Samhandling mellom Helse Fonna v/ føde-/barselavdelingane på Stord og i Haugesund og Bømlo Kommune v/ Barne- og familietenesta, helsestasjonen.

Transkript

1 Samhandling mellom Helse Fonna v/ føde-/barselavdelingane på Stord og i Haugesund og Bømlo Kommune v/ Barne- og familietenesta, helsestasjonen. Jordmor der du bur i Bømlo ei barselomsorg til friske kvinner og born med fokus på heile familien 1

2 Samandrag Bømlo kommune vil gjennom samhandling med føde- /barselavdelingane på Stord og i Haugesund tilby barselkvinner og born som er skrivne ut før Føllings prøve er teken, barselomsorg på kommunalt nivå. Inklusjonkriterier er nærare omtalt i prosjektrapporten. Organisatorisk vil den same jordmora som har kvinna i svangerskapet også ha barseloppfølginga, og på den måten sikra kontinuitet og kvalitet. Oppfølgingstida vil primært vera den fyrste veka etter fødsel. Den nye familien vil då sleppa å reisa tilbake til sjukehuset til barselpoliklinikk og prøvetaking. Jordmor i kommunen vil yta barselomsorg til barnet som vektkontroll, høyretest av barnet, observasjon av hud, auge og navle samt blodprøvetaking. Mor vil få ammerettleiing, kontroll av livmor, bløding og sting. Mor og far vil få vera saman, og jordmor vil tilby rettleiing med tanke på stell av barnet, psykiske reaksjonar i barseltid og tilknytingsprosessen. Målet med Jordmor der du bur er å få barseltilbodet styrkt for dei som reiser tidleg heim via samhandling med føde-/barselavdelingane. Me vil leggja vekt på å få til gode rutinar i overføringa frå jordmor i spesialisthelsetenesta til jordmor i kommunen, og frå jordmor til helsesøster og fastlege etter enda oppfølging. Den fyrste veka etter fødsel vil jordmor i kommunen ha ein direkte kommunikasjon med føde-/ barselavdelingane ved behov. Kompetanse hjå jordmor i kommunen vert ivaretatt i form av hospiteringsordningar på barsel- og ammepoliklinikk ved føde-/ barselavdelinga, samt ved kompetanseheving. 2

3 Innhald Samhandling...1 Jordmor der du bur i Bømlo...1 Samandrag...2 Innhald...3 Prosjektskisse Jordmor der du bur Bakgrunn Prosjektet sitt hovudmål Prosjektmål Rammer Eksklusjon- og inklusjonskriterier Ansvar og organisering Ansvar Organisering Oppgåver Oppgåvespesifikasjon Tilrettelegging Tilrettelegging av Bømlo Kommune: Tilrettelegging frå Helse Fonna, føde-/ barselavdelingane i Haugesund og Stord: Ressursbruk Jordmor der du bur Kostnader Finansiering Nytte av prosjektet Gjennomføring, suksesskriterier og evaluering Referansar:

4 Prosjektskisse Jordmor der du bur 1.0 Mål og rammer 1.1 Bakgrunn. I dei seinare åra har barselomsorga (tida etter fødsel) innan spesialisthelsetenesta vore i endring med m.a. kortare liggetid som konsekvens. For få tiår tilbake var kvinnene innlagt på barselavdelinga 5 dagar etter fødsel. Etter dette overtok helsestasjonen omsorga for mor og barn. I dag reiser mange friske kvinner og born heim innan 48 timar etter fødsel. Erfaringar viser at det lett oppstår ein uavklart situasjon for dei som må reisa tidleg heim, av di kontakten med helsestasjonen ikkje er godt nok etablert, og arbeidsoppgåver ikkje tydleg nok avklart. Jordmor der du bur søkjer å bøta på dette. Dei fleste friske barselkvinner og born født til termin (mellom svangerskapsveke 37 og 42) treng ikkje spesialisthelsetenesta sine tenester, men dei kan ha nytte av jordmorfagleg oppfølging. Jordmor i kommunen kan tilby oppfølging til desse familiane ved heimebesøk etter fødsel. På denne måten vil dei unngå å returnera til sjukehuset på barselpoliklinikk 3 til 5 dagar etter fødsel. Jordmor i kommunen vil ta naudsynte blodprøver og yta barselomsorg i heimen, som påkrevd i denne fasen etter fødsel % av barselkvinnene får depresjon i samband med fødsel. Dette kan påverka tilknytinga mellom mor og barn. God tilknyting er naudsynt for god psykisk helse hjå borna. (Eberhard- Gran M, Slinning K, 2007.) I ein artikkel publisert i Tidsskrift for den norske legeforening, vert det referert til ulike studier som syner samanheng mellom graden av oppfølging i barseltida og depresjon, m.a ein studie frå Storbritannia som synte at barselomsorg i heimen etter behov reduserte depresjon i barseltida. Jordmødrene brukte mindre tid på kvinner med få problem medan dei som trong meir omsorg, fekk fleire besøk. Andre studier, referert til i same artikkel, synte at deprimerte kvinner ammar mindre enn andre (Eberhard-Gran M, et al, 2003). Jordmor i kommunen vil kjenna mange av familiane frå svangerskapsomsorga, og difor også dei sårbare familiane. Rettleiing av foreldre i sitt eige miljø, kan vera med på å gje familien ein god start med tanke på amming og tilknyting og på den måten førebyggja psykiske plager i barseltida. Allereie i 1987 gjorde Ulla Waldenström ei doktorgradsstudie på tidleg heimreise etter fødsel. Blant funna ho gjorde var at kvinner som reiste tidleg heim, amma lenger og dei gav mindre mjølkeerstatning. Dei rapporterte om betre søvn og meir mobilitet. Far var meir saman med den nyfødde 2-4 dagen enn dei som hadde barseltida på sjukehuset (Waldenström, Ulla, 1987). Stortingsmelding nr. 12 En gledelig begivenhet ( ), tar til ordet for prosjekt som det vi omtaler i denne rapporten. Stortingsmeldinga understrekar også kor viktig støttespelar 4

5 far er for mor i tida etter fødsel, jamfør kapitelet En familievennlig barselomsorg. Å leggja til rette for at familien kan vera saman i dagane etter fødsel er eit sentralt punkt i prosjektet. 1.2 Prosjektet sitt hovudmål Å oppretta eit Jordmor der du bur tilbod i Bømlo kommune i samhandling med Helse Fonna. 1.3 Prosjektmål Vinna erfaring med samhandling mellom Helse Fonna og Bømlo kommune. Integrera Jordmor der du bur prosjektet i svangerskapsomsorga i kommunen Kontinuitet i svangerskap og barselomsorga 1.4 Rammer Berekna ressursbruk på Jordmor der du bur med utgangspunkt i erfaring frå liknande prosjekt. (sjå punkt 5) Prosjektstart berekna til Evaluering av prosjektet undervegs i prosessen Eksklusjon- og inklusjonskriterier Nedanfor er det lista opp medisinske kriterier for kven av dei fødande/borna som er aktuelle for å vera med (inklusjon)/ ikkje vera med (eksklusjon), i prosjektet Jordmor der du bur. Absolutte eksklusjonskriterier Inklusjonskriterier Keisarsnitt 11.6 % Friske kvinner og born For tidleg fødde < uke % Skreve ut før føllingsprøve er tatt Fødselsvekt >5000 g 0.03 % Godkjent av barnelege om fødselsvekt < 2800 gram Dysmature born Svangerskapsforgiftning 4.0 % Diabetes type % Gulsottbehandla 6.6 % Tal henta frå Medisinsk Fødselsregister- for Hordaland Ein del kvinner vil få komplikasjonar som store blødningar og store rifter under fødselen. Desse kan inkluderast etter vurdering frå føde-/barselavdelinga. Tal frå Medisinsk Fødselsregister (MFR), syner at om lag 19 % har blødning over 500 ml. Dette er det einaste måltalet dei opererer med i høve til blødning i tabellverket til MFR. Mange kvinner har blødningar over 500 ml, og er klinisk i fin form. Undersøkingar basert på 5

6 måltal frå MFR syner at der er oftare store blødningar hjå kvinner som tar keisarsnitt (Keisarsnitt aukar risikoen for kraftig blødning, FHI 2009), og kvinner med svangerskapsforgiftning (Svangerskapsforgiftning og blødningar heng nært saman, FHI 2009). Tala for blødningar vil difor ikkje vera reelle, då ein stor del av dei er dekka inn under keisarsnitt og preeklampsi. Kvinner med store rifter (grad 3 og 4) var i 2008 på 3,4 % for Hordaland. Også her varierar det om kvinnene er friske nok til å reise heim innan 48 timar, eller om dei treng ekstra oppfølging i spesialisthelsetenesta. Når ein ser på prosentpoenga til gulsottbehandla born på sjukehus kan ein her tenkja seg at ein del vert med i Jordmor der du bur, men vil måtta tilbake til sjukehus for behandling. Når ein legg desse vurderingane til grunn, kan det vera rimeleg å tenkja seg at prosentane i tabellen kan utgjera eit grunnlag for seleksjon av kvinner og born til Jordmor der du bur. På bakgrunn av desse tala kan Jordmor der du bur tilby sine tenester til om lag 66 % av barselkvinnene i Bømlo. 2.0 Ansvar og organisering 2.1 Ansvar Avklaring av ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta for barselkvinnene og nyfødde er eit område Nasjonalt råd for fødselsomsorg har peika på då det ikkje finst retningsliner eller regelverk som definerer dette (St.meld. nr 12, ). Om ansvar etter fødsel under punkt 7.4 står det følgjande (St.meld. nr 12, , s.54): Det er naturlig å foreslå fem dager som veiledende grense for spesialisthelsetjenesten sitt ansvar.. På føde-/barselavdelingane er det i dag praktisert 5-7 dagar oppfølging av friske barselkvinner og born. Deretter vert dei overført til helsestasjonen i kommunen. Dei borna som treng ekstra oppfølging vert følgt opp av barneavdelinga etter 6 dagar. Kva seier så Stortingsmeldinga om kommunen sitt ansvar i forhold til spesialisthelsetenesta? Under punkt 7.5 står det følgjande (utdrag):..det bør legges til rette for at lokal jordmortjeneste kan ha en sentral rolle i oppfølgingen av mor og barn hjemme de første dagene etter fødsel i samarbeid med helsestasjon og fastlege...nødvendig oppfølging av mor og barn de første dagene må skje i samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste...ved tidlig hjemreise må det bygges opp kompetanse ved helsestasjonene for å utføre nødvendige medisinske undersøkelser av nyfødte som hørselscreening og nyfødtscreening i form av blodprøve fra alle nyfødte for å oppdage sjeldne, men alvorlige medfødtesykdommer. Det må sikres nødvendig kompetanse og kapasitet for å følge utviklingen av gulsott hos nyfødte, samt at ammingen kommer i gang og at vektøkningen har startet. 6

7 Sitata over syner at der er føringar og vilje frå sentrale styresmakter til å byggja opp ei teneste på kommunalt nivå som omhandlar tidleg heimreise for barselkvinner og borna deira. Kommunen må leggja til rette for naudsynt kompetanseheving av jordmødrer i samarbeid med spesialisthelsetenesta. Slik tilrettelegging vert omtala seinare i prosjektskissa. 2.2 Organisering Bømlo kommune har beslutta å prøva ut eit tilbod om Jordmor der du bur og fekk innvilga tilskot over statsbudsjettet kapittel for Viser her til brev frå helsedirektoratet datert Bømlo kommune hadde møte med Helse Fonna, ved Stord sjukehus og Haugesund sjukehus, tirsdag Tilstades der var leiinga i Helse Fonna føde-/barselavdelinga ved Stord og Haugesund sjukehus. Bømlo kommune var representert ved jordmødrene Sofie Nesse og Helga F. Bondevik, leiande helsesøster Anne Marit Hylland og verksemdsleiar Barne- og familietenesta, Mariann Jacobsen Hilt. Den var det møte med Fjell kommune og Kvinneklinikken ved Haukeland sjukehus, Helse Bergen. Bømlo kommune var representert ved Sofie Nesse, Helga F. Bondevik og leiande helsesøster Anne Marit Hylland. Prosjektgruppe: Bømlo kommune: Jordmor Jordmor Leiande helsesøster: Kommunelege 1: Helse Fonna: Haugesund sjukehus: Stord sjukehus: Sofie Nesse Helga Fjæra Bondevik Anne Marit Hylland Inger Lise Gressgård Solveig Nøkling Styringsgruppe: Bømlo kommune: Sekretær Rådgivar Verksemdsleiar Helse Fonna: Hanne Berntsen Linda Hellen Mariann Jacobsen Hilt Vert kalla inn ved behov 7

8 3.0 Oppgåver 3.1 Oppgåvespesifikasjon I Jordmor der du bur vil jordmor, fortrinnsvis den jordmora som har følgt kvinna i svangerskapet, reisa heim til barselkvinner i Bømlo kommune som er skrivne ut frå sjukehus mellom 6-48 timar etter fødsel. Kvar familie vil få tilbod om 2 heimebesøk kvar, men der det er individuelt tilpassa slik at nokon får 1 besøk - andre får 3. Oppsummert vil besøka innehalda: Ammerettleiing Rettleiing av foreldre med tanke på stell av barnet, tilknyting og psykiske reaksjonar i barseltid. Gjennomgang av fødsel Blodprøvetaking: Føllingsprøve vert tatt mellom (96) timar, (blod) transcutan prøve ved gulsott. Observasjon av barnet i forhold til hud, navle og augeinfeksjonar. Vektkontroll Høyretest Kontroll av mor: suturar, uterus, evt blodtrykk 3.2 Tilrettelegging Tilrettelegging av Bømlo Kommune: Kvinnene i Bømlo som går til jordmor/lege vert førebudd på Jordmor der du bur ordninga ved svangerskapskontrollane via eit informasjonskriv laga av jordmødrene. Opplæring av jordmødrer til å ta blodprøve av nyfødde ved laboratoriet på Stord sjukehus. Koordinera Jordmor der du bur og svangerskapsomsorga til den enkelte jordmor i kommunen slik at ein får heilskap i tilbodet. Kompetanseheving der det er naudsynt innan generell barselomsorg med spesielt fokus på ammerettleiing. Innjøp av naudsynt utstyr til m.a. høyretest, bilirubin(te)sjekk (cutantest) Ta på seg arbeidsgjevaransvar og sikra gjennomføring og tilretteleggjing av prosjektet Tilrettelegging frå Helse Fonna, føde-/ barselavdelingane i Haugesund og Stord: Tilby opplæring i blodprøvetaking av nyfødde til jordmødrer i Bømlo Kommune. Laga føllingspakkar som inneheld naudsynt utstyr til blodprøvetaking og senda desse med kvinnene som reiser heim til Jordmor der du bur, evt leggja til rette for at jordmødrer har eit lager i kommunen. Senda fødselsmelding med kvinnene. 8

9 Sikra seg at kvinna vert overført til kommunen ved å gje melding når ho er skriven ut. Til dømes ved å samla namna på dei som er reist heim i helgar og kveldar, og ringa til helsestasjonen v/ jordmor på mobil neste arbeidsdag. Leggja til rette for hospitering på relevante fagområde som ammepoliklinikk, Barselpoliklinikk, samt Jordmor der du bur -besøk. 4.0 Ressursbruk Jordmor der du bur I utrekninga er der tatt omsyn til at ikkje alle familiar vil kunne nytta tilbodet. Data er henta frå Medisinsk fødselsregister ( og er gjeldane for Hordaland i Fødselstala for Bømlo frå 2008 og fram til d.d.syner, når ein legg til grunn ekslusjonskriterier henta frå Medisinsk Fødselsregister, i prosentpoeng (jf. punkt 1.4.1) at det er grunnlag for å tilby om lag 100 kvinner i Bømlo, Jordmor der du bur Kostnader Kostnadane vert stipulert som følgjer: Kostnader 100 % stilling / år kostnad / år kr Jordmor 40 % stilling, inkl. sosiale utgifter Kr ,- Utgifter til mellom anna køyring og telefon Kr ,- Doppler + jordmorstetoskop Kr 7 200,- Vekt, 2 stk Kr ,- Hørselscreening, 1 stk. inkl. ekstra probe Kr ,- Bilirubin cutan test, 1 stk Kr Kompetanseheving Kr ,- Ymse Kr ,- Sum Kr ,- 4.2 Finansiering Bømlo kommune har fått eit tilskot på inntil kr til Jordmor der du bur over kapittel på statsbudsjettet for Utbetaling for 2011 blir kr Tilskotet vert utbetalt i eit beløp. Årsaka til at søknaden kun er delvis innvilga, er at samla 1 Erfaringar frå prosjektet JordmorHjem på KK ved Fagutviklingsjordmor Monica Pisani Ekeli, viser at det vil verte bruk for ei 100 % jordmorstilling til å dekka 200 barselkvinner. I tillegg treng ein 20 % jordmorstilling som kan ivareta det jordmorfaglege ansvaret, koordinere stillingane for å sikra kontinuiteten mellom svangerskap og barsel, samt ivareta den merkantile delen som innheld rapportskriving og evaluering av prosjektet undervegs. Det vil sei at ein på Bømlo vil rekna ein 70% stilling til dette. Me har i dag 140% jordmorstilling og fått innvilga 40% stilling til jordmor der du bur over Statsbudsjettet. 9

10 søknadsbeløp overstig budsjett for tilskotsordninga. Det vert understreka at tilskotsordninga er ei stimuleringsordning der tildeling skal sjåast i samanheng med grad av eigenfinansiering og i kva grad søknaden oppfyller mål og kriteriar for tilskotsregelverket. Bømlo kommune vil søkja på ny for Ei slik finansiering vil alltid vera av mellombels karakter, og Helse Fonna og Bømlo Kommune må vere budde på å overta kostnadane på sikt. Ei slik statleg finansiering vil ha ei ramme på 2-3 år, etter denne tid vil partane måtte komma til semje om deling av utgiftene. I Stortingsmelding nr 12 ( ), under punkt Vurdering og konklusjon, står det følgjande: Det legges til rette for utprøving av samhandlingsmodeller mellom jordmødre i svangerskapsomsorg og fødested... Vidare i same punkt: Forankring av lokal jordmortjeneste sees i sammenheng med samhandlingsreformen. Ut i frå desse sitata kan ein tenkja seg at prosjektet Jordmor der du bur kvalifiserar til prosjektmidlar knytt til samhandlingsreforma. 5.0 Nytte av prosjektet Kva nytte kan familiane, Helse Fonna og Bømlo kommune hauste av prosjektet? Familien: Tryggleik og ro i eigen heim med fagleg kompetanse tilgjengeleg. Styrking av foreldreskapet ved at far også får delta aktivt i barseltida. Familiane vil få kontinuitet i oppfølginga då jordmor frå svangerskapet også vil følgje dei i barseltida. Jordmor i kommunen vil kjenna dei sårbare familiane og dermed sikra tidleg intervensjon. Til dømes ved risiko for barseldepresjon. Familien treng ikkje tilbake til sjukehuset på barselpoliklinikk etter heimkomst. Helse Fonna: Føde-/barselavdelinga vil få færre konsultasjonar i året på barselpoliklinikken og på den måten få auka kapasitet til andre oppgåver. Det kan tenkjast at ein del vel å reise heim allereie fyrste dagen, og at ein på den måten får frigjort sengeplassar i barselavdelinga. Redusert arbeidsmengde på laboratoriesida, då blodprøvane vert tatt i kommunen. Bømlo Kommune: Prosjektet vil vera i tråd med intensjonane til modellkommunen Bømlo om tidleg intervensjon til sårbare familiar med tanke på rus og psykiatri. 10

11 Bømlo Kommune vil kunne tilby ei jordmorteneste med kontinuitet i svangerskaps- og barseltida. Større jordmorfagleg miljø. Meir allsidige arbeidsoppgåver vil verka stimulerande på den enkelte jordmor. Felles for alle er at overføringa frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta vil kvalitetssikrast ved at oppfølginga skjer rett etter utskriving frå sjukehus. Jordmor i kommunen vil sikra smidig overføring av familiane til helsestasjonen etter endt oppfølging. 6.0 Gjennomføring, suksesskriterier og evaluering Med basis i denne rapporten må Helse Fonna og Bømlo kommune ta standpunkt til om prosjektet skal gjennomførast. I samband med dette må det sikrast økonomiske midlar til gjennomføringa. Om partane konkluderer med å realisera prosjektet, må gjennomføringa tuftast på ein samarbeidsavtale. Ei vellukka gjennomføring vil vera avhengig av Konstruktiv kommunikasjon mellom partane Faste halvårlege møte i prosjektgruppa der leiande helsesøster i Bømlo Anne-Marit Hylland kallar inn til møte Felles oppfatting av prosjektmål At prosjektet vert profilert og marknadsført Å sikra godt organisert arbeidskvardag for jordmødrer i kommunen Prosjektet bør fortløpande evaluerast slik at ein kan justera kursen under vegs. Evalueringa må innehalda både kvantitative og kvalitative data. Med kvantitative data tenkjer me til dømes på ammefrekvens, vektauke, gulsott, brystbetennelse, re-innleggjing på sjukehus, søvn, depresjon og sårtilheling. Ein ser for seg eit spørjeskjema til familiane på 6-vekerskontrollen av mor, evt på barnet sin kontroll på helsestasjonen. I den kvalitative delen av evalueringa vil ein spørja etter foreldra si oppleving av tilbodet. Det bør i evalueringa leggjast vekt på å få fram kva nytte partane har av prosjektet; både brukarar og helsetenesta. 11

12 Referansar: Eberhard-Gran M, Slinning K. Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Folkehelseinstituttet Eberhard-Gran M, et al. Barselomsorg i et tverrkulturelt og historisk perspektiv. Tidsskr NorskLægeforen 2003; 123: Folkehelseinstituttet Svangerskapsforgiftning og blødninger henger nært sammen. Folkehelseinstituttet Keisarsnitt aukar risikoen for kraftig bløding. Medisinsk fødselsregisters statistikkbank. Stortingsmelding nr. 12. En gledelig begivenhet. Helse- og omsorgsdepartementet, Waldenström, Ulla. Early discharge after hospitalbirth. Uppsala University1987. Brev frå helsedirektoratet til Bømlo kommune datert : Tilskudd til Jordmor der du bur over statsbudsjettet kapittel for