INNHOLD Endringer i organisasjonen Juletredyrking Miljøplan Ta vare på gårdsnavnet Sammenføyning av flere matrikkelnummer

Transkript

1 Fredrikstad kommune Landbruksforvaltningen Til jord- og skogbrukere AKTUELL INFORMASJON 1/ mars 2011 INNHOLD Endringer i organisasjonen Juletredyrking Miljøplan Ta vare på gårdsnavnet Sammenføyning av flere matrikkelnummer Vegetasjonsbelter langs bekker og vassdrag SMIL Vitforvaltningen RMP Floghavrebekjempelse NMSK Registrering av E- postadresser Tilskudd til uttak av skogvirke til Møteplan Primærnæringsutvalget Bioenergi Skogbruksplan Ny graveinstruks Skograpport fra 2010 Bygdeutviklingsmidler Skogkurs Informasjjonsmøte 22.mars Navn Fagområde Telefon mail adresse Åsa Danielsen Fagansvarlig / asda@fredrikstad.kommune.no Karin L. Torp Jord, konsesjon,veterinær / kalt@fredrikstad.kommune.no Gro Haddeland Jord, natur, miljø / ghad@fredrikstad.kommune.no Arild Bakke Jord, natur, miljø / arba@fredrikstad.kommune.no Øivind Ringstad Skog, friluftsliv / oiri@fredrikstad.kommune.no Tor Christiansen Vilt, biologi / toch@fredrikstad.kommune.no Steinar Vingerhagen Næringsutvikling / stvi@fredrikstad.kommune.no Postadresse: Fredrikstad kommune, Miljø- og landbruk, Postboks 1405, 1602 Fredrikstad E-postadresse: postmottak@fredrikstad.kommune.no Besøksadresse: Rådhuset, 3. etasje, Nygaardsgt. 16, 1606 Fredrikstad Andre vikitige telefoner Veterinærvakta, ordinær Fredrikstad Dyrehospital, smådyr Landbruksvikar Bygdefolkets studieforbund Tlf / Autorisasjonsbevis/plantevern Lisbeth.svendsby@bfsstudie.no Forsøksringen SørØst Tlf Autorisasjonsbevis/plantevern Inga.holt@lr.no

2 ENDRING I ORGANISASJONEN Seksjon for Miljø og samfunnsutvikling består fra 1.januar av virksomhetene By- og næringsutvikling, Bærekraftig samfunnsutvikling, Miljø- og landbruk, Geodata og Stab. Ole Petter Finess er kommunalsjef. Miljø- og landbruk består av faggruppene Landbruk/natur, Miljørettet helsevern og Forurensing. Steinar Haugsten er virksomhetssjef. Innen faggruppe landbruk/natur er det ingen endring. MILJØPLAN OG ANDRE KRAV Alle gårdbrukere som søker produksjonstilskudd må ha en Miljøplan. I tillegg til gjødslingsplan og sprøytejournal, skal planen inneholde opplysninger om kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med erosjonsrisiko og andre forhold av miljømessig betydning. Alle disse forholdene skal være kartfestet og beskrevet. Det skal årlig gjenomføres en egenrevisjon av Miljøplanen, og en sjekkliste og tiltaksplan skal foreligge innen 15. November hvert år. Forskrift om miljøplan er tatt inn i informasjonsheftet som følger med søknadsskjema for produksjonstilskudd. Mangler foretaket miljøplan, eller den er mangelfull, så vil dette føre til trekk i tilskuddet. Et annet vilkår for å motta produksjonstilskudd er at foretaket skal drive etter gjeldende regelverk for jordbruksdrift. Her er det flere lover og forskrifter som regulerer husdyr- og planteproduksjon. Forurensningsloven har landbruket i liten grad vært berørt av tidligere, men i tilfeller med forsøpling eller utslipp av miljøfarlige stoffer er den blitt brukt. Vi vil derfor kommentere en del forhold vi opplever ved befaringer eller kontroller. - Pløying og jordarbeiding for nærme bekkekanter. En enkel regel er å sette igjen minst 1 meter upløyd jord mot bekkekanten. - Plast på avveie er et økende problem. Lagre plast og annet avfall på et sted som er skjermet for innsyn og som sikrer at ulike typer avfall ikke blåser utover eller fører til annen forurensning. Husk at brenning av avfall er forbudt. - Fyllplasser. Lokale, små fyllinger er forbudt. Kun rene masser som halm, trematerialer eller stein kan deponeres på egna plasser. Vi får årlig henvendelser fra publikum om små fyllplasser med plast, rivningsmasser og jernskrot. Utrangerte maskiner og bilvrak er heller ikke uvanlig. - Spredning av husdyrgjødsel. Vi opplever at en del bønder har for liten lagringsplass til husdyrgjødselen og derved må kjøre ut gjødsel fram til 1.November. Regnvær i denne perioden har ført til at enkelte da ønsker dispensasjon for også å kunne kjøre etter sist frist, som altså er Husdyrgjødselen bør i størst mulig grad nyttes i vekstsesongen, dvs fra våronna til ca September. Og selv om det i år ikke er tele i jorden, så er spredning av husdyrgjødsel forbudt mellom og Det er også viktig å huske at gjødselen skal moldes ned straks og senest innen 18 timer. - Inovasjon Norge har midler til utbedring av gjødsellager. VEGETASJONSBELTER LANGS BEKKER OG VASSDRAG Et godt etablert vegetasjosbelte langs bekken har mange funksjoner. Det begrenser avrenning av matjord og næringsstoffer, reduserer erosjon i selve bekkeløpet, bedrer forholdene for insekter, fugler, fisk, planter og vilt. 2

3 Et godt vegetasjonsbelte består av en blanding av trær, busker og en godt utviklet bunnvegetasjon med gras og urter. Det kan gjerne være flere slag løvtrær og med ulik alder og størrelse. Vegetasjonsbeltet må skjøttes. Trær som henger utover vannflaten bør felles før de velter og skaper problemer med oppstuving i bekken. Bekkeløpet bør holdes fritt for kvist. Ved tynning bør man sørge for at et allsidig bestand av trær og busker får utvikle seg. Tynningen vil gjøre det mer framkommelig langs bekken, samtidig som gras og annen bunnvegetasjon får lys til å etablere seg. Det er en fordel at man tynner ofte ( hvert 2-5 år) enn mye og sjelden. Snauhogst er ikke lovlig. I spesielt tette områder kan man likevel hugge alt, for å kunne etablere et mer egnet bestand. Slike soner med snauhogst bør ikke være være over lengre strekninger enn meter. I bekker med fisk må man være forsiktig med å hugge for mye. Trærne gir ly og skygge for fisken. I forskriften om produksjonstilskudd er det et krav om en miljøvennlig jordbruksproduksjon. Snauhogst langs bekker vll være et brudd på dette kravet, og kan føre til trekk i produksjonstilskuddet. Er du usikker på hvordan du skal skjøtte vegetasjonssoner eller hvor mye du kan tynne ut, ta kontakt med landbruksforvaltningen i kommuen. RMP REGIONALT MILJØPROGRAM Regionalt miljøprogram for beskriver miljøkrav som innføres fra våren 2011 for Glomma sør for Øyeren. Disse vassdragene er generelt så sårbare at det er hensiktsmessig å utvide og styrke forskrift om krav til jordarbeiding og miljøtiltak. Erfaringer har vist at for å få god nok oppslutning om endret jordarbeiding i disse områdene er det nødvendig å bruke flere virkemidler samtidig. Dagens vannkvalitet har stort avvik fra målsettingen om god økologisk tilstand. Fylkesmannen har med hjemmel i jordloven og forskrift om produksjonstilskudd, adgang til å fastsette regional forskrift, om krav til jordarbeidingsrutiner eller gjennomføring av lignende tiltak på erosjonsutsatte arealer innenfor sårbare vassdrag, eller kystområder. For å motta produksjonstilskudd vil følgende miljøkrav gjelde for hele vannområde Glomma sør for Øyeren. a) Erosjonsutsatte forsenkninger (dråg) skal ikke jordarbeides om høsten. Dersom tilgrensende arealer har erosjonsrisiko 3 eller 4 og pløyes om høsten, skal drågene ha permanent grasdekke. Drågene skal tegnes inn på miljøplankart etter forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. b) Arealer som er flomutsatt skal ikke jordarbeides om høsten. Arealer som er flomutsatt skal tegnes inn på miljøplankart etter forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. c) Det skal være tilfredsstillende buffersone mot alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksarealer. Vilkårene innføres i

4 Definisjoner Erosjonsutsatte forsenkninger/dråg er arealer der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. Flomutsatte arealer er arealer som kan oversvømmes ved en 5-års flom. Tilfredsstillende buffersone langs vassdrag skal i tillegg til 2 meter naturlig vegetasjon (jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket 8), bestå av varig vegetasjon (gras i engomløp, busker eller trær) med minimum 6 meters bredde, eller gjennom vinteren være stubbareal med minimum 20 meters bredde. Det vil bli muligheter for å søke dispensasjon i særlige tilfelle, for eksempel for økologisk landbruk. SMIL SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Det kan søkes om tilskudd til tiltak som går utover det som vanlig hører inn under vanlig jordbruksdrift. Normalt vedlikehold av anlegg og bygninger får ikke tilskudd. Tiltak innen hovedkategoriene Landbrukets kulturlandskap og Reduksjon av forurensing likestilles. Midlene brukes til tiltak som ikke dekkes av regionalt miljøprogram, RMP. Et helhetlig syn på miljøverdier med fullstendige tiltaksplaner gir prioritet. Under temaet Landbrukets kulturlandskap kan det søkes midler til tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd Forbedre tilgjengelighet og øke opplevelseskvalitet bevare kulturminner og kulturmiljøer bevare freda og verneverdige bygninger Under temaet Reduksjon av forurensing kan det søkes midler til utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg etablering og skjøtsel av vegetasjonssoner etablering av anlegg for å hindre erosjon, fange opp partikler og næringsstoffer etablering av vegetasjonssoner tiltak ved omlegging fra korn til gras på erosjonsutsatt areal Søknadsfrist er satt til 1 april i år, siden vi har informasjonsmøte vårt så sent som 22.mars. Alle SMILsaker behandles samlet i løpet av forsommeren. Men send gjerne inn fortløpende, eller ta kontakt på forhånd når det er tiltak du har planer om. Mange gode søknader og planer er sterke argumenter for større tildeling av midler fra Fylkesmannnen! Tiltakets betydning for miljø og allmennhet, søkers egennytte samt den totale søknadsmasse avgjør størrelsen av tilskuddet. Normalt vil det være % av framlagt regnskap, i helt spesielle tilfeller opp til 100 %. Søknadsskjema og Strategisk plan finnes på landbruksforvaltningens hjemmeside, Det kan også fås ved å henvende seg til landbruksforvaltningen eller Servicetorget 4

5 OPPSUMMERING BRUK AV SMIL MIDLER 2010 Totalt disponerte Fredrikstad kommune kr ,- til SMIL - tiltak i Ordinær tildeling i 2010 var på kr ,- På høsten ble det søkt om totalt kr ,- da pågangen på søknader var god og Fylkesmannen hadde midler igjen til ekstra fordeling ut til kommunene. Største delen av midlene gikk til kulturminner, kulturmiljøer og freda og verneverdige bygninger. Det ble også gitt midler til gammel kulturmark, biologisk mangfold og forurensningstiltak. Antall innvilgede søknader i 2010 ble hele 27 søknader. NMSK NÆRINGS - OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Følgende tiltak gir 40 % tilskudd: Mekanisk ungskogpleie bar- og blandingskog % Mekanisk ungskogpleie løvskog kvalitetsprod % Kvisting av furu og løv (max 12cm høyde) % Supleringsplanting % Tiltak mot råte % Grøfterensk skogsgrøfter % NYTT: TILSKUDD TIL UTTAK AV SKOGVIRKE TIL BIOENERGI Tilskudd til uttak av energiflis videreføres i Det er bevilget 29 mill kroner til flisordningen i år, som er 2 mill kr lavere enn i Ettersom næringen forventer økt flisproduksjon gjøres det noen justeringer for ordningen i Nye regler gjelder fra 1. januar. Ordningen har som hovedformål å bidra til økt fornybar energiproduksjon, og har fått god mottagelse i skognæringen. Flisordningen bidrar positivt på flere måter, med økt tilvekst og kvalitet på skogen i fremtiden, og som tiltak mot gjengroing. Tilskuddsordningen dekker skogvirke/skogflisråstoff for energiproduksjon som tas ut fra: Tiltak det kan søkes tilskudd til Førstegangstynning, lauvskoghogster, ungskogpleie, hogstavfall- GROT, vegkantrydding og kulturlandskapspleie. Tilskudd til energiflis Sortiment Tiltak Tilskuddssatser Rundvirke Førstegangstynning 20 kr/fm 3 rundtømmer 1 øre/kwh * Heltre Grot Førstegangstynning Ungskogpleie Lauvskoghogst Kulturlandskapspleie Veikantrydding Uttak etter hogst Opprydding etter katastrofer (brann, storm, innsektsangrep og snøbrekk) 52 kr/lm 3 skogsflis 6 øre/kwh ** 30 kr/lm 3 skogsflis 3,5 øre/kwh ** 5

6 Måling av energivirke Den som søker om tilskudd må oppgi mengden i løskubikkmeter (lm 3 ) fliset skogsflis. I praksis vil dette si at mengden heltrær og grot fra skogen må konverteres til den mengden dette tilsvarer etter at det er fliset. Dette er en metode som de store aktørene allerede bruker i forbindelse med oppgjøret til skogsmaskinentreprenørene. Egenaktive skogeiere som bruker flisa i eget fyringsanlegg må foreta denne konverteringen selv. En enkel måte å foreta denne konverteringen på er å beregne volumet på velta ved å gange sammen de utvendige målene (LxBxH), og gange med en faktor på 0,8. Det vil si at volumet av flishaugen er i gjennomsnitt 20 % mindre enn grot- og heltrevelta. Velta skal være normalt kompakt ved måling. Omregningsformel fra løskubikkmeter heltre og grot liggende i velta, og over til løskubikkmeter fliset skogsflis: 1 lm 3 heltre eller grot = 0,8 lm 3 skogsflis SKOGBRUKSPLAN - KOM OG HENT! Til skogeierne som fikk utarbeidet skogbruksplan som ble ferdigstilt i 2008:Landbruksforvaltningen har liggende kart og DVD med planen. Dere som ikke alt har gjort det, kom og hent! Kart størrelsen er uegnet å sende i posten. SKOGRAPPORT FRA 2010 Hogst Det ble avvirket kubikkmeter sagtømmer og massevirke til industrien i 2010 til en verdi av 8,64 millioner kroner. Det er avsatt ,- i skogfond til skogeiernes skogfondskonti. I tillegg kommer et betydelig volum til hjemmeforbruk av ved og materialer, samt ved for salg. Avirkingstallene er omtrent det samme som vi hadde for Tallene er høye, men i forhold til balansekvantummet på kbm er det ingen overhogst. Tilveksten i Fredrikstadskogene er på hele kbm årlig. Grunnen til høy aktivitet i skogbruket er stigende priser på tømmer og ved, tilskudd på råvarer til bioflis og flotte stabile vinterforhold. Tynningsaktiviteten har også vært høy med et uttak på ca kbm. tynningsvirke. 6

7 Foryngelse Antall utplantet gran- og løvplanter har i 2010 vært på hele planter fordelt på 360 dekar. Dette var vesentlige pluggplanter. Det er svært viktig i vårt distrikt med mye god granmark å være raskt ute med tilplantingen for å unngå forsinkelser i veksten på grunn av ugraskonkuranse. En del av småflatene legges ut til naturlig foryngelse og disse blir kontrollert etter at foryngelsen er etablert og evnt. supleringsplantes hvis behov. Ungskogpleie Det ble avstandsregulert og løvryddet 309 dekar ungskog i Fredrikstad i fjor. Dette er altfor lite i forhold til hva som trengs i distriktet. Vi har inngått et samarbeide med Østfold skogselskap om å være pådriver for å øke denne aktiviteten gjennom befaringer hos skogeiere og tilbud om arbeidshjelp der det trengs. Husk å bruke skogfond med skattefordel til dette arbeidet som i tillegg er tilskuddberettiget. Målsettingen er at det bør årlig skjøttes ca dekar ungskog i kommunen. Det er viktig med fortsatt fokus på ungskogpleie og kommunen prioriterer dette tiltaket høyt ved bruk av tilskudd Planter og utplantingshjelp for våren 2010 kan bestilles hos landbruksforvaltningen. SKOGKURS Vi ønsker også i år å tilby skogkurs til skogeiere, skogbrukere eller andre interesserte. Kursene vi tilbyr nå er 2 eller 3 dagers motorsag- eller ryddesagkurs med hovedvekt på sagteknikk, biologi, verneutstyr og vedlikehold. Vi trenger min. 5 påmeldte for å kunne starte kurs. Kursene avholdes i løpet av våren i kommuneskogen. Husk at kursavgiften kan dekkes med skogavgiften. Ta kontakt på tlf for påmelding. JULETREDYRKING Produksjon av juletrær interesserer stadig flere grunneiere på Østlandet. Områdene her har gunstig beliggenhet i forhold til en slik produksjon. Lang vekstsesong og godt klima, samt et stort marked rundt de store byene. Det er sterk vilje blant dyrkerne til å ta opp kampen med importerte juletrær. Produksjonen er også interessant i forhold til næringsutvikling i bygdene. Dyrking av fjelledelgran og nordmannsedelgran til å dekke eget innenlandskmarked bør være et langsiktig mål. Vi er absolutt i stand til å produsere kvalitetstrær av alle aktuelle treslag her hos oss. I noen tilfeller er det ønske om å plante juletrær på dyrka arealer; fulldyrka, overflatedyrka eller beiter. Det må da vurderes i forhold til jordloven om en slik omdisponering kan tillates. Et lite jorde, som ikke har vært høstet eller beitet på noen år, kan ha fått mer utmarkspreg enn innmark, regnes arealet som dyrka og det er nødvendig å søke om omdisponering til juletredyrking. Begrunnet søknad med vedlagt kart sendes kommunen. Det finnes ikke søknadsskjema. Primærnæringsutvalget avgjør om det skal gis tillatelse. Normalt vil det hvis forholdene ligger til rette kunne gis tillatelse med vilkår om at trærne hugges ved maks 4 meters høyde. Da hugges hele feltet og arealet settes i stand til jordbruksareal igjen påfølgende vår/sommer. I enkelte tilfeller kan gis varig omdisponeringstialtelse. 7

8 Om forholdene ligger til rette for omdisponering vurderes i forhold til arealets beskaffenhet som jordbruksareal. Vi minner forøvrig om den nye 8 i jordloven som pålegger at alt jordbruksareal (også beiter) skal leies bort på 10 års leiekontrakt til bruk i drift hvis ikke eier driver arealet selv. Så det bør ikke være tilgrodde jordbruksarealer rundt omkring. Hvis arealet er av så dårlig beskaffenhet at det i dag oppfattes som lite egnet til jordbruk, bør det ikke ventes til det ser ut utmark før det søkes om å plante juletre på det. TA VARE PÅ GÅRDSNAVNET, FÅ DET INN I ADRESSEN Kommunen avgjør valg av navn i adressesammenheng, men hjemmelshaver kan kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdsnavnet. Dette for å ta vare på gamle gårdsnavn som et kulturminne. Send et brev/mail til Fredrikstad kommune,mailadr: postmottak@fredrikstad.kommune.no Geodataavdelingen, postboks 1405, 1602 Fredrikstad med ønsket adresse. Ved spørsmål kontakt Reidun Danielsen tlf Skrivemåten for gårdens bruksnavn vedtas av Statens kartverk etter lov om stedsnavn. SAMMENFØYNING AV FLERE MATRIKKELNUMMER Mange matrikkelnummer øker muligheter for feil ved kartgrunnlag og hjemmelsoverføringer. Ved tinglysning må det betales gebyr for hvert matrikelnummer eiendommen har. Sletting/sammenføying av matrikkelnummer er gratis. Hjemmelshaver fremmer søknad på vedlagte skjema (nytt etter matrikkelloven). Dere som har kjøpt tilleggsjord fikk ved konsesjonsbehandlingen vilkår om sammenføying. Har dere ordnet dette? Vi vil utover året starte kontroll på at dette er gjort. Ta kontakt med Geodataavdelingen ved Anita Skårer, tlf eller Inger Salhus eller oss hvis dere trenger hjelp. VILTFORVALTNING Elg Med unntak av Kråkerøy, som har et lite areal, har alle valdene i Fredrikstad tildeling av elg etter bestandsplan. Alle har 3-årige avtaler gjeldende fra Det ble skutt 32 dyr hvorav 8 kalver i jaktsessongen som gikk. Året før ble det skutt 33 dyr. I enkelte områder har det i noen år vært færre dyr enn vanlig, men det er i ferd med å rette seg. I det fleste områdene ble det under jakten oppservert flere dyr enn det var forutsatt. Mye tyder på at avskytingen kan økes noe i flere områder. 8

9 Rådyr I 2010 ble det registrert skutt 244 rådyr, mens det året før var 248. Rådyrbestanden varierer mye innen de enkelte områder. Det er fortsatt et problem at det er for mange dyr i bebygde områder. For å redusere påkjørsler og skader på hager, bør avskytingen kunne økes noe. Fristen for å søke om vald er 15.mai. Det er rettighetshavernes ansvar å melde fra om endringer i areal og eventuelt eierskifte. En valdsøknad skal inneholde underskrift fra rettighetshaver og kart med avmerket vald. Ulv/Gaupe Vi har indikasjoner på at ulv har vært i Nordre Borge. Observasjoner skal meldes til kommunen eller direkte til Statens naturoppsyn. Om ulvestammen får utvikle seg normalt, vil det igjen bli mer vanlig at enslige ulver streifer gjennom nordre del av Fredrikstad som sist bestanden var høy. Bever Vi har satt i gang registrering av bever og beverhytter med sikte på å lage en forvaltningsplan for bever. Det er stor sannsynlighet for at det kan settes i gang jakt på bever i Seutelva, der bestanden er høyest. Beveroppservasjoner utenom Seutelva og Glomma er av interesse for kommunen. FLOGHAVREBEKJEMPELSE Etter lovverket er det eier eller brukers ansvar å bekjempe floghavre effektivt på hele arealet en disponerer. Et 20 m bredt belte mot naboens dyrket mark, åpne kanaler, bekker og veier skal være helt fritt for floghavreplanter. Nye funn meldes til landbruksforvaltningen, og plantefunn skal innleveres for identifikasjon. Der floghavrebekjempelsen ikke tas på alvor må vi melde fra til Mattilsynet. De som mener at de er fri for floghavre må melde fra til landbruksforvaltningen innen 1.mai. For å kunne gjennomføre kontrollen må det, på jordet hvor det har vært floghavre, være kontrollerbar vekst, bygg eller vårhvete, og det må ikke være sprøytet mot floghavre. Vi melder videre til Mattilsynet og foretar 1 års kontroll. Ved 0 funn foretar Mattilsynet endelig frikontroll året etter. 9

10 MØTEPLAN FOR PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET 1. HALVÅR 2011 Primærnæringsutvalget har følgende møtedager framover: 22. mars, 26. april, 24. mai, 21. juni, 30. august og 18 oktober. REGISTRERING AV E-POSTADRESSER Landbruksforvaltningen ønsker i større grad å benytte mail til utsending av informasjon. Dersom du har en e-postadresse som brukes regelmessig, vil vi gjerne at du sender oss denne adressen, slik at vi kan benytte den til utsending av diverse informasjon. NY GRAVEINTSTRUKS Ny graveinstruks er under utarbeiding for Fredrikstad kommune. Høringsfristen gikk ut 20. november. Avdeling for Miljø og landbruk har sendt inn høringsuttalelse hvor vi blant annet påpeker at det må gjøres tiltak for å unngå spredning av floghavre og plantesykdommer. Det blir også presisert at eier/bruker av aktuelt areal (tilgrensende jorde til kum/grøft/bekk) må bli varslet før graving iverksettes. 10

11 BYGDEUTVIKLINGSMIDLER Innovasjon Norge (IN) har tilskudd- og lånemidler til bygdeutviklingstiltak innen landbruket. Dette gjelder både tradisjonell landbruksnæring og tilleggsnæring. Fylkesmannen har utarbeidet en handlingsplan for landbruksrelatert næringsutvikling. Denne beskriver områdene der det fokuseres på utvikling, både innen tradisjonelt landbruk og tillleggsnæring. Følgende kriterier skal prioriteres høyt ved tildeling av bedriftsrettede midler: Økonomi Markedsvurderinger Produksjoner der regionens markedsnærhet gir konkurransefortrinn og god lønnsomhet Foretak med ekspansjonsmuligheter og søkere som vil få en vesentlig del av inntekten fra landbruket Virksomheter som innebærer integrering i et produkts verdikjede Ungdom Ungdom, generasjonsskifte i landbruket og foretak med rekruttering til landbruket Kompetanse/samarbeide: Produksjonsformer som krever høy kompetanse Samarbeidsprosjekter mellom bedrifter Det er ingen spesielle søknadsfrister, men kontakt Steinar Vingerhagen i kommunen hvis du har planer om å investere i løpet av året. IN ønsker å få en oversikt over mulige søkere innen 15. februar. Biogass Østfold 2015 Det er satt i gang et arbeid for å utvide produksjonskapasiteten av biogass i Østfold. Råstoffet hentes fra gjødsel fra landbrukssektoren foruten matavfall fra husholdninger og forretninger etc. Det er nylig etablert en nettverksgruppe av medlemmer i bondelaget, landbruksskolene med flere, som skal medvirke i arbeidet. Produksjon av biogass er den avfallsbehandlingsmåte som gir størst klimanytte totalt sett. Ved å spre bioresten etter at biogassen er tatt ut av avfallet, på for eksempel kornarealer, kan bruken av kunstgjødsel reduseres, noe som bidrar til å bedre landbrukets eget klimaregnskap. Foredling av biogassen til drivstoffkvalitet vil gi flere fordeler også for lokal luftkvalitet i og med at gassmotorer gir renere utslipp og lavere støy enn diesel. Arbeidet organiseres gjennom Biogass Østfold 2015, som ser for seg at flest mulig tunge kjøretøy som trafikkerer byområder, for eksempel busser og renovasjonsbiler, går over til biogassdrift. Prosjektleder for Biogass Østfold 2015 er Per Even Vidnes E-post: per.even.vidnes@ostfoldforskning.n 11

12 Landbruksforvaltningen i Fredrikstad ønsker velkommen til INFORMASJONSMØTE I LANDBRUKET Rolvsøy menighetshus 22. mars :00 Velkommen. Praktiske opplysninger. Åsa Danielsen 18:10 Budstikka kommer. Årets infokampanje fra Bondelaget. Harald Karlsen-Moum 18:30 Mattilsynet og landbruket: Dyrevelferd. Piggtråd. Sprøytemidler. Plantesykdommer m/potetål. Floghavre. Tor Olav Aas og Rannveig Boman kommer. 19:30 SMIL. Gro Haddeland 19:40 Matpause med spørsmål 20:30 Jord- og konsesjonslov m/ bo- og driveplikt, mv. Landbruksplan. Karin Løkken Torp. 20:45 RMP, nye regler. Vanndirektiv, Glomma sør. Arild Bakke 21:00 Juletreproduksjon. Skogaktuelt. Ny skogorganisering. Øivind Ringstad og Karin Løkken Torp 21:20 Spørsmål 21:30 Avslutning 12