Signalkilden: Münchenmesse Musikk! Skandinavisk High-End magasin. Super High-end: D Agostino Master pre KEF Blade. Budsjett:

Transkript

1 Sommer årgang 61 Skandinavisk High-End magasin Super High-end: D Agostino Master pre KEF Blade Budsjett: Parasound AudioVector Signalkilden: Vinyl CD USB/DAC Bergmann Wilson Benesch Parasound Hegel APL Krell Marantz Oppo/Audiocom NOK 119 / DKK 98 / SEK 119 INTERPRESS NORGE returuke: 42 Münchenmesse 2013 Godt norsk Blu-ray på cd-spiller Blått og rått Skeive skiver Musikk!

2 NEBY HI-FI CONCEPT AS

3 Musikkgleder Hi-Fi anlegget slik vi kjenner det fra dengang Vebjørn Tandberg lagde verdens beste båndopptager, er på vei til historiens skraphaug! Nye generasjoner sitter sjelden ned for å lytte til musikk slik vi gjorde det. Nå har hodetelefonen og mobiltelefonen overtatt som musikkleverandør for folk i farta, og de fleste gode musikkanleggene leveres nøkkelklare i din nye luksusbil! Men bi litt, som de sier i eventyrene med en lykkelig slutt; selv om siste High-End messe i Munchen kunne se ut som en stor bilutstilling, var stemingen bedre og latteren satt løsere enn på mange år. Men var det bare galgenhumor, et siste gledesutbrudd ved synet av den livgivende solen på veien til skafottet? Tja; her skjer uansett en viss polarisering med rimelige og lekre livsstilsprodukter for folk i farta med hodetelefonen som hurtigselger. Selv vi snobbete high-endere må innrømme at aldri før har man fått så mye musikk så billig og med så bra lydkvalitet? I den motsatte enden er rike eller ekstremt dedikerte musikkelskere ganske så upåvirket av konjunkturene, og kjøper det beste av det beste som aldri før. I tillegg er det kommet til en masse nyrike som kanskje ikke bare er opptatt av lyden, som som søker nye statussymboler hvor høy pris gir ekstra cred. Men de holder bransjen i live! Men det typiske Tandberg markedet er på full retur, og da også det typiske hjemmekinomarkedet som i sin tid fullstendig ødela 2 kanals lyd i mellomprisklassen. Riktignok lanserte bransjen enda flere lydkanaler enn før, jeg registrerte i Munchen minst 12, men håpet og troen er større for at folk flest kjøper et tilsvarende bedre anlegg i stereo. Koblet til TV-skjermen som stadig blir større, billigere og uendelig mye bedre vil et stort og flott bilde sammen med god lyd i stereo simpelthen være en vinnerformel! Plutselig vil hele famileien sitte sammen og la seg forføre av musikkvideoer og flotte konserter med topp artister. Men også rillespileren, den mer enn 100 år gamle innretningen som tilsynelatende aldri går av mote, på grunn av den gode lyden, fenger nettopp ungdommen som ellers har signalkilden i lomma. Platespilleren er et fabelaktig rekutteringsverktøy mot god hi-fi. Og enda mer kan det bli! Det er atså mye håp i det hengende snøret, men det vil uansett bli store forandringer. Men med musikken i sentrum kan det neppe gå helt galt da vi så altfor godt vet at god lyd gir musikken vinger! Men kanskje vi kan bli litt flinkere til å dele denne erkjennelsen med andre? Det er nettopp denne begeistringen vi stadig opplever når vi får verdens aller beste lydprodukter i hus som driver oss til å lage dette bladet. Denne gangen har vi verdenspremiere på hi-fi guruen Dan D Agostinos siste forforsterker som flytter grenser slik som også platespilleren til danske Bergmann, dac en til APL og CD-spilleren til prisfornuftige Parasound gjør det. For ikke å snakke om lydskulpturen Blade fra engelske Kef: Fantastisk lyd med fantastisk design! Men 2 særdeles gode og anvendelige USB/dac er i budsjettklassen, den dyreste med volumkontroll, treffer kanskje de fleste av våre lesere. Dette er fremtidens signalkilde via harddisc og Internett. Ansvarlig redaktør Knut Vadseth knuvadse@online.no Tlf: / Skribenter i dette nummer Gunnar Brekke Jan Myrvold Stein Arne Nistad Håkon Rognlien Anders Rosness Trond Torgnesskar Knut Vadseth Foto Knut Vadseth Grafisk design Idéverkstedet AS, tlf: Trykk Printall Annonseavdeling Tlf: Annonsemateriell annonse@ideverkstedet.no Kontakt redaksjon post@audiofidelity.no Diskusjonsforum Abonnement service: MediaConnect AS Postboks 265 Økern, 0510 Oslo Tlf: , faks: fidelity@kundetjeneste.no Etterbestilling av artikler som PDF: Pris: Kr. 50 pr side sendt på e-post Oppstart kr. 100 pr. blad. kristin@ideverkstedet.no Utgiver Forlaget Fidelity AS Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo ISSN Så får hver enkelt av oss finne ut hvordan vi vil nyde musikken vår; i full fart på joggetur eller med stearinlys og en god vin. Begge deler, takk? Gleden over musikken deler jeg gjerne med andre, men å gi den fra meg, gjør jeg aldri! God sommer! Knut V. red Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 3

4 Innhold 61 nr 3/ Gruppetest: high-end CD-spillere 34 EAR/Yoshino 868PL rørbasert forforsterker m/riaa 6 Brev 20 Signalkilde: APL DAC M usb/dac m/volumkontroll: 40 Signalkilde: Oppo/Audiocom high-end BD/SACD spiller 10 Stockholm High-End messe Kef Blade 42 Signalkilde: Marantz SA11s3 46 Signalkilde:Parasound Halo CD-1 12 Dan D Agostino Momentum pre 50 Signalkilde: Bergmann Magne

5 56 Musikkomtaler: Nesten bare Godt Norsk 66 HIGH-END München Musikkomtaler: Blått & Rått 80 Budsjett Signalkilde: Parasound Zdac 192 khz DA konverter 86 Signalkilde: Krell KPS 25 sc 60 Musikkomtaler: Blu-Spec CD2 90 Kudos Cardea C20 Super 62 Musikkomtaler: Korstoget fortsetter! 82 Budsjett: Audiovector X3 94 Signalkilde: Hegel HD Musikkomtaler: Organisk Arvestoff 84 Signalkilde: Wilson Benesch Nanotube Pick-up arm 96 Neste nummer

6 Brev fra leserne Blomsterhilsen Gratulerer med 10 års jubileum! Fidelity gjør en fantastisk jobb for brabsjen og for det musikkelskende publikum i Skandinavia.Gratulerer og lykke til med de neste 10 år. Med vennlig hilsen Kjetil og Eivind, Hi-Fi Klubben Bodø Hei Bodø! Takk for de hyggelige ordene! Veldig hyggelig å bli strøket litt medhårs. Satte ekstra stor pris på vedlegget som var en fanstastisk flott og stor blomsteroppsats. Den pryder nå finstua som snart skal ta imot redaksjonen til bollefest for å sjekke ut kombinasjonen Krell KPS 25 med D Agostino Momenetum forforsterker. mvh Knut V bertram cable review Knut, Are Bertram cables still the best? Which Bertram cables is as good or better than Jorma Prime? Can you send me the address of the Bertram cable distributors in Denmark? I tried to contact Betram by but they have not sent me any information. Thank you, Eugene No one is best and maybe all is best? It all depends on the connecting products. Knut Kort lite spørsmål. Hei Jeg har akkurat tatt opp igjen interessen for ett skikkelig stereoanlegg etter 20 års neglisjering Uansett så har jeg startet å kjøpe nye komponenter, men er dessverre eier av et dårlig lytterom med liten plass samt en kone ;-) Det siste gjør at flytting av mine nye høyttalere til bedre posisjoner er begrenset. Lurer derfor på om en Lyngdorf RP-1 korreksjonsdings (som de selger på HIFI klubben) kan gjøre «underverker». Spørsmålet er derfor om dere har gjort noen tester av den type utstyr og evt. i hvilket blad dere har publisert det? Mvh. Arne Røst Vi har sjekket ut Lyngdorf for 4-5 år siden, interressant men komplekst.vi har aldri klart å finne snartveier til god lyd selv om vi kan bli forført av gode demonstrasjoner. Men etter en stund... Sorry, men dette er oss, men vi er ikke noe hi-fi politi. Så prøv-og del med oss om du oppnår noe spennende. Knut V Hei Takk for kjapt svar J. Ting som er for gode til å være sanne er ofte det ;-) En annen ting. Mine ører er hverken godt trent eller utstyrt med spesielt godt gehør. Men jeg er av den oppfatning at alt kan læres og skal en få god erfaring så er det øvelse som gjør mester. Men jeg har nå og for meg at en god introduksjon eller ett godt kurs kan kickstarte ett godt stykke på vei og i «riktig» retning. Har dere arrangert lyttekurs for glade amatører? Jeg kunne nemlig gladelig betalt for noe slikt. En helg, et par kveld i et par uker eller nå hva som skal til. Få høre forskjeller på forskjellig utstyr, tips til hvordan en skal bedømme ting litt objektivt osv. Hva er god musikk for å kunne bedømme alle disse parameterne. Er klar over at smaken er som baken så for meg handler dette om få erfaringsoverføring og et personlig rammeverk for å bedømme inntrykk. Mvh. Arne Røst Stop talking...listen!! MOET AUDIO Hi-Fi simplicity post@moetaudio.com

7 Best lyd i forhold til pris! Får du, dersom du lar oss få hjelpe deg med å matche riktig. Terje Nilsen, Terje Bjørndal og Hallvar Rostad er spesialister på både analog og digital lyd, samt kabler og matching. Alle tester, som er nevnt nedenfor finner du her: og Klasse A Stereophile! ifi-audio fra AMR Soundsmith Boheme, kr 6.950,- Gunnar Brekkes nye referanse under kr ,- Les testen i Fidelity 60, side 72! Den nye Sapphire serien fra Sugden! Oracle Delphi Mk VI, kr ,- Klasse A Stereophile! ipono, KR 3.990,- idac, kr 2.990,- ican, kr 2.490,- iusbpower, kr 1.990,- Riaa, DAC, hodetelefonforsterker og USB strømforsyning fra High-End produsenten AMR. HI-FI WORLD VERDICT Sugden DAP 800, kr ,- Sugden FBA 800, kr ,- Ny forforsterker m. DAC. REN KLASSE A effektforsterker! For deg som er lei den anstrengende lyden fra vanlige transistorforsterkere og klasse D forsterkere. AMR DP-777, kr ,- High-End forforsterker / DAC Best lyd! i stortest i Hifi & Musik Les også testen i Watt nr ! AMR AM-777, kr ,- Integrert hybridforsterker, Det beste fra rør og transistor gir mer musikalsk lyd. Sugden A21AL Series 2, kr ,- REN KLASSE A FORSTERKER! Nesten alle som har prøvd denne hjemme, har kjøpt den. Les hva en kunde skriver på våre nettsider! Exposure 3010S2, kr ,- For 2 monoblokker på 110w. Les testen! En av lydteknikerne til Pink Floyd var med på å starte Exposure. Audio Valve Eklipse, kr ,- Kåret til en av verdens BEST SOUNDING HIGH-END AUDIO PRODUCTS i Stereophile, USA. Kanskje den beste forforsterker m. rør, noensinne, til prisen. Audio Valve Assistent 30, kr ,- Integrert rørforsterker med en lydkvalitet alt for få i Norge kjenner til. Se våre nettsider! EAR 912, kr ,- Forforsterker m rør Spendor D7 Premium, kr ,- Spendor A9 blir sammenlignet med Magico Q5, til 13 ganger prisen. Nye D7 er kanskje enda bedre. Ikke se deg blind på den lave prisen! Spendor D7, kr ,- Nye Spendor A6R, kr ,- PrimaLuna ProLogue premium, kr ,- Integrert rørforsterker Unison Research S6, kr ,- Integrert rørforsterker. Chord Sarum Tuned Aray Lån disse ekstreme High-End kablene hos oss. Ny teknologi. Formidler detaljer og musikalske kvaliteter, som ingen andre kabler har vært i stand til tidligere. Det er umulig å få et anlegg til å låte opptimalt uten riktige kabler. Vi hjelper deg. Chord har noen av de beste kablene i alle prisklasser. AUDIO AKTØREN og Norsk Hi-Fi Center har slått seg sammen Butikk i Storgaten 22, 3181 HORTEN. Lytterom i Døvikveien 42, 3055 KROKSTADELVA Tlf el E-post: hallvar@audioakt.no terje@audioakt.no

8 8

9 Drittartikkel? (Dette lange innlegget er noe forkortet av redaksjonen etter at innsenderen først ble tilbudt å sende oss en litt kortere versjon) Artikkelen BLINDVEIEN! i nr.60 av Gunnar Brekke er noe av det værste jeg har sett på trykk i et fagblad. Usanne, uriktige og falske påstander som skaper uttrygghet hos lesere og «lyttere». Jeg vil derfor som ansatt i Yamaha komme med noe fakta informasjon for å opplyse dere : Vi driver ikke med gjødsel. Hva gjelder kalkulering av produkter så er det ikke bare den lille multiplikasjonstabellen som benyttes. Det handler veldig mye om volumer av de enkelte biter/deler. Mens 2 kanals produkter produseres i et antall av på et år, produseres flerkanals modeller i antall på At våre flerkanals produktene fylles med komponenter av dårligere kvalitet er bare tøv og sludder. Med bakgrunn fra både service, produksjon og utvikling ser jeg mye av de samme deler og komponenter som benyttes i våre flerkanals produkter i såkalte High-End stereo produkter. Det er da et guds under at vi (Yamaha) har rundet 125 ÅR uten en konkurs, og fortsatt er akseptert som produsent både i den profesjonelle verden og til den vanlige lytter. Hvor mange og hvilke korreksjons systemer har dere egentlig prøvet (og fått informasjoner om) Har dere sjekket noe rundt Babylonsk støy? Som ingeniør også med bakgrunn fra europeisk godkjenning av elektronisk utstyr må jeg si jeg er utrolig skuffa over artikkelen. Med hilsen Knut Mortvedt Yamaha Music Europe GmbH Germany No Når det gjelder effekt og effektforbruk, så er en standard for dette. I en kortversjon kan en si at effektforbruket inn på en forsterker måles ved 230V/50Hz, 4 ohms last (eller annen spesifisert last), med White Noise + BPF eller 1 khz sinus sigal inn, og da målt når en ut leverer 1/8 av Max oppgitt uteffekt med 1% forvregning med den samme last. Når det gjelder romkorreksjon så har du nok også liten informasjon og kunnskap om systemet (systemene). Jeg kjenner kun vårt YPAO system, og kan bare ta hensyn til det her. Det er absolutt ikke funnet på av noen nerder med mål om spikrak frekvenskurve. Målet er at du uansett kunnskap skal ha et redskap for å sikre riktig oppkopling og et best mulig lytteresultat, også med mulighet for å legge inn din egen personlige smak og kunnskap hjemme. Vi påstår ikke noe om perfekt lyd, for hvem kan påstå hva perfekt lyd er? Vi har lest i blader mange ganger om verdens beste lyd eller produkt!! For hvem, eller hvilke ører sier jeg. Vi har jo tross alt også røttene godt forankret i studioverden. Mye av det som der blir utviklet drar vi nytte av når våre hjemmeprodukter ser dagens lys. Det er jo ikke uten grunn at vi kan skru av endel av digital deler og display når dette ikke er ment å skulle benyttes. Vi snakker da Pure Direct. At fler og fler funksjoner kommer inn i samme boks, er nå ikke drevet fram av bare oss produsenter. Det er nok mer folk flest som presser det fram. Husk så at det er ikke alle mennesker som har samme smak som deg, eller hører det samme som deg, eller har plass som deg, eller som kan prioritere som deg, eller har de samme ørene som deg, eller som skriver som deg. Etter så mye sure oppstøt og påstander som kom fram i artikkelen undres jeg på hvorfor produkter ikke blind testes? Hvordan kan en komme med et testresutat basert på test av f.eks. flere forsterkere koplet opp mot en type høyttalere / en signalkilde? Hvordan sammenligne og kommentere detaljer alle uten å kunne foreta A/B test? Hvordan kan tester gjøres uten et ideelt avdempet test rom? Det er helt greit å sette saker å ting på spissen, og fortelle at du ikke får samme lyd, lydopplevelse og kvalitet om du kjøper et produkt til 3000 kroner i motsetning til etprodukt for kroner. Men å legge lista på nivå med å spre møkk og alkymister som prøver å presentere stein som gull på generell basis, blir journalistisk lavmål. Og en uttalelse som vi tar som en påstand om at vi er useriøse og svindlere. Hei Knut! Jeg begriper ingenting av denne opphisselse. Klart at saken var satt på spissen, men det kom da helt tydelig frem både i ingress og innledning. Men ok, jeg vil selvfølgelig trykke dine tilsvar til atikkelen i neste blad. Men å snakke om konkurs og møkkaspredning synes nå jeg er voldsomt. At du også mener at det ikke er det minste grunnlag for å harselere over hjemmekino produsentenes langt mer fordelaktig måte å måle utgangseffekt på, undrer meg stort. For folk flest betyr det at de kjøper en 7x175 watts receiver og tror den er like kraftig som en tilsvarende kraftig stereoforsterker? Hadde receiveren vært målt med samme innarbeidede hi-fi norm, ville den måle kanskje 30 watt. Er ikke dette litt juks? Også antydningen om at en seriøs lyttetest bør foretas i et sterkt lyddempet rom, slik som f.eks. Watt benytter, er jeg noe kritisk til. Det betyr jo bl.a. at testeren hører noe som bare noen promiller av kjøperne kan oppleve hjemme? Men for et multikanalsystem med romklangen i bakhøyttalere, kan det likevel ha en viss relevans. Og de inkvistoriske tekniske spørsmålene; de minner da om god, gammeldags hersketeknikk? Men poenget med artikkelen var at våre lesere (som forøvrig knapt er de samme som leser f.eks. Watt) for et gitt budsjett kunne få mer glede av et 2-kanals anlegg enn et 8-kanals. Dette er også min generelle oppfatning. Men lager ikke og selger ikke Yamaha også 2-kanals utstyr? Mvh Knut V,red. 9

10 333 Stockholm High-End messe 2013 Hvilken messe, hvor? Jo da, senvinterens Stockholmsmesse hadde et par større rom på hotell Sheraton til glede for de mange som gikk dit av gammel vane, men resten var spredt over 5 bygninger rundt World Trade Center og Sentralbanestasjonen. Tekst og foto: Knut Vadseth S tockholm har en high-end butikk så frodig og velassortert med godiser fra hele verden, at den nesten er en hi-fi messe i seg selv. Og det på bare 2 plan i samme bygning. Årets high-end messe slet med 5 ulike lokaler, inkludert en pirat messe som messearrangørene knapt hadde noe styring på. Men den fine butikken Hi-Fi Concept var dessverre stengt da butikksjef Grubbestad og de ansatte var opptatt med å lage hi-fi messe i World Trade Center Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet Stockholmsmessen har hatt en omtumlet tilvære med forsøk på smarte og rimelige lokaliteter også litt utenfor byen, men de mest vellykkede messer er vel ved Sentralbanestasjonen generelt, og Sheraton spesielt. Man skulle tro at litt av vitsen med messer, er å samle mest mulig folk, gjerne også de utenfor hi-fi menigheten. Årets løsning var grei nok når det gjaldt lokalisering midt i sentrum, men noe kaotisk med hensyn til adkomst, romstørrelse og takhøyde. Og piratmesser er døden for en bransje på sotteseng! Men totalt sett var her mye å se og høre; og for en gangs skyld er det lett å kåre messas suverent beste lyd! Den stod nemlig Bottelneck John og hans bluesband for i en absolutt live setting i high-end hotellets resepsjon, med hilsen Jan Eric Peerson og de andre fra Opus 3. I etasjen over demonstrerte de John på norsk Electrocomp-utstyr, gjerne også med vinyl og nå avdøde Bo Hansson s tangentialarm. Forresten morsomt å høre stor begeistring for EC s 250 watter som ble sterkt fremhevet som et av markedets beste kjøp. Jøss, er denne fremdeles i produksjon? Heil x 2 For øvrig var det nok Ole Klifoth som stakk av med anerkjennelsen for både beste lyd og mest besøkte rom. Med sin 1,6 millioners Audiovector R11 Arrete, trollbandt han de besøkende med en høyttaler som ser uskyldig ut, men som både har doble Heil-elementer, men også en mengde basselementer montert i bakkant.. Det var vel bare Peter McGrath fra Wilson Audio som kunne gjøre han rangen stridig med full VTL-rigg, og da med en ny mellomstor Wilson Alexia hvor man endelig har kuttet ut den omvendte Focaldomen til fordel for noe av det beste av danske domekonstruksjoner. Jeg ble ganske imponert over kroppligheten i denne høyttaleren som etter min mening fremdeles klarer seg godt i konkurranse med Magico og mange andre fremstormende produsenter. Stylus er importør i Skandinavia. Magico S5 er altså et av de mest etterspurte high-endere i markedet, men i forhold til egne opplevelser med test i nr.59, låt det bare greit. Men i rommet ved siden av, hadde importøren Audionord fått det bedre til med de største Magnepan som faktisk oppleves billige i forhold til lydkvaliteten. Også Marten-brødrene var på plass med en litt forminsket versjon av våre referansehøyttalere Coltrane 2 som låt fint uten at slik messelyd beviser noe særlig. Men mens beste budsjettlyd hadde Hegel og Amphion. Men igjen låt dagens hovedhøyttalere i dette bladet, Kef Blade, kjempekjedelig sammen med elektronikk som tydeligvis ikke makter å få ut all den latente villskapen i disse. Les derfor testen av disse glimrende lydskulpturene lenger bak i dette Fidelity! 3 10

11 11

12 333 Dan D Agostino Momentum pre Pris: NOK Importør: Audionord, Sverige Norsk agent: Acoustic Tuning 12

13 Lydprojektor Denne forforsterkeren er kanskje like viktig som projektoren i et kinosystem når det gjelder å skape et kjempestort, sylskarpt, kornfritt, fargerent og tredimensjonalt bilde, nå av lyd; et panorama som suger deg inn i en virkelighet som oppleves så absolutt levende Tekst og foto: Knut Vadseth 13

14 333 Dan D Agostino Momentum pre I dette bladet ønsker vi å slå et slag for signalkilden, enten den nå kommer fra analoge eller digtale kilder. Signalkilden er selvsagt utgangspunktet for det hele; lyd som ikke kommer med i første omgang, kan ikke senere gjenskapes i høyttaler, kabler og forsterkeri. Og som vinylguru Tiefenbrun fra Linn uttrykte det; skitt inn (i forsterker og høyttaler) betyr skitt ut. Og som dere ser lenger bak i bladet; vi har jobbet hardt for å presentere noe av det aller beste på markedet når det gjelder tilsynelatende utdøende signalkilder; en platespiller for vårt årtusen og ikke minst et knippe av usedevanlig gode CD-spillere som har det udefinerbare som vi så langt savner fra strømningsløsninger; nemlig drama. Dramatisk? Og drama er en samling av vikige parametre som går langt utover oppløsning og full frekvensgang; det har med dynamisk kontrast, plutselighet og ikke minst tyngde og nærmest fysisk soliditet å gjøre. Og en av de aller beste CD-spillerne som vi sterkt anbefaler, riktignok i oppgradert versjon, er et 13 år gammelt produkt signert Dan D Agostino; Krell KPS 25sc. Den har vrkelig drama i seg med skikkelig dynamisk kontrast også nedover, opplagt mye på grunn av fysisk tyngde og soliditet. Også den innebygde forforsterkeren er uventet bra. Den blir også stadig bedre ettersom den nye innmaten med kondensatorer etc. går seg til etter totalrenovering. Og det var tilfeldigvis Krell KPS 25sc som stod i racket da vi i Fidelity fikk den helt ferske Momentum forforsterker i hus, også denne signert D Agostino som den gang for 13 år siden mente mente den innbygde forforsterkeren i pestisjeproduktet KPS var den beste forforsterkeren Krell til da hadde laget. At vi på kinoloftet samtidig har en glimrende multikanal Krell dekoder, dac og analog pre til evaluering, viser kloa til Dan A gostino i high-end bransjen. Denne var antagelig noe av det siste han stod bak før kinesiske pengeinteresser overtok hele firmaet. Men med hans avgang fra eget livsverk, var et nytt high-end merke født. Denne gangen også med navnetrekket til hi-fi guruen tydelig på forsiden, som her, og med et helt nytt design som er langt mer ekstravagant. Resultatet av sammenlikningen mellom disse to glimrende forforsterkerne, var uansett et sjokk! Ikke fordi jeg hadde det minste å klage over med hensyn til forforsterkerdelen på KPS 25,; denne var helt glimrenede på alle parametre bortsett fra at vi opplevde vår dac/pre fra APL som enda litt mer luftig og oppløst i toppen. Men vi ble sjokkert fordi forskjellen mellom to referanseprodukter fra samme konstruktør uansett var såpass dramatisk som tilfellet var! Audio teknologien står faktisk ikke på stedet hvil La oss derfor presentere Dan D Agostino Momentum preamplifier anno 2013! Betjeningsvennlig Denne eksepsjonelle forforsterkeren fra den amerikanske high-end guruen Daniel D Agostino, har et design som skille seg dramatisk fra det enkle og sofistikerte Krell-designet vi kjenner fra de seneste år. Men at Dan muligens kan ha sans for det noe mer pompøse, er jo KPS en, med sine greske søyler, et eksempel på. Men nå er det mer kaptein Nemo og hans undervannsbåt tankene våre trekkes til når vi betrakter det store, grønnbelyste koøyet med sitt ratt og volum/balanse nivåmeter. Dette er altså ingen VU-meter slik som det er på effektforsterkere i samme Master-serie. Og når du skal justere stereobalansen forandrer koøyet intensiteten av lyset, mens vendt fase vises med et rødlig lys istedenfor det vanlige grønne. I tillegg til volum- og balansekontroll, kan man på fronten også trykke inn en av 6 balanserte innganger, som alle har fått betegnelser som indikerer nye signalkilder fra dataverden og nett. Valgte inngang lyser grønnblått, men når du trykker inn platespillerinngangen lyser det ildrødt! Dessverre er det ingen RIAA innebygget da D Agostino fortalte oss at de fleste kundene foretrekker egen RIAA i egen boks? (Så dumt! ) Til gjengjeld er her både bassog diskantkontroll, noe vi knapt har opplevd før i dette årtusen. Og begge 14

15 knappene lyser når de er innkoblet. Så hvorfor ikke, om det som her er mulig å forbigå hele kretsen når man ikke trenger dette. Det følger selvsagt også med rund fjernkontroll som justerer alle funksjoner, forøvrig i samme størrelse og design som nivåmeteret, men helt uten noe fancy lys. Greit nok, da batteriskifte i tilfelle ville bli noe hyppig Mye penger Jeg gruet meg i utgangspunktet til å evaluere Momentum på grunn av den høye prisen; du kan få både en flott bil og et mignon Steinwayflygel for samme sum penger. Kan en forforsterker på noen som helst måte være verd drøye korner, uansett hvor tung den er, uansett hvor flott den ser ut og uansett hvor fantastisk bygget den er? Kan totallyden på et allerede fremragende anlegg virkelig bli hørbart bedre enn med fantastiske produkter som for eksempel Mark Levinson berømte forforsterker, en Audio Research Ref 5; eller vår egen APL pre/dac, alle til vesentlig lavere pris -og sistnevnte inkludert en uhyre avansert og høyoppløst dac? Så selv om vi forutsetter at alle parametre på D Agostino pre i det minste målemessig er bedre enn på noe annet vi har hørt; er det virkelig mulig å oppnå definitivt bedre lyd, ikke bare en litt annerledes lyd, i referanseanlegget? Forforsterkeren er jo teknisk sett nærmest en blindtarm av en komponent som vi egentlig ikke trenger? Hadde vi enda brukt disse pengene på en bedre høyttaler, effektforsterker eller til og med dac Fornøyd Dan D Agustino og kone på HIGH-END Bratt lærekurve Men i løpet av sekunder hadde vi lært to ting; det er en myte at det knapt skjer noen utvikling på hi-fi fronten. D Agostinos nyeste er langt bedre enn hans kreasjon fra slutten av forrige århundre. Dessuten; forforsterkeren er antagelig den komponenten i kjeden som påvirker lydbildet aller mest! Og dette betydelig utover det med klangbalanse og oppløsning. Vi kan knapt erindre helt så omfattende forbedring på en hel rekke viktige parametre siden vi testet den komplette 5 boks super riggen 001 til Esoteric for flere år siden. Den gangen konsentrerte vi oss om den fenomenale CD-spilleren som vi tok som en selvfølge var årsaken til all godlyden. Etter et kort møte med Momentum begynner jeg å lure på om ikke linjetrinnet også dengang var minst like viktig Dramaturgi For det er nettopp lydbildets størrelse og tyngde, dets dynamiske kontrast og selve musikkens dramaturgi, tilstedeværelsen og pasjon som i så overvedende grad påvirkes av denne 15

16 333 Dan D Agostino Momentum pre Daniel D Agostino Fidelity ble invitert til å spise lunsj med ekteparet D Agostino på messerestauranten på High-End 2013 i mai, og det var en lettelse å opplevde hi-fi entreprenøren nesten som sitt gamle jeg etter noen råtøffe år hvor livsverket hans forsvant. Ved lanseringen av monoblokkene fra Masterserien ifjor, gav meget gode omtaler ham noe av selvtilliten tilbake, men det er altså først nå med ny forforsterker og stereo versjon av monoblokkene, at tryggheten og troen på det nye firmaet har trengt gjennom for fullt. Den nye stereoforsterkeren kan forøvrig brokobles til monoblokk med en enkel og rimelig ombygging, om man finner ut at stereoforsterkeren blir litt for liten i det lange løp. (Men oppgitte 2x200 watt burde vel holde for de fleste. Den er på vei til Fidelity for test sammen med og uten forforsterkeren i neste blad.) Dan kunne røpe at det knapt var gjort noe særlig sensasjonelt i forforsterkeren, men at alle parametre var dratt mye lenger enn hva selv de mest kritiske high-endere hadde trodd kunne ha betydning for lyden. Han hadde ønsket å bygge en slik totalt kompromissløs forforsterker i mange år, også om sjef hos Krell, men hadde godtatt innvendingene fra sine mange ingeniører som med sin solide utdannelse og erfaring klarte å overbevise den gamle hi-fi entreprenøren om at dette ikke hadde noe for seg. Etter finanskuppet var han nødt til å gjøre det meste selv, og han var absolutt nødt til å lykkes! Og hvis egne ører er til å stole på, viser det seg som vanlig at store kunstnere gjerne ligger langt foran de skoleflinke i utvikling! Hi-Fi entreprenøren virket oppriktig glad for å høre om vår positive erfaring, ikke minst i forbindelse med hans gamle topplader KPS 25sc, og fortalte at Fidelity faktisk var det første blad i verden som ville kunne komme med en full test, hvert fall i papirutgave. Og ingen av de andre kan stille et fullt testpanel med 3 erfarne high-endere som kan ha en annen oppfatning enn testeren. Se motstående side. kontrollboksen, nå fra D Agostino, men som de fleste tror simpelthen fungerer som en linjeveksler. Og så er den kanskje like viktig som projektoren i et kinosystem når det gjelder å skape et kjempestort, sylskarpt, kornfritt, fargerent og tredimensjonalt lydbilde; et panoramavindu som suger deg inn i en virkelighet som er helt levende og virkelighetsnær, men også ett science fiction tidsvindu som forflytter deg i sted og tid. For utenom arstister og deres instrumenter hersker her den fulkomne stillhet; absolutt ingen støy. Likevel frigjøres himmelstormende lyd med krefter, tyngde og holografiske dimensjoner som aldri før har vært hørt i stua. Alt utenom tonene og de komplekse refleksjonene fra vegger, gulv og tak, ligger i aboslutt svart, og med hørbart mindre forvrengning enn noensinne. Og det sammen med en finkornethet og detaljering vi aldri før har opplevd. Det er som om musikken fra dine gamle CD-plater er innspilt med 4 K; om vi fortsetter sammenlikningen med en videofremviser... Mørkere klangbalanse Her er atså mer kropp og A-lyd enn på vår referanse APL, mer fokus på bass og grunntoneområdet og med en noen mer beskjeden diskant enn denne. En konsekvens av dette, er at forskjellen mellom høyoppløst SACD og Blu-ray og vanlig CD-plater er en en smule mindre iørefallende enn tidligere. Dette uten at jeg opplever diskanten som fraværenede, bare at den ikke ligger som et sus over lydbildet uansett, men at den fremkommer som et deilig krydder når det er naturlig. Og overtonestrukturen låter eksepsjonelt troverdig men denne optimale miks av grunntone og bisverm uten å eksponere det vanskelige presensområdet med knust glass som males i en krydderkvern. Jeg må innrømme at jeg tror at usedvanlig mye diskant i virkeligheten er betydelig forvrengning. Vi kaller denne forvfengnngen ofte klirr, og da sjønner vel alle hva slags lyd jeg sikter til. Slik låter definitivt ikke transient toppene på D Angostino! Også den ekspansjonsvillige bass og mellomtone må berømmes, da mange anlegg kan ha en ganske mørk klangbalanse, men uten den dynamiske kontrasten og stillheten mellom transientene som vi nå opplever med Krell og D Agostino. Ikke minst mye rørutstyr kan ha en særdeles fyldig, nærmest pæreformet klangbalanse. Men musikken blir ikke nødvedigvis morsom og rytmisk medrivende av den grunn; snarere gampefeit og sidrumpa. Nå opplever vi en tørrhet og kontroll i hele grunntoneområdet sammen med virkelig freske fraspark og et skyv som en kommende tsunami! Storhet Og det må være denne dynamiske utklingingen sammen med stillhet og kontroll som muliggjør det forbløffende store panoramavinduet med et fullvoksent orkester på full blås inne i din egen stue uten at du opplever det ubehagelig. Men høyt er det nok absolutt, selv om du altså heller velger å kalle lyden stor. Men heldigvis må du ikke spille veldig høyt for å få gåsehud; her er en fantastisk oppløsning og tilstrekkelig fyldighet og detaljering av overtonestruktur slik at det låter fullblods også på mer famlievennlige nivåer Men uansett hvordan og hvor høyt man spiller; lydkvaliteten er gjennomgående ekstremt høy også på eldgamle innspillinger, men aller best på vanlige opptak av ulik karakter og med høyst forskjellig type musikk som alle virkelig blomstrer duggfriskt opp. Det er rene skattejakten å lete frem noen tilfeldige High Fidelity plater og spille disse fra start til stopp. Så takk igjen Sven Bilén, du har gitt oss mange gledesstunder med dine nesten hundre CD er som fulgte med det dessverre henfarne danske magasinet High Fidelity. Konklusjon Det helt magiske med denne forforsterkeren, er den organiske klangen og varmen i hele mellomtonen. Dilemmaet rør eller transitor er totalt uiniteressant; her er det beste av alt vi tidligere har hørt. Så den varme klangen betyr altså ikke en litt feit, puddingaktig og seig tonalbalnse, men en hele tiden samtidig tørr og eksepsjonellt dynamisk mellomtone stående trygt på de bredeste og mest dyptpløyende basskuldre vi har hørt. Og med en absolutt nøytral overtonestruktur som likevel er så oppløst og krisp at det er en fryd. Nei, vi har heller ikke hørt det bedre med hensyn til overtonestruktur og detaljering; hele tiden tørt, presist og særdeles dynamisk - men aldri hardt om du ikke har å gjøre med for eksempel Gustav Mahler som med vilje skaper en lyd som skal gå gjennom marg og bein. Men også da følger D Agostino Master tettere på enn de fleste Og så denne roen og oversikten; rommet er større og lydpanoramaet bredere enn vi før har hørt det, inkludert betydelig høydeinformasjon. Og så denne veldig nærværende opplevelse av fysisk artister med konkret kropp, ingen skyggebilder, og med god plass imellom hver enkelt. Og her kan vi tydelig høre grunnlyden av selve rommet og altså størrelsen av dette. Oppløsning får ny betydning da vi ikke bare opplever en luftig og krisp klangstruktur, men vi får faktisk også tak i detaljer på slitne plater som vi tidligere ikke har hørt. 3 16

17 Pris: kr Importør: Audionord, Sverige Agent i Norge: Acoustic Tuning Testpanelet Anders Rosness: Krell KPS sc med innebygget pre låt så uforskammet godt at man jo må være temmelig sprø for å putte på en ekstra forforsterker til en masse penger. Komboen sammen med Adyton Cordis 1,8 låt fortreffelig, også i forhold til den fenomenale ALP/Esoteric riggen som uansett skapte et enda større rom uten den litt ståpå følesen i mellomtonen som vi opplevde med KPS en. Men så koblet vi inn Dan s nye baby og fikk virkelig sjokk; var det virkelig så mye mer å hente? Joda rommet ble enda større, minst like stort som med ALP mens diskantområdet nok var litt tørrere og mer beskjedent; kanskje også litt mindre oppløst enn denne. Men for en kropp, for en tyngde i lydbildet og for en fantastisk ORGANISK klang, helt uten kunstige tilsteninger av selv de mest komplekse orkestre og stemmer. For ikke å snakke om koret; dette svære koret i en stor stenkirke som forteller oss så mye om lydkvaliteten. Den minst unøyaktighet i frekvengangen og vi hører det tvert! Men D Agostino fikk virkelig frem alle kvaliteter fra våre mest krevende opptak, og Grieg med sin A-mollkonsert innspilt i eget hus fra 90-tallet låt duggfriskt, ikke den litt sidrompa og småfeite innspillingen vi ofte tidligere har opplevd. For en klang, for en dynamikk og for en gedigen pianoklang med fabaleaktig separasjon av transientenes hammerslag og resonnansen i det store instrumentet, alt absolutt levende i stua til Knut. Kombinasjonen av Krell og D Agostino er litt mørkere i klangbalansen enn hva vi er vant til med vår faste referanse fra ALP/Esoteric, men enda mer nærmest fysisk nærcværende og kropplig, også med dypere bass, mens altså diskanten en anelse mer nøktern og servil. Men for et fantastisk par, knapt bedre enn APL og Esoteric, men i mine ører mer likandes tross den store aldersforskjellen mellom CD og pre Jan Myrvold Krellriggen via innebygget pre var utrulig myndig; her var plenty krutt med eksplosiv dynamikk og et fenomenalt skyv! Her var også greit med finesser som stofflighet og oppløsning over hele skalaen. Og så viste det seg altså at det var mer å hente med separat pre fra samme konstruktør med minst 15 år mer på baken. For med denne innkoblet ble det enda mer kontant dynamikk, kropplighet og en samtidig hittil uhørt definisjon i diskantområdet. Og så utrolig stort! Pre en gir faktisk det storslagne Rachmaninov-stykket et ytterligere løft, med ekspanderende romlighet og holografi. Også på A-Mollkonserten erstattes den litt teknisk sidrumpede Andsnesinnspillingen fra forrige århundre (!) med lyd som ferskvare, frisk som vårdugg. Og med en naturlighet og uanstrengthet som hører virkeligheten til. Det er som å høre musikken for første gang, nå totalt uten filter mellom opptaksmikrofonenen og egne takknemlige ører. Og med nyanser som vi tidligere ikke har hørt fra kjente innspillinger. Denne fanastiske forforsterkeren nærmest støvsuger all informasjon fra Krell-riggen som forøvrig må være Krell og D Agostinos største triumf fra årtusenskiftet. Og hans nyeste kreasjon må, tross skyhøy pris, være verd hver eneste krone om du har dem Trond Torgnesskar Med Dan D Agostinos glorete og hysterisk kostbare preamp i referanseriggen hadde lyden helt klart mye mer vekt, størrelse og skala. Det spiller roligere og på en måte mykere,og instrumentene har en hittil uhørt kroppslighet og ren fysisk tilstedeværelse. Substans og kroppslighet har aldri manglet hos Knut før, men her er det mer. Ganske mye mer, faktisk. Samtidig er rommet og opptaksakustikken så overlegent gjengitt at det er på «klype-seg-i-armen»-nivå. Tredimensjonaliteten er rett og slett hårreisende realistisk, og alt, og da mener jeg absolutt alt, virker større enn før. Musikken gjør rett og slett et enda sterkere inntrykk. Det som skjer fyller rommet i enda større grad. Her framføres det, og en heldig lytter tenker ikke et sekund på at det dreier seg om avspilt musikk. Det låter åpent, men lyden har et varmere anstrøk enn vi vanligvis hører. Det er så befriende naturlig at det bare er å gi seg over. Vi trodde ikke det var så mye å hente, her, men det var det jaggu. Spørsmålet er jo selvfølgelig om forskjeller som dette, som selvfølgelig vil oppfattes som små av noen, er verdt det voldsomme påslaget. Vel, mine herrer, en manns gulv er som kjent en annen manns tak. Dette er et referanseprodukt av den typen som flytter grenser. Sånt koster. 17

18 333 Signalkilde: high-end CD-spiller 18

19 Drama! Hva er det som mangler i det ellers gode streamingsystemet med glimrende oppløsning og gunstig pris i forhold til kvalitet? Og som du finner i det målemessig elendige og betjeningsmessig omstendlige vinylmediet. Men som du nå stadig oftere også finner på de beste CD-spillere som med stor begeistring presenteres i dette Fidelity Tekst og foto: Knut Vadseth eg har fortalt historien før; om hvordan jeg som nyslått strømningsentusiast kjøpte det aller beste systemet på markedet, solgte referansespilleren fra EMMLabs og skulle også la min rimeligere Muse (en Pioneer DVD-audio spiller ombygd av strømmeguruen Halverson) gå samme veien. Men så puttet jeg den støvete boksen inn i referanseanleggt, fant frem en sliten sølvplate- og fikk hakeslepp! Nei lyden var ikke like glatt og oppløst som jeg opplevde via I-pad en som styrte dataanlegget, men her var da mye mer levd liv, langt mer drama? OK, det var fint å ha hundrevis av album på hardiscen et tastetrykk unna. Men spilte jeg mer musikk enn før? Tvert imot! Surmavet, jeg? Er jeg blitt en surmaget nostalgiker med retro som mellomnavn? Sannsynligvis. Men etter denne opplevelse har strømmutstyret vært mer til bakgrunnsmusikk, mens jeg finner frem i den enorme haugen av sølvplater når jeg vil kose meg med musikk. Og selv om jeg har savnet spilleren fra EMMLabs, har denne fornyede interessen for det nå så absolutt verneverdige CD-mediet gitt meg fantastiske opplevelser via Audio Soulution 745 og nå APL/Esoteric, begge med baller og dynamisk kontrast som er ikkeeksisterende på alle de til dels kostebare DS-rigger jeg har hørt. Hvorfor vet jeg ikke, men registrerer at mange jeg slår av en prat med er langt på vei enige. Og samtlige i Fideliy staben er helt på linje med redaktøren uten at han har truet med å staffe avvikere med buksevann og nultetime. Så alle dere ingeniører (med CV en klar, håper jeg) og alle dere andre; dette er ikke ideologi, det er bare en synsing som jeg prøver å underbygge for leserne i dette high-end bladet som altså tilstreber det aller beste av lydopplevelser. Og slik at dere skal kunne finne ut om dere er absolutt uenige, litt enige eller helt enige med skribenten. Er jeg/vi inne på noen greier som hittil har vært sterkt underkommunisert? Og vi legger ikke noe prestisje bak disse påstandene, det er en følelse, en opplevelse som vi bare vil dele med andre. Til gjengjeld legger vi mye prestisje i å finne relevante CDspillere på markedet som virkelig underbygger dette med drama og tilstedeværelse i musikken. Dette blir for mange den siste CD-spilleren de kjøper (?), og vi vil bidra så godt det lar seg gjøre å komme med fornuftige tips ved å gjøre groverabeidet med å lytte til noen av de aller beste. De utvalgte! Vi har forøvrig fått mye hyggelige heiarop for vår presentasjon av denne nettopp på disse områder glimrende topplader MC-1 fra norske Electrocompaniet i forrige blad. Her er musikalsk drama et nøkkelord, enten du foretrekke rock eller klassisk orkestermusikk. Og vi fikk med denne klassikeren for alvor blod på tann; CD-mediet er altfor bra til å forsvinne sammen med kasettspillere og rørtv er. Så vi har til dette bladet virkelig stått på og fått tak i 5 av de mest interessante 16 bits CD-avspillere på markedet. At noen også kan så mye mer, kommer som en eventuell bonus Vi bestemte tidlig i prosessen at vi ville teste BÅDE analogutgangen og digitalutgangen på spillerne, vi tror som mange andre at en pre med innebygd dac- eller omvendt -snart blir det nye hjertet i de fleste anlegg. Vi måtte ty til et lite kompromiss ved å benytte ubalansert RCA-utgange selv om samtlige testede spillere også leverte balansert anlogutgang. Og for å gjøre det hele mye verre; vi brukte så a/d inngangen (egentlig bergnet på platespiller /RIAA) på vår fenomenale APL-rigg da denne viste seg selv med 2x prossesering å gi et langt bedre sluttresultat av det analoge signalet enn den tilgjengelige high-end analoge linjeforsterkeren vi hadde i hus. Vi er absolutt overbevist om at lytteresultatene vi fikk med dette, stemmer godt overrens med de andre resultatene vi fikk ved individuell utprøving på annet utstyr. Og med digitalkobling fikk spillerene drahjelp fra en av de beste dac er vi vet om med tilsvarende forbedret resultat; bortsett fra hos den ene Resultatet var da også i begge tilfelle fantastisk bra, enda bedre enn hva vi ærlig talt hadde forventet. Testpanelet gliste fra øre til øre! CD-spilleren er etter vår mening langt fra død! Snarere tvert imot; skal du ha levd liv og drama i musikken, er det CD-spilleren som etter vår mening ruler 19

20 333 Signalkilde: APL DAC M usb/dac m/volumkontroll Referanse med pre Denne anvendelige digitalkonverteren er med usb og analog inngang glimrende som sentral i et super high-end musikkanlegg og får en rimelig multispiller til å juble i to kanaler. Og selv om den er beregnet på en ombygd, men særdeles kostbar Esoteric, gir den nytt liv til mange gamle CD-rigger, som vår egen Krell KPS 25 sc. Tekst og foto: Knut Vadseth 20

21 Vi testet denne usb/dac en fra ringreven Alex Peychev med bravur i fjorårets høstnummer, og har siden benyttet den med stor glede i referanseanlegget sammen med en ombygd Esoteric UX-1, også dette gjort personlig av Peychev; high-end eksperten med 25 års erfaring hvorav 7 år på proffavdelingen i Sony. Noe av prisen for denne komboen skaffet vi til veie ved å selge vår glimrende AR Ref 5 rørpre. Men først etter å ha sjekket at det var lite å hente med en ekstra pre. At vi etter denne evalueringen fikk en pre i stua som også gjorde denne referansekomboen enda et hakk bedre, er vel hi-fi i et nøtteskall; fasitsvar finnes knapt. (se også side 12) Dynamisk rørlyd Men også forforsterkerdelen i APL en drives med rør, noe dere ser på bildet, selv om rørlyd ikke nødvendigvis er det første du tenker på når du kobler opp denne komboen. For riktignok går bassen kjellerdypt og er både dynamisk, fast og frodig, men her er ikke noe fett nedover, derimot en nærmest grenseløs frivol utklinging mot øvre mellomtone, helt uten de vanlige forvrengningsproblemer i dette området. Så uten å være steril og mager, så oppleves en detaljrikdom og en dynamikk som simpelthen er livsbejaende. Og for et rom! Selvfølgelig måtte jeg prøve denne boksen utenom Esoteric en den var bestilt med, og jeg må innrømme at denne APL boksen i to kanaler spilte fletta av den ellers glimrende Krell multikanaldac vi hadde på kinoloftet. Igjen begynte vi å tvile på vårt multikanalprosjekt; finnes det egentlig en prisklasse hvor 5 kanaler pluss sub kan låte flottere enn tilsvarende priset stereoutstyr? For alle tilgjengelige CD, DVD og Blu-Ray spillere på loftet, fikk både mere liv og større panoramalyd med APL dac en, og det i betydelig grad. Og uansett hvor moro det er med bakhøyttalere, de gir ikke mye musikalsk informasjon som ikke et godt stereoanlegg også kan tilby. Men det var da vi prøvde med den nyss hjemvendte Krell KPS 25 at jeg begynte å lure; dette låt riktignok noe mørkere enn med Esoteric en og toppen var kanskje ikke fullt så oppløst og fokusert. Men her var mer kropp og A-lyd, og hele tiden med glimrende dynamiske kontraster også nedover. Totalt sett altså minst like fint i mine ører som med den ombygde Esoteric UX-1 spilleren, i hvert fall på standard 16 bits. Uansett er dette en meget anvendbar dac av superklasse som gjør andre komponenter ekstra gode! Vinylavspilling Vi bestilte en opsjon med analog platespillerinngang på vår versjon av APL Master NWO etter at Peychev bedyret at høyoppløslig konvertering på ingen måte reduserer opplevelsen fra vinylplatene, uansett kvalitet på pickup og RIAA. (!?) Dette var vi selvsagt noe skeptiske til, men under testen av for eksempel den glimrende Parasound/Curl JC-3 RIAA, opplevde vi de samme lydkarakterestikker som via ulike gode forforsterkere vi hadde til disposisjon, men likevel med mindre bløttegning av detaljene. Jeg vil derfor hevde at den komplekse konverteringen ikke på noen måte maktet å sette noen egen sonisk signatur på lydbildet. Også Bergmann spilleren ble delvis evaluert gjennom denne anloginngangen på APL uten at dette reduserte kvaliteten det minste. Alle var vi jo enige om at dette er den kanskje beste lyden vi hittil har hørt fra noen platespiller i finstua. I tillegg til rør på utgangen, benytter Peychev seg av en dac-teknologi med mange enheter som deler jobben mellom seg, og som interpolerer og drastisk minsker trappetrinnene i lydkurven slik at all opplevelse av en litt røff kornstruktur forsvinner, slik som vi også har erfart det med linjedoblere på videobildet. Jeg antar at dette er årsaken til at lyden låter såpasst finkornet og analogt, spesielt når signalet kommer fra vinyl som jo i utgangspunktet ikke har dette problemet med trappetrinn. Kan mangelen av dette være årsaken til at analogt stort sett oppleves som mindre lyttetrettende? På tross av en utagerende, men langtfra overeksponert øvre mellomtone og også generelt stram og detaljrik lyd, oppleves APL DacM som forbløffende lite slitsom å lytte til, selv i forhold til typisk vinyllyd som den forøvrig kan minne mye om. Dette også med hensyn til dynamisk kontrast med veldig ekspansjonsvillighet og ren skjær livsglede langt opp i mellomtonen. Konklusjon Noen lesere har etterlyst den nye generasjon dac/pre som den nye sentralen i ethvert musikkanlegg, selvfølgelig også med direkteinngang for strømningstjenester og annet digitalutstyr. Peychevs APL Dac M er simpelthen den beste sådanne vi hittil har hørt, og anbefales alle som har råd til den. Håndlages og leveres kun via Nettet. 3 Pris: NOK ca Produsent: APLHiFi.com 21

22 333 Kef Blade high-end høyttaler 22

23 Knivskarpt lydpanorama Enkelte rådyre konkurrenter kan muligens spille enda bedre på visse områder, men vi vet ikke om noen som har like presist akustisk fokus. Og knapt noen i prisklassen gir samme overbevisende elektroekstatiske tilstedeværelse av selv ekstremt kompleks musikk, avspilt også på høyt volum. Tekst og foto: Knut Vadseth Hadde det med noen vektig grunn vært mulig å kåre verdens beste hjemmehøyttaler, kunne jeg utmerket godt tenke meg å foreslå denne superelegante 50 års jubileumshøyttaleren fra engelske Kef som min kandidat! Den minner i klangbalanse og oppløsning mye om en Quad elektrostat, men kan samtidig gå like dypt og spille like høyt som en stor Wilson eller JBL når de blir skikkelig satt opp i vårt referanseanlegg. Og alt dette skrytet er på tross av så mange middelmådige opplevelser med denne high-end referansehøyttaleren fra Kef i Maidenstone utenfor London, at jeg må tenke på eventyret om den stygge andungen. Den blir som kjent til slutt en vakker svane. Og som alle skjønner, reflekterer jeg da utelukkende på opplevd lydkvalitet i ulike sammenhenger, ikke på utseendet som er noe av det mest elegante fra hifi verdenen noensinne. Og da dette er en virkelig stor høyttaler, halvmeteren høyere enn de fleste stuehøyttalere på markedet, er det flotte utseendet en helt vesentlig betingelse for å kunne få innpass i møblerte hjem ; ikke bare på hybelen til gretne gamle gubber sammen med et kaos av ledninger og svarte bokser. Men om denne historien har en lykkelig slutt, så har det vært mange skjær i sjøen før Fidelity endelig fikk Kef Blade til utprøving. Dette etter at vi i forrige blad lyttet til firmaets folkehøyttaler, den i forhold svært rimelige Kef LS50 med samme punktkilde konsept med diskanten montert midt i bass/mellomtonelementet. Dette designkonseptet som erkengelske Tannoy har kjørt på i mer enn et halv århundre, har mange akustiske fordeler, ikke minst fasemessig, men er også ekstremt krevende å konstruere og produsere på high-end nivå. Også norske Seas lager forøvrig en slik råhøyttaler som er mye brukt av utenlandske høyttalerprodusenter, men Kef har jobbet med dette i flere tiår, og betegner den helt kritiske mellomtone/bassen som sitter sentralt på den usedvanlig smale fronten av Bladekabinettet, som 10 ende generasjon. Som erkekonkurrenten B&W har Kef i alle år drevet utstrakt forskning, og på området datasimulering har de alltid vært helt i tet Form følger funksjon En ekstra smal og avrundet frontbaffel, som en knivsegg, er ikke bare visuelt attraktiv fra sitteposisjon; det langt viktigste er at man oppnår betydelig bedre tredimensjonalitet og dybdeperspektiv grunnet mindre tidligerefleksjon. For ytterligere å redusere dette, har man med Blade laget et kort horn (som også hjelper til med de dypeste 23