FFI RAPPORT REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI. SKOGSTAD Arne K, WARBERG Erik N

Transkript

1 FFI RAPPORT REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI SKOGSTAD Arne K, WARBERG Erik N FFI/RAPPORT-2005/01678

2

3 REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI SKOGSTAD Arne K, WARBERG Erik N FFI/RAPPORT-2005/01678 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Norwegian Defence Research Establishment Postboks 25, 2027 Kjeller, Norge

4

5 3 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT (FFI) Norwegian Defence Research Establishment UNCLASSIFIED P O BOX 25 NO-2027 KJELLER, NORWAY REPORT DOCUMENTATION PAGE SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (when data entered) 1) PUBL/REPORT NUMBER 2) SECURITY CLASSIFICATION 3) NUMBER OF FFI/RAPPORT-2005/01678 UNCLASSIFIED PAGES 1a) PROJECT REFERENCE 2a) DECLASSIFICATION/DOWNGRADING SCHEDULE 49 FFI-I/1024/911-4) TITLE REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI REVISION OF NORWEGIAN PRIORITY DEFENCE TECHNOLOGY AREAS 5) NAMES OF AUTHOR(S) IN FULL (surname first) SKOGSTAD Arne K, WARBERG Erik N 6) DISTRIBUTION STATEMENT Approved for public release. Distribution unlimited. (Offentlig tilgjengelig) 7) INDEXING TERMS IN ENGLISH: a) Priority defence technology areas a) b) b) c) c) d) d) e) e) THESAURUS REFERENCE: IN NORWEGIAN: Teknologisk kompetanse- og satsningsområder for Forsvaret og norsk forsvarsindustri 8) ABSTRACT This report presents experiences with the current 9 technology priority areas, established in Further the reports describe how the slightly change in MOD policy during the last ten years has influenced the national defence industry. The legal aspects of giving priority to national industry are briefly discussed. Based upon inputs from the Defence Force and industry, the report proposes 6 new priority areas for the years to come. In addition some action to improve working relationship between the Defence Force and industry are suggested. 9) DATE AUTHORIZED BY POSITION This page only Jan Erik Torp Director ISBN UNCLASSIFIED SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (when data entered) FFI-B

6

7 5 INNHOLD Side 1 BAKGRUNN 7 2 SAMMENDRAG 7 3 TEKNOLOGISKE SATSNINGSOMRÅDER FRA Beskrivelse av de etablerte satsningsområdene Innholdet i de ulike satsningsområdene Maskin- og programvare for sambands- og kommando- kontroll- og informasjonssystemer Radio- satellitt- og linjekommunikasjon Elektrooptiske systemer Ildledningssystemer Raketteknologi Ammunisjon og militære sprengstoff Undervannsteknologi og sonarsystemer Hurtigbåtteknologi Romteknologi Nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri St prp nr 59 ( ) St prp nr 45 ( ) St prp nr 42 ( ) Vurdering av den overordnede strategien Internasjonalt samarbeid Utviklingen i kompetansegrunnlaget 20 4 INNOVASJON NORGE Offentlig forskning og utvikling (OFU) 21 5 INNSPILL FRA FORSVARET OG INDUSTRIENS ORGANSIASJONER Forsvarets behov Forsvarsstabens syn Innspill fra Felles operativt hovedkvarter (FOHK) Innspill fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) Innspill fra Norske Forsvarleveranser/Norwegian Asociation of Defence Suppliers (NFL/NADS) Oppsummering av innspillet fra industrien FFI Strategisk plan Prosjekt Teknologi og forsvar etter LEGALE RAMMER FOR SATSNINGSOMRÅDER Forholdet til statsstøttereglene som faller utenfor EØS artikkel Statsstøtte og forholdet til anskaffelsesreglene 28

8 6.3 Forholdet til Forsvarets regelverk for anskaffelser (ARF) 29 7 FORSLAG TIL SATSNINGSOMRÅDER Forsvarets behov Mulig tilnærmingsmetodikk til teknologiske satsningsområder Operativ planlegging i NATO Strukturen i European Defence Agency NbF perspektivet Programområder for fremskaffelse av materielle kapasiteter Forslag til reviderte kompetanse- og teknologiområder for Forsvaret og norsk forsvarsindustri Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Systemintegrasjon og arkitektur Missilteknologi og autonome våpen- og sensorsystemer Undervannsteknologi og sensorer Simuleringsteknologi Våpen, ammunisjon og militære sprengstoff 38 8 VIDERE OPPFØLGING Overordnet policy Anbefaling Internasjonalt samarbeid med hvem Anbefaling Innsyn i Forsvarets planer og konseptutvikling Anbefaling 42 9 ANBEFALING Anbefaling 1 - Teknologiske kompetanse- og satsningsområder Anbefaling 2 - overordnet policy og strategi Anbefaling 3 analyse av samarbeidsvilkår med ulike land Anbefaling 4 involvering av industrien i programområdenes arbeid 43 A UTDRAG AV STORTINGSPROPOSISJON 59 ( ) 44 B FORKORTELSER 49 6

9 7 REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI 1 BAKGRUNN Forsvarsdepartementet har gitt oppdrag til Forsvarets militære organisasjon og til Forsvaret forskningsinstitutt om gjennomgå og fremme forslag til revisjon av de teknologiske satsningsområdene som ble etablert i St prp 1 ( ). I sitt oppdrag tar Forsvarsdepartementet (FD) utgangspunkt i at moderne teknologi både skaper nye trusler og sårbarheter, men også åpner nye muligheter for å løse militære oppgaver på en mer effektiv måte. Til tross for de utfordringer som knytter seg til å skap gode og effektive internasjonale samarbeidsordninger, har flernasjonalt samarbeid knyttet til utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell blitt stadig viktigere for mindre land og deres forsvarsindustri. Norge har en strategisk interesse av å bidra til utvikling av forsvarsmateriell innenfor så vel en europeisk som en bredere internasjonal ramme. Dette ikke minst ut fra Forsvarets operative behov, inkludert det å kunne utvikle og vedlikeholde nødvendig kompetanse for å kunne påvirke utviklingen i det internasjonale materiellsamarbeidet og av hensyn til egen forsvarsindustri. En kompetent industri innenfor utvalgte nisjer er selve grunnlaget for internasjonalt materiellsamarbeid samtidig som den representerer en viktig del av det nasjonale kompetansegrunnlaget for et høyteknologisk forsvar. FD har derfor satt i gang et arbeid for å gå gjennom de eksisterende teknologiske kompetanse- og satsningsområder for Forsvaret og norsk forsvarsindustri, og revidere disse i tråd med Forsvarets nåværende og fremtidige behov. Denne rapporten er et ledd i dette arbeidet. 2 SAMMENDRAG Rapporten tar utgangspunkt i satsningsområdene fra I kapittel 3 gis en grov beskrivelse av det arbeidet som er utført innen de respektive satsningsområdene og hvilke framtidsutsikter som ligger her. Videre ser en på hvordan de politiske rammevilkår gradvis har endret seg fra midten av 90-tallet og fram til i dag, uttrykt gjennom Stortingsproposisjoner, der fokus mot internasjonalt materiells samarbeid ikke i tilstrekkelig grad har lagt til rette for å trekke med norsk industri i prosessen. I kapittel 5 refereres innspillene fra Forsvaret og industrien og hva de vektlegger i forbindelse med revisjon av satsningsområdene, og i kapittel 6 er det en kort omtale av de legale rammene knyttet til nasjonale satsningsområder. Rapporten foreslår i kapittel 7 seks nye satsningsområder basert på innspillene fra Forsvaret og industrien. Rapporten gir i kapittel 8 forslag til videre oppfølging for at satsningsområdene skal få den ønskede effekt, og avsluttes med fire konkrete anbefalinger i kapittel 9.

10 8 3 TEKNOLOGISKE SATSNINGSOMRÅDER FRA Beskrivelse av de etablerte satsningsområdene Under arbeidet med Forsvarskomisjonen av 1990, ble det gjort en rekke delstudier for å se hvilke behov Forsvaret hadde de kommende årene, og hvordan dette behovet kunne dekkes gjennom norsk forsvarsindustri. Dette arbeidet resulterte i at det ble etablert 8 såkalte teknologiske kompetanse- og satsningsområder. Noe senere ble det føyd til Romteknologi, som militært sett var viktig, spesielt i overvåkningssammenheng, og som det også fantes en viss kompetanse på i industrien gjennom norsk deltagelse i European Space Agency (ESA). Bakgrunnen for dette arbeidet var at en så at Forsvaret sto foran store investeringer på 90-tallet. I tillegg til å dekke Forsvarets behov for prisriktige anskaffelser, ønsket Forsvarsdepartementet (FD) å legge forholdene til rette for at norsk forsvarsindustri skulle kunne dra nytte av Forsvarets anskaffelsesplaner ved at de fikk konkurrere seg til en betydelig del av leveransene. Dette ble sett på som viktig både ut fra forsvars- og sikkerhetspolitiske betraktninger så vel som ønske om å bidra til å opprettholde grunnlaget for en høyteknologisk industri med betydelig kapasitet innenfor både det militære og sivile området. Samtidig skjedde det internasjonalt store omstruktureringer innen forsvarsindustrien, både i USA og Europa. Internasjonalisering og en akselererende oppbygging av industriallianser, bidro til at det tradisjonelle skille mellom sivil og militær industri var i ferd med å bli visket ut. Denne utviklingen tilsa at en også på norsk side burde tilstrebe å opprettholde et høyt teknologisk og industrielt nivå innen denne sektoren. På dette grunnlaget ønsket altså FD å bidra til at norsk forsvarsindustri ble gitt tilfredsstillende rammebetingelser både nasjonalt og internasjonalt. For at norsk industri i forkant skulle kunne posisjonere seg gjennom en realistisk forståelse av krav og muligheter, bestrebet FD seg på at : Forsvaret og industrien på et tidligst mulig tidspunkt utveksler informasjon om de industrielle muligheter ved Forsvarets planlagte anskaffelser Forsvaret aktivt benytter ordningen med Offentlige Forsknings- og Utviklings(OFU)- kontrakter innen satsningsområdene og at høyteknologisk forsvarsmateriell utvikles nasjonalt der det er hensiktsmessig Valg av samarbeidspartner, både industrielt og på myndighetsnivå, skal skje i en tidlig fase av utvalgte prosjekter Det ble påpekt at for å implementere denne strategien, forutsattes et nært samarbeid mellom FD, Forsvaret, FFI og industrien.

11 9 Teknologiske kompetanse- og satsningsområder for Forsvaret og norsk forsvarsindustri Maskin- og programvarer for sambands og kommando-, kontroll- og informasjonssystemer Radio- satellitt- og linjekommunikasjon Elektrooptiske systemer Ildledningssystemer Raketteknologi Ammunisjon og militære sprengstoffer Undervannsteknologi og sonarsystemer Hurtigbåtteknologi Romteknologi Teknologiske kompetanse- og satsningsområder presentert i St prp 1 ( ) Innholdet i de ulike satsningsområdene Det er ikke funnet noen beskrivelse i bakgrunnsdokumentasjon på hvilke konkret aktiviteter som ble lagt under de ulike satsningsområdene. I det etterfølgende er det derfor gjort et forøk på å gi en kort beskrivelse av aktivitetene og noen av resultatene oppnådd gjennom samarbeid mellom Forsvaret og industrien, henført til de listede områdene ut fra dagens forståelse av begrepene. Det er også skissert pågående arbeid og utviklingstrender. Oversikten må ses på som eksempler, og gir ingen komplett beskrivelse Maskin- og programvare for sambands- og kommando- kontroll- og informasjonssystemer Dette er et område som har vært og er i en rivende utvikling, og det er satt av betydelige beløp til investeringer i et 20-årsperspektiv. Det lanseres stadig ny teknologi, metoder og forslag til standarder som skal løse dagens problemer. Erfaringene viser dog at all nyvinning, uansett hvilken grad av forbedring de bringer med seg, også har en del utfordringer og problemer som en ikke oppdager før en får praktisk erfaring. Dette er også et område hvor norsk industri står sterkt, nettopp gjennom trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, FFI og industrien. Det er aktivitet i alle forsvarsgrenen innen dette feltet. Gjennom de seneste årene har det bl a vært følgende kompetansegivende aktiviteter/arbeidsområder: Hæren har som målsetting å anskaffe et taktisk K2IS-system for felthæren som ivaretar behovet fra det øverste taktiske nivå ned til det stridstekniske, og som koordineres med og har et grensesnitt mot K2IS på det operasjonelle nivået. I Luftforsvaret har det de senere år vært en betydelig aktivitet knyttet til moderniseringen av luftkommando- og kontrollsystemet og forberedelse til implementeringen av NATO Air Command and Control System (ACCS).. Som en direkte konsekvens av dette ble Thales

12 10 Norway i 2001 tildelt kontrakt på utvikling og levereanse av systemene for bakke-luft-bakke kommunikasjon i ACCS. Dette området favner også KKI-systemene knyttet til Luftvern-systemene NASAMS og NALLADS. I dag er det bare NASAMS som videreføres, men dette systemet har til gjengjeld utviklet seg til å bli et ledende system innenfor Low Level Air Defence. Utvikling av NORCCIS I og II kan også henføres til dette området, fjernstyring av radar/radioer og simulering likeså. I de nærmeste årene er utfordringen bl a å få realisert en adekvat og god nok informasjonsinfrastruktur (INI) for nettverksbasert forsvar (NbF). En av de store utfordringene i denne sammenheng er å ivareta behovet for sikre og robuste løsninger for informasjonshåndtering på en tilfredsstillende måte. Norsk industri har lang erfaring og spisskompetanse på bl.a. kryptoutstyr. I samarbeid med NSM er det tatt frem innovative løsninger som høster stor anerkjennelse ut over Norge. Bl.a. vant Thales Norway i 2001, i en åpen internasjonal anbudskonkurranse, kontrakten på leveranse av NATOs standard utstyr for kryptering av informasjon over internettprotokoll. Dette området vil få øket oppmerksomhet og vokse ettersom trusselen i.f.t. kompromittering av gradert informasjon øker i takt med den teknologiske utvikling Radio- satellitt- og linjekommunikasjon Dette er et område med stor tilknytning til Forsvaret. Forsvarets digitale nett (FDN) er tatt fram i et samarbeid mellom Forsvaret, FFI og industrien. Videre har norsk industri levert det taktiske kommunikasjonssystemet for Hæren. Det norske forsvar har integrerte sambandskonsepter (MRR,, TADKOM) som er fremstående i en alliansesammenheng. Disse konsepter og den måten de teknisk er realisert er et resultat av et nært samarbeid mellom Forsvaret, FFI og industrien, hvor FFI er bindeleddet mellom operativ bruker og teknisk utvikler/produsent. Med utgangspunkt i et slikt tett integrert samarbeid har norsk industri tatt frem avanserte løsninger for både taktisk og strategisk kommunikasjon (TADKOM/FDN) som er i utstrakt bruk i Forsvaret. Disse løsningene har gjennom mange år blitt eksportert til en rekke land i Europa, Midt-Østen og Asia og representerer fortsatt state of the art militære kommunikasjonssystemer. MRR/LFR vant i 2003 konkurransen om VHF radiosystemer til den ungarske hær. MRR/LFR fremstod etter en meget detaljert evaluering som det tekniske beste system i konkurranse med produkter fra verdensledende bedrifter med en tilhørende forankring til sine respektive forsvarsmyndigheter. Konkurrentene var Thales/Frankrike, Harris/USA, Rohde & Schwarz/Tyskland og Tadiran/Israel. Kontrakten i Ungarn var et gjennombrudd for MRR/LFR internasjonalt som åpner for nye markedsmuligheter. Forsvaret vil også få betydelige operative og tekniske fordeler av internasjonalt salg. MRR har fått yterligere internasjonal anerkjennelse gjennom operativ bruk i skarpe operasjoner. MRR/LFRs konkurranseevne og effektivitet både i norsk og internasjonal sammenhenger er en sum av operative egenskaper, teknologivalg og industriell gjennomføring hvor de samarbeidende tre parter har hvert sitt bidrag, men utgjør et integrert hele. Det arbeides videre med å utvikle HF-radioer og nettverksløsninger for å kunne realisere

13 11 visjonen om et nettverksbasert forsvar, bl a gjennom FFI-prosjektet NbF Grid. I de nærmeste årene er utfordringen bl a å få realisert en adekvat og god nok informasjonsinfrastruktur (INI) for nettverksbasert forsvar (NbF) Elektrooptiske systemer Innenfor dette feltet hører utvikling innen Laserteknologi, av IR-detektorer og kameraer og konstruksjon av optiske systemer. For Forsvaret har dette medført at en har fått Laser avstandsmåler, nattkikkert, ulike observasjonsutstyr, sikter etc tilpasset for norske forhold. Kompetansen innen dette området har hatt stor effekt på utviklingen innen illedningssystemer og raketteknologi. Innenfor feltet billeddannende IR målsøkerteknologi er det norske miljøet blant de ledende i verden. Dette er et viktig område å opprettholde kompetanse på, da ulike metoder for å villede søkeren er ansett som den største trusselen mot IR-heimende missiler Ildledningssystemer Sammen med operatørene utgjør ildlednings- og våpenkontrollsystemer hjernen i de fleste kampsystemer og omfatter flere forskjellige nøkkelteknologier og samspillet mellom disse. Våpnenes økte rekkevidde, behov for presis målinformasjon, den informasjonsteknologiske utviklingen og distribuering av våpenplattformene for best mulig egenbeskyttelse, fører til at moderne våpensystemer ofte vil bestå av ulike distribuerte sensorer, og et integrert nettverk for samband mellom sensorer, kommandoplasser og våpenplattformer. De tekniske løsningene baseres på inngående kunnskap om delsystemenes (sensor-, navigasjons-, kommunikasjons-, og våpensystem) ulike egenskaper og forståelse av de operative kravene til totalsystemet. Norge har hatt en omfattende og kontinuerlig FoU aktivtet for ildledningssystemer i en årrekke og opparbeidet en betydelig kompetanse i internasjonal målestokk både i industrien (i første rekke KDA) og på FFI. Denne kompetansen bygger på en arv fra bl.a. arbeidene knyttet til Kobben-klassen undervannsbåter på 70-tallet (MSI-70U) og har siden blitt kontinuerlig videreutviklet gjennom en rekke prosjekter: Hauk-klassen MTBer (MSI-80) Ula-klassen undervannsbåter (MSI-90U) Nordkapp-klassen kystvaktfartøy (NAVKIS) Oslo-klassen fregatter (MSI-3100) Alta- og Oksøyklassen mineryddere (MICOS) Nansen-klassen fregatter (MSI-2005F) I tillegg har det blitt utviklet spesialkompetanse innen en lang rekke områder som f eks menneske-maskin interaksjon, målfølging, torpedostyring, beslutningsstøtte, sanntids datateknikk, kunnskap og teknologi knyttet til utvikling av prototyper, kunnskap og teknologi knyttet til teknisk og operativ evaluering osv. I bunnen har ligget en grunnleggende systemteknisk kunnskap knyttet til kampsystemet generelt og ildledningssystemet spesielt. I 1974 ble det innledet et samarbeid mellom Norge og Tyskland om en felles UVB klasse. Dette samarbeidet medførte etter hvert at Norge fikk ansvaret for å utforme, utvikle og produsere MSI-90 Command and Weapon Control System (Basic CWCS). Dette ble gjort i et samarbeid mellom Sjøforsvaret, FFI og industrien. Samarbeidet fortsatte under den tekniske og operative evalueringen av ULA-klassen. Den kompetansen og de løsninger som ble utarbeidet har vært avgjørende for at ULA-klassen i dag fremstår som en moderne og stridsdyktig

14 12 kampenhet, og samarbeidet fortsetter med å tilpasse ULA-klassen til nye roller og oppgaver. MSI 90 ble en suksess som i tillegg til leveranser til Sjøforsvaret har resultert i leveranser til Tyskland og Italia, og gitt en omsetning i industrien på 2,5 mrd (2000 kr). Erfaringen fra utvikling og produksjon av MSI 90 var helt avgjørende for at KDA kunne påta seg tilsvarende leveranse av kampsystemet for undervannskrigføring til Nansen-klassen fregatter. I prosjekt 765 UNISON, som var finansiert av SND (25%), industrien (50%) og Forsvaret (25%), ble det utviklet en testbed for anti-undervannsbåt (AU)-systemet (MSI-2005F) til Nansen-klassen. Dette arbeidet var avgjørende for at det var mulig å få til en norsk leveranse for denne kritiske delen av kampsystemet. Dette åpner for å kunne tilpasse systemet til operasjoner i kystnære farvann samtidig som den nasjonale kompetanse innen undervannskrigføring kan videreutvikles. MSI-2005F er senere eksportert (ca. 200 MNOK) til Sør-Korea for bruk på de nye KDX-III destroyerne. Ildledningssystemer er en norsk industriell suksess som har resultert i en omsetning i milliardklassen for KDA gjennom de siste år. FFI har vært KDAs nære støttespiller gjennom alle disse 30 år og har medvirket sterkt til at MSI-90U systemet som ble utviklet for Ula-klassen har blitt anskaffet også av de tyske og italienske mariner. Økt tempo i operasjonene krever mest mulig rask og presis forbindelse fra de ulike sensorene direkte til våpenet, noe som bl a innebærer at data og informasjon må digitaliseres på et tidlig stadium. Deltakelse i internasjonale operasjoner, der interoperabilitet med andre styrker, sikkerheten til egnes og andre styrker og sikkerheten til sivilbefolkningen er sentrale faktorer, stiller store krav til de teknologiske løsningene og til bruken av disse. Det er viktig å følge med i denne utviklingen også for et best mulig forsvar av Norge. Blant ildledningssystemer må vi også regne det nylig anskaffede ildledningsinstrumentet til feltartilleriet, som er utviklet i et samarbeid hovedsakelig mellom FFI, Simrad og Leica/BGT. Simrad Optronics, som har systemansvar, og SAAB står for leveransen til Norge og Sverige. Artillerilokaliseringsradaren ARTHUR ble utviklet i et samarbeid mellom Norge og Sverige, og produseres nå for et internasjonalt marked Raketteknologi I teknologiområdet raketteknologi inngår også missiler (styrte raketter) De militærtekniske kompetanseområdene som er nødvendige for å gjennomføre utvikling og produksjon er omfattende: motorteknologi for fast og flytende drivstoff aerostruktur aerodynamikk navigasjon og styring IR-søkerteknologi og omfattende scenemodellering optisk design detektorteknologi servoteknikk sanntids billedprosessering lavsignaturteknologi (termisk og radar)

15 13 våpen- og eksplosivteknologi for å optimalisere gjennomtrengningen av målets forsvarssystemer samt eksplosivvirkninger i relevante mål Den samlede nasjonale kompetansen innenfor flere fagfelt, men kanskje spesielt IR-teknologi har vært helt avgjørende for Norges og norsk industris plass i verdenstoppen når det gjelder sjømålsmissiler. Utvikling av Penguin og NSM i samarbeid mellom Forsvaret, FFI og industrien har vært den drivende kraften, og har resultert i helnorske systemløsninger med topp internasjonal standard, noe den omfattende eksporten av Penguin-missiler skulle være et klart bevis for. NSM er i dag et unikt missil med betydelig markedspotensial internasjonalt. Spesielle momenter i missilutviklingen har vært navigasjonsløsninger og søker. KDA har systemansvaret, mens motor (booster) er utviklet av NAMMO. NAMMO har dessuten deltatt og deltar i utvikling og produksjon til en rekke andre raketter og missiler som M72, CRV-7, flere generasjoner av Sidewinder, Penquin, ESSM og Iris-T. Som tydelig bevis for sin internasjonale konkurransekraft bør også den pågående utvikling av en ny booster for det franske Exocet systemet nevnes. I tillegg deltar NAMMO i sivile romprogram med leveranser av motorer til Ariane V og et nyere samarbeid med Lockheed-Martin om utvikling av en hybridmotor. NAMMO har også en betydelig kompetanse på demilitarisering av raketter og sprengstoff Ammunisjon og militære sprengstoff Dette er et område som preges av både nyutvikling og til tider stor produksjon, både for det norske og internasjonale markedet. Ammunisjon og militære sprengstoffer representerer en svært viktig del av det militære materiellet. I en operativ situasjon hvor en ønsker å påføre motstanderen tap eller å svekke hans evne til å utføre operasjoner mot egne styrker, benyttes gjerne ammunisjon av forskjellige typer for å oppnå denne effekten. Gjennom en rekke prosjekter (både nasjonalt og internasjonalt finansiert) er det gjennomført betydelige investeringer i denne virksomheten, hvilket har resultert i en betydelig oppbygning av kompetanse og teknologi i de norske miljøene (i første rekke representert gjennom NAMMO og Dyno). Investeringene har ført til en industri som har vist seg å være svært konkurransedyktig. Det militære markedet for sprengstoff er ikke så stort med hensyn til volum, men Dyno har sikret seg en betydelig markedsandel og er en bedrift som teller i dette markedet. I tillegg til det militære markedet er Dyno en av de store leverandørene på det sivile sprengstoffmarkedet. Når det gjelder de ferdige ammunisjonsproduktene er dette et markedet med langt større volum. Det har i lang tid eksistert et nært samarbeid mellom Forsvaret, FFI og industrien innenfor ammunisjonsområdet. Dette har vært en bevisst satsning for å sikre Forsvaret ammunisjon som tilfredsstiller deres krav og behov. Som et resultat av dette er det skapt en rekke produkter som også har fått et internasjonalt gjennombrudd. Mest kjent her er Multipurpose ammunisjonen fra Raufoss som er innført på alle moderne amerikanske jagere og også anskaffet til en rekke andre nasjoners kampfly. Likeledes har Forsvarets utvikling av en ny 30 mm ammunisjonsfamilie sammen med NAMMO skapt produkter med betydelig internasjonal interesse. Interessen fra de internasjonale miljøene skyldes de kosteffektive løsningene som disse prosjektene genererer og

16 14 vi viser derved at nasjonal satsning på utvalgte områder også kan føre til internasjonalt konkurransedyktige miljøer. Det er grunn til å fremheve det nære samarbeidet som har vært mellom industrien, Forsvaret og FFI på dette området, da det har gitt et svært godt grunnlag for utviklingen. Disse nasjonale prosjektene har gitt Forsvaret gode løsninger samtidig som de har bidratt til å øke tilstedeværelsen for norsk industri i et internasjonalt marked. Det nyeste samarbeidsområdet mellom Forsvaret, FFI og industrien (Nammo) pågår innen programmerbar ammunisjon med teknologi som kan få et bredt anvendelsesområde og gi Norge en ledende posisjon til fordel for Forsvaret og som partner i internasjonale samarbeidsprosjekter Undervannsteknologi og sonarsystemer De spesielle forhold vi har langs norskekysten har skapt grunnlag for å utvikle en unik kompetanse på undervannskrigføring. Det har blitt lagt ned et stort arbeid innen miner og minemottiltak, anti-ubåt operasjoner, teknologi for undervannsovervåkning, sjøbunnskartlegging av havområdene langs kysten og metoder for beregninger lydutbredelse under vann. Norge holder et høyt teknologisk og industrielt nivå innen disse feltene, og militært sett er det etterspørsel etter norske bidrag i internasjonale operasjoner. Innen dette området har Norge unike naturgitte forutsetninger, spesielt knyttet til at vi har en sterk maritim tradisjon å bygge på og at vi har opparbeidet oss lang erfaring i å operere militært i våre farvann, som oppfattes som svært krevende av våre allierte. The extreme littorals er et begrep som ofte brukes for å karakterisere vår nærområder, og kompetanse og erfaring på operasjoner i kystnære farvann er et av de høyest prioriterte områdene i NATO i dag. Dette illustreres ved den brede internasjonale deltakelsen i marineøvelser i norske farvann og den interessen andre lands forskningsinstitusjoner viser med hensyn til å studere maritime aspekter i våre farvann. Norge har en unik posisjon i NATO når det gjelder mineryddingskapasitet. På dette området er Norge en av de ledende nasjonene. Norge stiller med mineryddere på kontinuerlig basis i NATOs innsatstyrke og innehar i inneværende år kommandoen for denne styrken. Vi har et totalkonsept som møter alliansens behov i forhold til nåværende maritime doktriner. Norges kapasiteter er derfor genuint etterspurte, både fra fagmiljøene i NATO og hos strykeplanleggerne. Og i all hovedsak er disse kapasitetene basert på norsk teknologi og norske industrielle leveranser. Av produkter som kan henføres under denne kategorien, kan nevnes moderne mineryddingsfartøyer (Oksøy/Alta-klassen) med kampledelsessystemet MICOS og øvrige integrerte fartøyssystemer, en unik sveipteknologi (AGATE/ELMA), omfattende nasjonal måleteknisk infrastruktur, nøytraliseringsvåpen (Minesniper), og fremtidsrettet teknologi for fremskutt minejakt (HUGIN AUV). HUGIN, som er utviklet med bl a støtte fra Statoil og er markedsledende innen sjøbunnskartlegging på offshoresektoren, representerer en type teknologi som det nå legges stor vekt på internasjonalt, både sivilt og militært. Ved anskaffelsen av Nansen-klassen fregatter, ble de spesifikasjonene som ble ligget til grunn for anskaffelsen, styrt av kravene til fartøyet i rollen som anti-ubåt (AU) plattform og av operasjoner i de ekstreme kystfarvann. Mange av de teknologikomponentene som har blitt levert fra norsk industri og mye av den nasjonale kompetanse- og erfaringsbasis som er bygget inn i denne fartøysklassen, er nettopp innrettet mot AU-rollen. MSI-2005F fra KDA er hovedkomponenten i dette, sammen med norske underleveranser knyttet til AU-sonar og fartøyrelaterte systemer. FFI har utviklet teknologi og kunnskap som mer effektivt utnytter

17 15 fartøyets utrustning for å finne undervannsbåter i vanskelige kystfarvann. Norsk industri har det beste utgangspunkt også for fremtidige militære leveranser innen undervannskrigføring. De nye maritime doktrinene legger stor vekt på raskt deployerbare enheter, på operasjoner i kystfarvann, alliansebasert- og nettverksentrisk tenkning og kampen mot terror. Undervannsdimensjonen i dette er blitt viktigere enn før. Dagens asymmetriske trusselbilde leder bla a til at sjøminer i fremtiden vil være en større trussel enn tidligere. Beskyttelse av havner og innløp vil kreve nye investeringer i militær infrastruktur. Operasjoner i internasjonale kystfarvann, der kystkontroll og ilandsetting av styrker vil være en sannsynlig hovedambisjon i en koalisjonsbasert maritim innsats, leder til en etterspørsel etter materiell og kunnskap som ligger innenfor de norske industrielle styrkeområdene. Norsk industri besitter innenfor denne sektoren en nærmest komplett portefølje av produkter og teknologi som, dersom disse komponentene settes sammen til helhetlige systemer, kan danne basis for nye og tidsriktige operasjonelle kapasiteter. Men for fullt ut å kunne utløse det industrielle potensialet som ligger her, vil det kreves industrielt samarbeid med utgangspunkt i en samordnet nasjonal bevissthet og ambisjon, der det må legges føringer og stimuli som kan innrette virksomhetene mot tyngre og mer helhetlige leveranser Hurtigbåtteknologi Det har gjennom de senere år blitt utviklet to fartøytyper spesielt for Forsvaret, nemlig minesveipere (Oksøy-klassen) og missiltorpedobåter (Skjold), som begge er fartøyer med unike egenskaper, bygget i komposittmaterialer av Umoe Mandal. Oksøyklassen er spesialkonstruert for operasjoner i områder med høyt trusselnivå, mens Skjoldklassen er utviklet for operasjoner i vanskelige kystfarvann og innehar en helt unik mobilitet og fleksibilitet i slike operasjoner. Den internasjonale interessen for KNM Skjold, f eks uttestingen i USA, illustrerer det industrielle potensialet som denne teknologien har. Sammen med det industrielle grunnlaget som er bygget opp sivilt på hurtigbåtsektoren, bør dette området kunne anses som et sterkt militært nisjeprodukt som er godt tilpasset de nye maritime operasjonelle doktrinene. Gjennom leveransen av Skjold-serien og den operative erfaringen som vil bli opparbeidet av Marinen i årene som kommer, vil det utvikles taktikk og operasjonsprosedyrer som utnytter dette strukturelementet på en effektiv måte. For best mulig å styrke mulighetene i et internasjonalt militært hurtigbåtmarked, bør vi etablere en nasjonal profil på virksomheten, der komplette kapasiteter markedsføres, ikke bare plattformene. Dette vil kreve en større samhandling mellom industrien og Marinen enn det som det har vært tradisjon for tidligere. I sin ytterste konsekvens kunne man til og med se for seg at dette ble satt inn i en overordnet, politisk forankret nasjonal industrifilosofi, der industrien kunne levere komplette, operasjonelle pakker. Disse pakkene kunne også inkludere bilateralt militært- og myndighetssamarbeid for teknologiutvikling, industriell utvikling, taktikk, operasjonsprosedyrer, opplæring og militært samarbeid basert på en felles teknologibase Romteknologi. Norge ble fullt medlem i ESA i Et vesentlig moment i den sammenheng var vurderingen av radarsatellitters mulige effektivitet i overvåking av norske havområder i nær sann tid. FFI deltok i vurderingen av nytteverdi av slike SAR bilder, og gikk i gang med teknologiutvikling for hurtig framstilling av radarsatellittbilder fra råsignaldata. SAR prosessoren ble industrialisert gjennom firmaene Spacetec og Informasjonskontroll, og levert til Tromsø

18 16 Satellittstasjon for prosessering av data fra ERS-1 satellitten. Kapasiteten for hurtig leveranse av SAR bilder vakte tidlig internasjonal interesse, spesielt når en kunne vise til etablering av operative tjenester innen deteksjon av oljesøl og fiskeriovervåking. I dag er den industrielle virksomheten i hovedsak konsolidert i Kongsberg Satellite Services (KSAT) og Kongsberg Spacetec (KSPT). KSAT driver satellittstasjoner i Tromsø og på Svalbard, og er en betydelig internasjonal aktør for leveranse av satellittdata og rombaserte overvåkingstjenester. USAs romorganisasjon NASA og værtjenesten NOAA er store kunder hos KSAT. Forsvaret er et av KSATs viktigste kunder på hjemmebane, gjennom operativ bruk av RADARSAT-1 bilder til overvåking av nordområdene. FFI samarbeider med KSAT, først og fremst i forbindelse med vurdering av kvalitet av KSATs produkter og tjenester. Instituttet bruker også produkter i forbindelse med forskning og utvikling, og for eksperimentering i forbindelse med militærøvelser. KSPT er en etablert utstyrsleverandør, både til KSAT, ESA og til eiere av satellittstasjoner verden rundt. SAR prosessoren er oppgradert for å kunne prosessere data fra de kanadiske satellittene RADARSAT-1, RADARSAT-2 og europeiske ENVISAT, og for å øke prosesseringskapasiteten. Mye av basiskompetansen for den virksomheten er utviklet ved FFI og gjennom nært samarbeid mellom FFI og KSPT. KSPT har også utviklet nye produkter på basis av dette samarbeidet. Det gjelder i første rekke programvare for skipsdeteksjon (nå også i bruk ved KSAT), meteorologiske og oseanografiske produkter. I nær framtid forventes det at samarbeidet utvides til utvikling av nye produkter innen mobile bakkestasjoner og avansert prosessering for deteksjon/tracking av bevegelige mål (MTI prosessering). Slike produkter vil også være relevante for norsk industri med tanke på norsk bidrag til NATOs AGS program. FFI har også fungert som teknisk rådgiver for Norsk Romsenter, og dermed støttet Romsenterets deltakelse i ESA-samarbeidet og i det bilaterale samarbeidet med Canada. Romsenteret har blant annet inngått avtale med kanadiske myndigheter som sikrer KSAT og KSPT adgang til nødvendig teknisk informasjon om RADARSAT-2, og til RADARSAT-2 data. Avtalen medfører også at Forsvaret er sikret tilgang til RADARSAT-1 og -2 data til en svært gunstig pris. FFIs romvirksomhet omfatter også konseptstuder for andre typer satellitter, blant annet i samarbeid med KSPT og Ericsson Radar. Dette gjelder først og fremst mikrosatellitter for overvåking av skipstrafikk og for ELINT anvendelser. Denne virksomheten er fremdeles på forskningsstadiet. Videre gjennomføres det prosjekter innen elektronisk krigføring, rombaserte geodetiske målinger og romvær, hvor kjernekompetansen er spesielt relevant i forhold til vurdering av anvendelser, pålitelighet og sårbarhet for GPS og det kommende europeiske satellittnavigasjonssystemet GALILEO. Norge har nylig meldt inn sin deltakelse i GALILEO programmet, og det antas at systemet etterhvert vil være en nødvendig og kritisk infrastrukturkomponent både i Forsvaret og samfunnet for øvrig. Utviklingen bør også føre til betydelige muligheter for norsk forsvarsrelatert industri Nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri Vel så viktig som etableringen av teknologiske kompetanse og satsningsområder, var det at det

19 17 ble laget en strategi for hvordan disse områdene skulle ivaretas og videre utvikles St prp nr 59 ( ) FD la i St prp nr 48 ( ) en næringspolitisk strategi for Forsvarets anskaffelser. I St prp nr 59 ( ) ble denne utdypet gjennom Nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri. Denne er gjengitt i sin helhet i vedlegg 1. Det påpekes her at gjennomføringen av en omforent nasjonal strategi mellom myndighetene og industrien forutsetter et aktivt engasjement fra myndighetenes side når det gjelder tilrettelegging av rammebetingelser. Det påpekes videre som en avgjørende forutsetning at industrien er inneforstått med de overordnede nasjonale målsettinger, og er villig til å spille på lag i en slik utstrekning at norsk politikk på dette området både nasjonalt og internasjonalt blir oppfattet som omforent, troverdig, målrettet og gjennomtenkt. Videre omtaler St prp nr 59 ( ) de virkemidlene som FD har til rådighet for å gjennomføre strategien, så som Forsvarets materiellanskaffelser, gjenkjøp, statens eierskap i forsvarsindustrien og internasjonalt forsvarsmateriell- og teknologisamarbeid St prp nr 45 ( ) I st prp nr 45 ( ) signaliseres visse endringer. FD fokuserer her på de endrede rammebetingelsene som vil føre til økt flernasjonalt samarbeid om bl a forskning, utvikling og anskaffelse av militært materiell. Det hevdes videre at kravene til operativt samvirke med våre allierte og andre samarbeidspartnere, gjør at særnorske løsninger vil være mindre aktuelle enn før. Det hevdes videre at det blir stadig viktigere å ha kompetanse til å vurdere hvordan utviklingen innen sivil teknologi kan gjøres relevant for militære formål, og samtidig bidra til at militær teknologi kan utnyttes i utviklingen av norske høyteknologiske sivile produkter. Materiellrelatert forskning og utvikling skal også gi norsk industri tilgang til systemkunnskap og teknologi som kan utnyttes i egen kompetanse- og produktutvikling på de felter der en har særlige forutsetninger for å lykkes, og bidra til å øke mulighetene for norsk industri til å delta som partner i internasjonale samarbeidsprosjekter. Under avsnittet om de næringspolitiske forhold legges det vekt på at forsvarsindustrien forvalter ekspertise, kompetanse og produksjonskapasitet som gir ringvirkninger, utvikling og verdiskapning for samfunnet, samtidig som den er en del av det samfunnsøkonomiske grunnlaget Forsvaret hviler på. Målsettingen og strategien for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri slik den er nedfelt i St prp 59 ( ) står fast, og FD vil derfor legge stor vekt på et aktivt næringspolitisk engasjement. Samtidig påpeker en at fremtidige avanserte plattformer og våpensystemer vil bli anskaffet gjennom internasjonal materiellsamarbeid, og at det derfor er viktig for Norge å besitte kompetanse til å fremstå som en interessant og troverdig partner i samarbeidet. Videre sies det at det er nødvendig å prioritere strategisk viktige teknologier og produkter for å posisjonere norsk forsvarsindustri i forhold til internasjonale samarbeidsprosjekter og for å sikre at ressursene utnyttes best mulig. På bakgrunn av den nære sammenhengen mellom forsvarsspørsmål og næringspolitikk, vil Forsvarsdepartementet her være i dialog med Nærings- og handelsdepartementet. Satsningsområdene for norsk deltagelse i internasjonalt

20 18 forsknings- og teknologisamarbeid, som ble presentert i St.prp. nr. 1 ( ), vil derfor bli gjennomgått på nytt. En forutsetning for å lykkes er vilje og evne til langsiktig satsning. Stabilitet i planverk og ressurstilgang blir derfor viktig, men også å stille ressurser til disposisjon i tidlige faser av Forsvarets anskaffelsesprosjekter. I en tid da kravene til prioritering av tilgjengelige ressurser skjerpes blir det enda viktigere å ta de rette beslutninger tidlig. Regjeringen vil derfor legge til rette for at det i større grad enn tidligere gis muligheter for tidlig involvering av industrien i forbindelse med store anskaffelser til Forsvaret. En forutsetning for å etablere slikt samarbeid er at industrien også er villig til å ta risiko og bidra med ressurser, kompetanse og finansiering før endelig beslutning om anskaffelse eller systemvalg er fattet. Erfaringer fra utlandet, og ikke minst nasjonalt i forbindelse med fregattprosjektet, tilsier at det er mye å hente både for Forsvaret og industrien ved å etablere samarbeid tidlig. Det påpekes altså at en i større grad enn tidligere vil legge til rette for tidlig involvering av industrien under forutsetning av at industrien er villig til å påta seg en del av kostnadene ved en slik tilnærming. Samtidig gjøres det klart at utvikling av avanserte plattformer og systemer ikke vil bli gjennomført nasjonalt. Derimot sier en at Regjeringen legger opp til at Forsvarets framtidige behov og hvilke områder det kan være mulig for norsk forsvarsindustri å komme med som partner i internasjonale samarbeidsprosjekter skal tillegges større vekt ved framtidig internasjonalt materiellsamarbeid. I Omleggingen av Forsvaret i perioden Iverksettingsbrev utdyper FD dette synet ovenfor forsvarssektorens etater: Internasjonalt samarbeid skal prioriteres. Nasjonale utviklingsprosjekter skal ikke iverksettes før det er dokumentert med overveiende sannsynlighet, sett i et levetidsperspektiv, at det ikke finnes andre og mer kosteffektive løsninger som kan gi ønsket kapasitet. Særutviklede norske løsninger vil bli mindre aktuell i framtiden. Forsvarets behov og betydelige nasjonale forsvarsindustrielle kompetanseområder skal være styrende for valg av internasjonale samarbeidsprosjekter, innretningen av gjenkjøp og prioritering av materiellrelatert forskning og utvikling. Alle større anskaffelser i Forsvaret skal totalprosjekteres. Konsept- og definisjonsfase skal gis økt oppmerksomhet med tilstrekkelige ressurser. Arbeidet skal innrettes mot å tilveiebringe kapasiteter. Systemløsninger skal velges på bakgrunn av kapasitets- og kost-/nyttevurderinger St prp nr 42 ( ) I St prp nr 42 ( ) legges det til rette for en betydelig innstramming i forhold til nasjonal industri. FD gir følgende omtale av de næringspolitiske forhold: De næringspolitiske aspektene ved Forsvarets virksomhet, og den tilnærming som legges til grunn for Forsvarets materiellanskaffelser, må først og fremst bidra til å bygge opp under den videre utviklingen av Forsvaret. Dette innebærer at utformingen av Forsvarets investeringsportefølje må baseres på de konkrete oppgaver Forsvaret er satt til å løse, og at Forsvarets operative behov må veie tyngst ved materiellanskaffelser. Forsvarsmarkedets egenart, jf. kapittel 4.2, og Forsvarets behov for kapasiteter som det kan være vanskelig å få tilgang til i markedet på grunn av materiellets sensitivitet og av hensyn til