På besøk hos Heimssyn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På besøk hos Heimssyn"

Transkript

1 Nr. 2/2010 april Leder side 2: Vår-giv På besøk hos Heimssyn side mai 2010: Hva er de viktigste sakene? side 8 Ellers i dette nummeret: 1. mai og medlemssamling på MS Innvik 7. juni side 3 Nytt fra Ungdom mot EU og Studenter mot EU side 7 Trafikkdata som bevis side 9 Uttalelser fra årsmøtet side 6 og 10 Meir demokrati med Lisboa-traktaten? side 12

2 Storgata OSLO Org.nr: Telefon: Giro: Kontortider: Man. tors Ansv. red: Gerd Margrete Knutsen Red./lay-out: Kjell Sjøli Arnestad Øvrig redaksjon: Paul Dietrichson og Kjell Dahle Medlemsblad for Oslo Nei til EU Redaksjonen for dette nummeret ble avsluttet Opplag: Trykk: Østfold trykkeri AS Vår-giv LEDERS SPALTE: GERD MARGRETE KNUTSEN 49-årige Per Kristian Dotterud er av styret i Nei til EU ansatt som organisasjonens nye generalsekretær etter Jostein Lindland. Oslo Nei til EU ønsker ham hjertelig velkommen og lykke til i jobben. Årsmøtet i Oslo Nei til EU er vel gjennomført med godt fremmøte og gode forslag til arbeidsplanen som ble vedtatt. Valgresultatet ga flere nye inn i fylkesstyret, og det blir et spennende år på flere måter. Vi nevner i fleng: Situasjonen på Island. Ifølge en måling fra Capacent sier 70 % av islendingene nei til EU hvorav 51 % svarer at de har bestemt seg definitivt! Oslo Nei til EU har innledet et samarbeid med Heimssyn i Reykjavik Nei til EU og UmEU har nær kontakt med den nystartete ungdomsorganisasjonen Isafold, se omtale av reisene til Island i dette nummeret av På asfalten. Her på berget skal vår del av EØS-avtalen evalueres. Datalagringsdirektivet. Høringsfristen er nå over. Politikerne er i giv akt. Høyre virrer og prøver å kjøpslå i politiske saker med Ap. Men det kan straffe seg, om Ap gjør politisk kuvending i saken. PST (Politiets sikkerhetstjeneste) ved Janne Kristiansen hausser opp direktivet sin betydning i bekjempelsen av terror. Direktivet dekker i hovedsak overvåkning av telefon og e-posttjenester, mens det er store smutthuller i bruk av løsninger som Skype, FaceBook m.m. Min ringe kunnskap om kjeltringer er at de temmelig fort finner løsninger som ikke er så lett å etterspore kjeltringene ligger foran politiet i bruk av teknologi. For politiet må løsningen være å samarbeide med andre land, jobbe smartere, mer utdannelse og flere ansatte. Man bør ikke overvåke en hel befolkning. Da Lundkommisjonen i sin tid la frem rapporten om den ulovlige overvåkingen av norske borgere, var det nettopp denne type registreringer man reagerte skarpest mot. Gratulerer med fem (5!) år med et solid nei-flertall i befolkningen. Vi feirer med sommeraktiviteter. Har du lyst til å delta? Synlig EU-motstand og moro i sentrum. Som aktivister må vi ut i gatene av og til. Mest for å utveksle meninger og spre informasjon, og det er både lærerikt og morsomt. Meld deg inn i Stopp datalagringsdirektivet, en tverrpolitisk allianse som inkluderer både ja- og nei-siden med ett felles mål: reservasjon mot EUs direktiv. Noen ord om euro-samarbeidet. Utfordringen med innføring av euro ligger i medlemslandenes etikk og moralforståelse, eller sagt på en mer jordnær måte, hvor ærlig skal man være i nasjonens rapportering av den økonomiske og finansielle situasjonen. Hellas, som er etikken og filosofiens vugge, forstod ikke at utgifter til forsvaret skulle med på utgiftssiden i et nasjonalt regnskap, og videre at salg av seksuelle tjenester ikke bør med på inntektssiden, for å nevne noe... Islands hevn over EUs grådighet i Icesave-saken er vulkansk mørklegging av Europa god vår! På asfalten tar gjerne imot innlegg og tips fra medlemmene i Oslo Nei til EU. Særlig oppfordrer vi lagene til å sende oss melding om arrangementer og møter i bydelene. Send oss stoffet på en diskett, faks eller e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg eller nekte å ta inn stoff som bryter med NtEUs vedtekter. Kontakt: Kjell Sjøli Arnestad, tlf eller e-post [ 2 ] [ På asfalten nr. 2/10 ]

3 Ny generalsekretær på plass 49-årige Per Kristian Dotterud er ansatt som NtEUs nye generalsekretær etter Jostein Lindland. Dotterud er utdannet sosionom, har mastergrad i ledelse og har en variert yrkesbakgrunn, bl.a. som direktør ved Likestillingssenteret, daglig leder av Reform ressurssenter for menn, og som leder ved Sosial vakttjeneste ved Oslo kommunale legevakt. Han kommer fra stilling som rådgiver i Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Per Kristian Dotterud begynte i stillingen 1. april. Organisasjon \\\ 1. MAI 2010 Oslo Nei til EU markerer arbeidernes kampdag med paroler mot EUs datalagringsdirektiv. Møt opp 1. mai på Youngstorget kl ! Vi møtes mellom fontenen og Operapassasjen. Oslo Nei til EU er også på FaceBook! Meld deg inn i gruppa, så får du alltid siste nytt om hva som skjer. Søk etter Oslo Nei til EU på Fb, så finner du oss. Etter toget blir det sosial sammenkomst og mat på Nei til EU-kontoret for alle som har vært med bak parolen. Les mer om året 1. mai på side 8. \\\ MEDLEMSSAMLING PÅ MS INNVIK Mandag 7. juni 2010 kl , MS Innvik ved kai i Bispevika (ved Operaen) Vi inviterer alle medlemmer, fylkestyrene og lokallagstyrene til et sommerlig høydepunkt ombord på MS Innvik som ligger til kai ved Operaen i Bispevika. Program for kvelden: - Rekebord fra kl «Å skrive leserinnlegg» v. Ingunn Gjerstad, sekretær i Oslo LO - «ØMU, hva er EUs økonomiske og monetære union?» ved Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU Det er bindende påmelding til innen onsdag 2.juni. Pris: kr 100 (kr 50 for studenter, ungdom og arbeidsledige), inkluderer rekebord. Info: fylkeskontoret, tlf: eller mobil: Grasrotandelen Oslo Nei til EU er registrert for å kunne få din Grasrotandel når du tipper hos Norsk Tipping. Om ikke vi skulle være grasrota, hvem skulle det da være? Vi får 5 % av innsatsen, uten at det koster deg noe ekstra. Om mange av våre medlemmer gjør dette, kan det gi oss et godt tilskudd til arbeidet. Alt du trenger gjøre, er å registrere din andel på oss. Hvis du tipper på nett, gjør du det når du har logget inn. Hvis du leverer hos kommisjonær, oppgi dette organisasjonsnummeret: eller klipp ut og ta med denne lappen. Gi den gjerne også til noen du kjenner! Hva skjer? for EU-motstanderen i hovedstaden kl Arbeidernes internasjonale kampdag Youngstorget Oslo Nei til EU deltar som alltid med paroler mot EU. Vi møtes mellom fontenen og Operapassasjen. Se denne siden og side kl Medlemssamling på MS Innvik Vi inviterer til rekebord og faglig påfyll. Se denne siden. Informasjon om de ulike arrangementene finnes også i alltid oppdatert versjon på våre nettsider. Benytt også anledningen til å melde deg på e-postlista for å få informasjon direkte tilsendt. [ På asfalten nr. 2/10 ] [ 3 ]

4 På besøk hos He Fylkeslaget er i år opptatt av å skape gode forbindelser til EU-motstanderne i Island, Heimssyn. Derfor besøkte vi rett før påske søsterorganisasjonen, som er i ferd med å bygge opp lokal organisering på sagaøya. Verken vulkanutbrudd eller flyteknikerstreik stoppet våre to utsendte, og her forteller de fra besøket. Vigdis og Paul utenfor kontoret til Heimssyn. TEKST:PAUL DIETRICHSON OG VIGDIS VOLLSET FOTO: PAUL DIETRICHSON FRA ISLAND På formiddagen 22. mars satte vi kursen mot Gardermoen. Flyet gikk kl. 14 trodde vi. Etter lang venting, med flere utsettelsesmeldinger om avgang, ringte vi IcelandAir og fikk vite at det var streik blant flymekanikerne på Keflavik. Etter enda et par nedslående meldinger, skjønte vi at det var nytteløst å vente på lykke og fromme, og vi dro hjem. Redusert delegasjon Akkurat denne kvelden hadde Heimssyn i Reykjavik fått i stand et møte hvor vi hadde kunnet utveksle synspunkter og erfaringer med folk i organisasjonen deres. Da dette nå gikk i vasken, ble delegasjonen vår plutselig redusert fra 4 til 2. Nå vel, etter ytterligere forsinkelser 23. mars, kom vi endelig avgårde kl. 9, og tre timer senere sto vi utenfor Heimssyns lokaler i Hafnarstræti 18 i Reykjav. Vi hadde fått en avtale med sekretæren, Páll Villhjalmsson. Spartansk utstyrte, nesten tomme, kontorlokaler bar i alle fall bud om mye ledig kapasitet når det begynner å dra seg ihop mot folkeavstemming, men den nøkterne forklaringen var jo bare at Heimssyn i dag ikke har andre fast ansatte enn sekretæren i halv stilling. I samtale med Heimssyn Páll Villhjalmsson ble et hyggelig og veldig interessant bekjentskap. Uten noen fast møteplan ble vi sittende i flere timer og drøfte den aktuelle situasjonen i kampen mot EU. Vi fikk høre at sjokket etter krisa nå hadde lagt seg, og visst var det alvorlige problemer, men den desperate søken etter løsninger som førte til ønske om euro og søknad om EU-medlemskap, var nå langt på vei avløst av mer realistiske holdninger. EU-medlemskap ble da på en måte hengende i løse lufta, og oppslutningen sank som en stein. For fortvilte islendinger var euroen et lysglimt i mørket helt til det ble gjort klinkende klart at for å få innføre euroen, måtte landet tilfredsstille krav til statsfinansene som det ville ta år å oppnå. Den kalddusjen ble på mange måter et vendepunkt i holdningen også til EU, for på Island så en for seg at EU skulle bli redningen ut av den økonomiske krisa. De andre sidene ved EUmedlemskapet ser ikke ut til å fenge noe særlig, så da euro-myten ble punktert, svant også drømmen om EU. Ettersom den økonomisk faglige kunnskapen rundt dette er blitt allment kjent, ser nå gallup-tallene ut til å ha stabilisert seg, med to av tre velgere mot medlemskap. Dette gir jo selvtillit i arbeidet framover, men Heimssyn har, ifølge Villhjalmsson, ingen grunn til å ta det med ro. Nå skal søknaden om medlemskap behandles i EU på sommeren en gang. Heimssyn går inn for at Island trekker søknaden før den tid. Et godt argument er sjølsagt at regjeringen vil gå på et ydmykende nederlag nå som nei-flertallet ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 70%. Det er bekymring for hva som vil skje om Island får offisiell kandidatstatus. Med all sannsynlighet vil da ja-sida, godt hjulpet av EUs enorme ressurser (i forhold til de Heimssyn rår over), starte en offensiv for å snu opinionen. Irland har tydelig blitt en vekker. Det var urovekkende å se hvordan alskens pr-knep og lettvintheter feide unna tunge, saklige argumenter. Villhjalmsson var tydelig klar over problemet. Vi kom til å nevne Oslos Ikke Dytt Nytt fra avstemningen i 94 (en enkel avis i eksemplarer hver morgen i fjorten dager før avstemningen). God idé, syntes sekretæren, men noe mer enn en inspirerende tanke ble det ikke. Ellers var Heimssyn akkurat i gang med en stor kampanje over hele Island. Foruten argumenter mot EU, ville de også forsøke å formidle nasjonal stolthet og selvtillit. Å bygge opp troen på egne krefter er viktig nå etter at folk har mista motet i kjølvannet av finanskrisa. Foruten gode saklige argumenter, var mottoet Heia Island! Å bidra til å gi islendinger tilbake troen på egne krefter har jo absolutt noe med EU-saken å gjøre, siden medlemskapet langt på vei innebærer å bli styrt og således kan være fristende å gi seg inn på når selvtilliten har fått seg en knekk. Så var det vel alli- [ 4 ] [ På asfalten nr. 2/10 ]

5 imssyn kevel de rent saklige argumentene som dominerte. Felles historie og felles interesser Møtet vårt var hjertelig og godt fordi Heimssyn, i likhet med NtEU, setter samarbeidet mellom Norge og Island så høyt. Villhjalmsson la også fram for oss tanker om et nærmere samarbeid mellom Norge, Island og Færøyene, spesielt når det gjaldt havrett og fiskeri. Disse tre historisk beslekta landene kan bli den rene stormakt på havrettens område i det nordlige Atlanterhavet. Men da må vi ha et mye tettere samarbeid enn vi har i dag. Tanken er nok ikke ny, men for å stå sterkere i forhandlingene med EU for å verne seg mot en stadig mer tvilsom ressursforvaltning, er det nok viktigere enn noensinne å ha en samkjørt politikk på dette området. Så gjenstår det å se om samarbeidet kan utvides til andre områder. Etter at vi hadde fått med oss en brosjyre med 12 argumenter mot EU-medlemskap på islandsk og tatt noen bilder i og utenfor Heimssyns lokaler, skiltes vi utpå ettermiddagen. På tur ut på bygda Fra og med onsdag før påske kunne ingen fra ledelsen i Heimssyn møte oss, for de hadde lagt opp et større møteprogram der de i løpet av ei uke skulle ha politiske møter i hver krik og krok over hele Island. Målsettinga deres var naturligvis å spre sitt syn på EU-medlemskap og islandsk sjølråderett, men også organisasjonsbygging. De ønska seg ikke bare flere medlemmer, men spesielt mange flere lokallag og kontaktpersoner for å få en organisasjon som var mye mer robust i forhold til EUs overlegne økonomiske ressurser i en kampanje-situasjon. Vi fikk være med på ett av disse møtene, på landsbygda ca. 1 times kjøring øst for Reykjavik. Vi kjørte ut i et av disse fantastiske islandske landskapene, nærmest oss lavasletter og myr, og ute i horisonten enda lenger øst så vi en 4-5 km høg røyksøyle fra vulkanutbruddet ved Eyjafjallajøkull. Like bak den konturene av vulkanen Katla, som er i faresonen, men foreløpig rolig. Vi reiser med Frosti, dataingeniør, som skal snakke om euro og valutapolitikk i krisetider, og Hjarti, litteraturstudent, som skal snakke om Lisboa-traktaten og demokrati og sjølråderett. Møtet er arrangert fra Reykjavik, både lokale og annonsering, og innlederne aner ikke hvem som vil komme. Men de vet jo at Pall Villhjalmsson Heimssyn har medlemmer i distriktet, og disse har fått beskjed i den grad de har e-post og mobiltelefon. Livlig møte på Hestekroa Hestekroa ligger også ute på landet, ikke i noe tettsted, og det nærmer seg faretruende møtetidspunktet før den første jeepen svinger inn på parkeringa. Men så drysser de fort inn, og til [ På asfalten nr. 2/10 ] [ 5 ]

6 sammen er det 13 personer utenom innlederne og oss til stede. Og dette er sannelig ingen taus og tafatt forsamling! Etter den første innledninga om demokrati og Lisboa-traktaten kommer vel tre kvarter med livlig diskusjon, der nesten alle møtedeltakerne har ordet. Bl.a. har møtets eldste deltaker et følelsesladd innlegg der han forteller forsamlinga at han er gammel nok til å huske 1945, og at Island aldri må miste uavhengighet og sjølråderett. Det er en svært mannsdominert forsamling, men av de to kvinnelige deltakerne er det ei nokså ung som er særlig aktiv, både med spørsmål, men særlig med meningsinnlegg. På ett sted vakte innlegget hennes allmenn latter i forsamlinga. Vi fra Norge observerte alt dette, men alt foregikk sjølsagt på islandsk, så oversettelser og forklaringer kom på tilbakevegen. Diskusjonen hadde gått så livlig at innlederne hadde foreslått at de kunne sløyfe den andre innledninga, siden de nå var så godt igang. Men forsamlinga protesterte; de ville absolutt høre mer om euro, den islandske krona og EUs valutapolitikk. Det blaffet på meningsmålingene som gjorde at EU-søknaden ble sendt, skyldtes utvilsomt at mange islendinger så euroen som en mulig erstatning for ei islandsk krone i fritt fall. Nå som et stort flertall sier nei til EU-medlemskap, er fortsatt euroen mye mer populær enn sjølve EU, og det er viktig å skolere motstanderne i forhold til EUs pengepolitikk. Lokal oppbygging Det gikk rundt ei liste der møtedeltakerne sa ja til å være med i lokallaget i distriktet og oppga navn og kontaktinformasjon. Før innlederne dro sin veg, hadde alle møtedeltakerne skrevet seg på. Og hva fikk alle til å le? Den mest aktive dama hadde sagt: Å melde seg inn i EU for å påvirke det innenfra, er som å gifte seg med en alkoholiker for å forandre livsstilen hans! Hun var ikke bare slagferdig etter litt overtalelse hadde hun sagt ja til å være Heimssyns kontaktperson i distriktet! Uttalelse fra årsmøtet i Oslo NtEU 10. mars: Solidaritet med Island itteno knussel! Oslo Nei til EU vil be den norske regjeringen om å stille opp for Island på en langt mer helhjertet måte enn hittil. Nå gjelder det for Norge å frigi tidigere lovede lån, i stedet for å bidra til det sterke presset på vårt broderfolk fra IMF, EU, Storbritannia og Nederland. Dersom større lån enn hittil lovet fra norsk side er nødvendig for å gi islandsk økonomi en ny sjanse, må regjeringen vise raushet. En slik raushet har så langt vært vanskelig å få øye på. Det store flertallet av den islandske befolkningen er uskyldig i uføret landet er kommet opp i, og fortjener en helt annen behandling enn til nå. Den norske befolkningen er tvert imot på den grønne gren, grunnet olje- og gassressurser av et omfang som andre bare kan drømme om. Med et slikt utgangspunkt kan vi ikke fortsette med å gjøre norsk hjelp avhengighet av islandsk ettergivenhet overfor andre. Der andre utnytter Islands svakhet til å komme med ublu krav, bør Norges rolle være å ordne opp i situasjonen ved å bidra med det som skal til for å få vårt broderfolk på fote igjen. [ 6 ] [ På asfalten nr. 2/10 ]

7 NYTT FRA OSLO UNGDOM MOT EU OG STUDENTER MOT EU TEKST/FOTO: STIAN NIKOLAJSEN Studietur til sagaøya En delegasjon på 15 ungdommer fra Ungdom mot EU og Studenter mot EU var på studietur til Island i mars. Der fikk de blant annet møte en nystartet ungdomsorganisasjon som var klar for å kjempe mot islandsk EU-medlemskap. En av deltakerne på turen var Mikkel Øgrim. Øgrim er 23 år gammel og studerer sosialantropoligi på Universitetet i Oslo. Han var godt fornøyd med turen. Det var spennende å se hvor forskjellig EU-kampen er på Island enn den er i Norge, sier Øgrim. De var veldig prinsippielle og opptatt av at et lite land som Island burde holde seg nøytralt og ikke bli med i det mange islendere oppfattet som en supermakt, EU. Programmet for turen ble til i nært samarbeid med Ungdom mot EU sin nye islandske søsterorganisasjon Isafold. Isafold er et gammelt ord for Island, og organisasjonen ble stiftet kun to uker før ungdommene fra Norge kom på besøk. Likevel gjorde de et godt inntrykk på Øgrim. Mikkel Øgrim (t.h.) ute i islandsk natur. Ny fylkessekretær i Oslo Ungdom mot EU Hilde Firman Fjellså er Oslo og Akershus Ungdom mot EU sin nye fylkessekretær. Hun gleder seg til å ta fatt på jobben med å gjøre lokallagene i fylkene enda større og sterkere. Hilde er 23 år og kommer fra Stavanger. Sjøl om hun er ung og ny i Ungdom mot EU, har hun allerede lang politisk erfaring. Fjellså sitter i sentralstyret til AUF og har vært bystyremedlem i Stavanger. EU-motstander har hun vært siden Jeg var engasjert EU-motstander allerede på barneskolen. Jeg kranglet spesielt mye med en gutt i klassen som mente at det ville bli billigere snop om Norge ble medlem i Norge, sier Fjellså. Men jeg sa at det var ingen vits med billigere snop om vi ikkje kan bestemme sjøl. Fjellså har gjennom årene tilegnet seg enda flere nei-argumenter. Utenfor EU får vi handlefrihet og en egen stemme i internasjonale fora. Det er viktig for å kunne samarbeide godt med hele verden, ikkje bare EU-land. Fjellså mener det er viktig at nei-siden har sterke organisasjoner og er klare til å ta nye kamper. Nei-siden kan bli enda flinkere til å argumentere litt mindre svart hvitt, for å få frem at vi har mye kunnskap og har et reflektert forhold til EU. Det vil nå bedre ut til folk som ikke allerede har et klart standpunkt til EU. Jeg gleder meg til å jobbe i Ungdom mot EU og møte mange hyggelige ungdommer fra mange forskjellige miljøer, sier EU-motstandernes nye ansatte. Ungdom mot EU og Studenter mot EU ønsker Hilde hjertelig velkommen. Isafold tok oss veldig godt imot, og de som satt i styret var veldig aktive, sier han. De kjørte oss rundt overalt og viste Island fra sin beste side. I tilegg til Isafold møtte delegasjonen det islandske bondelaget. De var minste like klare for EU-kamp og mente at 99 % av medlemmene deres var imot EUmedlemskap. Bondelaget hadde nylig bestilt en undersøkelse som viste at det store flertallet av islenderne vil beholde landbruket i Island og var mot EU-medlemskap dersom det kunne føre til dårligere kår for bøndene. Det var ikke bare nordmennene som lærte av islendingene, også delegasjonen fra Ungdom mot EU hadde noe å lære bort. Leder i Ungdom mot EU, Tale Marte Dæhlen, deltok i en debatt om EU på universitetet i Reykjavik og fikk svært gode skussmål. Debatten på universitetet var noe av det kjekkeste jeg opplevde på turen, forteller Mikkel Øgrim. Da fikk vi virkelig oppleve at det er alvor i EU-kampen, og det var mange svært engasjerte innlegg fra salen. Men det ble tid til mer enn bare politikk på studieturen. Delegasjonen fikk sett en del av det Island har å tilby av naturopplevelser, med blant annet turer til geysirene, Gulatingfoss og Den blå lagune. Nei-organisasjonene Isafold og Heimssyn er godt igang med EU-kampen, og ifølge undersøkelsene som er gjort, ligger de godt an med klart nei-flertall på de fleste målingene. Da delegasjonen var i Island, viste en måling at hele 70 % ville stemt nei til EU dersom avstemmingen var idag. Likevel har Mikkel Øgrim noen tips til islendingene fra norsk EU-kamp. Det gjelder å finne gode enkeltsaker og gjøre EU-kampen konkret slik at folk kan knytte den til sin hverdag. De må vise au EU-medlemskap ikke gagner vanlige folk, sier han. Vinner de folks hjerter, vinner de også EU-kampen! [ På asfalten nr. 2/10 ] [ 7 ]

8 1. mai 2010 hva er de viktigste sakene? TEKST: VIGDIS VOLLSET FAGLIGPOLITISK ANSVARLIG Parolene mot EUs postdirektiv er like aktuelle i år som i fjor. Foto: Kristine Mollø-Christensen Hvert år vedtar representantskapet i LO i Oslo hovedparolene og det politiske grunnlaget for 1. mai-markeringen i Oslo, på grunnlag av hva LO-fagforeningene mener er de viktigste faglige og politiske sakene. I år er det vedtatt 12 hovedparoler, og den som skal henge på balustraden og blir sett som den aller mest aktuelle, er: Kamp for likelønn og lavlønte moderasjon garanterer ikke arbeidsplasser. At det er den mest aktuelle er helt naturlig. Vi kommer fremdeles til å stå midt oppe i tariffoppgjøret på 1. mai, og hvem vet om det er åpen konflikt på ett eller flere områder? Det kommer i tilfelle til å sette en ekstra spiss på demonstrasjonen og vil gi andre organisasjoner og bevegelser anledning til å vise solidaritet og støtte. Hovedtaler er leder i LO Roar Flåthen en stor talsmann for moderasjon i lønnsoppgjørene men siden LO i Oslo har protestert mot moderasjon for lønnstakerne i flere tiår allerede, er det flere LO-ledere og Ap-topper som har vært hovedtalere på 1. mai i Oslo under paroler de sjøl aldri ville ha stemt for. Men slikt må en LO-leder tåle, og det gjør han også. Det er lov å stille med egne paroler som ikke direkte strider mot hovedgrunnlaget, og de fleste lokale fagforeninger gjør også det. For Oslo Nei til EU har det helt siden før folkeavstemninga i 1994 vært tradisjon å ha med egne paroler mot EU og EØS i 1. maimarkeringen, og å spre løpesedler og verve medlemmer på denne dagen. En av årets vedtatte hovedparoler og tilsvarende avsnitt i det politiske grunnlaget lyder slik: Veto mot EUs tredje postdirektiv EU med sin strategi, direktiver og domstolavgjørelser gir avindustrialisering, sterk nedsettelse av offentlig velferd og svekking av faglige rettigheter. Tjenestedirektivet ble nylig innført, noe LO-kongressen beklaget. Datalagringsdirektivet vil føre til at personvernet undergraves og overvåkningen økes. Vikarbyrådirektivet truer lovbestemmelser om faste ansettelser. EUs tredje postdirektiv tvinger Norge til å oppgi eneretten på brevpost opp til 50 gram og dermed ordningen med lik brevporto for hele landet. Postansattes arbeidsplasser trues. EØS-avtalen gir adgang til å bruke reservasjonsrett mot direktiv som for eksempel truer velferdsordninger og faglige rettigheter. Som dere ser, så har vi full dekning i den politiske plattformen til å ta med parole og håndplakater som krever veto mot EUs datalagringsdirektiv, som er den direktivkampen som NtEU vil prioritere ved årets 1. mai-markeringer. Kamp mot postdirektivet er en av de tolv hovedparolene, og det spørsmålet kommer helt sikkert til å prege Postkoms medlemmer i toget. I en rekke år har motstanden mot tjenestedirektivet preget 1. mai-demonstrasjonene over hele landet. Nå er kampen for veto mot tjenestedirektivet tapt, men samtidig har flere og flere fått øynene opp for at kampen mot det ene skadelige direktivet etter det andre ikke tar slutt før vi klarer å kvitte oss med hele EØSavtalen. I kampen mot datalagringsdirektivet har vi en kjempebrei allianse, og kanskje kan vi få med oss noen av disse allierte som ellers slett ikke pleier å demonstrere på 1. mai? Se side 3 for tid og sted for samling under og etter demonstrasjonen. Vi håper at mange av dere møter opp og går sammen med oss i toget. Bli med på å markere en kraftfull motstand mot datalagringsdirektivet. God 1. mai-feiring alle sammen! Vi tapte kampen om tjenestedirektivet, men plakatene forteller fortsatt sannheten. Foto: K. Mollø-Christensen [ 8 ] [ På asfalten nr. 2/10 ]

9 Fra Nei til EUs høringsuttalelse om datalagringsdirektivet: Både politiet og Arbeiderpartiet har brukt bekjempelsen av alvorlig kriminalitet som viktigste argument for å påføre oss EUs datalagringsdirektiv. Nei til EU har levert sin høringsuttalelse, og vi bringer her utdrag fra denne som imøtegår dette kronargumentet fra tilhengerne. Hele uttalelsen kan leses på Trafikkdata som bevis I høringsnotatet hevdes det at trafikkdata har vært «viktige bevis» i en rekke større kriminalsaker. Rent spesifikt nevnes Baneheia-saken, «Operasjon ENEA» og NOKAS-saken (ss ). Det er etter vår oppfatning feil at trafikkdata bidro til oppklaring av Baneheia-saken. Tvert i mot kan det argumenteres for at trafikkdata tilsynelatende ga hovedtiltalte alibi, jf.: Telenor Mobil har i all hemmelighet gjennomført nye tester av mobildekningen i Baneheia. Målingene konkluderer på nytt med at det er umulig å ringe fra drapsåstedet via basestasjonen Eg A. [VK] skal på drapstidspunktet ha sendt tekstmeldinger via denne basestasjonen. Vi har ikke klart å gjenskape en slik situasjon, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Mobil. (Dagbladet , s. 11) Mens basestasjonen Eg A altså ikke dekker Baneheia, dekker den området rundt tiltaltes hjem, som er der tiltalte ifølge egen forklaring oppholdt seg på det tidspunktet drapene skjedde. Heller ikke firmaet Teleplan, som av retten var oppnevnt som sakkyndig, klarte noensinne å oppnå mobildekning fra basestasjon Eg A på Baneheia. Teleplan konkluderte imidlertid med at nevnte trafikkdata var usikre og derfor ikke kunne gi tiltalte alibi, jf.: Fram til ankesaken tidligere i år, ble firmaet Teleplan oppnevnt som uavhengig rettsoppnevnte sakkyndige i mobilspørsmålet. Deres konklusjon var at det var umulig å si noe sikkert om dekningsgraden for basestasjonen den aktuelle drapsdagen, 19. mai (Adresseavisen , s. 12 Det skal ut fra dette godt gjøres å tolke overstående dit hen at trafikkdata fra tiltaltes mobiltelefonbruk var et «viktig bevis». «Operasjon ENEA» var en større koordinert aksjon som politiet i Norge og Danmark i 2004 gjennomførte mot fildelingsnettverket Kazaa. I et fildelingsnettverk eksponerer de som deltar i nettverket sin IP-adresse. Politiet overvåket nettverket i tre døgn. Filene som ble utvekslet, ble automatisk sammenliknet med for politiet kjente bilder som viser overgrep mot barn. Totalt bilder ble brukt som referansedatabase for operasjonen. På den måten identifiserte politiet IP-adressene til de som utvekslet overgrepsbilder som befant seg i politiets referansedatabase. Ved å koble disse IP-adressene med trafikkdata hos Internetttilbydernes abonnementsregister kunne politiet identifisere hvilke datamaskiner og abonnementer som utvekslet overgrepsbilder. I Norge ble det i etterkant av aksjonen aksjonert mot ca. 250 abonnenter, noe som resulterte i 253 straffesaker, med 149 domfellelser og flere forelegg. Det er ingen tvil om at «Operasjon ENEA» var en viktig og vellykket politiaksjon mot de som utveksler overgrepsbilder på Internett. Vi mener imidlertid det ikke er korrekt å anføre denne aksjonen som begrunnelse for å innføre langtidslagring av trafikkdata. Politiet overvåket nettverket i sann tid, og hadde dermed løpende oversikt over de relevante IP-adresser. I dag lagrer Internetttilbyderne de data politiet er interessert i i tre uker. Det burde være tilstrekkelig med tid for politiet til på å rette henvendelse til tilbyderne for å sikre bevis. Dersom politiet har behov for mer enn tre uker for å analysere materialet har straffeprosessloven flere bestemmelser (jf. 203, 210 og 216b) som gir politiet fullmakter til å sikre de nødvendige bevis. I høringsnotatet hevdes det (s. 39), på bakgrunn av den lange etterforskningstiden i ENEA-saken at «Politiet erfarer i dag at de ikke får tilgang på nødvendige data fordi disse rettmessig er slettet av tilbyderne.» Dette kan ikke være riktig, og i den utstrekning data politiet hadde behov for i ENEA-saken var slettet er dette politiet selv som må bære ansvar for, fordi de ikke utviste den nødvendige aktivitet for å sikre disse bevisene i tidsvinduet på tre uker etter at overvåkingen fant sted. Den omstendighet at politiet i en konkret sak valgte ikke å benytte seg av de rettsmidler de hadde til rådighet, kan ikke være noe argument for å innføre en slik ordning med generell langtidslagring av data. [...] Presidenten for European Confederation of Police, Heinz Kiefer, sier i en kommentar til datalagrings-direktivet at han er: «sceptical as to whether [data retention] will actually help criminal investigations. [...] [I]t remains easy for criminals to avoid detection through fairly simple means, for example mobile phone cards can be purchased from foreign providers and frequently switched. The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them.» (Europe wide retention of telecommunications data unlikely to help law enforcement agencies in the fight against terrorism1, EuroCOP 2005) Vi mener denne uttalelsen fra Heinz Kiefer er dekkende for hva slags effekt en innføring av datalagringsdirektivet vil ha på kriminalitetsbekjempelse. Det er ingen ting som tilsier at effekten av den foreslåtte lagring mht. kriminalitetsbekjempelse vil være noe annet enn marginal. Samtidig vet vi at kostnadene for samfunnet vil være på mange millioner. Dermed må det stilles spørsmål om forventet nytteverdi ved lagring rettferdiggjør kostnadene for samfunnet. Vi mener at samfunnet hadde fått bedre uttelling i forhold til kriminalitets-bekjempelse dersom de samme pengene hadde vært brukt på andre og mer effektive former for kriminalitetsbekjempelse. Personvernkommisjonen etterlyste flere steder i sin sluttrapport (ss. 24, 70, 222) en grundigere klargjøring i form av dokumentasjon av behovet for lagring, og viste i den sammenheng til dokumentasjonskravet om nødvendigheten av inngrepet som følger av artikkel 8 i EMK (Den Europeiske Menneskerettighets Konvensjon). Nei til EU konstaterer at det i høringsnotatet ikke gjøres noe seriøst forsøk på å levere noen for dokumentasjon for behovet for lagring, eller nytteverdien av lagring for kriminalitetsbekjempelse, ut over anekdotiske referanser til tre konkrete kriminalsaker. Etter vår mening er to av de tre saker som trekkes fram misvisende referert. Således bekrefter høringsnotatet Personvernkommisjonens inntrykk av at nødvendigheten av datalagring for kriminalitetsbekjempelse ikke er tilstrekkelig dokumentert til å oppfylle EMK art. 8. [ På asfalten nr. 2/10 ] [ 9 ]

10 Uttalelser fra årsmøtet i Oslo NtEU 10. mars: Datalagringsdirektivet EUs fremste redskap for énveis kontroll? Datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt av EU 15. mars Direktivet pålegger medlemslandene å lagre trafikk- og lokaliseringsdata fra innbyggernes bruk av telefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon, e-post og internett (omtrent det samme som for The Patriot Act i USA). Hvert land kan selv avgjøre hvor lenge informasjonen skal lagres, innenfor en ramme på minimum seks, maksimum 24 måneder. Norge har allerede inngått så omfattende avtaler med EU at politi-, overvåkings- og rettsmyndigheter i andre EU-land vil ha samme adgang til den registrerte informasjonen som norsk politi. Hvem garanterer at opplysningene ikke blir misbrukt eller kommer på avveie? Den viktigste forskjellen mellom DLDs bestemmelser og de som gjelder i dag, er prinsipiell: Etter dagens rettstilstand er hovedregelen at tilbyder av elektronisk kommunikasjon har en sletteplikt. Hvis Norge sier ja til DLD vil sletteplikten erstattes med en lagringsplikt. I tillegg vil DLD bety at mer informasjon skal lagres over lengre tid. Prinsippet om at alle skal overvåkes fordi de kan komme til å gjøre noe kriminelt, er skremmende. Kostnadene ved lagringen vil operatørene måtte stå for, det vil si ved at kundene må betale mer. Nei-fronten er brei EF-domstolen har avgjort at direktivet er EØS-relevant, selv om grunnlaget for dette er tvilsomt. Av de politiske partiene har hittil FRP, SV, SP, KRF, V, R, KP, NKP og MDG sagt nei til å gjøre direktivet til norsk rett. For å få flertall for et nei i Stortinget til en slik implementering trengs 9 stemmer i tillegg til stemmene fra disse partiene, altså fra AP eller H. Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) og Datatilsynet er motstandere av DLD. Norge må bruke reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet Oslo NtEU konstaterer at en radikal omlegging av én av hovedreglene for overvåking, nemlig pliktmessig sletting av data, til et regime med pliktmessig lagring av data, har såpass vidtrekkende konsekvenser i retning av at storebror ser deg hele tiden at fronten mot DLD går omtrent hele horisonten rundt. Det er ingen grunn til å frykte reaksjonene fra EU om Norge reserverer seg mot direktivet. EU kan bare suspendere deler av EØS-samarbeidet på samme området. Sålenge datalagring ikke har vært og aldri burde være del av EØSavtalen, vil det ikke ha noen som helst virkning. Lengre til Brussel med Lisboa-traktaten Med Lisboa-traktaten har EU nå tatt flere steg i udemokratisk retning, mot større maktkonsentrasjon og mer overnasjonalitet. Stadig mer politikk er flyttet opp på EU-nivå, og enda mer makt er sentralisert til de største EU-landene. Det har vært en lang og udemokratisk prosess for å få traktaten vedtatt. I 2002 startet det europeiske konventet arbeidet som skulle lede fram til en grunnlov for EU. Konventet som skulle meisle ut EUs fremtid var ironisk nok ledet av tre menn man kan si hadde fremtiden bak seg, med en snittalder på 66 år. Det elitestyrte prosjektet møtte mye folkelig motstand, og forslaget til forfatning ble stemt ned i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i I stedet for å stoppe opp og ta signalene fra befolkningen, valgte EU-eliten i stedet å revidere grunnlovsteksten. Det ble gjort små endringer, det mest drastiske kan vel sies at var å endre navnet fra forfatning til traktat. På denne måten kunne man unngå flere folkeavstemninger og dermed flere nederlag. Etter omkamper, et navnebytte og mikroskopiske revisjoner trådte Lisboa-traktaten til slutt i kraft i desember Det er et salig kaos i rangordningene som avtegner seg i EU nå. Med Lisboa har EU nå både en president, og en kommisjonspresident. De har et formannskapsland, og det er en Høyere representant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk. Høyrepresentanten er populært kalt utenriksminister, og det spøkes med at denne forvirringen av rang kan være grunnen til at Obama har avlyst sitt besøk til EU-toppmøtet i mars. Mer alvorlig enn at Obama ikke kommer til Brussel er det at medlemsland med innbyggertall på Norges nivå vil få langt mindre innflytelse enn i dag. Og for Norges del ville vi blitt del av en stor maktblokk, og dermed eventuelt bli uinteressant som brobygger i fredsforhandlinger, klimaforhandlinger og andre internasjonale prosesser. Lisboa-traktaten gir nei-siden i Norge flere og sterkere argumenter mot norsk EU-medlemskap. Et enda mer overnasjonalt, stormaktstyrt og markedstro EU kolliderer med det norske folks motstand mot fjernstyring fra Brussel. stoppdld.no Euro-løgnen Overskriften er henta direkte fra forsiden på det velrennomerte tidsskriftet Der Spiegel ( Die Euro-Lüge ). Nå er sannhetens time kommet. Allerede da euroen ble innført, manipulerte mange av landene sine regnskapstall for å klare medlemskravene. Alle visste at en felles valuta krevde streng finanspolitisk disiplin, men dette har unionen aldri tatt inn over seg. I ly av lav rente og i jakten på velgernes gunst, drev landene i eurosonen en opplåning som har brakt mange av landene til konkursens rand. Valutaspekulantene står nå i kø. Gjelda fikk lov til å vokse, takket være tøyelige regler, fleksibel tolkning og direkte manipulering. Regelen om maks 3 % underskudd på statsbudsjettet er brutt 43 ganger. Hellas har klart kravet bare én gang ved å ta med uformell sektor i regnskapet! Økonomene sa for 20 år siden at en pengeunion ikke kan fungere uten en politisk union. Det ønsker ikke Europas velgere. Ergo skal de tvangsintegreres, bit for bit,med euroen som [ 10 ] [ På asfalten nr. 2/10 ] brekkstang. Felles finanspolitikk basert på markedet og nyliberalistiske prinsipper er første etappe på veien. Dette gjør det enda tydeligere enn før at EU-medlemskap ikke er tjenlig for Norge. Siden norsk økonomi er ganske forskjellig fra resten av Europa, med vekt på olje, gass, fisk, trevirke og andre råvarer, må vi føre en annen økonomisk politikk for å styre sysselsetting og prisutvikling. Ved innføring av euro ville vi ikke lenger kunne påvirke valutakurs og rentenivå. Økonomiske skjevheter kunne da lettere komme ut av kontroll og nedgangstider ville bli vanskeligere å snu. Legg så til ansvaret for økonomiske overskridelser i andre euro-land. I et demokratisk Europa med en sosial profil ville slik solidaritet være på sin plass. Etter snart 60 år er EU lengre fra slike idealer enn noensinne, og vi må ikke dras inn i en ny euroløgn. Trusselen om euro har gjort det viktigere enn noen gang å si Nei til EU!

11 Våre lokallag Bydel 1 Gamle Oslo Bente Moseng Etterstadsletta OSLO Tlf: Bydel 2 Grünerløkka Uten kontaktperson for øyeblikket. Henvendelser kan rettes til fylkeskontoret. Bydel 3 Sagene Vigdis Vollset Gustav Jensens gt OSLO Tlf: E-post: Gi en gave! Nei til EU trenger penger til å gjennomføre sine aktiviteter. Vi håper at du vil være med til å gi et fast beløp til oss en gang i måneden eller kvartalet ved å tegne en avtalegiro-ordning. Vi er glade for alle bidrag, store som små. Det er besluttet at fylkeslagene i Nei til EU skal ha 75 % av de pengene som kommer inn. Det vil med andre ord si at storparten av pengene vil gå til aktiviteter i Oslo. Fyll ut skjemaet under, og returner til Nei til EU. Vanlige vilkår for avtalegiro gjelder, og disse kan du få i banken din eller du kan få dem tilsendt fra Nei til EU. Bydel 4 St. Hanshaugen Liv Hille Thorvald Meyers gt. 5, leil OSLO Tlf: E-post: Bydel 5 Frogner Bergljot Heinåli Tostrups terrasse OSLO Tlf: E-post: Bydel 6 Ullern Anne Brinck Skaara Hartmanns vei OSLO Tlf: E-post: Bydel 7 Vestre Aker Karl Henrik Seemann Bjørnveien 10B 0774 OSLO Tlf: E-post: Bydel 8 Nordre Aker Eivind Stø Midtoddveien 8B 0494 OSLO Tlf: Bydel 9 Bjerke Kari Synnes Rødbergveien OSLO Tlf: E-post: Bydel 10 Grorud Kirsten Holstad Ravnkollbakken OSLO Tlf: E-post: Bydel 11 Stovner Herlov K. Øverland R. Schibbyes vei OSLO Tlf: Bydel 12 Alna Jorunn Grandaunet Haugerudveien OSLO Tlf: E-post: Bydel 13 Østensjø Vigdis Hobøl Nøklesvingen OSLO Tlf: E-post: Bydel 14 Nordstrand Per Øivind Nielsen Tormods vei OSLO Tlf: E-post: Bydel 15 Søndre Nordstrand Trine Dønhaug Høydalsveien OSLO Tlf: E-post: [ På asfalten nr. 2/10 ] [ 11 ]

12 Til B-PostAbonnement Returadresse: Oslo Nei til EU Storgata OSLO Sjølvstende EU skal godkjenna statsbudsjettet Framlegga til statsbudsjett i eurolanda skal godkjennast av EU før dei vert sendt vidare til dei nasjonale parlamenta Det går fram av drastiske planar som kommisjonen arbeider med. Det kontroversielle framlegget grip inn i hjartet av den nasjonale suvereniteten. Vi bør bruke den første månaden av kvart år på å henta inn nasjonale statsbudsjett. Ikkje line for line-budsjett, men dei overordna budsjetta, så kommisjonen kan analysera og eurogruppa kan gå gjennom dei og koma med tilrådingar, før dei vert presenterte for dei nasjonale parlamenta, sa EUs økonomi- og finanskommissær Olli Rehn i ein debatt arrangert av tenketanken European Policy Centre. (EUObserver.com, ) Meir demokrati med Lisboa-traktaten? Lisboa-traktaten er vorten lovprist for at han gjev meir demokratisk kontroll over EU gjennom EUparlamentet og andre mekanismar. TEKST: KJELL ARNESTAD [ 12 ] [ På asfalten nr. 2/10 ] Ei av desse nyvinningane er det sokalla «borgarinitiativet». Vi siterer frå traktaten, artikkel 11: «[ein million borgarar kan] oppmoda Europa-kommisjonen til innanfor råmene av sine fullmakter å setja fram eit eigna framlegg om spørsmål, der ein EU-rettsakt etter borgarane si oppfatting er naudsynt for gjennomføringa av traktatane.» Kommisjonen har no laga eit framlegg til korleis dette skal kunne gjerast. Underskriftene må koma frå minimum ni land, kor kvart land må ha minst eitt tusen underskrifter. Berre røysteføre kan underteikna, og dei må oppgje namn, adresse, fødestad og pass- eller førarkortnummer. Og underskriftene må samlast inn i ein periode på maksimum 12 månader. Om nokon skulle klara å forsera alle desse byråkratiske hindra og faktisk få samla inn ein million underskrifter etter kommisjonen sine reglar, har ein vunne retten til at kommisjonen skal overveia om den skal følgja framlegget. Europa-parlamentet er jo Vi tilrår: sorensondergaard.dk samansett av folkevalde representantar frå dei ulike medlemslanda, og er EUs demokratiske alibi (ev. gissel, for dei som likar å vera litt slemme). Etter Lisboa-traktaten kom på plass, skulle parlamentet utvidast med 18 medlemer frå 12 land. Dei fleste av landa valde desse i samband med EU-valet i juni i fjor, utanom Frankrike. No krev Frankrike at den frranske nasjonalforsamlinga skal kunna peika ut deira to, nye medlemer i parlamentet. Forfatningsutvalet i EU-parlamentet har no godkjend dette i strid med eksplisitte retningsliner i traktaten sjølv etter at den sosialdemokratiske og kristenkonservative gruppa slo gjekk saman og røysta for. For nokre veker sidan gjekk den same alliansen inn for å avgrensa innsynet i korleis pengane i EU-parlamentet vert nytta. EU-parlamentet: Demokratisk garanti eller gissel?

Høringsuttalelse om Datalagringsdirektivet fra Nei til EUs Råd

Høringsuttalelse om Datalagringsdirektivet fra Nei til EUs Råd Høringsuttalelse om Datalagringsdirektivet fra Nei til EUs Råd SAMMENDRAG: EUs datalagringsdirektiv er en regulering som griper inn i livet til hver enkelt borger ved å redusere verdien av privatliv og

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010 Til Oslo, 27.10.2010 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 12.4.2010 Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Innledning NetCom viser til høringsnotat fra 8.1.2010 utarbeidet i

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg 07.01.2014 Kapittel 13 Valg I dette kapitlet finnes tabeller som viser Resultat fra Kommune- og bydelsvalget 2011 Resultat fra Stortingsvalget 2013 Nøkkeltall

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? inn i AUF

DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? inn i AUF DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN inn i AUF HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? 4 makt. - - Redaktør skjønner du akkurat hva jeg mener. - - i en slik bevegelse er det

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Nora Fjelddalen, Liv Jorunn Eriksen, Benjamin Endré Larsen, Theo Koritzinsky, Siavash Sangtarash, Kaveh Ataei, Tirill Sjøvoll, Helga Forus (ref.

Nora Fjelddalen, Liv Jorunn Eriksen, Benjamin Endré Larsen, Theo Koritzinsky, Siavash Sangtarash, Kaveh Ataei, Tirill Sjøvoll, Helga Forus (ref. Protokoll Møte FS 7/2014 Tid: 15.05.14 kl. 17.30 Sted: Akersgata 35, Partikontoret Tilstede: Forfall: Gjest: Sak 61/14 Nora Fjelddalen, Liv Jorunn Eriksen, Benjamin Endré Larsen, Theo Koritzinsky, Siavash

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Etablering av et Grunnlovsutvalg

Etablering av et Grunnlovsutvalg Etablering av et Grunnlovsutvalg Norgespartiet vil sterkt gå inn for å få etablert et offentlig oppnevnt Grunnlovsutvalg som bl.a. skal ha som oppgave å kontrollere at det ikke vedtas lover, som strider

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Årsmelding for Framtiden i Våre Hender Nedre Glomma 2013

Årsmelding for Framtiden i Våre Hender Nedre Glomma 2013 Årsmelding for Framtiden i Våre Hender Nedre Glomma 2013 Laget av Kim Edvard Arntsen, på vegne av styret i FiVH Nedre Glomma 1. STYRET Følgende styre ble valgt på forrige årsmøte i FiVH Nedre Glomma 10.1.2013:

Detaljer

Struktur for bydelslagene i Utdanningsforbundet Oslo med virkning fra 1.8.2010

Struktur for bydelslagene i Utdanningsforbundet Oslo med virkning fra 1.8.2010 Struktur for bydelslagene i Utdanningsforbundet Oslo med virkning fra 1.8.2010 Bydelslag i Utdanningsforbundet Oslo Utdanningsforbundet Oslo, bydel Gamle Oslo Utdanningsforbundet Oslo, bydel Grünerløkka

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Liljekonvallen. medlemsblad for Østfold Nei til EU årgang 2. nr 3. 23.oktober 2010

Liljekonvallen. medlemsblad for Østfold Nei til EU årgang 2. nr 3. 23.oktober 2010 Liljekonvallen medlemsblad for Østfold Nei til EU årgang 2. nr 3. 23.oktober 2010 SOLID NEI-FLERTALL Gjennom flere år har meningsmålingene vist et flertall mot norsk EU medlemskap. Den økonomiske krisa

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Medlemsbulletin nr. 1/2010

Medlemsbulletin nr. 1/2010 OPO Organisasjonen mot politisk overvåking Postboks 628 Sentrum 0106 Oslo Telefon 900 19 985 e-post: overvak@opo.as Bank giro 0537.51.98403 www.opo1.no Medlemsbulletin nr. 1/2010 Årsmøtet 2010 innkalling

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport SAMARBEID I SØR Prosjektrapport Forord En stor takk til Vest-Agder Fylkesbibliotek for prosjektmidler. Uansett hva som blir utfallet av kommunesammenslåingen så har denne turen vært vellykket. Mange ansatte

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost 1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplanen

Arbeids- og organisasjonsplanen Hovedprioriteringer for Akershus SV i 2014 A. Bli en mer synlig politisk aktør i Akershus B. Være et spennende og engasjerende parti å være medlem i C. Sikre lister og lag i alle kommuner til valget i

Detaljer

Vedtak om sanksjon i form av overtredelsesgebyr - brudd på valgloven 9-9 om offentliggjøring av valgresultater og prognoser

Vedtak om sanksjon i form av overtredelsesgebyr - brudd på valgloven 9-9 om offentliggjøring av valgresultater og prognoser Svelviksposten Dag Wathne Vår ref.: 15/1118-5/LEK Deres ref.: Dato: 27.10.2015 Vedtak om sanksjon i form av overtredelsesgebyr - brudd på valgloven 9-9 om offentliggjøring av valgresultater og prognoser

Detaljer

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Innholdsfortegnelse Innledning...3 1 Organisatoriske arbeidsområder...3

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Jubileum for vår eldste

Jubileum for vår eldste St. Hallvard-Nytt Medlemsblad Loge nr. 10 St. Hallvard, sept 2008 Høst og ny logegiv Bli kjent med Huset og historien bak Odd Fellow Ordenen denne høsten. Vi begynte med Stortingsgaten 28s tilbli velse

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov 1 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov 1. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Postkom er svært negativ til Samferdselsdepartementets forslag til ny

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009 Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr 22. august 2009 Datalagringsdirektivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/24/EF av 15. mars 2006, samt endring i europaparlaments- og rådsdirektiv

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Om EU, demokrati og fred

Om EU, demokrati og fred Del 4 Essay Anne Enger (født 1949) er i dag fylkesmann i Østfold, men er nok mest kjent for sin svært sentrale rolle i kampen mot norsk medlemskap i EU på 1990-tallet. Enger har også vært en sentral skikkelse

Detaljer

www.mesta.no/pensjonist Møtereferat.

www.mesta.no/pensjonist Møtereferat. www.mesta.no/pensjonist Møtereferat. Møte 03-2013. Møte avholdt i Oslo, Lysaker onsdag 04.12.2013 kl. 0930 Tilstede: Olav Lien-Tore Foss-Haldor Tryggestad-Ola Gumdal- Per Hagesæter Referat sendes: Møtedeltakerne,

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 1. fase: Debatten om medlemskap i EEC EU så dagens lys 1. januar 1958 under navnet EEC, Det europeiske økonomiske fellesskapet. Allerede våren 1961

Detaljer

Valgundersøkelsen 1994, Vest-Agder

Valgundersøkelsen 1994, Vest-Agder Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Valgundersøkelsen 1994, Vest-Agder Study Documentation Juni 25, 2016 Metadata-produksjon Produksjonsdato Juni 25, 2008 Identifisering

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer