No. 3, 2008 (Oktober)

Transkript

1 No. 3, 2008 (Oktober) Les Medier i Norden (pdf-versjon) Redaktör: Terje Flisen Pb 1726 Vika 0121 Oslo, Norge Ansvarig utgivare: Ulla Carlsson NORDICOM Göteborgs universitet Box 713 SE Göteborg Arkiv Medier i Norden Archive Nordic Media Policy engelskspråklig utgave Prenumerera gratis på Medier i Norden Kommentar FRA-lagen og EUs datalagringsdirektiv: Undergraves de grunnleggende demokratiske verdier? Nordisk mediepolitikk Du Levande får Nordisk Råds filmpris nye søknader til det nordiske dataspillprogrammet Rekordartet filmhøst for nordiske filmer Samlet nordisk kamp mot barnepornografi Trykte medier Rapport fra bokutvalget [Danmark] Nyhedsavisen legges ned [Danmark] Finnene leser fortsatt trykte betalingsaviser [Finland] Fusjon mellom Islands største aviser [Island] Boksalget øker billigere bøker [Norge] Regjeringen vil kjempe for pressestøtten [Sverige] Audiovisuelle medier Dom i fire av EF-domstolens TV 2-saker [Danmark] Seks finske filmer blant 20-på-topp [Finland] Ingen anbefaling av fritt TV-kanalvalg nå [Norge] Stortingshøring om åpne TV-nett [Norge] Videresendingsplikten i kabelnett skal vurderes [Sverige] Utredning av filmpolitikken [Sverige] NORDICOM är en institution under Nordiska Ministerrådet Medier i Norden er et uavhengig internett-basert nyhetsbrev som følger den politiske, økonomiske og teknologiske utviklingen på medieområdet. Aktuelle temaer og trender belyses i artikler og notiser. Nyhetsbrevet publiseres fire ganger per år; ved månedsskiftene januar/februar, april/mai, september/oktober og november/desember. Informasjonssamfunnet Sosiale medier gir nye muligheter [Finland] Bransjesamtaler om e-handel og piratdistribusjon [Finland] Island en e-nasjon [Island] Biblioteket som digital læringsarena [Norge] Ytringsfrihet og opphavsrett Alle kan søke i offentlige elektroniske postjournaler [Norge] Ny teknologi skal styrke den demokratiske dialogen [Sverige] Bred debatt om FRA-loven [Sverige] Vil politikerne innskrenke ytrings- og trykkefriheten? [Sverige] Medieeierskap Mediekonsentrasjon skal utredes [Sverige] Publikasjoner Communicating Politics. Political Communication in the Nordic Countries [Tverrnordisk] Framtidig offentlig mediestøtte utredes [Danmark] Public service-redegjørelsene for 2007 [Danmark] Rapport om den danske filmindustrien [Danmark] Eldre faller utenfor informasjonssamfunnet [Norge] Økt konkurranse i det norske TV-markedet [Norge] Ungar & Medier 2008 [Sverige] Nordicom-Sveriges Internetbarometer 2007 [Sverige] Medieberedskapen og digitalisering av TV-distribusjonen [Sverige] Dagspressens ekonomi 2007 [Sverige] Effektivare signaler SOU 2008:72 [Sverige] Utredning om public service-virksomheten [Sverige] Framtidens radio [Sverige] FRA-lagen og EUs datalagringsdirektiv: Undergraves de grunnleggende demokratiske verdier?

2 Kan myndighetene overvåke og lagre elektronisk kommunikasjon for å beskytte innbyggerne mot terrorisme og grov kriminalitet, uten å krenke personlig integritet og retten til ytringsfrihet? Den svenske FRA-lagen og EUs datalagringsdirektiv har aktualisert spørsmålet i de nordiske land. Terrorangrep mot USA 11. september 2001, så i Madrid 2004 og London 2005 og vekst i grenseoverskridende kriminalitet: Dette er hovedårsakene til at politi og militære myndigheter verden over ønsker utvidede fullmakter fra politikerne for å kunne overvåke og lagre elektronisk kommunikasjon. Argumentene fra motstanderne av utstrakt lagring og overvåking ligner dem som kritikerne av (ulovlig) overvåking på politisk grunnlag brukte under den kalde krigen: Uskyldige mennesker kan bli skadelidende. Mange frykter utvikling av et paranoid overvåkingssamfunn, der selvsensur fører til at viktige saker ikke tas opp. Pressefrihetsindeksen for 2008 er nylig publisert av Reporters Without Borders. I årets utgave legges det vekt på at demokratiene kan være i ferd med å undergrave innbyggernes frihet, inkludert pressefrihet og ytringsfrihet, i jakten på sikkerhet i en "post-9/11-verden". Debatten kan synes polarisert når det gjelder midlene som brukes, men bildet er nok mer nyansert enn det som kommer fram i den offentlige og synlige debatten. Det er grunn til å tro at det er stor oppslutning om målene, bekjempelse av terror og kriminalitet. Overvåking og lagring av kommunikasjonsdata skjer dessuten ikke bare i offentlig regi. Internett har åpnet for vidstrakte muligheter for registrering av data om brukerne og deres vaner. Hvilken kontroll finnes av den internett-baserte virksomheten til private selskaper og søkemotorselskapene? På dette feltet står myndighetene verden over overfor store utfordringer: Brukerne må beskyttes mot uønsket overvåking og kriminelle aktiviteter. Regulert overvåking Begrepet "FRA-lagen" har fått en symbolvirkning som vekker assosiasjoner langt utover Sveriges grenser. Sommeren 2008 ble det demonstrert og aksjonert mot at Riksdagen skulle vedta denne loven. Försvarets radioanstalt, FRA, har drevet signalspaning i mange år, nå skulle virksomheten reguleres. FRA "(bedriver) signalunderrättelsetjänst som stöd för svensk utrikes-, säkerhets- och försvarspolitik," heter det om organisasjonen. Regulering av FRAs virksomhet er positivt, mente kritikerne, men de likte likevel ikke beskrivelsen av FRAs oppgaver: Kontinuerlig overvåking av all telekommunikasjon, og kontinuerlige analyser utført av datamaskiner, som skal identifisere mistenkelige ord i meldinger og samtaler. For eksempel kunne de svenske journalistenes lovbeskyttede kildevern stå i fare. Nordisk kritikk FRA-lagen berører ikke bare svensk teletrafikk. Loven fører til "(at) kommunikasjonen til Sverige fra andre land blir gransket for informasjon som har betydning for svensk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk," skriver Norden i Dag. "Sveriges lov påvirker de andre nordiske landene, og lederen av Medborger- og forbrukerutvalget i Nordisk Råd, finske Ville Niinistö, mener det er behov for en debatt om dette både på nordisk og europeisk plan," heter det videre. Under Medborger- og forbrukerutvalgets møte 24. september 2008 informerte Wilhelm Agrell, professor ved Lunds Universitet, om FRAloven, og pekte på at det "(er) to viktige spørsmål i denne saken. Det ene er den manglende viljen til å kommunisere loven til borgerne. Det andre er spørsmålet om hva som kreves for å rettferdiggjøre et potensielt integritetsinngrep av dette kaliberet." I slutten av september fremmet den svenske regjeringen forslag om en viss modifisering av loven, blant annet domstolsprøving før særskilt overvåking kan finne sted. Loven skal gjelde fra 1. januar Sverige er ikke alene om å utvikle avansert teleovervåking: Times Online skriver at den britiske regjeringen vil bruke 12 milliarder pund på å utvikle en database som skal overvåke og lagre alle briters internett-vaner, e-postmeldinger og opplysninger om telefonsamtaler. Det første trinnet i prosjektet er allerede finansiert med inntil 1 milliard pund, ifølge Times Online. Ingen veto mot EUs datalagringsdirektiv Debatten om EUs datalagringsdirektiv (Europaparlamentets- og

3 rådsdirektiv 2006/24/EF av 15. mars 2006, (klikk her for opplysninger om direktivet) har gått lenge, men med varierende intensitet og styrke fra land til land. Diskusjonene har i hovedsak dreid seg om direktivet må implementeres i det hele tatt (er det en del av EØS-avtalen?), dels om hvor lenge data skal lagres og hvordan, om direktivet implementeres. Høyst sannsynlig blir EUs datalagringsdirektiv en del av det svenske lovverket i Den svenske regjeringen arbeider med en proposition som skal være ferdig i begynnelsen av 2009, basert på utredningen Lagring av trafikuppgifter för brottsbekämpning, SOU 2007:76. Sannsynligvis vil loven tre i kraft 1. juli Både Danmark og Finland har allerede implementert hele eller deler av direktivet. Den danske Bekendtgørelse 988 af 28. september 2006 har lagringsregler som dels dreier seg om retsplejelovens 786, stk. 4, og i tillegg implementeres deler av EUs datalagringsdirektiv. Loven følges opp av en egen veiledning. I Finland ble direktivet implementert med 12 måneders lagringstid av data, etter ganske mye debatt og finske endringsforslag til de første utkastene til direktiv. Lag om dataskydd vid elektronisk kommunikation er endret og endringen trådte i kraft 1. juli Er EUs datalagringsdirektiv omfattet av EØS-avtalen? Den norske regjeringen venter på en avklaring i EF-domstolen, opplyser Samferdelsdepartementet. Spørsmålet er om datalagringsdirektivet skal anses som en del av EØS-avtalen. Irland reiste 6. juli 2006 sak for EFdomstolen (sak C-301/06) om datalagringsdirektivet. Artikkel 95 i EFtraktaten kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for direktivet, hevder irene. Hovedargumentet er at direktivets hovedformål er bekjempelse av alvorlig kriminalitet og at det derfor må hjemles i tredje søyle (politi- og justissamarbeid). EØS-avtalen omfatter bare første søyle (fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer). Det er uklart når saken kommer opp for EF-domstolen. Island har implementert deler av direktivet, men er i likhet med Norge interessert i EF-domstolens avklaring. Det finnes alltid et svakt ledd "Det vil bety en vesentlig svekkelse av kriminalitetsbekjempelsen i Norge dersom teletilbyderne ikke pålegges en lagringsplikt for trafikkdata," skriver Einar Høgetveit, sjef for Økokrim, og Odd Olsen Ingerø, sjef for Kripos (begge viktige politienheter i Norge) i et innlegg i Aftenposten høsten Og de legger til: Norge vil dessuten bli stående igjen som nærmest eneste land i Europa der politiet ikke har tilgang til slike bevis. Dette bør politikerne være klar over når de skal ta stilling til spørsmålet om lagringsplikt. De to politisjefene peker på at det ikke er "(tale) om å lagre innholdet i kommunikasjonen. Det er heller ikke tale om å registrere hvilke nettsider man besøker. Lagringen skal ikke skje hos politiet eller et annet myndighetsorgan, men hos teletilbyderne og da bare som ikkelesbare rådata. Det er videre ikke grunnlag for å hevde at de som bruker teletjenester, vil bli gjenstand for overvåking, i noen som helst rimelig betydning av dette ordet." Politisjefene har fått motbør. Etterbruk av lagrede data overlater direktivet til hvert enkelt land, påpeker seniorrådgivere i Datatilsynet, Gunnel Helmers og Guro Slettemark. Men ingen tror vel at dataene ikke skal brukes, at de bare skal ligge der fra seks måneder til to år? All erfaring tilsier at data som er lagret, vil bli brukt. Opplysningene vil blant annet kunne åpne for nærgående kartlegging av personers nettverk. Slike opplysninger er interessante for flere, også som salgsvare," skriver Helmers og Slettemark. Blir informasjonssamfunnet til et kontrollsamfunn? Kritikerne av utstrakt datalagring framhever ofte faren for misbruk av personsensitive opplysninger. Alle innbyggere i Norden er registrert i hundrevis av elektroniske arkiver. Ikke så rent sjelden går det galt; sensitive personopplysninger lekker ut, og kan misbrukes av uvedkommende. Ingen, verken private selskaper eller offentlige myndigheter, bør komme unna slike hendinger uten reaksjoner, selv om de skyldes rene uhell. Hvordan kan myndighetene sikre at personopplysningene i de elektroniske arkivene ikke misbrukes? Det kan de ikke, framholder kritikerne. De peker på at det alltid vil finnes svake ledd, det vil alltid være mulighet for menneskelig svikt, som kan føre til fatale resultater. Misbruk kan skje, både i kommersielt, politisk og kriminelt øyemed.

4 I debattene om datalagring og overvåking av teletrafikk henvises det ofte til at FNs menneskerettighetserklæring og Den europeiske menneskerettskonvensjonen har bestemmelser som verner ytringsfrihet og retten til respekt for privatlivets fred. Disse konvensjonene og erklæringene gir klare retningslinjer for hvordan demokratiet skal beskyttes og utvikles videre. Terje Flisen redaktør Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2006/24/EF av 15. mars 2006 dreier seg om lagring av data om bruk av telefoni, mobiltelefoni og internett. (Opplysningene her er hentet fra det norske Teknologirådets pdf-brosjyre om direktivet. Klikk her for å lese direktivet på engelsk). Innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres, men direktivet krever at tilbydere av kommunikasjonstjenester (teleselskaper, mobiloperatører, bredbåndsleverandører o.l) skal lagre blant annet sporingsdata, dato, tid, varighet av samtaler, inn- og utloggingstidspunkt, IP-adresser og bruker-id for internettadgang, telefonnummer, ID-numre for mobiltelefon, og telefonlinje eller DSL-linje for data. Lokasjonsdata som viser hvor mobilt utstyr befant seg da en samtale ble koblet opp, skal også lagres. Dataene skal lagres i minst seks måneder og ikke lenger enn to år. Myndighetene kan pålegge hver enkelt leverandør å lagre dataene, eller de kan tilby en sentralisert ordning. I enkelte land har man valgt å skjerme små aktører fra kravene i direktivet, mens andre land har ulike kompensasjonsordninger for kostnader som påløper som følge av tilleggslagringen. Nordisk mediepolitikk Du Levande får Nordisk Råds filmpris 2008 [Nordisk mediepolitikk] Den svenske filmregissøren Roy Andersson og produsenten Pernilla Sandstöm har fått Nordisk Råds filmpris 2008 for filmen Du Levande. "Nordiska rådets filmpris är ett av de bästa priser man kan vinna i världen, eftersom det betonas att film inte enbart är underhållning, utan också en viktig del av kulturen," sa Roy Andersson da han fikk meldingen om prisen. "Mina filmer är på sitt vis mycket universella, men samtidigt uttrycker de också en nordisk stämning, som bidrar till att skapa deras säregna uttryck." Filmprisen deles ut for femte gang, og er en av flere priser som deles ut av Nordisk Råd. "Prissumman uppgår till danska kronor och överlämnas till de två prisvinnarna i samband med Nordiska rådets session i Helsingfors den 28 oktober," skriver Norden i Dag. Kilde: Norden i Dag / Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd (15. oktober 2008) 63 nye søknader til det nordiske dataspillprogrammet [Nordisk mediepolitikk] 1. oktober var fristen for den andre søknadsomgangen i 2008 i det nordiske dataspillprogrammet. Dermed har Erik Robertson, som er leder for programmet, fått totalt 138 søknader til behandling i år, noe som er ny årsrekord. Programmet ble lansert i 2006, for en seksårsperiode, og har som mål å gi nordiske barn og unge bedre tilgang til nordiske dataspill. Robertson sier til Norden i Dag at det er interessant å se at en økende

5 andel av søknadene " ( ) är inriktade på framtidens format som iphone, mobiltelefoner och de nya konsolerna och att man inte uteslutande satsar på PC, som annars traditionellt har varit den mest använda plattformen för utveckling av datorspel i Norden." 22 prosjekter er svenske, 21 danske, 11 finske, sju norske, mens to av søknadene kommer fra islandske selskaper. I desember avgjøres det hvem som får støtte. Kilde: Norden i Dag / Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd (8. oktober 2008) Rekordartet filmhøst for nordiske filmer [Nordisk mediepolitikk] Kinosommeren var god i de nordiske landene, med en oppgang i besøket på mellom åtte og ti prosent, melder nyhetsbrevet til Nordisk film og TV-fond. Men filmhøsten er enda bedre, med lokalt produserte filmer på ti-påtopp-listene i alle nordiske land den siste helgen i september. I Sverige var fire svenske filmer plassert blant de ti beste. Det danske kinopublikummet plasserte to danske filmer som nummer en og to på listen, mens to befant seg på fjerde og femte plass. I Finland inntok finske filmer første, tredje og sjette plass. Tre norske filmer var blant de ti-på-topp-plasserte i Norge. I tillegg var den co-produserte (med Sverige) Arn 2 inne på listen både i Danmark og Norge. Island hadde én nasjonal produksjon med blant de ti best besøkte filmene. Det er ventet at de nasjonale produksjonene vil gjøre seg enda sterkere gjeldende på listene utover høsten, når nye filmer blir lansert. Kilde: Nordisk film og TV-fonds nyhetsbrev (3. oktober 2008) Samlet nordisk kamp mot barnepornografi [Nordisk mediepolitikk] De nordiske justisministrene har tatt et felles initiativ for å bekjempe barnepornografi og internett-relaterte forbrytelser som begås mot barn. Tidligere har ministrene gitt rikspolitisjefene i oppdrag å legge fram en strategi for et fellesnordisk samarbeid for å hindre denne typen forbrytelser. Strategien som de nordiske ministrene stiller seg bak består av fem hovedområder, blant annet et nordisk samarbeid om utvikling av programvarer og teknologi som kan brukes i forbindelse med etterforskning via internett, skriver Norden i Dag. Kilde: Norden i Dag / Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd (3. september 2008) Rapport fra bokutvalget [Trykte medier] [Danmark] Bokutvalgets rapport viser at både antall solgte bøker og prisnivået for bokmarkedet har vært stabile de siste sju årene. Utvalget mener at bokmarkedet ikke har tatt skade av liberaliseringen som har funnet sted. Bokutvalget ble oppnevnt i juli 2007, som en forlengelse av en avtale i mars 2006, mellom alle partiene i Folketinget, om friere prisdannelse i bokmarkedet. "Blandt udvalgets anbefalinger er en øget og lettere tilgængelig bogstatistik, som skal sikre, at der også fremover bliver holdt øje med markedets udvikling samt iværksættelse af undersøgelser af kvalitetslitteraturens omfang og vilkår. Udvalget anbefaler også, at bibliotekerne og litteraturen inddrages i kulturaftalerne med kommunerne," heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet. Kilde: Kulturministeriet (6. oktober 2008)

6 Nyhedsavisen legges ned [Trykte medier] [Danmark] Etter knapt to års utgivelse var det sluttstrek for Nyhedsavisen. 1. september var det klart at gratisavisens hovedaksjonær, Morten Lund, ikke ville tilføre avisen mer kapital. "Nyhedsavisen lagde grunden til den aviskrig, der har raseret den danske avisbranche siden Avisen udkom første gang 6. oktober 2006 og slog sig op på gratis husstandsomddeling af avisen," skriver Berlingske Tidende. Avisen peker på at de gjenværende danske gratisavisene kan få det lettere. Nyhedsbrevet Dansk Presse nr siterer Newspaper Innovation og peker på at opplagskurven for gratisavisene i Europa nå peker nedover, for første gang. På global basis er det fortsatt en positiv utvikling, men lavere vekst enn før. Kilde: Berlingske Tidende / Nyhedsbrevet Dansk Presse nr (1. september, 3. oktober 2008) Finnene leser fortsatt trykte betalingsaviser [Trykte medier] [Finland] En landsdekkende undersøkelse, Nationella Medieundersökningen, viser at finnene leser de trykte dagsavisene på samme nivå som tidligere. Det er verken oppgang eller nedgang, melder Tidningarnas Förbund. I gjennomsnitt leser hver finne tre dagsaviser og åtte tidsskrifter, av de 182 trykte publikasjonene som inngår i Nationella Medieundersökningen. "Jämfört med andra länder är största delen av tidningarna i Finland prenumererade. Detta har två olika reflexföljder. Å ena sidan är läsarna trogna sina tidningar samt litar på och läser sina tidningar precis som förr. Å andra sidan är det möjligt att utveckla tidningarna för läsarna vars behov och förväntningar man känner till," skriver Tidningarnas Förbund. En annen undersøkelse viser at det er mer sannsynlig at de som leser aviser deltar i lokal- og riksvalg. Kilde: Tidningarnas Förbund (16. og 18. september 2008) Fusjon mellom Islands største aviser [Trykte medier] [Island] Islands største aviser, Morgunblaðið og Fréttablaðið, fusjonerer. "Årsagen til fusionen anses som en direkte udløber af finanskrisen, som er skyld i et markant fald i annoncesalget og rekordhøje priser på avispapir," skriver danske Journalisten. En annen kilde, Daily News from Iceland, omtalte forhandlingene om fusjon i slutten av september, da de allerede hadde pågått i lengre tid, men slik den akutte finanskrisen artet seg kan den ha påskyndet prosessen. Gratisavisen Fréttablaðið ble lansert i 2001, og kom etter hvert til å bli en konkurrent til betalingsavisen Morgunblaðið. Dette ga gratisavisens eierselskap, Dagsbrun, nå 365 hf, ideen til å forsøke seg med en satsing i Danmark; Nyhedsavisen (se notis om Nyhedsavisens nedlegging ovenfor). Kilde: Danske Journalisten/Daily News from Iceland (12. oktober 2008) Boksalget øker billigere bøker [Trykte medier] [Norge] Siden den nye bokbransjeavtalen begynte å gjelde 1. mai 2005, er bøkene blitt billigere. Og boksalget har økt; 30 prosent fra 2004 til Antall titler økte med 28 prosent fra 2004 til Dette viser en undersøkelse Konkurransetilsynet har gjennomført.

7 Bokklubbene mistet eneretten til å gi rabatter på ny norsk litteratur, og forhandlerne ble gitt adgang til å sette ned prisen tidligere enn under den gamle avtalen. "For to år sidan gjennomførte Konkurransetilsynet ei liknande undersøking av salseffektane etter at den nye bransjeavtalen vart sett i verk. Tendensen synte at prisane gjekk ned, men undersøkinga tok atterhald om at det var noko tidleg å konkludere. Den nye undersøkinga har sett på effektane over tid, og ein kan difor slå fast at bøker har blitt billegare og at salet har auka etter at den nye bokbransjeavtalen vart sett i verk," skriver Konkurransetilsynet i en melding. Kilde: Konkurransetilsynet (17. juli 2008) Regjeringen vil kjempe for pressestøtten [Trykte medier] [Sverige] Den svenske regjeringen går nå inn for å beholde pressestøtten slik den ble besluttet av riksdagen i juni Denne beslutningen kommer etter en høringsrunde om promemoriaen Nya villkor för presstödet (DS 2008:25). (Se tidligere notiser om emnet). "Jag har tidigare sagt att vi kommer att göra en seriös och förutsättningslös bedömning av remissinstansernas synpunkter. Vår analys av de invändningar som framförts har bidragit till att vi nu väljer att återföra frågan till kommissionen för att få ett tydligt och offentligt utlåtande om presstödets förenlighet med EUs statsstödsregler," sier kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth i en kommentar. "Ambitionen är att de nya nivåerna ska träda ikraft den 1 januari 2009, efter att ha notifierats (anmälts) till och godkänts av Europeiska kommissionen," heter det i meldingen fra Kulturdepartementet. Medievärlden skriver at EU-kommisjonen må reagere på den svenske varslingen om det nye standpunktet innen 8. november. EUkommisjonen ble varslet 8. september, og vanlig prosedyre tilsier at kommisjonen må gi en reaksjon innen to måneder. Om kommisjonen må stille spørsmål, kan tiden forlenges. Kilde: Kulturdepartementet / Medievärlden (29. august og 16. oktober 2008) Dom i fire av EF-domstolens TV 2-saker [Audiovisuelle medier] [Danmark] EU-kommisjonen tok feil da den i 2004 hevdet at TV 2 hadde fått 628 millioner kroner for mye i statsstøtte for perioden Det fastslår Retten i første instans ved EF-domstolen. Den danske regjeringen brakte saken inn for EF-domstolen i august 2004, med påstand om at midlene det gjaldt "(faktisk) ikke blev brugt til krydssubsidiering af TV 2 s kommercielle aktiviteter. Nogenlunde samtidig indbragte også TV 2 sagen for domstolen med tilsvarende påstand og begrundelser," skriver Kulturministeriet i en pressemelding. I tillegg brakte selskapene Viasat og SBS EU-kommisjonens beslutning inn for domstolen, men med begrunnelsen at TV 2s public serviceoppgaver ikke var tilstrekkelig detaljert beskrevet til at Kommisjonen kunne anerkjenne hele programflaten som public service, at påstander om kryssubsidiering ikke ble grundig undersøkt og at Kommisjonen ikke tok hensyn til bevis for at TV 2 hadde satt reklameprisene for lavt. Det økonomisk hardt pressede TV 2 får ikke pengene det dreier seg om i retur av staten. "I forbindelse med rekapitaliseringen af TV 2, som fandt sted i forlængelse af, at TV 2 i 2004 betalte de 628 mio. kr. tilbage, lovede regeringen nemlig Kommissionen, at den ikke ville betale pengene tilbage til TV 2, hvis Danmark vandt sagen mod Kommissionen," skriver Kulturministeriet. Dommene har en ankefrist på to måneder. Dessuten verserer ytterligere to saker som dreier seg om rekapitaliseringen av TV 2 for

8 EF-domstolen. Fortsatt er det den danske regjerings mening at TV 2 skal privatiseres når alle saker er avklart. Kilde: Kulturministeriet (22. oktober 2008) Seks finske filmer blant 20-på-topp [Audiovisuelle medier] [Finland] Tre finske filmer var blant de ti mest sette ved kinoene i begynnelsen av oktober, seks av de 20 mest sette var finske, melder Finlands filmstiftelse. The Subtenant (Kummeli alivuokralainen), regissert av Matti Grönberg, hadde holdt en førsteplass på ti-på-topp-listen i fire weekender på rad. The Novelist (Päätalo) regissert av Hannu Kahakorpi, inntok tredjeplassen to weekender etter premieren. Nummer seks på listen var Stormheart (Myrsky) av Kaisa Rastimo. De finske kinoene hadde solgt mer enn 1,1 millioner billetter til nasjonalt produserte filmer i begynnelsen av oktober, mens tallet for hele 2007 var 1,3 millioner. Ventelig vil nasjonale filmers markedsandel øke betraktelig i 2008, sett i forhold til Kilde: Finlands filmstiftelse (7. oktober 2008) Ingen anbefaling av fritt TV-kanalvalg nå [Audiovisuelle medier] [Norge] Medietilsynet peker i en utredning for Kultur- og kirkedepartementet på "(at) en generell regulering for alle plattformer som pålegger distributørene å tilby fjernsynskanalene enkeltvis, kan ha negative konsekvenser for mediemangfoldet." Forbrukernes motvilje mot å betale for kanaler (i kanalpakker) de ikke ønsker har Medietilsynet forståelse for. Men alle "(aktører) Medietilsynet har vært i kontakt med, hevder at utviklingen uansett går i retning av et friere kanalvalg," skriver Medietilsynet. Likevel utelukker ikke Medietilsynet at det kan vurdere på nytt om selskapet som har konsesjon for det digitale bakkenettet, Norges televisjon (NTV), oppfyller plikten i konsesjonsvilkåret om å tilby enkeltkanaler. Kilde: Medietilsynet (22. oktober 2008) Stortingshøring om åpne TV-nett [Audiovisuelle medier] [Norge] 9. oktober hadde Stortingets Familie- og kulturkomité åpen høring om et forslag fra Høyres stortingsrepresentanter Olemic Thommessen, Gunnar Gundersen og Peter Skovholt Gitmark om å utrede prinsippet om åpne TV-nett. Representanter fra både TV-distributørene og produsentene hadde innlegg i høringen, i tillegg til Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Distributørselskapene mente at det allerede er full konkurranse, og at det er rimelig at selskapene må sikre seg avkastning på investeringene som er gjort under nettutbyggingen, ifølge Dagens Medier. Innholdsleverandørene ønsket et "(klart) skille mellom rollene som distributør og innholdsprodusent, gjerne etter modell av strømnettet, der kunden får én regning fra kraftleverandøren og én regning fra nettoperatøren," skriver Dagens Medier, som har snakket med saksordfører Espen Johnsen fra Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet vil ikke støtte Høyres forslag. Kilde: Dagens Medier (10. oktober 2008) Videresendingsplikten i kabelnett skal vurderes [Audiovisuelle medier] [Sverige]

9 Radio- och TV-verket har fått i oppdrag av regjeringen å gå gjennom reglene for videresendingsplikt i kabelnett. Reglene innebærer at kabel- TV-operatørene må videresende SVTs programmer. Det er flere årsaker til gjennomgangen: Utviklingen av distribusjonsteknologi for TV, de nåværende reglene er vanskelige å forstå og det finnes et EU-krav om at regelverk skal gjennomgås regelmessig. Også i public service-utredningen nevnes behovet for vurdering av videresendingsplikten. "Radio- och TV-verket ska redovisa sitt uppdrag senast den 15 december Eventuella förslag kan därmed beredas tillsammans med de förslag som kommer från utredningen av Radio- och TV-lagen," skriver Kulturdepartementet. Kilde: Kulturdepartementet (19. september 2008) Utredning av filmpolitikken [Audiovisuelle medier] [Sverige] Regjeringen har vedtatt direktiv til filmutredningen som skal utføres av en særskilt utreder, landshövding Mats Svegfors. Han skal komme med forslag til hvordan den framtidige filmpolitiske innsatsen skal utformes og finansieres, skriver Kulturdepartementet. Oppdraget skal være utført senest 15. september Den nåværende filmavtalen gjelder til og med utgangen av Kilde: Kulturdepartementet (18. juni 2008) Sosiale medier gir nye muligheter [Informasjonssamfunnet] [Finland] De sosiale mediene har allerede fått en betydelig virkning på innbyggernes hverdag, på forretningsvirksomhet og samfunnet sett under ett. Kommunikationsminister Suvi Lindén pekte på dette da hun under et seminar uttrykk for at det er viktig å forstå de nye fenomenene og bruke dem som kjerne i nye tjenester som gir folk en tilleggsverdi. Begrepet sosiale medier innebærer internett-baserte tjenester, der brukerne produserer og deler innhold. Målet med seminaret var å "(öppna) en diskussion om de sociala mediernas möjligheter att få till stånd en ny form av växelverkan i samhället, i organisationer och i samfund," heter det i en melding fra Kommunikationsministeriet. Suvi Lindén "(påminde) också om sekretessens och dataskyddets betydelse i en situation då det på webben samlas allt fler person- och identifikationsuppgifter om medborgarna och om var de rör sig." Kilde: Kommunikationsministeriet (4. september 2008) Bransjesamtaler om e-handel og piratdistribusjon [Informasjonssamfunnet] [Finland] Kultur- och idrottsminister Stefan Wallin har innledet samtaler med berørte bransjer og myndigheter for å finne fram til tiltak som fremmer elektronisk handel med kreativt innhold. Samtalene dreier seg også om å hindre piratdistribusjon av opphavsrettslig beskyttet materiale. "Under samtalen fäster man särskild uppmärksamhet vid lagstiftning som gäller kommunikationssekretess och persondata, avtalsförhållanden mellan aktörer som erbjuder internet-tjänster samt vid konsumentens perspektiv," skriver Undervisningsministeriet i en pressemelding. Kilde: Undervisningsministeriet (14. august 2008) Island en e-nasjon

10 [Informasjonssamfunnet] [Island] Den islandske regjeringen har lagt fram programmet for utviklingen av informasjonssamfunnet i perioden Mottoet er "Island en e-nasjon." Dette er tredje gang regjeringen fremmer en langtidsplan for informasjonssamfunnet. Hensikten er å koordinere den offentlige innsatsen på alle nivåer, noe som vil oppmuntre til å øke effektiviteten i innsatsene, og som vil gi bedre resultater på lengre sikt. Kilde: Statsministerens kontor (30. juni 2008) Biblioteket som digital læringsarena [Informasjonssamfunnet] [Norge] I en rekke år har folkebibliotekene gitt brukerne internett-tilgang og opplæring i bruk av nye medier. Et prosjekt i regi av ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) skal samle erfaringene som er gjort så langt, og utvikle en nasjonal modell for bibliotekene som arena for digital kompetanseheving. Prosjektet blir gjennomført i nært samarbeid med andre aktører på feltet. ABM-utvikling peker på at innvandrergrupper, seniorer utenfor arbeidslivet og arbeidstakere i yrker der det hittil ikke har vært krav om digital kompetanse vil nyte godt av et styrket bibliotekstilbud. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) melder at det støtter prosjektet, som avsluttes i juni 2009, med kroner. Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet (4. september 2008) Alle kan søke i offentlige elektroniske postjournaler [Ytringsfrihet og opphavsrett] [Norge] 1. januar 2009 trer en ny offentlighetslov i kraft. Nå er også forskriften til den nye loven vedtatt. Det innebærer blant annet at alle kan søke i brev og dokumenter i offentlig elektronisk postjournal (OEP), når tjenesten lanseres i første halvår "Å gjøre dokumenter tilgjengelige for søk på internett, har konsekvenser for personvernet. For å unngå at noen bruker OEP til å lage personprofiler, vil personnavn ikke være søkbare etter 12 måneder. Den nye offentlighetsforskriften slår også fast at sensitive personopplysninger ikke skal publiseres på internett," skriver Fornyingsog administrasjonsdepartementet, ansvarlig for den elektroniske postjournalen, i en pressemelding. Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet (17. oktober 2008) Ny teknologi skal styrke den demokratiske dialogen [Ytringsfrihet og opphavsrett] [Sverige] Regjeringen bevilger 1,2 millioner kroner til Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) til utvikling av et IT-basert prosjekt som skal gi innbyggerne lettere tilgjengelig og bedre service. "Syftet med projektet är att ta fram metoder och goda förebilder för medborgardialog med hjälp av IT," skriver Integrations- och jämställdhetsdepartementet i en pressemelding. Kilde: Integrations- och jämställdhetsdepartementet (17. oktober 2008)