Registreringsrapport

Transkript

1 2011/ oktober 2012 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner Gbnr 160/23 og 2 Storgaten 30 - Thornegården Terrengarbeider og oppføring av garasje Vestby kommune Maria Spitalen Valum Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 Innhold Innledning... 2 Funnoversikt... 2 Landskap og kulturmiljø... 2 Berørte gårder:... 2 Kulturminner i nærområdet... 5 Metode... 7 Funn R Bosetning- aktivitetsområde Vedlegg: Funnliste Fotoliste Kartliste Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

3 Innledning Bakgrunn for registreringen av nyere tids kulturminner er byggesak på gbnr 130/23 og 2 Thornegården i Son i Vestby kommune. Det er søkt om oppføring av garasje og utføring av terrengarbeider. Eier av Thornegården hadde allerede før registreringen utført gravearbeider på arealer som tidligere var en del av Thornegårdens hage, samt lagt grus på dette området. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. tiltaket er vurdert som et mindre, privat tiltak og utgiftene dekkes av fylkeskommunen. Registreringen ble gjennomført av Maria Spitalen Valum i perioden mai Det ble registrert ett nyere tids kulturminne, R Det ble benyttet 1,5 dagsverk i felt og 5 dagsverk til etterarbeid, til sammen 6,5 dagsverk. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gbnr./navn R Bosetningaktivitetsområde Ikke fredet Funn av keramikk, krittpipestilker, strandflint, glass og ubrente dyrebein. Mynt fra funnet i prøvestikk tall 160/23, 2 Thornegården Landskap og kulturmiljø Berørte gårder: ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CN Thornegården 23, 2 Thornegården Thornegården (R86110) er vedtaksfredet og ligger i tett bebyggelse ved torget i Son sentrum i Vestby kommune. Son har en historie som ladested fra til 1800-tallet. Som kystkulturhistorisk miljø er Son vurdert å inneha nasjonal verneverdi. De mest sentrale deler av ladestedet er Storgata og Son torg med de tre fredete anleggene Thornegården, Spinnerigården (R86108) og Stoltenberggården (R86109). Thornegården er den best bevarte handelseiendommen i det gamle ladestedet. 2

4 Kart 1: Oversiktskart med de nærmeste kulturminnene markert, og planområdet avmerket med sort stiplet linje. Thornegården er fredet som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på et handelshus fra og 1700-tallet i Son. Gården er en av Norges eldste barokkbygninger, og deler av bygningen skal være fra De kulturhistoriske verdiene ved anlegget er særlig knyttet til eksteriøret i både handelshuset og i annekset. Det er også knyttet stor kulturhistorisk interesse til Thornegårdens historie som skipshandelshus tilknyttet familiene Meyer og Thorne. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. 3

5 Thornegårdens hovedfasade vender mot torget og havna. På sør- og sørøstsiden av handelshuset er det en bakgård med gårdsplass og hage. I bakgården ligger annekset tett inntil hovedbygningen. Bakgården er ikke fredet, men den har hatt en sentral funksjon i handelshusets virksomhet, og forståelsen av denne sammenhengen har betydning for opplevelsen av helheten i anlegget. Sammen med torget på forsiden utgjør bakgården viktige uterom ved handelshuset. Per i dag kjenner vi ikke i detalj til Thornegårdens hagehistorie, men det er stor sannsynlighet for at det tidlig ble anlagt både prydhage og nyttehage på eiendommen. Fotografier fra Riksantikvarens arkiv tilbake på første halvdel av 1900-tallet viser at det har vært hage med trær og busker i bakgården. På et bilde fra 1941 er hagen avgrenset av et stakittgjerde som går i rett linje opp fra hovedbygningens sørøstre hjørne. Bildet viser også den støpte trappen som fortsatt finnes, og som har gått opp til en port i gjerdet. Utenfor sørvestfasaden har det vært en segmentbuet plen. Området der det er søkt om rammetillatelse for oppføring av garasje og allerede utførte terrengarbeider ligger på gårdsplass og arealer som tidligere var del av Thornegårdens hage. I dag er det anlagt parkeringsplass på store deler av området, med påfylt grus. Foto 1: Parkeringsplass SØ for Thornegården. Her er det søkt om oppføring av garasjebygg. Område B ligger til venstre for teltet i bildet. Tatt mot Ø. 4

6 Foto 2: Planområdet sett mot NV. Thornegården til høyre i bildet. Område A ligger bak gjerdet til høyre i bildet. Kulturminner i nærområdet De fleste kulturminnene i nærheten av Thornegården er fra middelalder og nyere tid. Foruten Spinnerigården og Stoltenberggården er det tidligere registrert et funnsted (R116224) på gnr/bnr 160/21. Her ble det funnet to keramikkskår med datering til middelalder. I 2011 registrerte Akershus fylkeskommune et havneanlegg (R150953) på gnr/bnr 160/78 fra middelalder/ nyere tid. Havneanlegget består av stokker med overliggende dekke som er bevart noen steder. På gnr/bnr 160/35, 52, 75, 256 er det registrert brostein og murrester fra nyere tid (R155660). Våren 2012 ble Son torg (gnr/bnr 160/20) undersøkt av Akershus fylkeskommune i forbindelse med rehabiliteringen av torget. I første omgang ble graving av kabelgrøfter overvåket, deretter ble en større del av torget avdekket for utskifting av bærelag. Under denne prosessen ble det avdekket deler av en vei eller gårdsplass, minst én bygning og minst én brygge samt bolverkskar. En av bygningene, som trolig er fra 1600-tallet, har vært en lettere trekonstruksjon på steinfundament. Bygningen har hatt et rom med steingulv og et rom med treeller jordgulv. Bygningen kan ha vært et verksted. 5

7 Kart 2: Planområdet og lokalitet avmerket. 6

8 Metode Det ble vurdert å sjakte med maskin på arealene som i dag er parkeringsplass. Her var det allerede gjort omfattende gravearbeider; det var gravd, planert og lagt på grus. Fremfor å gå inn med maskin og gjøre inngrep i kulturlag som kan ligge urørt under dagens marklag, ble det prioritert å dokumentere de urørte områdene, samt gå gjennom jordmassene som allerede var omrotet. Under registreringen ble de omrotede massene gjennomgått. I område A og B ble funn som lå i overflaten plukket opp, og det ble lett i jordmassene etter funn ved bruk av krafse og spade. En del masser ble spadd opp og gjennomgått i såldet. Mellom område A og B var det et område som var urørt av gravearbeidene. Her er det skogsbunn og noe lav vegetasjon. Flere eiketrær står på hver side av det urørte området. I dette området ble det tatt to prøvestikk. Prøvestikking brukes som metode for å lete etter kulturminner uten synlig markering. Metoden innebærer at man graver hull i undergrunnen på 40x40 cm, med en dybde på 40 cm eller til fast grunn. Massene blir deretter tørr- eller vannsåldet. Under denne registreringen ble massene tørrsåldet. 7

9 Kart 3: De undersøkte områdene ligger innenfor grøntarealer. Område A og B er sterkt omrotet etter at det har blitt gravd og flyttet masser på tomta i forbindelse med terrengarbeidene. Området der prøvestikkene ble tatt er urørt. 8

10 Kart 4: Kart med planområdet og lokalitet avmerket. 9

11 Funn Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner, men det ble registrert ett nyere tids kulturminne; R Bosetning- aktivitetsområde. Her ble det gjort en rekke funn som typologisk daterer aktivitetsområdet til perioden ca , etterreformatorisk tid. Det ble funnet en rekke keramikk rødgods og steingods krittpipestilker, strandflint, ubrente dyrebein, noe brent bein, rød og gul tegl, samt en mynt fra omring Funnene er forenlig med avfallsdeponering og bruk av Thornegårdens hageområde. Liknende funn er tidligere gjort blant annet på Son torg = typologisk datering R Bosetning- aktivitetsområde Område A Foto 3: Område A ligger bak gjerdet. Her ble det gjort funn fra tall i omrotede masser. Tatt mot Ø. 10

12 I område lengst nord på lokaliteten ble det gjort funn av gjenstander som kan dateres til perioden e.kr. Området er i dag sterkt omrotet, men antakelig kan aktivitetssporene her knyttes til Thornegårdens hageanlegg. Innenfor området ble det blant annet funnet: F1 Takpanner og renessansetegl I motsetning til middelalderteglen som er mørk rød i fargen, finner vi på tallet gul teglstein og takpanner i gul tegl. Den gule teglen kalles renessansetegl. F2 Krittpipestilker Krittpiper er vanlige på 16-, 17- og 1800-tallet. De er laget av leire, ble masseprodusert og brukt til tobakksrøyking. Fra midten av 1700-tallet ble krittpiper produsert i Norge. Ved Thornegården ble det kun funnet fragmenter av krittpipestilker, hvilket gjør det vanskelig å si noe om opprinnelse og mer nøyaktig alder. Foto 4: Takpanner og renessansetegl. Foto 5: F2 Krittpipestilker Figur 1: Krittpiper, potte i rødgods, tinnfat og tysk steingodskrukke. Maleri av Pieter Claesz 11

13 F3 Rødgods med ulik type glasur Det ble funnet 13 skår av rødgods med ulik type glasur. Noen av skårene tilhører samme kar. Rødgods kan være fra både middelalder og nyere tid, men antakelig kan skårene fra Thornegården dateres til tall. Foto 6: Til venstre: F3 13 skår av rødgods med ulik type glasur. Noen av skårene tilhører samme kar. Foto 7: Til høyre: F4 15 skår steingods. F4 Steingods Det ble funnet 15 skår av steingods fra nyere tid. F5 Stjertepottehank Hanken til en stjertepotte ble funnet i de omrotede massene. Kokepotter med tre bein og håndtak i rødgods med innvendig blyglasur var svært vanlig i Skandinavia og Nord-Tyskland i renessansen. Til utpå 1600-tallet ble de importert til Norge. Stjertepotter kan dateres til slutten av 15- og hele tallet. F6 Hvitt leirgods med glasur Ett skår hvitt leirgods med glasur. Foto 9: F5 Hanken til en stjertepotte. Foto 8: F6 Hvitt leirgodt med glasur. 12

14 F7 Glass, diverse Det ble funnet åtte skår glass. Noen er fra flasker og liknende, men skåret lengst ned til venstre i bildet under kan være vindusglass. Dette skåret har rester av emalje (kråkesølv). F8 Brente bein Blant de andre funnene dukket det opp fem fragmenter av brente dyrebein. F9 Ubrente bein Åtte biter ubrente dyrebein, deriblant en ryggvirvel til et større dyr. F10 Rødgods uten glasur Ett skår rødgods uten glasur. Del av kar med hank. Foto 10: F7 Åtte skår av glass. Skåret lengst ned til venstre i bildet har rester av emalje (kråkesølv). Dette skåret kan være fra et vindusglass. 13

15 Foto 11: F8 Fem biter brent bein, antakeligvis dyrebein. Foto 12: F 9 Åtte biter ubrente dyrebein. Foto 13: F10 Rødgods uten glasur. Foto 14: F11 Diverse biter av tegl og rødgods uten glasur. F11 Tegl og rødgods Det ble funnet mange biter rød tegl, antakelig av nyere tids type, og diverse skår av rødgods. F12 Diverse strandflint Strandflint dukket opp i store mengder. Disse kan knyttes til Thornegårdens beliggenhet ved havna og skipsaktiviteten der. 14

16 Foto 15: F12 Diverse strandflint. F13 Del av lagget kar Lagging er en teknikk som brukes til å lage bøtter, baljer, stamper og kar av breie trestaver. Et lagget kar er satt sammen av rette trestaver. Bunnen er sirkelrund, og er felt inn i spor nær enden av stavene. Karet holdes sammen av to eller flere band eller gjorder. Laggete kar ble produsert fra jernalderen. Foto 16: F13 Del av bunn eller lokk til lagget kar. 15

17 Område B Område B ligger lengst sør på lokaliteten. Her var det delvis svært omrotede masser. Ved siden av teltet lå en haug med jordmasser som tydeligvis var flyttet fra et annet sted på området. En god del av funnene stammer fra denne haugen. Som funnene i område A kan funnene i område B plasseres typologisk mellom 16-og 1850-tallet. Foto 17: Område B. Tatt mot Ø. Foto 18: Omrotede masser i område B. 16

18 F14 Renessansetegl I området B ble det funnet fire biter renessansetegl. F15 Krittpipestilk Én krittpipestilk. Foto 19: F15 Krittpipestilk. Foto 20: F14 Fire biter renessansetegl. F16 Strandflint Ni strandflint. Foto 21: F 16 Strandflint, ni stk. Foto 22: F17 Diverse glasskår, åtte stk. F17 Glass, diverse Åtte glasskår. Tre skår til venstre i bilde tilhører samme flaske. 17

19 Foto 23: F18 rødgods med ulik type glasur. Foto 24: F19 Steingods. F18 Rødgods med glasur Fire skår rødgods med ulik type glasur. To av skårene tilhører samme kar. F19 Steingods Fem skår steingods av nyere tids type. F20 Skohæler Hælene fra to sko som ser ut til å danne et par ble funnet i massene i område B. I kantene sitter rester av små jernnagler. Sko med lav hæl ble vanlig på tallet. Foto 25: F20 Hælene til et skopar. 18

20 F21 Brent bein Et brent bein, antakelig ribbein fra et dyr. Foto 26: F21 Brent ribbein fra et dyr. F22 Ubrente dyrebein I område B ble det funnet en mengde, 12 stk., ubrente dyrebein. Mange av disse ble funnet i den omrotede haugen ved siden av det oppsatte teltet. Dyrebeina er fra store dyr som storfe, gris og sau. Funn kan knyttes til slakterivirksomhet. Foto 27: F22 En mengde ubrente dyrebein. 19

21 Urørt område Området mellom område A og B fremsto som urørt. Her var det skogsbunn og ingen tegn til at det var utført gravearbeider. I dette området ble det tatt to prøvestikk som begge var positive, dvs. at det ble gjort funn. Funnene dateres typologisk til tallet. Prøvestikk 1 Prøvestikk 1 ble tatt lengst nord i det urørte området. X-koordinat ,647 Y-koordinat ,565 Beskrivelse av prøvestikk Ca. 40x40x cm torv 5-10 cm lys grå sand cm brun sand Funn cm dybde Foto 28: Prøvestikk 1. 20

22 Foto 29: Funn fra prøvestikk 1. F24 oransje tegl, F27 grønt glass, F25 flint, F26 gul tegl og F23 hvitt leirgods. F23 Hvitt leirgods med glasur Tre skår hvitt leirgods med glasur. F24 Oransje tegl Syv biter av oransje, etterreformatorisk tegl. F25 Strandflint Åtte stk. strandflint. F26 Renessansetegl To fragmenter av renessansetegl, den ene med glasur. F27 Glasskår Ett skår av grønt glass, mulig vindusglass. 21

23 Prøvestikk 2 Prøvestikk 2 ble tatt lengst sør i det urørte området. X-koordinat ,198 Y-koordinat ,19 Beskrivelse av prøvestikk Ca. 50x50 cm 0-5 cm torv 5-30 cm mørk brun humusholdig sand Funn cm dybde. Foto 30: Prøvestikk 2. Tommestokken er én meter. F28 Mynt På ca. 25 cm dybde dukket det opp en mynt i massene fra prøvestikket. Mynten kom til syne i såldet. Mynten er av kobber, 2,5 cm i diameter og 2-3 mm tykk. På den ene side er bokstaven G og romertallet IV synlig, i tillegg til bokstavene Jo. Gustav IV Adolf som var konge i Sverige fra

24 Foto 31: F28 Mynten dukket opp i såldet. Foto 32: F28 Mynt fra F29 Steingods To skår steingods. F30 Renessansetegl To biter renessansetegl. 23

25 F31 Oransje tegl Fem biter oransje, nyere tids tegl. F32 Rødgods med glasur Et skår rødgods med glasur. F33 Krittpipestilk En krittpipestilk. F34 Hank av rødgods med glasur En hank av rødgods med glasur. F35 Strandflint Åtte stk. strandflint. Foto 33: Funn fra prøvestikk 2. F34 rødgods, F31 oransje tegl, F35 flint, F29 steingods, F33 krittpipestilk, F32 rødgods, F30 gul tegl. 24

26 Vedlegg: Funnliste Funnr. Funntype Antall Typologisk datering Område F1 Takpanner og tall A renessansetegl F2 Krittpipestilker tall A F3 Rødgods tall A F4 Steingods tall A F5 Stjertepottehank A F6 Hvitt leirgods tall A F7 Glass tall A F8 Brente bein 5 Nyere tid A F9 Ubrente bein 8 Nyere tid A F10 Rødgods tall A F11 Tegl og rødgods tall A F12 Strandflint 46 Nyere tid A F13 Del av lagget kar 1 Nyere tid A F14 Renessansetegl tall B F15 Krittpipestilk tall B F16 Strandflint 9 Nyere tid B F17 Glass 8 Nyere tid B F18 Rødgods med glasur tall B F19 Steingods tall B F20 Skohæler tall B F21 Brent bein 1 Nyere tid B F22 Ubrente bein 12 Nyere tid B F23 Hvitt leirgods tall PS1 F24 Oransje tegl 7 Nyere tid PS1 F25 Strandflint 8 Nyere tid PS1 F26 Renessansetegl tall PS1 F27 Glass 1 Nyere tid PS1 F28 Mynt i kobber PS2 F29 Steingods tall PS2 F30 Renessansetegl tall PS2 F31 Oransje tegl 5 Nyere tid PS2 F32 Rødgods med glasur 1 Nyere tid PS2 F33 Krittpipestilk tall PS2 F34 Rødgods med glasur 1 Nyere tid PS2 F35 Strandflint 8 Nyere tid PS2 25

27 Fotoliste Foto 1: Parkeringsplass SØ for Thornegården. Her er det søkt om oppføring av garasjebygg. Område B ligger til venstre for teltet i bildet. Tatt mot Ø Foto 2: Planområdet sett mot NV. Thornegården til høyre i bildet. Område A ligger bak gjerdet til høyre i bildet Foto 3: Område A ligger bak gjerdet. Her ble det gjort funn fra tall i omrotede masser. Tatt mot Ø Foto 4: Takpanner og renessansetegl. Foto 5: F2 Krittpipestilker Foto 6: Til venstre: F3 13 skår av rødgods med ulik type glasur. Noen av skårene tilhører samme kar. Foto 7: Til høyre: F4 15 skår steingods Foto 8: F6 Hvitt leirgodt med glasur Foto 9: F5 Hanken til en stjertepotte Foto 10: F7 Åtte skår av glass. Skåret lengst ned til venstre i bildet har rester av emalje (kråkesølv). Dette skåret kan være fra et vindusglass Foto 11: F8 Fem biter brent bein, antakeligvis dyrebein. Foto 12: F 9 Åtte biter ubrente dyrebein Foto 13: F10 Rødgods uten glasur. Foto 14: F11 Diverse biter av tegl og rødgods uten glasur Foto 15: F12 Diverse strandflint Foto 16: F13 Del av bunn eller lokk til lagget kar Foto 17: Område B. Tatt mot Ø Foto 18: Omrotede masser i område B Foto 19: F15 Krittpipestilk. Foto 20: F14 Fire biter renessansetegl Foto 21: F 16 Strandflint, ni stk. Foto 22: F17 Diverse glasskår, åtte stk Foto 23: F18 rødgods med ulik type glasur. Foto 24: F19 Steingods Foto 25: F20 Hælene til et skopar Foto 26: F21 Brent ribbein fra et dyr Foto 27: F22 En mengde ubrente dyrebein Foto 28: Prøvestikk Foto 29: Funn fra prøvestikk 1. F24 oransje tegl, F27 grønt glass, F25 flint, F26 gul tegl og F23 hvitt leirgods Foto 30: Prøvestikk 2. Tommestokken er én meter Foto 31: F28 Mynten dukket opp i såldet Foto 32: F28 Mynt fra Foto 33: Funn fra prøvestikk 2. F34 rødgods, F31 oransje tegl, F35 flint, F29 steingods, F33 krittpipestilk, F32 rødgods, F30 gul tegl Kartliste Kart 1: Oversiktskart med de nærmeste kulturminnene markert, og planområdet avmerket med sort stiplet linje Kart 2: Planområdet og lokalitet avmerket Kart 3: De undersøkte områdene ligger innenfor grøntarealer. Område A og B er sterkt omrotet etter at det har blitt gravd og flyttet masser på tomta i forbindelse med terrengarbeidene. Området der prøvestikkene ble tatt er urørt Kart 4: Kart med planområdet og lokalitet avmerket

28 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 27