Leiv Holstad SIDE 4. På leting etter mening. Pizza og Pasta i Italia SIDE 8. Foto: Stephen Folde. Eric Clapton SIDE 14.

Transkript

1 N r årgang Leiv Holstad På leting etter mening Pizza og Pasta i Italia Eric Clapton Jeg var desperat Foto: Stephen Folde SIDE 14 SIDE 8 SIDE 4 Nyhetsmagasin fra M aritastif telsen

2 :: MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i :: Visjon: Forhindre at ungdom begynner med rusmidler, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus. :: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa. Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har Rock mot Rus - konserter over hele landet. :: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid. Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken. :: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening. :: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge. :: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, undervisning og oppfølging legges til rette individuelt. :: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island. :: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden :: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo Telefon: Telefax: E-post: Webside: (+47) (+47) marita@marita.no Bankgiro: Ansv. redaktør: Redaktør: Trykk: Layout: Leiv O. Holstad Bjørn Olav Thune 07 Gruppen AS Zoran Zivancevic Livslang avhengighet Leiv O. Holstad Maritastiftelsens grunnlegger I dette nummeret av Maritanytt har vi fokusert på at det er mulig å bli fri fra rusavhengighet og komme seg ut av en ødeleggende livsstil. Historiene til Eric Clapton, Frank Malerba og meg selv er eksempler på dette. Jeg er imidlertid svært bekymret over det stadig økende antallet statsnarkomane i Norge. I følge LAR s (legemiddelassistert rehabilitering) årsmelding for 2006 ble det samme år distribuert metadon og subutex til en samlet kostnad av 89 millioner kroner i LAR Øst til 1930 personer ( På landsbasis var det 4166 metadon/subutex-avhengige samme år, dvs. noe over det dobbelte, så vi kan regne med at de samlede utgiftene til innkjøp av metadon og subutex var ca 200 millioner kroner pr. år. Disse tallene er høyere i dag. Jeg har til dags dato ikke klart å forstå hvordan man kan kalle utdeling av det sterkeste vanedannende narkotikum som finnes, for rehabilitering. Metadon gir nemlig en enda sterkere fysisk avhengighet enn heroin. Da dette ble introdusert i begynnelsen av 90-tallet trodde mange av oss at tanken var en nedtrapning fra metadon på sikt med sosial rehabilitering som langsiktig mål, men dette var dessverre ikke tilfelle. Ifølge LAR s teoretiske bakgrunn er strategien livslang avhengighet. Det er verd å merke seg at pasientene likevel får opprettholdt sin opioidavhengighet, og at behandlingen i prinsippet er livslang. I tillegg til livslang avhengighet, virker disse stoffene emosjonelt forflatende. Mange av de metadon- og subutex-avhengige som vi har kontakt med klager også over ulike fysiske lidelser samt depresjon og angst. Kjemisk lobotomi Disse negative bivirkningene kan sammenlignes med det lobotomiofrene på 50-tallet opplevde. Da ble et større antall udisiplinerte individer lobotomert ved Gaustad Sykehus. Det ble boret et hull i hodeskallen på pasienten og mekket med hjernen. Wikipedia beskriver lobotomi på følgende måte: Operasjonen ble som oftest utført uten pasientens samtykke, altså under tvang. Mange av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre, men mistet initiativ og framdrift. Andre fikk mer omfattende funksjonsreduksjon, noen ganger komplisert av epilepsi og urininkontinens. Ganske mange ble varig pleietrengende, svært få kom tilbake i yrkeslivet. En del døde i tilslutning til operasjonen, eller som følge av senkomplikasjoner. ( org/wiki/lobotomi). I en artikkel i Aftenposten kalte prof. dr. philos. Knut Aukrust dette for statlig umoral, hvilket det også er. Men i våre dager er det andre måter å mekke med hjernen til folk på, nemlig gjennom såkalt legemiddelassistert rehabilitering (les utdeling). Målet er å roe ned disse som forstyrrer oss med sin utsvevende livsstil slik at både de og vi andre får det bedre, men prisen er høy for de det gjelder. Tro og motivasjon En annen utilsiktet negativ bivirkning av denne såkalte legemiddelassisterte behandlingen er at det har drept motivasjonen og troen på at det er mulig å bli helt fri (både fysisk og psykisk) fra vanedannende medikamenter samt å bli sosialt rehabilitert. Det skal ikke stikkes under en stol at veien ut av tung rusavhengighet er både vanskelig og lang, men med god hjelp og støtte fra både Gud og mennesker, er det likevel mulig! Jeg er takknemlig for at jeg ikke ble født 20 år tidligere. Da hadde jeg muligens blitt lobotomert på Gaustad Sykehus sammen med andre udisiplinerte individer. Jeg har noen ganger tenkt på hva som ville skjedd med meg dersom jeg hadde vært født 20 år senere. Sannsynligvis ville jeg vært en av de mange metadonavhengige, dersom jeg i det hele tatt hadde vært i live.

3 Positiv tilbakemelding på skolearbeidet Hans-Inge Fagervik i aksjon. Maritafilmen og foredrag I 2007 holdt Lars Tore 23 visninger med tilhørere. Opplegget gjennomføres på ungdomsskoler og videregående skoler, militære avdelinger, konfirmantgrupper, ungdomsforeninger eller andre forsamlinger. Mange skoler arrangerer foreldremøter i tilknytning til besøket i skoleklassene. I 2003 avslo Sosial- og helsedirektoratet å gi tilskudd til denne virksomheten. Dette har medført at vår satsning har vært begrenset i Norge. I utlandet derimot har aktivitetene blitt trappet opp og øker stadig. Rock mot rus I mer enn 30 år har Hans-Inge Fagervik besøkt skoler med programmet Rock mot Rus, som er utarbeidet i samarbeid med fagfolk innen skolen og politiet. Rock mot Rus er både etterspurt og godt mottatt, og har som formål å skape gjennomtenkte holdninger til rus. Tittelen er valgt fordi Hans-Inge benytter rockemusikk som en del av opplegget. Programmet vises både for skoleelever, studenter og foreldre og varer i cirka 90 minutter, og består av musikk og samtale. I 2007 holdt Hans-Inge 78 skoleopplegg og konserter med tilhørere. Her er noen gode tilbakemeldinger fra Lars Tores og Hans-Inges skolebesøk : Ros fra Enebakk kommune Etter et foredrag i april-08 fikk vi denne tilbakemeldingen fra Per Øivind Gundersen, koordinator for barn og unge i Maritastiftelsen er særlig kjent for sitt forebyggende arbeid mot narkotika i norske skoler. Skoleopplegget består i at stiftelsens foredragsholdere samler elevgruppene til foredrag, visning av Maritafilmen og samtale. Lars Tore Wollum har vært ansatt som ANT-konsulent i Maritastiftelsens forebyggende arbeid siden september Hans-Inge Fagervik er også tilknyttet Maritastiftelsen, som ruskonsulent og artist. Enebakk kommune: I går kveld arrangerte vi temakveld om narkotika for elever og foreldre ved ungdomsskolene i Enebakk. Innholdet for kvelden var korte foredrag fra kommunens ansatte og et lengre foredrag fra politiet. Kvelden ble avsluttet med foredrag av Lars Tore Wollum fra Maritastiftelsen. Lars Tore holdt et meget godt foredrag. Innholdet var variert og interessant, og tilbakemeldingene fra tilhørere og andre foredragsholdere var meget positive. Tusen takk for at dere kunne stille opp og hjelpe oss med å finne en god foredragsholder om temaet. Fortsett med godt arbeid! Innsatsen deres er særdeles viktig! Sagt om Rock mot Rus: Hans-Inge Fagerviks Rock mot Rus, gjorde alle andre rusforebyggende programmer om til kopier! Men så er han vel den som har holdt på lengst i dette faget her i landet. Han tok oss på alvor, hadde peiling og han traff! (Elevrådet ved Fauske VGS) Skal en måle suksess etter hvor mye elevene husker av programmet, så er HansInge Fagervik kanskje den beste. Derfor har vi brukt ham og hans konsertprogram Rock mot rus i vårt forebyggende arbeid i mange år. Ikke mange artister klarer å holde en hel skole på strak arm i en og en halv time. (SLT/Politiet i Skien) I mine over 30 år i norsk skole, har jeg aldri møtt noen som har kommunisert slik med elevene som Fagervik gjorde med sitt forebyggende konsertprogram! (Rektor ved Sogndal ungdomsskole) Dette er det beste rusforebyggende enkeltprogram vi har hatt ved vår skole. Fagervik kjenner ikke elevene personlig, slik vi gjør. Og det betyr at han kan gå nærmere og sette tydelige ord på disse vankelige tingene, uten at elevene føler at han avslører noe om dem. De mest lydhøre var de vi ofte har problemer med å nå fram til, med et sånt budskap! (Osterøy VGS) Se mer på Faksimile fra MN Nr. 3-06, artikkelen med Lars Tore: Leken ble alvor. De skulle bare ha det gøy en sommer. Men Black Metal og hasj viste seg å bli en farlig kombinasjon som endret livet til hele guttegjengen. :: Nr

4 Foto: Stephen Folde Suget etter nye rusopplevelser dro meg som en magnet tilbake til stoffet og det gamle miljøet, og snart var jeg tilbake på tredemølla hvor jeg løp den samme kjedelige runden hver dag uten å komme ut av buret. På leting etter MENING Av Bjørn Olav Thune I dag er Leiv Holstad familiefar og leder for Maritastiftelsen, som driver arbeid for rusmisbrukere i Norge, Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Island og Danmark. Det har ikke alltid vært slik. For de som ikke kjenner Leiv, vil dialekten Du må satse på en utdannelse, Leiv! Du for min unge alder, drakk jeg også en røpe at han er nordfra. Han forteller oss del alkohol, spesielt i helgene. Rett før har så gode evner. Jeg tenkte: Hva skal litt fra barne- og ungdomsår i Nord-Nor- jeg med en utdannelse? Verden er uan- jeg fylte 15, mønstret jeg på skoleskipet sett på vei til helvete, ja, for mange av M/Y Gann i Stavanger. Jeg holdt på å bli ge, og vi får høre at han tidlig var opptatt sine beboere er den allerede et helvete av sendt hjem på grunn av fyll og slagsav de store spørsmålene i tilværelsen: Allerede i årsalderen hadde jeg krig, undertrykkelse og hungersnød. Jeg mål, men fikk avgangsvitnemålet med bevisste tanker om evigheten og døden. opplevde at livet egentlig var meningsløst. et nødskrik. En stjerneklar vinternatt mens nordlyset Det plaget meg at tilsynelatende ingen skinte slik som det bare kan gjøre i Nord- andre var opptatt av disse spørsmålene. Ungdomsfylla i Norge har mange stiftet benorge, stirret jeg ut i uendeligheten mens kjentskap med, uten at de dermed blir veretter hvert kom jeg fram til at livet kun jeg tenkte: Hvor stopper det? Finnes det ken narkomane eller alkoholikere. Hva var besto av 75 til 80 mer eller mindre kjipe år som ville ende i et svart høl i jorda. årsaken til at du selv endte opp som sprøyingen slutt på universet? Er det et slags tak noe sted? I så fall, hva skjuler seg bak Siden disse årene var alt man kunne håpe tenarkoman? taket? Disse tankene var spennende, men på, bestemte jeg meg for å gjøre dem så Etter tiden på skoleskipet mønstret jeg også litt skremmende. Jeg prøvde å skyve spennende som mulig. Derfor trosset jeg på en båt som gikk i innenriksfart meldem fra meg, men de kom stadig tilbake min velmenende lærerinnes gode råd og lom Bergen og Sandane mens jeg ventet med nye spørsmål: - Hva er meningen sluttet på skolen allerede som 14-åring. på å bli gammel nok til å dra ut av landet. med livet? Hvorfor ble jeg egentlig født, Det Leiv husker best fra denne tiden Man måtte nemlig være 16 år for å få lov til å seile i utenriksfart, som var mitt og hva vil skje når jeg dør? Når jeg så på er at han gjorde en masse innbrudd og hvordan de voksne levde sine liv, bestem- slåss mye. store mål i livet. Det jeg husker best fra te jeg meg for at sånn skal aldri jeg bli! Mottoet mitt den gang var: Lev tiden i innenriksfart, er at det var masse Jeg husker at min tålmodige lærerinne farlig, dø ung og bli et vakkert lik. Jeg fyll og slagsmål. I min første havn utpå Mo folkeskole en gang formante meg: syntes jeg var skikkelig tøff. Til tross taskjærs, i Bahrain i Den persiske gulf, 4 :: Nr

5 På leting etter MENING Tegninger: Rolf Jansson Designstudio røyka jeg hasj for første gang. Denne rusen var annerledes enn å være full på alkohol. I stedet for å bli utadvendt og aggressiv, opplevde jeg en følelse av stillhet og fred. Dette var åpenbart hva jeg lengtet etter! Highway to hell! Min tid som sjømann tok snart slutt, men det gjorde ikke hasjrøykingen. Derfor ble jeg ganske snart fast inventar i Slottsparken i Oslo sammen med en del andre såkalte hippier. Vi gjorde peacetegnet og snakket om make love not war, slik som man skulle dersom man var en vaskeekte hippie. Vi mente at om vi bare kunne få alle til å røyke hasj, ville det garantert bli fred i verden. Jeg opplevde endelig å ha funnet harmoni og mening med livet mitt. Men det skulle snart vise seg at det var en bakside av medaljen. Ganske snart var ikke hasjrusen like spennende som i begynnelsen. I tillegg begynte Leiv å føle seg mer og mer nervøs når han ikke hadde hasj i kroppen. Det førte også til lettere anfall av angst og forfølgelsesvanvidd. Til overmål økte den velkjente følelsen av meningsløshet. Det var på denne tiden Leiv prøvde LSD for første gang. LSD-perioden Hvorfor gikk du over til et sterkere stoff? I dag hevder mange at de kan røyke hasj hele livet og ikke bruke andre stoffer? LSD en ga meg sterkere opplevelser enn jeg noen gang hadde opplevd på hasj. På den tiden var det mange som lovpriste virkningene av LSD. Til og med ved anerkjente sykehus i Norge ble det eksperimentert med LSD som en del av behandlingen, og i USA reiste forfatter Timothy Leary rundt på amerikanske highschools og underviste om hvordan oppleve Gud gjennom LSD. Den siste tiden av LSD-perioden min, brukte jeg stoffet som et middel for å komme inn i den åndelige virkeligheten og finne svar på mine spørsmål om død og evighet. Jeg gikk til og med så langt at jeg forsøkte å kontakte de døde. Min idé var at hvis jeg kunne møte noen som var døde, kunne jeg spørre dem om hva som skjer i livet etter døden. Jeg fikk Rusopplevelsen på speed kan sammenlignes med å ta heisen fra første til tiende etasje. Når man er på toppen av rusen føler man seg som verdensmester, men når virkningen avtar, ramler heisen ned igjen, men den stopper ikke i første etasje, men raser helt ned til tiende kjelleretasje. aldri møte noen døde, men på noen av disse trippene hadde jeg såkalte ut av kroppen-opplevelser. Jeg forlot kroppen og reiste inn i et mystisk åndelig landskap. To ganger så jeg Gud i det minste det jeg trodde var Gud. Denne lysende skikkelsen fortalte meg at livet etter døden ville bli vakkert. I dag vet jeg at dette ikke var Gud! Det var enten en hallusinasjon eller kanskje Satan selv. I Bibelen står det at han kan omskape seg til en lysets engel. Slike opplevelser rotet til sinnet mitt så mye at jeg ikke lenger våget å ta LSD. Jeg var i ferd med å bli sprø. Mange av mine venner fra denne tiden endte opp på mentalsykehus. Andre begikk selvmord. Jeg kom fra det med livet i behold, men fikk med meg en ny erkjennelse. Livet slutter ikke med døden! Det er noe bak død og grav, men hva? Speed-perioden Dette førte meg og mange andre over til et annet stoff som vi kalte speed (amfetaminpreparater). Dette virket på en helt annen måte enn hasj og LSD. Speeden gjorde meg hyperaktiv og blåste bort negative tanker og følelser som hasjen og LSD en hadde skapt. For at vi skal skjønne hva han snakker om, sier Leiv at rusopplevelsen på speed kan sammenlignes med å ta heisen fra første til tiende etasje. Når man er på toppen av rusen føler man seg som verdensmester, men når virkningen avtar, ramler heisen ned igjen, men den stopper ikke i første etasje, men raser helt ned til tiende kjelleretasje. Nedturen er preget av vrangforestillinger og forfølgelsesvanvidd. Etter en tid lærte jeg hvordan jeg kunne lindre nedturen ved å bruke :: Nr

6 På leting etter MENING beroligende piller, men disse ekstreme heis-turene tok hardt på min mentale helse. Jeg flyttet til Stockholm fordi det var stedet med best og billigst stoff. Vi brukte noe som heter fenmetralin, et ekstremt kraftig amfetaminpreparat. Jeg gikk mye ned i vekt, og ble enda mer deprimert. Etter et par år på et ekstremt kjør i Stockholm, ble selvmordstankene stadig mer påtrengende. En gang jeg sonet en kortere dom på Åna Kretsfengsel, hadde jeg et seriøst selvmordsforsøk, men våget ikke å fullføre fordi jeg ikke var sikker på om livet virkelig sluttet med døden. Da jeg kom ut, tok jeg et nytt skritt videre på veien mot ødeleggelsen. Jeg begynte å bruke morfin. Dette var før heroinen kom til Norge. I begynnelsen brukte vi noe som het morfin-base. Etter hvert kom det også andre typer morfin samt metadon i omløp. Dette ble skaffet gjennom innbrudd i apoteker. len, jo større blir den. Til slutt blir den så stor og tung at det ikke går an å flytte den lenger. Det er ved dette punktet den narkomane søker hjelp eller gir opp. Mange som har vært i denne situasjonen har valgt å ta en overdose, men for noen har dette skapt den desperasjon som er nødvendig for å skape en sterk nok motivasjon til å bryte med stoffet. Slik ble det også for Leiv. Jeg søkte hjelp et par ganger, først i Sverige, på Långbro Sjukhus, siden på Åsgård Sykehus i Tromsø. Der fikk jeg en nedtrapning på metadon, stadig mindre doser ned til null, og etter noen uker var den fysiske avhengigheten av opiater borte. Det var da jeg oppdaget noe jeg ikke hadde vært klar over. Nemlig at den sterkeste avhengigheten ikke er den fysiske, men den psykiske. Suget etter nye rusopplevelser dro meg som en magnet tilbake til stoffet og det gamle miljøet, og snart var jeg tilbake på tredemølla hvor jeg løp den samme kjedelige runden hver dag uten å komme ut av buret. Store deler av denne perioden av livet hans er mer eller mindre tåkelagt, men han husker en opplevelse som illustrerer hvor sterkt rusavhengigheten satt. Det hadde vært tørke i byen et par dager og abstinensene rev og slet i kroppen. Jeg og en kamerat hadde nettopp fått tak i morfinbase. Vi nærmest løp opp til Frisk Sport, en helsekostrestaurant hvor jeg pleide å spise (sunt skal det være;). Før vi skulle spise, måtte vi Den første overdosen Jo, så absolutt. Etter at min beste venn og jeg hadde satt oss et skudd med metadonklorid, som visstnok var stjålet fra et medisinaldepot, kollapset vi begge på en overdose. Jeg våknet opp neste morgen, men kameraten min var død. Jeg så på den stive kroppen hans som lå på gulvet og fikk en merkelig følelse av at det ikke var han som lå der, bare et tomt skall. Han hadde reist bort, men hvor? Spørsmålene som jeg hadde tenkt på helt siden barndommen fortsatte å plage meg. Jeg husker at jeg snakket til den døde kroppen hans før jeg forlot leiligheten og sa: Håper du har det bedre der du er nå! Følelsen av tomhet og håpløshet ble en smerte i sjelen som jeg følte var i ferd med å kvele meg. Opiater (morfin, heroin, etc) bedøver smerte, ikke bare i kroppen, men også i sjelen. Jeg skjøv smerten og problemene foran meg med den neste dosen. Det kan sammenlignes med å rulle en snøball foran seg i kram snø. Jo lenger man klarer å rulle snøbal- 6 :: Nr Tegninger: Rolf Jansson Designstudio Var ikke det å injisere morfin også en måte å balansere på knivseggen mellom liv og død? Jeg skjøv smerten og problemene foran meg med den neste dosen. Det kan sammenlignes med å rulle en snøball foran seg i kram snø. Jo lenger man klarer å rulle snøballen, jo større blir den.

7 På leting etter MENING bare bli friske, så vi gikk på toalettet for å sette oss et fix. Jeg husker at jeg skalv slik at kameraten min måtte hjelpe meg med å sette sprøyta. Han bommet flere ganger, blodet rant nedover armen min, og situasjonen var heller ussel. Da sier han plutselig: Du, Liffen, vi narkomane har det i hvert fall bedre enn folk flest! Hva mener du med det? spurte jeg. Jeg syntes ikke sitasjonen virket så voldsomt positiv. Jo, vi har i hvert fall kikkene. Det han mente var opplevelsen av å komme helt vekk fra denne verden. Så sprøtt det enn høres ut, var jeg faktisk enig. Morfinen fylte oss med en slags indre tilfredshet som dempet det indre skriket av meningsløshet og tomhet for en liten stund. Vendepunktet At Leiv overlevde, er et under. Etter to tre år som morfinist, ble han kristen, og om dette sier han: I utgangspunktet var jeg veldig lite positiv til kristendom, men etter en serie såkalte tilfeldigheter, befant jeg meg til slutt på et kristent møte. Der ble jeg utfordret til å ta stilling til dette med Jesus. Det som gjorde at jeg lot disse kristne få lov til å be for meg, var at de snakket om åndelige spørsmål som opptok meg. Ikke minst merket jeg en spesiell atmosfære som virket tiltrekkende. Da jeg våknet dagen etterpå, skjønte jeg at det hadde skjedd et under. Jeg hadde nemlig ingen abstinenser. Hva var dette? Kunne det virkelig være tilfelle dette de påstod om at Jesus lever? Jeg konkluderte for meg selv at om det er sant, vet jeg ikke. Men jeg håper virkelig at det er noe i denne Jesus-greia. Kanskje det finnes en dypere mening med livet? Og det gjorde det! For å gjøre en lang historie kort: Gud ga meg svar på de eksistensielle spørsmålene som hadde plaget meg så lenge. I dag vet jeg hvorfor jeg er født og hvor jeg skal når jeg dør. Denne vissheten har gitt meg mening også med det livet som jeg lever på denne siden av graven. Jeg er Gud evig takknemlig for den livsforvandlende kraften som strømmer ut fra Jesus, fra hans død og oppstandelse. En innbildning hadde ikke vært i stand til å skape en så gjennomgripende forvandling som den jeg og mange med meg har opplevd. Jeg sloss med Leiv Knut Holen arbeidet mange år i narkotikapolitiet. Nå er han pensjonert og medlem i Rotaryklubben på Kløfta, hvor han nylig inviterte Leiv Holstad til å holde et foredrag. Foto: Stephen Folde Jeg begynte i narkotikapolitiet i januar 1972 og var spaner i 15 år. En av de første jeg traff på var Leiv Holstad. Han brukte cannabis og fenmetralin (speed) og var en meget vanskelig herremann, kjent for å være aggressiv. Hver gang vi gikk til pågripelse ble det basketak, og jeg sloss med ham et par ganger selv. Han var en av de mest kjente for oss i narkopolitiet. Etter hvert gikk han over på morfin. Han brukte sprøyter og solgte også stoff, men plutselig en dag var Leiv borte fra miljøet. Tiden gikk, og en dag ringte han meg for å spørre om jeg ville være med i en dokumentarfilm om narkotika. Etter 15 år i narkopolitiet har jeg opplevd det meste. Det imponerer meg når jeg tenker tilbake på 70-tallet og ser hva Leiv og Maritastiftelsen har blitt til i dag. Så langt nede som han var, så skjønner jeg nesten ikke at det går an. De fleste andre jeg kjente av Leivs kamerater som gikk på kjøret samtidig som ham, er døde i dag. Leiv er en person jeg stadig snakker mye om. Selv om vi var på hver vår side av loven den gang, hadde vi en slags respekt for hverandre. Faktisk var vi gode venner. Dette vennskapet har ikke blitt noe mindre i dag. Leiv sammen med Knut Holen (t.v.), tidligere narkospaner som i gamledager selv var i basketak med ham. Her er de fotografert sammen med Knut, en av Maritakafeens trofaste gjester. :: Nr

8 Pizza smaker faktisk mye bedre i Italia! Av Bjørn Olav Thune Pizza og Pasta i ITALIA Vi i Maritastiftelsen står ikke alene i opp- Inspirerende Europakonferanse draget med å forhindre at ungdom be- Hvert år arrangeres det Teen Challengekonferanse for arbeidere og sentere fra gynner med rus, og å hjelpe de som har hele Europa. I april reiste 14 ansatte fra begynt til et nytt liv uten rus. Vi er også Maritastiftelsen til Italia for å være med en del av det verdensomspennende re- på årets konferanse, som ble holdt ved Adriaterhavets kyst i Bellaria, litt nord habiliteringsnettverket Teen Challenge, for Rimini. en løst sammenknyttet organisasjon Arbeidere fra 22 nasjoner var samlet som ble grunnlagt i New York i 1958 av for inspirasjon og workshops. Don WilkDavid Wilkerson. Han begynte et arbeid erson, lillebroren til David Wilkerson, satte en ekstra spiss på samlingene. Don blant gjengmedlemmer og narkomane i har vært hovedstrategen bak å utvikle New York. Arbeidet består i hovedsak i å Teen Challenge internasjonalt. For undertegnede var det spesielt å drive rehabiliteringssentre på et kristent grunnlag for narkomane, og det har blitt skulle delta på en slik Europakonferanse for første gang. For 26 år siden fikk jeg etablert rehabiliteringssentre i 96 land selv mye og uvurderlig hjelp på et rehaover hele verden. Maritastiftelsen repre- biliteringssenter i Norge som bygget på senterer Teen Challenge i Norge. Teen modellen som programmet Teen Challenge bruker. Innholdet i programmet Challenge feirer forøvrig 50-årsjubileum En av elevene ved ga meg en ballast i livet som la et godt i slummen i år. Se mer på: grunnlag for meg. Jeg hadde forsøkt flere viser stolt fram sin og nyeandre rehabiliteringsprogram som ikke kjole og dokke. 8 :: Nr virket på meg. Jeg følte at jeg trengte et alternativ som bygget på Bibelen og troen på Gud. Det har hjulpet meg til å ta riktige valg senere i livet, og var med på å skape den motivasjon og tro som var nødvendig for å bryte ut av en ond sirkel. Etter landing i Pisa, hvor vi så det skjeve tårnet og fortærte våre første pizzaer på italiensk jord, bar det videre i leiebiler innom Firenze, før vi sjekket inn på hotellet vårt i Bellaria. Neste morgen fant vi ut at alle samlinger og workshops skulle holdes i auditoriumet på den lokale politistasjonen. Utenfor sto hvite og blåfarvede politibiler merket Polizia Locale. Jeg smilte litt for meg selv da flere tidligere kriminelle og rusmisbrukere etter tur stilte seg opp for å bli fotografert ved siden av politibilene. Psykologer og terapeuter gav oss nyttig kunnskap om HIV og AIDS, belyste forskjellige former for avhengighet, og hvordan vi må huske på å ta vare på oss

9 Pizza og Pasta i ITALIA selv og vår egen helse i arbeidslivet. Det som gjorde mest inntrykk på meg var nok å høre på rapportene fra tidligere rusmisbrukere som i dag er delaktig i et Teen Challenge-arbeid selv. Et eksempel fra Belgia Belgieren Frank Malerba fortalte hvordan han i 1993 gjennom Teen Challenge ble fri fra sitt misbruk og all vold og kriminalitet det førte med seg. Han ble invitert til å bo hjemme hos en pastorfamilie, og det ville være en overdrivelse å si at han var høflig og grei hele tiden. Det var både trusler, basketak, spytting og frekk oppførsel. Kjærlighetens tøffe konfrontasjon, sammen med aksept og tillit, gjorde likevel at han roet seg ned og ble en svært så omgjengelig mann. I flere år har det ikke vært et eget rehabiliteringssenter i Belgia. Siden det ikke fantes noen andre hjem eller tilbud som kunne gi hjelp slik Frank selv hadde opplevd, brettet han opp ermene og åpnet sitt eget hjem for andre som vil slutte med stoff. Siden 1995 har han hatt folk boende hjemme hos seg i tre til fire uker, før han sender dem videre til rehabilitering. Da en av hans gamle kamerater ble løslatt En av Maritakafeens ledere, Håkon Bråtømyr (t.h.), i engasjert samtale med Leiv Holstad. På tur kan en løsning på verdensproblemer klekkes ut! høsten 2006, etter å ha sonet en dom på 20 år, fikk han høre av sin kone at Frank hadde blitt med i en menighet og var en fredelig og lovlydig borger. Det er umulig, for han var den verste, sa den løslatte. Han tok kontakt med Frank for å sjekke det opp. Gjensynet var hjertelig, vennen ville gjerne bli bedt for, og inviterte etterpå Frank til å starte en bibelgruppe i sitt eget hjem. På mindre enn syv uker var 37 narkomane blitt helt rusfrie gjennom det de opplevde i denne bibelgruppen. Mange kommer skjevt ut i livet. Det kan bli vendt til noe positivt. Her det skjeve tårn i Pisa et byggverk som turister strømmer til. Siden da og fram til nå har Frank vært med og hjulpet nærmere 50 personer med samme brokete bakgrunn som han selv. I følge hans egne ord har bare én av disse hatt tilbakefall, og da til alkohol. En annerledes behandling Dette er begynnelsen på et nytt Teen Challenge-arbeid i Belgia. Tilbudet har ikke eksistert siden Frank selv fullførte rehabilitering på et senter i Belgia. Den 23. januar 1993 bestemte han seg for å prøve Teen Challenge. Slik forteller Frank: Jeg var helt nedkjørt, og klokken åtte en morgen ringte jeg på hos Teen Challenge. Jeg ble møtt av en mann i døra som sa: Her bruker vi ikke narkotika, ikke metadon, sigaretter eller alkohol, men Bibelen og Gud hjelper oss. Hva skal jeg gjøre når trangen etter mer stoff kommer? svarte Frank. Det kan vi se på senere, sa han. Samme kveld sa han jeg kunne ta en dusj, for nå skulle vi i kirken. I mitt hode så jeg for meg at jeg la på sprang til byen for å få tak i mer stoff på gata, men inne i kirken var det en slags stemme som talte til meg om at dette var min sjanse. Da møtet var slutt sa jeg ja takk til å bli bedt for. Han ba om at Gud måtte sette meg fri fra narkotika. Jeg forlot møtet som en ny mann. Ny bibel hadde jeg også fått. Den mannen fikk meg bort fra gata. Til tross for alle problemene jeg ga ham med min oppførsel, var han fortsatt like glad i meg. Hvorfor er du glad i meg? :: Nr

10 Pizza og Pasta i ITALIA Don Wilkerson (t.h.) på talerstolen. Tom Bremer (t.h), lederen for Teen Challenge Europa og Leiv Holstad lar seg engasjere. utfordret jeg ham en dag. Han omfavnet meg og ba meg ta imot den kjærlighet han og familien kunne gi meg. Da brast det noe inni meg. 16 år senere står jeg nå her og takker Gud og Teen Challenge for hva de betyr for meg. De gamle er eldst Vi fikk høre rapporter helt fra Sibir til Portugal. Og så var det jo senioren blant oss, Don Wilkerson. Han nevnte en opplevelse som var med på å føre ham inn i dette arbeidet. De hadde arrangert en piknik for å markere avslutningen på et oppsøkende teamarbeid i gatene, og inviterte med seg 25 narkomane som gjerne ville høre mer om hva de hadde å fortelle. Da pikniken var over, og de andre gjestene dro, hadde ikke de 25 narkomane lyst til å gå tilbake dit de kom fra. Don forsto at de trengte mer hjelp. Helt siden 1958 har han jobbet med ungdommer med problemer. Etter 50 år i dette arbeidet har han fortsatt en glød i seg som smitter, selv om han er i pensjonistenes rekker. Han har nok vært sliten også. Han fortalte om en gang han nesten ikke orket en dag til med narko- mane, da han gikk inn i et kapell på et av rehabiliteringssentrene, knelte ned og gråt. Han var alene, men merket at noen kom inn i rommet. På lukten skjønte han at det var en hjemløs, som nettopp hadde kommet til dem og fått plass. Han hadde ennå ikke fått dusjet og stelt seg, for han måtte inn i kapellet og takke Gud for at han hadde fått et hjem, mat og en ny sjanse. Da Don hørte denne takknemlige sjelen uttrykke sin glede over stedet og mottagelsen han hadde fått, fikk han på nytt påfyll og mot til å gå løs på oppgavene. Frank Malerba (t.h.) i Italia, sammen med Don Wilkerson. Ved det lokale politihuset hvor konferansen ble holdt, ville mange bli avbildet sammen med de italienske politibilene. De tenkte nok på livet de levde før. 10 :: Nr

11 Pizza og Pasta i ITALIA Matjaž Horjak, tidligere politimann fra Slovenia, (t.h.bildet øverst) på Teen Challenge-konferansen i Europa 2008, sammen med to unge menn. Matjaž bygger opp en Teen Challenge base i Slovenia. Begge guttene har vært gjennom rehabilitering på Teen Challenge. Dušan (t.v.) har fullført rehabiliteringen og har nå en fulltidsjobb. Han deltar på kontaktkafeen og i gatearbeidet i hovedstaden Ljubljana og i byen Dekani. Peter (i midten) er for tiden på Re-entry, som er programmet for oppfølging av de som har vært gjennom rehabiliteringen. Hva får du når du kobler en politimann og en tidligere narkoman? spurte Matjaž Horjak deltagerne på Europakonferansen. - Teen Challenge Slovenia, svarte han. (Se artikkelen Forebyggende prosjekt i Slovenia, MN 1-07). Det ble i løpet av året 2007 startet opp forebyggende arbeid i Slovenia. Magdalena Horjak, gift med Matjaž, er tidligere rusmisbruker og reiser på skoler med Maritafilmen og holder foredag. Regnskaps Companiet AS er et autorisert regnskapskontor med kontorsted i Kristiansand. Vi er syv medarbeidere, der seks er autoriserte. I tillegg til tradisjonelle regnskapstjenester og lønn så tilbyr vi følgende tjenester: Bedriftsrådgivning Selvangivelse Årsregnskap Kjøp og salg av virksomhet Omorganisering av virksomhet Etablering av virksomhet Finansiering Fisjon/fusjon Styredeltakelse som er med på å gjøre Regnskaps Companiet AS til en komplett leverandør av økonomiske tjenester til din bedrift. Du finner oss på eller på tlf

12 Tanker på Av Bjørn Olav Thune MARITAKAFEEN Hver kveld fylles kontaktkafeen i Prinsensgt. 6 av mennesker med drømmer og lengsler. Frivillige medarbeidere og ansatte sår frø av håp, tillit og tro i gatefolkets hjerter. Dette setter i gang tanker. 12 :: Nr

13 Tanker på MARITAKAFEEN Jeg prøver å løfte på en stein. Den har vokst seg større for hver dag, hver uke, måned og år som har gått, så derfor er steinen meget tung. Noen ganger føles det som den ligger oppå meg og vil presse all luft og kraft ut av meg. Da jeg var liten hadde jeg mange ganger et mareritt som lignet på dette. Hver gang jeg våknet skjønte jeg jo at det bare var et mareritt. Nå er jeg voksen, men steinen er der når jeg er i lys våken tilstand. Når jeg ruser meg, sover steinen og blir til en fjern, kjempemessig lett og svevende bomullsdott som ikke plager meg i nevneverdig grad, for da er det en annen side av meg mangt som vil ha meg til å ta et møte med virkeligheten. Noen ganger er det mine egne tanker, som i noen flyktige sekunder tenker at det skulle vært godt å få ryddet opp i steinrøysa. Andre ganger er det mennesker som bryr seg og gjerne vil motivere meg til å ta imot hjelp og behandling. Gud har jeg hvisket til noen ganger, og jammen har jeg kjent noen impulser og gode vibber, som kanskje kommer ovenfra? Dårlige vibber har jeg nok av fra før, kommer både nedenfra, innenfra og fra miljøet utenfra. Idet jeg retter blikket opp og øyner et håp i horisonten, er det alltid noe inni meg eller utenfra som vil steine vers på samlingen. Klokka er blitt ni på kvelden og det er bare en liten time igjen før de stenger og da er dette hvilestedet stengt også. Når kafeen stenger i kveld og vi går hjem, både dere som er gjester og vi som jobber her, så ligger ikke det vi sliter med igjen inne på kafeen. Det følger med oss ut døra. Men han som inviterer oss til å komme med det vi sliter med, han vil gjerne at du deler det tunge med han. Han vet at det er kjempetungt, for på en innmari lang fredag bar han nemlig steinene til oss alle på sin egen kropp. Det var så tungt som våkner og mestrer tingene på en annen måte. Når jeg kommer ut av rusen er den der igjen. Det som veide mange kilo fra før av, har blitt noen gram tyngre og føles enda verre nå. Lag på lag ligger det der og velter over meg igjen. Skal jeg sette ord på det? Nei, jeg lar være denne gangen også, og flykter vekk i det som har blitt mitt fristed og mitt tilfluktsrom. Jeg er trøtt og sitter foroverbøyd, mens hodet nærmer seg bordet Likevel blir jeg forstyrret av mye og meg tilbake der jeg hører hjemme. Da prøver jeg å få en opptur, men det ender med at jeg kjører meg ned igjen. Hallo, finnes det ikke noen der ute som kan hjelpe meg? Jeg skvetter litt opp av min egen stemme, for det var ikke meningen at noen skulle høre noe. Sa jeg det, eller tenkte jeg det? Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile Hva i all verden? Å ja, det er en av Maritakafeens folk som leser et bibel- at han døde av det, for at vi skulle leve. Han tok alle våre steiner for at vi ikke skulle bære dem selv. Du kan fortsatt ha dem for deg selv, men du kan dele dem med ham, en stein om gangen hvis du vil og syns du det er vanskelig, kan vi gjøre det sammen. Neste gang, tenker jeg, skal jeg prate med dere. Du kan avtale å treffe oss på dagtid, alene, for det er folk her på dagtid også. Bare spør oss! Kanskje jeg skal spørre om det :: Nr Foto: Alexander Botn Veggmaleriene på Maritakafeen er malt av kunsteren Maria Vikhamar. Motivene er fra Jesu liv.

14 Jeg var fullstendig desperat! ERIC CLAPTON om rusmisbruk og Gud Alle blueselskere omtaler hans gitarspill med superlativer som Clapton er Gud. Han skriver også meget god musikk. I sin selvbiografi, utgitt i 2007, skriver han at han ber til Gud hver dag, og at han takker Gud for at han er rusfri. Det store vendepunktet kom i Han har nå vært gift med Melia McEnery Clapton i seks år. De har tre små jenter sammen som dyrker sin pappa, og de ofrer ikke en tanke på alt trøbbelet i hans fortid. I februar -08 mottok blueslegenden Eric Clapton sin 19. velfortjente Grammy-pris som han fikk for albumet The Road to Escondidio, som han utga sammen med J.J. Cale i Under sin 133 dagers andre Crossroads Guitar Festival verdensturné i 2007 samlet han inn penger til driften av rehabiliteringssenteret han har grunnlagt på Antigua. Han vet hva rehabilitering kan bety, for han har vært der selv. Barndom og oppvekst Hans selvbiografi Autobiography ble en bestselger på The New York Times liste 14 :: Nr i -07. I boken forteller han åpent om sin barndom og også om rusmisbruket i sin tidlige karriere. Det var ikke tilfeldig at blues ble Claptons uttrykk. Fra han var ni år gammel og forsto at han var født utenfor ekteskap, slet han med å finne trygghet. Følelser av isolasjon og usikkerhet hjemsøkte ham opp gjennom livet, og slik ble han dratt mot bluesmusikken. Men det er en åndelig side av Clapton som ikke er så godt kjent, som påvirket alt han tenkte og gjorde, som gjenspeiles i musikken hans. I selvbiografien skriver han om sin oppvekst i det landlige arbeiderklasse-nabolaget i Surrey: - Jeg vokste opp med en sterk nysgjerrighet for åndelige ting, men min søken tok meg bort fra kirke- og gudstjenesteliv i Church of England til en indre reise. Favorittsalmen hans, som var Jesus bids us shine reflekterer hans barnetro: Jesus bids us shine with a clear, pure light, Like a little candle burning in the night; In this world of darkness, we must shine, You in your small corner, and I in mine. Samarbeidet med Blind Faith På Grammy-utdelingen i februar ble det en reunion og opptreden i Madison Square Garden med bandkameraten Steve Winwood fra gruppen Blind Faith. Det var med disse han spilte inn låten Presence of the Lord. Under Blind Faiths tour i 1969 fikk Clapton sansen for ektheten og varmen til Delaney og Bonnie Bramlett, som var med i oppvarmings- Eric Claptons selvbiografi Autobiography

15 Jeg var fullstendig desperat! ERIC CLAPTON om rusmisbruk og Gud bandet på turneen. Delaneys personlighet som en sørstats baptistpreacher, full av selvtillit og glød - kunne fått meg til å skru av, sier Clapton, hvis det ikke var for det faktum at når han sang, var han helt og holdent inspirerende. En kveld utfordret Bramlett Clapton til å bruke sangstemmen sin: Gud har gitt Feil valg Det var ikke bare hans legendestatus som vokste, men hans destruktive atferd tiltok også. Et år etter konsertene og de åndelige opplevelsene sammen med Blind Faith var han igjen avhengig av heroin. Han sluttet med heroin, men fortsatte med alkohol og la bak seg en rekke mislykkede som ble en bekreftelse for Clapton at det å være edru og hjelpe andre til det samme er det ene og aller viktigste oppdraget i hans liv. Claptons bønn om hjelp I sin selvbiografi går Clapton i detaljer om sitt bønneliv om hva som skjedde Eric Claptons siste dobbel samle CD, Complete Clapton, med 36 spor som spenner over hele karrieren. Bønn kan være så mangt. Clapton bøyer kne på rommet, andre gjør det helt naturlig på gata, som her i Slovenia hvor Teen Challenge-gatearbeideren Dusan (t.h.) jobber. Når folk ønsker å be kan de gjøre det hvor som helst, uten å måtte oppsøke en kirke. Det hører med til historien at mannen til venstre, etter ni år som narkoman, kom seg videre på rehabilitering og er student i et Teen Challenge-program når bladet trykkes. deg gaven, og hvis du ikke bruker den, vil han ta den fra deg. Clapton fulgte hans råd. Bare noen dager senere kom et par kristne gutter til Claptons garderobe etter showet og spurte om han kunne be for dem. De var tydelig preget av siste låten i showet; Presence of the Lord. I denne sangen beskriver Clapton at han har funnet et tilfluktsted i Guds nærvær: I have finally found a place to live Just like I never could before And I know I don t have much to give But soon I ll open any door. Everybody knows the secret, Everybody knows the score. I have finally found a place to live In the presence of the Lord. Mens de knelte ned, så han et blendende lys og merket Guds nærvær. Hans vitnebyrd var åpent og ærlig; han fortalte til alle at han var blitt født på ny, selv om han ikke hadde fått troen sin satt inn i et typisk kristent teologisk system. parforhold. Feil valg var min spesialitet, sier han. I 1987 hadde han nådd bunnen. Etter en måned med et mislykket rehabopphold, falt han ned på sine knær og overga seg til Gud igjen. Han dedikerte sin nykterhet til sin nyfødte sønn, Conor. Fire år senere, da Conor døde etter et fall fra vinduet i 53. etasje i leiligheten på Park Avenue, innrømmet Clapton: Dette var øyeblikket da jeg mistet troen. Siden har han flere ganger snakket om hvordan musikken hjalp ham til å gjennomleve sorgen og lege den. Den fikk meg tilbake til livet, sier han. Sangene bare ble til inni meg og jeg spilte de om og om igjen for å holde hodet over vannet. Sangene han nevnte var blant annet to av hans mest ypperste og mest elskede komposisjoner; Tears in Heaven og My Father s Eyes. Likevel fant han styrke til å gjennomføre en undervisningsseksjon på sine AAmøter om temaet å overgi din vilje til Guds omsorg. Etterpå var det en kvinne som sa at han hadde tatt fra henne den siste unnskyldningen for å drikke, noe i 1987 i det avgjørende øyeblikket på rehab- og behandlingssenteret. Jeg var fullstendig desperat, skriver Clapton. Helt alene, på mitt eget rom, ropte jeg om hjelp. Jeg ante ikke hvem jeg snakket til, jeg bare visste at jeg ikke orket mer. Mens jeg bøyde kne, overga jeg meg. Etter få dager forsto jeg at jeg hadde funnet et sted å komme til, et sted jeg alltid hadde visst at fantes, men aldri virkelig ønsket, eller hatt behov for å tro på. Fra den dagen av og inntil i dag, har jeg aldri forsømt å be. Om morgenen, på mine knær, ber jeg om hjelp, og om kvelden uttrykker jeg min takknemlighet over livet mitt, og mest av alt, for at jeg kan være rusfri. Jeg velger å knele ned fordi jeg føler jeg trenger å ydmyke meg selv når jeg ber, og med mitt store ego, er dette det beste jeg kan gjøre. Hvis du spør meg om hvorfor jeg gjør alt dette, er det fordi det virker, så enkelt er det. Kilde: Christianity Today, John Powell, professor i historie ved Oklahoma Baptist University. Eric Clapton, In the Presence of the Lord :: Nr

16 Postabonnement B Mer å lese på RETUR: MaritaNytt Holsts gate 6, N-0473 Oslo Takk! Vi vil med dette takke alle dere som har gitt en gave til Maritastiftelsens arbeid. Slike bidrag har dobbel betydning. Det viktigste er at pengene gjør det mulig for oss å hjelpe flere men det har også motiverende betydning for alle som jobber frivillig. Vi kjenner at vi har mange med oss, og vi tolker din gave som en oppmuntring og et klapp på skulderen at du har tro på det arbeidet vi driver. Hilsen alle oss i Marita Vi trenger brukt og nytt! Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden. Åpningstider: Man-fre: kl Lørdag: kl MaritaBruktbutikk Tlf Markveien 67, Oslo E-post: maritabutikken@marita.no