Internminne og Cache. RAM = Random Access Memory

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internminne og Cache. RAM = Random Access Memory"

Transkript

1 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer RAM = Random Access Memory og Cache CPU-registere og cache er laget av SRAM (Static RAM) SRAM består av 6 transistorer, er meget hurtig og statisk (trenger ikke å oppfriskes) t er laget av DRAM (Dynamic RAM), består av en transistor og en kondensator, må oppfriskes 10 ganger pr sekund Synchronous DRAM (SDRAM), er DRAM hvor lesing og skriving er synkronisert med en ekstern klokke Nyeste: DDR4 (Double Data Rate) SDRAM ( Mhz)

2 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer 500 GByte 4 8 GByte 2MByte 128Kbyte 512 byte < 1ns 1ns 2ns 2 10 ms (10 sekunder) Minne-pyramiden 8 10 ns (10 sekunder) Registere L1 Cache L2 Cache (RAM) Disk

3 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Et kjørbart program ligger i utgangspunktet på harddisken, men må lastes inn i internminnet før det kan kjøres modul statisk system bibliotek kildekode maskinkode maskinkode kompilering Linking Relative adresser Loading OS maskinkode Dynamically Linked Library (DLL) Program 2 sin(x) sin(x)

4 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Et C++ prosjekt kan ha metoder man ofte bruker i en egen library-fil som man kobler sammen med hovedprogrammet når man skal bruke det c++ -c calctoolscpp # Lager maskinkode calctoolso c++ -c randtoolscpp # Lager maskinkode randtoolso ar rcv libtoolsa calctoolso randtoolso # Lager lib-filen libtoolsa Senere kan dette biblioteket brukes i et prosjekt: c++ -c -I/Tools mainsimcpp # Lager maskinkode mainsimo c++ -c -I/Tools simulationcpp # Lager maskinkode simulationo c++ -c -I/Tools usercpp # Lager maskinkode usero c++ -o sim mainsimo simulationo usero -lm -L/Tools -ltools sim # Kjører programmet

5 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer C++ dynamic library Man kan også lage et dynamisk (shared) library med filendelse so c++ -fpic -c randtoolscpp c++ -fpic -c calctoolscpp c++ -shared -o libstoolsso randtoolso calctoolso c++ -o sim mainsimo simulationo usero -lm -L/sTools -lstools export LD_LIBRARY_PATH="/sTools" sim # Kjører programmet

6 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer RAM (Random Access Memory)/arbeidsminne er et stort array av bytes: Adresser

7 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Adressene må kunne lagres i registere For eksempel inneholder %rsp adressen til toppen av stack en : Alle mulige adresser (f eks IPv4 met ) Adresserom for internminnet: 0 - Maks Antall bit man bruker bestemmer hvor stort met blir Registerstørrelse (i bit) antall adresser = 64 K 32 4 G T

8 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Ikke plass til alle programmer i internminnet på en gang Hvert enkelt program får sitt eget virtuelle fra 0 til feks 4G (32 bit adresser) Prosessen tror den har tilgang til alt dette minnet I virkeligheten ligger noe i RAM og andre deler på harddisken Disse virtuelle eller logiske adressene brukes overalt hvor programmet refererer til seg selv I instruksjonen mov (1023), %al er 1023 den virtuelle adressen Når et programmet lastes inn i internminnet og kjøres vil det variere hvor i det fysiske minnet programmet legges

9 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Minneadressering og Et programs virtuelle adressering til variabler, subrutiner, bibliotek, data og så videre må knyttes til fysiske adresser Kunne skjedd ved loading, men tidkrevende og tungvint I moderne OS gjøres dette dynamisk mens programmene kjører Muligjør at programmer og biblioteker kan flyttes til og fra harddisk og bare loades når det er behov for dem OS oversetter fysiske adresser til logiske/virtuelle? Altfor sakte og for mye belasting av CPU Må skje på brøkdelen av et nanosekund, ikke tid til en add-instruksjon Gjøres i hardware av egen enhet, (Memory Managment Unit)

10 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer (Memory Mangagement Unit) CPU Logisk adresse Fysisk adresse Databuss Minne/RAM Figure: oversetter logiske adresser fra CPU til fysiske RAM-adresser i realtime

11 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Anta at de to programmene skal kjøre på en maskin Adressene i de kompilerte programmene må være logiske og ikke til en fastlagt adresse i minne oversetter til fysiske adresser i real-time Trenger å oppdatere -tabellene når programmene plasseres eller omplasseres i RAM

12 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Prog 1 load exit Prog 2 load exit Minne load exit load exit

13 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Eksempel på -tabell CPU utfører instruksjonen load 32 for Prog1 Den logiske adressen 32 sendes til som bruker sin tabell for Prog1-adresser til å oversette til fysisk adresser 132 trenger følgende tabell: Prog1 Prog Alt for minnekrevende å ha en linje i tabellen for hver adresse! Det logiske minnet deles derfor opp i pages I eksempelet, la en page ha 50 adresser Prog1 starter på adresse 100 og Prog2 startet på adresse 150

14 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Deler inn en prosess sitt virtuelle minnerom inn i like store biter (pages/sider) OS kan da effektivt laste disse sidene inn og ut av minnet og samtidig holde oversikt over hvor hver side er i en page-tabell Fast sidestørrelser hindrer huller når sider lastes inn og ut; fragmentering flytting av deler av prosesser til og fra disk blir mulig Gir full kontroll for OS over prosessers minnebruk Mulliggjør å bruke diskplass til å utvide minnet, virtuelt minne

15 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer En page har en størrelse 2 n bytes, typisk er n = 12 eller 13 Page-størrelsen er dermed 4 eller 8 Kbytes 4Kbytes er vanlig for X86-prosessorer Context switch: tabellen for gammel prosess lagres i PCB Deler av tabellen til den nye prosessen lastes inn i Alt det ikke er plass til i lagres i RAM

16 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Page 0 Page 1 Page 2 Page 3 Logisk minne Page tabell (i ) og frames Frame nummer: Page 0 Page 2 Page 1 Page 3 Fysisk minne

17 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Å dele in det logiske minnet i pages gjør det mulig å dynamisk laste inn og ut deler av en prosess Dermed kan minnet til det samlede antall prosesser på en maskin være større enn det fysiske minnet Resten lagres page for page på harddisk på swap-området Det virtuelle minnet til en prosess kan da fysisk lagres både i RAM og på disk Det å laste pages til og fra swap-området på disken kalles paging

18 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Prog1 Prog2 Page 0 Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 minne eksempel Page 6 Page1 Page 5 Frame nummer: Page 2 0 Page 3 1 Page 0 2 Page 4 RAM Harddisk (swap området)

19 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Swapping og trashing Tidligere var swapping eneste måte å bruke disk til virtuelt minne; da blir hele prosessen lastet ut på disk Med en disk med lesehastighet på 100MByte/s tar det 10 sekunder å swappe en prosess på 1 GByte Er det fysiske minnet altfor lite, vil OS bruke nesten all sin tid på å flytte sider til og fra disk; dette kalles trashing Husk: det kan ta flere hundere tusen ganger så lang tid å hente pages fra en disk som å aksessere RAM, så virtuelt minne kan på ingen måte fullt ut erstatte RAM

20 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer 64K virtuell og 32K fysisk minne Virtual address space 60K 64K 56K 60K 52K 56K 48K 52K 44K 48K 40K 44K 36K 40K 32K 36K 28K 32K 24K 28K 20K 24K 16K 20K 12K 16K 8K 12K 4K 8K 0K 4K X X X X 7 X 5 X X X Virtual page Physical memory address 28K 32K 24K 28K 20K 24K 16K 20K 12K 16K 8K 12K 4K 8K 0K 4K Page frame Figure: Figure 3-9 i Tanenbaum Forholdet mellom virtuelle og fysiske adresser

21 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Page table Virtual page = 2 is used as an index into the page table Present/ absent bit bit offset copied directly from input to output Outgoing physical address (24580) Incoming virtual address (8196) Figure: Figure 3-10 i Tanenbaum Slik oversetter virtuelle(logiske) adresser til fysiske

22 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Endret Present/absent rw Page frame nummer referenced rettigheter Page Frame nummer: Fysisk frame-nummer i RAM Present: Hvis 0 blir det en page-fault Endret: Hvis 1 er siden dirty og må skrives til disk om den fjernes Rettigheter: lese, skrive, kjøre Referenced: settes hvis brukt, brukes av paging-algoritmer

23 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer - Translation Lookaside Buffer En prosess som bruker 100Mbyte minne vil med 4Kbyte page størrelse bestå av omtrent sider 4GByte prosess gir en million sider i Ikke plass til å lagre adressen til alle disse sidene i Den fullstendige tabellen ligger selv i internminnet bruker en Translation Lookaside Buffer () som er hurtig cache minne Inneholder en liten del av page-tabellen, Ved oppslag på adresser til sider som ikke ligger i, hentes de fra RAM Kalles -miss eller soft-miss Tar vesentlig lenger tid enn om adressen er i

24 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Typisk ytelse størrelse: linjer oppslagstid: 05-1 klokke-sykel ekstra tid ved -miss: klokke-sykler -miss frekvens: 001-1%

25 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer og Cache Cache inneholder både data, instruksjoner og deler av page-tables i (Translation Lookaside Buffer) I L1 cache er ofte disse tre egne enheter L2 og L3-cache pleier å være en enhet L1 data CPU L1 instruksj L1 Mikroprosessor L2 Level 2 Cache Figure: Level 1 cache (L1) bestående av tre deler I AMD Athlon 64 er i tillegg delt i to deler, en for adresser til instruksjoner og en for adresser til data RAM

26 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Et program kan be om at det settes av minnet til sine variabler før det starter Men et Java-program kan også be om at minne allokeres dynamisk: PCB = new process; denne plassen settes av i minnet først når programmet utfører det Programmet tildeles page for page med minne I C++ må man eksplisitt delete objekter som ikke er i bruk lenger for å frigjøre minne JVM utfører dette automatisk (garbage collection) Den delen av et programs minne som inneholder variabler og data og som dynamisk kan øke og minke i størrelse, kalles ofte heap

27 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer -algoritmer 1 Page-fault (En page mangler i minnet; ligger på swap på disk) 2 Ingen ledig frame i minnet 3 OS må velge hvilken page som skal legges på disk 4 Gjøres av paging-algoritme En page fault tar svært lang tid, siden den må hentes fra disk Men da kan andre prosesser kjøre i ventetiden

28 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer miss page-referanse er ikke i ; må hentes fra internminnet Også kaldt soft miss Hard miss = page fault En page mangler i minnet(og i ); må hentes fra disk Dirty page En side som har blitt endret slik at den må skrives til disk om den må ut av minnet working set Det sett av sider som en prosess har brukt nylig Segment En logisk del av et programs minne, data, programtekst, stack-segmenter buffer cache Del av minnet som brukes som filsystem-cache

29 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Layout av en prosess sitt Statiske binære koden som prosessen kjører, text segmentet, text Heap: globale variabler og data som dynamisk generers lagres Stack: lokale variable, returverdier for funksjonskall MMAP, filer på disken lagret i RAM Kode (text) Stack MMAP Heap TASK_SIZE

30 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer rex:~/mem/ramsmp-350$ /ramsmp -b 1 RAMspeed/SMP (GENERIC) v350 by Rhett M Hollander and Paul V Bolotoff, Gb per pass mode, 2 processes INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING 1 Kb block: MB/s 2 Kb block: MB/s 4 Kb block: MB/s 8 Kb block: MB/s 16 Kb block: MB/s 32 Kb block: MB/s 64 Kb block: MB/s 128 Kb block: MB/s 256 Kb block: MB/s 512 Kb block: MB/s 1024 Kb block: MB/s 2048 Kb block: MB/s 4096 Kb block: MB/s 8192 Kb block: MB/s Kb block: MB/s Kb block: MB/s Intel Core Duo 6600, 4MB cache

31 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer rex:~/www$ -m total used shared buffers cached Mem: /+ buffers/cache: Swap:

32 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer top top - 01:50:33 up 78 days, 11:02, 35 users, load average: 019, 051, 061 Tasks: 408 total, 1 running, 399 sleeping, 0 stopped, 8 zombie Cpu(s): 08%us, 07%sy, 00%ni, 985%id, 00%wa, 00%hi, 00%si, 00%st Mem: k total, k used, k, 14572k buffers Swap: k total, k used, k, k cached PID USER PR NI VIRT RES SHR S %CPU %MEM TIME+ COMMAND haugerud R :0021 top 1 root S :3041 init 2 root S :0002 kthreadd 3 root RT S :3207 migration/0 4 root S :3521 ksoftirqd/0

33 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer #include <stdioh> int array[ ]; main(int argc, char *argv[]){ int i,j; for(i = 0;i < ;i++){ j = i*100; array[i] = i; } } Eksempel på tidsforskjell Endrer tidsbruken seg om man istedet gjør array[j] = i;?

34 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer #include <stdioh> int array[10000][10000]; main(int argc, char *argv[]){ int i,j; for(i = 0;i < 10000;i++){ for(j = 0;j < 10000;j++){ array[i][j] = 5; } } } Array-indeksering Endrer tidsbruken seg om man istedet gjør array[j][i] = 5;?

P1 P2 P3 P1 P2 P3 P1 P2. OS gjør Contex Switch fra P1 til P2

P1 P2 P3 P1 P2 P3 P1 P2. OS gjør Contex Switch fra P1 til P2 i, intensive i og Når OS switcher fra prosess P1 til prosess P2 utføres en såkalt Contex (kontekst svitsj). 10 30 50 70 P1 P2 P3 P1 P2 P3 P1 P2 OS gjør Contex fra P1 til P2 tid/ms bruk Figure: Prosessene

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en ny prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må

Detaljer

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1 Innhold Virtuelt minne Paging i mer detalj Felles rammeverk for hukommelseshierarki 02.04.200 Hukommelseshierarki-2 Virtuelt minne Lagringskapasiteten i RAM må deles mellom flere ulike prosesser: ûoperativsystemet

Detaljer

Dagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache

Dagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som

Detaljer

ytelsen til hukommelseshierarkier

ytelsen til hukommelseshierarkier Tema for denne forelesningen: virtuell hukommelse ytelsen til hukommelseshierarkier andre ting å cache e in 47, våren 999 hukommelseshierarki 2 Alle prosesser får et helt adresserom! stakk stakk stakk

Detaljer

dynamiske data dynamiske data statiske data program dynamiske data statiske data reservert program dynamiske data statiske data reservert program

dynamiske data dynamiske data statiske data program dynamiske data statiske data reservert program dynamiske data statiske data reservert program Alle prosesser får et helt adresserom! antall prosesser varierer hele tiden! in 47, våren 997 hukommelseshierarki 2 Mange prosessers og ett fysiske adresserom? Jo, bruk den fysiske hukommelsen som en cache

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Lager 2.1 2.2 Hard disc Tape storage RAM Module Optical disc Register bank Core memory 3 Ein-prosessor maskin 4 Lager og prosessor overordna Tape Optical

Detaljer

Litt om Javas class-filer og byte-kode

Litt om Javas class-filer og byte-kode Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet

Detaljer

Kapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM. Cache Virtuelt minne

Kapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM. Cache Virtuelt minne Kapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM Cache Virtuelt minne 26.04.2013 Data Cache Les adresse 99 Adresse 99 Prosessor med registre Cache Cache L2 Data Data Les side Adresse

Detaljer

NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse

NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 8/5-2012, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings

Detaljer

Brukerprogram OS hardware

Brukerprogram OS hardware ? Hva er et Et OS er et software-grensesnitt mellom brukeren og en datamaskins hardware. Brukerprogram OS hardware ?? Kildekoden til OS som eller er ca fem millioner linjer kode tilsvarer omtrent 100 Tanenbaum-bøker

Detaljer

Del 2. Bak skallet. Avsette minne til et spesifikt OS Teste harddisk under oppstart Sette opp system logger

Del 2. Bak skallet. Avsette minne til et spesifikt OS Teste harddisk under oppstart Sette opp system logger Del 1 Setup - BIOS Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen kan

Detaljer

En harddisk består av et lite antall plater av et magnetisk materiale.

En harddisk består av et lite antall plater av et magnetisk materiale. , Master En består av et lite antall plater av et magnetisk materiale. Overflaten av en plate på innsiden av en. Lesehodet flyttet posisjon mens bildet ble tatt og kan derfor sees i to posisjoner. , Master

Detaljer

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki

Detaljer

INF2270. Minnehierarki

INF2270. Minnehierarki INF2270 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig

Detaljer

Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode)

Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode) Disse foilene er pensum INF 5110, 30/4-2013, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) kan leses her: http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings

Detaljer

Minnehåndtering i operativsystemer

Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet

Detaljer

Operativsystemer og grensesnitt

Operativsystemer og grensesnitt Operativsystemer og grensesnitt Ulike måter å bruke OS'et på Application Program Interface (API) Applikasjoner (ofte C-programmer) som f.eks. emacs, som bruker tjenestene i OS ved å kalle på funksjoner

Detaljer

Håndtering av minne i et OS

Håndtering av minne i et OS Håndtering av minne i et OS Hva er det som skal håndteres? Minnehåndtering (memory management) utføres av de delene av systemet som har ansvar for å håndtere maskinens primærminne Primærminnet (aka hovedminne,

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 13.des 2011 Faglig

Detaljer

Dagens temaer. Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Pentium-arkitekturen i mer detalj INF 1070

Dagens temaer. Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Pentium-arkitekturen i mer detalj INF 1070 Dagens temaer Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Pentium-arkitekturen i mer detalj 25.04. INF 070 Virtuell hukommelse Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk

Detaljer

Dagens temaer. Virtuell hukommelse. Sidetabell. Virtuell hukommelse (forts.)

Dagens temaer. Virtuell hukommelse. Sidetabell. Virtuell hukommelse (forts.) Dagens temaer Virtuell hukommelse Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Pentium-arkitekturen i mer detalj Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk i maskinen

Detaljer

Oppgave 1 - Java og prosesser (20%)

Oppgave 1 - Java og prosesser (20%) Prøveeksamen våren 2012 Operativsystemer Les nøye gjennom oppgavene før du begynner og pass på å besvare alle spørsmålene. Alle trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt. Sett gjerne egne forutsetninger

Detaljer

Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620.

Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620. Oppgave lab Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen på nettet. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

Eksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D

Eksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Eksamen DAT 103 Kandidatnr.: 145 Oppgave 1 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Oppgave 2 a) Et OS er den administrerende softwaren i en datamaskin. Den bygger på prinsippene om filhåndtering,

Detaljer

Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT

Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT 2. Hvor mye Internminne har den? 3. Hvor

Detaljer

Samtidige prosesser. Prosessor modus. Hvordan kan OS effektivt kontrollere brukerprosesser? Hvordan kan OS. kontrollere brukerprosesser?

Samtidige prosesser. Prosessor modus. Hvordan kan OS effektivt kontrollere brukerprosesser? Hvordan kan OS. kontrollere brukerprosesser? Samtidige To (tasks) må ikke ødelegge for hverandre: skrive til samme minne kapre for mye CPU-tid få systemet til å henge Beste løsning: All makt til OS = Preemptive multitasking Preemptive = rettighetsfordelende.

Detaljer

Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.

Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Laboppgaver, GrIT - gruppe 9. Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00GHz Den har en dual core ( som betyr

Detaljer

Hvorfor lære om maskinvare*?

Hvorfor lære om maskinvare*? Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende

Detaljer

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? Portable programmer Enklere å programmere

Detaljer

Forelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5

Forelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 3.11 Hurtigbuffer Kap 4.5 Dagens tema Hurtigbuffer (4.5) Repetisjon: Hva, hvorfor og hvordan Avbildning Skriveoperasjoner Hurtigbuffer ( cache ): Hvorfor? Hurtigbuffer:

Detaljer

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM) Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre Tlf.: 952 22 309 Eksamensdato: 19. Mai 2014 Eksamenstid

Detaljer

Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen

Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen Oppgave lab Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen pa forha nd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen pa nettet. Alle

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre Tlf.: 952 22 309 Eksamensdato: 19. Mai 2014 Eksamenstid

Detaljer

Dagens tema. Mer om cache-hukommelse Kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM. Typer, bruksområder og oppbygging 2008 ROM

Dagens tema. Mer om cache-hukommelse Kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM. Typer, bruksområder og oppbygging 2008 ROM Dagens tema Mer om cache-hukommelse Kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM Typer, bruksområder og oppbygging Typer, bruksområder og oppbygging Virtuell hukommelse (kapittel 9.9

Detaljer

Filsystemet fra innsiden

Filsystemet fra innsiden Filsystemet i Linux Filsystemet fra innsiden Har tidligere sett kommandoer for håndtering av filer i Linux filsystemet sett fra utsiden Skal nå se på filsystemet fra innsiden : Hvordan er filsystemet i

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Threads Threads (tråder) threads vs prosesser threads vs prosesser Definisjoner av

Threads Threads (tråder) threads vs prosesser threads vs prosesser Definisjoner av prosess = At en kokk lager en porsjon middag i et kjøkken CPU = kokk ressurser = kjøkken, matvarer, oppskrift thread/tråd = den sammenhengende serien(tråden) av hendelser som skjer når kokken lager en

Detaljer

TDT4258 Eksamen vår 2013

TDT4258 Eksamen vår 2013 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng

Detaljer

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014. Oppgave 1. a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram:

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014. Oppgave 1. a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram: Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014 Oppgave 1 a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram: java Beregn & java Beregn Eventuelt, hvis man vil gjøre det med bare en linje

Detaljer

Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer. IN 147 Program og maskinvare.

Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer. IN 147 Program og maskinvare. Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer Ark 1 av 14 Sikkerhet og virus Virus Virus er programmer som «infiserer» andre programmer slik at de endrer

Detaljer

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Innhold Oversikt over hukommelseshierakiet Ulike typer minne Innledning til cache Konstruksjon av cache 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Hukommelseshierarki Ønsker ubegrenset mye minne som er like raskt

Detaljer

LabOppgave. 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.

LabOppgave. 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. LabOppgave Del 1 Setup - BIOS: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Svar: Intel (R) pentium D CPU 3,20Ghz Clock speed: 3,20 Ghz Bus speed: 800 Mhz L2 Cache. 4 MB ID:

Detaljer

Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser

Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser 1 Cache (repetisjon)

Detaljer

Del1: Setup: BIOS. 2. Hvor mye Internminne har den? 3GB DDR2

Del1: Setup: BIOS. 2. Hvor mye Internminne har den? 3GB DDR2 Del1: Setup: BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. CPUen er en Intel Pentium D, og har følgende tekniske egenskaper: Clock-speed = 3GHz Bus-speed = 800MHz ID =

Detaljer

Minnehåndtering. Lars Vidar Magnusson. October 4, 2011. Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 04.10.2011 October 4, 2011 1 / 20

Minnehåndtering. Lars Vidar Magnusson. October 4, 2011. Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 04.10.2011 October 4, 2011 1 / 20 Minnehåndtering Lars Vidar Magnusson October 4, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 04.10.2011 October 4, 2011 1 / 20 Oversikt Introduksjon 1 Introduksjon Beskrivelse Terminologi

Detaljer

En harddisk består av et lite antall plater av et magnetisk materiale.

En harddisk består av et lite antall plater av et magnetisk materiale. , Master 3 og En består av et lite antall plater av et magnetisk materiale. Overflaten av en plate på innsiden av en. Lesehodet flyttet posisjon mens bildet ble tatt og kan derfor sees i to posisjoner.

Detaljer

Nybegynnerkurs i C. Øyvind Grønnesby. 14. oktober Introduksjon Typer Operatorer Kontrollstrukturer Pekere Makroer Lenker

Nybegynnerkurs i C. Øyvind Grønnesby. 14. oktober Introduksjon Typer Operatorer Kontrollstrukturer Pekere Makroer Lenker Nybegynnerkurs i C Øyvind Grønnesby 14. oktober 2004 Introduksjon pass-by-value svakt typet portabel assembler siste ISO-standard er C99 Hello world #i n c l u d e < s t d l i b. h> #i n c l u d e

Detaljer

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM) Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Tirsdag 8. mai: Vanlig forelesning Torsdag 10. mai: Ikke forelesning Tirsdag 15. mai: Vanlig forelesning (siste?)

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 12: ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR 1. ING FU Studiepoeng:

Detaljer

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB Del 1 Setup - BIOS I setup skal dere finne ut: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel Pentium D Processor clock speed: 3GHz Processor bus speed: 800 MHz Processor

Detaljer

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007. Stein Krogdahl, Ifi UiO

Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007. Stein Krogdahl, Ifi UiO Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO ASU, kap 9.5: Vi generer kode for én og én basal blokk Da er det lett å holde orden

Detaljer

bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM

bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM 1 Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging 2 Cache (repetisjon) Formål:

Detaljer

hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Dagens temaer Input-Output INF 1070

hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Dagens temaer Input-Output INF 1070 1 Dagens temaer Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Input-Output Virtuell hukommelse 2 Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk i maskinen Et program deler

Detaljer

1 Forelesning 11/1-12(2 timer). Introduksjon til operativsystemer 7. 1.1 Hva er et operativsystem (OS)?... 7

1 Forelesning 11/1-12(2 timer). Introduksjon til operativsystemer 7. 1.1 Hva er et operativsystem (OS)?... 7 Contents 1 Forelesning 11/1-12(2 timer) Introduksjon til operativsystemer 7 11 Hva er et operativsystem (OS)? 7 12 Hvor stort er et operativsystem? 7 13 OS-definisjon 8 14 Prinsippskisse av Linux 8 15

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

Lars Vidar Magnusson. October 11, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer October 11, / 28

Lars Vidar Magnusson. October 11, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer October 11, / 28 Tråder Lars Vidar Magnusson October 11, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 09.09.2011 October 11, 2011 1 / 28 Oversikt Tråder 1 Tråder Introduksjon Multithreading Prosesser og

Detaljer

Oversikt. Historie Struktur Moderne UNIX systemer Moderne UNIX kernel struktur 1 UNIX. 2 Linux. 3 Process. 4 Process models

Oversikt. Historie Struktur Moderne UNIX systemer Moderne UNIX kernel struktur 1 UNIX. 2 Linux. 3 Process. 4 Process models Oversikt UNIX 1 UNIX Historie Struktur Moderne UNIX systemer Moderne UNIX kernel struktur 2 Linux 3 Process 4 Process models 5 Hvordan kjøre operativsystemet 6 Prosesshåndtering i UNIX SVR4 Lars Vidar

Detaljer

Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra

Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra Laboppgave Del 1 Setup - BIOS Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen

Detaljer

Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)

Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer Cache (repetisjon) Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser

Detaljer

Operativsystemet Internt

Operativsystemet Internt Operativsystemet Internt Kjell Åge Bringsrud INF 103 Opsys. internt 1 Singletasking OS Små og enkle Trenger Filhåndtering og device-drivere Trenge brukergrensesnitt Trenger ikke skedulering av I/O Trenger

Detaljer

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Datamaskinens oppbygning og virkemåte Datamaskinens oppbygning og virkemåte Laboppgave Sasa Bakija, 08DAT Del 1: Setup BIOS 1. DELL Optiplex GX270 har en Intel Pentium 4 CPU med buss speed på 800 Mhz og klokkefrekvens på 2.80 Ghz. 2. Internminne

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Asbjørn Djupdal Tlf.: 909 39452 Eksamensdato: 29. mai 2013

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Oppgave lab Del 1 Setup - BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00 GHz 800MHz

Detaljer

Oppgave 8.1 fra COD2e

Oppgave 8.1 fra COD2e Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre

Detaljer

Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO

Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO Pensumoversikt - kodegenerering Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006 Arne Maus, Ifi UiO 8.1 Bruk av mellomkode 8.2 Basale teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for referanser til datastrukturer (ikke

Detaljer

Oving 2. Oppgave 1. #include int main(int argc, char **argv) { char *navn = argv[1]; printf ("Navnet ditt er %s\n", navn); } Oppgave 2

Oving 2. Oppgave 1. #include <stdio.h> int main(int argc, char **argv) { char *navn = argv[1]; printf (Navnet ditt er %s\n, navn); } Oppgave 2 Oving 2 Oppgave 1 int main(int argc, char **argv) char *navn = argv[1]; printf ("Navnet ditt er %s\n", navn); Oppgave 2 char navn[25]; printf( "Hei hva heter du?\n" ); scanf("%s", navn); printf ("Hei:

Detaljer

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 2 av 9 Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Denne oppgaven skal besvares på eget svarark sist i oppgavesettet. Dersom du finner flere alternativer som synes å passe, setter du kryss

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data

Detaljer

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF april, 2008

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF april, 2008 Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 22. april, 2008 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Torsdag 24 april: Ikke forelesning Tirsdag 29. april: Vanlig forelesning Torsdag 1. mai: Fridag Tirsdag

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied

Detaljer

DAT 103 - kandidatnummer: 142

DAT 103 - kandidatnummer: 142 DAT 103 - kandidatnummer: 142 Oppgave 1: 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) C 9) A 10) D Oppgave 2: a) Et operativsystem er en samling av systemprogrammer og brukes som et bindeledd mellom brukerprogrammer

Detaljer

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 8. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Phu Pham Laboppgave 29. September 2015

Phu Pham Laboppgave 29. September 2015 Del 1 Setup BIOS Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen kan identifisere

Detaljer

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 2: ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR. ING FU Studiepoeng:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 26. mai 2004 Varighet: 0900-200 Fagnummer: LO249D Fagnavn: Operativsystemer med Linux Klasse(r): ing, hk, fu Studiepoeng: 6

Detaljer

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!

Detaljer

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen? OPPGAVESETT 4 PROSEDYRER Oppgavesett 4 i Programmering: prosedyrer. I dette oppgavesettet blir du introdusert til programmering av prosedyrer i Java. Prosedyrer er også kjent som funksjoner eller subrutiner.

Detaljer

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer. CPU Cache RAM. om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation

Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer. CPU Cache RAM. om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) bruksområder og oppbygging ROM bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser Typer, Typer, Cache (repetisjon)

Detaljer

Kapittel 4: Microarchitecture level

Kapittel 4: Microarchitecture level 1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer og nettverk

EKSAMEN. Operativsystemer og nettverk T EKSAMEN Emnekode: ITF22514 Dato: 1. desember 2014 Emne: Operativsystemer og nettverk Eksamenstid: kl 09.00 til kl 13.00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne. Faglærer: Jan Høiberg Eksamensoppgaven: Oppgavesettet

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav Hauglid, Tlf 93440 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap,

Detaljer