Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 2 2004 Side 173 339 LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv."

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 20. februar 2004

2 nnhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2003 Des Jan. 19. Vedtak om at midlertidig forskrift av 19. desember 2003 nr om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer skal gjelde for det planlagte fremtidige integrerte landanlegget i Nyhamna (Nr. 1874) krafttr. av lov av 19. desember 2003 nr. 127 om endringer i patentloven og planteforedlerloven (gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett mv.) (Nr. 155) Jan. 23. Deleg. av myndighet til Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet etter lov om dyrevern 30a (Nr. 189) Jan. 23. Deleg. av myndighet til Landbruksdepartementet etter lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell 37a (Nr. 190) Jan. 23. Deleg. av myndighet til Landbruksdepartementet etter lov om husdyravl 6a (Nr. 191) Jan. 16. Deleg. av myndighet til Mattilsynet etter lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (Nr. 219) Jan. 30. Deleg. av myndighet til Norsk rikskringkasting, Statens medieforvaltning og Kultur- og kirkedepartementet etter lov om kringkasting 8 3 (Nr. 243) Forskrifter 2003 Des. 4. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Stavanger (Nr. 1872) Jan. 9. Midlertidig forskrift om utmåling av erstatning etter matloven 22 (Nr. 154) Jan. 9. Midlertidig forskrift om erstatning for visse indirekte tap som følge av pålagt nedslakting (Nr. 168) Jan. 9. Forskrift om erstatning etter offentlig pålegg som følge av planteskadegjørere (Nr. 169) Jan. 9. Forskrift om tilskott ved nedslakting av sauebuskap som har hatt kontakt med buskap der sjukdommen skrapesjuke er påvist (Nr. 170) Jan. 9. Forskrift om tilskott ved nedslakting av sauebuskap på grunn av sjukdommen mædi (Nr. 171) Jan. 27. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel fra Thailand i forbindelse med utbrudd av aviær influensa (Nr. 220) Jan. 28. Forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen (Nr. 221) Jan. 30. Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2004 (Nr. 238) Jan. 30. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2004 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven 2 8 (Nr. 239) Jan. 30. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2004 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada (Nr. 240) Feb. 3. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av andre levende fugler enn fjørfe fra Kambodsja, ndonesia, Japan, Laos, Pakistan, Kina med Hongkong, Sør-Korea, Thailand og Vietnam (Nr. 246) Endringsforskrifter 2003 Des. 11. Endr. i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres et al., 2001) (Nr. 1873) Mars 20. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven (Nr. 1876) Des. 5. Endr. i forskrift om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren (Nr. 1877) Des. 5. Endr. i forskrift om bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren Des Jan. (Nr. 1878) Endr. i forskrift om godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til Prior Norge (Nr. 1879) Endr. i forskrift om kunstig sædoverføring hos husdyr utført av andre enn veterinær (Nr. 95)

3 Jan. 9. Endr. i forskrift om feltstasjon og samlingsstasjon for kunstig sædoverføring hos rev (Nr. 96) Jan. 9. Endr. i forskrift om hold av storfe og svin (Nr. 97) Jan. 9. Endr. i forskrift om desinfeksjon av inntaksvann til, og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet (Nr. 98) Jan. 9. Endr. i forskrift om transport av akvatiske organismer (Nr. 99) Jan. 9. Endr. i forskrift om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS (Nr. 100) Jan. 9. Endr. i forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien (Nr. 101) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall (Nr. 102) Jan. 9. Endr. i forskrift om vaksinasjon av husdyr, vilt, fisk og andre akvatiske dyr (vaksinasjonsforskriften) (Nr. 103) Jan. 9. Endr. i forskrift om bekjempelse av lakselus (Nr. 104) Jan. 9. Endr. i forskrift om transport av levende dyr (Nr. 105) Jan. 9. Endr. i forskrift om soner for å hindre spredning av bovin virusdiare virus (BVDV) hos storfe (Nr. 106) Jan. 9. Endr. i forskrift om tiltak mot sjukdommer på bier (Nr. 107) Jan. 9. Endr. i forskrift om standardiserte satser for erstatning for dyr (Nr. 108) Jan. 9. Endr. i forskrift om helseovervåking i fjørfebesetninger (Nr. 109) Jan. Jan. Jan. Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg (Nr. 110) Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin (Nr. 111) Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe (Nr. 112) Endr. i forskrift om begrensninger ved forflytninger av levende klauvdyr mellom land i EØS (Nr. 113) Jan. 9. Endr. i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer (Nr. 114) Jan. 9. Endr. i forskrift om merking, registrering og rapportering av dyr (Nr. 115) Jan. 9. Endr. i forskrift om hold av svin (Nr. 116) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, innførsel, utførsel og bruk av rånesæd (Nr. 117) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, innførsel og utførsel av oksesæd (Nr. 118) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvakulturprodukter (Nr. 119) Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene og kontroll m.v. ved produksjon og frambud av ferskt fjørfekjøtt (Nr. 120) Jan. 9. Endr. i forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt (Nr. 121) Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene i slakterier mv for rein og oppdrettsvilt (Nr. 122) Jan. 9. Endr. i forskrift om regler for beisede såvarer (Nr. 123) Jan. 9. Endr. i forskrift om foredleravgift på formeringsvare av såvare, planter og plantedeler (Nr. 124) Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot innførsel av matavfall fra transportmidler som opererer internasjonalt (Nr. 127) Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene mv i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt (Nr. 128) Jan. 9. Endr. i forskrift om kjøttkontroll og frambud m.v. av ferskt kjøtt (Nr. 129) Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene og kontroll mv ved produksjon og frambud av viltkjøtt (Nr. 130) Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene og kontroll mv ved produksjon og frambud mv av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt (Nr. 131) Jan. 9. Endr. i forskrift om avgift til dekning av utgifter ved tilsyn og kjøttkontroll (Nr. 132) Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene og kontroll ved frambud av kjøtt fra sjøpattedyr (sjøpattedyrforskriften) (Nr. 133) Jan. 9. Endr. i forskrift om kaseiner og kaseinater (Nr. 134) Jan. 9. Endr. i forskrift om spredning av plantevernmidler i skog (Nr. 135) Jan. 9. Endr. i forskrift om krav til godkjenning for importører av plantevernmidler m.v. (Nr. 136)

4 Jan. 9. Endr. i forskrift om såvarer (Nr. 137) Jan. 9. Endr. i forskrift om settepoteter (Nr. 138) Jan. 9. Endr. i forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer (Nr. 139) Jan. 9. Endr. i forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv. (Nr. 140) Jan. 9. Endr. i forskrifter om tilvirking, merking og omsetning av ost (Nr. 141) Jan. 9. Endr. i forskrift om matpoteter (Nr. 142) Jan. 9. Endr. i forskrift om kaffe- og sikoriekstrakter. (Nr. 143) Jan. 9. Endr. i forskrift om kakao- og sjokoladeprodukter (Nr. 144) Jan. 9. Endr. i forskrift om sukker m.m. (Nr. 145) Jan. 9. Endr. i forskrift om honning (Nr. 146) Jan. 9. Endr. i forskrift om kondensert melk og melkepulver (Nr. 147) Jan. 9. Endr. i forskrift om fruktjuice og lignende produkter (Nr. 148) Jan. 23. Endr. i patentforskriften (gjennomføring av EUs patentdirektiv mv.) (Nr. 156) Jan. 9. Endr. i forskrift om floghavre (Nr. 157) Jan. 9. Endr. i forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter (Nr. 158) Jan. 9. Endr. i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (Nr. 159) Jan. 9. Endr. i forskrift om plantevernmidler (Nr. 160) Jan. 9. Endr. i forskrift om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier mv. som inneholder kompostert animalsk avfall eller foredlede animalske proteiner (Nr. 161) Jan. 9. Endr. i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (Nr. 162) Jan. 9. Endr. i forskrifter om tilvirking, merking og omsetning av smør og smørfett (Nr. 163) Jan. 9. Endr. i forskrift for vegetabilske konserver (Nr. 164) Jan. 9. Endr. i forskrifter for produksjon, merking og omsetning av spiseis (Nr. 165) Jan. 9. Endr. i forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v. (Nr. 166) Jan. 9. Endr. i forskrift om syltetøy og lignende produkter (Nr. 167) Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder (Nr. 172) Jan. 9. Endr. i forskrift om godkjente (reinavla) avlssvin og hybridavlssvin (Nr. 173) Jan. 9. Endr. i forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe (Nr. 174) Jan. 9. Endr. i forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av sau og geit (Nr. 175) Jan. 9. Endr. i forskrift om tilskudd til utjevning av kostnadene ved forsendelse av sæd og inseminering på storfe og svin (Nr. 176) Jan. 9. Endr. i forskrift om tilskudd til sertifisert settepotetavl (Nr. 177) Jan. 9. Endr. i forskrift om tilskudd til frøavl m.m. i gras, engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker (Nr. 178) Jan. 9. Endr. i forskrift om tilskott til nedskriving av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg ved veterinærers sjuke-/inseminasjonsbesøk (Nr. 179) Jan. 9. Endr. i forskrift om planteforedlerrett (Nr. 180) Jan. 9. Endr. i forskrift om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts- og sykdomsforskriften) (Nr. 181) Jan. 9. Endr. i forskrift om tildeling, etablering, drift- og sykdomsforebyggende tiltak ved settefiskanlegg for laksefisk og annen ferskvannsfisk (settefiskforskriften) (Nr. 182) Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot bruk av visse animalske avfallsprodukter i fôr til produksjonsdyr (Nr. 183) Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr (Nr. 184) Jan. 9. Endr. i forskrift om tildeling og drift ved havbeiteverksemd (havbeiteforskrifta) (Nr. 185) Jan. Jan. 12. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 186) Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 187) Jan. 9. Endr. i forskrift om fôrvarer (Nr. 199) Jan. 12. Endr. i forskrifter om førerkort og førerprøve m.v. (Nr. 200) Jan. 12. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 201) Jan. 13. Endr. i forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger (Nr. 202) Jan. 15. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Skagerrak i 2004 (Nr. 204) Jan. 15. Endr. i forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (Nr. 205) Jan. Jan. 15. Endr. i forskrift om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (Nr. 206) Endr. i forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland (Nr. 207)

5 Jan. 15. Endr. i forskrift om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (Nr. 208) Jan. 15. Endr. i forskrift om gebyr for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av levende dyr, animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (Nr. 210) Jan. 15. Endr. i forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler (Nr. 211) Jan. 15. Endr. i forskrift om forskrivning, tilvirkning og distribusjon m.v. av medisinfôr til dyr, fugler, fisk og andre akvatiske organismer (Nr. 212) Jan. 15. Endr. i forskrift om melk og fløte m.v. (Nr. 213) Jan. 15. Endr. i forskrifter om internasjonal transport av lett bedervelige næringsmidler (Nr. 214) Jan. 15. Endr. i forskrift om kjøttråvarer og kjøttprodukter (Nr. 215) Jan. 15. Endr. i forskrift om drikker til bruk ved krevende fysiske anstrengelser (Nr. 216) Jan. 15. Endr. i forskrift om utvinning og frambud mv av naturlig mineralvann og kildevann (Nr. 217) Jan. 16. Endr. i forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (Nr. 218) Jan. 15. Endr. i forskrift om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv. (Nr. 223) Jan. 15. Endr. i forskrift om fra hvilke tredjeland det kan importeres egg, eggprodukter, snegler, froskelår, gelatin, honning, melk og melkebaserte produkter samt visse kjøttprodukter (Nr. 224) Jan. 15. Endr. i forskrift om produksjon, frambud og import mv. av snegler og froskelår (Nr. 225) Jan. 15. Endr. i forskrift om produkter framstilt av blandinger av findelte animalske råvarer eller blandinger av findelte animalske og vegetabilske råvarer (Nr. 226) Jan. 15. Endr. i generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler (Nr. 227) Jan. 15. Endr. i forskrift om produksjon og frambud m.v. av vitamin- og mineraltilskudd (Nr. 228) Jan. 15. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 229) Jan. 15. Endr. i forskrift om aromaer mv til næringsmidler (Nr. 230) Jan. 15. Endr. i forskrift om ekstraksjonsmidler til fremstilling av næringsmidler (Nr. 231) Jan. 15. Endr. i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (Nr. 232) Jan. 15. Endr. i forskrift om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov (Nr. 233) Jan. 15. Endr. i forskrift om øvre grense for innhold av erukasyre i olje og fett m.v. (Nr. 234) Jan. 15. Endr. i forskrift om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier (Nr. 235) Jan. 15. Endr. i forskrift om merking mv av næringsmidler (Nr. 236) Jan. 19. Endr. i forskrift om prøvedrift med elektronisk oppgaveinnlevering for næringsdrivende (Nr. 237) Jan. 30. Endr. i forskrift om offentlige anskaffelser (Nr. 242) Jan. 30. Endr. i forskrift om kringkasting (Nr. 244) Feb. 2. Endr. i forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen (Nr. 245) Diverse 2004 Jan. 9. Opph. av forskrift om utvidelse av det geografiske virkeområdet for lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven) (Nr. 149) Jan. 9. Opph. av forskrifter for prøvetaking av såvarer (Nr. 150) Jan. 9. Opph. av forskrift for gebyr for analyser m.v. ved Statens frøkontroll (Nr. 151) Jan. 9. Opph. av utfyllende forskrift for statskontrollert produksjon og godkjenning av formeringsmateriale av grøntanleggsplanter (Nr. 152) Jan. 9. Opph. av forskrift om bruk av plantevernmidler som inneholder alkylkvikksølvforbindelser (kronprinsreg.res.) (Nr. 153) Jan. 19. krafts. av vedtak av 9. januar 2004 nr. 25 om endring i vedtekter for Norsk språkråd (Nr. 188) Jan. 15. Vedtak om fastsettelse av renter for beskatning av kraftforetak for inntektsåret 2003 Jan. (Nr. 203) Endr. i instruks for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (Nr. 209) Jan. 15. Endr. i instruks om grensekontrollstasjoner mv. (Nr. 222) Jan. 30. Vedtak om nedleggelse av Forsvarets kartnemnd (Nr. 241)

6 Rettelser Nr. 5/2000 s. 452 (i forskrift av 8. februar 2000 nr. 119 om plassering av umyndiges midler) Nr. 14/2003 s og 2278 (i forskrift av 14. oktober 2003 nr om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvakulturprodukter) Nr. 17/2003 s (i forskrift av 15. desember 2003 nr om endring i forskrift av 15. desember 1967 nr til tolloven) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside 4. omslagsside

7 4. des. Nr NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 20. februar 2004 Nr des. Nr Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Stavanger. Fastsatt av Styret ved Høgskolen i Stavanger 4. desember 2003 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 50 nr. 7. Kunngjort 27. januar Virkeområde og formål Forskrift om eksamen omfatter all vurdering og prøving, herunder eksamener, prøver, bedømmelser av fremsyninger, praktiske øvelser, fremføringer, veiledet/vurdert praksis og oppgaver eller annen vurdering som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å kunne avlegge annen prøving eller vurdering, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium. Forskriften gjelder alle emner, emnegrupper eller fag som inngår i godkjente studium ved Høgskolen i Stavanger. 2. Definisjoner a) Emne: Den minste studiepoengberegnede lærings-/undervisningsenhet som inngår i et fag, studieprogram eller en emnegruppe. Et emne skal ikke utgjøre mer enn 30 studiepoeng, og antall studiepoeng for et emne skal være delelig med 5. Normalt omfang på et emne skal være mellom 10 og 30 studiepoeng. b) Emnegruppe: ntegrert samling emner fra et eller flere fag som gjennom en studie- eller fagplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. c) Fag: Samling av nært beslektede emner og/eller emnegrupper under en felles fagbetegnelse. d) Vurdering/prøving: Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte undervisnings- eller læringsenheter. e) Studiepoeng: Mål på arbeidsvolumet i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på fulltid. f) Utdanningsplan: Gjensidig forpliktende avtale mellom institusjonen og den enkelte student, med sikte på at studenten skal kunne nå sitt læringsmål på normert tid, jf. 4. g) Studieplan: En beskrivelse av form og innhold i et studieprogram. h) Fagplan: En lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. i) Grad: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål, jf. 20. j) Studium: Brukes i forskriften som en fellesbetegnelse på ethvert kurs, emne, emnegruppe, fag eller samling av disse, som det tas opp studenter eller privatister til. 3. Registrering semesteravgift 1. En student må innen fastsatte frister betale semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell hvert semester for å opprettholde sin studentstatus. Studenter som ikke har opprettholdt sin studentstatus må søke om nytt opptak ved høgskolen. Studenter som er registrert og har betalt semesteravgift inneværende

8 4. des. Nr semester kan melde seg opp til vurdering/prøving ved høgskolen som bestemt i 5. Registrering og betaling som nevnt i første punktum gjelder for ett semester, og må skje innen frister fastsatt av styret. 2. Den som ikke er registrert som student (herunder betalt semesteravgift) i første semester etter opptak, mister sine rettigheter som student ved vedkommende studium med mindre studenten etter søknad eller avtale med høgskolen har fått overført studieplassen til et senere semester. 4. Utdanningsplan Alle studenter som blir tatt opp til studier med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Høgskolen i Stavanger og den enkelte student, og er en plan for at studenten skal nå sine læringsmål på normert tid. Avtalen skal inngås i løpet av første semester. Studentens manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan i særlige tilfeller medføre tap av studierett. Vedtak om tap av studierett fattes av dekan. Styret er klageinstans. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. 5. Rett til vurdering/prøving 1. Studenter som er tatt opp til et definert studium ved høgskolen har rett til vurdering og prøving som inngår i studiet. 2. Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav, og ev. andre fastsatte krav for å bli vurdert/prøvet, har rett til vurdering/prøving etter nærmere regler. Styret gir nærmere regler om adgang til vurdering/prøving uten å være opptatt som student (privatist), jf. forskrift om adgang til eksamen for privatister ved Høgskolen i Stavanger, samt lov om universiteter og høgskoler 40 nr. 1 og Utdanningsutvalget fastsetter gjennom godkjenning av fag- og studieplaner særskilte krav til forkunnskaper, obligatorisk undervisning, praksis eller andre krav som må være fullført før vurdering/prøving i bestemte emner, emnegrupper eller fag kan gjøres. Opplysninger om dette skal tas inn i emnebeskrivelse, samt i fagplan eller studieplan. 4. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav (herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis), skal nektes adgang til vurdering/prøving. 5. Retten til å fortsette ved et studium kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav fastsettes av Utdanningsutvalget og skal framgå av fag- eller studieplan. 6. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studietiden dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. Det kan ved innvilgelse av utvidet studietid settes krav om at studiet helt eller delvis fullføres etter den fagplanen/studieplanen som gjelder på det tidspunkt søknaden innvilges. Studenten skal dokumentere de forhold som ligger til grunn for søknaden. For studenter som har utdanningsplan, skal forlengelse av studietiden gjøres som endring i utdanningsplanen, jf. 2 f og Vurdering og prøving former 1. Vurderingsform fastsettes av Utdanningsutvalget gjennom godkjenning av fag- og studieplaner. Disse skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag-/studieplan. Ved høgskolen kan det vurderes/prøves på emne-, emnegruppe- eller fagnivå. Hvilke prøver som gir grunnlag for grad eller inngår i yrkesutdanning eller utdanningsprogram, er fastsatt i egne fag- og studieplaner. Vurderings-/prøveformer kan ikke endres i studieåret. 2. Som vurdering/prøving regnes f.eks.: skriftlig og/eller muntlig prøve kandidatoppgaver, masteroppgaver o.l. (individuelt eller som gruppearbeid) obligatorisk praksis hjemmeeksamen fremføringer som f.eks. konserter o.a. løpende vurdering/mappeevaluering laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, eller andre arbeidskrav som er omtalt i emnebeskrivelse eller fag-/studieplan, og som inngår i sluttvurderingen for et fag, emne eller emnegruppe, og som helt eller delvis danner grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet. 3. Vurdering og prøving skal normalt skje i form av individuell prøving som skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieår i organiserte studier og studieprogram. 4. Dersom en vurdering/prøving arrangeres som hjemmeeksamen, og det forutsettes at dette skal være en individuell prøving uten samarbeid mellom kandidatene, skal dette angis i oppgaveteksten og ev. retningslinjer for oppgaven. 5. Dersom vurderingsgrunnlaget i emne/emnegruppe/fag består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter framgå av emnebeskrivelsen og/eller fag- /studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag-/studieplan. 6. Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på StudentWeb, t's:learning og ved oppslag på fakultetet innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøven

9 4. des. Nr begynner. Dersom en prøvedato endres i løpet av semesteret, skal ny frist likevel varsles senest 2 uker før prøvedato. 7. Antall forsøk 1. En student har rett til å fremstille seg til vurdering/prøving i samme fag, emne eller emnegruppe tre ganger. Bestemmelsen gjelder ved èn institusjon. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg to ganger. 2. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 4./for praksis 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, situasjoner hvor trekk fra vurdering/prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid (ulykker, pålagt arbeid, etc.). De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved høgskolen. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. 3. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne/emnegruppe/fag, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Søknad om dispensasjon skal leveres så snart det er klart at studenten har brukt opp forsøkene til å fremstille seg til vurdering/prøving. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til vurdering/prøving. 8. Vurdering/prøving gjennomføring 1. Ordinær eksamen eller prøve a) Ordinær eksamen avvikles normalt i slutten av det semesteret undervisningen i faget, emnet eller kurset avsluttes, og innenfor den eksamensperioden som styret fastsetter. Foreløpig dato for eksamen fastsettes av høgskolen, og kunngjøres ved oppslag og/eller StudentWeb eller t's:learning. b) Det utarbeides en eksamensplan for hvert semester. Eksamensplanen kunngjøres elektronisk, og inneholder de fag/emner som skal avsluttes i semesteret med eksamen, prøve e.l. Endelig tidspunkt for avvikling av eksamen, prøve, e.l. skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen eller prøven skal avholdes. Det tilstrebes å ha en foreløpig eksamensplan klar før semesterstart. Opplysning om sted kunngjøres senest en uke før eksamen. Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen eller prøve. Dette gjelder også kandidater som blir automatisk oppmeldt til eksamen. Eksamensplanen legges opp etter de fag som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Høgskolen er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. 2. Utsatt/ny avsluttende eksamen eller prøve a) Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær leveres studentekspedisjonen innen 5 dager etter eksamen. Høgskolen behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et eksamensforsøk. b) Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen eller prøven når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». c) Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. d) Ny/utsatt eksamen skal arrangeres senest 6 måneder etter ordinær eksamen, og arrangeres normalt i august før semesterstart for høsten, og i første halvdel av februar for vårsemesteret. Senest en uke etter sensurfrist vil det bli kunngjort hvilke fag, emner eller kurs det kan bli arrangert utsatt/ny eksamen i. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen blir automatisk oppmeldt til førstkommende ny/utsatt eksamen. Kandidater som vil trekke seg fra ny/utsatt eksamen må gjøre dette i henhold til reglene i 9 nr. 3. Dekanus kan vedta at eksamensformen kan være en annen enn ved ordinær eksamen. Dette skal fremgå av fagplan, studieplan og emnebeskrivelse. Eksamensformen skal kunngjøres innen 3 uker etter semesterstart. e) Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. a til c, har ikke adgang til ny/utsatt eksamen. f) En kandidat som ikke gjennomfører ny/utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. g) Det arrangeres ikke ny/utsatt eksamen i fag der det avholdes ordinær eksamen 2 ganger årlig. 3. Ekstraordinær eksamen a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener i et fag, eller når et fag, emne eller emnegruppe opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. b) Når et fag, emne eller emnegruppe opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen i faget, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort ved oppslag og/eller StudentWeb eller t's:learning. Denne eksamen skal arrangeres innen ett

10 4. des. Nr år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1.b. Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner/emnegrupper eller fag blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. 4. Løpende vurdering/mappevurdering a) Løpende vurdering/mappevurdering er en vurderingsform der endelig karakter i et emne eller fag fastsettes på bakgrunn av flere delprøver som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig vurderingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen som nevnt i 8 nr. 1 a. b) Tidspunktet for de enkelte delprøver skal kunngjøres senest 2 uker før prøven begynner. c) Studentene har ikke krav på ny/utsatt prøve som omtalt i forskriftens 8 pkt. 2 for de enkelte delprøver som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan fastsetter selv regler som regulerer muligheten for studenter som ikke består slik delprøve til å få avlegge ny prøve, og bestemmer også hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Dekan gir videre regler om studenter som har gyldig fravær ved vurdering/prøving etter dette punktet, skal få adgang til å avlegge slik prøve på et senere tidspunkt, og kan bestemme når slik prøve eventuelt skal arrangeres. Trekk fra delprøve som er en del av løpende vurdering/mappevurdering gir ikke rett på ny prøve eller utsatt prøve. Studenter som ikke får avlegge ny eller utsatt delprøve etter dette punktet, har ikke adgang til å bli vurdert på nytt før neste gang det undervises og arrangeres vurdering i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt delprøve, men ikke består. De øvrige bestemmelser i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Stavanger gjelder også for løpende vurdering/mappevurdering. 9. Oppmelding til vurdering/prøving trekk 1. Ved studium som ikke har kollektiv oppmelding til vurdering/prøving, skal det være individuell oppmelding. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til vurdering/prøving innen de frister som er fastsatt. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan det innvilges betaling av semesteravgift og oppmelding til vurdering/prøving i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet vil søknader om forsinket betaling eller oppmelding til vurdering/prøving kun unntaksvis innvilges, og da i helt spesielle tilfeller. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. 2. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær vurdering/prøving, gjelder det pensum og den eksamensform som er fastsatt for den aktuelle vurderingen/prøvingen. særlige tilfelle kan dekanus etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære vurdering/prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens eksamensoppmelding. 3. En student har anledning til å trekke seg fra ordinær prøving/vurdering senest 1. april for vårsemesteret og senest 1. november for høstsemesteret uten at det blir registrert som forsøk. For ny/utsatt vurdering/prøving er trekkfristen senest 5 virkedager før prøvedato. For den enkelte delprøve som arrangeres i løpet av semesteret er trekkfristen senest 5 virkedager før prøvedato. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til vurdering/prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til prøving/vurdering uten gyldig grunn, regnes det som fremstilt til prøving/vurdering. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving/vurdering er foretatt innen fastsatt tidsfrist. 4. Liste over kandidatene blir kunngjort på StudentWeb, t's:learning, høgskolens nettsider eller pr. , samt ved oppslag ved administrasjonen senest 7 virkedager før aktuell vurderings-/prøvedato. Kandidatene plikter selv å kontrollere at de står oppført på listen, og må melde fra til administrasjonen dersom listen menes å være mangelfull. 10. Hjelpemidler ved vurdering/prøving 1. Det fakultet som har ansvar for emnet/faget avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved vurdering/prøving. Hjelpemidler til skriftlige eksamener eller prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten vil bli inndratt, og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk. Under avvikling av eksamen er det enkelte fakultet pliktig å ha en person tilgjengelig som kan avklare spørsmål fra inspektørene vedrørende bruk av hjelpemidler. 2. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Det tillates ikke utstyr for tilkobling til lysnett, magnetkort, bånd/utskriftsenheter eller andre kalkulatorer. Kalkulatoren må ikke avgi støy. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som forsøk på fusk. 11. Særordninger ved vurdering/prøving 1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av vurdering/prøving må søke om dette innen angitte frister. Særordninger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving/vurdering. Behovet må

11 4. des. Nr dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som ikke er tilstrekkelig dokumentert vil ikke bli behandlet. Det er høgskolen som avgjør hvilke særordninger som innvilges. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordning i vurderings-/prøvesituasjonen. Søknaden sendes eller leveres administrasjonen. Søknader om utvidet tid ved hjemmeeksamen avgjøres ved det enkelte fakultet. 2. Det kan kun dispenseres fra søknadsfristen dersom behovet for særskilt tilrettelegging ved prøving/vurdering oppstår etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kandidaten skal i slike tilfeller snarest ta kontakt med høgskolen. Tidspress kan gjøre at ønsket om spesielle ordninger ikke kan imøtekommes. 3. Søknad om særordninger skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad. For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag for innvilgelse av særordning, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i dette punktet. Søknadsfristene er de samme som oppmeldingsfristene. For ordinære eksamener utenom hovedeksamensperioden kan det fastsettes andre søknadsfrister. 4. Til vanlig kan det innvilges inntil 15 minutter ekstra på prøver/eksamener med varighet til og med 2 timer, 1/2 time ekstra på prøver/eksamener med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på eksamener over 4 timer. helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes utenfor eksamenslokalet. 5. Studenter med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivningsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter eget ønske kan kandidater med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. 6. Kandidater som ikke har norsk som morsmål kan etter skriftlig godkjenning fra faglærer gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker. Kandidatene kan etter eget ønske få anledning til å legge ved sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. særskilte tilfelle kan en kandidat etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk. 7. Alternative vurderings-/prøveformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser eller sterke funksjonshemninger ikke kan gjennomføre vurdering/prøving på ordinær måte. Avgjørelsen treffes av den dekanus som har faglig ansvar for faget/emnet. Forutsetning for å kunne innvilge alternativ vurderings- /prøveform, er at denne tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og krav om mestring i fremtidig yrke. 12. Sensur 1. Utdanningsutvalget fastsetter gjennom godkjenning av fag- og studieplaner sensurform og hvordan ekstern deltakelse i evalueringen skal gjennomføres for det enkelte emne, emnegruppe eller fag. 2. Vurderingene skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte vurdering eller ved evaluering av vurderingsordningene. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier. Ekstern stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor. Ekstern deltakelse i evaluering av vurderingene som regnes inn i endelig karakter. 3. Dekan oppnevner sensor ved vurdering eller prøving når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. 4. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad. Ved bedømmelse av andre prøver og oppgaver skal det være én intern sensor. Når det foreligger særlige grunner, kan dekan unntaksvis bestemme at det skal være to sensorer, eventuelt ekstern sensor. 5. Ved ny sensurering etter 15 og 16 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. 6. Dekan oppnevner eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt ved Høgskolen i Stavanger eller ha ansvar for undervisning ved høgskolen. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: være ansatt på høgskolelektor-/amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. ha erfaring som sensor i vedkommende emne/fag ved universitet/høgskole. gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne. 7. Såvidt mulig skal sensor gjennomgå faglærers forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at evalueringen ligger på et faglig forsvarlig nivå. 8. Karakterene fastsettes i fellesskap av sensorene og faglærer(e). Ved uenighet avgjør ekstern sensor. 9. Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høgskoler 50 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter lov om universiteter og høgskoler 50 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen senest kunngjøres 24 timer før tidspunktet for muntlig høring.

12 4. des. Nr Sensur skal være høgskolen i hende senest 2 dager før sensurfristen. Det er dekan ved det enkelte fakultet som er hovedansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 9), skal fakultetet gi melding om dette og om når sensur vil foreligge til kandidatene på StudentWeb, t's:learning, samt ved oppslag. Det skal videre gis skriftlig melding om det samme til administrasjonen. 11. Høgskolen kan kreve å få eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor og/eller faglærer slik at sensurering kan foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor ikke overholdes. 12. Sensurfristen for kandidatoppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver er 6 uker fra innleveringsfristens utløp. For hovedoppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen 12 uker. 13. Ved vurdering av besvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig. 14. Sensuren kunngjøres på StudentWeb, t's:learning og/eller ved oppslag. 15. Når en kandidat har blitt vurdert/prøvet på nytt, gjelder den beste karakteren. 13. Fastsetting av endelig karakter 1. Det skal fastsettes i emnebeskrivelse samt fag- og/eller studieplaner hvordan endelig karakter beregnes, samt hvordan den enkelte delprøve skal vektes. 2. fag/emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delkarakterer, skal det fremgå av fag- og emnebeskrivelsen eller studie-/fagplanen hvordan endelig karakter beregnes. 3. Fag/emner der en har kombinert vurdering/prøving (endelig evaluering bygger på flere delprøver) med ulik evalueringsform eller samme evalueringsform adskilt i tid gjelder følgende: a. De enkelte delprøver må være bestått før kandidaten kan gå opp til avsluttende vurdering/prøving i faget eller emnet, eller kan få avsluttende karakter. b. Hvis alle delprøvene under pkt. 2 er bestått, men kandidaten ikke består avsluttende vurdering/prøving, kan delkarakterer inngå i ny avsluttende eksamen/prøve forutsatt at det ikke skjer endringer i pensum eller vurderings-/prøveform. 4. Dersom et fag eller emne har muntlig avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tidligere vurdering/prøving være bestått før studenten kan gå opp til muntlig avsluttende eksamen. Eventuell ny muntlig eksamen som justerer karakteren for en kandidat som har bestått vurdering/prøving i faget/emnet, arrangeres bare dersom kandidaten har avlagt ny prøve i minst en av de skriftlige prøvene som faget eller emnet består av, og kandidaten har forbedret karakteren. 14. Vurderingsskala Ved karakterfastsetting benyttes enten bokstavkarakterer eller betegnelsene «bestått»/«ikke bestått». Bokstavkarakterer gis fra A F. A gis som beste ståkarakter og E som dårligste ståkarakter. Karakteren F gis for ikke bestått. Fremgangsmåten ved karakterfastsetting, herunder bl.a. innbyrdes vekting av delprøver og lignende skal fremgå av fag-/studieplanen. 15. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 1. Begrunnelse a) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsetttingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller vurdering av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker etter at karakteren ble kunngjort. b) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelsen gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. c) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. 2. Klage a) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av sensurering fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan klage først fremsettes når endelig resultat for emne, emnegruppe eller fag er kunngjort. b) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. c) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. d) Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. e) Sensurfristen er som bestemt i 12.

13 4. des. Nr Klage over formelle feil ved eksamen 1. Den som har vært oppe til vurdering eller prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av styret selv eller av styrets klagenemnd på vegne av styret. 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 4. Finner styret eller styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. 5. Klager over formelle feil leveres eller sendes til styrets klagenemnd. 17. Annullering av eksamen eller prøve utestengning 1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjenning av kurs hvis studenten: a) ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller b) forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs. 2. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. 3. En student som har opptrådt slik som beskrevet i forskriftens 17 pkt. 1 eller 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved høgskolen og ved andre institusjoner under lov om universiteter og høgskoler i inntil ett år. 18. Fritak fra eksamen eller prøve/godskriving 1. Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra eksamen eller prøve og/eller godskriving av fag/emner avlagt ved høgskolen eller ved andre institusjoner under loven. Det er en forutsetning at studenten er tatt opp til det studiet som godkjenningen skal inngå i, og at faget/emnet i omfang og innhold dekker ett eller flere fag/emner i studieplanen som studenten følger. 3. Dekan kan vedta at eksamen eller prøve i enkelte emner/fag ved høgskolen gir fritak fra eksamen eller prøve i bestemte studium. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra eksamen eller prøve. 5. Eksamener som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudium, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke fritak for fag/emner ved høgskolen. 7. Student som ønsker å ta emner, emnegrupper eller fag ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Høgskolen i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om ev. forhåndsgodkjenning av dette. 19. Emner som helt eller delvis dekker hverandre Studenter som har avlagt eksamen i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. Overlapping i faginnhold mellom fag, emner eller emnegrupper som inngår i grunnlaget for grad kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Dekanus gjør vedtak om reduksjon. 20. Vitnemål 1. nstitusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. 2. Den som ikke har avsluttet utdanning skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener og prøver som han eller hun har bestått. 3. For en kandidat som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høgskoler 40 nr. 1 annet punktum skal det angis på vitnemålet eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet. 4. nstitusjonen skal tildele autorisasjon for helsepersonell, i forbindelse med utstedelse av vitnemål, i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

14 11. des. Nr For hvert studium skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Høgskolen i Stavanger. Rektor kan gjøre unntak fra dette kravet. 6. Vitnemål skal gi opplysninger om: hvilken yrkesutdanning eller utdanningsprogram som er gjennomført hvilken tittel/grad som eventuelt er oppnådd navn og studiepoeng for de fag/emner som inngår i studiet med avsluttende vurdering tidspunkt for avlagt eksamen for de enkelte fag/emner som inngår i studiet tidspunkt for fullført utdanning hvilke fag/emner fra høgskolen som inngår i grunnlag for vitnemål og hvilke fag/emner fra andre studier eller utdanningsinstitusjoner som har gitt grunnlag for fritak/godskriving tittel på større skriftlige oppgaver (kandidatoppgave, hovedoppgave osv.) karaktersystemet som er benyttet normert studietid hvilket fakultet utdanningen er gjennomført ved. 7. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at studenten har fullført det studiet han/hun er opptatt til. Studenter som har søkt og fått godkjent avvikende utdanningsplaner, må bestille vitnemål på fastsatt skjema og legge ved kopi av godkjenning for endret utdanningsplan. 8. Hvis en student etter at han/hun har fullført et studium og fått vitnemål avlegger ny eksamen i fag/emner/emnegrupper som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, skrives det ut karakterutskrift som viser de nye resultatene. Det skrives ikke ut nytt vitnemål. 21. Utfyllende bestemmelser/informasjon 1. Høgskolen kan utarbeide instruks/retningslinjer for eksamenskandidater, eksamensinspektører og for andre som har ansvar for prøving, vurdering og sensurering. 2. saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser i henhold til disse utfyllende regler av rektor eller den denne gir fullmakt. 3. Saker som avgjøres av utdanningsutvalget eller dekan kan påklages til styret ved Høgskolen i Stavanger, eller til styrets klagenemnd i saker der nemnda har myndighet. 4. Styret ved Høgskolen i Stavanger kan vedta utfyllende regler til denne forskriften. 5. nformasjon som er gitt i en eller flere av følgende former anses gitt til den enkelte student: informasjon på høgskolens nettsider/studentweb/t's:learning informasjon i form av oppslag i studentekspedisjonen eller på den enkelte avdeling informasjon gitt på høgskolens monitorer. 22. Andre bestemmelser Lov om universiteter og høgskoler Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen som privatist ved Høgskolen i Stavanger Forskrift for graden bachelor ved Høgskolen i Stavanger Forskrift om krav til mastergrad. 23. krafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 27. februar 2003 nr om eksamen ved Høgskolen i Stavanger. 11. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres et al., 2001). Fastsatt av Statens landbrukstilsyn 11. desember 2003 med hjemmel i forskrift av 1. desember 2000 nr om planter og tiltak mot planteskadegjørere 6 og 40. Kunngjort 27. januar forskrift av 17. mars 2003 nr. 341 om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres et al., 2001) gjøres følgende endring: 7 skal lyde: Forskriften trer i kraft 24. mars 2003 og gjelder foreløpig til og med 28. februar Endringen trer i kraft 1. januar 2004.

15 5. des. Nr des. Nr Vedtak om at midlertidig forskrift av 19. desember 2003 nr om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer skal gjelde for det planlagte fremtidige integrerte landanlegget i Nyhamna. Fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 19. desember 2003 med hjemmel i midlertidig forskrift av 19. desember 2003 nr om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer 1 tredje ledd. Kunngjort 27. januar Midlertidig forskrift av 19. desember 2003 nr om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer skal fra 1. januar 2004 gjelde for det planlagte fremtidige integrerte landanlegget i Nyhamna. Petroleumstilsynet skal være tilsynsmyndighet for dette anlegget. 20. mars Nr Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven. Fastsatt Utdannings- og forskningsdepartementet 20. mars 2003 med hjemmel i lov av 11. juli 1986 nr. 53 om private høyskoler (privathøyskoleloven) 9 og forskrift av 11. oktober 2002 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven 23. Kunngjort 30. januar forskrift av 11. oktober 2002 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven gjøres følgende endring: 8 nytt nr. 2 skal lyde: 2. Master, normert studietid 2 år. Endringen trer i kraft straks. 5. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren. Fastsatt av Omsetningsrådet 5. desember 2003 med hjemmel i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Kunngjort 30. januar forskrift av 14. mars 1996 nr om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren er det foretatt en rekke endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: Forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt Fastsatt av Omsetningsrådet 14. mars 1996 med hjemmel i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror Formål Formålet med forskriften er gjennom et sett med virkemidler å bidra til at markedsreguleringen av norskprodusert kjøtt kan gjennomføres på en mest mulig effektiv og konkurransenøytral måte. 2. Definisjoner denne forskrift menes med: a) Markedsregulator: Norsk Kjøtt. b) Kjøtt: Helt slakt og skåret kjøtt i henhold til liste for definisjon av reguleringsvare i kjøttsektoren, av storfe, svin og sau/lam. c) Engrospris for helt slakt: Prisen som oppgis i markedsregulators engrosprisliste for engrossalg av helt slakt (i overskuddsområder). Prisen benyttes for helt slakt ved innlegg og uttak av reguleringslager. d) Engrospris for markedsregulert skåret kjøtt: Prisen som oppgis i markedsregulators engrosprisliste for engrossalg av skåret kjøtt. e) nternpris: Prisen som for skåret kjøtt benyttes ved innlegg og uttak av reguleringslager. Det forutsettes at denne prisen skal ligge lavere enn tilsvarende engrospriser (markedsregulators laveste salgspriser), og at prisforholdet mellom engrospris og internpris for skåret kjøtt er stabilt. f) Dekningsgrad: Forholdet mellom markedsregulators tilførsler av norsk slakt den aktuelle uke og bestillinger hos markedsregulator.

16 5. des. Nr g) Uavhengige aktører: Aktører som foretar videresalg eller skjæring/foredling av kjøtt, men som ikke er organisatorisk tilknyttet markedsregulator. h) Underskuddssituasjon: En situasjon hvor det er underskudd av ferske, hele slakt innenlands og tollen på kjøtt er satt ned etter forskrift om administrative tollnedsettelser. 3. Gjennomføring av markedsreguleringen Markedsregulator har ansvaret for å søke å ta ut avtalt målpris i samsvar med forutsetningene om at målpris skal kunne oppnås ved markedsbalanse og gjennomføre markedsregulering av norskprodusert kjøtt slik at kostnadene blir lavest mulig. Markedsregulator skal løpende vurdere avsetningsmulighetene, og eventuelt iverksette nødvendige avsetningstiltak i samsvar med foreliggende forskrift. Markedsregulator skal søke å gjennomføre markedsreguleringen slik at det oppnås mest mulig like konkurransevilkår innenfor omsetning av norskproduserte produkter av kjøtt. 4. Reguleringstiltak som kan finansieres over omsetningsavgiften i kjøttsektoren Midler avsatt til markedsregulering innenfor kjøttsektoren kan nyttes til å finansiere følgende tiltak som markedsregulator setter i verk eller formidler: 1. Reguleringslagring ( 5 og 6) 2. nnenlandske leveringer med frysefradrag av fryselagret kjøtt ( 7) 3. Leveringer av kjøtt til spesialmarkeder ( 8) 4. Eksportleveringer av kjøtt ( 9). Eventuelle andre avsetningstiltak etter forhåndsgodkjennelse fra Omsetningsrådets arbeidsutvalg i det enkelte tilfelle. Tiltakene under 5 8 gjelder de vareslag og kvaliteter som av Omsetningsrådets arbeidsutvalg til enhver tid er definert som reguleringsvare. 5. Reguleringslagring nnfrysingskostnadene godtgjøres etter faste satser pr. kg innlagt vare for henholdsvis helt slakt og skåret vare. Satsene for helt slakt skal dekke kostnadene til nedfrysing, emballering, innlegg, uttak og tapet ved svinn. Satsene for skåret vare skal dekke kostnadene til innlegg, uttak og tapet ved svinn. Transportkostnader ved forsendelse av fersk vare fra slakteri til fryselager og overføring av frosset vare fra et fryselager til et annet for fortsatt fryselagring, godtgjøres etter regning. Under transportkostnader inngår kostnader til opplasting, kjøling, transportforsikring, spedisjon og kjøring til og fra jernbane/kai. Ved overføring av frosset vare fra et fryselager til et annet for fortsatt fryselagring, godtgjøres uttak og innlegg med en fast sats pr. kg overført vare. Kostnadene ved fryselagringen fryselagring og kapitalbinding godtgjøres etter faste satser. For lagring er satsen i øre pr. kg pr. måned. For kapitalbinding benyttes den faste rentesats for markedsreguleringen, jf. 15. Beregningsgrunnlaget skal være månedens inngående beholdning. Det forutsettes at den bokførte lagerbeholdning justeres for svinn minst én gang årlig. Til dekning av kostnader til pallehold som markedsreguleringen medfører ytes en godtgjørelse med et beløp som fastsettes pr. halvår. Ved omsetning av fryselagrede varer, godtgjøres transportkostnader fra fryselageret til leveringssted etter regning. Andre kostnader ved omsetningen av de fryselagrede varer godtgjøres med et beløp som svarer til en fast øresats pr. kg ved uttak jf. 6 tredje ledd. Det fastsettes forskjellige øresatser for Nord-Norge og Sør-Norge og for henholdsvis leveranser over salgshall og direkteleveranser. Bestemmelsene i 6. og 7. ledd gjelder ikke ved eksport og leveringer til spesialmarkeder. 6. Pristap og prisgevinst under lagring av reguleringsprodukter Pristap/prisgevinst på reguleringslager skal tilordnes reguleringsregnskapet. For markedsregulator oppstår pristap når internprisen (skåret kjøtt)/engrosprisen (helt slakt) ved innlegg er høyere enn tilsvarende pris ved uttak. Omvendt oppstår prisfortjeneste når internprisen/engrosprisen ved innlegg er lavere enn tilsvarende pris ved uttak. Pristap/prisgevinst beregnes pr. kalenderår som differansen mellom verdi i beholdningsliste 31. desember, og lagerverdi i regnskapet korrigert for svinn i løpet av året. Verdi i beholdningsliste 31. desember er basert på priser gjeldende første virkedag i nytt år. pristap inngår eventuelle differanser som oppstår ved at innlegg av helt slakt skjer til pris på det enkelte varenummer og uttak skjer til en felles pris for et gitt vareparti (på pall). Slike varepartier vil for storfe kunne inkludere ulike fettgrupper, og for gris ulike kjøttprosenter, dog innenfor én og samme klasse. Den felles uttaksprisen skal være representativ for partiet. For restkvanta og/eller ukurante varer er det ved uttak adgang til å avvike fra ordinær internpris/engrospris. 7. Leveringer med frysefradrag Ved leveringer innenlands av reguleringslagret helt slakt godtgjøres de frysefradrag som markedsregulator til enhver tid fastsetter ut fra markedssituasjonen, dog ikke utover 15% av engrospris ved uttak av alt kjøtt unntatt

17 5. des. Nr storfekjøtt. For storfekjøtt skal frysefradraget ikke overstige 25% av engrospris ved uttak. Anvendelse av frysefradrag høyere enn 15%, og høyere enn 25% for storfekjøtt, forutsettes forhåndsgodkjent fra Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 8. Spesialmarkeder Ved salg av ferskt kjøtt til spesialmarkeder som for eksempel skip og fly i utenriksfart, fangst og fiske i fjerne farvann, oljeboringsplattformer og til Svalbard godtgjøres differansen mellom varens engrospris/internpris og oppnådd salgspris. Det regnes med den varemengde som er levert. Ved salg av fryselagret kjøtt til spesialmarkeder får bestemmelsene tilsvarende anvendelse. 9. Eksportleveringer Det eksporttap som godtgjøres er differansen mellom varens engrospris/internpris på avsendelsesdagen, og dens salgsverdi. Salgsverdien er oppnådd utbringende fra kjøperen. Utenom eksporttapet godtgjøres etter regning ekstra kostnader til emballasje, veiing, spedisjon, transportkostnader (herunder transportforsikring) fra lager til bestemmelsesstedet og andre særlige eksportkostnader, samt beregnet rentetap på salgsverdi for en måned. 10. nformasjonsplikt Markedsregulators informasjonsplikt skal sikre alle markedsaktører lik tilgang på informasjon om aktiviteter markedsregulator utfører i kraft av reguleringsansvaret, herunder produksjons- og forbruksprognoser, prisnoteringer og reguleringsaktiviteter. nformasjon skal gjøres tilgjengelig umiddelbart etter at vedtak om endring/tiltak er foretatt. Omsetningsrådets arbeidsutvalg kan utarbeide retningslinjer vedrørende praktisering av informasjonsplikten. 11. Forsyningsplikt Markedsregulators forsyningsplikt skal sikre forsyninger til alle forbruksområder til noenlunde ens priser, og gi uavhengige aktører tilgang til råvarer til likeverdige vilkår. Markedsregulators forsyningsplikt skal sikre markedsaktører lik tilgang på råvarer til like vilkår. Forsyningsplikten gjelder for norskproduserte slakt på det regulerte nivå i verdikjeden jf. jordbruksavtalen og regulert vare, jf. liste for definisjon av reguleringsvare i kjøttsektoren fastsatt av Omsetningsrådet. en normal markedssituasjon skal markedsregulator søke å gi alle aktører samme dekningsgrad med norsk råvare, med utgangspunkt i aktørenes bestillinger. Når det er underskudd av ferske hele slakt innenlands og tollen på kjøtt er satt ned etter forskrift om administrative tollnedsettelser, kan markedsregulator fordele varemengdene best mulig mellom aktørene på grunnlag av deres ordinære kjøp av kjøtt. slike situasjoner kan forsyningene til uavhengige aktører med egen slakting avkortes med sikte på lik dekningsgrad med norsk råvare. Henvendelser om leveranser fra nystartede produksjonsbedrifter skal i den grad de ikke er urimelige, imøtekommes. 12. Mottaksplikt Markedsregulators mottaksplikt skal sikre alle primærprodusenter avsetning for sin produksjon, til de vilkår som gjelder på det aktuelle mottaksanlegg på det tidspunkt leveransen finner sted. 13. Administrative oppgaver hos markedsregulator Alle oppgaver vedrørende reguleringsvirksomheten skal fremmes for Omsetningsrådet av eller gjennom markedsregulator med mindre annet er bestemt. Oppgaven med regnskap for administrasjonskostnader sendes inn en gang pr. år. Øvrige oppgaver sendes inn en gang pr. halvår, spesifisert pr. md. Alle bevilgningsoppgaver, med unntak av administrasjonsgodtgjørelsen, skal være attestert av statsautorisert revisor etter krav fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. Markedsregulator skal foran hvert år foreslå omsetningsavgift for kjøtt på grunnlag av prognoser over kostnader knyttet til behov for avsetningstiltak, til administrative oppgaver hos markedsregulator, Statens landbruksforvaltning og til prognosearbeid eller andre relevante oppgaver som utføres på oppdrag i regi av Norsk Landbrukssamvirke, samt andre tiltak godkjent av Omsetningsrådets arbeidsutvalg og under hensyntagen til størrelsen på eksisterende fond. Markedsregulator skal fremme forslag til budsjett for administrasjonskostnader jf. 14 og forslag til satser i henhold til 5. Ved endringer av forskrifter under markedsreguleringen skal markedsregulator utarbeide begrunnede endringsforslag. 14. Administrasjonskostnader Til dekning av kostnader som administrasjon av markedsreguleringen medfører, ytes godtgjørelse som årlig fastsettes av Omsetningsrådet. Godtgjørelsen skjer på basis av godkjent budsjett og fremlagt regnskap pr. kalenderår. 15. Oppgjørsrutiner og renter på mellomværende Oppgjør etter forskriftens 7, 8 og 9 foretas på grunnlag av oppgaver for hver måned. Oppgjør etter 6 foretas én gang årlig, mens oppgjør etter 5 og 13 foretas for hvert halvår.

18 5. des. Nr Markedsregulator kan renteberegne tilgodehavende oppgjør etter 5, 6, 7, 8 og 9 annet ledd og 14 etter en fast rentesats fra utløpet av den måned tiltaket er gjennomført og inntil betaling skjer. Tilgodehavende eksporttap for markedsregulator etter 9 første ledd kan renteberegnes på samme måte fra og med den 16. i den måned eksporten er gjennomført. Den faste rentesatsen fastsettes av Statens landbruksforvaltning pr. halvår på basis av en sammenveiing av NBOR 3-md. og renter på andre finansieringskilder med et tillegg på 0,2 prosentpoeng. Så lenge fondet for markedsregulering av kjøtt har disponible midler har markedsregulator tilgang til a konto overføringer fra Omsetningsrådet. Slike a konto overføringer skal renteberegnes fra den dag de er foretatt. 16. Kontroll og dokumentasjon Omsetningsrådet eller den Omsetningsrådet gir fullmakt, fører kontroll med at bestemmelsene i denne forskrift blir overholdt. Omsetningsrådet eller den Omsetningsrådet gir fullmakt kan kreve fremlagt de opplysninger og den dokumentasjon som er nødvendig for å utøve slik kontroll og for å forvalte markedsreguleringstiltakene på en tilfredsstillende måte. 17. Godtgjørelse Godtgjørelser etter denne forskrift er betinget av at Omsetningsrådet disponerer det nødvendige beløp til formålet. 18. krafttredelse Forskriften trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar «Retningslinjer for bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren» vedtatt av Omsetningsrådet 25. mai 1989 oppheves med virkning fra samme dato. 5. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren. Fastsatt av Omsetningsrådet 5. desember 2003 med hjemmel i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Kunngjort 30. januar forskrift av 30. november 1993 nr om bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren er det foretatt en rekke endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: Forskrift om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt Fastsatt av Omsetningsrådet 30. november 1993 med hjemmel i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror Formål Formålet med forskriften er gjennom et sett med virkemidler å bidra til at markedsreguleringen av norskprodusert egg og fjørfekjøtt kan gjennomføres på en mest mulig effektiv og konkurransenøytral måte. 2. Definisjoner denne forskrift menes med: a) Markedsregulator: Prior Norge. b) Egg: Skallegg. c) Eggprodukter: Heleggpulver, heleggmasse, eggehvite (fersk og frossen) og eggeplomme (gjelder kun 9). d) Fjørfekjøtt: Frossen hel kylling. e) Engrospris: Prisen for vare på samme punkt i verdikjeden som noteringspunktet for representantvare, dvs. noteringsprisen. Nåværende noteringspunkt representerer pris til eggpakkeri/slakteri i Sandnes og Rakkestad. f) Dekningsgrad: Forholdet mellom markedsregulators tilførsler av egg/kylling i den aktuelle uke og bestillinger hos markedsregulator. g) Uavhengige aktører: Aktører som foretar videresalg eller foredling av egg/kylling, men som ikke er organisatorisk tilknyttet markedsregulator. h) Underskuddssituasjon: En situasjon hvor det er underskudd av konsumegg/fersk hel kylling innenlands og tollen på egg/kylling er satt ned etter forskrift om administrative tollnedsettelser. 3. Gjennomføring av markedsreguleringen Markedsregulator har ansvaret for å søke å ta ut avtalt målpris i samsvar med forutsetningene om at målpris skal kunne oppnås ved markedsbalanse og gjennomføre markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt slik at kostnadene blir lavest mulig.

19 5. des. Nr Markedsregulator skal løpende vurdere avsetningsmulighetene, og eventuelt iverksette nødvendige avsetningstiltak i samsvar med foreliggende forskrift. Markedsregulator skal søke å gjennomføre markedsreguleringen slik at det oppnås mest mulig like konkurransevilkår innenfor omsetning av norskproduserte egg, fjørfekjøtt og produkter av egg. 4. Reguleringstiltak som kan finansieres over omsetningsavgiften i fjørfesektoren Midler avsatt til markedsregulering innenfor fjørfesektoren kan nyttes til å finansiere følgende tiltak som markedsregulator setter i verk eller formidler: 1. Kjølelagring av egg og eggprodukter og fryselagring av eggprodukter og fjørfekjøtt ( 5 og 6) 2. Billiglevering av egg ( 7) 3. Billiglevering av frosset fjørfekjøtt ( 8) 4. Priskompensasjon ved innenlandsk produksjon av skilleprodukter (plomme og hvite) basert på norskproduserte skallegg ( 9) 5. Eksportlevering av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt ( 10) 6. Spesialmarkeder ( 11). Andre tiltak kan iverksettes etter forhåndsgodkjennelse av Omsetningsrådets arbeidsutvalg i hvert enkelt tilfelle. Midler over jordbruksavtalen til avsetningstiltak kan benyttes til å dekke kostnader til håndtering av utrangerte verpehøner i Nord-Norge. Nærmere regler fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 5. Kjølelagring og fryselagring Kjølelagring av egg og eggprodukter godtgjøres etter faste satser pr. kg pr. ukes lagring utover en uke til dekning for renter, forsikring, svinn og lagring inklusiv håndtering. Fryselagring av eggprodukter og fjørfekjøtt, godtgjøres etter faste satser pr. kg pr. måneds lagring utover en måned til dekning for renter, forsikring, svinn og lagring inklusiv håndtering. Lagringstiden og lagringsmengden beregnes ved at den mengde vare som er innsatt på fryselageret eller uttatt av lageret i løpet av en uke/måned, regnes som innsatt eller uttatt på ukens/månedens siste dag. Ved gjennomføringen av disse tilskuddsregler deles året opp i 12 perioder på dels 4 og dels 5 uker, idet hver slik periode regnes likt med en måned. Godtgjørelse for lagring av eggprodukter omfatter ikke plommeprodukter og langegg. Ved gjennomføring av billiglevering av fjørfekjøtt etter 8 kan uavhengige private fjørfeslakterier kompenseres for lageroppbygging fra og med den påfølgende måneden etter at vedtaket om billigleveringen er gjort, etter tilsvarende regler som for reguleringslagring i regi av markedsregulator, jf. ovenfor. Godtgjørelse for slik ekstraordinær fryselagring utbetales maksimalt for en periode på 5 måneder utover den måneden vedtaket om billigleveringen ble gjort, og etter søknad fra det enkelte fjørfeslakteri. Søknaden må fremmes innen 2 måneder etter utløpet av den maksimale kompensasjonsperioden. Omsøkte kvantum må være av egenslaktet og fryselagret vare. Søknaden må dokumenteres med revisorattestert lagertelling pr. utløpet av den måned vedtaket om billigleveringen er gjort, og revisorattesterte regnskapsoppgaver over mottak og salg i de aktuelle påfølgende måneder (maksimalt 5). Med mottak menes her de kvanta egenslaktet vare av de aktuelle vareslag som har gått inn på fryselager. Med salg menes salg av egenslaktet frossen vare av de aktuelle vareslag, eksklusive omsatt billigsalgskvantum av reguleringsvare. Oppgavene over kjøle- og fryselagring rapporteres 1 gang pr. halvår; pr. 1. juli og 31. desember. Oppgavene spesifiseres på månedsbasis. 6. Pristap og prisgevinst under lagring av reguleringsprodukter Pristap og prisgevinst på reguleringslager skal tilordnes reguleringsregnskapet. For de varer som befinner seg på reguleringslager, jf. 5, skal det ved hver endring i markedsregulators engrosnotering kalkuleres pristap/prisgevinst. Akkumulert pristap og/eller prisgevinst for samtlige reguleringsvarer skal avregnes halvårlig. 7. Billiglevering av egg Ved billigsalg av egg beregnes godtgjørelse etter følgende regler: Prisreduksjonen som godtgjøres er den prisnedskrivning (billigsalgsrabatt) som Omsetningsrådets arbeidsutvalg har godkjent. Det regnes med den varemengde som er utlevert. Utenom prisreduksjonen ytes godtgjørelse etter fast sats pr. kg for den utleverte varemengde, til dekning av renter, svinn, risiko og ekstrakostnader i forbindelse med billigsalget. Videre godtgjøres ved dobbeltforsendelser fraktutgifter etter regning ved den siste forsendelse, herunder spedisjonsutgifter ved fremkomsten. Nærmere bestemmelser kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 8. Billiglevering av frosset fjørfekjøtt Ved billiglevering av fjørfekjøtt som holder kvalitetskravene til førsteklasses standard (prima kvalitet) kan selgende fjørfeslakteri godtgjøres etter følgende regler: Prisreduksjonen som godtgjøres er den prisnedskrivning (billigsalgsrabatt) som Omsetningsrådets arbeidsutvalg har godkjent. Det regnes med den varemengde som er utlevert. Utenom prisreduksjonen ytes godtgjørelse etter fast sats pr. kg for den utleverte varemengde, til dekning av renter, svinn, risiko og ekstrakostnader i forbindelse med billigsalget.

20 5. des. Nr Videre godtgjøres ved dobbeltforsendelser fraktutgifter etter regning ved den siste forsendelse, herunder spedisjonsutgifter ved fremkomsten. Nærmere bestemmelser kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 9. Priskompensasjon ved innenlandsk produksjon av skilleprodukter basert på norskproduserte skallegg Ved innenlandsk produksjon av skilleprodukter (plomme og hvite) basert på norskproduserte skallegg, kan det gis en priskompensasjon. Priskompensasjonen ytes på grunnlag av revisorattesterte oppgaver over førstehånds omsetning av skilleproduktene, og fastsettes av Arbeidsutvalget. Den priskompensasjon som godtgjøres beregnes på grunnlag av: 1. Råvareverdiene bak markedsregulators engrosnoteringer på innsettingsdagen for henholdsvis plommeprodukter og hviteprodukter, og 2. Markedsregulators engrosnoteringer på skallegg til konsum med fradrag av markedsregulators engrosmargin. Ut fra punktene 1 og 2 foran beregnes nødvendig priskompensasjon fordelt på råvareinnholdet av eggehvite og eggeplomme. Sammen med råvareverdiene fra punkt 1 skal priskompensasjonen gjøre at skilleproduktene kan forsvare skalleggverdien fra punkt 2. Arbeidsutvalget vedtar, etter beregninger fra markedsregulator, om priskompensasjonen skal legges på eggehvite, eggeplomme eller en kombinasjon av disse skilleproduktene, og kan variere dette over tid. Priskompensasjonen fastsettes forskuddsvis og ytes til alle godkjente eggproduktprodusenter innenlands som skiller plomme og hvite. Godkjennelse gis etter søknad. Det kan stilles krav om en viss minsteproduksjon, og at anlegget for øvrig tilfredsstiller de krav og forskrifter som myndighetene til enhver tid setter opp. Videre må angjeldende produsent av kontrollhensyn forplikte seg til å fremlegge revisorattestert kvantumsregnskap over mottak og omsetning av både skallegg og eggprodukter. 10. Eksportlevering av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt Ved eksportleveringer av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt, beregnes tilskuddet etter følgende regler: a) Det eksporttap som godtgjøres er differansen mellom varens innsettingspris og dens salgspris. nnsettingsprisen for egg, overskuddshvite og fjørfekjøtt er markedsregulators engrosnotering på innsettingsdagen med fradrag av markedsregulators engrosmargin. nnsettingsprisen for heleggprodukter og naturlig sammenhørende kvanta av skilleprodukter, som er et resultat av overskuddskvanta av konsumegg, fastsettes som en spesialkalkyle med råvarekostnader ut fra de kvanta A-egg som er tatt ut av konsummarkedet i markedsreguleringssammenheng. Det er kun råvarekostnadene i denne spesialkalkylen som kan være høyere enn i den ordinære kalkylen bak markedsregulators engrosnotering for den angjeldende vare. Det skal føres eget kvantumsregnskap over leveranser til fabrikk av overskuddskvanta skallegg fra konsummarkedet. Salgsprisen er oppnådd pris. Det regnes med den varemengde som er klargjort for avsendelse til utlandet. Prisnedskriving av skallegg under denne paragraf kan også foretas ved levering til innenlands bearbeiding (som råvare til produkter for eksport), dersom dette totalt sett er billigere for markedsreguleringen enn ordinære eksportleveringer av egg eller eggprodukter. b) Utenom eksporttapet ytes godtgjørelse etter fast sats pr. kg til dekning for kapitalbinding, svinn og risiko. Fast sats for eksport skal gi dekning for renter. Videre dekkes ekstra pakke- og fraktutgifter og agentprovisjon etter regning. Ekstra fraktutgifter beregnes som differansen mellom betalte spedisjons-, kjørings- og fraktutgifter fra lager til bestemmelsessted, og innsparte innenlandske fraktutgifter. De innsparte innenlandske fraktutgifter er de kjørings- og fraktutgifter som ordinært ville påløpe om varen var sendt fra lager til Oslo. Ved eksport av heleggprodukter og naturlig sammenhørende kvanta av skilleprodukter, som er et resultat av overskuddskvanta av konsumegg, skal eventuelle ekstrakostnader ved frakt av de tilhørende skallegg dekkes etter regning. Kompensasjonen gis etter oppgaver basert på differansen mellom de faktiske kostnader ved innfrakt fra overskuddssentral til eggproduktfabrikk og tilsvarende ordinær frakt til Oslo. Såfremt det ved eksport inntrer uventede forhold som volder markedsregulator tap ved at oppnådd pris reduseres, føres tapene særskilt i tilskuddsberegningen. c) Ved reguleringseksport av eggprodukter skal følgende beregninger følge markedsreguleringsoppgavene som fast dokumentasjon: Ved hver eksportoppgave: Spesialkalkyler for innsettingspris på eggprodukter, revisorattestert i forhold til tilsvarende for innenlandsmarkedet, jf. bokstav a. På halvårsbasis: Etterkalkyler vedrørende reguleringskostnad pr. regulert kvantum for de ulike aktuelle eksportalternativer. Oppstillingene skal vise utviklingen over en viss periode, og sammenligne eksport av ulike eggprodukter med eksport av skallegg. På årsbasis: Kvantumsregnskap over leveranser til fabrikk av overskuddskvanta skallegg fra konsummarkedet, sammenholdt med eksport av eggprodukter eksklusive overskuddshvite. 11. Spesialmarkeder Ved levering av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt til spesialmarkeder som for eksempel skip og fly i utenriksfart, fangst og fiske i fjerne farvann, oljeboringsplattformer og Svalbard, beregnes tilskudd etter følgende regler: Den prisreduksjon som godtgjøres er differansen mellom varens innsettingspris og dens salgspris. nnsettingsprisen er markedsregulators engrosnotering på innsettingsdagen, med fradrag av markedsregulators engrosmargin. Med

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger Studiereglementet for Forkurs til ingeniørutdanning er et internt eksamensreglement for studenter på Forkurs til ingeniørutdanning ved UiS. Ordinær eksamensforskrift ved UiS omhandler ikke disse studentene,

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 14/13 Eksamensforskrift ved UiS - revisjon ephortesak: 2013/675 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 07.03.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole 15. mai 2011 med hjemmel i Lov 2003-06- 20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. 1. Vurderingsformer

Detaljer

Nr. 12 2003 Side 1875 2043 LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 12 2003 Side 1875 2043 LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 12 2003 Side 1875 2043 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 12 Utgitt 5. september 2003 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2003 Aug. 13. Ikrafttr.

Detaljer

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark Fastsatt av styret for Høgskolen i Hedmark i møte 16.06.10 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, 3-9 nr. 7. 1 Virkeområde.

Detaljer

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark.

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. Fastsatt av styret for Høgskolen i Hedmark i møte 12. juni 2008 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, 3-9 nr. 7. 1 Virkeområde.

Detaljer

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen på Krigsskolen. Eksamen i emner/fag som ikke inngår i bachelorgrader

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen.

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. Eksamensreglement Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1 Eksamensvakt Person som er til stede i eksamenslokalet

Detaljer

Reglement for eksamener ved UNIS

Reglement for eksamener ved UNIS Reglement for eksamener ved UNIS Vedtatt i UNIS styre 14.02.13. med endringer vedtatt i UNIS styre 11.09.14. 1. Terminologi Arbeidskrav Deleksamen Undervisningsaktiviteter som f.eks. øvelser / rapporter

Detaljer

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo INNHOLD KAPITTEL I. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 2 1-1 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE... 2 1-2 DEFINISJONER... 2 KAPITTEL II. OPPTAK... 3 2-1 OPPTAKSRAMME... 3

Detaljer

på bachelor- og masternivå

på bachelor- og masternivå Side 1 av 12 Forskrift om opptak, studier og eksamen på bachelor- og masternivå ved Høyskolen Campus Kristiania Fastsatt av Høyskolekollegiet 12.10.05 og revidert og vedtatt i styret 08.08.12 1 Side 2

Detaljer

Kap. 1. Generelle bestemmelser

Kap. 1. Generelle bestemmelser FORSKRIFT OM STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØR- TRØNDELAG Fastsatt av styret for Høgskolen i Sør-Trøndelag 19. juni 2008, med hjemmel i lov 2005-04-01 nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler (uhl)

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

UTDRAG FRA LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER. Vedtatt 12.05.1995. Ikrafttredelse 01.01.1996 KAPITTEL 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

UTDRAG FRA LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER. Vedtatt 12.05.1995. Ikrafttredelse 01.01.1996 KAPITTEL 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL 14 UTDRAG FRA LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Vedtatt 12.05.1995. Ikrafttredelse 01.01.1996 KAPITTEL 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL 1 Institusjoner loven gjelder for 1. Denne lov gjelder for: - universitetene:

Detaljer

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Før eksamen plikter studenten å sette seg inn i eksamensforskriften: «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud

Detaljer

FORSKRIFT OM EKSAMEN OG SLUTTVURDERING VED SAMISK HØGSKOLE

FORSKRIFT OM EKSAMEN OG SLUTTVURDERING VED SAMISK HØGSKOLE FORSKRIFT OM EKSAMEN OG SLUTTVURDERING VED SAMISK HØGSKOLE Endelig godkjenning ved Samisk høgskolestyre vedtak 15.06.2011 S-sak 29/11 Innhold 1 Virkeområde... 2 2 Definisjoner... 2 3 Fag-/studieplaner

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE

FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge 18. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og

Detaljer

Alle lovtekster er satt i kursiv. Det er i hovedsak bare sitert fra lovparagraffer med hjemmel til delegasjon. Delegasjonsvedtak er vist i ramme.

Alle lovtekster er satt i kursiv. Det er i hovedsak bare sitert fra lovparagraffer med hjemmel til delegasjon. Delegasjonsvedtak er vist i ramme. Revidert 13.12.2004 sreglement for Høgskolen i Gjøvik Alle lovtekster er satt i kursiv. Det er i hovedsak bare sitert fra lovparagraffer med hjemmel til delegasjon. svedtak er vist i ramme. Saksdokumenter:

Detaljer

Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder

Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder Høringsutkast - forslag til endringer våren 2011 Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder Hjemmel: Fastsatt av styret for Universitetet i Agder 22. juni 2005 med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Forskrift om opptak, studier og eksamen

Forskrift om opptak, studier og eksamen Versjon revidert 17.11.14 Forskrift om opptak, studier og eksamen Fastsatt av styret for Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology xx 2014 med hjemmel i LOV-2005-04-01-15, FOR-2005-12-01-1392,

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET 1 UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Utdanningsutvalget 23.03.2006 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 07.12.2005 45. Endringer vedtatt

Detaljer

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI.

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 18. desember 2015 med hjemmel i 4-7 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, i forskrift

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09.

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Innledning De viktigste lovene er: Forvaltningsloven (fvl.) gjelder ved saksbehandling i alle offentlige virksomheter.

Detaljer

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket.

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. Regelverksendringer gjeldende fra og med 01.08.2011. Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. OPPTAKSFORSKRIFTEN Ad. 5-4 For opptak til engelskspråklig masterprogram

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Sak 2015/10807 UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Fastsatt av Styret ved NTNU. med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-9

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

UTDRAG AV LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER

UTDRAG AV LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 11 UTDRAG AV LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Kapittel 3. Faglige bestemmelser - akkreditering 3-5. Godskriving og faglig godkjenning (1) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter

Detaljer

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008 NOTAT Til: Instituttene ved Mat.nat.-fakultetet Fra: Fakultetsadministrasjonen Dato: Godkjent i studieutvalget 12.12.07, sak MNF-SU 36-07 Sak: DL 200702208-15/371.0 EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER

Detaljer

Kapittel 1. Virkeområde

Kapittel 1. Virkeområde Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Bjørknes Høyskole Innledning Fastsatt av Høyskolestyret ved Bjørknes Høyskole 16. juni 2014 med hjemmel i Lov 1. April 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

Reglement for Chr Thams fagskole

Reglement for Chr Thams fagskole Reglement for Chr Thams fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for Chr Thams fagskole 05.11. 2013 med hjemmel i Lov 2003-0620 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

Delegasjonsreglement for HiG

Delegasjonsreglement for HiG sreglement for HiG 1. GENERELT Dette delegasjonsreglementet er vedtatt i samsvar med 9-1 i Lov om universiteter og høgskoler. 9-1. (2) Alle beslutninger ved private universiteter og høyskoler truffet av

Detaljer

Skolereglement for. Fagskolen i Kristiansand. Innhold 1 GENERELLE BESTEMMELSER 2 2 OPPTAK 3 3 INNPASSING OG FRITAK 4 4 EKSAMEN 5 5 KLAGEBEHANDLING 8

Skolereglement for. Fagskolen i Kristiansand. Innhold 1 GENERELLE BESTEMMELSER 2 2 OPPTAK 3 3 INNPASSING OG FRITAK 4 4 EKSAMEN 5 5 KLAGEBEHANDLING 8 Skolereglement for Fagskolen i Kristiansand Fastsatt med hjemmel i Fagskoleloven av 20.06.2003 for å tilfredsstille kravene i lov om fagskoleutdanning, forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Detaljer

SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD

SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD Fastsatt med hjemmel i Fagskoleloven av 20.06.2003 for å tilfredsstille kravene i lov om fagskoleutdanning, forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Detaljer

FORSKRIFT OM STUDIER VED NTNU MED UTFYLLENDE REGLER FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET

FORSKRIFT OM STUDIER VED NTNU MED UTFYLLENDE REGLER FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET 352 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 FORSKRIFT OM STUDIER VED NTNU MED UTFYLLENDE REGLER FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET Hjemmel: Fastsatt av styret ved NTNU 7. desember 2005 med hjemmel i lov

Detaljer

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev.

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev. REGLEMENT FOR TRONDHEIM FAGSKOLE Hjemmel for reglementet finnes i Lov 2003-06-20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Godkjent av styret for Trondheim Fagskole 21.mars 2011 med endringer 15.12.2011. A. Verdigrunnlag

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling Eksamen ved eiendomsmeglerstudiet Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling DATO: 30.10.2014 FORFATTERANSVARLIG: JOHAN ANDREAS SKARTVEIT SEKSJON/AVDELING: EMIN 2 Finanstilsynet 1 Bakgrunn Finanstilsynet

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL EKSAMENSFORSKRIFT

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL EKSAMENSFORSKRIFT UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL Fastsatt av styret for Avdeling for teknologi (AFT) 10. desember 2002 med hjemmel i 17 i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag av 18. september 2002. REGLER FOR

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Fastsatt av Styret ved NTNU 12.10.2006. Innledning Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Nr. 17 2005 Side 2659 2924 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 17 2005 Side 2659 2924 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 17 2005 Side 2659 2924 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 17 2005 Utgitt 30. januar 2006 Dette er siste hefte i 2005-årgangen. Innhold Side Forskrifter 2005 Mai 30. Eksamensforskrift

Detaljer

6.3.3.1 (Behandlet i HR-sak 06/09, HS sak 11/09) Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Misjonshøgskolen (MHS)

6.3.3.1 (Behandlet i HR-sak 06/09, HS sak 11/09) Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Misjonshøgskolen (MHS) 6.3.3.1 (Behandlet i HR-sak 06/09, HS sak 11/09) Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Misjonshøgskolen (MHS) Innledning... 1 Del 1. Hva er fusk og hvilke konsekvenser kan

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Fastsatt av Kollegiet ved Norges Handelshøyskole 19. mars 1996 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universitet og høgskoler 37, 46 og 50.

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen Gjelder fra: 1.aug. 2013. Sist revidert: 18.05.15 Versjon: 6 Godkjent av: Høgskolestyret Ansvarlig for revisjon: Rektor Neste planlagte

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Eksamensreglement ved Høyskolen for Ledelse og Teologi 2010/2011

Eksamensreglement ved Høyskolen for Ledelse og Teologi 2010/2011 Eksamensreglement ved Høyskolen for Ledelse og Teologi 2010/2011 Kapittel 2 Eksamensreglement 2.1 Eksamen og eksamensformer: Med eksamen menes prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter i de tilfeller

Detaljer

Privatister. Opptak, registrering og oppfølging

Privatister. Opptak, registrering og oppfølging Privatister Opptak, registrering og oppfølging Hva en er privatist? 4-7. Privatist (1) Person som ikke har studierett, men som fyller kravene til opptak, kan søke fakultetet om adgang til å gå opp til

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Utkast til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU)

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Utkast til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) SN-SAK NR: 31/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR: 2013/1132 Saksnummer: 31/2013 Foreløpig utkast til

Detaljer

Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole Vedtatt av styret for Fjellhaug Internasjonale Høgskole 25.3.2011, jamfør univl. 4-7, 4-8 og

Detaljer

YTRE NAMDAL FAGSKOLE Reglement

YTRE NAMDAL FAGSKOLE Reglement Innhold 1 Generelle bestemmelser... 3 1.1 Studentenes ansvar... 3 1.2 Skolens ansvar... 3 1.3 Fravær fra obligatorisk undervisning... 4 1.4 Fravær fra praksis... 4 1.4.1 Fravær fra obligatoriske kurs...

Detaljer

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen. 1 Dokumentasjonskontroll av vitnemål til opptatte studenter.

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen. 1 Dokumentasjonskontroll av vitnemål til opptatte studenter. Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen Opptak, Eksamen, Vitnemål og karakterutskrift Gjelder fra: 1.aug. 2013. Revidert: 25.03.08, 15.11.10, 11.10.11, 29.05.13 Versjon: 5 Godkjent

Detaljer

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik. Fremlagt for høgskolestyret 15.12.2014

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik. Fremlagt for høgskolestyret 15.12.2014 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik Fremlagt for høgskolestyret 15.12.2014 1. Allmenne regler 1. Virkeområde 1.1. Forskriften gjelder grunnutdanning, videreutdanning, mastergradsutdanning

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Reglement for fagskolestudenter

Reglement for fagskolestudenter Reglement for fagskolestudenter ID UTS.Had.AvdHF.1.5.1 Versjon 1.00 Gyldig fra 21.04.2015 Forfatter Rolf-Jørgen Jenssen Verifisert Hans Gunnar Hansen Godkjent Inge Holm Side 1 av12 Innhold: 1. Opptak til

Detaljer

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren Fagområde Eksamen Dokumenttittel Eksamensreglement Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Eksamenskontoret 07.03.16 Utdanningsdirektøren [Referanse] Innhold Eksamensreglement

Detaljer

Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV 2003-06-20 nr. 56: Lov om Fagskoleutdanning med tilhørende forskrifter.

Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV 2003-06-20 nr. 56: Lov om Fagskoleutdanning med tilhørende forskrifter. Reglement for NORTRAIN fagskole Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV 2003-06-20 nr. 56: Lov om Fagskoleutdanning med tilhørende forskrifter. Reglementet skal sikre upartisk og rettferdig behandling

Detaljer

FORSKRIFT OM STUDIER VED NTNU MED UTFYLLENDE REGLER FOR DET HISTORISK- FILOSOFISKE FAKULTET

FORSKRIFT OM STUDIER VED NTNU MED UTFYLLENDE REGLER FOR DET HISTORISK- FILOSOFISKE FAKULTET FORSKRIFT OM STUDIER VED NTNU MED UTFYLLENDE REGLER FOR DET HISTORISK- FILOSOFISKE FAKULTET Utfyllende regler for Det historisk-filosofiske fakultet fastsatt av Fakultetsstyret 07.10.2003 med hjemmel i

Detaljer

Fagskolen i Troms. Gjelder fra: [] Godkjent av: []

Fagskolen i Troms. Gjelder fra: [] Godkjent av: [] Fagskolen i Troms Dok.id.: 2.21.1.3.1 Reglement for Fagskolen i Troms Utgave: 0.00 Skrevet av: UNA Thijssen Amundsen, Even Kilvær Gjelder fra: [] Godkjent av: [] Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen

Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen Fastsatt av Skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. september 2006 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen ved LKSK, og omfatter alle eksamener og

Detaljer

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen Retningslinjer for vurdering og eksamen Kunst- og designhøgskolen i Bergen Fastsatt av styret 16.02.2015 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. SEMESTERVURDERINGER 3 2.1. GENERELT 3 2.2. GJENNOMFØRING AV SEMESTERVURDERING

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER

STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER 1. GENERELT 1.1. Virkeområde Studiebestemmelsene gjelder mellom alle som bestiller utdanning ved NKI Nettstudier og ("Studenten" eller "part"), og NKI Nettstudier

Detaljer

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon.

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. RETTLEDNING OG REGLEMENT FOR EKSAMINANDER Ordet eksaminand omfatter både elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Det er viktig at alle som

Detaljer

Nr. 7 2011 Side 971 1109 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 7 2011 Side 971 1109 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 7 2011 Side 971 1109 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 7 Utgitt 12. august 2011 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2011 Juni 20. Videre delegering

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014

Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014 Vår referanse Saksbehandler Dato 14/06651-1 Anne-Lise Olstad 11.09.2014 Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014 Ordet eksaminand omfatter både elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan

Detaljer

Rapport fra undergruppe for EKSAMEN

Rapport fra undergruppe for EKSAMEN Rapport fra undergruppe for EKSAMEN Pkt. 1 Dagens rutiner/arbeidsfordeling ARBEIDSOPPGAVER EKSAMEN HVEM GJØR DET PÅ HUM-fak Sette eksamensdatoer (i samråd med faglærere) Opprette eksamenforekomster i FS

Detaljer

Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen

Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen Virksomhet: FAGSKOLEN TINIUS OLSEN Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen Vedtatt av styret for Fagskolen Tinius Olsen Sist endret: Styremøte 2/2-2012 Sak: 06/12 Styremøte 11/10-2012 Sak: 19/12

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN Det er viktig at du og dine medelever gjør dere godt kjent med dette skrivet. Det beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Eksamen oppleves av mange

Detaljer

Kapittel 2 Grader 2.1 Høgskolekandidat 2.2 Candidata/candidatus medicinae veterinariae (cand.med.vet.)

Kapittel 2 Grader 2.1 Høgskolekandidat 2.2 Candidata/candidatus medicinae veterinariae (cand.med.vet.) Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Norges veterinærhøgskole Fastsatt av styret for Norges veterinærhøgskole 15. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.

Detaljer

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1.

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1 GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1. OMFANG Denne gradsforskriften gjelder for de studieprogram som institusjonen vedtar å opprette. 2. DEFINISJONER 2.1.

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET

FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET 19 FORSKRIFT OM EKSAMEN VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fastsatt av Kollegiet 19.juni 1997, med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler (universitetsloven)

Detaljer

Informasjon til eksamenskandidater

Informasjon til eksamenskandidater Informasjon til eksamenskandidater Frammøte til eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen starter kl. 0900. Det tar tid å starte eksamen med bruk av PC. Alle elever må derfor møte senest kl. 0830 i eksamenslokalet.

Detaljer

Sikre at studentene får gjennomgang av sin eksamensbesvarelse dersom de ber om det.

Sikre at studentene får gjennomgang av sin eksamensbesvarelse dersom de ber om det. Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for eksamensarbeid Godkjent av: Prodekan for utdanning Inger Johanne Lurås Revidert av: Dato: 24.8.2012 Revisjonsnr. 1.1 Begrunnelse for karakterfastsetting

Detaljer

EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE 1. Forholdet mellom skolens ordensregler og eksamensreglementet Eksamen inngår som en del av opplæringen, og skolens ordinære ordensreglement og eventuelle husregler

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og

LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskolel... Page 1 of 15 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

MØTEINNKALLING - Fellesstyret

MØTEINNKALLING - Fellesstyret 1 MØTEINNKALLING - Fellesstyret Møtedato: Onsdag 23.10.2013 Dokumentdato: 18.10.13 Saksbehandler: Direktørene Saksnummer: HiBu 12/1740 og HiVe 2012/996 SAK 58/13 INNKALLING TIL MØTE I FELLESSTYRET HØGSKOLEN

Detaljer

Studiereglement for fagskoleutdanning

Studiereglement for fagskoleutdanning Studiereglement for fagskoleutdanning Innhold Opptaksreglement... 3 1. Generelle opptaksregler... 3 2. Opptakskrav fagskoleutdanning... 3 3. Realkompetansevurdering... 3 4. Vedtak om opptak... 4 5. Søknad

Detaljer