien også er villig til å ta risiko og bidra med ressurser, kompetanse og finansiering før endelig beslutning om anskaffelse eller systemvalg er fattet. Erfaringer fra utlandet, og ikke minst nasjonalt i forbindelse med fregattprosjektet, tilsier at det er mye å hente både for Forsvaret og industrien ved å etablere samarbeid tidlig. Det påpekes altså at en i større grad enn tidligere vil legge til rette for tidlig involvering av industrien under forutsetning av at industrien er villig til å påta seg en del av kostnadene ved en slik tilnærming. Samtidig gjøres det klart at utvikling av avanserte plattformer og systemer ikke vil bli gjennomført nasjonalt. Derimot sier en at Regjeringen legger opp til at Forsvarets framtidige behov og hvilke områder det kan være mulig for norsk forsvarsindustri å komme med som partner i internasjonale samarbeidsprosjekter skal tillegges større vekt ved framtidig internasjonalt materiellsamarbeid. I Omleggingen av Forsvaret i perioden Iverksettingsbrev utdyper FD dette synet ovenfor forsvarssektorens etater: Internasjonalt samarbeid skal prioriteres. Nasjonale utviklingsprosjekter skal ikke iverksettes før det er dokumentert med overveiende sannsynlighet, sett i et levetidsperspektiv, at det ikke finnes andre og mer kosteffektive løsninger som kan gi ønsket kapasitet. Særutviklede norske løsninger vil bli mindre aktuell i framtiden. Forsvarets behov og betydelige nasjonale forsvarsindustrielle kompetanseområder skal være styrende for valg av internasjonale samarbeidsprosjekter, innretningen av gjenkjøp og prioritering av materiellrelatert forskning og utvikling. Alle større anskaffelser i Forsvaret skal totalprosjekteres. Konsept- og definisjonsfase skal gis økt oppmerksomhet med tilstrekkelige ressurser. Arbeidet skal innrettes mot å tilveiebringe kapasiteter. Systemløsninger skal velges på bakgrunn av kapasitets- og kost-/nyttevurderinger St prp nr 42 ( ) I St prp nr 42 ( ) legges det til rette for en betydelig innstramming i forhold til nasjonal industri. FD gir følgende omtale av de næringspolitiske forhold: De næringspolitiske aspektene ved Forsvarets virksomhet, og den tilnærming som legges til grunn for Forsvarets materiellanskaffelser, må først og fremst bidra til å bygge opp under den videre utviklingen av Forsvaret. Dette innebærer at utformingen av Forsvarets investeringsportefølje må baseres på de konkrete oppgaver Forsvaret er satt til å løse, og at Forsvarets operative behov må veie tyngst ved materiellanskaffelser. Forsvarsmarkedets egenart, jf. kapittel 4.2, og Forsvarets behov for kapasiteter som det kan være vanskelig å få tilgang til i markedet på grunn av materiellets sensitivitet og av hensyn til

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret 28.11.2011 Slide: 1 Innhold Dagens regelverk Framtidig regelverk: Direktiv 2009/81/EF (Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser) Bakgrunn Formål

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 24. november 2008 Ved Torbjørn Svensgård Adm dir NHO/Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening.

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 24. november 2008 Ved Torbjørn Svensgård Adm dir NHO/Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening. Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 24. november 2008 Ved Torbjørn Svensgård Adm dir NHO/Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening. 1 Status og utfordringer for norsk forsvarsindustri Mine Damer

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell løsning for UVB-kapasitet etter 2020

Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell løsning for UVB-kapasitet etter 2020 FFI-rapport 2010/00466 Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell løsning for UVB-kapasitet etter 2020 Arne K. Skogstad Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 07.01.2010 FFI-rapport 2010/00466 109401

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Arild O Arnesen Kommandørkaptein FD IV Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Innhold i presentasjon FD organisasjon FD IV. organisasjon

Detaljer

Kryptoporteføljen i Forsvaret

Kryptoporteføljen i Forsvaret The Minister Kryptoporteføljen i Forsvaret utfordringer, kapasiteter og kompetanse Presentasjon på seminar - FFI 15.1.2015 Trond Viggo Bjerke, seniorrådgiver Forsvarsdepartementet Noen ulike generasjoner

Detaljer

NOTAT. Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho. Kopi:

NOTAT. Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho. Kopi: FORSVARS- OG SIKKERHETS- INDUSTRIENS FORENING NOTAT Til: Fra: Kopi: Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho Dato: 30. januar 2015 Sak: Meld. St. 8 (2014-2015)

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

INDUSTRIELLE MULIGHETER VED NORDISK FORSVARSSAMARBEID. Jens Ulltveit-Moe Oslo Militære Samfund 12. november 2012

INDUSTRIELLE MULIGHETER VED NORDISK FORSVARSSAMARBEID. Jens Ulltveit-Moe Oslo Militære Samfund 12. november 2012 INDUSTRIELLE MULIGHETER VED NORDISK FORSVARSSAMARBEID Jens Ulltveit-Moe Oslo Militære Samfund 12. november 2012 Dagens tema Min bakgrunn er industriell Erfaring fra norsk forsvarsindustri Styret i Kongsberg

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

Statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk

Statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk Nærings- og handelsdepartementet St.prp. nr. 27 (2007 2008) Statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk Tilråding fra Nærings- og handelsdepartementet av 23.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg Cyberforsvaret - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace Gunnar Salberg Oberstløytnant Sjef Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) Cyberforsvaret,

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening Status Norwegian Aerospace Industry Cluster (NAIC) og Fighter Team Norway (FTN)

Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening Status Norwegian Aerospace Industry Cluster (NAIC) og Fighter Team Norway (FTN) Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening Status Norwegian Aerospace Industry Cluster (NAIC) og Fighter Team Norway (FTN) NMLF Logistikkonferanse Sarpsborg 8 nov 2012 Aerospace Cluster for hva? og for

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet

Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet 2 Del 1 Grunnleggende bestemmelser... 4 1.1 HJEMMELSGRUNNLAG... 4 1.2 FORMÅL... 4 1.3 ANSKAFFELSESMYNDIGHETER SOM OMFATTES...

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri. Oslo, 19.3.2015

Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri. Oslo, 19.3.2015 Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri Oslo, 19.3.2015 1 INNLEDNING... 2 2 METODE... 3 2.1 Beregningsmodell... 3 2.2 Datagrunnlag... 4 2.3 Forutsetninger og begrensninger...

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Romsikkerhet - angår det Norge?

Romsikkerhet - angår det Norge? Romsikkerhet - angår det Norge? NSMs sikkerhetskonferanse 2014 Steinar Thomsen Seksjonssjef satelli2navigasjon steinar.thomsen@spacecentre.no Agenda! Hva er romsikkerhet?! Nasjonal ny2everdi av rom! Metodisk

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven

Detaljer

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Leksvik Industriell Vekst

Leksvik Industriell Vekst Leksvik Industriell Vekst 2015 Leksvik Industriell Vekst Konsern LIV Holding AS Aksjekapital kr 6 634 000 100 % 100 % LIV Eiendom AS Aksjekapital kr 8 534 000 LIV AS (Leksvik Industriell Vekst AS) Aksjekapital

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

OFU- kontrakter: Forskning- og utviklingskontrakter 5. februar 2013. Stein Ivar Strøm VEKST I BEDRIFTER. Foto: CC by DVIDSHUB

OFU- kontrakter: Forskning- og utviklingskontrakter 5. februar 2013. Stein Ivar Strøm VEKST I BEDRIFTER. Foto: CC by DVIDSHUB OFU- kontrakter: Forskning- og utviklingskontrakter 5. februar 2013 VEKST I BEDRIFTER Stein Ivar Strøm Foto: CC by DVIDSHUB Innovasjon står høyt på dagsorden Myndigheter, kommuner (KS) og næringsliv (NHO)

Detaljer

En kartlegging av kunnskap og kompetanse innen forsvarsindustrien i Norge

En kartlegging av kunnskap og kompetanse innen forsvarsindustrien i Norge FFI-rapport 2009/01068 En kartlegging av kunnskap og kompetanse innen forsvarsindustrien i Norge Arne Fevolden, Harald Andås og Jørn Christiansen Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 08.06.2009 FFI-rapport

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 01 Des 2013. Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 01 Des 2013. Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 1 Des 213 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? 1/213 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? av Kari Tvetbråten,

Detaljer

St.prp. nr. 82 (2002 2003) Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter

St.prp. nr. 82 (2002 2003) Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter St.prp. nr. 82 (2002 2003) Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 4. juli 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Formålet med denne proposisjonen er å få Stortingets

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication FoU utfordringer og muligheter innen satellittbasert miljøteknologi i Nordområdene av Jan Petter

Detaljer

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 LFH Prosjekt HO 21 MÅL: 1. Følge opp politikere og myndigheter de forslag som fremkommer i rapporten HO21, og som LFH vil prioritere 1. Gi innspill

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Anskaffelse av ny kampflykapasitet Metodikk for usikkerhetsanalyse siv.ing. Eilif Holte

Anskaffelse av ny kampflykapasitet Metodikk for usikkerhetsanalyse siv.ing. Eilif Holte Anskaffelse av ny kampflykapasitet Metodikk for usikkerhetsanalyse siv.ing. Eilif Holte Holte Consulting rammeavtale med FIN i samarbeid med Econ Pöyry PM services Success PM systems PM training Side 2

Detaljer

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Øyvind Såtvedt, Direktør Sekretariatet for Osloregionen Hvorfor profilere Osloregionen? 2 Hva er det som forbinder oss? Integrert

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35

Detaljer

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20.

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. november 2014 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppen for HO21

Detaljer

PRINSIX - Rammeverk. Norwegian Ministry of Defence. Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012

PRINSIX - Rammeverk. Norwegian Ministry of Defence. Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012 PRINSIX - Rammeverk Norwegian Ministry of Defence Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012 Litt historie PRINSIX prosjektet Andreas Stenseth (FTD) var leder av styringsgruppen som besto av NK/Stabsjefer

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 Norsk design- og arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 Oslo Deres ref Vår ref Dato 15/6114 07.01.2016 Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 1. Innledning.1 2. Oversikt over

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Adm. direktør Marianne Andreassen Ansvar og lederskap Gjørv-kommisjonen: Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen

Detaljer

Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning. Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS)

Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning. Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS) Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS) November 2009 Virkemidler for støtte til produktutvikling SkatteFunn

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK - Oppsummering Forprosjekt og planer for Fase 1 FORMÅL: Å STYRKE KONKURRANSESITUASJONEN I INDUSTRIEN INNHOLD 1. Situasjon, utfordringer og status for Norsk og

Detaljer

Forsvarets forskningsinstitutts rolle i fremtidens forsvar

Forsvarets forskningsinstitutts rolle i fremtidens forsvar Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 25. oktober 2004 1 Forsvarets forskningsinstitutts rolle i fremtidens forsvar ved Paul Narum Administrerende direktør Forsvarets forskningsinstitutt Innledning Utviklingen

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER

SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER Gjennombrudd mot markedsområder utenfor bilmarkedet Redusert teknisk risiko, prototyper levert kunder for alle utviklingsprosjekter Serieleveranser

Detaljer

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi

Detaljer

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003)

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innst. S. nr. 225 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innstilling fra forsvarskomiteen om anskaffelse av Taktisk Data Link-16 (TDL-16) Til Stortinget

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Innovasjon gjennom samarbeid

Innovasjon gjennom samarbeid Innovasjon gjennom samarbeid Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Et forpliktende samarbeid

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer