Til jord- og skogbrukere i Fredrikstad 07. mars 2008

Transkript

1 Fredrikstad kommune Landbruksforvaltningen Til jord- og skogbrukere i Fredrikstad 07. mars 2008 AKTUELL INFORMASJON 1/2008 INNHOLD Landbruksvikar RMP Miljøplan og andre krav Levere miljøavfall Sammenføying av gnr og bnr SMIL 2008, frist 15. Mars Primærnæringsutvalget Kommunal veterinærvakt Bygdeutvikling Floghavrekontroll 2008 Tilskudd til skogkulturinvesteringer Skogfond Tid for ungskogpleie Miljøregistreringer i skog MIS Skogtilstanden i Fredrikstad 2007 Påminning Åpent møte 13. Mars Kurs Bioenergi LANDBRUK- & NATURFORVALTNINGEN I FREDRIKSTAD Plan- & Miljø. Besøksadresse: Rådhuset, 3. et, Nygaardsgt. 16. Postadresse: Postboks 1405, 1602 Fredrikstad, faks Navn Fagområde Telefon/mail adresse Åsa Danielsen, fagleder landbruk/natur Jord/konsesjonslov Prosjektleder Tlf asda@fredrikstad.kommune.no Karin L. Torp, saksbehandler Jord- konsesjonslov PNU, veterinærvakt Tlf kalt@fredrikstad.kommune.no Hege Hornnæs, landbruksveileder Jord, natur, miljø Tlf hego@fredrikstad.kommune.no Arild Bakke, landbruksveileder Landbruksvikar Jord, natur, miljø Tlf arba@fredrikstad.kommune.no Bjørn Seljebakken, landbruksvikar Avløsning Tlf Øivind Ringstad, skogkonsulent Skog Fredrikstad og Hvaler Tlf / oiri@fredrikstad.kommune.no Tor Christiansen, spesialkonsulent Faggruppe oversiktsplan Oversiktsplanlegging Vilt, biologisk Tlf / toch@fredrikstad.kommune.no Steinar Vingerhagen, næringskonsulent Kultur og næringsseksjonen mangfold Bygdeutvikling Innovasjon Norge Økonomi Tlf stvi@fredrikstad.kommune.no

2 LANDBRUKSVIKAR Timeprisen for landbruksvikaren er kr mva, pluss fast kjøregodtgjøring på kr. 100,- pr. dag. Bjørn Seljebakken er fortsatt landbruksvikar i Fredrikstad. Hovedoppgaven til landbruksvikaren er å yte hjelp på gårdsbruk når gårdbrukeren er syk. Ved sykdom vil gårdbrukere med husdyrproduksjon prioriteres før planteprodusenter. I perioder uten sykeoppdrag er han ledig for andre arbeidsoppgaver. Ved sykdom er maks refusjonsbeløp økt til kr pr dag. Landbruksvikarordningen er i endring. Det er avløserlagene som skal overta ordningen er et overgangsår, hvor avløserlagene skal ansette landbruksvikarer. Dette ble bestemt i jordbruksforhandlingene i I Fredrikstad blir det ingen endringer i år. Vi vet i dag ikke om Bjørn fortsetter som landbruksvikar i 2009, og da ansatt i Landbrukstjenester Østfold. Dette er avhengig av hvilke betingelser han vil tilbys av dem. Alternativt vil han få tilbud om annen jobb i kommunen Har dere spørsmål om landbruksvikarordningen, eller ønsker å bruke landbruksvikaren, så ring Arild Bakke på telefon eller , eller send en til arba@fredrikstad.kommune.no. Bjørn når dere på tlf RMP - Se også Regionalt Miljøprogram rulleres i 2008, og et nytt program skal gjelde fra Trolig vil også Fredrikstad få strengere krav i forhold til høstpløying og jordarbeiding langs bekker og vassdrag. Næringsorganisasjonene og kommunene er med i ulike arbeidsgrupper som nå skal jobbe fram et nytt Miljøprogram. Ønsker du å komme med innspill til arbeidet, så ta kontakt med det lokale Bondelag. Innspill kan også sendes landbruksforvaltningen. Tilskudd etter RMP søknad høsten 2007 utbetales ca uke 11. MILJØPLAN OG ANDRE KRAV Alle gårdbrukere som søker produksjonstilskudd må ha en Miljøplan. I tillegg til gjødslingsplan og sprøytejournal, skal planen inneholde opplysninger om kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med erosjonsrisiko og andre forhold av miljømessig betydning. Alle disse forholdene skal være kartfestet og beskrevet. Det skal årlig gjennomføres en egenrevisjon av Miljøplanen, og en sjekkliste og tiltaksplan skal foreligge innen 15. November hvert år. Forskrift om miljøplan er tatt inn i informasjonsheftet som følger med søknadsskjema for produksjonstilskudd. Mangler foretaket miljøplan, eller den er mangelfull, så vil dette føre til trekk i tilskuddet. 2

3 Et annet vilkår for å motta produksjonstilskudd er at foretaket skal drive etter gjeldende regelverk for jordbruksdrift. Her er det flere lover og forskrifter som regulerer husdyr- og planteproduksjon. Forurensningsloven har landbruket i liten grad vært berørt av tidligere, men i tilfeller med forsøpling eller utslipp av miljøfarlige stoffer er den blitt brukt. Vi vil derfor kommentere en del forhold vi opplever ved befaringer eller kontroller. - Pløying og jordarbeiding for nær bekkekanter. Krav om minst 2 meter jordarbeidingsfri sone fra normal vannstand. En enkel regel er å sette igjen minst 1 meter upløyd jord fra der det begynner å skråne. - Plast på avveie er et økende problem. Lagre plast og annet avfall på et sted som er skjermet for innsyn og som sikrer at ulike typer avfall ikke blåser utover eller fører til annen forurensning. Husk at brenning av avfall er forbudt. - Fyllplasser. Lokale, små fyllinger er forbudt. Kun rene masser som halm, trematerialer eller stein kan deponeres på egna plasser. Vi får årlig henvendelser fra publikum om små fyllplasser med plast, rivningsmasser og jernskrot. Utrangerte maskiner og bilvrak er heller ikke uvanlig. - Spredning av husdyrgjødsel. Vi opplever at en del bønder har for liten lagringsplass til husdyrgjødselen og derved må kjøre ut gjødsel fram til 1November. Regnvær i denne perioden har ført til at enkelte da ønsker dispensasjon for også å kunne kjøre etter sist frist, som altså er Husdyrgjødselen bør i størst mulig grad nyttes i vekstsesongen, dvs fra våronna til ca September. Og selv om det i år ikke er tele i jorden, så er spredning av husdyrgjødsel forbudt mellom og Det er også viktig å huske at gjødselen skal moldes ned straks og senest innen 18 timer. På disse plassene kan du levere avfall; På følgende steder er det gratis å levere landbruksplast når den er sorter og ren: Veolia Miljø AS v/gatedalen tlf Østfold Gjenvinning (v/frevar) tlf Egil Rødsrud Huggenes Rygge tlf På følgende steder får du litt betalt for å levere metall. Henting av metall kan avtales, om det koster noe avhenger av transportavstanden. Veolia Miljø, Onsøy stasjon 15, 1615 Fredrikstad, tlf Veolia Miljø, Greåkerveien 23, 1718 Greåker, tlf SAMMENFØYING AV GÅRDS- OG BRUKSNUMMER Vi oppfordrer eiere av driftsenheter med flere matrikkelnummer å kreve sammenføying av disse. En sammenføying forenkler kartgrunnlag og reduserer faren for feil (mange erfaringer fra hjemmelsoverføringer, pantsetting/heftelser, gårdskart). Prosessen er gratis og vil bety penger spart ved framtidig tinglysing, hvor det betales et gebyr for hvert matrikkelnummer. Dagens eiere vet ofte ikke hvor de enkelte gårds- og bruksnummer befinner seg. Opplysninger om de gamle numre forsvinner ikke, de vil finnes i de historiske registre. Ta kontakt med oss eller kommunens Geodataavdeling for å få hjelp til dette. SMIL SØKNADSFRIST 15. MARS Vi oppfordrer alle som vurderer tiltak på gården knyttet til SMIL-ordningen (Spesielle miljøtiltak i landbruket) om å ta kontakt med landbruksforvaltningen i kommunen. Vi hjelper gjerne til med søknaden. 3

4 Kvalifiserte prosjekter er som følger; Bevare og fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd Bedre tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Bevare kulturminner og kulturmiljøer Bevare freda og/eller verneverdige bygninger Sikre punktutslipp Legge om fra korn til gras Redusere erosjon ved hjelp av hydrotekniske anlegg, anlegge kantsoner, fangdammer eller våtmarker Etablere klimaplantinger Søknadsskjema kan lastes ned fra nettet på adressen eller ved fåes ved henvendelse til kommunal landbruksforvaltning. Vi minner om at de som søker produksjonstilskudd må levere miljøplan trinn II ved søknad om SMIL-midler. SMIL-ordningen skal rullere sitt strategiprogram og det foregår lokalt, dvs på kommunenivå. Det legges opp til en enkel rullering. Strategiprogrammet sier hvordan tilskuddsmidlene innenfor ordningen skal prioriteres i henhold til fordeling etter søknad fra bøndene. Det er viktig at næringen engasjerer seg for å påvirke i forhold til egne verdier og syn. Mer om dette på infomøtet 13. Mars. PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET 2008 Etter valget i høst har vi fått følgende sammensetning av Primærnæringsutvalget: Medlem Adresse Postnummer Telefon Mailadr Sigvald Oppebøen (FS) Brekkefaret Gressvik sigopp@online.no leder Per Ånund Holen (FrP) nestleder Storemyrveien Manstad Victoria Gjelstad (H) Vestengaten Torp Victoria.gjelstad@c2i.net medlem Hans Ek (Sp) Ekv Gressvik hans.ek@c2i.net medlem Eileen Dvergsdal (Ap) medlem Elingårdsvn Manstad mbdvergs@online.no Møtedatoene før sommerferien er 9. april, 14. mai og 11. juni. KOMMUNAL VETERINÆRVAKT Fra 1. januar i år har kommunene overtatt ansvaret for veterinærdekning og klinisk veterinærvakt. Dette ansvaret har tidligere ligget hos staten, ved Mattilsynet. Det er utarbeidet en rammeavtale mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Den norske veterinærforening (DNV) om organisering og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt. Denne avtalen har så blitt godkjent av de enkelte kommunene. Fredrikstad tilhører vaktområde Østfold Vest sammen med kommunene Hvaler, Råde, Rygge, Moss og Våler. Vi har tatt på oss ansvaret for administrasjon av vaktordningen i dette vaktdistriktet. Karin Løkken Torp har fått denne oppgaven. 4

5 Utgiftene til veterinærvaktordningen dekkes av staten gjennom øremerka midler, i tillegg til direkte utgifter til vaktordningen, dekkes kr ,- pr kommune til administrasjon av ordningen. I praksis skal ikke brukerne av ordningen merke noe forskjell med at kommunene har overtatt ansvaret, slik at dere fremdeles finner en veterinær på vakt om ettermiddagen, kveld og helger. BYGDEUTVIKLING Fylkesmannen i Østfold har lagd handlingsplan for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold 2008 og Innovasjon Norge i Østfold (IN) prioriterer bruken av BU midler i samsvar med dette. Innen tradisjonelt landbruk vil grovfôrbasert husdyrproduksjon blir prioritert foran kraftfôrbasert, økologisk foran konvensjonell, ungdom foran etablerte brukere, eggproduksjon foran slaktekylling/kalkun, samt kombinert- og smågrisproduksjon foran ren slaktegris. Det har vært stor søknadspågang om BU-midler til tradisjonell landbruksdrift. Innen næringsutvikling satses det på mat og foredling basert på lokalt produserte råvarer, landbruksbasert reiseliv og Inn på tunet- Grønn omsorg. FLOGHAVRE KONTROLL 2008 Kort rapport fra kontrollen i 2007 Positivt: Et bruk ble godkjent for endelig frikontroll av Mattilsynet i år. På et par bruk med tidligere store forekomster så vi ved kontrollen ingen planter. Negativt: Utbredelsen ser ut til å øke. 8 bruk ble registrert med manglende/for dårlig bekjemping. Et bruk som ikke tidligere var registrert ble oppdaget med mye floghavre. Årets utgangspunkt: Helhjertet innsats ved sprøyting og luking nytter. Svak innsats utsetter andre for smitte og må få konsekvenser. Vi vil som før utføre kontroller. Der det blir oppdaget dårlig bekjemping er det aktuelt å gi trekk i produksjonstilskudd og melding til Mattilsynet som kan ilegge bøter og bekjempingstiltak for produsentens regning. Bekjempingen av floghavre er hjemlet i Forskrift om floghavre og Lov om matproduksjon og mattrygghet fra Registrering Kontrollér all åker mellom skyting og tresking. Mistenkelige planter fra bruk som ikke er registrert med floghavre skal leveres landbruksforvaltningen som videresender til Kimen såvarelaboratorium, Ås, for bestemmelse. Funnsted skal kartfestes. Floghavreregistrert åker må kontrolleres ukentlig fra skyting til tresking., ikke mindre viktig der det er sprøytet for å få med de siste plantene. Avtal med andre/lei hjelp dersom du selv ikke har anledning. Landbruksforvaltningen vil utføre stikkontroller og gå 1.gangs frikontroll, hvor det er meldt fra om dette. Bekjemping Alle eiere og brukere har etter floghavreloven plikt til å bekjempe floghavre effektivt. 20 m belte fra nabogrense eller bekk skal alltid være helt ren! Ha bekjempelse med i planleggingen av årets dyrking. Kalk nok så det kan dyrkes annet enn havre. Det skal ikke dyrkes havre på arealer med floghavre og ikke benyttes eget såkorn!! Ved større forekomster, så 5

6 kornslag som kan sprøytes og sprøyt i minst 4 år etter hverandre kombinert med systematisk luking. Høsthvete reduserer floghavrebestanden, men se godt rundt kantene. Vurder grasproduksjon når floghavren er et problem. Langs bekker og daldrag anbefales grasdekke, også av hensyn til erosjonsfare. Det gis tilskudd til dette. Floghavren er i så forskjellige utviklingstrinn at åkrer med floghavre må lukes hver uke fra skyting til tresking, 4 ganger! For øvrig må all åker kontrolleres minst 2 ganger mellom skyting og høsting. Manglende bekjempelse vil rapporteres til Mattilsynet som kan ilegge bekjempingstiltak for produsentens regning. Lukejobb Er det noen som kan tenke seg jobb som floghavreluker, så ta kontakt med landbruksforvaltningen. Vedkommende må kunne komme frem til arbeidsplassen på egen hånd. Floghavre FRI 1 Fristen for å melde seg på første års frikontroll er 1. mai. Skjema kan fåes ved påmelding til arealplanavdelingen. For å kunne gjennomføre kontrollen skal gården være fri uten at sprøyting er gjennomført, og det må være kontrollerbar vekst, som er bygg eller vårhvete. Landbruksforvaltningen i kommunen gjennomfører kontrollen. TILSKUDD TIL SKOGKULTURINVESTERINGER 2008 Følgende satser er fastsatt. Mekanisk ungskogpleie bar- og blandingskog Ingen frist 40% Mekanisk ungskogpleie løvskog kvalitetsprod Ingen frist 40% Kvisting av furu og løv (max stammediam. 12 cm) Ingen frist 40% Nyplanting av ord.skog på bon.g17 og bedre. Ingen frist 40% Suppleringsplanting Ingen frist 40% Tiltak mot råte Ingen frist 40% Supleringsgrøfting og grøfterensk Ingen frist 40% Ta kontakt med skogforvaltningen for registrering av utført arbeid eller for befaring før arbeidet igangsettes. MILJØREGISTRERINGER I SKOG - MIS De som har bestilt miljøregistrering i skogen, gjennom det arbeidet som nå forgår med ny skogplan for eiendommene, har fått tilsendt et kart med oversikt over hva som er registrert av miljøverdier på eiendommen. Er det feil i kartene med hensyn på grenser, utelatte teiger med mer bes det om at dere returnerer tilsendte svarskjema til Viken Skog slik at feil blir rettet opp. Hvis dette ikke skjer, regnes alt som ok. Svarfristen er 19. mars. Det må ikke hogges i disse områdene før denne prosessen er sluttført. Hvis dette er et problem må Viken Skog kontaktes og området må vurderes av en biologisk kompetent person. 6

7 SKOGTILSTANDEN I FREDRIKSTAD 2007 Hogst Det ble avvirket kubikkmeter tømmer til industrien i I tillegg kommer et betydelig volum til hjemmeforbruk av ved og materialer, samt ved for salg. Årsakene til den høye aktiviteten er nok flere. Tømmerprisene har vist en fortsatt stigende tendens. Det har også de senere år stadig blitt flere tynningsmaskiner i regionen og tynningsandelen av tømmervolumet er økende og i skogeierforeningene ligger den nå rundt 10 %. Foryngelse Planteantallet har i år vært rekordhøyt med planter utsatt i Fredrikstad/Hvaler skogen. Dette var vesentlige pluggplanter av gran. Ungskogpleie Det ble avstandsregulert og løvryddet 830 dekar i Fredrikstad/ Hvaler.Det er viktig med fortsatt fokus på ungskogpleie. Kommunen prioriterer ungskogpleie høyt ved prioritering av økonomisk virkemiddelbruk. Bruk av skogfondet med skattefordel (85 %) til formålet i tillegg gjør det gunstig å drive med ungskogpleie, enten det er som arbeid i egen skog eller at arbeidet settes bort. Bioenergi Gjennom den målsettingen som er satt for bioenergisatsing i Fredrikstad kommune, legges det opp til at kommunen skal være med å stimulere til økt satsing innen primærnæringene. Dette for å øke bruken av fornybare energikilder. Husk: årsmøte i skogeierlaget torsdag 27. mars kl på Roald Amundsens Minne. PÅMINNING - INFOMØTE 13. MARS ONSØY RÅDHUS Kl Velkommen Øivind Ringstad Regionalt Miljøprogram (RMP) for Arild Bakke RMP, rullering for perioden Miljøstatus og behov for tiltak i landbruket. EU s vanndirektiv, betyr det nye krav? Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Hege Hornnæs Innspill og spørsmål til RMP og SMIL Skogfond, praktisk bruk og gevinst Øivind Ringstad Kl Pause, servering Kl Bioenergi Grete Walle Hvilke muligheter for bioenergi har vi på egen gård? Viken skog Utstyr, anlegg og arbeid Kostnader, tilskudd og inntekter Kl Landbruksplan, status og innhold Hege Hornnæs BIOENERGIKURS Under følger program for to kurs som vi oppfordrer alle til å delta på; Planlegging, etablering og drift av Biovarmeanlegg, prosjektgjennomføring og drift av biobrenselbaserte sentral- og nærvarmeanlegg. Energigården April 2008 Gårdsvarmekurs, planlegging, etablering og drift av biobrenselbaserte gårdsanlegg, Energigården 27. Mars

8 PLANLEGGING, ETABLERING OG DRIFT AV BIOVARMEANLEGG. Program 01. april Frammøte og registrering Velkommen og innledning Presentasjon Markedsmuligheter for bioenergi i dagens Energimarked Bioenergi som ressurs, Betraktninger rundt dagens energimarked, Markedsmuligheter for bioenergi, Ulike biobrensler egenskaper, produksjon, logistikk og kostnader Kartlegging av aktuelle brenselressurser, Skogsvirke som biobrensel, Halm som biobrensel, Foredlede biobrensler Lunsj Befaring på Energigården fra stubbe til fyringsklart brensel Praktisk gjennomgang av lagring, flishogging og tørking av skogsflis Biobrenselanlegg teknikk og økonomi Varighetsdiagram og dimensjonering av varmesentral, Gjennomgang av et flisfyringsanlegg, Avregning av energiforbruk, Drift og vedlikehold, Investeringer, driftskalkyler og priser, Erfaringer omkring valg av anlegg. Eiliv Sandberg, prosjektleder for Grønn Varme fra Hedmarkskogene Pause, kaffe Biobrenselanlegg teknikk og økonomi forts. Eiliv Sandberg, prosjektleder for Grønn Varme fra Hedmarkskogene Befaring på Energigården fra biobrensel til biovarme Gjennomgang av Energigårdens flisfyrings- og nærvarmeanlegg. Eiliv Sandberg, prosjektleder for Grønn Varme fra Hedmarkskogene Spørsmål og diskusjon om dagens temaer Program 02. april Prosjektering: Planlegging, organisering og finansiering. Økonomiske beregninger. Verktøy og hjelpemidler for planlegging av bioenergiprosjekter. Beregning av brensel- og varmepris, Organisering, Finansiering, Kontrakter og drift, Eksempler på etablerte Biovarmeselskaper, Prosjektgjennomføring: Veien fram til leveranse av biobrensel- eller biovarme. Steg for steg, fra idè til første varmefaktura en case-studie Lunsjbuffèt Bergslia Gjestestuer Befaring til lokale biobrenselanlegg Biovarme Hadeland AS (300 kw flisfyringsanlegg) Gran Tre (2,5 MW barkfyringsanlegg og pelletsproduksjon ved lokalt sagbruk) Gruppeoppgaver Planlegging og prosjektering av en biovarmeleveranse Oppsummering og diskusjon. Deltakeravgift kr ,- pr. person. For påmelding, se telf eller e-post: post@energigarden.no Ved avmelding senere enn 1 uke før kursstart vil halv kursavgift belastes kursdeltaker. GÅRDSVARMEKURS Frammøte og registrering Velkommen og innledning Planlegging av eget gårdsanlegg Beregning av varme- og brenselbehov. Prosjektgjennomføring eget gårdsanlegg Pause Flis som biobrensel Ulike typer flis, egenskaper og kvalitetskrav Flisproduksjon: Flishogging, tørking og lagring av flis. Logistikk og produksjonskostnader Flisfyring på egen gård Gjennomgang av flisfyringsanlegg Alternativer for utforming av et flisfyringsanlegg Investeringskostnader Lunsj på Energigården Halmfyring på egen gård Halm som brensel, egenskaper og kvalitetskrav Gjennomgang av halmfyringsanlegg og økonomi Vedkjel på egen gård Ved som brensel Gjennomgang av vedkjelanlegg og økonomi Finansiering: Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge og skogfondsordningen Befaringer Diskusjon og oppsummering Deltageravgift: 1500 kr per pers. ENERGIGÅRDEN AS Røykenviklinna 611 Telefon post@energigarden.no 2760 BRANDBU Telefaks