Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl Det vil bli gitt informasjon om kommunens Ebola-beredskap. Beredskapsloggen følger vedlagt. Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OH-38/14 MIDLERTIDIG BOTILBUD TIL MENNESKER MED RUSAVHENGIGHET OH-39/14 FYSIOTERAPITJENESTEN I SKI KOMMUNE OH-40/14 OPPRETTELSE AV PROSJEKT ETTER STYRK-MODELLEN VED NAV SKI OH-41/14 ORGANISERING AV KOMMUNALE TILTAK VED NAV SKI OH-42/14 EKSTRA MIDLER TILDELT AV KOMMUNESTYRET TIL HJEMMEBOENDE ELDRE OH-43/14 REHABILITERING AV 56-BYGGET PÅ SOLBORG OH-44/14 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - CAFE SJARM Ski, Knut Tønnes Steenersen leder

2 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse Sakliste OH-35/14 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING CURRY HOUSE OH-36/14 RE-GODKJENNING AV SKI KOMMUNE SOM TRYGT LOKALSAMFUNN OH-37/14 HØRING - EDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Knut Tønnes Steenersen FRP Nestleder Gudmund Arnljot Nyrud H Medlem Amara Mehvish Butt Forfall H Medlem Kristine Borthen H Medlem Wencke H. Wiik H Medlem Jacob Wilhelm Karikoski PP Medlem Odd Jørgen Steen Forfall AP Medlem Per Alexander Bratsberg AP Medlem Anne Grethe Slåtten AP Medlem Ayfer Ingebretsen Forfall AP Medlem Bård Egil Hogstad SV Varamedlem Karen Gjetrang (AP) Odd Jørgen Steen AP 9 av 11 representanter til stede i møtet. Protokoll fra møte ble godkjent i møtet. Fra administrasjonen møtte kommunalsjef Eli Thomassen og May-Britt Ødegård. Rådgiver Liv Marit Bølset fra Samhandlingsenheten orienterte, og besvarte spørsmål fra utvalget, om re-godkjenning av Ski kommune som trygt lokalsamfunn. Dokumenter som ble delt ut i møtet: Notat om prosessen i Nordbyveien 23.

3 OH-35/14 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING CURRY HOUSE Forslag til vedtak: 1. Mohammad Ayub Alam gis serverings- og skjenkebevilling i alkoholgruppe 1, 2 og 3 ved restauranten Curry House. 2. Det er et vilkår at stedfortreder for virksomheten avlegger kunnskapsprøve i alkoholloven/servering innen Bevillingen gjelder ut nåværende bevillingsperiode. 4. Administrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder. Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: 1. Mohammad Ayub Alam gis serverings- og skjenkebevilling i alkoholgruppe 1, 2 og 3 ved restauranten Curry House. 2. Det er et vilkår at stedfortreder for virksomheten avlegger kunnskapsprøve i alkoholloven/servering innen Bevillingen gjelder ut nåværende bevillingsperiode. 4. Administrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder. OH-36/14 RE-GODKJENNING AV SKI KOMMUNE SOM TRYGT LOKALSAMFUNN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Saken tas til orientering. OH-37/14 HØRING - EDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER Forslag til vedtak: Ski kommune slutter seg til de foreslåtte endringer i alkoholforskriften. Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Side 2

4 Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Ski kommune slutter seg til de foreslåtte endringer i alkoholforskriften. Side 3

5 Logg for Ski kommunes håndtering av informasjon fra Helsedirektoratet i forbindelse med Ebola. Ref: Tove Næs : Alle landets kommuner mottar brev fra helsedirektoratet der kommunene generelt bes om følgende: «På bakgrunn av den internasjonale situasjonen anmodes kommunene om å gjennomgå sine smittevernplaner. Kommunelegen skal etter smittevernloven utarbeide forslag til plan for helseog omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet. Vi legger til grunn at kommunen skal ha en beredskapsordning hvor en kommunelege med ansvar og oppgaver i henhold til smittevernloven og folkehelseloven er tilgjengelig til enhver tid (24/7)» : Kommunalsjef Eli Thomassen, Kommuneoverlege Geir Jentoft Korsmo og beredskapsleder Tove Næs møtes kort : Kommuneoverlege og beredskapsleder deltar i ledermøtet under sak om helsedirektoratets henvendelse om Ebola. Kommuneoverlegen har gått gjennom någjeldende pandemiplan og foretatt nødvendige justeringer. Planen ferdigstilles innen Tilgjengelighetskravet oppfylles ved at kommuneoverlege og/eller hans stedfortreder er tilgjengelig på mobiltelefon 24/7. Ajourføring av Ski kommunes liste over reservepersonell foretas ikke nå da behovet ikke er tilstede. Forslag til revidert Plan for pandemi, gjennomgås på ledermøtet 1. oktober. Beredskapsleder loggfører beslutninger og tiltak Kommuneoverlegen fremla revidert Plan for pandemi. Planen er en ansvarsplan, ikke en detaljplan. Pandemiplan sendes til fastlegene etter at den er godkjent Norsk hjelpearbeider smittet av ebola. Isolat på Ullevål sykehus er forberedt og skal håndtere tilfellet der.

6 Ski kommune 2014 Utskrivningsklare pasienter fra sykehus og venteliste til sykehjem Antall utskrivningsklare fra sykehus: Antall PLO meldinger fra sykehus: Kommentar: Det er per pasienter tilhørende Ski kommune, innlagt i sykehus. Av de er foreløpig 2 personer meldt med mulig behov for tidsbegrenset opphold i sykehjem. Det er ingen brukere som ligger på "overliggerdøgn" fra september til august i påvente av korttidsplass. Av de som er meldt innlagt sykehus i september har 7 bruker vært meldt innlagt 2 ganger, og ingen brukere vært innlagt 3 ganger Hjem Mottak Korttid

7 Brukere som ikke tidligere har mottattpo-tjenester KTO Hjemmesykepleie Overliggerdøgn Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober NovemberDesember Kommentar: De som skrives ut fra Ahus er dårlige og i behov av forholdsvis lange korttidsopphold. Flere er også i behov av langtidsopphold i sykehjem. Dette kan sees i sammenheng med at man prøver lenger hjemme da det er vanskelig å gi folk kto hjemmefra, slik at de blir dårligere og innlagt sykehus før de får korttidsopphold. Vi har pr i dag liten muliget til å gi brukere hjemme opphold på sykehjem i perioder slik at de kan klare seg lenger hjemme. Dette kan se ut til å ha endret seg noe etter åpning av 4 ektra plasser på Finstadtunet. Ventelisten på de som bor hjemme har da gått ned. 2 av overligger døgnene i juli er grunnet vanskelig bemanningssituasjon på mottaksavdelingen på Langhus i uke 30/31.

8 Venteliste til korttidsopphold: Korttid/rehab/avlastning 2013 Korttid/rehab/avlastning 2014 Kommentar: I dag kommer pasienten i stor grad direkte fra sykehus til korttidsplass. Hjemmeboende får tilbud om innsatsteam, bistand fra hjemmetjenesten og komm fysio/ergo før de settes på venteliste til korttid, det gis oftere avslag. Det er betydelig høyre terskel for å få innvilget korttidsopphold hjemmefra nå enn tidligere. Venteliste på korttidsplasser er gått ned fra juli til august. Dette skyldes åpning av 4 nye plasser på Finstadtunet fra Noen av disse plassene ble tildelt til de som sto på ventliste hjemmefra. Kapasitet korttidsplasser: Plasser definert som korttid: Korttid belagt med langtidsventere Av de planlagte 59 korttidsplassene er 20 plasser opptrening (fra ), 13 plasser mottak, 8 er rullerende korttidsplasser, 28 er ordinære korttidsplasser

9 Fritt brukervalg praktisk bistand til rengjøring, oppstart fra februar Antall brukerer som har valgt privat leverandør:

10 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 38/ Formannskapet / Kommunestyret / MIDLERTIDIG BOTILBUD TIL MENNESKER MED RUSAVHENGIGHET Forslag til vedtak: 1a. Det planlegges for etablering 6 småhus på Siggerud. 1b. Dagens drift i Finstadveien 8 avvikles når småhusene står ferdige. Boligene i Finstadveien 8 omdisponeres til annen målgruppe. 1c. Kostnader for innkjøp og oppføring er estimert til kr 11 mill. som innarbeides/omdisponeres innen investeringsbudsjettet i budsjett- og handlingsplan for Det igangsettes reguleringsarbeid og dispensasjonssøknad for tomta på Siggerud. 2. Det omdisponeres 2 leiligheter i den ordinære boligporteføljen til midlertidig botilbud for personer etter utskrivning/behandling for rusmiddelavhengighet. 3. Det etableres en institusjon for midlertidig bolig for mennesker med rusavhengighet inkl. et åpent helse- og aktivitetstilbud. Lokaliseringen av institusjonen utredes nærmere ut fra følgende prinsipper: Institusjonen må lokaliseres sentrumsnært og ha god tilgang på offentlig transport og andre servicetilbud. Saken legges frem for politisk behandling våren Ingress/hovedbudskap: Sak om midlertidig botilbud til rusavhengige var oppe til behandling i utvalget for omsorg- og helse Det ble i møtet fattet følgende vedtak: «Saken om botilbud til mennesker med rusavhengighet utsettes. Utvalg for omsorg og helse ber rådmannen legge frem en ny sak med flere alternativer til lokalisering.» Den var det befaring for utvalgsmedlemmene på den opprinnelige tomten på Langhus, Nordbyveien 23, Idrettsveien 64 og Solborgveien 4-6. Foreliggende sak legges frem for vedtak om varig botilbud (småhus) og ettervern for rusmiddelavhengige. Dette som et ledd i en trinnvis videreutvikling av tilbudet til brukergruppen. Saken omfatter også forslag til vedtak om at det skal etableres en institusjon med et tilhørende åpent helse- og aktivitetstilbud. Forslag til lokaliseringen av institusjonen fremmes som egen sak etter en ny og mer inngående vurdering. Saksopplysninger: Kommunene vil få flere oppgaver og økt ansvar for tilbudet til mennesker med rusavhengighet og psykiske lidelser som følge av samhandlingsreformen. Dette gjør det nødvendig å tenke framover basert på de behovene som er identifisert i kommunen per i dag, jf. boligsosial handlingsplan (2013) og rapport om botilbud til mennesker med rusmiddelavhengighet (2014). Kommunen er lovpålagt å yte gode og relevante tjenester til mennesker med rusavhengighet, inkludert midlertidig bolig. Sentrale styringssignaler og prioriteringer fra regjeringen gir forventninger om at kommunene skal gjøre en ekstra innsats i arbeidet overfor denne brukergruppen, og særlig ifht boligbehov. Kommunene rundt Oslo er spesielt bedt om å yte relevante tjenester til egne rusavhengige, for å forebygge at mange oppholder seg i Oslo. Side 2

11 Brukerne er i behov av ulike typer bo- og tjenestetilbud: - Bolig (varig bolig- noen spesialtilpasset, andre i den ordinære boligmassen). - Institusjonsplasser (midlertidig bo- og tjenestetilbud). - Åpent helsetilbud, aktiviteter, råd og veiledning. - Midlertidig bolig etter utskrivning fra behandling eller soning. 3 Bolig (varig bolig- noen spesialtilpasset, andre i den ordinære boligmassen). Det er behov for varige botilbud hjemlet i husleieloven til mennesker med rusavhengighet. De fleste brukerne bor i ordinære privateide eller leide boliger rundt i kommunen, men enkelte har behov for mer tilrettelagte boliger. Kommunen har innhentet opplysninger om bruk av mobile modulhus (småhus) som bl.a. er tatt i bruk i Oslo kommune. Selve ideen er hentet fra Danmark. Målgruppen til slike småhus defineres av den enkelte kommune, men fellesnevneren er brukere som ikke trives med naboer tett på seg, eller som ikke vil eller kan innordne seg i et tett naboskap. I Ski kommune vil målgruppen være godt voksne rusavhengige som ønsker fred og ro rundt seg, som har en jevnt god boevne og som har et avklart og dempet rusmisbruk, eller som deltar i substitusjonsbehandling. Småhus er et ønsket botilbud som vil passe svært godt for enkelte mennesker med rusavhengighet, og dette er en boform som også gir kommunen et bredere tjenestetilbud. Institusjonsplasser (midlertidig bo- og tjenestetilbud). Kommunen har behov for institusjonsplasser for midlertidige boliger for mennesker med rusproblemer. Dette er botilbud som gis for maksimum 3 måneder av gangen, etter vedtak hjemlet i helsetjenesteloven. Oppholdene kan forlenges, men både beboere og kommunen skal anstrenge seg for å finne fast boligløsning for den enkelte. Midlertidige botilbud som er hjemlet i helsetjenesteloven er et velegnet tilbud for mennesker som opplever bostedsløshet eller som trenger et restitusjonsopphold. Dette gir også kommunen en fleksibilitet i hjelpetilbudet som er sårt tiltrengt. De tilbudene som kommunen har i dag er hjemlet i husleieloven og er lite egnet til å ivareta akutte og uventede behov. En slik institusjon skal være døgnbemannet med faglærte medarbeidere og med lege- og psykologoppfølging. Tilbudet på en slik institusjonen vil bl.a. være helse- og sosialfaglig oppfølging, medisinoppfølging, samtaler, mat, aktiviteter, utarbeidelse av individuell plan og råd og veiledning. Hver beboer skal selv bestemme egne mål for oppholdet og tilbudene skal gis individuelt. Åpent helsetilbud, aktiviteter, råd og veiledning. For å forebygge helseskader, øke egen mestring og trivsel for brukergruppen, så er det ønskelig at en institusjon kan tilby et åpent helsetilbud, aktiviteter og råd og veiledning. Midlertidig bolig etter utskrivning fra behandling eller soning. Det er også behov for 2 leiligheter som kan brukes som midlertidig botilbud for personer etter utskrivning/behandling for rusmiddelavhengighet eller soning. Dette er leiligheter som kan tas fra den ordinære boligporteføljen og omdisponeres til slik bruk. Botilbudene som i dag finnes i Ski er i tillegg til de ordinære utleieboligene, 8 samlokaliserte boliger i Finstadveien 8 og 12 midlertidige boliger i Solborgveien 4 og 6. Sistnevnte bygg er gitt dispensasjon til bruk ut dette året. Vurdering: Tilbudet i Finstadveien 8 kan avvikles dersom det kan fremskaffes alternative botilbud i form av leiligheter i ordinære bomiljø, samt småhus for de av beboerne som bør få bo mer skjermet. Brukerne vil ved en slik løsning få tjenester på linje med andre hjemmeboende brukere. Døgnbemanningen kan nedlegges og midlene flyttes slik at det innenfor dagens driftsramme vil være rom for å bemanne en fremtidig institusjon for målgruppen. Bygget i Finstadveien kan disponeres til andre brukergrupper som har behov for et samlokalisert botilbud med bemanning.

12 Småhus En viktig forutsetning for å kunne avvikle driften i Finstadveien 8 er at det etableres småhus. Det forslås å etablere 6 småhus på tomt på Siggerud. Småhusene kjøpes inn som mobile boenheter og har en estimert kostnad på kr 11 mill. 4 Fordeler Plasseringen er i tråd med intensjonen med småhusene. Det er lite kontaktflate mot nærliggende bebyggelse. Det er mulig å etablere/opprettholde vegetasjonen som en «buffer» mot tilgrensende boliger. Arealet er lagt ut til fremtidig bebyggelse i kommuneplanen. Det er kort avstand til nærbutikk (gangavstand) og umiddelbar nærhet til offentlig vei med kollektivtilbud. Grunneier er Ski kommune, og gang- og sykkelvei er under opparbeidelse. Det er ingen planer om videre utvikling/utbygging i området. Ulemper Eiendommen ligger i marka og omfattes av byggeforbudssone etter markaloven. Det må søkes dispensasjon før området kan bebygges. Arealet er ikke regulert til byggeformål eller opparbeidet (reguleringsplan omfatter kun eksisterende bebyggelse). Nordøstre del er støyutsatt iflg. kommuneplankartet. Nordøstvedt areal (teknisk sett mindre egnet til boligformål). Dersom det fattes et vedtak om å etablere småhus må arbeidet med dispensasjonssøknad og regulering igangsettes så snart som mulig. Institusjon I dag finnes det ingen institusjon for mennesker med rusavhengighet i Ski kommune. Det tilbudet som delvis kompenserer for dette er de boligene som kommunen eier i Solborgveien 4 og 6. Byggene er i en dårlig forfatning og må fraflyttes innen nyttår. Kommunen må fremskaffe alternative tilbud til brukerne inntil et nytt tjenestetilbud er på plass. Alternativer kan være hospits i Oslo, brakkeløsninger, andre arealer o.l. Den institusjonen som rådmannen foreslår at etableres omfatter ikke bare dagbemanning som det er i Solborgveien 4 og 6 i dag, men døgnbemanning i tillegg til et åpent helse- og aktiviseringstilbud. Driftsutgiftene til et slikt kan dekkes innen dagens ramme ved at driften av Finstadveien 8 avvikles. Lokalisering av institusjon for midlertidig bolig for rusavhengige må utredes nærmere ut fra følgende prinsipper: Institusjonen må lokaliseres sentrumsnært og ha god tilgang på offentlig transport og andre servicetilbud. Det er vurdert og delvis kostnadsberegnet lokaliseringsmuligheter for institusjon på 5 eiendommer/tomter: 1. Nybygg på Langhus den opprinnelige planen fra Idrettsveien Solborgveien 2, 4 og 6 4. Nordbyveien Tomt ved Vevelstad stasjon

13 I vedlagte notat følger foreløpige vurderinger knyttet til de ulike alternativene. Rådmannen finner at det er behov for å bruke mer tid til å utrede alternativene og at dette bør gjøres i forlengelsen av at det er tatt stilling til småhusetablering. Ettervern Personer som skrives ut etter behandling eller soning er i en sårbar situasjon og bør ikke tildeles bolig sammen med andre som er i aktiv rus. Mange av de som skrives ut er uten fast bolig og trenger et midlertidig botilbud fra kommunen. Dersom 2 av kommunens leiligheter forbeholdes brukere på ettervern, kan disse hjelpes til en best mulig egenmestring i rusfrihet. 5 Økonomsike koneskvenser: Etablering av 6 småhus er beregnet til å koste 11 mill.kroner. I investeringsbudsjettet er det satt av 24,5 mill.kroner til etableringen av rusboliger på Langhus hvorav småhusene var en del av prosjektet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Å bistå innbyggere med rusavhengighet til å mestre hverdagen og til å komme ut av avhengighet vurderes å være viktig for en bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det bygges 6 småhus. Dette er en boform som passer deler av brukergruppen godt, og som kommunen ikke har i dag. Opprettelse av småhus vil samtidig gjøre det mulig å avvikle dagens drift i Finstadveien 8 og gjøre det mulig å omdisponere leilighetene til andre målgrupper. I tillegg foreslår rådmannen at 2 kommunele leiligheter disponeres til ettervern. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Vedlegg rustiltak b) Samlet saksfremstilling botilbud til mennesker med rusavhengighet c) Prosjektrapport

14 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 39/ Formannskapet / Kommunestyret / FYSIOTERAPITJENESTEN I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Prosjektrapporten tas til orientering. 2. Prosjektrapporten anbefaling om økte driftstilskudd med kr 1,16 mill. kroner imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. Saken vurderes igjen ved neste års budsjettbehandling. 3. Prosjektrapporten øvrige anbefalinger søkes gjennomført som foreslått. Ingress/hovedbudskap: Fra februar til juni 2014 arbeidet en prosjektgruppe, med representanter fra både private og kommunale fysioterapeuter, fram en rapport som beskriver tjenesten fysioterapi i kommunen. Rapporten beskriver flere sider ved tjenesten, og har sett på mulighetene for et forbedret samarbeid og forståelse mellom administrasjon/kommunale- og private fysioterapeuter med driftsavtaler. Rapporten ser også på mulighetene for et forbedret informasjonsgrunnlag om den samlede fysioterapitjenesten som tilbys kommunens innbyggere. Saksopplysninger: Ski kommune har i dag 18,1 hjemler for private og 11,5 hjemler for kommunale fysioterapeuter. Dette er en høyt utdannet yrkesgruppe som har spesialisert seg innenfor ulike områder, som f.eks. geriatri, idrettsfysioterapi, barnefysioterapi, hverdagsrehabilitering, psykomotorisk behandling, manuell terapi, lymfologi, onkologi, innsatsteam, døgnrehabilitering med mer. Fysioterapi er en viktig og godt brukt tjeneste for mange innbyggere. Prosjektgruppen fremmer 11 anbefalinger i rapporten. Dette er tiltak som kan bedre informasjonsgrunnlaget om tjenesten fysioterapi for pasienter (innbyggere), samarbeidspartnere, utøvere, administrativ ledelse og andre interesserte. Rapporten foreslår også effektiviseringstiltak for å kutte ned på ventetid for pasienter og utøkning av driftstilskudd. I 2013 ble 2700 pasienter behandlet hos private fysioterapeutene og 1720 pasienter ble behandlet hos de kommunale. I rapporten på s. 18 opplyses det om antall pasienter som er registrert på venteliste til behandling. Ikke alle fysioterapeuter har venteliste, men noen har lange lister. Det meldes om økende ventetid bl.a. som følge av samhandlingsreformen ved at flere pasienter blir behandlet på sykehus, økning i dagkirurgi og hyppigere utskrivninger. Kommunens dekningsgrad av fysioterapiårsverk (per innbyggere) skiller seg ikke nevneverdig fra kostragruppe 13, Akershus og landet for øvrig (rapporten s. 12). Ski kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Rammesaken som var til behandling i juni 2014 viser at driftsutgiftene må reduseres betydelig i budsjett- og handlingsplan for Side 6

15 7 Vurdering: Fysioterapi er en viktig tjeneste for mange mennesker. Den omhandler hjelp til brukere som oppholder seg på institusjon, som mottar andre kommunale helse- og omsorgstjenester og den er en tjeneste for mennesker med kroniske lidelser og for innbyggere som er i arbeid og som klarer seg selv. Rapporten viser at fysioterapitjenesten i Ski kommune gir et kompetent og bredt tilbud til innbyggere og brukere. Tjenesten fysioterapi er i endring pga. Samhandlingsreformen. Det er også det øvrige tjenestetilbudet i kommunen. Det er derfor nødvendig å se an konsekvensene av Samhandlingsreformen inn mot hele tjenesteapparatet før en økning av driftstilskudd anbefales. En slik økning må vurderes på lik linje med andre tjenester som også har en reell økning i antall pasienter som følge av Samhandlingsreformen. Det er ikke lenger hensiktsmessig å se på en og en tjeneste og deres behov, men det er nødvendig å vurdere tjenestetilbudet samlet. Det er ønskelig at fysioterapitjenesten iverksetter de andre anbefalingene som framkommer i rapporten før en økning av driftstilskudd vurderes. Disse anbefalingene er fremmet i rapporten (s. 40 og 41) og skal dekkes innenfor dagens ramme: Prioriteringsnøkkel skal tas i bruk. Felles for alle behandlende fysioterapeuter. Det skal utarbeides retningslinjer for samarbeid og pasientoverføring mellom kommunale og private fysioterapeuter. Ny struktur på SU-møter. Arbeidet er så vidt påbegynt. Nettside for fysioterapi Samle og strukturere informasjon på dagens nettside til Ski kommune. Offentliggjøre behandlerkapasitet ta i bruk nettsiden til Ski kommune. Rapporteringsområdene fra private fysioterapeuter til kommunen endringer. Samarbeidstiltak iht innspill som prosjektgruppen har mottatt. Innføre akutt-timer. Gjennomgå individuelle avtaler. Utarbeide en fysioterapiplan for kommunen. Majoriteten av de private fysioterapeutene har fullt driftstilskudd, men enkelte har reduserte tilskudd. De som har reduserte tilskudd arbeider ofte i full stilling, slik at en økning i driftstilskudd i liten grad vil påvirke behandlingskapasiteten og redusere ventetiden for pasienter som står på venteliste (rapporten s. 28). De som jobber mer enn det kommunale driftstilskuddet utgjør, mottar egenbetaling fra pasientene og refusjon fra Helfo også for de behandlingene de gir utover arbeidstiden for det kommunale driftstilskuddet. I utgangspunktet skulle fysioterapeutene ha driftstilskudd tilsvarende arbeidstiden, men denne innsatsen er ikke pålagt av kommunen og er heller ikke inkludert i beregningen av dekningsgraden for fysioterapi som fremkommer i Kostra. I dagens situasjon finner ikke rådmannen rom for å øke ut driftstilskuddene som foreslått i rapporten. For at pasienter skal få redusert ventetid, så må primært informasjon om ledig behandlingskapasitet gjøres kjent. Dernest kan forkortede behandlingsforløp og andre tiltak gi noe effekt på ventetid. Det er også fritt behandlingsvalg innenfor tjenesten, slik at pasienter kan etterspørre behandling på tvers av institutt og kommunegrenser. Økonomiske konsekvenser: De fleste tiltakene som foreslås i rapporten kan gjøres innenfor dagens driftsramme. En eventuell økning av driftstilskuddene vil utgjøre 1,16 mill. kroner. Rådmannen anbefaler ikke at dette økes i forbindelse med førstkommende budsjettbehandling, hvor øvrige tjenesteområder i kommunen må redusere sine driftsrammer.

16 8 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at rapporten tas til orientering. Anbefalingene i rapporten tas til etterretning av tjenesten. Det er ikke økonomisk rom for en økning av driftstilskudd i forbindelse med budsjett og handlingsplan for Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prosjektrapport Fysioterapitjenesten i Ski kommune Vedlegg som ligger i saksmappen:

17 Saksbehandler: Roar Sivertsen Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 40/ Formannskapet / Kommunestyret / OPPRETTELSE AV PROSJEKT ETTER STYRK-MODELLEN VED NAV SKI Forslag til vedtak: 1. Det opprettes et prosjekt ved NAV Ski for utredning av mottakere med langvarige sosialhjelpsytelser og uavklarte helseproblemer etter «STYRK-modellen» fra NAV Sagene. 2. Prosjektet finansieres av fondsmidler fra etablering av NAV-kontoret, samarbeidsprosjekt med Frambu og to fond fra Follo økonomiske rådgivingstjeneste til sammen kr , Prosjektet har en tidsramme på 3 år. Ingress/hovedbudskap: En del av NAV Skis stønadsmottakere har så store helsemessige utfordringer at de ikke har hatt nytte av de ulike kvalifiseringstiltakene de har prøvd. For å sette i gang en grundigere helsemessig kartlegging av disse brukerne, foreslås det å opprette en stilling som psykolog som skal gjennomføre en kartlegging etter «STYRK-modellen». Målet med dette er å få til en helsemessig avklaring av langtids stønadsmottakere og etablere metode for raskere helsemessig avklaring av stønadsmottakere med omfattende og sammensatte helseproblemer. Dette for en endelig avklaring om rett stønad eller arbeid. Saksopplysninger: NAV Ski har sterkt fokus på bruk av arbeidsrettede tiltak for de som mottar økonomisk sosialhjelp. Det har vært et høyt antall som har vært på arbeidspraksis, AMO-kurs, tiltak i arbeidsmarkedsbedrifter og i Kvalifiseringsprogrammet. Dette har bidratt til at gjennomsnittlig stønadsperiode for de som mottar økonomisk sosialhjelp har blitt redusert fra 6,7 mnd i 2009 til 4,9 mnd i 2013 ifølge tall fra Kostra. Samtidig viser det seg at det er en stor gruppe stønadsmottakere som har vært med på en rekke tiltak uten at det har ført til ønsket resultat om ordinært arbeid. Mange av disse har mottatt økonomisk sosialhjelp over mange år. Et kjennetegn på disse er at de har vesentlige og sammensatte helseutfordringer som det har vært vanskelig å diagnostisere. Mange har en tiltakshistorikk som går over flere år uten at det har ført til arbeid. Det har også vært gjennomført forsøk på utredning og behandling uten å lykkes med å dokumentere grunnlag for helserelaterte folketrygdytelser. Oppfølgingen at disse har vært tidkrevende og NAV-kontoret har også manglet tilstrekkelig helsefaglig kompetanse til å finne alternativer som kan avslutte behovet for økonomisk sosialhjelp. En gjennomgang av lister over langtids stønadsmottakere for 2014 viser at det er ca 100 personer i denne gruppen. Ut fra gjennomsnittlig stønadsbeløp hittil i år, anslås det at de mottar mellom 10 og 13 millioner i økonomisk stønad i Dette utgjør ca halvparten av sosialbudsjettet. Side 9

18 10 I 2009 satte NAV Sagene i gang et prosjekt med utredning av sosialhjelpsmottakere som ikke har fått nødvendig bistand til avklaring av helsesituasjon og mulige trygderettigheter. NAV-kontoret satte i gang avklaring og oppfølging av langtidsmottakere av sosialhjelp med psykiske og rusrelaterte problemer etter «STYRK-modellen». Det ble ansatt psykolog for å utrede kognitivt, psykiatrisk og psykosomatisk syke sosialhjelpsmottakere, kartlegge omsorgsbehov og henvise for videre behandling- og tjenestetilbud. Videre ble det utarbeidet funksjonsvurderinger for å avklare rett til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd for brukere med sammensatte sykdomsbilder. Prosjektet har gitt svært positive resultater og er nå utvidet til 5 stillinger. Målgruppen for denne kartleggingen var 500 personer i bydelen og så langt er 250 av disse utredet. Bydelen Sagene har oppnådd gode resultater sammenlignet med Gamle Oslo og Grünerløkka. Antallet sosialhjelpsmottakere i Sagene er redusert med 2% fra 2008 til 2013 ifølge tall fra Kostra. De to øvrige bydelene øker med 8%. Utbetalt sosialhjelp pr innbygger i Sagene ble redusert med 20% i samme periode. De to andre bydelene reduserte med 10 og 12%. Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere over 24 år ble redusert med 10% i Sagene, mens Gamle Oslo hadde samme stønadslengde i 2013 og Grünerløkka reduserte med 7%. Vurdering: Forslaget om å opprette et prosjekt etter «STYRK-modellen» i Ski går ut på å opprette en stilling som psykolog ved NAV Ski. Stillingen gir mulighet til å foreta kartlegging og oppfølging av stønadsmottakere med somatiske, psykiske eller rusrelaterte utfordringer. Målgruppen er langtidsmottakere av sosialhjelp og som har vært prøvd ulike tiltak uten at det har ført til en avklaring av deres situasjon. Stillingen knyttes til et av kontorets oppfølgingsteam. Veilederne i teamet knyttes til prosjektet gjennom samarbeid rundt sine brukere. Prosjektet vil gi mulighet til å utvikle metoder for systematisk helseavklaring ved NAV Ski. Prosjektet vil innebære et utstrakt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere som fastleger, spesialisthelsetjenesten og kommunale instanser. Det vil bli utarbeidet en egen prosjektplan med mål og rapporteringssystem. Målet vil være å foreta en helsemessig avklaring mot arbeid eller rett stønad. For en del av de som har hatt økonomisk sosialhjelp over lang tid, vil ha grunnlag for å søke uføretrygd etter en slik utredning. De har vært uføre i lang tid, men har ikke hatt mulighet til å dokumentere dette gjennom diagnose eller vurdering av funksjonsevne. En uførepensjon vil bli en fast inntekt og innebære at de slipper å søke om stønad hver 3. måned og levere dokumentasjon på inntekter og utgifter som kreves ved sosialhjelpsytelser. Økonomiske konsekvenser: Antallet stønadsmottakere med uavklarte helseproblemer er høyt ved NAV Ski. Etablering av et «STYRK-prosjekt» vil gi grunnlag for en avklaring av rettigheter til trygdeytelser, behandlingsmuligheter og muligheter for kvalifisering og arbeid. Erfaringer fra tilsvarende prosjekt i Bydel Sagene har vist at det er mulig med en vesentlig reduksjon i antallet langtids stønadsmottakere og en tidligere avklaring for brukere med sammensatte utfordringer. I løpet av prosjektperioden vil dette føre til lavere utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Fondet samarbeidsprosjekt med Frambu ble opprettet av Utlendingssekretariatet med formål å finansiere utredninger av barn i flyktningfamilier. Fondet ble opprettet for over 8 år siden og har ikke vært brukt. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: For stønadsmottakere som har langvarig hjelp fra NAV, vil dette prosjektet gi mulighet til å få raskere avklaring av deres situasjon.

19 Konklusjon: Det etableres et prosjekt etter «Styrk»-modellen ved NAV Ski og opprettes prosjektstilling som psykolog for å foreta en helsemessig avklaring av langtids stønadsmottakere. 11 Ski, Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef

20 Saksbehandler: Roar Sivertsen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 41/ Formannskapet / Kommunestyret / ORGANISERING AV KOMMUNALE TILTAK VED NAV SKI Forslag til vedtak: 1. Det etableres en organisering av kommunale arbeidsmarkedstiltak ved NAV Ski med sikte på å gi stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp arbeidsrettet oppfølging og kvalifiseringstilbud. 2. Kvalifiseringstilbudet omfatter tilbud om arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv og kurstilbud. Innebærer to stillinger med en årlig kostnad på 1,5 mill. 3. Ved daglig oppfølging av stønadsmottakere med vilkår om aktivitet opprettes det et aktivitetshus. Innebærer en stilling og leie av lokaler med en årlig kostnad på ca. 1,5 mill. 4. Deltakerne i kvalifiseringstiltakene får kommunal tiltaksstønad som alternativ til sosialhjelp og som finansieres ved omdisponering av sosialhjelpsbudsjettet. 5. Kommunale arbeidsmarkedstiltak organiseres som prosjekt for en periode på inntil 2 år med mulighet for utvidelse, og driftsutgifter finansieres ved bruk av fond i denne perioden. 6. Utgifter til oppstart av prosjekt kommunale arbeidsmarkedstiltak finansieres ved bruk av fond. Ingress/hovedbudskap: Det er gjennomført en kraftig reduksjon i statlige arbeidsmarkedstiltak i 2014 samtidig som det er foreslått en plikt til å stille vilkår om aktivitet for mottakere av økonomisk stønad. For å møte dette foreslås det å opprette kommunale arbeidsmarkedstiltak for å gi flere arbeidspraksis, opplæring og et sted for tett oppfølging av disse brukerne. Forslaget vil bidra til at Ski kommune oppfyller plikten til å tilby arbeidsrettet aktivitet som kan bidra til å redusere utgiftene til sosialhjelp. Det foreslås å opprette tre stillinger og et aktivitetshus ved NAV Ski over en forsøksperiode på inntil 2 år. Saksopplysninger: NAV Ski har sterkt fokus på bruk av arbeidsrettede tiltak for de som mottar økonomisk sosialhjelp. Det har vært et høyt antall som har vært på arbeidspraksis, AMO-kurs, tiltak i arbeidsmarkedsbedrifter og i Kvalifiseringsprogrammet. Dette har bidratt til at gjennomsnittlig stønadsperiode for de som mottar økonomisk sosialhjelp har blitt redusert fra 6,7 mnd i 2009 til 4,9 mnd i 2013 ifølge tall fra Kostra. Et høyt tiltaksnivå har vært mulig fordi det har vært god tilgang på statlige arbeidsmarkedstiltak fram til våren Utover våren og sommeren er antallet deltakere på disse tiltakene kraftig redusert på grunn av tiltaksbudsjettet til NAV Akershus. For høsten kan vi ikke bruke statlige arbeidsmarkedstiltak for sosialhjelpsmottakere fra NAV Ski. Fra januar 2015 vil vi få tilbake noen tiltaksplasser, men det anslås at antallet plasser vil være ca 50 lavere enn det som var antallet 1. kvartal Helårseffekten av dette vil utgjøre en merutgift på økonomisk sosialhjelp på 3 millioner. Side 12

21 13 Arbeids- og sosialdepartementet har i sommer bedt kommunene om høringsuttalelser på endring i sosialtjenestelovens 20. Det foreslås i forslaget at dagens lov om at kommunene kan sette vilkår for tildeling av økonomisk stønad endres til at kommunen får plikt til å sette vilkår om aktivitet for alle som mottar økonomisk stønad. Dersom denne lovendringen blir vedtatt i Stortinget, vil det innebære at kommunene får en plikt til å etablere arbeidsrettede tiltak for de som lovendringen omfatter. NAV Ski har erfaringer fra bruk av arbeidsrettede tiltak der tett oppfølging og god kvalitet i tiltaket øker muligheten for å komme i arbeid. Samtidig er erfaringen fra tiltak som treffer deltakeren dårlig at dette i mindre grad bidrar til ordinært arbeid. NAV-kontorene benytter seg av attføringsbedrifter, som Follo Futura, til arbeidsrettede tiltak. Dette gjelder forhåndsbetalte plasser gjennom NAV Akershus og rettes spesielt mot brukere med nedsatt arbeidsevne. Ett av tiltakene er «Arbeid med bistand» med oppfølging ut i ordinært arbeidsliv. Gjennom forsøket «Kjerneoppgaver i NAV-kontor» driver NAV Ski oppfølging av disse brukerne i egen regi. Resultatene fra 2014 viser at kostnadene pr tiltaksplass og andelen overgang til arbeid ligger på omtrent samme nivå som Follo Futura. Perioden brukeren er i oppfølging før formidling til ordinært arbeid er imidlertid vesentlig kortere ved NAV Ski enn tallene som rapporteres fra Follo Futura. Forslaget om å drifte kommunale tiltak i egen regi ved NAV Ski vil ikke påvirke driftsrammen Follo Futura har med NAV Akershus. Vurdering: For å møte behovet for flere tiltaksplasser enn det som tilbys fra statlig side og for å ivareta kravet om aktivitetsplikt foreslås det å opprette en kommunal organisering av arbeidsrettede tiltak. Disse tiltakene kan i stor grad bygge på erfaringer fra arbeidspraksis og AMO-kurs. Arbeidspraksis er en ordning der det inngås en avtale med en arbeidsgiver i privat eller offentlig sektor. Deltaker mottar tiltakspenger på ca kr 7.000,- pr mnd og får vanligvis en praksisperiode på tre mnd. Arbeidsgiver tar imot deltaker for utprøving og plikter å gi opplæring i praksisperioden. Målet er å bidra til en ordinær ansettelse etter praksisperioden, evt. med en periode med lønnstilskudd. AMO-kurs kan omfatte mange tema, men kan være rettet mot å søke jobb. Innhold kan være hjelp til å skrive søknad, sette opp CV, hvordan opptre på jobbintervju eller opplæring i norsk. Organisering av kommunale tiltak foreslås organisert som et prosjekt. Stilling som prosjektleder kan opprettes ved omgjøring av ledig stilling ved NAV Ski fra nyttår. For å forsterke oppfølgingen av 40 praksisplasser i kommunal regi foreslås det å opprette en stilling for dette i prosjektet. Videre vil det være behov for 10 til 20 kursplasser for arbeidssøkere og det foreslås å opprette en stilling til dette. Lokale for gjennomføring av kurs og for å ha mulighet til å stille vilkår om daglig oppmøte for tettere oppfølging av brukere med vilkår enn det som er kapasitet innenfor dagens drift. Det foreslås en stilling til grunnbemanning i et aktivitetshus og leieutgifter til dette lokalet. Et slikt aktivitetshus kan drives som et jobbsenter med arbeidsrettet innhold. Målgruppen vil bl.a. være brukere som mottar en stønad med vilkår om arbeidsrettet aktivitet. En lokalisering i nær tilknytning til NAV-kontoret vil bidra til tettere oppfølging og ivareta en rask igangsetting av arbeidsrettet aktivitet. Alternativt kan det kjøpes tiltaksplasser ved Follo Futura. Innenfor samme beløp som rammen for prosjektet vil det være mulig å kjøpe det samme antallet plasser. Basert på erfaringer fra Kjerneoppgaver, er det en risiko for at oppfølgingsperioden vil bli lengre ved at dette driftes fra en tiltaksbedrift. Den økonomiske rammen vil ikke omfatte drift av et aktivitetshus som bør ligge lokalt. Kommunale tiltak legges opp som et supplement til tiltakene som Follo Futura leverer i dag.

22 14 Økonomiske konsekvenser: Driftsutgifter til tre nye stillinger og leieutgifter til lokaler for oppfølging vil innebære budsjettøkning på ca. 3 mill.kroner for ett helt år. Innenfor denne rammen vil det være mulig å kompensere for bortfallet av statlige arbeidsmarkedstiltak og oppfylle kravet om plikt til å sette vilkår om aktivitet for mottakere av økonomisk stønad. Sosialhjelpsbudsjettet vil gå mot et merforbruk på 6 mill i Konsekvensen av bortfall av statlige arbeidsmarkedstiltak vil medføre en risiko på ytterligere en økning på 3 mill i Målet med å etablere kommunale tiltaksplasser er å komme ned på budsjettrammen for økonomisk sosialhjelp i løpet av 2016 gjennom aktiv satsing på arbeidsrettede tiltak. Innen sosialområdet finnes det fond som har stått ubrukt over noen år. Disse fondene utgjør samlet ca. 5,2 mill kroner og foreslås benyttet til dette prosjektet slik at fremtidige sosialhjelpsutgifter kan reduseres. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ved å etablere kommunale tiltaksplasser vil det sikre arbeidsrettet aktivitet for stønadsmottakere uavhengig av omfanget av statlige arbeidsmarkedstiltak. Konklusjon: Det foreslås å opprette prosjekt med kommunale tiltak ved NAV Ski for å oppfylle kravet om aktivitetsplikt og kompensere for reduserte statlige tiltak. Forslaget innebærer opprettelse av aktivitetshus og tre stillinger knyttet til kvalifiseringsarbeid over en periode på inntil to år. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef

23 Saksbehandler: Sidsel Rokke Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 23/ Utvalg for omsorg og helse 42/ EKSTRA MIDLER TILDELT AV KOMMUNESTYRET TIL HJEMMEBOENDE ELDRE Forslag til vedtak: Alternativ 1: Kommunestyrets bevilgning på kr , til trivsels- og sosialiseringstiltak for hjemmeboende eldre, benyttes til bil/transport til dagsenter. Alternativ 2: Kommunestyrets bevilgning på kr , til trivsels- og sosialiseringstiltak for hjemmeboende eldre, benyttes til trivselsfremmende tiltak i regi av Frivilligsentralen. Alternativ 3: Kommunestyrets bevilgning på kr , til trivsels- og sosialiseringstiltak for hjemmeboende eldre, benyttes til tilrettelegging for at eldre hjemmeboende deltar på åpne arrangementer ved Solborg, LBS, Kråkstadtunet, Finstadtunet og Dagsenter. Ingress/hovedbudskap: I Kommunestyremøtet ble det under behandling av kommunestyresak 60/14, disponering av årsresultat 2013, fattet følgende vedtak; det avsettes kr til fond, trivsels- og sosialiseringstiltak, for hjemmeboende eldre som har behov for dette. Det legges fram en sak med tre alternative forslag til bruk av midlene som Utvalget for omsorg og helse kan ta stilling til. Saksopplysninger: Midlene er avsatt til trivsels- og sosialiseringstiltak og målgruppen er hjemmeboende eldre som har behov for dette. Befolkningstall pr viser at det er 3821 innbyggere i Ski kommune over 67 år, hvorav 1040 er over 80 år. De aller fleste bor hjemme, og andel innbyggere over 80 år som hadde hjemmetjenester eller sykehjemsplass var på 39 % i Utredninger viser at ensomhet, kognitiv svikt og fall er tre av de vanligste problemene omsorgstjenesten møter (Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg ). Kommunen skal sørge for at at personer får tilbud om nødvendige helse og omsorgstjenester (Helse og omsorgstjenesteloven 3-1). Eldre personer som søker tjenester har individuelle behov for bistand; deriblant til sosialt samvær. Ski kommune tildeler blant annet dagsenter eller formidler andre forebyggende tiltak bla.gjennom frivilligsentralen. Side 15

24 16 Dagsenter er en sosial møteplass og det er fokus på å oppretteholde og styrke den eldre sine ferdigheter. Det er 34 plasser ved dagsenter Kirkeveien 3 og Langhus. Disse benyttes av vel 100 eldre hjemmeboende. En stor del kan ikke nyttiggjøre seg av dagsenter tilbudet dersom det ikke blir tilrettelagt med hjelp fra hjemmesykepleie tidlig på dagen og transport. Hjemmetjenesten utfører 68 tidlige besøk pr uke til brukere som skal til dagsenter. Transport tildeles til og fra dagsenter etter en vurdering, og det er i dag flere som har behov for dette enn kapasiteten. Det arbeides med en egen sak vedrørende transport til dagsenter/ dagtilbud. Frivilligsentralen skal fremme trivsel for kommunens innbyggere ved at frivillig innsats samordnes og tilbys mennesker som har behov for hjelp i sine daglige gjøremål. Frivilligsentralen tilbyr blant annet trivselsfremmende tiltak og aktiviteter som kan iverksettes ved hjelp av frivillige. Frivilligsentralen har inntrykk av at det er flere eldre som ønsker å delta på trivsel arrangementer, men at noen trenger ulike former for tilrettelegging. Sykehjemmene og Kråkstadtunet har alle åpne arrangement hvor hjemmeboende eldre inviteres til å delta. Ettermiddagskafe hver onsdag på Solborg, kafe med påfyll ved Finstadtunet, konserter og filmkveld ved LBS er eksempler på dette. Det er mulighet for at flere kan delta. Innbyggere som ikke har kommunale omsorgstjenester, får tilbud om besøk av seniorkontakten det året de fyller 75 år. Et av temaene i samtalen er deltagelse i organisert aktivitet; kommunale tilbud, lag/ foreninger og andre tilbud. Mange oppgir at de verken benytter seg av slike tilbud eller har behov for det pr dato. Noen gir uttrykk for at de ønsker å delta, men at de har behov for støtte, som for eksempel en påminner, transport eller kunne gå fra en de har omsorg for hjemme. Vurdering: Hjemmeboende eldre er en mangfoldig gruppe og det er ikke entydig hvem som har behov for trivsel - og sosialiseringstiltak og hva disse tiltakene således kan være. Med utgangspunkt i eldre hjemmeboende som mottar omsorgstjenester, er dagsenter sentralt i forhold til trivsel og sosialt samvær. For å kunne nyttiggjøre seg av tilbudet, trenger de fleste at det tilrettelegges med hjelp hjemme tidlig om morgen og transport. Det er i dag liten kapasitet til transport og mange trenger hjelp samtidig hjemme. Det foreslås at midlene i sin helhet avsettes til anskaffelse av bil/ transport til blant annet dagsenter. Dette vil gi flere som har behov for trivsel / sosiale tiltak i form av dagsenter, mulighet til å delta. En svakhet med forslaget, er at få eldre blir omfattet direkte av tiltaket. Et alternativt forslag er at midlene i sin helhet blir brukt til trivselsfremmende tiltak og aktiviteter i regi av Frivilligsentralen. Dette vil innebære innhenting av hva de eldre hjemmeboende ønsker/ har behov for, koordinere innsats fra frivillige, samarbeid med tjenesteområder og mulighet til bruk av midler på enkelte arrangement. Fordelen med Frivilligsentralen er at de er et apparat for å få til trivselstiltak slik ekstra midlene er tiltenkt og at dette gjøres med hjelp av frivillige. Det kan derimot være en ulempe dersom tiltakene ikke er det de eldre hjemmeboende ønsker eller at det blir en enkeltstående hyggelig dag. Det er mulig å legge til rette for at flere eldre hjemmeboende deltar på åpne arrangement som virksomhetene gir tilbud om i dag. Det tredje forslaget er å fordele de ekstra midlene til Solborg, LBS, Kråkstadtunet, Finstadtunet og Dagsenter. Tilrettelegging vil ta utgangspunkt i hva den enkelte trenger for å delta og midlene fordeles etter bruk. Dette forslaget innebærer at flere eldre hjemmeboende som ønsker sosiale/ trivselstiltak, har mulighet til dette. Det kan være en ulempe at arrangementene er tilknyttet sykehjem. Økonomiske konsekvenser: Ingen

25 17 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert Konklusjon: Rådmannen tilrår at kr som er avsatt trivsels- og sosialiseringstiltak, for hjemmeboende eldre som har behov for dette, blir brukt til et av følgende alternativ: 1. Bil/ transport til dagsenter 2. Trivselsfremmende tiltak i regi av Frivilligsentralen 3. Tilrettelegge for at eldre hjemmeboende deltar på åpne arrangment ved Solborg, LBS, Kråkstadtunet, Finstadtunet og Dagsenter Ski, Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef

26 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: 610 &47 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 24/ Utvalg for omsorg og helse 43/ Kommunestyret / REHABILITERING AV 56-BYGGET PÅ SOLBORG Forslag til vedtak: 1. Det foretas en to-trinns rehabilitering av 56 - bygget på Solborg. 2. Følgende gjøres i byggetrinn 1: a. Nødvendige oppgraderingstiltak i form av blant annet utskifting av vinduer og oppgradering av eksisterende flater og ventilasjonsanlegg. b. Kjøkkenet i underetasjen driftes videre som i dag. Det iverksettes tiltak for etablering av lovpålagt endring av kjølevæske. c. 1.etasje ombygges til ressurssenter for mennesker med demenssykdom. d. 2. etasje pusses opp og det foretas mindre ombygginger. 13 av 16 rom beholdes og driftes videre, primært som korttidsrom for mennesker med demenssykdom. 3. Planene for byggetrinn 2 gjøres i løpet av kommende 4 års- periode og omfatter blant annet ombygging til sykehjemsrom med tilhørende egne bad, samt framtidsrettete løsninger og drift for storkjøkken. Ingress/hovedbudskap: En totalrehabilitering av 56-bygget på Solborg vil påvirke kommunens storkjøkkendrift, sykehjemskapasitet og mulighet for etablering av ressurssenter for mennesker med demenssykdom. Etter en samlet vurdering finner rådmannen at det beste vil være å rehabilitere bygget i to faser. På denne måten kan ressurssenteret med dagsenter etableres innen kort tid, sykehjemskapasiteten kan opprettholdes på et forsvarlig nivå, og kjøkkenet kan driftes uten vesentlige merkostnader for en 4-5 årsperiode, parallelt med at fremtidig kjøkkendrift vurderes. Saksopplysninger: 56- bygget på Solborg er den siste delen av institusjonen som står for tur til å rehabiliteres. Bygget inneholder blant annet storkjøkken i underetasjen. Her produseres middagsmat til kommunens helseinstitusjoner og aktuelle hjemmeboende, samt cateringvirksomhet. 1. og 2.etasje består av til sammen 32 sykehjemsrom. Alle rommene er enerom, men de fleste mangler egne baderom. I 3.etasje er det kontorer og møterom. Etasjen er en påbygd loftsetasje og ikke egnet til annet institusjonsformål. I tillegg til at bygget trenger oppgraderinger til dagens nivå, er selve bygget i behov av generell rehabilitering, blant annet i form av utskifting av vinduer. Kommunestyret har vedtatt at 1. og 2 etasje skal rehabiliteres og oppgraderes. Det er tidligere anslått at det etter en ombygging vil kunne bli til sammen 26 sykehjemsrom fordelt over to etasjer, hvert rom som enerom med eget bad. Detaljplanleggingen viser at dette ikke vil kunne la seg gjøre og at det maksimalt kan beregnes 8 rom per etasje. Planleggingen viser videre at bygging av baderom i 1. og 2.etasje vil gi konsekvenser for kjøkkenet da mye av arbeidet vil være gjennomgående i alle etasjene i bygget. Side 18

27 19 Storkjøkkenet på Solborg er i behov av utbedring, en utbedring som vil koste rundt 20 mill.kroner. Imidlertid er ikke dette behovet prekært og dagens drift kan uten vesentlige utbedringer videreføres i en 4 5 årsperiode. Det eneste som må gjøres er utskifting av kjølegassen, da gassen som i dag brukes vil bli ulovlig fra Ved å utsette en mer omfattende ombygging av 1. og 2.etasje, kan kjøkkenet drives videre i noen år, samtidig med at videre drift vurderes. Vurdering: Parallelt med planleggingen av sykehjemsrom, har det blitt jobbet med hvordan kommunen i større grad kan jobbe forebyggende, og bistå familier som har hjemmeboende ektefeller/ foreldre med demenssykdom. Innen velferdsområdet har det lenge vært et ønske å få etablert Solborg som et kompetanse- og ressurssenter for demensomsorgen. I dette ligger at stedet bør forbeholdes mennesker med demenssykdom. Tilbudene på stedet bør omfatte både sykehjemsplasser, korttidsplasser, (mulige nattplasser), dagplasser og demensteam. På bakgrunn av dette har en arbeidsgruppe jobbet frem et forslag om at 1.etasje i 56- bygget omgjøres til ressurssenter for mennesker med demenssykdom. Uten vesentlige ombygginger kan det etableres 4 dagsentra med til sammen 28 plasser i disse lokalene. Dagens dagsenter på Langhus driftes i lokaler som ikke er ideelle til formålet. 9 plasser driftes i én enhet ved kafeteriaen og 6 plasser driftes, etter dispensasjon fra Husbanken, i ett av fellesarealene til omsorgsboligene. Ved etablering av ressurssenter på Solborg kan disse 17 plassene flyttes dit, parallelt med at det etableres 11 nye plasser. I tillegg til dagsenter vil demenskoordinator og et fremtidig demensteam kunne ha tilhold i det nye senteret på Solborg. Fellesrommene kan på ettermiddag/ kveld blant annet benyttes til demenskafé og til pårørendeskoler. Lokalene vurderes svært godt egnet til ressurssenter da en både får stordriftsfordeler ved å samle flere dagsentra i samme lokale, men også da etasjen deles inn i små, oversiktlige enheter noe som er viktig for mennesker med kognitiv svikt. Fagmiljøet innen demensomsorgen vil også styrkes ved at de samles på samme sted. Under planleggingen har det vært bred enighet i fagmiljøene om at første prioritet ved ombyggingen av 56-bygget bør være at én etasje forbeholdes ressurssenter med dagplasser for mennesker med demenssykdom. Helsedirektoratet yter tilskudd til etablering og drift av dagsenter for demente. Fra direktoratets beskrivelse av tilskuddsordningen kan følgende siteres: «Dagaktivitetstilbud kan bidra til å skape meningsfulle opplevelser og en aktiv hverdag for den enkelte bruker i tråd med innholdet i Rundskriv 1-5/2007 Aktiv omsorg. Dagaktivitetstilbud vil kunne stimulere til og bygge opp under egenmestring tilpasset den enkeltes funksjonsevne. Et dagtilbud til hjemmeboende personer med demens kan også bidra til at de som ønsker det kan bo hjemme så lenge som mulig, og gi nødvendig avlastning for pårørende som står i en krevende omsorgssituasjon. Målgruppen for ordningen er kommuner som vil etablere nye dagaktivitesplasser til hjemmeboende personer med demens, som en viktig del av en helhetlig tiltakskjede. Brukerne av dagtilbudet skal ha en demensdiagnose eller det skal planlegges for utredning av demens.» Å etablere sykehjemsrom for mennesker med demenslidelse er et viktig ledd i en helhetlig demensomsorg. Imidlertid er det noen utfordringer dersom dette skal gjøres i en av etasjene i 56- bygget. En ombygging av 2.etasje til sykehjemsrom med egne bad, vil påvirke kjøkkendriften og samtidig bare gi 8 rom. Ombyggingen blir kostbar sett i forhold til det antallet rom som da etableres. Ved å gjøre mindre omfattende endringer, kan 13 plasser opprettholdes i denne etasjen. Ved å slå sammen 3 av dagens rom til små stuer blir avdelingen bedre for pasientene.

28 20 Siden det i denne omgang ikke bygges bad til det enkelte rom bør rommene fortrinnsvis benyttes som korttidsrom. For pasientene kan det være en fordel at korttidsrommene befinner seg her, i samme bygg som dagplassene. Samarbeidet mellom ressurssenteret, dagsenteret og sykehjemmets korttidsavdeling vil føre til at pasientene får et helhetlig og godt tilbud. Opprinnelig var det planlagt for 26 sykehjemsplasser i 56- bygget på Solborg. Kravene fra Husbanken gjør at dette ikke vil være mulig å få til med mindre alle 3 etasjene bygges om til sykehjemsrom. En slik løsning vil bety at kjøkkenet må avvikles og at ressurssenteret ikke kan etableres. Rådmannen vurderer at det er viktig å satse på det forebyggende arbeidet samtidig som kapasiteten på sykehjemsplasser holdes på et forsvarlig nivå. Den samlede kapasiteten på sykehjemsplasser må hensyntas under planleggingen av nytt sykehjem, en planlegging som kommunestyret har vedtatt skal igangsettes. På nåværende tidspunkt vurderer rådmannen at den beste løsningen er å opprettholde 13 plasser som beskrevet, parallelt med at ressurssenteret etableres for å øke kapasiteten på de forebyggende tiltakene. En to-trinns ombygging på Solborg vil også gi administrasjonen tid til å planlegge den beste løsningen for den fremtidige kjøkkendriften. Økonomiske konsekvenser: Det er avsatt 25 mill. kroner til rehabiliteringen av 56-bygget på Solborg i det vedtatte investeringsbudsjettet. Ombyggingen som beskrevet i byggetrinn 1 er beregnet til å utgjøre ca. 25,4 mill.kroner. Innen dette beløpet er det lagt inn en usikkerhetsmargin og reserve som gjør at rådmannen inntil videre ikke ser noen grunn til å foreslå endringer i den opprinnelig vedtatte rammen. Å gjøre ombygginger i flere faser medfører gjerne økte kostnader. Det meste av arbeidet og dermed kostnadene som påløper i byggetrinn 1 vil være varige oppgraderinger/endringer (eks. utskifting av vinduene). Reelle merutgifter som følge av at rehabiliteringen gjøres i to faser er beregnet til å utgjøre ca. 2,6 mill.kroner. Husbanken vil ikke yte tilskudd til sykehjemsrommene da det ikke bygges om til enerom med egne bad. Imidlertid yter Helsedirektoratet tilskudd til dagplassene. En egen tilskuddsordning til etablering og drift av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet , åpner for at det kan gis tilskudd for gjennomsnittlig inntil 30 % av etablerings- og driftsutgiftene (sats pr. plass pr. år er kr ,-). Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Å satse på forutsigbare, forebyggende tjenester gjør at behovet for sykehjemsplass kan forebygges eller utsettes. De fleste ønsker å få bo i sine hjem så lenge som mulig og ved å tilby dagplasser og hyppige korttidsopphold kan hverdagens utfordringer lettes for den enkelte. Pårørende som ønsker å ha sine hjemme kan få mer hjelp slik at de selv kan stå i jobb og ellers få avlastning. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at 56-bygget på Solborg rehabiliteres i to trinn. I første trinn opprettholdes 13 sykehjemsrom i 2. etasje, det etableres et ressurssenter med 28 dagplasser i 1.etasje og det videreføres en kjøkkendrift som i dag. Hva som skal gjøres i andre byggetrinn gjøres til gjenstand for en nærmere vurdering. Sentralt i planleggingen av andre byggetrinn er at sykehjemsrommene skal ha egne bad og at kjøkkendriften skal avklares. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef

29 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 44/ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - CAFE SJARM Forslag til vedtak: 1. Zahra Ajami gis skjenkebevilling i alkoholgruppe 1 og 2 ved kafeen på Finstadtunet. 2. Bevillingen omfatter også kafédelen av utearealet. 3. Bevillingen gjelder ut inneværende periode. 4. Adminstrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder. 5. Tidsrom for skjenking kan endres administrativt innenfor vedtatte skjenketider for Ski kommune. Ingress/hovedbudskap: Zahra Ajami er etter konkurranse tildelt kontrakt for drift av kafé på Finstadtunet. I den anledning søkes det om bevilling for skjenking av øl(gruppe 1) og vin(gruppe 2). Saksopplysninger: Både styrer og stedfortreder har avlagt og bestått kunnskapsprøve. Åpningstider er oppgitt å skulle foregå i tidsrommet , noe som er innenfor vedtatte skjenketider i Ski kommune. Utvidelse av skjenketiden vil kunne avgjøres administrativt, dog innenfor de rammer som er fastsatt for skjenketider for Ski kommune. Skjenking kan også foregå på avgrenset kaféområde utendørs. Politiet har intet å bemerke. Vurdering: Alkohollovens formål er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette skal loven medvirke til å begrense forbruket av alkohol. Dette må veies opp mot den enkelte borgers frihet til selv å velge samt tilrettelegging for hyggelig samvær for de som har Finstadtun som sitt hjem, og som ikke har samme mulighet som andre innbyggere selv å oppsøke kafeer og restauranter. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det gis skjenkebevilling til øl og vin på kafeen på Finstadtunet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Søknad Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 21

30 VEDLEGG: Informasjon om rustiltaket i Ski Rustiltaket i Ski har registrert ca. 113 personer som har bedt om hjelp direkte eller indirekte for et rusproblem. Det store flertallet av disse menneskene er Skifolk født her, vokst opp her og har familie, venner og nettverk i Ski. Det er i september 2014 foretatt en innsamling av noen eksisterende registreringer knyttet til disse vel 100 menneskene som mottar hjelp fra rustiltaket. Denne innsamlingen gir et bilde av ulike variabler, og det må presiseres at disse variablene ikke gir uttømmende opplysninger eller er en endelig fasit rundt rusproblemer i Ski kommune. Aldersfordeling for de vel Antall fordelt på alder 22 Under 20 år år år år år Over 60 år Denne oversikten viser at flertallet er godt voksne mennesker. Det er ikke registrert tenåringer i rustiltaket. 19 åringer som fyller 20 år i 2014 blir registrert som 20 åringer Boligsituasjon for de vel Privat bolig, ordnet selv Boligsituasjon, antall 35 Kommunal bolig Midlertidig bolig/hospits m/ordninær leiekontrakt Denne oversikten viser at 57 personer bor privat med leiekontrakter eller andre ordninger som de selv har sørget for. 35 personer har kommunal bolig med ordinære leiekontrakter hvorav de fleste leiligheter er integrert i ordinær boligmasse. 13 bor i midlertidige botilbud inkludert hospitsløsninger. 7 er registrert på kommunens venteliste for kommunale boliger (dvs. fyller kriteriene for kommunal bolig) Registrert på venteliste til kommunal bolig 1

31 Substitusjonsbehandling, behandling i spesialisthelsetjenesten og fengselsopphold for de vel 100 Antall 7 Substitusjonsbehandling 7 25 Døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten Soner fengselsdom Denne oversikten viser at 25 av de 100 får substitusjonsbehandling i kommunen. Oversikten viser også at noen mennesker til enhver tid er til behandling i spesialisthelsetjenesten (døgnbehandling) eller soner fengselsdommer. Rusproblemer handler ikke om faste størrelser og mønstre, men er forhold som gjensidig påvirkes av livsbetingelser, livserfaringer, politikk innenfor justis og helse, kultur og generelle utviklingstrekk i vårt samfunn. Mennesker som har rusproblemer er like individuelle som alle andre mennesker, selv om de enkelte rusmidler kan gi gruppetrekk. Ski kommune har ikke spesielt tung rusproblematikk sammenliknet med Oslo. Majoriteten av mennesker med rusproblemer i kommunen er godt eller delvis godt integrert i lokalsamfunnet. En mindre gruppe mennesker med rusproblemer vil til enhver tid, over korte eller lengre perioder, ha behov for hjelp knyttet til akutte rusproblemer, boligmangel og kaotiske livssituasjoner. Dette er hjelpebehov som kommunen har en hjelpeplikt overfor. Samhandlingsreformen er en endringsreform som også legger opp til at kommunene i større grad skal forebyggende og yte hjelp til mennesker med rusproblemer. Den nye regjeringen har bl.a. rus og psykiske lidelser som sine hovedsatsingsområder. Norge har i alle år hatt uakseptabelt mange narkotikarelaterte dødsfall sammenliknet med andre land i Europa. Den nye nasjonale overdosestrategien har som mål å redusere slike dødsfall. Den nye regjeringen har i tillegg åpnet opp for flere behandlingsplasser for rus i private institusjoner og det er fritt behandlingsvalg. Norge har en høy andel narkotikainduserte dødsfall per 1 mill innbyggere mellom år i Europa. Av alle land i Europa er det bare Estland som har flere narkotikadødsfall enn Norge. Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) la i sin årlige analyse for 2013 fram bl.a. tall over narkotikarelaterte dødsfall i Europa. Kommunen har ikke registrert overdosedødsfall i Ski. 2