Singletasking OS. Operativsystemet Internt. MINOS et lite multitasking operativsystem. Multitasking OS. Kjell Åge Bringsrud INF 103
|
|
- Tord Ask
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Singletasking OS Operativsystemet Internt Kjell Åge Bringsrud INF 103 Små og enkle Trenger Filhåndtering og device-drivere Trenge brukergrensesnitt Trenger ikke skedulering av I/O Trenger ikke skedulering av prosesser Begrenset behov for sikkerhet mot interference Enkel minneadministrasjon (fast lokasjon for det kjørende programmet) Trenger ikke interprosesskommunikasjon Opsys. internt 1 Opsys. internt 2 Multitasking OS Betydelig større Trenger ressurshåndtering av CPU-tid Minne I/O Enkelte moderne multitasking operativsystemer for PC er krever flere titalls megabyte memory. MINOS et lite multitasking operativsystem Opprinnelig laget for små maskiner som foretok målinger Forskjellige operasjoner har forskjellig prioritet Tre prioritetsnivåer høy, middels og lav Målinger har høy prioritet, intern systemsjekk har lav prioritet Opp til fem aktive prosesser av gangen. En høyprioritets, tre middelsprioritets, og en lavprioritetsjobb. Opsys. internt 3 Opsys. internt 4 1
2 Minnehåndtering i MINOS Hele operativsystemet er resident Et område per aktivt prosess P-1 reservert for høyprioritetsprosesser P-2 til P-4 til prosesser av middels prioritet P-5 til lavprioritets prosesser CPU-skedulering i MINOS En sanntidsklokke gir avbrudd hvert hundredels sekund Alle aktive prosesser blir gjennomgått i prioritetsrekkefølge Den prosessen som har høyest prioritet, og som ikke er blokkert fordi den venter på I/O, får tildelt neste CPU-tidsslot De tre prosessene som har middels prioritet blir valgt etter en round-robin rekkefølge ( prosess1 prosess2- prosess3-prosess1- ) Opsys. internt 5 Opsys. internt 6 Egenskaper til MINOS Kan bare håndtere et begrenset antall aktive prosesser (5) Den høyest prioriterte prosessen vil maksimalt måtte vente 10 millisekunder på å få tildelt CPU-tid Dersom en prosess med høy prioritet er grådig, vil ingen av de lavere prioriterte prosessene få tildelt tid i det hele tatt I det følgende skal vi studere andre, mer generelle, og i de fleste sammenhenger bedre måter å gjøre dette på. Opsys. internt 7 Prosesser og Program Vi skiller mellom prosess og program. Et program er en fil eller en utskrift En prosess er en eksekvering av et program En prosess er den minste arbeidsenheten et operativsystem forholder seg til I en maskin kan det være flere prosesser som eksekverer samme program Det behøver bare være ett Emacs program i maskinhukommelsen selv om det er flere brukere som er logget inn på samme maskin og kjører Emacs på forskjellige filer Opsys. internt 8 2
3 Opprettelse og fjerning av prosesser En prosess opprettes Av en bruker når han/hun taster en kommando Av en annen prosess som vil skille ut en del av prosesseringen i en separat prosess Prosesser deles grovt i to kategorier Systemprosesser som er en del av aktiviteten til operativsystemet Brukerprosesser alle andre prosesser. Prosesshierarki Opprettelse av en ny prosess kalles gjerne forking eller spawning. En prosess assosieres som regel med den prosessen som skapte den (foreldreprosess), og med de prosessene den selv har skapt (barneprosesser). Dette gir et hierarki av prosesser Fjerning av en foreldreprosess resulterer som regel i at barneprosessene også blir borte. Opsys. internt 9 Opsys. internt 10 Prosesstilstander Tre basale tilstander Ready, running og blocked. Kun en prosess kan være running Blocked betyr at den venter på I/O Ready betyr at den kan tildeles Cpu-tid Prosesstilstander Andre mulige tilstander er terminated, killed, destroyed, suspended Langt på vei er disse tilstandene forfininger av tilstander fra figuren på forrige slide. Ikke-preemptive systemer vil la en prosess som er running fortsette til den blokkert av venting på I/O eller til den er terminert. Preemptive systemer begrenser den sammenhengende tiden en prosess kan være running for å sikre at andre prosesser slipper til Opsys. internt 11 Opsys. internt 12 3
4 CPU-skedulering Husk fra forrige forelesning at CPUskedulering skjer i to nivåer Høy-nivå skedulering Velger programmer som skal få lov til å legges i prosesseringskøen. Mest aktuelt for Batch-jobber. Interaktive jobber blir skedulert med en gang. Dispatching Valg av prosess i prosesseringskøen som slipper til CPU en nå Mulige designmål for dispatching Rettferdighet Maksimalisere antall jobber ferdigstilt Minimalisere den tiden en prosess bruker fra skedulering til ferdigstillelse Maksimalisere utnyttelse av CPU Maksimalisere utnyttelse av de totale ressursene Naturlig ytelsesdegradering Minimalisere responstid Konsistent responstid Hindre sulting. Opsys. internt 13 Opsys. internt 14 Designmålene er konflikterende Det vil til ethvert bruksområde være enkelte av designmålene som fremtrer som viktigere enn andre. En batch-maskin krever? En maskin som kjører en WEB-server krever? En maskin som er en server for IPtelefoni En PC-på en kontorpult krever Fifo-dispatching (first in first out) Ikke-preemptiv Grunnleggende rettferdig Ingen sulting Negativt for jobber med mye IO Må ofte legge seg bakerst i køen igjen Kan gi urimelig lange ventetider for korte jobber. Opsys. internt 15 Opsys. internt 16 4
5 Korteste-jobb-først dispatching Ikke-preemptiv Gir korte ventetider på korte jobber Maksimaliserer antall ferdigstilte jobber (i det minste på kort sikt) Unngår ikke sulting Inkonsistent responstid tiden hver jobb tar er avhengig av hvilken miks av jobber den konkurrerer med (og ikke bare antallet). Ikke preemptiv prioritetsdispatcing Ikke-preemptiv (selvfølgelig) Hver jobb har en prioritet knyttet til seg Prioriteten er satt av bruker eller av systemet Når CPU-tid koster penger kan høy prioritet være dyrere Når systemet er begrenset av CPU-kapasitet, kan systemet gi I/O tunge jobber en høyere prioritet. Jobben med høyest prioritet får tilgang til CPU Opsys. internt 17 Opsys. internt 18 Round-robin Flernivåkøer Den enkleste preemptive algoritmen. Prosessene får tildelt tidsintervaller på CPU i en gitt rekkefølge. Kan gi dårlig ressursutnyttelse. Negativt for prosesser med mye I/O (får kortere tidsintervaller) Preemptiv Systemet har flere ready-køer Hver prosess starter i den første køen. Etter hver dispatching blir den lagt neste kø. Round robin i siste kø. Streng prioritet mellom køene. Prosesser fra en kø blir dispatched bare dersom alle køene over er tomme Sulting er mulig, men ikke sannsynlig. Korte prosesser fort ferdig, I/O-prosesser kommer fort til I/O-køen Opsys. internt 19 Opsys. internt 20 5
6 Flernivåkøer illustrasjon Dynamisk prioritet En preemptiv variant av prioritetsdispatcing. Systemet avbryter den kjørende jobben med jevne mellomrom, og gir den en lavere prioritet Gjør at jobber går fort til å begynne med Sørger for at korte jobber får prioritet, uten at noen behøver å legge inn informasjon om jobblengde. En variant av dynamisk prioritet benyttes i Windows 2000 og Linux. Opsys. internt 21 Opsys. internt 22 Minneadministrasjon Enkel minnehåndtering Minneadministrasjon går ut på å organisere forbruket av internminne mellom prosesser. Tildeling av plass til prosesser Utnyttelse av minneområdet Håndtere fragmentering Er banalt for single-tasking systemer. Er beslektet med CPU-skedulering og dispatcing En prosess som ikke har fått tildelt plass i minnet kan ikke kjøres Opsys. internt 23 Overlay-teknikk Programmene er delt opp i logiske deler som lastes oppå (overskriver) hverandre etter behov. Kan garantere at applikasjonen ikke benytter mer enn en fast mengde av hukommelse Gjøres ofte av applikasjonen og ikke av opsys Vanlig i tidlige tekstbehandling- og regnearkprogrammer Problem: Hindrer applikasjonen i å benytte mer memory når mer memory blir tilgjengelig. Partisjonering Fast partisjonering hukommelsen deles opp statisk (en gang for alle) Dynamisk partisjonering Best fit (prosesser lastes inn i den minste ledige partisjon som er stor nok) Largest fit ( største ledige partisjon) First fit ( første og beste partisjon som er stor nok) Problem: FRAGMENTERING Opsys. internt 24 6
7 Enkel minnehåndtering forts. Minne-relokering (adresse justering) Et kompilert program har adressereferanser inne i seg Disse adressereferansene ble generert uten kunnskap om hvor i hukommelsen programmet ble lastet vanligvis ut ifra en antakelse om at programmet ble lastet fra adresse 0 og oppover. Minne-relokering består i justering av disse adressene når programmet blir lastet inn i memory på en gitt fysisk plass som regel fra en adresse forskjellig fra 0. Opsys. internt 25 Virtuelt minne Virtuelt (logisk) minne er et sett av adresser som adresserer det fysiske minnet på en annen måte enn de fysiske adressene Opsys. internt 26 Virtuelt minne forts. sider og rammer Krever en tabell som oversetter mellom virtuelle adresser og fysiske adresser Side tabell (Vi kommer tilbake til hva en side er) Oversettelses prosessen (oppslaget i side tabellen) kalles dynamic address translation DAT Dette gjøres på en slik måte at problemer med overlay-teknikk, fragmentering og prosessisolering løses av seg selv Opsys. internt 27 Det fysiske minnet deles opp i rammer - alle av lik størrelse Et lastbart program (prosess) deles opp i sider alle av lik størrelse Ramme-størrelsen er lik side størrelsen, slik at en side passer akkurat inn i en ramme OBS: Boken bruker av og til ordene frame og page om hverandre. Dette virker noen ganger forvirrende!! Opsys. internt 28 7
8 sider og rammer Hver prosess har sin egen side-tabell Side-tabellen gir oversikt over hvilke sider som er lastet inn i hvilke rammer: Virtuelle adresser En virtuell adresse er todelt Side nummer Offset som angir en gitt posisjon i siden Da rammestørrelsen som regel er en potens av 2, blir offset bitene lik de siste bitene i den oversatte fysiske adressen Opsys. internt 29 Opsys. internt 30 Virtuelt minne løser Side swapping og side- feil Problemer med Overlay-teknikk Enkelt å laste en ny side fra prosessen over en gammel side fra samme prosess Fragmenteringsproblemer En prosess kan lastes i rammer som ikke er kontinuerlige, men likevel få et kontinuerlig sett av adresser Relokeringsproblemet Alle prosesser har sin egen sidetabell, og får da et virtuelt adresserom som starter på 0. Problemet med isolering av prosesser Siden hver prosess har sin egen side-tabell vil ingen prosess kunne skrive inn i en del av hukommelsen som er avsatt til en annen tabell. Opsys. internt 31 Virtuelt minne kan være større enn fysisk minne ved at noen sider er lagret på disken (swap space). Sidetabellen angir da det stedet på disken hvor siden ligger. Ved minneoppslag kan det da vise seg at den siden som etterspørres ikke er lastet inn. Dette kalles side-feil (page fault) Minneadministratoren må da finne en (helst ledig) ramme som siden kan lastes inn i. Dersom ingen er ledig må den sende en annen side ut til disk for å få lastet inn den nye. Dette kalles swapping. Swapping gir økt virtuelt minne, men SIDE-FEIL ER SVÆRT KOSTBARE - JFR THRASHING!! Opsys. internt 32 8
9 Antall rammer per prosess Minimum 3 Instruksjonen, side-tabellen og dataene. Det har vist seg at moderne modulær programmering fører til at programmer holder seg innenfor et lite antall sider i avgrensede tidsintervall (concept of locality). Det settet med sider som er i jevnlig bruk hos en prosess vil vi kalles working set. Det antall frames som settes av til en prosess er ideelt sett akkurat stor nok til enhver tid å huse prosessens working set. Dette tallet endrer seg noe fra program til program. Et operativsystem kan balansere dette: Mye swapping -> øk antallet frames per prosess Lite swapping, men trangt om plassen -> reduser antallet frames per prosess Opsys. internt 33 Swapping algoritmer Vi skiller mellom lokal og global swapping Lokal swapping tillater bare utswapping av sider som tilhører den samme prosessen. Global swapping er mer fleksibel, men gjør at andre prosesser blir påvirket av at en prosess trenger mer minne Noen sider må aldri swappes ut Deler av operativsystemet, spesielt disk driveren (ellers ville ingen ting kunne swappes inn igjen). Et eget bit i sidetabellen angir at disse sidene ikke kan swappes ut. Opsys. internt 34 Swapping algoritmer forts. First-In First-Out Regnes som dårlig Sider som har vært lenge i hukommelsen tenderer til å være hyppig i bruk. Lengst-siden-brukt Forholdsvis god til å hindre swapping, men kostbar i bruk (tidspunkt må oppdateres for hver aksess) Ikke brukt nylig Forenkling av Lengst-siden-brukt To bit som settes nå den brukes (referanse bit) hhv. Endres ( dirty bit) Referansebitene resettes periodisk Forsøk å swappe ut bare sider som ikke har noen bit satt. (ikke endret siden sist swappet, og ikke referert på en stund). Opsys. internt 35 Swapping algoritmer Second chance Kombinasjon av FiFo og Ikke-brukt-nylig Dersom den eldste siden har satt sitt referansebit, får den sin alder redusert til 0, og får en ny runde før den igjen blir eldst. Den eldste siden uten referansebit satt blir swappet. Kostnad: Enkelte sider blir beholdt for lenge. En variant holder et antall rammer ledige for å ta vare på sider som nylig har blitt swappet ut. Dette hindrer at sider som ikke burde bli swappet ut må lastes helt inn fra disk igjen. Kostnad: færre rammer tilgjengelig for aktive sider. Opsys. internt 36 9
10 Implementasjon av side-tabell Segmentering Oppslag i sidetabellen skjer gjerne flere ganger i løpet av en fetch and execute sykel raske oppslag er derfor viktige. Mange systemer har spesial-hardware til dette formålet associative memory som er velegnet til ekstremt raske tabelloppslag. Associative memory er kostbart, og det er derfor bare en liten andel av sidetabellen som får plass. Translation lookaside buffer (TLB). Dersom de hyppigst refererte sidene er representert i TLB, får man maksimert antall TLB-hit. TLB-miss fører til at systemet må slå opp i resten av tabellen, som ligger i konvensjonelt minne. Opsys. internt 37 Opsys. internt 38 Enkelte systemer deler programmene opp i segmenter i stedet for sider. Segmenter er av varierende størrelse, og inneholder derfor en logisk sammenhengene enhet av programmet - bestemt av kompilator eller programmerer. En segment-tabell må derfor inneholde informasjon om start og sluttadressen til segmentet, slik at man kan sjekke om offset i en adresse er innenfor segmentets ramme. Dette hindrer intern fragmentering (et segment kan være akkurat stort nok til å inneholde programmet) Segmenteringer langt mer komplisert å håndtere for operativsystemet, og er derfor sjelden i bruk. Diskhåndtering-skedulering Disk skedulering - illustrasjon Operativsystemet vedlikeholder en kø av diskforespørsler Effektueringen av disse forespørslene kaller vi disk-skedulering First-come first-served Rettferdig, men ineffektiv pga. bevegelsene til diskhodet Shortest distance first Effektiv, men har store problemer med rettferdighet. Scan-scheduling Beveg hodet først innover, så utover Områder ved midten av disken betjenes dobbelt så ofte som andre områder Forbedringer av Scan-scheduling Betjen i en retning, og la så hodet hoppe helt tilbake Betjen bare de forespørslene som var i køen da hodet sist skiftet retning. Opsys. internt 39 Opsys. internt 40 10
11 Disk skedulering illustrasjon Nettverkstjenester Protokollstack (beskrevet tidligere) Filtjenester filsystemet spenner flere maskiner Skrivertjenester tilgang til skriverressurser som er koblet til en annen maskin Meldingstjenester Application program interface (API) gir programmer tilgang til nettjeneste Annet denne delen av feltet er i rivende utvikling Opsys. internt 41 Opsys. internt 42 Vranglåsproblemer Et system kan gå i stå når flere prosesser gjensidig venter på hverandre før de kan fortsette: Prosess A har allokert printer P men venter på tilgang til fil F, samtidig som prosess B har allokert fil F men venter på tilgang til printer P. Vranglås unngåelse Legg til algoritmer som sørger for at vranglåssituasjoner ikke oppstår Dette har som regel en negativ effekt på utnyttelsen av systemet. Vranglås oppdagelse og reparasjon Reparasjon er kostbart det krever ofte at en prosess kastes ut, eller rulles tilbake til en tidligere tilstand. Opsys. internt 43 Annet støtte for samarbeidende prosesser Interprosess kommunikasjon. Samarbeidende prosesser må kunne kommunisere med hverandre Deling av variable, eller sending av meldinger Prosess synkronisering. Samarbeidende prosesser har behov for å styre eksekveringshastigheten i forhold til hverandre Prosess 1 Prosess 2 a = b+d; c = a*a; Opsys. internt 44 11
12 Virtuelle maskiner Oppsummering Et operativsystem gir en illusjon om at ethvert program har maskinen for seg selv. Denne illusjonen kan bygges på et lavere nivå, hvor man i software bygger illusjonen om flere enn en maskin Hver av disse maskinene kan så kjøre sitt eget (forskjellige) operativsystem. Java Virtual Machine (JVM) er et program som illuderer oppførselen til en tenkt maskin. Binærkoden til JVM ligner strukturelt på binærkoden til en vanlig fysisk maskin (og operativsystem) Nesten alle moderne plattformer inneholder en JVM Portabilitet - ny plattform krever ny JVM implementasjon, men ingen ny kompilator Effektivitetskostnad? Vi har nå gått igjennom Prosesser og prosesstilstander CPU-skedulering og dispatching Minneadministrasjon og virtuelt minne Diskhåndtering og i tillegg så vidt berørt Nettverkstjenester Vranglåsproblemer Støtte for samarbeidende prosesser Opsys. internt 45 Opsys. internt 46 12
Operativsystemet Internt
Operativsystemet Internt Kjell Åge Bringsrud INF 103 Opsys. internt 1 Singletasking OS Små og enkle Trenger Filhåndtering og device-drivere Trenge brukergrensesnitt Trenger ikke skedulering av I/O Trenger
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en ny prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en
DetaljerInnhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1
Innhold Virtuelt minne Paging i mer detalj Felles rammeverk for hukommelseshierarki 02.04.200 Hukommelseshierarki-2 Virtuelt minne Lagringskapasiteten i RAM må deles mellom flere ulike prosesser: ûoperativsystemet
DetaljerOppgave 2: Gå til roten (/) av systemet. Finn minst tre forskjellige måter å gå tilbake til hjemmekatalogen din på.
Løsningsforslag for oppgavene i operativsystemer, uke 43 (18.10-22.10) På terminalstue: Oppgave 1: List alle filer og kataloger under XVUELQ som har filnavn som begynner på b. OVXVUELQE Oppgave 2: Gå til
DetaljerD: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 13.des 2011 Faglig
DetaljerDagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må da:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet
DetaljerDefinisjon av prosess
Prosesser og tråder Definisjon av prosess Enkel definisjon: En prosess er et program som kjører på datamaskinen Mer presis definisjon: En prosess er en samling av ressurser som er nødvendige for å utføre
DetaljerHvorfor operativsystemer? Introduksjon til operativsystemer. Samtidighet. Praktiske hensyn. Kjell Åge Bringsrud INF103
Hvorfor operativsystemer? Introduksjon til operativsystemer Kjell Åge Bringsrud INF103 Hardwaren i en enkelt maskin er i prinsippet i stand til å utføre ett program Når maskinen slås på begynner den å
Detaljer1. Introduksjon til operativsystemer
1. Introduksjon til operativsystemer mets plassering: Lagdeling: applikasjon, system, maskinvare Basisfunksjoner: Abstraksjon, deling, isolering Prosesser og ressurser Kjøring: sekvensiell, multitasking
DetaljerHåndtering av minne i et OS
Håndtering av minne i et OS Hva er det som skal håndteres? Minnehåndtering (memory management) utføres av de delene av systemet som har ansvar for å håndtere maskinens primærminne Primærminnet (aka hovedminne,
DetaljerDagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerMinnehåndtering i operativsystemer
Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet
DetaljerGenerelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
DetaljerEn prosess kan sees på som et stykke arbeid som skal utføres på datamaskinen. Ofte vil det være flere prosesser/tråder på datamaskinen samtidig.
Synkronisering En prosess kan sees på som et stykke arbeid som skal utføres på datamaskinen. Ofte vil det være flere prosesser/tråder på datamaskinen samtidig. Behov for synkronisering Mange prosesser/tråder
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
Detaljer! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:
Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som
DetaljerLitt om Javas class-filer og byte-kode
Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet
DetaljerOppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
DetaljerOperativsystemer og grensesnitt
Operativsystemer og grensesnitt Ulike måter å bruke OS'et på Application Program Interface (API) Applikasjoner (ofte C-programmer) som f.eks. emacs, som bruker tjenestene i OS ved å kalle på funksjoner
DetaljerMinnehåndtering i operativsystemer
Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet
DetaljerSamtidige prosesser. Prosessor modus. Hvordan kan OS effektivt kontrollere brukerprosesser? Hvordan kan OS. kontrollere brukerprosesser?
Samtidige To (tasks) må ikke ødelegge for hverandre: skrive til samme minne kapre for mye CPU-tid få systemet til å henge Beste løsning: All makt til OS = Preemptive multitasking Preemptive = rettighetsfordelende.
DetaljerOperativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014. Oppgave 1. a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram:
Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014 Oppgave 1 a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram: java Beregn & java Beregn Eventuelt, hvis man vil gjøre det med bare en linje
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 5. desember 2011 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet
DetaljerScheduling og prosesshåndtering
Scheduling og prosesshåndtering Håndtering av prosesser i et OS OS må kontrollere og holde oversikt over alle prosessene som kjører på systemet samtidig Prosesshåndteringen må være: Korrekt Robust Feiltolerant
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerNOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse. INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl Oversikt over Javas class-filer og byte-kode Disse formatene ble planlagt fra start
DetaljerTDT4258 Eksamen vår 2013
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng
DetaljerFunksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)
Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren
DetaljerSingletasking OS. Device minne Skjerm minne. Brukerprogram. Brukerdata/heap. Stack. Basis for flerprosess-systemer.
-OS i i L1 og L2 og og Basis for flerprosess-systemer. Adresser.. 2 1 0 OS Device minne Skjerm minne Brukerprogram Brukerdata/heap Stack Stack: brukes bl. a. til å lagre adressen som skal returneres til
DetaljerCPU-Scheduling. Fag: Operativsystemer
CPU-Scheduling Fag: Operativsystemer 1 Innhold: Scheduling (tidsplanlegger) Prosesstilstander, bakgrunn, begreper Kriterier for scheduling rettferdighet, - utnyttelse Responstid Throughput (antal prosesser
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 12: ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR 1. ING FU Studiepoeng:
DetaljerOperativsystemer To eksepmler
Operativsystemer To eksepmler Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Olav Lysne) INF 103 OS tre eksempler 1 Oversikt over forelesningen Dere har nå en oversikt over de forskjellige problemstillingene i et
DetaljerFlerveis søketrær og B-trær
Flerveis søketrær og B-trær Flerveis søketre * Generalisering av binært søketre Binært søketre: Hver node har maksimalt 2 subtrær/barn og 1 verdi Barna ligger sortert på verdi i forhold til den ene verdien
DetaljerEksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer
Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Asbjørn Djupdal Tlf.: 909 39452 Eksamensdato: 29. mai 2013
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
DetaljerNOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 8/5-2012, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings
DetaljerJavas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode)
Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode) Disse foilene er pensum INF 5110, 30/4-2013, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) kan leses her: http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings
DetaljerLars Vidar Magnusson. October 11, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer October 11, / 28
Tråder Lars Vidar Magnusson October 11, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 09.09.2011 October 11, 2011 1 / 28 Oversikt Tråder 1 Tråder Introduksjon Multithreading Prosesser og
DetaljerMesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.
Donkey Kong Ekspert Scratch Introduksjon Donkey Kong var det første virkelig plattform-spillet da det ble gitt ut i 1981. I tillegg til Donkey Kong var det også her vi første gang ble kjent med Super Mario
Detaljerkan adressere et større område som RAM enn det som faktisk er tilgjengelig. Siden data kan plasseres i RAM og/eller på harddisken brukes begrepet
Dagens temaer Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Input-Output Virtuell hukommelse Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk Et program deler RAM med andre programmer
DetaljerSkisse til løsning for eksamensoppgave i TDT4186 Operativsystemer
Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Skisse til løsning for eksamensoppgave i TDT4186 Operativsystemer Faglig kontakt under eksamen: Svein Erik Bratsberg: 9953 9963 Eksamensdato: 9. desember
DetaljerGenerelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Hva er problemet? Styring av maskinvare og ressurser tilknyttet en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig Maskinvare, komponenter og programvare endres og forbedres
DetaljerNy EKSAMEN. Operativsystemer og nettverk
Ny EKSAMEN Emnekode: ITF22514 Dato: 4. juni 2015 Emne: Operativsystemer og nettverk Eksamenstid: kl 09.00 til kl 13.00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne. Faglærere: Jan Høiberg og Tore Petter Engen
DetaljerIntroduksjon til kurset og dets innhold
til kurset og dets innhold Lars Vidar Magnusson September 4, 2011 Oversikt Forelesninger Kursets fagsider Øvingstimer Kunnskap Ferdigheter 1 Forelesninger Kursets fagsider Øvingstimer Kunnskap Ferdigheter
DetaljerD: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 17.jan 2013 Faglig
DetaljerForberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen
Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 8. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerMAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 29: Dag Normann KAPITTEL 13: Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 7. mai 2008 MAT1030 Diskret matematikk 7. mai 2008 2 Meldinger: Det blir hovedsaklig tavleregning
DetaljerKapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM. Cache Virtuelt minne
Kapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM Cache Virtuelt minne 26.04.2013 Data Cache Les adresse 99 Adresse 99 Prosessor med registre Cache Cache L2 Data Data Les side Adresse
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 26. mai 2004 Varighet: 0900-200 Fagnummer: LO249D Fagnavn: Operativsystemer med Linux Klasse(r): ing, hk, fu Studiepoeng: 6
DetaljerFaglig kontakt under eksamen: Orestis Gkorgkas
Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Faglig kontakt under eksamen:
DetaljerLabyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene
Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av
DetaljerINF2270. Minnehierarki
INF2270 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider
DetaljerKodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007. Stein Krogdahl, Ifi UiO
Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO ASU, kap 9.5: Vi generer kode for én og én basal blokk Da er det lett å holde orden
Detaljeroppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO
oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? Portable programmer Enklere å programmere
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerRepetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.
Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori. Matematisk induksjon Binomialteoremet Divisjonsalgoritmen Euklids algoritme Lineære diofantiske ligninger Aritmetikkens fundamentalteorem Euklid:
DetaljerLøsningsforslag for TDT4186 Operativsystemer
Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Løsningsforslag for TDT4186 Operativsystemer Eksamensdato: 9. august 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: D:
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 2: ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR. ING FU Studiepoeng:
DetaljerIntroduksjon til operativsystemer
Introduksjon til operativsystemer Kjell Åge Bringsrud INF103 Introduksjon Operativsystemer 1 Hvorfor operativsystemer? Hardwaren i en enkelt maskin er i prinsippet i stand til å utføre ett program Når
DetaljerThreads Threads (tråder) threads vs prosesser threads vs prosesser Definisjoner av
prosess = At en kokk lager en porsjon middag i et kjøkken CPU = kokk ressurser = kjøkken, matvarer, oppskrift thread/tråd = den sammenhengende serien(tråden) av hendelser som skjer når kokken lager en
DetaljerKapittel 1. Datamaskiner og programmeringsspråk. 1.1 Programmering
Kapittel 1 Datamaskiner og programmeringsspråk Dette kapitlet er en kort introduksjon til programmering. Vi vil se på hvordan man skriver, bygger og kjører programmer, samt illustrere noen sentrale programmeringsbegrep
DetaljerKreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund
Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus
DetaljerVMware ESX og krav til hardware
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag VMware ESX og krav til hardware Stein Meisingseth 01.02.2011 Lærestoffet er utviklet for faget LN400D Drift av virtuelle nettverk og overvåkning
Detaljerhvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
Detaljerytelsen til hukommelseshierarkier
Tema for denne forelesningen: virtuell hukommelse ytelsen til hukommelseshierarkier andre ting å cache e in 47, våren 999 hukommelseshierarki 2 Alle prosesser får et helt adresserom! stakk stakk stakk
DetaljerLegg merke til at at over de blå klossene er det flere kategorier av kommandoer i forskjellige farger, for eksempel
Astrokatt Introduksjon Scratch Introduksjon Katten vår har så lyst å være en astronaut, la oss se om vi kan hjelpe ham? Underveis vil vi lære hvordan vi flytter figurer rundt på skjermen, og hvordan katter
DetaljerMAT1030 Forelesning 30
MAT1030 Forelesning 30 Kompleksitetsteori Roger Antonsen - 19. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-19 15:04) Forelesning 30: Kompleksitetsteori Oppsummering I dag er siste forelesning med nytt stoff! I morgen
DetaljerInnhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1
Innhold Oversikt over hukommelseshierakiet Ulike typer minne Innledning til cache Konstruksjon av cache 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Hukommelseshierarki Ønsker ubegrenset mye minne som er like raskt
DetaljerLøsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2
Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel OPPGAVE. Produsenten maksimerer overskuddet ved å velge det kvantum som gir likhet mellom markedsprisen og grensekostnaden. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis prisen
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerBest Value Procurement (BVP) Viel Sørensen Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser
Best Value Procurement (BVP) Viel Sørensen Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Tenk om vi kunne fått en. Rask og smertefri konkurransegjennomføring Fremoverlente leverandører som føler
Detaljerhukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Dagens temaer Input-Output INF 1070
1 Dagens temaer Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Input-Output Virtuell hukommelse 2 Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk i maskinen Et program deler
DetaljerNavn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:
FUNKSJONELL ANALYSE INTERVJU (FAI) Functional Assessment Interview (FAI). Fra boken Functional assessment and program development for problem behaviour: a practical handbook, second edition av O Neill,
DetaljerMAT 1110 V-06: Løsningsforslag til Oblig 1
MAT V-6: Løsningsforslag til Oblig Oppgave : a) Antall sykler i stativet X rett før påfyllingen i måned n + er lik 4% av antall sykler i X måneden før, pluss % av antall sykler i Y måneden før, pluss %
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 11. desember 2003 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.
DetaljerLæringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering
1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Utvikling av informasjonssystemer Læringsmål Kunne seks faser for systemanalyse og design Kunne femstegs prosedyre for programmering
DetaljerEvaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen
Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Tenkte det ville være lurt med litt ekstra hjelp
DetaljerStatus for Solberg skole i dag:
Vedrørende plassmangel og vedtatt flytting av elever ved Solberg skole. Viser til budsjettvedtak i desember 2015 og den påfølgende «knipen» vi mener Ås kommunestyre har satt Solberg skole og dets elever
DetaljerTOD063 Datastrukturer og algoritmer
TOD063 Datastrukturer og algoritmer Øving : 4 Utlevert : Veke 9 Innleveringsfrist : 19. mars 2010 Klasse : 1 Data og 1 Informasjonsteknologi Ta gjerne 1 og 2 først! Gruppearbeid: 2 personar pr. gruppe
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerInternminne og Cache. RAM = Random Access Memory
Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer RAM = Random Access Memory og Cache CPU-registere og cache er laget av SRAM (Static RAM) SRAM består av 6 transistorer, er meget hurtig og statisk
DetaljerMønsterkonstruksjon i GIMP.
Mønsterkonstruksjon i GIMP. Av Peter Haakonsen, Høgskolen i Oslo og Akershus 2013 Åpne en ny fil (File-New ) Avhengig av hvordan mønsteret ditt skal se ut, velger du antall pixler i høyde og bredde. Her
DetaljerHypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007
Hypotesetesting Notat til STK1110 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo September 2007 Teorien for hypotesetesting er beskrevet i kapittel 9 læreboka til Rice. I STK1110 tar vi bare for
DetaljerOversikt. Historie Struktur Moderne UNIX systemer Moderne UNIX kernel struktur 1 UNIX. 2 Linux. 3 Process. 4 Process models
Oversikt UNIX 1 UNIX Historie Struktur Moderne UNIX systemer Moderne UNIX kernel struktur 2 Linux 3 Process 4 Process models 5 Hvordan kjøre operativsystemet 6 Prosesshåndtering i UNIX SVR4 Lars Vidar
DetaljerLøsningsforslag til eksamen 24. november 2015
Operativsystemer med Linux Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015 Oppgave 1 a) Et OS deler tiden inn i små deler, typisk et hundredels sekund, og fordeler slike korte timeslices til alle prossene
DetaljerKonklusjon for 4 grupper
Konklusjon for 4 grupper Hvordan kåre en vinner? Hvilket valg som er det beste er avhengig av hva de andre gruppene har valgt. Hvem som blir vinnere og tapere bestemmes ut ifra kombinasjonen av valgene
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november
DetaljerBrukerveiledning for GIRO adminstrasjon.
Brukerveiledning for GIRO adminstrasjon. Når faktura er sendes ut vil det komme en del ulike tilbakemeldinger som er viktige å følge opp på rikitg måte i fakturasystemet. Det erogså da vikitg å oppdatere
DetaljerEksempler på ikke-blokkerende systemkall:
Blokkerende systemkall Thread-modeller Thread-modeller Blokkerende systemkall Viktigste grunn for tråder: blokkerende I/O forespørsler Applikasjonen som ber om I/O blir satt på vent av operativsystemet
DetaljerOBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015
Notat om bystyrets behandling av boligbyggingssaker 1. Hvordan stemmer partiene i boligbyggingssaker? Vår gjennomgang viser at fra kommunevalget i 2011 og fram til i dag (juni 2015), så har bystyret behandlet
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerInstallasjonsrutiner og klienthåndtering
Finale Systemer as Installasjonsrutiner og klienthåndtering Versjon 22.0 1 Innledning... 3 1.1 Nytt år nye versjoner... 3 1.2 Sikkerhetskopiering... 3 FINALE Årsoppgjør... 4 1.3 Standardvalget... 4 1.4
Detaljerdynamiske data dynamiske data statiske data program dynamiske data statiske data reservert program dynamiske data statiske data reservert program
Alle prosesser får et helt adresserom! antall prosesser varierer hele tiden! in 47, våren 997 hukommelseshierarki 2 Mange prosessers og ett fysiske adresserom? Jo, bruk den fysiske hukommelsen som en cache
DetaljerDagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design.
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side 327-344 ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design. Flere teknikker for å øke hastigheten Cache 03.10.03 INF 103 1 Hvordan øke hastigheten
Detaljer