SIKKERHETSKULTUR? Jan Nordstrøm Kleppestø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIKKERHETSKULTUR? Jan Nordstrøm Kleppestø"

Transkript

1 SIKKERHETSKULTUR? I forbindelse med de tragiske ulykkene vi har sett i det siste, blir det reist spørsmål omkring sikkerheten i våre transportsystemer. I ettertid er det fremsatt berettiget kritikk både mot transportselskapene og enkeltpersoner, og det blir «avslørt» at farer og manglende sikkerhet er blitt påpekt, men ikke rettet på. Det er synd at det må store katastrofer til for at fokus skal bli satt på transportsikkerhet. For dem som omkommer er det like meningsløst om de dør alene eller i godt selskap. Forskjellene er mediedekningen, kongen og statsministeren dukker ikke opp, ei heller kriseteamene for de etterlatte, for samfunnet har rett og slett lært seg til å leve med trafikkdøden i små doser selv om totalbildet er enda mer skremmende. En kort stund vil sikkerhet nå stå på dagsorden, men når undersøkelseskommisjonene har avlagt sine rapporter, vil hendelsene snart være historie og utredningene støve ned. Jeg skulle ønske at folk var like «redde» for å kjøre bil, ta båt eller tog som de er for å fly. For angsten har ført til stor innsats for sikkerheten i luften og resultatet er få flyulykker i forhold til transportvolumet. Kan man tenke seg ståplasser på et fly? På en vanlig rutebuss er det tillatt med minst 20 ståplasser. Tenk deg en lørdagskveld med stappfull buss der kanskje sjåføren er den eneste edrue. Politiet jakter på privatbilførere og passasjerer uten sikkerhetsbelte, mens busspassasjerene kjører like fort med loven i hånd. Og forskere sier hvis kollisjonshastigheten er større enn 12 km/t, så klarer vi ikke å ta oss for med hendene! Vi får ikke bedre sikkerhet ved å finne syndebukker, de gjør det bare lettere å få utbetalt forsikringspengene. Enten får vi bare akseptere at ulykker skjer eller så må vi alle ta ansvar å gjøre noe med det. Vi vil aldri kunne fri oss helt fra døden i transportsystemene, men vi kan redusere de største faremomentene.vi får den sikkerhet vi er villig til å betale for - verken mer eller mindre! Kleppestø

2 LETTVINDTE LØSNINGER I fredagens Askøyværing var lederens tema at vi trenger en ny narkotikapolitikk her i landet. Et av argumentene for det var det store antall narkosaker man har hatt i kommunen det siste året. Jeg er hundre prosent enig i to forhold: Det er for mange slike saker og man har ikke vunnet kampen mot narkotika, men hva så? Man kan selvsagt redusere kriminaliteten ved å lovliggjøre handlinger som i dag er straffbare, men det hadde ikke blitt lange debatten før folk hadde innsett at dette ville føre galt avsted. Selvom det er mange som kjører for fort, så er det vel ingen grunn til å gjøre det lovlig? Apropos lovlig/ulovlig rus Hvorfor klarer ikke politiet å stoppe narkotikasalget? For det første fordi mesteparten av kampen føres på feil arena- og med feile mannskaper.

3 ASKØYVÆRINGEN TRENGER EN RUSPOLITIKK I lederen fredag 14. januar tok AV opp problemer omkring dagens narkopolitikk og kom bl.a. frem til at det ville være bedre å tillate hasjrøyking og at heroinmisbrukere burde få gratis doser mens de venter på metadon. Slik ville kriminaliteten bli mindre og politiet kunne bruke ressursene på «mer alvorlige saker». Selvsagt ville vi få mindre kriminalitet ved å gjøre lovbrudd lovlige, men hva slags moral kan man hente ut av slike holdninger? Da jeg fikk en fartsbot her i sommer, kunne jeg godt tenke meg at vi hadde hatt litt høyere fartsgrenser, men i ettertid innser jeg at da hadde jeg bare kjørt enda fortere og dermed utsatt både meg selv og medtrafikkanter for øket fare. Når vi vet at hasjrøyking skader stoffskiftet i hjernen, påvirker genene, svekker immunforsvaret, forårsaker lære- og konsentrasjonsvansker og utløser depresjoner og andre psykiske forstyrrelser, så er det all grunn for samfunnet å holde på restriksjonene. Man skal være forsiktig med å bagatellisere skadevirkningene. Det er helt feil å si at hasj er mindre farlig enn tobakk da man nødvendigvis må være røyker for å få «glede» av cannabis-giften. Hvis vi flytter Askøyværingens logikk over til vårt største rusproblem, alkoholbruken, så burde vi senket aldersgrensene til 14 år fordi det er endel «fjortiser» som ruser seg. Vi klarer heller neppe å stoppe smugling verken av lovlige eller ulovlige stoffer så lenge det finnes villige brukere og betalere, men skal vi da gjøre dette lovlig? I stedet for å foreslå lettvindte løsninger burde AV satt søkelyset på dem som kynisk produserer sprit, men slipper unna med symbolske dommer og minimale bøter. Askøyværingen burde kjempe med sterke ord for å få tilbake oppsøkende avdeling som tross alt hadde god kontakt med senterungdommen. Vår nyttige lokalavis burde sendt ut sine beste journalister for å finne ut hvor foreldrene har gjemt seg og hvorfor noen unge mennesker synes ulovlige rusmidler er så attraktive. Jeg kan være enig at midlene i kampen mot narkotika delvis kunne vært brukt annerledes. I stedet for at store ressurser brukes på å spane på mer eller mindre organiserte gjenger som takket være mobiltelefonen ligger flere hakk foran politiet, burde innsatsen vært rettet mot misbrukerne, deres familier og miljø. Rusmisbruk burde i større grad bli betraktet som et helsespørsmål, ikke en politisak. Vi må heller ikke glemme at vi alle har et ansvar for å hjelpe dem som sliter. Det er mange på Askøy som kjenner til misbruk uten å gjøre noe med det! Kleppestø

4 PRIVATE SKOLER- IKKE NOE GODE FOR ELEVENE Jeg er human-etiker og ateist, men jeg kunne aldri tenke meg å starte en egen skole for å unngå at ungene mine ble påvirket av kristendommen. Vi lever i en kristen kultur, men også i et fellesskap med mange andre livssyn og ideologier. I dag er det markedskreftene som gjennom media står for den sterkeste påvirkningen av våre barn. Dersom det skal være mulig å utruste ungene våre til å kunne velge selv, er det «livsfarlig» hvis de oppdras i omgivelser der kun ett syn råder. Jeg tror de kristne livssynsskolene gjør ungene en bjørnetjeneste. Disse skolene er til for foreldrenes tro, ikke til beste for barna. Det er ingenting som tyder på at ensrettede elever får et bedre liv enn dem som er opplært under fellesskapets vinger. Jeg har stor respekt for kristne verdier, men hvis de ikke tåler motstand, så kan de ikke være mye verd. Jeg vil på det sterkeste argumentere mot at kommunen åpner opp for privatskoler, men på et punkt jeg er enig med dem som stod frem i AV og ønsket en kristen privatskole : Det nye kristendomsfaget med religion og livssynskunnskap, forkortet KRL, ikke er noe godt fag. Ja, det er rett og slett et umulig fag slik jeg ser det. Jeg synes den gamle ordningen med et rent kristendomsfag og livssynstimer for dem som ønsket det, var det beste. I dag blir det for lite kristendom for noen, og for mye for andre. Dette kan vi jobbe for å forandre, men vi må for all del ikke ta fra ungene det beste ved enhetsskolen: Det sosiale fellesskapet. Skal et sosialt fellesskap fungere, forutsetter det mangfold. Historien har vist oss hva som skjer når barn blir oppdradd uten motforestillinger og alternativer. Jeg blir skremt når jeg ser, leser og hører om hvordan f.eks. Levende Ord og Enevald Flåten turer frem. Vi vil neppe få gode samfunnsborgere gjennom å banke helvetes- eller frelsesbudskap inn i hodene på folk. Slik kristendom kan umulig være bra for utvikling av toleranse og respekt for medmennesker. Vi trenger en bedre offentlig skole på Askøy, men det får vi ikke ved å bruke midler på private skoler. Vi har allerede for mange skoler i kommunen. Vi må sikre oss bedre tilgang på ressurser til de gode skolene vi har. Dette er det beste vi kan gjøre for ungene våre, uansett hvilke livs- eller politiske syn vi har. far

5 PENGER ER EN DÅRLIG MÅLEENHET FOR SAMFUNNSUTVIKLING Hvis noen bryr seg om å følge med i lokalpolitikken for tiden, så dreier den seg hovedsakelig om økonomi, om hvem som vil selge hva og hvorfor, om hvem som har og hvem som ikke har penger, om hvem som vil bli velsignet av Fylkesmannen og hvem man tror ikke vil bli det. For barn og unge må det være deprimerende å lese om petroleumsfondet eller SDØE ( Statens Direkte Økonomiske Engasjement ) som det nå kalles, på madraskroner, penger som ikke skal/kan brukes før jeg som skriver dette er blitt en gammel mann. I stedet for å utdanne kunnskapsrike borgere som kan forvalte og skape nye arbeidsplasser, så skal vår felles formue stadig øke mens vi venter på forgubbingen. For privatøkonomien er det best at penger er i omløp og skaper nye verdier. Men i vårt offentlige system regnes ikke kunnskap og omsorg som håndfaste verdier. Det er ganske uforståelig, men jeg trøster meg med at engang var det «et faktum» at jorda var flat. Så jeg håper at det snart dukker opp en økonomisk frelser som har en annen lære enn den dagens økonomer tror på. Vårt nåværende økonomiske system er i ferd med å undergrave hele velferdssamfunnet. Det er ikke tilfeldigheter at det er stor privat velstand samtidig som vi opplever at barn forsømmes, at stadig yngre ruser seg, at noen velger å ta sitt eget liv, at tenåringer dropper ut av skolen og at yngre elever søker tilflukt i video og pokemon-kort. I et kaotisk samfunn der penger er eneste måleenhet, er det stadig tøffere å finne seg til rette. Resultatet kan lett bli valg av livsstiler som er uforenlig med et produktivt og harmonisk voksenliv. Hittil er det «eldrebølgen» som har virket mest skremmende på politikerne, men snart vil det komme en økning i unge som ikke klarer å ta vare på seg selv, som har problemer i forhold til familie, skole, jobb og samfunnet generelt. Disse unge vil ha samme behov som alle, men de må skape sin egen «økonomi». Trygdesystemet alene kan ikke tilfredstille deres materielle ønsker, en kriminell karriere blir lett en mulig «attåtnæring». Eneste måte å komme ut av den onde sirkelen er å satse sterkt på undervisning, skolebygging, kulturtilbud og omsorg for dem som strever. Det mest akutte på Askøy i øyeblikket er mangelen på en oppsøkende tjeneste, et mer aktivt barnevern og godt skole- og fritidstilbud for alle. I stedet for å hakke løs på SV for påstått manglende økonomi til å løse stadig dyrere oppgaver, så burde alle kommunens politikere danne felles front mot disse virkelig alvorlige utfordringene. Det hjelper oss ikke å selge Askøy Energi selvom Frp har ønsket dette i 5 år. Askøy Energi kan bare «slaktes» en gang, men derimot «melkes» så lenge vi vil. På sikt blir det ingen kommunale forbedringer gjennom å selge vår infrastruktur. Vi blir aldri ferdig med å bygge ut samfunnet. Vi må ta vare på, vedlikeholde og videreutvikle det vi har. Vi kan aldri «selge» oss bort fra problemene våre.

6 SV

7 FLERTALLET BESTEMMER I fredagens leder avlegger redaktøren endel visitter til SV og anklager oss for nærmest å ha ført velgerne bak lyset. Det er særlig Erdal ungdomsskole lederen kommenterer og konkluderer med at SVs finansiering ikke har rot i virkeligheten. Redaktøren er klar over at våre valgløfter hadde andre forutsetninger enn hva flertallet har bestemt. Vi ønsket ikke å bygge ut Træet skole, men nå er det er faktum. Da vet vi at de pengene er borte, men vi holdt fanen høyt til siste skanse. Nå må vi finne nye løsninger for en skole som er blitt dobbelt så dyr i løpet av et år. Veien blir til mens vi går, er et utsagn som passer godt i politikken. Vi må hele tiden bygge videre på de vedtak som blir gjort enten vi liker dem eller ei. Det vil likevel være en feilgrep av Askøy kommune å selge energiverket fordi det betyr reduserte inntekter i fremtiden og sannsynligvis dyrere strøm for innbyggerne. Vi mener at energiverkene skal være under samfunnets kontroll på samme måte som veier, vann og kloakk. Det er dette fatale salget som gjør at Aps, FRPs og Ups finansiering kan fremstå som «realistisk». Er det ikke synd at Askøy kommune må selge møysommelig opparbeidede verdier for å bygge skoler og sykehjem? Hvis vi synes at det er greitt å selge samfunnets infrastruktur, så har vi både veier, vann- og kloakkanlegg å selge, vi har skoler, og vi har sykehjem. Og hva med rådhuset? Trenger vi egentlig å eie det? Vi har i det hele tatt mange salgsobjekter å ta stilling til når pengene etter evt. et salg av Askøy Energi er brukt opp. Vi kommer til å gå i mot til krampen tar oss. Jeg innrømmer at sosialismen møter mye motvind på Askøy fortiden, men det betyr ikke nødvendigvis at det er riktig det som skjer. På siste møte i admnistrasjonsutvalget opprettet flertallet en ny stilling, mens SV sammen med Høyre, Krf og UP mante til ansvarlighet og ville se dette i budsjettsammenheng. Men flertallet bestemte at det skulle gjøres nå. Det er dette vi kaller rollebytte. Før ble SV anklaget for at vi hadde så mye penger, nå blir vi anklaget for at vi har så lite. Det blir neppe SVs finansiering som bygger Erdal ungdomsskole, men det var vi som har holdt saken varm i mange år. Jeg tror velgerne klarer å se klarere enn Askøyværingens redaktør. Ikke sendt

8 TILRETTELAGT FOR ULYKKER? Det «positive» med ulykker er at de setter fokus på farer og kan være med på skape bedre sikkerhet for fremtidens trafikanter. Etter de to siste alvorlige ulykkene har problemstillinger i forhold til kjøring inne i fjell blitt sagt på dagsorden. Grunnen til at mange er redde for å kjøre i tunneler er en gjengs oppfatning om at det virkelig er farlig. Men i forhold til hvor mange fjellgjennomboringer vi har i dette landet, så burde det vel statistisk sett ha vært enda flere ulykker inne i fjellet? Redselen for tunneler er mer psykisk enn faktisk begrunnet, men samtidig lett å forstå. Det er mørkt, det er trangt og konsekvensen av en ulykke kan lett bli mer traumatisk enn en ulykke i åpent lende. Hva kan vi gjøre med problemet? Den enkelte bilist kan gjøre ganske mye på egenhånd: Tips 1: Bruk solbriller før du kjører inn i tunneler, også når det ikke er sol. Da ser du bedre inne i mørket. Tips 2: Redusere farten istedet for å gi gass for å komme fortest mulig ut. Tips 3: Holde god avstand til forankjørende selvom om disse kjører mye saktere enn du selv har lyst til. Tips 4: Vær enda mer nøye med å holde siden ( høyre ) Tips 5: Ikke kjør over i motsatt kjørefelt selvom det kommer noen mot deg i ditt. Bruk bremsene og høyre fjellvegg! Tips 5: Slapp av! Hva kan myndighetene gjøre? Tips 1: Både utlendinger og innfødte må få informasjon om tunnelkjøring. ( Alle bobilsjåfører må bekrefte at de virkelig har lest den! ) Tips 2: Belysningen må økes i de aller fleste tunneler. Tips 3: På sikt må alle tunneler utvides til to felt, helst med autovern mellom kjørefeltene i svinger. Tips 4: Få fart på utbedringene! Begynn med å montere brytere som slår på stopplys og sperringer når kabler kortslutter eller kuttes! Kleppestø

9 MENS VI VENTER PÅ HYDROGENMOTOREN Det er noen som tror at tekniske fremskritt skal løse alle jordens, men i mellomtiden kan vi nå forsøke å redusere veksten i energiforbruket. For det er vår store energisløsing som har skapt de fleste av de miljøproblemene kloden står overfor. Det er vilje i samfunnet (politisk flertall) til å ville gjøre noe, men det er uenighet om innsatsens volum og veivalg. Derfor diskuterer man bensinpriser og ikke det saken egentlig gjelder! Jeg betrakter disse utfordringene fra et større perspektiv enn busstakstene mellom Hjellestad og Askøy før og nå. Likevel, i vår lokale «sandkasse» så har det en viss betydning hvordan vi tilrettelegger våre transportløsninger. Selvom vi engang i fremtiden vil kunne erstatte fossilt drivstoff med f.eks. hydrogen-gass, så er dette science fiction i år Og enda verre, det vil uansett ikke løse hovedproblemet nemlig at energiforbruket vår er for stort. Resultatet blir en stadig varmere klode med uante konsekvenser. Kjerneutfordringen er ikke om vi skal gjøre noe drastisk, men når vi skal gjøre det! Da er det vi må se på vårt transportsystem med fellesskapets og ikke individets øyne. Personlig så liker jeg meget godt å kjøre privatbil. Jeg har riktignok ingen amerikansk bensinsluker, men en kjekk bil som klarer milen på en halvliter. Jeg synes likevel at jeg bruker mye penger på bil, men de kostnadene er jeg villig til å ta for å holde på akkurat denne luksusen. Jeg er derimot ikke villig til å støtte et transportsystem som kjører ved siden av meg med tomme busser bare i tilfelle jeg skulle få lyst til å reise kollektivt en dag det er glatt eller jeg har «festet» litt for mye. I denne sammenhengen betyr konkurranse sløsing med ressurser. Derfor må vi få et system med færre valgmuligheter, men som samtidig dekker folks transportbehov. De som tilber privatbilen som sin eneste sanne gud, vil alltid finne argumenter for sin tro, men siden vi tross alt bare har en klode og det blir sagt at mennesket er et sosialt vesen, så står jeg fortsatt sterkt på høyere bensinpriser og et bedre kollektivtilbud. Kanskje alenekjørerne også vil oppdage at det kan være både spennende og avslappende å reise sammen med andre? Kleppestø

10 PRIVATBILEN ER KOMMET FOR Å BLI Vi som lever i dag har et ansvar for å ta vare på kloden vår slik at den blir levelig også for kommende slekter. I praksis betyr det at vi reduserer på det som sliter og satser på det man så flott kaller bærekraftig utvikling. Det betyr mindre privatbilisme, mer kollektivtransport. Jeg liker å kjøre bil. Det er meget praktisk å ha mitt private kjøretøy stående klar til bruk i garasjen uavhengig av bussenes rutetabeller, metrologenes værvarsler og flere hundre meter til nærmeste holdeplass. Egentlig er det i minste laget med bare en bil, for familien omfatter fem mennesker med ulik personlig timeplan, men gjennom hete diskusjoner, nitid planlegging og bileierens veto, så går det på et vis. Vi nordmenn alene kan ikke redde verden, men er det noe argument at det vi gjør betyr så lite? Selvom ikke eksemplets makt er den største maktfaktoren her i verden, så er det lettere å jobbe for forbedringer når en selv gjør det en vet også de andre bør gjøre. Det betyr svært lite for miljøet om vi kaster sjokoladepapiret på gaten, men det har med holdninger å gjøre. Jeg ønsker at vi skal beholde den luksus det er å ha egen bil ( og håper i mitt stille sinn at ikke alle indere og kinesere ønsker det samme! ), men vi bør være villige til å betale for det. At Norge har pumpet opp så mye olje fra Nordsjøen at ikke Jens kan bruke pengene er en helt annen sak. Mitt hovedargument for å ha dyr bensin og tenke på kollektive transportløsninger er å få til reduksjon av energiforbruket. Hvis alle som kunne, tok buss til og fra jobb, så ville det gi god miljøgevinst. Hadde arbeidsplassene lagt nærmere bostedet, så hadde det vært enda bedre, men vi har jo ikke ordnet oss slik. Vi har bygget et samfunn med stort transportbehov og et veinett for privatbilisme, men det betyr ikke at det alltid må være slik. Sett i historiens lys er mange investeringer bortkastede, men vi er inne i en skikkelig ond sirkel hvis vi hele tiden skal bygge videre på våre feil! Kleppestø

11 NÅR KONKURRANSE BLIR USUNT I sitt innlegg med tittelen «I lommen på ruteselskapene», skriver Høyres Tom Christer Nilsen at de tragiske ulykkene med hurtigbåt og tog setter et stort spørsmålstegn ved det offentliges rolle som kjøper og produsent av tjenester. Jeg leser dette som om det øker ulykkesrisikoen at det offentlige er involvert. I løpet av dette året har 177 mennesker omkommet i veitrafikkulykker, de fleste i private biler. Det er ingenting som tyder på at det er farligere å reise med offentlige transportmidler. Hovedpoenget til Nilsen er at det er monopol på busstransport og han ønsker konkurranse. Da vil jeg innvende at konkurranse er neppe noen fordel for sikkerheten! Økte krav til effektivitet og lønnsomhet fører lett til redusert bemanning, tidspress, mindre vedlikehold og minimalt innkjøp av nytt materiell. La oss tenke oss at bussrutene i Hordaland ble lagt ut på anbud. Hva med selskaper som taper i konkurransen? Hva med deres materiell og ansatte? Skal det skrapes og sjåførene førtidspensjoneres? Eller skal de gå lavere i pris og vinne konsesjoner i andre fylker? Og hva med dem som vant? Det tar både tid og store summer å bygge opp en busspark. Dette ville være sløsing med samfunnets ressurser. Apropos å være i lommene på ruteselskapene. Jeg tror de aktuelle selskapene ser annerledes på det. Det er politikerne og byråkratene som i stor grad styrer rutetilbudet. Det er politikerne som sier at bussene skal kjøre til utkanter hvor folk egentlig har sluttet å reise kollektivt. Det er politikerne som bl.a. har innført det populære ungdomskortet, populært blant ungdom mellom 16 og 20, men lite inntektsgivende for selskapene. I stedet for å ødelegge tilbudet ytterligere gjennom konkurranse, så burde selskapene fått økt støtte til ruter med svakt passasjergrunnlag. Selskapene burde oppmuntres til å starte forsøk med bestillingsbuss: At folk i utkantstrøk kan bestille minibuss eller ta drosje til busstakst inn til knutepunktene. Større firma burde oppmuntres til å gjøre faste avtaler om transport av sine ansatte i stedet for at disse stanger i bilkø og kaster vekk både egen og andres dyrbare tid. Det er lite luksuspreg over dagens busstransport. Det blir sagt at det er lønnsutgiftene som tynger næringen mest, men her er det lite å hente, for sjåføryrket er allerede et lavtlønnsyrke, ca. 100 kr timen for å ha ansvaret for over 50 passasjerer. Jeg tror vi skal fortsette med dagens transportører, men helst forbedre dialogen mellom næringen og politikerne. Kleppestø

12 PÅ VILLE VEIER? I tirsdagens AV uttrykte fungerende lensmann Thorsen bekymring over kriminalitetsøkningen på Askøy. Jeg deler hans uro, ikke bare ut fra tallenes tale, men også de fenomener man selv kan observere: Svidd gummi, knuste biler, brukerutstyr for narkotika, plastkanner med hjemmebrent, hærverk, åpenlys drikking på busser og andre offentlige steder, ungdom som driver rundt på sentrene uten mål og mening, slåssing osv. Både lokalavisen og regionsavisene bringer regelmessige notiser om kriminelle aktiviteter i kommunen. Og Askøy er fremdeles en så oversiktlig kommune at man trenger ikke være god i matematikk for å forstå at det er mye de samme personene, ofte ganske unge, som står for mye av det negative. I forhold til antall mennesker i kommunen, så er det neppe grunn til panikk, men det er all grunn til å ta problemene på alvor, prøve å forstå hva som rører seg og gjøre noe med det. Det vi ser nå er resultater av en lang prosess. Jeg er redd for at vi foreldre må ta en stor del av skylden. Vi har vært for likegyldige i forhold til oppdragelse og grensesetting. Det finnes gode unnskyldninger for ikke å orke den daglige kampen som oppdragelse krever, men vi må bare se i øynene at vi ikke kan skylde på samfunnet, på media eller reklamens makt. Samfunnet er oss. De to «skurkene» media og reklame har bare vært gode til å fylle de «tomrommene» som manglende voksenkontakt har skapt. Vi lever i et informasjons- og drømmesamfunn. Vi foreldre har ikke satt grenser for hva våre barn får av inntrykk. Vi lar dem lytte til musikk som består av sammenhengende banning, vi lar dem se musikkvideoer der kropp og sex er det vesentlige, vi lar dem kle seg som voksne og vi gir dem rikelig med «frihet» til å prøve ut røyk og rus. Endel voksne er også dårlige forbilder for sine barn. Det er ikke bare tenåringene som spretter ølboksen med de samme de har satt seg på kveldsbussen. I det hele tatt viser statistikkene at vår generasjon har problemer med å forholde oss til fartsgrenser, ja, grenser i det hele tatt. Det er feilt signal å okke og stønne over ungdommen. Alt vi ser er et speilbilde av det samfunnet vi har skapt, så jeg tror vi skal begynne med oss selv. Når vi åpenbarer «voksne gleder» for våre barn, så er det et meget kunstig skille å henvise til aldersgrenser. Etter at våre håpefulle over lang tid har studert menneskelig forplantning gjennom diverse såpeserier, så er det ikke uventet at de får lyst til å prøve selv også. Når barn ser voksne i aksjon med tobakk og alkohol, så ser det jo ganske «gøyt» ut. Da er det ikke annet å vente å de vil ha litt praksis selv også. At noen prøver ut narkotika skyldes både søken etter spenning og nye opplevelser. Dessverre er det krefter som gjør alt de kan for å bagatellisere farene. Barn i dag lar seg sjelden skremme av virkeligheten. Lar de seg skremme, så er det av filmspøkelser og andre oppdiktede skremsler. Det tar tid å bygge opp motforestillinger. Noen tror det er skolen som må ta seg av dette, men det er helt feil. Skolen kan gi informasjon og forsterke holdninger, men selve moralutviklingen er det hjemmet som må seg av. Det alle mennesker trenger er at noen bryr seg om dem. Det betyr også voksne som setter grenser. Vi løser ikke disse problemene med å rope på mer politi. Hvert enkelt menneske må ta ansvar. Det betyr kanskje også å gå til politiet eller til barnevernet og be om hjelp. Det betyr også at kommunen får på plass igjen fagfolk som kan kommunisere med de unge som strever mest.

13 FARVEL TIL POLITIKKEN - FARVEL TIL FOLKESTYRET? Over en periode ca 20 år har undertegnede vært mer eller mindre engasjert på ulike politiske arenaer. Jeg har hele tiden følt at det jeg gjorde var både nyttig og viktig, men jeg har også vært klar over at det er en personlig pris å betale. All tiden som har gått med til møter og dokumentlesing har gått på bekostning av noe annet. Det politiske arbeidet har medført mindre tid til jobbforberedelser, mindre tid til familie og venner, mindre fritid, mindre tid til vedlikehold av hus og hjem. Økonomisk har det vært lite å hente på denne aktiviteten, men dette har jeg akseptert. Det ser ikke ut som om de som bruker tiden sin til å håve inn penger blir så mye lykkeligere. Det jeg ikke klarer å akseptere, og som blir verre og verre, er følelsen av ikke bli respektert, men nærmest tilhøre en pariakaste som alle kan hakke på når det måtte passe. Når TV2 nå har tenkt å sette igang en egen programpost som skal hete Brutte løfter og Carl I. Hagen stiger mot galluppens topp, da er «komedien» fullkommen. En vanlig påstand er at politikere lover og lyger. Men en løgn er et utsagn som avsenderen vet ikke er sann, politiske løfter derimot er ønsker om hvordan man vil ha det hvis man fikk midlene til det, politisk og økonomisk. Hva er det som gjør at politikere lover, men likevel ikke klarer å gjennomføre? Når folk vil ha mest mulig tjenester og helst ikke betale for det, så blir det umulig å realisere politikken. Når Regjering og Storting velger å ikke bruke oljemilliardene, så har det to hovedårsaker: Troen på at det norske folk frykter inflasjonen mer enn noe annet og mangelen på økonomiske teorier som viser at det går an å bruke oppsparte midler uten at vårt økonomiske system bryter sammen. Det er en nær sammenheng mellom de pengene politikerne «får lov» ( av byråkratene i Norges Bank ) å bruke og de resultater som oppnås. I dag har vi et helsevesen og et omsorgstilbud som er i ferd med å bryte sammen. Skolen som skulle gi oss fremtidens vekstmuligheter, blir avspist med minimale midler samtidig som forfallet er større enn noensinne. Dette gir dessverre vekst for Fremskrittspartiet selvom de virkelige løsningene ligger helt andre steder. Hvis TV2 og andre underholdningskanaler skal fortsette å sette fot på vårt politiske system, så åpner det seg snart skremmende scenarier. I dette bildet vil Carl I. Hagens «drømmesamfunn» bare bli en parantes på vegen mot et rent byråkratisk styresett. Et levende folkestyre krever engasjerte politikere, men akkurat nå er det lite oppmuntring å hente. Hvis ikke det blir en mentalitetsendring, så vil ihvertfall jeg tenke meg nøye om før jeg ofrer mer på politikkens alter. Askøy

14 Askøymester i ansvarsfraskrivelse? Siden SV er Frps hovedfiende på Askøy, benytter gruppeleder Roald Steinseide enhver anledning til å fortelle folket hva de ikke hadde fått hvis SV hadde sittet med makten. Vi er imponert over de magiske evnene Frps gruppeleder har og har innstilt ham til Harry Potterprisen. En annen egenskap som gruppelederen besitter, er ferdigheten i å glatte over, f.eks det faktum at Frps Monica Berland ikke har hatt tid til å møte i eldrerådet. Nå er det vel ikke helt riktig at vedkommende pleier de gamle og syke på heltid, men la gå med det: Vekterjobb på Haukeland sykehus er nå en hederlig unnskyldning det også. Heldigvis har Frp sin vararepresentant Malvin Eilertsen fra Upolitisk valgliste tid til å møte, så eldrerådsmøtene går sin gang. Alle på Askøy vet at Fremskrittspartiet er meget hårsåre for kritikk, særlig hvis den kommer fra SV. Men uansett hvor mye Steinseide hisser seg opp, så kan han ikke unndra seg at årets budsjett er underskrevet Frp, UP og Arbeiderpartiet. Da den økonomiske situasjonen tvang administrasjonen for helse og sosial til å foreslå krisetiltak, ville de to frp-erne i komiteen heller sende ballen over til formannskapet, vel vitende om at det ikke finnes noen reservekonto der. Hva gjorde SV? Jo vi fikk flertall for et forslag om at brukerne og deres pårørende skulle bli hørt. Det er ikke SV som har skaffet flertall for årets håpløse budsjett, vi må bare innrette oss etter de tabber flertallet har gjort. Askøy SVs representant i komité for helse og sosial

15 Et politi rustet for et nytt årtusen? For ikke så lenge siden uttrykte vår lokale lensmann bekymring for at ikke ungdommen respekterte politiet. Respekt er et resultat av både tillit og gjensidig respekt. Spørsmålet kan like lett stilles andre veien. Har politiet respekt for ungdommen?

16 HVOR BLIR PROTESTENE AV? Hvorfor hører vi ikke høylytte protester fra utlandet mot at norske oljepenger skaper inflasjon og renteøkninger? At de norske oljemilliardene er i ferd med å ødelegge verdensøkonomien? Av den enkle grunn at investeringene fra det norske oljefondet er gode for de heldige landene. Jeg regner med at de ler av Norge som ikke kan bruke sine egne penger fordi vi tror at da blir konkurranseevnen svekket og samfunnet går ad undas. Jeg går ut fra at Stortingets og Regjeringens ideelle mål er å utvikle samfunnet. Jeg regner også med at de har innsett at samfunnet er i stadig endring. Når olje og gassreservene er utnyttet, må vi ha nye arbeidsplasser klar. Hvordan oppstår disse arbeidsplassene? Jo gjennom målrettet satsing på utdannelse, forskning og investeringer. I dag har den norske samfunnsutviklingen stoppet opp på plussiden. De rike blir riktignok stadig rikere, men vi får en økende andel mennesker som strever, ikke nødvendigvis med å overleve, men å leve et meningsfylt liv. Hvorfor øker stoffmisbruket? Hvorfor øker alkoholforbruket? Hvorfor røyker nordmenn som aldri før? Hvorfor kjører folk som villmenn? Hvorfor er det så mange unge menn som tar sitt eget liv? Hvorfor er det så mange unger på selvstyr? Hvorfor er det så mange skilsmisser? Hvorfor er det så mange alvorlig syke som må vente? Hvorfor er det ikke plass til alle som trenger omsorg? Hvorfor forfaller offentlige bygninger? Hvorfor har vi ikke råd til å ta vare på det vi har? Hvorfor har vi ikke råd til å bygge nytt? Hadde vi bodd i et land rammet av krig eller annen katastrofe hadde det vært enkelt å forstå, men ikke når vi bor i et av verdens rikeste land. I årevis har økonomene advart mot et høyt offentlig forbruk. I stadig større grad har flertallet av politikerne hørt på dem. Den offentlige andelen av nasjonalproduktet blir mindre og mindre, bare problemene øker. Når skal flertallet på Stortinget innse at de er deltakere i en utrolig molbohistorie? Kleppestø Trykket i BT

17 Bensin til minstetakst Jeg tillater å bringe inn et muligens nytt moment i bensinpris-debatten: Siden det er så vanskelig å fastsette etiske, miljømessige eller samfunnsøkonomiske kriterier for hvor mye bensinen skal koste forbrukerne, så foreslår jeg at den knyttes til minstetakst på buss, for tiden 19 kr for voksne. Da har man to valgmuligheter, enten å sette opp bensinprisen så det suser eller sette ned minstetaksten. Det siste burde være det enkleste for skokken av politikere som i hver festtale sier de støtter kollektivtransport. Hvis man velger å sette opp bensinprisen, så kan man ta inn i den årsavgiften, bompenger og fergebilletter. Da kan vi vite mer eksakt hvor mye det koster å bruke bil eventuelt redusere noe på bilbruken og dermed være med på å hindre at havet stiger så fort! SV

18 VEIEN UT AV UFØRET Folk er meget opptatt av ulykker. Med en blanding av grøss og nysjerrighet åpner vi avisen for å lese om de siste tragediene. Ofte følger det med kommentarer fra familier som har opplevd tilsvarende eller nesten-ulykker tidligere. Personlig har jeg i løpet av de siste årene skrevet flere innlegg om trafikksikkerhet utfra mine erfaringer som både privat- og yrkessjåfør. Jeg har påstått og står fortsatt ved at vi har lært oss å leve med dødsulykker i trafikken. Fra seriøst hold kommer det to forslag om forandringer: 1. Sette ned fartsgrensene 2. Utbedre veiene. Jeg er redd for at vi må utvise mer fantasi hvis vi virkelig vil ha færre dødsulykker.

19 ASKØY FRP LAR SEG IKKE SKREMME AV FAKTA Når Roald Steinseide fra Askøy Frp sier at de fremla sitt eget budsjettforslag, så er det helt korrekt. De skrev også under på en protokolltilføyelse sammen med SV! Vi beklaget at kommuneloven tvinger oss til å stemme for budsjett vi er imot, men for Frp dreide dette seg om krokodilletårer: «Sommeren 1999 inngikk Frp et økonomisk samarbeid med AP og Upolitisk om noen investeringsprosjekter på Askøy» Dette sitatet er hentet fra Roald Steinseides forfatterskap i lokalavisen 7. mars I samme artikkel skriver han : «SVs velgere skal være glad for at Frp, UP og AP klarte å danne et flertall». Dette sier han fordi vi i SV også ønsket de samme prosjektene, men vi ville ikke selge Askøy Energi for å få det til. Nå har Frp fått viljen sin for salg av Askøy Energi. Askøy kommune forbereder nå slakt av den beste melkekuen fordi Frp mener at kommunen ikke skal drive med kraftsalg. At linjenettet i fremtiden vil bli gull verdt, bryr de seg ikke om, det er dagen i dag som teller. Steinseide påstår fremdeles at Frp stemte mot tomannsrom på dementavdelingen på Furubakken. Nå blir det problemet løst fordi husbanken ikke godkjenner opplegget, men det Frp gjorde var det samme Pontius Pilatus i sin tid valgte: Overlate de tunge avgjørelsene til andre! For ordens skyld vil jeg nevne at det kun var Frp som ville sparke ballen over til formannskapet. De andre partiene stod sammen om å ta belastningen av en skakk økonomi! Askøy SV

20 Verd å ta vare på? Erdalsmastene er snart borte. De måtte ned fordi de var for dårlig vedlikeholdt. Mastene vil aldri bli satt opp igjen. Det kommer neppe noe Telemuseeum på Erdal heller. Nå var det ikke stort Askøy kommune kunne gjøre fra eller til. Dette var en nasjonal bevaringsoppgave, men hva med det som er klart kommunalt ansvar? Det første jeg vil nevne er kulturhuset Shoddyen. For å ta vare på den historiske bygningsmassen i Strusshamn, inngikk kommunestyret i 1992 en leieavtale som var meget gunstig for eier, det er Askøy kommune som bærer alle utgifter til vedlikehold. Dessverre så er vedlikehold noe som kan utsettes, og det blir gjort, år etter år. Resultatet blir at både materielle og kulturelle verdier forfaller. Ildsjelene er selvsagt glade for at Shoddyen blir brukt og omtalt i festtaler, men det hadde vært flott om det også kunne avsettes midler for å ta vare på byggene. Egentlig er det ingen penger å spare på å utsette reparasjoner. Derfor ber jeg om at Askøy kommunestyre satser på vedlikehold i kommende budsjett. Og det er ikke bare bygninger det dreier seg om. Vi har også mennesker på Askøy som trenger oppfølging og vedlikehold. Jeg leste i siste utgave av Askøyværingen at i forbindelse med vennskaps-besøk fra Kuusamo, så skulle det holdes foredrag om hva Askøy driver av forebyggende arbeid for barn og unge. Vi har lagt ned oppsøkende avdeling, et økende antall unge har problemer med å finne seg til rette, og det ser ut som om det skal bli en hard kamp for å få avdelingen operativ igjen. Ingen skal beskylde Askøy for beskjedenhet! Askøy kommune skal nå få en kommunal opplærings-bedrift. Denne bedriften skal tjene penger på sine kurs. Det betyr at de ansatte får enda færre tilbud enn det lille de har i dag. For jeg regner med at det ikke kommer til å bli vesentlige økninger på kursbudsjettet. Det blir med andre ord mindre vedlikehold av de ansattes kunnskaper. Det dumme er at dette også betyr tap for arbeidsgiver som ikke kan dra fordel av oppdatert kompetanse. Det er ikke bare å kjøpe nytt, vi må ta vare på det vi har! SV

21 VI MÅ BETALE DET «LUKSUS» KOSTER I dag koster det 19 kroner for et voksent menneske bare å sette seg inn på bussen. Grunnen til at det er så få som klager, er at det stort sett er barn, uføre og pensjonister som reiser med buss. Hadde olje vært en fornybar ressurs, så kunne jeg til en viss grad være enig med at bensin og diesel koster for mye. Men når vi vet at fossilt brennstoff er absolutt begrenset, så synes jeg at det er på sin plass at vi har høye avgifter, både for å dekke utgiftene til hva det koster å ha et moderne veinett og for å redusere privatbilbruken. Det siste skjer forresten i svært liten grad. Folket klager, men kjøper likevel bensin som aldri før. Det er ikke på grunn av fattigdom at «tårene» faller. Hvordan bør utviklingen bli fremover? Jeg vil anbefale enda høyere avgifter på drivstoffet! Bensinen bør koste minst 20 kr literen og av disse bør minimum 5 kr gå direkte til å subsidiere kollektivnettet. Da kunne vi hevet kvaliteten på buss- og togtilbudet, vi ville fått færre trafikk-ulykker og miljøet og verdens ressurser ville blitt spart betraktelig. Nå tror jeg ikke at selv en slik formidabel økning på bensinprisene ville fått så mange flere til å ta bussen, men vi hadde kommet ut av den onde sirkelen. I dag fører få avganger og slitt materiell til færre reisende. Hvis samfunnet virkelig ønsker at folket skal reise kollektivt, så må det sterkere krutt til. Da må alle som kan ta bussen til jobben få innsnevret sin frihet til å bruke egen bil, men til gjengjeld få reise gratis eller meget billig på offentlig transport. Det er ikke så mange som bruker bilen på selve jobben som man av og til kan få inntrykk av. De som er avhengig av bil i embeds medfør, skal bruke firmaets bil. Det må selvsagt innføres bedre avgiftssystemer for anskaffelse av yrkesbiler samt delvis refusjon av drivstoffutgifter. Familier som må levere sine barn i barnehagen, må få et spesialtilbud i form av redusert arbeidstid eller anledning til kombinert bruk av bil/buss der annet blir for belastende. Kleppestø

22 NOEN HAR ET SÆRLIG ANSVAR Under vignetten lokalpolitikk forrige fredag, kom leder av komité for helse og sosial, Jan Kåre Stura fra Arbeiderpartiet, med sterk, personrettet kritikk både av SVs gruppeleder Åge Rosnes og undertegnede. Et av de mest omdiskuterte vedtakene dette året, var det komité for helse og sosial ( KHS ) som stod for 7. juni ved å omgjøre enmanns-rom på Furubakken til tomanns-rom. I forbindelse med budsjettoverskridelser kom administrasjonen med et forslag til kutt og omorganiseringer, deriblant også den nevnte endringen. SV har ikke flere penger å rutte med enn det som til enhver tid ligger i budsjettet, derfor hadde vi ikke reelle valgmuligheter. Vi synes ikke noe om å sende KHS- problemer videre til formannskapet slik FRP ønsket. Å ikke stemme mot et forslag er ikke det samme som å være begeistret for innholdet. Jeg fikk flertall for et tilleggsforslag om å informere og lytte til de pårørende. Dette forslaget ble forøvrig ikke fulgt opp av administrasjonen! Det er politikernes oppgave å skaffe tilstrekkelige midler til forsvarlig drift. Når vi «skyter» på Arbeiderpartiet, FRP og Upolitisk, så skyldes det at disse har et særlig ansvar for årets budsjett. SV måtte velge mellom å stemme for Høyre / Krfs forslag eller de tre samarbeidende partier etter at vårt eget forslag ble nedstemt. Slik er bare systemet, men det kan ikke hindre oss i å fremsette berettiget kritikk mot forslagsstillerne. Jeg synes også at det er helt greitt at de som blir kritisert slår tilbake, men det hadde vært fint hvis de kunne holde seg til sak og unngå utsagn som «Simpelt av Rosnes» og «Patetisk, Nordstrøm». SV-representant KHS

23 Beroligende informasjon fra Hovgaard Den største forskjellen mellom dagens offentlige grunnskole og den planlagte friskolen vil bli at den sistnevnte vil undervise kristendom på gamlemåten. Hvis forskjellen er så liten, så ser jeg ikke helt poenget med å lage så mye bryderi. Det blir også sagt noe om å praktisere nestekjærlighet, respekt for enkeltindividet og hindre mobbing. Dette er da vitterlig også grunnskolens mål? Hvis friskoletilhengerne har verktøy for å utrydde mobbing, så ber jeg om at de i nestekjærlighetens navn deler dem med oss som fortsatt jobber i grunnskolen. Jeg tviler på at det er mangel på kristendom som gjør noen til mobbere.

24 ØYE FOR ØYE, TANN FOR TANN? Man skulle tro at israelerne hadde lært noe av sin egen historie. Jeg tenker særlig på den brutalitet det jødiske folk ble utsatt for fra nazistene før og under andre verdenskrig. Dessverre så ser det ut til at dagens jøder bruker de samme metoder for å undertrykke palestinerne som Hitler benyttet seg av mot dem som gjorde motstand. Hvorfor kan ikke jødene følge sin egen tro, lese sin egen bibel og svare med samme mynt? Hvorfor kan ikke de israelske soldatene nøye seg med å kaste stein? Den sympati holocaust gav jødene er i ferd med å bli brukt opp. Kleppestø

25 JA TIL HOTELL, MEN IKKE PÅ GRANHOLMEN De siste årene har det vært snakket og fantasert om hotell på Askøy, men foreløpig har det dreidd seg om luftslott. Og luftslott trenger man ikke ha byggetillatelse for- ei heller et område regulert til formålet. Nå virker det imidlertid som om hotellplanene begynner å bli mer håndfaste. Det er bra, for vi kan trenge et hotell med en viss kapasitet i kommunen. Men så var det plasseringen: Granholmen ytterst på neset mot Byfjorden er det heteste forslaget! Ved det smale innløpet til Kleppestøsundet, mellom Hurtigbåtkaien og boligbebyggelsen et lite steinkast unna, vil man fjerne siste rest av natur for å stenge inne et lite hotell. Dette er jo en ulykke både for estetikken og for forretningsideen. På et knøttlite areal uten utvidelsesmuligheter, kan ikke dette være rette stedet å satse. Vi hadde innbilt oss at fronten på den utfylte parkeringsplassen var stedet. Her er det muligheter for et praktisk bygg, et bygg som liver opp i enden av en stor åpen plass og med ekspansjonsareal. Vi anbefaler investorene på det varmeste å planlegge hotellet her. Glem Granholmen. Den må få ligge som den ligger i dag! Ellers lykke til med hotelldrømmene! SV-representant

26 TRIVSEL TRENGER IKKE KOSTE PENGER Hadde alt vært fryd og gammen, hadde vi neppe satt pris på livets goder og lyse sider. Det er de positive opplevelsene som gir oss overskudd til å takle de daglige utfordringene både i jobb og fritid. Vi jobber for å trives, men det er også helt nødvendig med trivsel på arbeidsplassen. Hvis vi setter trivsel i førersetet, så har vi satt kursen mot en bedre hverdag. En av de beste sidene ved å jobbe i læreryrket, er alle de glade, forventningsfulle og hyggelige små menneskene vi møter hver dag. De fleste elever har lyst til å lære og de gleder seg over å kunne komme på skolen, være sammen med andre barn og få ny kunnskap om en spennende verden. Hvis man forventer positive øyeblikk, så kommer de med jevne mellomrom: Et smil, en berøring og noen hyggelige ord! Det skal ikke så store anstrengelser til for at hver av oss kan bidra til bedre trivsel. Et lite «god morgen» fra en forbipasserende nabo eller bussjåfør gir det viktige signalet om at vi er er her, vi lever og blir lagt merke til. Annerkjennelse fra kolleger og kunder er heller ikke å forakte. Kommunen vår er full av entusiaster! Forrige helg gikk Torgkvelden av stabelen, et flott arrangement gjort mulig av aktive og dugnadsvillige frivillige fra mange lag og organisasjoner. Da viste til og med været seg fra en behagelig side. Jeg tror svært mange gikk fornøyde hjem. Noen hadde fått fine opplevelser, andre hadde skapt dem. Neste gang byttes rollene! Jeg vil gi ros til alle de flinke og samvittighetsfulle omsorgsarbeiderne som står på og gjør livet lettere for dem som ikke får det til alene. De har all grunn til å være stolte av sin innsats. La dem få høre det. Ikke la jantelov eller andre fordommer hindre oss i å skryte både av oss selv og andre. Vi må aldri glemme at vi er sosiale vesener. Vi er avhengige av nettverket rundt oss. Gode nettverk krever at alle er med og bygger. Og alle har noe å gi, ingen må tro at de ikke er viktige brikker i hverandres liv. Trivsel kan være gratis, men krever innsats og deltakelse. Ha en riktig god og velfortjent helg!

27 Penger ut gjennom vinduet? Staten har spandert utallige millioner på diverse kampanjer mot tobakk og alkohol. Nå i julen har Vinmonopolet sponset helsides annonser som skal få det norske folk til å drikke mindre mens ungene er tilstede. Det er lite som tyder på at disse aksjonene virker inn på folkets drikkevaner, statistikken viser vel det motsatte. Vi drikker mer og røyker like mye som før.

28 SELVFØLGELIG RUSER UNGDOMMEN SEG Det er dessverre slik at de unge følger de voksnes eksempel når vi helst ikke ønsker det. Dagens unge er blitt foret med de voksnes liv gjennom hele oppveksten. Det er ikke bare Hotel Cæsar som skaper forventninger. Det har reklamen spilt på i alle år, men den har større gjennomslagskraft i vår tid. Vi som jobber med undervisning må bare innse at årelang satsing på å lære elevene kritisk tenkning har slått feil. Når ungene våre ser hvor kjekt og spennende det er med sex og rus, så vil de delta selv også. Barn av i dag føler seg som voksne med fulle rettigheter fra de er ganske små. Dette får konsekvenser på alle livets områder. Hvis vi ønsker å stoppe utviklingen, så er det flere muligheter, men det vil bli tøft: 1. Strengere håndheving av lover, regler og vedtekter. I dag kan tenåringene gå rundt med sine ølnett uten at noen tar det fra dem. Med største selvfølgelighet kommer de inn på bussen, krever barnetakst for seg og sitt øl ( eller brennevin i brus ). 2. Reduksjon av barnas økonomiske evne. De færreste har stjålet pengene de kjøper sine rusmidler for. Mange foreldre har god økonomi. Det samme har tanter og onkler. Gi ungene av din tid istedet for din lommebok. 3. Sterkere innblanding fra foreldrenes side. Si nei til overnattinger hos venner og venninner som man har mistanke om er alene hjemme. Utstrakt hente- og bringe-tjeneste, men dette krever jo at en selv holder seg edru. Det er ingen grunn til å fordømme dagens ungdom. De trekker «strikken» så langt de kan, akkurat som de fleste voksne har gjort mot sine foreldre. Det kan imidlertid være grunn til å fortvile fordi disse «leva livet»-holdningene kan føre til redusert arbeids- og sosial kapasitet i fremtiden. lærer, bussfører og lokalpolitiker IKKE TRYKKET ( SENDT TIL BT )

29 VI KAN VINNE KAMPEN MOT RUSMIDLENE - HVIS VI VIL Omtrent daglig kan vi lese artikler om narkotikamisbruket som øker, og for riktig å skape reaksjon blant likegyldige lesere, så får vi nyss om ungdom som sitter hjemme på gutterommet og knasker ecstasy mens de kjører billøp på Lekestasjonen. Det høres unektelig skremmende ut, vi får bare være glade for at de ikke er ute på virkelighetens veier! Hvis vi skal snakke om farene ved bruk av rusmidler, så er det fortsatt tobakken og alkoholen som til de grader tar liv her i landet. Når et vinmonopol er det største en bygd kan oppleve på næringslivsfronten, da burde det kanskje ringe noen bjeller? Dersom vi likevel ønsker å gjøre noe med narkotika-misbruket, så må vi starte med å likestille brukerne. Jeg mener ikke at vi skal gjøre de ulovlige stoffene lovlige, men at vi skal ha samme holdninger til misbrukerne. Årsakene til at folk ruser seg, tror jeg er ganske sammenfallende uansett om det dreier seg om alkohol eller narkotika. Det er jakten på de gode opplevelsene, og så lenge vi lever i et ruspositivt samfunn, blir det vanskelig å komme problemene til livs uten grunnleggende holdningsendringer. Hvorfor skal vi la oss overraske av 14-åringer som drikker seg snydens? Vi har jo latt dem studere de voksnes liv på Hotel Cæsar i lengre tid - og tålmodighet er ingen dyd, så hvorfor vente til man blir atten, særlig når foreldre flest har nok med seg selv? Enten vi liker det eller ei, så er vi voksne forbilder for våre barn. Når vi roper hurra for polet, og trekker på skuldrene når hjemmebrent selges og sprit smugles, da gir vi samtidig et kraftig signal om at rus er bra. Da hjelper det lite om vi sier fy fy til dem som velger andre rusmidler. Dobbelmoral og hykleri har dårlige levekår i informasjons- og drømmesamfunnet. Hvis vi fortsatt velger å kose oss med en øl eller ti, god vin til maten og noen drinker ut i de små timer, så må vi samtidig godta at andre velger andre stoffer å ruse seg på. Og så lenge det finnes et marked, så vil selgerne være der, uansett hvor mye politi og tollere vi sender ut i gatene. Dersom vi synes det er mye elendighet knyttet til rus: Ulykker, prositusjon, vold og sykdom, så må vi rett og slett velge, skal vi fortsette med høy sigarføring og et ditto alkoholforbruk, eller skal vi ofte noen «gleder» til fordel for et lengre, sunnere og tryggere liv? Og ikke minst: Bli gode rollemodeller for våre barn? Jeg beklager at jeg skriver dette nå rett før julebordene braker løs, men det er ingenting som gjør meg mer f. enn de stivpyntede damer og menn som står med velkomstdrinken i hånden og schikkanerer, oops, de som heller røyker en bom* eller to. Kleppestø * hasj

30 HJELPER DET? Gjennom store, kostbare annonser, har Vinmonopolet gjort oss oppmerksom på at alkoholen kan være et problem i disse høytidstider. Jeg synes det er prisverdig av våre hovedleverandør av sterke drikkevarer å bruke litt av overskuddet til å opplyse folket om farene som lurer bak flaskene. Men hjelper det? Rekker disse budskapene frem til alkoholnytende fedre og mødre, for ikke snakke om deres barn som reker gatelangs med sine ølnett? Jeg har liten tro på disse kampanjene. Det hadde vært bedre å gi pengene til skoleverket istedet for til reklamebyråene. Informasjonen må inn tidligere og grundigere enn det store reklameplakater kan klare. Noe som kan hjelpe på holdningene er at det blir ulovlig for barn under 18 år både å nyte alkohol og røyke. Det ville understreket alvoret og kanskje hindret endel uvaner å feste seg i ung alder. Kleppestø

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Inspirasjons-uker på Fargetuva

Inspirasjons-uker på Fargetuva Inspirasjons-uker på Fargetuva med Allison Scott, fra Sør-Afrika. Åpent informasjonsmøte for alle som vil bli kjent med Allison og de kursene hun skal holde her. Onsdag 18. mai kl. 18.30 på Fargetuva.

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En del spørsmål, merkelige teorier, myter og meninger om dekk og dekkslitasje på motorsykkel har vel de fleste av oss hørt opp gjennom tiden. Noe er nok helt riktig,

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer