Internminne og Cache. RAM = Random Access Memory
|
|
- Trine Nilsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer RAM = Random Access Memory og Cache CPU-registere og cache er laget av SRAM (Static RAM) SRAM består av 6 transistorer, er meget hurtig og statisk (trenger ikke å oppfriskes) t er laget av DRAM (Dynamic RAM), består av en transistor og en kondensator, må oppfriskes 10 ganger pr sekund Synchronous DRAM (SDRAM), er DRAM hvor lesing og skriving er synkronisert med en ekstern klokke Nyeste: DDR4 (Double Data Rate) SDRAM ( Mhz)
2 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer 500 GByte 4 8 GByte 2MByte 128Kbyte 512 byte < 1ns 1ns 2ns 2 10 ms (10 sekunder) Minne-pyramiden 8 10 ns (10 sekunder) Registere L1 Cache L2 Cache (RAM) Disk
3 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Et kjørbart program ligger i utgangspunktet på harddisken, men må lastes inn i internminnet før det kan kjøres modul statisk system bibliotek kildekode maskinkode maskinkode kompilering Linking Relative adresser Loading OS maskinkode Dynamically Linked Library (DLL) Program 2 sin(x) sin(x)
4 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Et C++ prosjekt kan ha metoder man ofte bruker i en egen library-fil som man kobler sammen med hovedprogrammet når man skal bruke det c++ -c calctoolscpp # Lager maskinkode calctoolso c++ -c randtoolscpp # Lager maskinkode randtoolso ar rcv libtoolsa calctoolso randtoolso # Lager lib-filen libtoolsa Senere kan dette biblioteket brukes i et prosjekt: c++ -c -I/Tools mainsimcpp # Lager maskinkode mainsimo c++ -c -I/Tools simulationcpp # Lager maskinkode simulationo c++ -c -I/Tools usercpp # Lager maskinkode usero c++ -o sim mainsimo simulationo usero -lm -L/Tools -ltools sim # Kjører programmet
5 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer C++ dynamic library Man kan også lage et dynamisk (shared) library med filendelse so c++ -fpic -c randtoolscpp c++ -fpic -c calctoolscpp c++ -shared -o libstoolsso randtoolso calctoolso c++ -o sim mainsimo simulationo usero -lm -L/sTools -lstools export LD_LIBRARY_PATH="/sTools" sim # Kjører programmet
6 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer RAM (Random Access Memory)/arbeidsminne er et stort array av bytes: Adresser
7 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Adressene må kunne lagres i registere For eksempel inneholder %rsp adressen til toppen av stack en : Alle mulige adresser (f eks IPv4 met ) Adresserom for internminnet: 0 - Maks Antall bit man bruker bestemmer hvor stort met blir Registerstørrelse (i bit) antall adresser = 64 K 32 4 G T
8 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Ikke plass til alle programmer i internminnet på en gang Hvert enkelt program får sitt eget virtuelle fra 0 til feks 4G (32 bit adresser) Prosessen tror den har tilgang til alt dette minnet I virkeligheten ligger noe i RAM og andre deler på harddisken Disse virtuelle eller logiske adressene brukes overalt hvor programmet refererer til seg selv I instruksjonen mov (1023), %al er 1023 den virtuelle adressen Når et programmet lastes inn i internminnet og kjøres vil det variere hvor i det fysiske minnet programmet legges
9 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Minneadressering og Et programs virtuelle adressering til variabler, subrutiner, bibliotek, data og så videre må knyttes til fysiske adresser Kunne skjedd ved loading, men tidkrevende og tungvint I moderne OS gjøres dette dynamisk mens programmene kjører Muligjør at programmer og biblioteker kan flyttes til og fra harddisk og bare loades når det er behov for dem OS oversetter fysiske adresser til logiske/virtuelle? Altfor sakte og for mye belasting av CPU Må skje på brøkdelen av et nanosekund, ikke tid til en add-instruksjon Gjøres i hardware av egen enhet, (Memory Managment Unit)
10 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer (Memory Mangagement Unit) CPU Logisk adresse Fysisk adresse Databuss Minne/RAM Figure: oversetter logiske adresser fra CPU til fysiske RAM-adresser i realtime
11 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Anta at de to programmene skal kjøre på en maskin Adressene i de kompilerte programmene må være logiske og ikke til en fastlagt adresse i minne oversetter til fysiske adresser i real-time Trenger å oppdatere -tabellene når programmene plasseres eller omplasseres i RAM
12 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Prog 1 load exit Prog 2 load exit Minne load exit load exit
13 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Eksempel på -tabell CPU utfører instruksjonen load 32 for Prog1 Den logiske adressen 32 sendes til som bruker sin tabell for Prog1-adresser til å oversette til fysisk adresser 132 trenger følgende tabell: Prog1 Prog Alt for minnekrevende å ha en linje i tabellen for hver adresse! Det logiske minnet deles derfor opp i pages I eksempelet, la en page ha 50 adresser Prog1 starter på adresse 100 og Prog2 startet på adresse 150
14 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Deler inn en prosess sitt virtuelle minnerom inn i like store biter (pages/sider) OS kan da effektivt laste disse sidene inn og ut av minnet og samtidig holde oversikt over hvor hver side er i en page-tabell Fast sidestørrelser hindrer huller når sider lastes inn og ut; fragmentering flytting av deler av prosesser til og fra disk blir mulig Gir full kontroll for OS over prosessers minnebruk Mulliggjør å bruke diskplass til å utvide minnet, virtuelt minne
15 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer En page har en størrelse 2 n bytes, typisk er n = 12 eller 13 Page-størrelsen er dermed 4 eller 8 Kbytes 4Kbytes er vanlig for X86-prosessorer Context switch: tabellen for gammel prosess lagres i PCB Deler av tabellen til den nye prosessen lastes inn i Alt det ikke er plass til i lagres i RAM
16 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Page 0 Page 1 Page 2 Page 3 Logisk minne Page tabell (i ) og frames Frame nummer: Page 0 Page 2 Page 1 Page 3 Fysisk minne
17 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Å dele in det logiske minnet i pages gjør det mulig å dynamisk laste inn og ut deler av en prosess Dermed kan minnet til det samlede antall prosesser på en maskin være større enn det fysiske minnet Resten lagres page for page på harddisk på swap-området Det virtuelle minnet til en prosess kan da fysisk lagres både i RAM og på disk Det å laste pages til og fra swap-området på disken kalles paging
18 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Prog1 Prog2 Page 0 Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 minne eksempel Page 6 Page1 Page 5 Frame nummer: Page 2 0 Page 3 1 Page 0 2 Page 4 RAM Harddisk (swap området)
19 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Swapping og trashing Tidligere var swapping eneste måte å bruke disk til virtuelt minne; da blir hele prosessen lastet ut på disk Med en disk med lesehastighet på 100MByte/s tar det 10 sekunder å swappe en prosess på 1 GByte Er det fysiske minnet altfor lite, vil OS bruke nesten all sin tid på å flytte sider til og fra disk; dette kalles trashing Husk: det kan ta flere hundere tusen ganger så lang tid å hente pages fra en disk som å aksessere RAM, så virtuelt minne kan på ingen måte fullt ut erstatte RAM
20 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer 64K virtuell og 32K fysisk minne Virtual address space 60K 64K 56K 60K 52K 56K 48K 52K 44K 48K 40K 44K 36K 40K 32K 36K 28K 32K 24K 28K 20K 24K 16K 20K 12K 16K 8K 12K 4K 8K 0K 4K X X X X 7 X 5 X X X Virtual page Physical memory address 28K 32K 24K 28K 20K 24K 16K 20K 12K 16K 8K 12K 4K 8K 0K 4K Page frame Figure: Figure 3-9 i Tanenbaum Forholdet mellom virtuelle og fysiske adresser
21 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Page table Virtual page = 2 is used as an index into the page table Present/ absent bit bit offset copied directly from input to output Outgoing physical address (24580) Incoming virtual address (8196) Figure: Figure 3-10 i Tanenbaum Slik oversetter virtuelle(logiske) adresser til fysiske
22 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Endret Present/absent rw Page frame nummer referenced rettigheter Page Frame nummer: Fysisk frame-nummer i RAM Present: Hvis 0 blir det en page-fault Endret: Hvis 1 er siden dirty og må skrives til disk om den fjernes Rettigheter: lese, skrive, kjøre Referenced: settes hvis brukt, brukes av paging-algoritmer
23 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer - Translation Lookaside Buffer En prosess som bruker 100Mbyte minne vil med 4Kbyte page størrelse bestå av omtrent sider 4GByte prosess gir en million sider i Ikke plass til å lagre adressen til alle disse sidene i Den fullstendige tabellen ligger selv i internminnet bruker en Translation Lookaside Buffer () som er hurtig cache minne Inneholder en liten del av page-tabellen, Ved oppslag på adresser til sider som ikke ligger i, hentes de fra RAM Kalles -miss eller soft-miss Tar vesentlig lenger tid enn om adressen er i
24 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Typisk ytelse størrelse: linjer oppslagstid: 05-1 klokke-sykel ekstra tid ved -miss: klokke-sykler -miss frekvens: 001-1%
25 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer og Cache Cache inneholder både data, instruksjoner og deler av page-tables i (Translation Lookaside Buffer) I L1 cache er ofte disse tre egne enheter L2 og L3-cache pleier å være en enhet L1 data CPU L1 instruksj L1 Mikroprosessor L2 Level 2 Cache Figure: Level 1 cache (L1) bestående av tre deler I AMD Athlon 64 er i tillegg delt i to deler, en for adresser til instruksjoner og en for adresser til data RAM
26 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Et program kan be om at det settes av minnet til sine variabler før det starter Men et Java-program kan også be om at minne allokeres dynamisk: PCB = new process; denne plassen settes av i minnet først når programmet utfører det Programmet tildeles page for page med minne I C++ må man eksplisitt delete objekter som ikke er i bruk lenger for å frigjøre minne JVM utfører dette automatisk (garbage collection) Den delen av et programs minne som inneholder variabler og data og som dynamisk kan øke og minke i størrelse, kalles ofte heap
27 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer -algoritmer 1 Page-fault (En page mangler i minnet; ligger på swap på disk) 2 Ingen ledig frame i minnet 3 OS må velge hvilken page som skal legges på disk 4 Gjøres av paging-algoritme En page fault tar svært lang tid, siden den må hentes fra disk Men da kan andre prosesser kjøre i ventetiden
28 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer miss page-referanse er ikke i ; må hentes fra internminnet Også kaldt soft miss Hard miss = page fault En page mangler i minnet(og i ); må hentes fra disk Dirty page En side som har blitt endret slik at den må skrives til disk om den må ut av minnet working set Det sett av sider som en prosess har brukt nylig Segment En logisk del av et programs minne, data, programtekst, stack-segmenter buffer cache Del av minnet som brukes som filsystem-cache
29 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer Layout av en prosess sitt Statiske binære koden som prosessen kjører, text segmentet, text Heap: globale variabler og data som dynamisk generers lagres Stack: lokale variable, returverdier for funksjonskall MMAP, filer på disken lagret i RAM Kode (text) Stack MMAP Heap TASK_SIZE
30 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer rex:~/mem/ramsmp-350$ /ramsmp -b 1 RAMspeed/SMP (GENERIC) v350 by Rhett M Hollander and Paul V Bolotoff, Gb per pass mode, 2 processes INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING INTEGER & WRITING 1 Kb block: MB/s 2 Kb block: MB/s 4 Kb block: MB/s 8 Kb block: MB/s 16 Kb block: MB/s 32 Kb block: MB/s 64 Kb block: MB/s 128 Kb block: MB/s 256 Kb block: MB/s 512 Kb block: MB/s 1024 Kb block: MB/s 2048 Kb block: MB/s 4096 Kb block: MB/s 8192 Kb block: MB/s Kb block: MB/s Kb block: MB/s Intel Core Duo 6600, 4MB cache
31 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer rex:~/www$ -m total used shared buffers cached Mem: /+ buffers/cache: Swap:
32 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer top top - 01:50:33 up 78 days, 11:02, 35 users, load average: 019, 051, 061 Tasks: 408 total, 1 running, 399 sleeping, 0 stopped, 8 zombie Cpu(s): 08%us, 07%sy, 00%ni, 985%id, 00%wa, 00%hi, 00%si, 00%st Mem: k total, k used, k, 14572k buffers Swap: k total, k used, k, k cached PID USER PR NI VIRT RES SHR S %CPU %MEM TIME+ COMMAND haugerud R :0021 top 1 root S :3041 init 2 root S :0002 kthreadd 3 root RT S :3207 migration/0 4 root S :3521 ksoftirqd/0
33 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer #include <stdioh> int array[ ]; main(int argc, char *argv[]){ int i,j; for(i = 0;i < ;i++){ j = i*100; array[i] = i; } } Eksempel på tidsforskjell Endrer tidsbruken seg om man istedet gjør array[j] = i;?
34 Minne og og frames eksempel ytelse og Cache algoritmer #include <stdioh> int array[10000][10000]; main(int argc, char *argv[]){ int i,j; for(i = 0;i < 10000;i++){ for(j = 0;j < 10000;j++){ array[i][j] = 5; } } } Array-indeksering Endrer tidsbruken seg om man istedet gjør array[j][i] = 5;?
Singletasking OS. Device minne Skjerm minne. Brukerprogram. Brukerdata/heap. Stack. Basis for flerprosess-systemer.
-OS i i L1 og L2 og og Basis for flerprosess-systemer. Adresser.. 2 1 0 OS Device minne Skjerm minne Brukerprogram Brukerdata/heap Stack Stack: brukes bl. a. til å lagre adressen som skal returneres til
DetaljerP1 P2 P3 P1 P2 P3 P1 P2. OS gjør Contex Switch fra P1 til P2
i, intensive i og Når OS switcher fra prosess P1 til prosess P2 utføres en såkalt Contex (kontekst svitsj). 10 30 50 70 P1 P2 P3 P1 P2 P3 P1 P2 OS gjør Contex fra P1 til P2 tid/ms bruk Figure: Prosessene
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en ny prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må
DetaljerInnhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1
Innhold Virtuelt minne Paging i mer detalj Felles rammeverk for hukommelseshierarki 02.04.200 Hukommelseshierarki-2 Virtuelt minne Lagringskapasiteten i RAM må deles mellom flere ulike prosesser: ûoperativsystemet
DetaljerDagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som
DetaljerInternminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby
Internminnet Håkon Tolsby 26.09.2017 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2, 3, 4, 5) ROM Cache-minne 26.09.2017 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet.
Detaljerytelsen til hukommelseshierarkier
Tema for denne forelesningen: virtuell hukommelse ytelsen til hukommelseshierarkier andre ting å cache e in 47, våren 999 hukommelseshierarki 2 Alle prosesser får et helt adresserom! stakk stakk stakk
Detaljerdynamiske data dynamiske data statiske data program dynamiske data statiske data reservert program dynamiske data statiske data reservert program
Alle prosesser får et helt adresserom! antall prosesser varierer hele tiden! in 47, våren 997 hukommelseshierarki 2 Mange prosessers og ett fysiske adresserom? Jo, bruk den fysiske hukommelsen som en cache
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må da:
DetaljerInternminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby
Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi
DetaljerLitt om Javas class-filer og byte-kode
Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Lager 2.1 2.2 Hard disc Tape storage RAM Module Optical disc Register bank Core memory 3 Ein-prosessor maskin 4 Lager og prosessor overordna Tape Optical
DetaljerKapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM. Cache Virtuelt minne
Kapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM Cache Virtuelt minne 26.04.2013 Data Cache Les adresse 99 Adresse 99 Prosessor med registre Cache Cache L2 Data Data Les side Adresse
DetaljerNOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse. INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl Oversikt over Javas class-filer og byte-kode Disse formatene ble planlagt fra start
DetaljerNOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 8/5-2012, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings
DetaljerBrukerprogram OS hardware
? Hva er et Et OS er et software-grensesnitt mellom brukeren og en datamaskins hardware. Brukerprogram OS hardware ?? Kildekoden til OS som eller er ca fem millioner linjer kode tilsvarer omtrent 100 Tanenbaum-bøker
DetaljerOppgave 1 - Linux kommandolinje (%)
Løsningsforslag Eksamen høst 2017 Operativsystemer Oppgave 1 - Linux kommandolinje (%) a) pwd b) ps Oppgave 2 - Bash-scripting (%) a) ping -i 5 www.hin.no b) ping -c 1 www.hin.no ping -c 1 -t 1 www.hin.no
DetaljerHukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1
Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki
DetaljerDel 2. Bak skallet. Avsette minne til et spesifikt OS Teste harddisk under oppstart Sette opp system logger
Del 1 Setup - BIOS Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen kan
DetaljerMinnehåndtering i operativsystemer
Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet
DetaljerInnhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)
2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2
DetaljerHåndtering av minne i et OS
Håndtering av minne i et OS Hva er det som skal håndteres? Minnehåndtering (memory management) utføres av de delene av systemet som har ansvar for å håndtere maskinens primærminne Primærminnet (aka hovedminne,
DetaljerMinnehåndtering i operativsystemer
Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet
DetaljerJavas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode)
Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode) Disse foilene er pensum INF 5110, 30/4-2013, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) kan leses her: http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings
DetaljerOperativsystemer og grensesnitt
Operativsystemer og grensesnitt Ulike måter å bruke OS'et på Application Program Interface (API) Applikasjoner (ofte C-programmer) som f.eks. emacs, som bruker tjenestene i OS ved å kalle på funksjoner
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig
DetaljerEn harddisk består av et lite antall plater av et magnetisk materiale.
, Master En består av et lite antall plater av et magnetisk materiale. Overflaten av en plate på innsiden av en. Lesehodet flyttet posisjon mens bildet ble tatt og kan derfor sees i to posisjoner. , Master
DetaljerD: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 13.des 2011 Faglig
DetaljerDagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerINF2270. Minnehierarki
INF2270 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider
DetaljerDatamaskinens oppbygning
Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus
DetaljerVi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620.
Oppgave lab Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen på nettet. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og
DetaljerOppgave 1 - Java og prosesser (20%)
Prøveeksamen våren 2012 Operativsystemer Les nøye gjennom oppgavene før du begynner og pass på å besvare alle spørsmålene. Alle trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt. Sett gjerne egne forutsetninger
DetaljerEksamensinformasjon. Linux kommandolinje. Linux kommandolinje. Eksamensinformasjon. Fakultet: Teknologi, kunst og design. Tid: 3 t.
Eksamensinformasjon Eksamensinformasjon Fakultet: Teknologi, kunst og design Utdanning: Teknologiske fag Emnenavn: Operativsystemer Emnekode: DATS/ITPE2500 (Kont) Dato: 4.august-2017 Tid: 3 t. Tillatte
Detaljeroppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO
oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? Portable programmer Enklere å programmere
DetaljerSamtidige prosesser. Prosessor modus. Hvordan kan OS effektivt kontrollere brukerprosesser? Hvordan kan OS. kontrollere brukerprosesser?
Samtidige To (tasks) må ikke ødelegge for hverandre: skrive til samme minne kapre for mye CPU-tid få systemet til å henge Beste løsning: All makt til OS = Preemptive multitasking Preemptive = rettighetsfordelende.
DetaljerDagens temaer. Virtuell hukommelse. Sidetabell. Virtuell hukommelse (forts.)
Dagens temaer Virtuell hukommelse Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Pentium-arkitekturen i mer detalj Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk i maskinen
DetaljerDagens temaer. Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Pentium-arkitekturen i mer detalj INF 1070
Dagens temaer Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Pentium-arkitekturen i mer detalj 25.04. INF 070 Virtuell hukommelse Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk
DetaljerDel 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.
Laboppgaver, GrIT - gruppe 9. Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00GHz Den har en dual core ( som betyr
Detaljerkan adressere et større område som RAM enn det som faktisk er tilgjengelig. Siden data kan plasseres i RAM og/eller på harddisken brukes begrepet
Dagens temaer Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Input-Output Virtuell hukommelse Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk Et program deler RAM med andre programmer
DetaljerEksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D
Eksamen DAT 103 Kandidatnr.: 145 Oppgave 1 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Oppgave 2 a) Et OS er den administrerende softwaren i en datamaskin. Den bygger på prinsippene om filhåndtering,
DetaljerProsesstabeller (PCB - Prosess Control Block) Se på PD: kommandoene ps og top Bakgrunnsprosesser Opprettelse av prosesser:
Prosesser i Prosesstabeller (PCB - Prosess Control Block) Se på PD: kommandoene ps og top Bakgrunns Opprettelse av : fork og exec pid og ppid Foreldre, barn og barnebarn Utførelse av kommando i Eksempler
DetaljerForelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 3.11 Hurtigbuffer Kap 4.5 Dagens tema Hurtigbuffer (4.5) Repetisjon: Hva, hvorfor og hvordan Avbildning Skriveoperasjoner Hurtigbuffer ( cache ): Hvorfor? Hurtigbuffer:
DetaljerDagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerEksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer
Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre Tlf.: 952 22 309 Eksamensdato: 19. Mai 2014 Eksamenstid
DetaljerTonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen
Oppgave lab Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen pa forha nd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen pa nettet. Alle
DetaljerClock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT
1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT 2. Hvor mye Internminne har den? 3. Hvor
DetaljerEksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer
Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre Tlf.: 952 22 309 Eksamensdato: 19. Mai 2014 Eksamenstid
DetaljerOppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
DetaljerThreads Threads (tråder) threads vs prosesser threads vs prosesser Definisjoner av
prosess = At en kokk lager en porsjon middag i et kjøkken CPU = kokk ressurser = kjøkken, matvarer, oppskrift thread/tråd = den sammenhengende serien(tråden) av hendelser som skjer når kokken lager en
DetaljerInnhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1
Innhold Oversikt over hukommelseshierakiet Ulike typer minne Innledning til cache Konstruksjon av cache 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Hukommelseshierarki Ønsker ubegrenset mye minne som er like raskt
Detaljerhvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
DetaljerTDT4258 Eksamen vår 2013
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng
DetaljerHvorfor lære om maskinvare*?
Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende
DetaljerRuntime-omgivelser Kap 7 - I
Runtime-omgivelser Kap 7 - I Generelt Språk som bare trenger statiske omgivelser Språk som trenger stakk-orienterte omgivelser Språk som trenger mer generelle omgivelser Vel så riktig å si at forskjellige
DetaljerOperativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014. Oppgave 1. a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram:
Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014 Oppgave 1 a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram: java Beregn & java Beregn Eventuelt, hvis man vil gjøre det med bare en linje
DetaljerDagens tema. Mer om cache-hukommelse Kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM. Typer, bruksområder og oppbygging 2008 ROM
Dagens tema Mer om cache-hukommelse Kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM Typer, bruksområder og oppbygging Typer, bruksområder og oppbygging Virtuell hukommelse (kapittel 9.9
DetaljerNybegynnerkurs i C. Øyvind Grønnesby. 14. oktober Introduksjon Typer Operatorer Kontrollstrukturer Pekere Makroer Lenker
Nybegynnerkurs i C Øyvind Grønnesby 14. oktober 2004 Introduksjon pass-by-value svakt typet portabel assembler siste ISO-standard er C99 Hello world #i n c l u d e < s t d l i b. h> #i n c l u d e
DetaljerOversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays
Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson
DetaljerEKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
DetaljerDagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
DetaljerRuntimesystemer Kap 7 - I
Runtimesystemer Kap 7 - I Generell lagerorganisering (7.1) Språk som bare trenger statisk allokering (7.2) Språk som trenger stakk-orientert allokering (7.3) Språk som trenger mer generell allokering (7.4)
DetaljerSikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer. IN 147 Program og maskinvare.
Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer Ark 1 av 14 Sikkerhet og virus Virus Virus er programmer som «infiserer» andre programmer slik at de endrer
DetaljerGenerelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
DetaljerINF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
DetaljerFilsystemet fra innsiden
Filsystemet i Linux Filsystemet fra innsiden Har tidligere sett kommandoer for håndtering av filer i Linux filsystemet sett fra utsiden Skal nå se på filsystemet fra innsiden : Hvordan er filsystemet i
DetaljerOversikt. Historie Struktur Moderne UNIX systemer Moderne UNIX kernel struktur 1 UNIX. 2 Linux. 3 Process. 4 Process models
Oversikt UNIX 1 UNIX Historie Struktur Moderne UNIX systemer Moderne UNIX kernel struktur 2 Linux 3 Process 4 Process models 5 Hvordan kjøre operativsystemet 6 Prosesshåndtering i UNIX SVR4 Lars Vidar
DetaljerDet viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor
DetaljerDebugging. Tore Berg Hansen, TISIP
Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...
DetaljerEksamensinformasjon. Prosesser. Prosesser. Eksamensoppgave. Operativsystemer (DATS/ITPE2500) Bokmål 06. juni 2017 kl
Eksamensinformasjon Eksamensoppgave Operativsystemer (DATS/ITPE2500) Bokmål 06. juni 2017 kl. 9.00-12.00 Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler er tillatt. Andre opplysninger: Les nøye gjennom oppgavene før
DetaljerLabOppgave. 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.
LabOppgave Del 1 Setup - BIOS: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Svar: Intel (R) pentium D CPU 3,20Ghz Clock speed: 3,20 Ghz Bus speed: 800 Mhz L2 Cache. 4 MB ID:
DetaljerDel1: Setup: BIOS. 2. Hvor mye Internminne har den? 3GB DDR2
Del1: Setup: BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. CPUen er en Intel Pentium D, og har følgende tekniske egenskaper: Clock-speed = 3GHz Bus-speed = 800MHz ID =
DetaljerOving 2. Oppgave 1. #include <stdio.h> int main(int argc, char **argv) { char *navn = argv[1]; printf ("Navnet ditt er %s\n", navn); } Oppgave 2
Oving 2 Oppgave 1 int main(int argc, char **argv) char *navn = argv[1]; printf ("Navnet ditt er %s\n", navn); Oppgave 2 char navn[25]; printf( "Hei hva heter du?\n" ); scanf("%s", navn); printf ("Hei:
DetaljerMinnehåndtering. Lars Vidar Magnusson. October 4, 2011. Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 04.10.2011 October 4, 2011 1 / 20
Minnehåndtering Lars Vidar Magnusson October 4, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 04.10.2011 October 4, 2011 1 / 20 Oversikt Introduksjon 1 Introduksjon Beskrivelse Terminologi
DetaljerDagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser
Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser 1 Cache (repetisjon)
Detaljer2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB
Del 1 Setup - BIOS I setup skal dere finne ut: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel Pentium D Processor clock speed: 3GHz Processor bus speed: 800 MHz Processor
DetaljerRuntimesystemer Kap 7 - I
Runtimesystemer Kap 7 - I Språk som bare trenger statisk allokering Språk som trenger stakk-orientert allokering Språk som trenger mer generell allokering Forskjellige slags begreper i et gitt språk krever
DetaljerLaboppgave. Sondre Gulichsen, Li Lisan Linder. 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.
Laboppgave Sondre Gulichsen, Li Lisan Linder 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Maskinen har en Intel(R) Pentium(R) D CPU 3,20GHz. Den har en Bus hastighet på 800MHz,
DetaljerDet viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
DetaljerKodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007. Stein Krogdahl, Ifi UiO
Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO ASU, kap 9.5: Vi generer kode for én og én basal blokk Da er det lett å holde orden
DetaljerOppgave 8.1 fra COD2e
Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre
DetaljerLars Vidar Magnusson. October 11, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer October 11, / 28
Tråder Lars Vidar Magnusson October 11, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 09.09.2011 October 11, 2011 1 / 28 Oversikt Tråder 1 Tråder Introduksjon Multithreading Prosesser og
DetaljerKap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007
Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Tirsdag 8. mai: Vanlig forelesning Torsdag 10. mai: Ikke forelesning Tirsdag 15. mai: Vanlig forelesning (siste?)
DetaljerSetup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra
Laboppgave Del 1 Setup - BIOS Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen
DetaljerForelesning 9. Registre, tellere og minne
Forelesning 9 Registre, tellere og minne Registre Tri-state output Shift registre Tellere Binær rippelteller Synkronteller Hovedpunkter registre og tellere 2 Register N bits register - parallellkobling
DetaljerOppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
DetaljerEksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer
Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Asbjørn Djupdal Tlf.: 909 39452 Eksamensdato: 29. mai 2013
DetaljerEn harddisk består av et lite antall plater av et magnetisk materiale.
, Master 3 og En består av et lite antall plater av et magnetisk materiale. Overflaten av en plate på innsiden av en. Lesehodet flyttet posisjon mens bildet ble tatt og kan derfor sees i to posisjoner.
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 12: ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR 1. ING FU Studiepoeng:
DetaljerDagens tema C, adresser og pekere
Dagens tema C, adresser og pekere (Kapittel 17 i Patt&Patel-boken) Variable og adresser Pekervariable Parametre Dynamisk allokering Stakker og ringbuffere Ark 1 av 26 Adresser Som nevnt tidligere ligger
DetaljerArk 3 av 26. printf("i adresse %08x ligger b med verdien %d.\n", &b, b); printf("i adresse %08x ligger a med verdien %d.
Dagens tema C, adresser og pekere (Kapittel 17 i Patt&Patel-boken) Variable og adresser Pekervariable Parametre Dynamisk allokering Stakker og ringbuffere Adresser Som nevnt tidligere ligger data og programkode
DetaljerOPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?
OPPGAVESETT 4 PROSEDYRER Oppgavesett 4 i Programmering: prosedyrer. I dette oppgavesettet blir du introdusert til programmering av prosedyrer i Java. Prosedyrer er også kjent som funksjoner eller subrutiner.
Detaljer1 Forelesning 11/1-12(2 timer). Introduksjon til operativsystemer 7. 1.1 Hva er et operativsystem (OS)?... 7
Contents 1 Forelesning 11/1-12(2 timer) Introduksjon til operativsystemer 7 11 Hva er et operativsystem (OS)? 7 12 Hvor stort er et operativsystem? 7 13 OS-definisjon 8 14 Prinsippskisse av Linux 8 15
DetaljerINF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
Detaljerbruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM
1 Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging 2 Cache (repetisjon) Formål:
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 3. Hans Petter Taugbøl Kragset
Programmeringsspråket C Del 3 Hans Petter Taugbøl Kragset Repetisjon I C er ikke array en egen type, men variabler kan være arrayer! Pekere C-strenger Veldig likt Java på mange måter Programmering er fortsatt
DetaljerDatamaskinens oppbygning og virkemåte
Datamaskinens oppbygning og virkemåte Laboppgave Sasa Bakija, 08DAT Del 1: Setup BIOS 1. DELL Optiplex GX270 har en Intel Pentium 4 CPU med buss speed på 800 Mhz og klokkefrekvens på 2.80 Ghz. 2. Internminne
Detaljer