TITTEL 1. Årsrapport 2002

Transkript

1 TITTEL 1 Årsrapport 2002

2 VISJON - et ledende nordnorsk energikonsern med internasjonal konkurransekraft.

3 INNHOLD 3 Årsrapport 2002 SAMFUNNSREGNSKAP ADM. DIREKTØR HAR ORDET STYRETS BERETNING STYRET I TROMS KRAFT AS RESULTATREGNSKAP BALANSE KONTANTSTRØMOPPSTILLING NOTER HOVEDTALL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET REVISJONSBERETNING DETTE ER TROMS KRAFT

4

5 SAMFUNNSREGNSKAP 5 Samfunnsregnskapet viser hvordan verdiene som skapes i Troms Kraft, gjennom innsats av arbeidskraft, kapital, kunnskap og teknologi, har betydning for lokalsamfunnene i vårt nærområde. Verdiene fordeles i forhold til de ulike interessegruppene som har bidratt. Vesentlige kjøp av varer og tjenester, samt investeringer, skjer i de 15 kommunene hvor Troms Kraft har sitt primære marked. Skatt og avgift som fremkommer av konsernets virksomhet bidrar igjen til verdiskapning på andre områder i samfunnet. Konsernets inntekter, fratrukket verdien av innkjøpte varer og tjenester, samt avskrivninger, gir verdiskapningen i virksomheten som blir fordelt. Troms Kraft har en aktiv rolle i utviklingen av fremtidig virksomhet i Troms. Konsernets resultat, etter utbytte til eierne, anvendes til fremtidig verdiskapning og videre utvikling av virksomheten. Verdiskapning 2002 (Beløp i kr.) Totale driftsinntekter Forbruk av innkjøpte varer og tjenester Ekstraordinært tap/gevinst aksjer Brutto verdiskapning Ordinære avskrivninger Netto verdiskapning Verdiskapningen i konsernet tilføres ansatte, offentlig sektor, långivere, eiere og konsernet. Årets verdiskapning har slik fordeling: Tilbakeholdt overskudd Fordelt verdiskapning (Beløp i kr.) Ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) Långivere (netto finans) Skatt og avgift (fra selskapet) Eiere (utbytte) Tilbakeholdt overskudd (endring egenkapital) Ei satte Sum fordelte verdier Skatter og avgifter Fordelt på kommuner, fylke og stat Kommune 2002 (Beløp i kr.) Balsfjord Bardu Berg Kåfjord Lenvik Lyngen Målselv Storfjord Torsken Tromsø Troms fylkeskom Tromsø Staten Balsfjord Bardu B fjord Sum Kommuner Troms fylkeskommune Staten Totalt Torsken S envik ngen

6

7 ADM. DIREKTØR HAR ORDET 7 Energinasjonen Norge har fått seg en vekker. Utviklingen i kraftmarkedet, stigende priser som følge av økt forbruk og minkende magasiner, er et signal som må tas alvorlig. Markedet fungerer, men for første gang på flere år ser varen ut til å mangle. Dette peker mot et behov. Myndighetene og bransjen må i samarbeid utvikle en plattform der nye og fornybare energikilder kan gi positive effekter i vårt daglige liv. Vannkraften vil fortsatt utgjøre hovedpilaren i vår energiproduksjon, men det er på høy tid at vi tar grep når det gjelder å utvikle supplerende energikilder. Vi har flere valg: vindkraft, bioenergi, avfallsforbrenning eller gass. Hva vi enn går inn for, så er det på tide at vi blir konkrete på hva vi tror vil gi best effekt for oss alle. Teknologien er ikke lenger en utfordring, men det er et sterkt behov for rammebetingelser som gir levedyktige og økonomisk forsvarlige alternativer. Uten tilrettelegging kan vi ikke skape reelle alternativer, og kan heller ikke demme opp for fremtidige trusler om rasjonering eller sterkt økte kraftpriser. Troms Kraft tar aktivt del i det forberedende arbeidet som gjelder utbygging av vindkraft. Vi er faktisk klar til å stikke spaden i jorda for å ta fatt på anlegget på Kvitfjell i Troms. Gjennom dette prosjektet kan vi og våre samarbeidspartnere bidra til en bedre energisituasjon i Norge. Konsernets satsing mot Russland gir frukter, og skyter nye knopper. Troms Kraft har fungert som en katalysator for å utvikle et målrettet samarbeid i Barentsregionen. Med Kolenergo og Varanger Kraft som partnere skal vi legge kreftene inn i nye prosjekter i Pasvik-området. Også etableringen i Sverige viser at vi treffer med våre planer og strategier. Kombinasjonen av kraft og kultur har blitt lagt merke til i målgruppene for vår satsing. Antallet leveranser er stadig økende. Produktspektret skal nå utvikles videre for å oppfylle målsettingen om å bli en tjenesteleverandør utenom det vanlige. Torvall Lind Adm. direktør Utfordringene står i kø for næringslivet, særlig i vanskelige tider. Troms Kraft har tatt mål av seg til å være en sterk og aktiv aktør i nord, og vi tar dette på alvor. Selv om terrenget er vanskelig, har vi den nødvendige kraften, viljen og evnen til nyskapning. Gjennom analyse av trender, trusler og muligheter skal vi fortsette med å bygge opp om en lokalt forankret næringsvirksomhet med substans og vyer. Da begynner vi like godt hos oss selv. Troms Kraft skal videreutvikle bedriften til å bli en ledende merkevare. Dette er en krevende og langsiktig satsing, og en viktig del av vårt krafttak for fremtiden. Vi skal satse på produktutvikling, strukturering, optimalisering av ressurser og innsatsområder, samt nye unike kombinasjoner av tjenester. På denne måten vil vi tilfredsstille våre kunder og skape verdier for medarbeidere og eiere. Selv om endringer tar tid, og prosessen kan føles vanskelig, vil vi løse oppgaven ved å ta i bruk konsernets samlede kraft og kunnskap.

8

9 STYRETS BERETNING Selskapsstruktur og eierforhold GENERELT Troms Kraft AS (TK) er organisert som et konsern med fem datterselskaper; Troms Kraft Marked AS, Troms Kraft Nett AS, Troms Kraft Produksjon AS, Troms Kraft Varme AS og Troms Energi AS. Troms Kraft er morselskapet i konsernet og eies av Troms fylkeskommune (60 %) og Tromsø kommune (40 %). Konsernet ledes av konsernsjef Torvall Lind. Alle datterselskapene eies i sin helhet av Troms Kraft, som forestår den overordnede styringen og samordningen av hele konsernvirksomheten. Konsernet har hovedkontor i Tromsø og region- og avdelingskontorer i seks kommuner utenfor Tromsø. De operative funksjoner ligger i datterselskapene, mens morselskapet betjener fellesfunksjoner innenfor fagområdene personal, økonomi, arkiv/sekretariat, informasjonsteknologi og logistikk. Troms Kraft Marked utøver kraftomsetning i engrosmarkedet og sluttbrukermarkedet. Samlet omsetning utgjør ca 3,5 TWh, hvorav 1 TWh selges gjennom det heleide datterselskapet Kraft & Kultur, Sverige AB. Troms Kraft Nett har konsesjon for bygging og drift av distribusjonsnett i 15 kommuner i Troms fylke og eier og drifter regionalnett. Selskapet har nettkunder. Troms Kraft Produksjon eier og drifter 12 vannkraftverk i tillegg til fire deleide kraftverk tilhørende Kvænangen Kraftverk AS. Samlet produksjon i hel- og deleide kraftverk utgjorde i GWh. Troms Kraft Varme eier og driver et fjernvarmeanlegg knyttet til Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø. Troms Energi AS har ingen aktivitet. Styringsorgan MORSELSKAPET Fylkesordføreren i Troms fylkeskommune og ordføreren i Tromsø kommune utgjør generalforsamlingen i morselskapet. Bedriftsforsamlingen består av 15 medlemmer, hvorav 10 medlemmer er eiervalgt, mens fem medlemmer representerer de ansatte i konsernet. Styret har syv medlemmer hvorav fem er valgt av eierne og to fra de ansatte. Styret er rekruttert fra både offentlig og privat virksomhet og representerer en bred faglig sammensetning. DATTERSELSKAPENE Hovedstyret i morselskapet utgjør generalforsamlingen i alle datterselskapene, mens administrerende direktør i morselskapet er styreleder i datterselskapene. Fortsatt drift Styrets beretning er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Selskapet vurderes å ha en forsvarlig egenkapital ut fra virksomhetens risiko og omfang, og konsernet har etter styrets vurdering et godt fundament for videre drift og utvikling. Personale og arbeidsmiljø Troms Kraft-konsernet hadde ved utgangen av ansatte inkludert 19 lærlinger, fordelt på 46 ansatte i morselskapet og 314 ansatte i datterselskapene har vært et krevende og arbeidsomt år for mange der en har prøvd å løfte konsernet opp og frem, og ikke minst skape et selskap i utvikling. Rammene som konsernet jobber innenfor, endrer seg raskt og det må etableres beredskap til å endre kurs etter hvert som behovet oppstår. Det er iverksatt prosjekter som skal rasjonalisere de administrative prosessene på tvers av selskapsgrensene og bringe dokumenthåndtering over på en digital plattform. I løpet av høsten 2002 ble nytt ERP-system (Enterprice Resource Planning) implementert i hele konsernet. Opplæringen er i sin helhet utført av lokale krefter, og dette har sikret en lokal forankring i læreprosessen og gitt en viktig kompetanseheving av samtlige ansatte. TK-skolen er en egen kompetanseutviklingsenhet i konsernet, som søker å utvikle kompetanseheving på flere områder basert på endringsbehovet til en markeds- og forretningsorientert bedrift. Det er etablert et felles arbeidsmiljøutvalg med representasjon fra alle selskapene i konsernet. Samarbeidet med de ansattes fagorganisasjoner styres gjennom konsernutvalget.

10 STYRETS BERETNING 2002 Konsernet er inne i en prosess med vurdering av endret struktur og organisasjonsmessige tilpasninger. En god personalbehandling i kritiske faser av forandringsprosesser er nødvendig for effektive resultater, og det legges derfor vekt på etablering av praktiske og gode tiltak i forkant av slike endringer. Konsernet har stor bredde i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS). Det er utarbeidet rutiner, prosedyrer og sikkerhetsinstrukser som er integrert i virksomhetenes internkontrollsystem. Ved større prosjekter utarbeides egne HMS-planer. Styret vil igangsette arbeid med å utarbeide en likestillingspolitikk for konsernet. Ønsket er å bidra til en større bevissthet og positiv utvikling i dette arbeidet. I dag er 44 % av styrets medlemmer kvinner, mens kvinner ikke er representert i konsernets ledelse. Sykefraværet i konsernet var 5,5 % i 2002 mens det utgjorde 6,3 % i Det har ikke inntruffet alvorlige arbeidsulykker siste år. Ytre miljø Elektrisitet produsert av vannkraft representerer en ren, miljøvennlig og fornybar energikilde. Utbygging og drift av kraftanlegg, overførings- og distribusjonsanlegg, påvirker imidlertid det ytre miljø i form av inngrep i naturen eller påvirkning på det estetiske miljøet. Dette medfører ikke forurensing, men kan ha uheldige lokale konsekvenser i forbindelse med vannstandsreguleringer eller ved utslipp fra tekniske komponenter. I 2002 er det ikke registrert slike hendelser som har gitt negative konsekvenser for det ytre miljø. Den daglige driften er underlagt strenge offentlige reguleringer gjennom blant annet vassdrag- og konsesjonsbetingelser. Det arbeides kontinuerlig med å redusere den totale belastningen på naturen. Dette bringer konsernet i nær kontakt med sentrale og lokale myndigheter, lokale interesser og miljøorganisasjoner. Konsernet har ingen pålegg fra forurensingsmyndighetene vedrørende det ytre miljøet, og har heller ikke hatt noen kontroversielle saker knyttet til det ytre miljø til behandling i år Forbedring av innlandsfiske i regulerte vassdrag er videreført gjennom et flerårig prosjekt, og det er igangsatt forbedringstiltak i områder hvor drift av anleggene har ført til sår i naturen. Det er etablert rutiner for innsamling og kildesortering av kassert materiell, og leveranse skjer til godkjente mottaksstasjoner. Konsernet har gjennomgått et program i tråd med kravene til «Miljøfyrtårn» og er sertifisert som «Miljøfyrtårn-bedrift». Redegjørelse for årsregnskapet KONSERNETS ØKONOMI Årsregnskapet gir etter styrets oppfatning en tilfredsstillende beskrivelse av konsernets stilling ved årsskiftet. Troms Krafts regnskap og alle heleide datterselskaper er konsolidert inn i konsernregnskapet. Troms Kraft konsern har et årsresultat på 91,2 mill kr. Transaksjoner mellom selskapene internt i konsernet er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper og foreligger i skriftlig form. Styret er ikke kjent med forhold inntruffet etter regnskapsårets utgang, som har betydning for bedømmelsen av selskapets stilling. BALANSE Konsernets balanse viser en totalkapital på mill kr. Langsiktig gjeld utgjør mill kr. Egenkapitalen for Troms Kraft er mill kr, og i forhold til totalkapitalen utgjør dette 63,8 %. Egenkapitalandelen for konsernet utgjør 58,2 %. INVESTERINGER Årets investeringer i varige driftsmidler utgjør for konsernet 114,7 mill kr. I tillegg er det foretatt finansielle investeringer i form av kjøp av aksjeandeler i det lokale næringsliv. Troms Kraft legger vekt på å fremme bedriftssamarbeid og næringsutvikling i regionen. Det største og mest betydningsfulle aksjeoppkjøp var kjøp av en aksjeandel på 7,27 % i Salten Kraftsamband AS. RISIKO Konsernet driver en omfattende virksomhet hvor særlig tilsig, kraftomsetning og finansielle transaksjoner er risikoutsatte element. Det er imidlertid lagt vekt på at konsernet skal ha en riktig risikoprofil. Gjennom kontinuerlig kvalitetskontroll med nye løsninger, systemer og forbedring av tiltak, er risikoen vurdert å være på et forsvarlig nivå.

11 STYRETS BERETNING Styret har vedtatt en forsiktig plasseringsstrategi av overskuddslikviditet for hele konsernet og har åpnet for plassering i aksjer og obligasjoner. DISPONERING AV RESULTAT Det samlede resultat i Troms Kraft ble 91,182 mill kr som styret foreslår disponert slik: Avsatt til utbytte 75,0 mill kr - Overført til fond for vurderingsforskjeller 33,8 mill kr - Overført fra annen egenkapital -17,6 mill kr Energiøkonomisering Enøkvirksomheten finansieres i samsvar med forskrifter fra overordnede myndigheter gjennom et påslag i nettariffen. Samlet utgjør dette påslaget ca 5 mill kr som i sin helhet er overført til det statlige enøkorganet ENOVA. I egen regi foregår enøkvirksomheten på to plan rehabilitering av egne produksjons-, overførings- og fordelingsanlegg samt kunderettede tiltak gjennom kjøp av tjenester hos Enøk Nord AS. Tvistesaker Konsernet har to tvistesaker til behandling, men en ser gode muligheter for å komme frem til konstruktive avklaringer. Forretningsutvikling Historisk sett har konsernet vært organisert og eid med utgangspunkt i utbygging av nødvendig infrastruktur. Fri konkurranse i et stort marked betyr også endringer i organisering med betydelig fokus på forretningsutvikling og markedsorientering. I tillegg stiller myndighetene krav om effektivisering av distribusjon, noe som over tid vil gi lavere inntjening. Konsernets visjon er: «Troms Kraft et ledende nordnorsk energikonsern med internasjonal konkurransekraft». Dette stiller krav til forståelse og kunnskap om at forretningsmessig drift og markedsorientering må forbedres og videreutvikles. Krav til innovasjon, omstilling, inntjening og endringer i arbeidsoppgaver kan for mange føles vanskelige og tunge, men det må samtidig være forståelse for nødvendigheten av å utvikle nye tjenester og produkter som etterspørres i et moderne samfunn. En må her gå lenger enn det som ligger i bransjens tradisjonelle kjernevirksomhet. Utviklingen har medført at eierne av Troms Kraft er blitt mer bevisste på de verdier som konsernet representerer. Gjennom sitt eierskap øyner de muligheter for uttak av midler gjennom utbytte eller salg av eiendeler. Eierne ser også betydningen av at selskapet opprettholdes og videreutvikles som en hjørnesteinsbedrift og kan fremstå som en sterk industriell og finansiell aktør i nordnorsk næringsliv. For å lykkes med dette, er det vedtatt en strategi som bl.a. fokuserer på: «styrke grunnmuren» ved å effektivisere og profesjonalisere dagens kjernevirksomhet «vekstmuligheter» ved å videreutvikle konsernet fra strømleverandør til en allsidig tjenesteleverandør Samfunnsansvar I tråd med eiernes intensjoner om at konsernet skal ha et godt ankerfeste i regionen, er bedriften en betydelig aktør på mange andre områder. Konsernet har en aksjeportefølje som viser investeringer i fiskeri, bank, rederi, hotell, alternativ energi etc. Samfunnsansvaret fremstår som et sentralt element i et område med ellers få og store finansielle aktører. Det lokale og regionale næringslivet er preget av en stram økonomi og er i stor grad avhengig av samhandling dersom en skal oppnå vekst og utvikling i nærings- og samfunnsliv. I denne sammenheng fremstår konsernet med ordninger overfor både næringsliv, private kunder og organisasjoner som bidrar til å styrke grunnlaget for utvikling av bestående virksomheter. INTERNETT Konsernets internettløsning får stadig flere brukere og er blitt et godt verktøy i kommunikasjon med kunder og media. Vi har en kontinuerlig videreutvikling av denne tjenesten. Likeså får internettfaktura med internettrapportering stadig flere kunder. Løsningen er også solgt som tjeneste til samarbeidende energiselskap. Det er en kosteffektiv funksjon både for kundene og selskapet. Fremtidsutsikter og rammebetingelser KONSERNET Utviklingen for konsernet vil i tråd med de generelle strukturendringene og myndighetenes endringer i ramme-

12 STYRETS BERETNING 2002 vilkårene kreve at en tenker nytt, vurderer nye muligheter og legger vekt på omstillingsarbeid. Konsernet er nå inne i en prosess med å forretningsorientere hele konsernet, gjennom å rendyrke de ulike funksjoner og oppgaver. Denne organisasjonsutviklingsprosessen har en tidsramme frem til utgangen av året Troms Kraft har tatt mål av seg til å være en drivkraft i utviklingen av regionen. Utbygging av infrastruktur skal fortsatt være en hovedoppgave for konsernet. Styret vil imidlertid understreke behovet for stabile eierforhold, som skal bidra til lokal verdiskapning og sikre en utvikling med høy avkastning og økt verdistigning for konsernet. KRAFTMARKEDET Historisk har prisene på elektrisk energi svingt i takt med avvik fra normal magasinbeholdning. Dette mønsteret opprettholdes fortsatt. De første signalene om oppgang i prisene kom i juli/august 2002, og utover høsten steg markedet voldsomt i forbindelse med kaldt og tørt vær. Fra november 2002 og inn i 2003 har det vært en ekstremsituasjon i det nordiske kraftmarkedet med lave vannmagasin og priser i spotmarket på et nivå opp mot 100 øre/kwh mot normalt ca øre. Troms Kraft har ved årsskiftet bedre magasinbeholdning enn landsgjennomsnittet, men er selvsagt på sikt avhengig av tilnærmet normal nedbør for å sikre normal produksjon. Utbyggbart vannkraftpotensiale for konsernet er begrenset og belagt med restriksjoner. I lys av dette videreføres det mangeårige samarbeidet med import fra kraftselskapet Kolenergo, Murmansk, på en offensiv måte. Dette samarbeidet har fått en ny dimensjon der Troms Kraft i samarbeid med Kolenergo og Varanger Kraft AS skal renovere kraftverk og bygge nye kraftlinjer for å kunne øke importen av kraft. I tillegg inneholder avtalen også investering i ny teknologi som gir muligheter for nærmere teknisk og økonomisk samarbeid på produksjonssiden. Samarbeidet er også utvidet til å innbefatte import av kraft til Finland og derfra videre inn i det skandinaviske markedet. Med denne bakgrunn er det derfor også inngått samarbeidsavtale med Inergia Oy, Ivalo som eier linjer fra Finland og inn i Russland. Myndighetene fokuserer på alternative energiformer. Dette er tatt på alvor, og prosjekter innen vindkraft, fjernvarme, avfallsforbenning, varmepumper og gass er igangsatt. Foreløpig er rammevilkårene slik at det er vanskelig å oppnå tilfredsstillende økonomi for slike prosjekter. En generell utfordring for kraftmarkedet fremover, er avhengigheten av en rekke myndighetsbeslutninger. Hjemfallreglene, Næringsdepartementets kursvalg for Statkraft, samt høstens kommunevalg vil være elementer som etter all sannsynlighet vil få innvirkning på den videre restrukturering av bransjen. SVERIGE Kraft & Kultur-konseptet har fått en meget god mottagelse i Sverige. Selskapet er i dag største leverandør til kommuner og kommunale bedrifter i Sverige. Selskapet har fått en fremtredende posisjon som leverandør av fornybar og miljøvennlig elektrisitet, og har bl.a. inngått samarbeid med Naturskyddsforeningen, som er den mest aktive institusjonen i Sverige for fornybar energi. Styrets takk De ansatte har vist evne og vilje til å ta tak i konsernets utfordringer, og styret retter en takk for den innsatsen som er lagt ned i løpet av året. Styret takker også eiere og forretningsforbindelser for samarbeidet i 2002.

13 STYRET I TROMS KRAFT AS 13 Ann-Brith Jensen Guri A. Nilsen Ans. repr. Karl Sebakk Ans. repr. Nils Asbjørn Engstad Tove Sleipnes Styrets nestleder Peter Arbo Paul Dahlø Styrets leder Tromsø den 24. april, 2003

14

15 RESULTATREGNSKAP 15 Beløp i kroner KONSERN TROMS KRAFT AS Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Kraftsalg Nettinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kraftkjøp/overføring- og innmatingskostnader Lønnskostnader 7, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Andel resultat i datterselskaper Andel resultat i tilknyttede selskaper Renteinntekter Endring finansielle omløpsmidler Rentekostnader Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Resultat før ekstraordinære poster EKSTRAORDINÆRE POSTER Ekstraordinære inntekter/kostnader Skatt på ekstraordinært resultat ÅRETS RESULTAT OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overført til/fra fond for vurderingsforskjeller Avsatt til utbytte Overført fra/til annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer

16

17 BALANSE 17 Beløp i 1000 kr KONSERN TROMS KRAFT AS EIENDELER Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper Investeringer i andre selskap Langsiktige fordringer og plasseringer 8, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Materiellbeholdning Kundefordringer Kortsiktige fordringer Likvide midler Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 22, Overkursfond Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelse Forpliktelser Sørfjord Kraft Sum avsetning for forpliktelse Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 24, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldig offentlige avgifter Skyldig utbytte Merinntekt monopol Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Tromsø, 24. april 2003 Styret i TROMS KRAFT AS Paul Dahlø Tove Sleipnes Peter Arbo Styrets leder Styrets nestleder Nils Asbjørn Engstad Ann-Brith Jensen Karl Sebakk Guri A. Nilsen Ans. repr. Ans. repr. Torvall Lind Adm. direktør

18

19 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 19 Beløp i 1000 kr KONSERN TROMS KRAFT AS Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger fra kraftsalg og nettinntekter Innbetalinger knyttet til andre aktiviteter Utbetalinger vedrørende energikjøp Utbetalinger av lønn, pensjoner, arb.giv.avg, skattetrekk Utbetalinger knyttet til andre salgs og driftskostnader Utbetalinger av skatter Sum innbetalinger knyttet til operasjonelle aktiviteter 1) Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av driftsmidler Inn-/utbetalinger knyttet til langsiktige fordringer og plasseringer Utbetalinger knyttet til investering i varige driftsmidler Inn-/utbetalinger knyttet til aksjer og andeler Sum inn-/utbetalinger knyttet til investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger av renter Innbetalinger knyttet til mottatt utbytte Utbetaling av utbytte Innbetaling/utbetaling (-) knyttet til kortsiktige fordringer Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger av renter på langsiktig gjeld Sum inn-/utbetalinger knyttet til finansieringsaktiviteter Netto endring i likvide midler Beholdning av likvide midler Beholdning av likvide midler ) Avstemming Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Gevinst ved salg av anleggsmidler Andel resultat i TS/DS Urealiserte tap aksjer og andeler Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger Endringer i kunder, leverandører og andre tidsavgrensningsposter Poster klassifisert som finansieringsaktiviteter: rentekostnader renteinntekter og utbytte Sum inn-/utbetalinger fra operasjonelle aktiviteter

20

21 NOTER 21 Note 1 Regnskapsprinsipper KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Konsernregnskapet omfatter morselskapet og de heleide datterselskapene; Troms Kraft Nett AS, Troms Kraft Marked AS, Troms Kraft Produksjon AS, Troms Kraft Varme AS og Troms Energi AS. Alle transaksjoner og mellomværende mellom selskapene er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapene følger de samme regnskapsprinsippene som morselskapet. Det foreligger ingen mer-/mindreverdier ved konsolideringen. DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAPER Datterselskaper vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Tilknyttede selskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet. Etter egenkapitalmetoden vurderes investeringen til investors andel av egenkapitalen. I resultatregnskapet resultatføres investors andel av resultatet. Resultatført andel utover mottatt utbytte avsettes i selskapsregnskapet til fond for vurderingsforskjeller. Det avsettes ikke for utsatt skatt av inntektsførte resultatandeler AKSJER OG ANDELER I ANDRE SELSKAPER Aksjer og andeler i andre selskaper er presentert etter kostmetoden og er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. PRINSIPPER FOR INNTEKTS- OG KOSTNADSFØRING Driftsinntekter representerer opptjent verdi av levert kraft, nett-tjenester og arbeid for andre. Med grunnlag i måleravlesninger i desember 2002 og forbruksprofiler, er kraftog nettjenester periodisert pr Kostnadsføring av varer og tjenester foretas ved levering. KLASSIFISERINGSPRINSIPPER Eiendeler og gjeld knyttet til omsetning av kraft og overføringstjenester klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Fordringer og gjeld som ikke knytter seg til omsetningen, klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld, dersom de forfaller innen ett år etter Øvrige eiendeler og gjeld klassifiseres som anleggsmidler og langsiktig gjeld. I selskapsregnskapet er kortsiktige konsernfordringer og -gjeld nettoført, det samme gjelder for langsiktige konsernfordringer og -gjeld. MER-/MINDREINNTEKT VEDRØRENDE MONOPOLVIRKSOMHET Monopolvirksomheten reguleres av Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE). Med grunnlag i indeksregulerte kostnader for årene 1994 og 1995 er det fastsatt inntektsrammer for hvert nettnivå. Dersom den faktiske inntekten overstiger inntektsrammene (merinntekt) skal denne merinntekten tilbakeføres kundene i sin helhet. Tilbakeføring av merinntekt skjer ved reduksjon i nett-tariffene. Dersom den faktiske inntekten er lavere enn inntektsrammene (mindreinntekt) kan denne mindreinntekten kreves innbetalt fra kundene gjennom økning av de fremtidige nett-tariffene. Mer-/mindreinntekt renteberegnes av en gjennomsnittlig saldo med en rente som årlig fastsettes av NVE. Rente knyttet til mer-/mindreinntekt er klassifisert som rentekostnader/renteinntekter. I 2001 ble det etablert en kompensasjonsordning for ikke levert energi (KILE). Deler av mindreinntekten knyttet til KILE-ordningen er aktivert i balansen i SKATTER OG AVGIFTER Alle selskapene i konsernet er underlagt ordinær overskuddsbeskatning. Skatt på alminnelig inntekt (skattepliktig overskudd) beregnes til 28 %, som i sin helhet tilfaller staten (fellesskatt). Utsatt skatt beregnes etter gjeldsmetoden på midlertidige forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av eiendeler og gjeld, samt fremførbare underskudd. Eiendeler som ble overdratt ved stiftelse er verdsatt til virkelig verdi (antatt markedsverdi) under hensyntagen til de underliggende skattemessige posisjoner. Det er ikke avsatt midler for utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessig verdi og virkelig verdi på overdragelsestidspunktet