magasinet Bruk skandinavisk! Designhovedstaden HELSINGFORS Portrettet: Michael Nyqvist Lars Moa Orkester Norden

Transkript

1 magasinet NORDENNr H o l d n i n g s k a m p a n j e n Bruk skandinavisk! Designhovedstaden HELSINGFORS Portrettet: Michael Nyqvist Lars Moa Orkester Norden 02/2010 1

2 LEDER Landsmøtedager i Tromsø EN LANDSMØTEPERIODE går mot slutten, og alle deler av organisasjonen, landsmøtekomiteen, og ikke minst administrasjonen forbereder og legger til rette for at Landsmøtet i Tromsø skal bli en vellykket og hyggelig opplevelse for alle deltakerne. Det er gledelig å registrere at det er flere påmeldte delegater enn tidligere, noe som også er et viktig grunnlag for gode diskusjoner og de beslutninger som skal fattes for Foreningen Norden fremover. Den perioden vi legger bak oss, har vært hektisk i alle ledd av foreningen. Det har vært spennende og interessant å oppleve det engasjement og mangfold i temaer knyttet til Norden som finnes i distrikts- og lokallag. Vi opplever i dag at det nordiske samarbeidet på politisk plan synes å gå inn i en periode med nærmere kontakt og mer omfattende samarbeid. Som kulturformidler og pådriver for nordisk samarbeid er Foreningen Nordens oppgave å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet. En helt sentral oppgave for landsstyret har i denne perioden vært utfordringer knyttet til språk og språkopplæring, med spesiell fokus på ung- dom, fordi nordisk språkforståelse i stor grad handler om å bevare vår felles nordiske identitet. Det er spesielt viktig å gi unge mennesker som representerer fremtidens Norden kunnskap om Norden og få dem til å se verdien av det nordiske kulturfellesskapet. I forslaget til prinsipprogram for neste periode foreslår landsstyret fortsatt å fokusere på foreningens kjerneverdier nordisk kultur, språkforståelse, skole- og vennskapssamarbeid samt fjerning av grensehindre. Rammen om Landsmøtet i Tromsø vil naturlig nok være preget av den landsdelen vi er i. Vi ser frem til informative og interessante foredrag knyttet til nordområdene, og vi setter stor pris på at samarbeidsminister Rigmor Aasrud kommer til åpningen. På Landsmøtet i 2010 ønsker jeg å takke av etter å ha hatt vervet som styreleder i fem år en oppgave og en tillit jeg er svært takknemlig for å ha fått. Det har vært utrolig spennende, interessante og hyggelige år, som har gitt meg mulighet til å engasjere meg aktivt på et felt som jeg synes er viktig nordisk samarbeid i bred forstand. Det har vært en stor glede og svært inspirerende og lærerikt å samarbeide med våre dyktige medarbeidere på Abbediengen, og det har vært både nyttig og hyggelig å møte alle engasjerte medlemmer og tillitsvalgte omkring i distrikts- og lokallagene. En varm takk til dere alle for hyggelig og godt samarbeid! TOVE VEIERØD Styreleder NESTE NUMMER: Norden nr. 3/2010 kommer ut i slutten av september. Frist for innlevering av materiell er 15. august PÅ FORSIDEN: Michael Nyqvist Foto: Thomas Olsen. Les saken på side UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: foreningen@norden.no Nett: ISSN: OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: espen@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 21 mai /2010

3 INNHOLD Leder 20 Hur tänkte dom? 3 Innhold 22 En ö(ken) mitt i Kattegatt 4 Nordiske informasjonskontorer 24 Ja Ja Ja til nordisk musikk Grunnlovsjubileet Et nordisk perspektiv på 2014 Bli med til Færøyene Portrettet: Michael Nyqvist Aktuelt fra Foreningen Norden Designhovedstaden Helsingfors Lars Moa omset frå færøysk Nytt fra våre lokallag Medlemsinfo/innmelding Nordisk medlemsbutikk Nordisk boktilbud Et dypdykk i Nordens arkiv 18 Nordisk sommerturné 02/2010 3

4 INFORMASJON I NORDEN De nordiske informasjonskontorene har lang erfaring med nordiske kulturprosjekter. Arendal-kontoret er blant annet sterkt involvert i den årlige historiske festivalen Kjæmpestaden. Her et bilde fra arrangementet i Til informasjon Trenger du veiledning om nordiske støtteordninger, eller vil du dra i gang et prosjekt med nordisk perspektiv? Dette og mye mer kan de nordiske informasjonskontorene hjelpe deg med. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Til sammen er det åtte slike informasjonskontorer i Norden. I Norge finnes det to. Nordisk informasjonskontor Sør-Norge i Arendal ble etablert i 1990, mens Nordisk informasjonskontor Nord- Norge i Alta var med da den første puljen av informasjonskontorer ble startet i Hovedformålet har hele tiden vært å drive informasjon om hvilke muligheter og utfordringer nordisk samarbeid gir. Men kontorene er mye mer enn til informasjon. De koordinerer kontakter, driver veiledning og bidrar i flere store nordiske prosjekter innen kultur, næring og miljø. De siste årene har vi blant annet lagt vekt på å bli et kompetansekontor for de som ønsker å søke midler gjennom nordiske støtteordninger og EU-programmer med nordisk perspektiv. Når det gjelder den generelle informasjonsvirksomheten, satser vi mye på nettsidene våre, forteller Christin Bjerke, fungerende daglig leder ved kontoret i Arendal. ENESTE KONTOR PÅ NORDKALOTTEN Også Nordisk informasjonskontor Nord- Norge legger stor vekt på å veilede folk i de støtteordningene som finnes gjennom nordiske samarbeidsorganer. Vi har blant annet et særlig ansvar for å informere om Nordisk Kulturfond. Her fungerer vi nærmest som et lite lokalkontor for kulturfondet, forteller daglig leder Guri Hanssen. Kontoret i Alta er det eneste informasjonskontoret på Nordkalotten og ett av to i hele Barentsregionen. Dette har gitt helt spesielle oppgaver. Siden 1999 har vi hatt driftsansvaret for Barents Press International, som er et nettverk av journalister i Russland, Finland, Norge og Sverige. Kontoret betaler for en 4 02/2010

5 INFORMASJON I NORDEN journalist i Murmansk som arbeider med pressefrihet, demokrati og ytringsfrihet. Vi er også med presidiet til Nordkalottkonferansen, som arrangeres for 24. gang i år. Temaene denne gangen er hvordan en skal styrke kalottens tiltrekkingskraft slik at unge kommer tilbake til regionen etter studiene. Det skal også diskuteres hvordan naturressursene kan utnyttes på en forsvarlig måte, sier Hanssen. MANGE KULTURPROSJEKTER Selv om informasjonskontorene har et mandat som omfatter arbeid innenfor både politikk og næringsliv, er det kanskje først og fremst innen kulturfeltet de fleste prosjektene dras i gang. Kontoret i Nord-Norge finansieres blant annet av Kulturdepartementet og får flere oppdrag direkte fra dem. Det nordiske perspektivet er særlig interessant innenfor kultur og litteratur. I år har vi blant annet vært med på å arrangere en stor litteraturfestival her i Alta, forteller Hanssen. Også informasjonskontoret i sør har lang erfaring med nordiske kulturprosjekter. Arendal-kontoret er blant annet sterkt involvert i den historiske festivalen Kjæmpestaden som i år arrangeres for 10. gang. I 15 år har kontoret jobbet med prosjektet Agder leser nordisk, der de enkelte nordiske land er blitt presentert i lesehefter. Prosjektet er nå løftet opp på nasjonalt nivå og omdøpt til Norge leser nordisk. Sammen med Arendal bibliotek og Foreningen Norden Agder skal det i år utgis et studiehefte med temaet Familien i Norden. I tillegg til de tradisjonelle prosjektene og arrangementene følger vi de føringene som Nordisk Ministerråd og Foreningen Nordens forbund legger. I år skal det særlig handle om klima og språk. Vi skal ha et arrangement om det nordiske språkfellesskapet til høsten, og vi skal sørge for at det kommer inn et nordisk perspektiv i et stort miljøarrangement her i Arendal, forteller Christin Bjerke. Guri Hanssen er daglig leder for Nordisk Informasjonskontor Nord-Norge, som har holdt til i Alta siden EKSOTISK OG ATTRAKTIVT Både i nord og sør merker informasjonskontorene en positiv interesse for det nordiske perspektivet, og det jobbes offensivt for å være til stede med et nordisk blikk i mange ulike sammenhenger. Av og til opplever jeg at det er behov for å minne folk på alle godene vi har i Norden. Norden har liksom alltid vært der. Det er viktig at folk husker at det gode nordiske samarbeidet ikke har kommet uten innsats, sier Bjerke, som også liker å understreke hvor attraktivt Norden er. Jo mer jeg ser av Norden, jo mer attraktiv og eksotisk synes jeg denne delen av verden er. Vi skal jobbe for at Norden blir lagt merke til på en positiv måte, ikke bare Nord-Norge: Etablert i Alta i Finansieres av Kulturdepartementet og Nordisk Ministerråd gjennom Foreningen Nordens Forbund. Eksempel på prosjekter: Barents Press (nettverk for journalister i Barentsregionen), Nordkalottkonferansen, Finmark internasjonale litteraturfestival, Norden i Bio (felles nordisk språksatsing) Les mer på: Christin Bjerke er fungerende daglig leder ved Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge som holder til i Arendal. av omverdenen, men av oss som bor her også, understreker hun. Også kollega Hanssen i Nord-Norge er stolt over å kunne jobbe med det nordiske perspektivet. Jeg har alltid hatt den nordiske tankegangen med meg. For min del kunne vi gjerne ha blitt en med i en nordisk union når som helst, avslutter hun. Sør-Norge: Etablert i Arendal i Drives med økonomisk støtte fra Nordisk ministerråd, Kulturdepartementet, Arendal kommune, Aust- og Vest- Agder fylkeskommuner. Eksempel på prosjekter: Fasett-konferansen, Kjæmpestaden, Norden i Bio, Women in business (et stort nordisk EU-prosjekt med fokus på kvinnelig entreprenørskap) og Norge leser nordisk. Les mer på: /2010 5

6 HISTORISKE NORDEN STORTINGSARKIVET/FOTO: TEIGENS FOTOATELIER AS 2014: Et år for feiring og refleksjon Vi kan gjerne markere 200-årsjubileet for grunnloven med en gedigen 17. mai-feiring, men jeg håper vi også kan bruke det til refleksjoner og nye perspektiver, sier Odd Arvid Storsveen, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Innen vi jubilerer i 2014, vil det foreligge flere nye doktorgrader med temaer knyttet til det som skjedde på Eidsvoll i TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 6 02/2010

7 HISTORISKE NORDEN Det er mye kjent historie om de helt spesielle maidagene på Eidsvoll i Nå ønsker historikere å bruke det forestående 200-årsjubileet til å finne nye perspektiver. Det nærmer seg 200 siden 112 edsvorne menn møttes til riksforsamling på Eidsvoll, der de utformet Norges grunnlov, tilbød kronen til prins Christian Fredrik og gikk fra hverandre med ordene Enige og troe, indtil Dovre faller. Nå skal det snart feires grunnlovsjubileum i Norge. Vi kaller gjerne 1814 mirakelåret, og det har vi all grunn til. Samtidig har vi ofte ganske bestemte forestillinger om hva som skjedde, og disse kan det være sunt å utfordre av og til. Jubileet i 2014 bør gi oss god anledning til dette, sier Odd Arvid Storsveen. Som en forberedelse til jubileet har forskere ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo tatt intitativ til et forskningsprosjekt om det som skjedde i 1814 og hvilken betydning det har fått for utviklingen av det moderne norske samfunnet. Vi vil gjerne bidra til forskning og formidling som kan gi nye og spennende perspektiver. Vi skal ikke undervurdere det enestående som skjedde, men ofte vil historikerne modifisere eldre oppfatninger og være kritiske til populære historiske forestillinger. Slik blir det nok nå også, mener Storsveen, som er leder for 1814-prosjektet. MANGE MÅTER Å SE HISTORIEN PÅ Fem stipendiater er nå i gang med å studere historien fra cirka 1800 til 1820 og ettervirkningshistorien helt fram til vår egen tid. Prosjektgruppa har sett for seg tre innfallsvinkler til ny forskning med 1814 som tema: en idéhistorisk vinkling med utgangspunkt i grunnloven, der en vurderer innhold, bakgrunn og påvirkning fra konstitusjoner i andre land, og en sosiologiskhistorisk innfallsvinkel, som ser på ulike gruppers holdning til opprøret og grunnloven. Den tredje innfallsvinkelen handler om ettervirkningshistorien. Hittil har det vært størst interesse rundt det som faktisk skjedde i 1814, både det politiske spillet og hovedpersonene som var involvert. Vi har lyst til å få i gang forskning på hvordan det som skjedde i 1814, blir brukt i ettertid se på hva slags tradisjonsetablering vi har, hvordan det undervises om temaet i skolen, og hva slags jubileumsmarkeringer vi har hatt, forteller Storsveen, som selv har ettervirkningshistorie som spesialområde. HISTORISKE PARADOKSER 1814 var året da Norge brøt ut av den mer enn fire hundre år lange unionen med Danmark og gikk i union med Sverige noen måneder senere, denne gangen som en sterk unionspartner med egen grunnlov å styre etter. Den norske grunnloven var datidens mest liberale. Likevel har grunnloven noen pussige paradokser. Ingen andre land i Europa ga politiske rettigheter til så store folke- grupper som det vi gjorde i Samtidig ble det ikke innført religionsfrihet. Grunnloven hadde forbud både mot jøder, jesuitter og munkeordener. Her var vi langt fra liberale, forteller han. Etter oppstanden i 1814 fikk folkefriheten i Norge bestå selv om Europa ellers var preget av restaurasjon og reaksjon. Storsveen mener at dette har nære forbindelser til de personlige og politiske rettighetene som dagens norske samfunn verner om. Det kunne vært interessant å få fram mer forskning om den kulturelle bakgrunnen for systemet med frie valg, bred folkerepresentasjon og garantier for personlig frihet. Var det en særegen nasjonal arv og tradisjon som gjorde disse endringene lettere å gjennomføre i Norge enn i andre land i Europa? spør historikeren. SAVNER FINANSIERING Om ikke alle spørsmål vil bli besvart, vil det helt sikkert komme fram nye 1814-perspektiver i den forskningen som er underveis ved Universitet i Oslo. Også mastergradsstudenter har latt seg påvirke av det forestående jubileet. Vi har flere som har levert masteroppgaver innenfor temaet, og flere som er i gang. Men tidlig 1800-tall er nok likevel ikke den perioden som er mest hot blant mastergradsstudentene. De fleste plukker emner innenfor de siste hundre årene. Storsveen mener Universitet i Oslo har et sterkt faglig miljø og stor interesse for forskning når det gjelder tidlig 1800-tallshistorien. Det humanistiske fakultet og Institutt for arkeologi, konservering og historie har bidratt med mye midler til 1814-prosjektet, men prosjektet savner ekstern støtte. Vi får støtte fra nordiske foreninger, og det setter vi stor pris på. Men for å få til en fullfinansiering venter vi på at det blir lyst ut offentlige midler. Blant annet skulle vi gjerne ha utgitt samlinger med foredrag fra de forskjellige forskerkonferansene vi har arrangert. Vi har også planer om å lage forskjellige skolepakker om Vi håper regjeringen snart kjenner sin besøkelsestid, understreker Storsveen. Bla om og les: Det nordiske perspektivet på /2010 7

8 HISTORISKE NORDEN Vor Frue Kirke i brann: Britenes bombardement av den dansk-norske hovedstaden i Malt av C.W. Eckersberg i Et nordisk perspektiv på grunnlovsjubileet i 2014 Foreningen Norden er en av 26 organisasjoner i hovedkomiteen for grunnlovsjubileet som er oppnevnt av Stortinget. Den 5. mai inviterte foreningen til et idémøte på Abbediengen for å drøfte hvordan sentrale aktører innen kultur- og samfunnsfeltet i og utenfor hovedkomiteen kan bidra til å løfte frem det nordiske perspektivet i forbindelse med grunnlovsjubileet i TEKST: ESPEN STEDJE Stortinget har uttrykt at 200-årsjubileet vil bli den største feiringen av grunnloven siden 100-årsjubileet og jubileumsutstillingen i Kristiania i Hendelsene på begynnelsen av 1800-tallet som førte frem til en norsk grunnlov, involverte i høy grad våre nordiske naboland. Blant annet gjennom bombardementet av København, handelsblokaden, rikssprengningen av Sverige Finland, valget av Christian (Carl) August og senere Jean Baptiste Bernadotte som svensk kronprins, og valget av Christian Fredrik som norsk konge. Doktorgradsstipendiat Bård Frydenlund ved Universitetet i Oslo orienterte om det historiske bakteppet for jubileet. Eva J. Vaagland, som var direktør for Norge 2005 AS i avslutningsfasen, delte nyttige erfaringer fra hundreårsmarkingen. På Livrustkammaren ved Stockholms slott viste man i 2009 utstillingen 1809 Rikssprängning och begynnelse. Utställingskommissarie Per Sandin fortalte om utstillingen og erfaringer fra Märkesåret I tillegg til innlederne deltok følgende organisasjoner på møtet: Danmarks, Finlands, Islands og Sveriges ambassader, Eidsvoll 1814, Finsk-norsk kulturinstitutt, Fondet for dansk-norsk samarbeid / Lysebu, Kulturdepartementet, Nasjonalbiblioteket, Norsk Folkemuseum, NRK, Riksarkivet, Stortinget og Voksenåsen. Styreleder i Foreningen Norden, Tove Veierød, avsluttet med å vise til viktigheten av å formidle kunnskap til unge mennesker. Forhåpentligvis kan de ulike aktørene bidra til kunnskapsformidling om hendelsene på begynnelsen av 1800-tallet i et nordisk perspektiv og til en diskusjon om demokratiets betydning i Norden i dag og i fremtiden. 8 02/2010

9 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Bli med til Færøyene Mangeårig leder av Norsk-Færøysk lag og medlem i Foreningen Norden, Gunnar Larne, inviterer til en spennende tur til fantastiske Færøyene. Det blir olsokfeiring i Torshavn og besøk til blant annet Kirkjubø og Nólsøy. Turen arrangeres 25. juli til 1. august Årets tur starter med avreise fra Stavanger lufthavn Sola 25. juli med retur 1.august Innkvarteringen blir på Hotel Føroyar, som har en meget særpreget arkitektur og går for å være Færøyenes fineste hotell. Reiseleder og arrangør, Gunnar Larne, er medlem av Foreningen Norden. Han er født og oppvokst på Færøyene, men har bodd mange år i Norge. Han var i flere år leder av Norsk-Færøysk Lag. På reisen blir det orientering om Færøyene og færøyske samfunnsforhold. Det tas sikte på å gi opplevelser knyttet til natur, kultur og historie. Det vil blant annet bli arrangert turer til: Mykines, den fuglerike øya lengst vest i havet. Her vil du fremdeles kunne se lundefugl, havsule, lomvi, alke, havhest og andre sjøfuglearter som hekker i kolonier. Nólsoy, hjemstedet til nasjonalhelten Nólsoyar-Pól. Sammen med en lokal orni-tolog drar vi på skumringstur til verdens største havsvalekoloni. Gunnar forteller om særtrekk ved en færøysk bygd, og hans fostermor serverer náttura (tradisjonell færøysk kveldsmat). Vágar, hvor vi blant annet drar på flåtetur på Sørvágsvatn. Kirkjubø, der Sverre og Håkon ble født og vokste opp. Begge ble senere konger i Norge. Vi får se murene av Magnuskatedralen, kirken fra år 1100, og den gamle bondegården der Sverre studerte til prest. Gården er antakelig Europas eldste trehus. Familien som bor der nå, har bodd på gården i 16 genera-sjoner. I tillegg får vi med to dagers olsokfeiring i Tórshavn (ubrutt tradisjon, nasjonaldag, religiøs høytid, kapproing, kunstutstillinger, færøysk ringdans, fellessang ved midnatt og mye mer). Det kjente tidsskriftet National Geographic fikk 522 internasjonale eksperter til å vurdere 111 utvalgte øyer. Færøyene kom på en klar førsteplass foran Azorene og Lofoten. Påmelding og informasjon: For fullstendig program og flere opplysninger om turen, kontakt: Gunnar Larne, Rødbergveien 80 C, 0593 Oslo. Tlf privat: eller mobil: Se også (nødvendig med relativt ny nettleser), e-post: gun-lar@online.no. Påmelding snarest, og senest 15. juni /2010 9

10 Skuespiller, og nå forfatter, Michael Nyqvist dro til Italia for å finne svar på hvem han er. Det resulterte i boka När barnet har lagt sig, som er blitt en stor suksess i både Sverige og Norge. Nå skal den også gis ut i blant annet Finland og Australia /2010

11 PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST Såret som aldri gror Michael Nyqvist fant ingen svar da han la ut på ferden som resulterte i boken När barnet har lagt sig. Men han ble litt klokere på veien. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN Jeg glemte å si at dette er en swingerklubb. Michael Nyqvist haster igjennom gangene på Operaen i Stockholm og ser seg tilbake med et flir om munnen. Han trykker inn en kode på den siste av de mange dørene vi har åpnet. På den andre siden møtes vi av deilig matduft og en lav summing av stemmer. På veggene bugner det av moderne kunst og store fototrykk i svart-hvitt. Myke jazztoner smyger seg ut av høyttalerne, og bordene er dekket med tung hvit damask. Nyqvist utveksler noen høflighetsfraser med kelneren bak baren, som straks geleider oss bort til det innerste hjørnet av det lille, intime rommet. Her får vi være i fred, sier Nyqvist om hvorfor han foreslo at vi skulle ta intervjuet her. Vi befinner oss for ordens skyld ikke på en swingerklubb, men på en nærmest hemmelig medlemsklubb, Nobiles, en restaurant som kun åpner dørene for eksklusive medlemmer kjendiser og finansfolk som ønsker å drikke og spise blant likesinnede i den svenske hovedstaden. Nyqvist har spilt i en rekke skandinaviske storfilmer, bl.a. Tillsammans og Så som i himmelen. Her sammen med Noomi Rapace i Menn som hater kvinner, basert på Stieg Larssons Millennium-trilogi. Foto: Knut Koivisto / Nordisk Film DEBUTANTEN I kontrast til den travle forretningsmannen i skjorte og stramt knytt slips ved nabobordet har Nyqvist en avslappet klesstil. I vide rødvinsfargede fløyelsbukser, rutete tømmerskjorte, store svarte boots og tredagersskjegg ser det ut som han kommer rett fra nevenyttig arbeid i de dype skogene i Dalarna. Men medlemskap på en av Stockholms fineste klubber har han, ikke for å ta seg ut, men for å få fred. 49-åringen er en av Nordens mest respekterte skuespillere. Han har klippekort på scenen på Dramaten i Stockholm og har spilt i over seksti filmer og TV-produksjoner. Men han er kanskje mest kjent som finansjournalisten Mikael Blomkvist i en av de mest suksessrike europeiske kinoproduksjonene igjennom alle tider: filmatiseringen av Stieg Larssons Millennium-trilogi. Og mange kjenner ham også som politimannen John Banck i TV-serien Beck. I fjor overrasket han som forfatterdebutant. Mellom innspillinger og teaterstykker hadde han i seks år skrevet på den selvbiografiske boken När barnet har lagt sig. Den ble en braksuksess både i Sverige og Norge, og skal nå utgis i Finland, Spania, Italia, New Zealand og Australia. Jeg trodde det var en spøk da forlaget sa at de likte det jeg hadde skrevet. De lyver fordi jeg er en kjent person, og tør ikke å si sannheten, tenkte jeg. Aldri i mine villeste drømmer hadde jeg regnet med at den skulle bli utgitt, og at så mange folk ville lese det jeg hadde skrevet. Det er fantastisk, ler han og bestiller en lettøl til lunsjen. Litteraturen er en helt ny verden for meg. Folk er mye mer voksne. Jeg kjenner jo teater og film fra før, og det er rock n roll. I litteraturen liker jeg at det handler mer om innholdet. Det er forfriskende. PÅ LETING Tittelen När barnet har lagt sig er et bilde på alt det som skjer når barnet ikke er til stede, når foreldrene senker stemmene /

12 PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST Nyqvist fyller snart femti, men barnet i skuespilleren har ikke lagt seg riktig ennå. og viktige avgjørelser blir tatt over hodet på barnet som for eksempel under en skilsmisse. Men i mitt tilfelle handler det om svik, sier han og blir stille. Når Michael Nyqvist leter etter de riktige ordene, går blikket hans ut av vinduet og ned til Jacobs Torg. Og det er nettopp det boka hans handler om. Å lete. Etter seg selv. Michael het en gang Daniel. Frem til han var halvannet år, tilbragte han livet sitt på barnehjem, til et ektepar kom og hentet ham hjem til seg. Syv år senere skilte Michaels adoptivforeldre lag. Da han var fem år, fortalte de ham på Marcusplassen i Venezia at de ikke var hans biologiske foreldre, en hemmelighet han fikk streng beskjed om skulle forbli innad i den lille familien. Det skulle ta nesten tretti år før han bestemte seg for å oppsøke den svenske moren som hadde gitt ham fra seg ved fødselen, og hans italienske far i Firenze. När barnet har lagt sig er beretningen om hans søken etter sine egne røtter. Datteren min var den første biologiske slektningen jeg så, og det forandret alt. Før det var jeg mer forbannet. Forbannet over at alle sa til meg hva jeg skulle gjøre: Du må treffe foreldrene dine, hvis ikke finner du aldri ut hvem du er. Jeg har alltid hatet at folk forteller meg hva jeg skal gjøre. Vendepunktet kom da jeg skjønte at spørsmålet om mine biologiske foreldre ville bli stilt av mine egne barn en dag, og jeg ville ikke være svar skyldig, forklarer han oppriktig. ENDRE KOMPASS Det ble med det ene møtet med moren, men i dag har han et godt forhold til sin biologiske far i Italia, som han fant etter et langt og krevende søk. Vår historie begynte først i det øyeblikket vi møttes, og iblant er det veldig sårt for oss begge å se alt vi har mistet og gått glipp av. Men fremfor alt er jeg så utrolig lik ham, både utseendemessig og i måten å tenke på, forteller han. Når jeg barberer meg og ser meg selv i speilet uten skjeggstubbene, ser jeg faren min. Det er virkelig konstigt, erklærer Nyqvist, som i sin bok skriver at hans sjarm også er en arv fra faren Marcelo. Michael Nyqvist skulle gjerne ha bodd andre steder enn i Stockholm for en stund. Man bør endre kompass innimellom. Hvis ikke blir man gal. Det er kun i Sverige man kan finne på å si: Fy, så godt når man liker noe, ler han, men legger til at han elsker 12 02/2010

13 PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST å bo ute i skjærgården på Söder. Til høsten gjør han alvor av utenlandsdrømmen for en stund. Han skal spille i flere filmer på kontinentet og har valgt Paris som base. Der har han også planer om å skrive mer. Ja, det må jeg. Det er så behagelig å skrive, og jeg liker disiplinen man utvikler som forfatter. Det høres så overromantisk ut å dra til Paris for å skrive. Jeg elsker å gjøre slike ting. Og så skal jeg tilbringe en hel uke på Louvre og se på kunst, forteller 49-åringen med barnlig glød i stemmen. ANARKIST SOM UNG Like mye som Michael Nyqvist liker å prate om boka si, like lite liker han å svare på spørsmål om rollen som Mikael Blomkvist. Ja, det var gøy. Nei, jeg kjenner ikke Stieg Larsson. Ja, den har blitt vist i tretti land. Ja, jeg har tjent penger. Ja, den er kommersiell. Nei, jeg er ikke som Mikael Blomkvist. Ja, Lisbeth Salander er som Pippi Langstrømpe. Neste spørsmål, skriker han nesten ut over bordet og sukker tungt. Jeg syns det blir litt mye Lara Croft når man snakker om disse filmene. Det mest interessante med Larssons bøker, nemlig den politiske virkeligheten han skildrer, havner ofte i bakgrunnen. Det er sprengstoff i bøkene hans, alt fra Palme-mordet til IBskandalen og prostitusjon i politikerkretser. Er du politisk engasjert? Da jeg var ung, var jeg anarkist og veldig forbanna. Med anarkismen likte jeg at man mente at det var mulig å forandre verden, også gjennom å skrive. Og kraften i Stieg Larssons bøker er at han viser oss at det er mulig å utrette noe ved hjelp av få midler. Du må bare stille de riktige spørsmålene til de riktige menneskene, sier han, men er kjapp med å legge til at han har spilt inn andre filmer etter Millennium-trilogien som han heller vil snakke om. Blant annet Kvinden der drømte om en mand av den danske regissøren Per Fly. Han er et regissørgeni. Det var veldig hyggelig og morsomt å jobbe med ham. Jeg spilte den bedratte mannen, og Sonja Richter, som jeg spilte mot, følte alltid at hun bedro meg, også når kameraene var slått av. Hun hadde dårlig samvittighet hvert eneste sekund. Det var utrolig morsomt, forteller han og sier at det er fullstendig normalt at skuespillere ikke klarer å legge fra seg rollen mens innspillingen foregår. Den svensk-italienske skuespilleren jobber også over de nordiske grensene. Nå er han blant annet aktuell i den danske filmen Kvinden der drømte om en mand av Per Fly. I Nils Gaups Kautokeino-opprøret (bildet) spilte Michael Nyqvist den svenske presten Lars Levi Læstadius. Foto: Erik Aavatsmark / Rubicon / Sandrew Metronome Norge RELIGIØS OPPVÅKNING Du har også jobbet i Norge, sist med Kautokeino-opprøret. Hvilket forhold har du til nordmenn? Det vakreste jeg har sett av natur, var da vi spilte inn den filmen. Det var jo inte klokt! Jeg syns det er noe friskt over nordmenn, men jeg hater at dere alltid slår oss på ski. I ishockey er dere derimot kjempedårlige. Og fotball? Nå ja. Og så liker jeg norske forfattere. Sandemose er en av mine favoritter og Sult av Hamsun har jeg lest. Faldbakken også. Dere har en god fortellertradisjon, som ligner litt på den islandske. Og så liker jeg Turboneger og Grieg, fortsetter han. I november runder Nyqvist femti. Han har oppnådd det meste en skuespiller kan drømme om, og nå har han også hatt suksess som forfatter. Hva drømmer du om nå? Vet du hva? Jeg har fått en slags religiøs oppvåkning av å være veldig til stede i øyeblikket. Det har skjedd mye i livet mitt, og jeg har følt at jeg har gått rundt og båret på en lang vaskesnor, som jeg alltid har vist frem til folk jeg har møtt. Se her! hermer han etter seg selv og later som om han drar opp klesvasken. Men nå som jeg snart fyller femti, føler jeg ikke lenger at jeg trenger å vise den frem. Det er en enorm frihet, understreker han. Jeg trenger ikke å imponere folk, jeg trenger ikke å være filmstjerne hvis jeg ikke vil. Jeg vil være her og nå og føler meg ydmyk over å få lov til det. 02/