Tokke kommune Arkiv: X53 Saksnr.: 2019/ Saksbeh.: Gunhild Austjord Direkte tlf.: Dato:

Transkript

1 l Tokke kommune Arkiv: X53 Saksnr.: 2019/ Saksbeh.: Gunhild Austjord Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 20/ Kommunestyret Reguleringsplan for rassikring langs Fv 450 Voilen, Ulsteinskreda m.m. - slutthandsaming Vedlegg: 1 Høyringsutgåve - Planbeskrivelse Rassikring fv 45 2 Plankart 4 Oppsummering Tokke 5 Reguleringsbestemmelse Tokke AE Nett 7 Agder Fylkeskommune 8 Fylkesmannen VT epost 9 Fylkesmannen VT 10 NVE 11 Stanett epost 12 Statnett 12 VT Fylkeskommune Saksdokument: Saksutgreiing: Statens vegvesen saman med Fylkeskommunane i Vestfold, Telemark og Agder, har utarbeidd reguleringsplan for rassikring langs Fv 450 Skafsåheia Bjønnevatn. Vegen mellom Dalen og Valle er særleg utsett for skred ved Lauvåsnuten, Volien og Ullsteinskreda, der det ikkje er sikringstiltak. Målet med planen er tryggare ferdsel vinterstid, og betre omkøyringsmoglegheiter for Rv 9. Ved Voilen og Ullsteinskreda som ligg i Tokke kommune, gjer planen framlegg om at vegen stadvis leggast på fylling i vann for å gjere plass til oppføring av fangvollar for skred mellom fjellet og vegen. Vedlagt følgjer plankart med snitt og illustrasjonar, føresegner (retta etter høyring), utgreiingsmateriale, planomtale og høyringsuttaler.

2 Planprosess: Agder Fylkeskommune, tidl. Statens vegvesen, har som vegstyresmakt mynde til å gjennomføre planprosessen fram til det ligg føre planframlegg for endeleg vedtak i kommunen som er planmynde: 3-7.Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig eller regional myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og kommunen eller regional planmyndighet om organisering av planarbeidet, treffer departementet avgjørelsen. Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype. Tilsvarende kan departementet i forskrift legge slik myndighet til et statlig utbyggingsselskap for veg. Gjeldende kommunale eller regionale planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet. For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling og rettsvirkning av vedkommende plantype. Statens vegvesen/ Agder fylkeskommune, har med bakgrunn i dette gjennomført heile planprosessen inkl. høyring, vurdert innkomne merknader og nå sendt eit reguleringsplanframlegg for slutthandsaming/ godkjenning. Det har vore jamn dialog med planadministrasjonen i kommunen undervegs. Alt av innkomne merknader ligg ved i oversendinga, saman med samanfatningar og vurderingar frå Fylkeskommunen. Oppstart av planarbeidet blei varsla i september 2019 i samsvar med Plan og bygningslovens Ope møte med presentasjon av planar og utgreiinga undervegs i arbeidet, vart halde på Hallbjønnsekken Høgfjellssenter Planframlegget låg på høyring/ offentleg ettersyn i august Høyringsutkastet til planen har vore orientert om og drøfta i formannskapet i Tokke.

3 Planframlegget gjer greie for utforming av tiltak med bakgrunn i utgreiing av følgjande tema/ omsyn: Landskap Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfald Kulturmiljø Naturressursar Massehandtering Forureining Risiko, sårbarhet og sikkerheit ROS analyse Utgreiingane legg til grunn nasjonale føringar og gjer avklaringar i høve til ulike sektorlovverk. Vurdering av innkomne merknader: Agder Energi nett: Har ingen merknader. Norges vassdrags-, og energidirektorat: Når det gjelder flom og skred har NVE ingen kommentarer til de vurderingene som er gjort, og legger til grunn at Statens vegvesen ivaretar disse hensynene i anleggsarbeidet. Store Bjørnevatn er ikke omfattet av verneplan for vassdrag, og NVE kan ikke se at en fylling langs vannet vil føre til slike skader eller ulemper for allmenne interesser at det er nødvendig med konsesjon etter vannressursloven 8. NVE minner om aktsomhetsplikten i vannressursloven 5 som stiller krav om at alle vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Etter vannressursloven 11 er det et krav om at kantvegetasjonen skal opprettholdes, og det gis råd om at det blir lagt inn en reguleringsbestemmelse som sikrer dette. SVV kommentar: SVV sine rutiner som sikrer at tiltak i vassdrag utføres etter gjeldende krav, blant annet i form av YM-plan og andre dokumenter som utarbeides i forbindelse med anleggsgjennomføringen. Reguleringsbestemmelsene er revidert for å ivareta tilrettelegging for kantvegetasjon. Rådmannen meiner det er gjort eit godt arbeid med utgreiingar kring aktuelle løysingar/ tiltak med rassikring og omsynet til m.a. ålmenta og vassdragsinteressene. Statnett: Statnett takker for at tidligere merknader i saken er fulgt opp, og ønsker videre dialog om de tiltak som skal gjøres i byggeforbudsbelte. SVV kommentar Det vil bli opprettholdt dialog med Statnett i detaljprosjekteringen. Rådmannen har ingen merknader.

4 Agder Fylkeskommune: Av hensyn til villreinen bør gjennomføring av rassikringen foregå i perioden fra slutten av mai til innen oktober. Utover dette har fylkeskommunen ingen merknader til saken. SVV kommentar Reguleringsbestemmelsene er revidert med endring i tidsrommet for anleggsperioden. Rådmannen har ingen merknader. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Statens vegvesen har belyst aktuelle tema i planen på en grundig måte som gir et godt kunnskapsgrunnlag for vurdering av planen. Planbestemmelsene må oppgraderes med krav som sikrer nødvendige hensyn til landskap, med krav til masselagring og utfylling i sjø samt med støykrav for anleggsarbeidene. Planbeskrivelsens punkt 8.3 omhandler YM-planen for tiltakene. YM-planen tar for seg viktige miljøtiltak, og det er nødvendig at den forankres i planbestemmelsene. Områdets naturverdier og tiltakets effekt på villrein og livet i Kjønnesvikvatn er utfyllende omtalt i planbeskrivelsen og i grunnlagsdokumentene. Fylkesmannen har ingen merknader til planen når det gjelder dette temaet. SVVs kommentar: Planbestemmelsene er revidert etter dialog med Fylkesmannen. Rådmannen meiner omsynet til miljø, naturinteresser og landskap er godt utgreidd i planprosessen, og at løysingane i planframlegget følgjer dei opp gjennom løysingar og avbøtande tiltak. Vestfold og Telemark Fylkeskommune Fylkeskommunens interesser i forhold til fylkesvegen er ivaretatt i planforslaget og har ingen ytterligere kommentarer. Det oppfordres til å tidlig ta inn lavt klimafotavtrykk som et viktig kriterium i byggeprosessen. Arkeologisk registrering i området er gjennomført, jf brev datert med rapport. Det ble ikke påvist automatisk fredede kulturminner som kommer i konflikt med planen. Det anbefales at meldeplikten innarbeides i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen, og Fylkeskommunen har forslag til tekst som ivaretar dette. Vi gjør oppmerksom på at det like utenfor planområdet ved Kjønneviksvatnets utløp mot Vøylen ligger rester av en tuft (ID ) som tidligere er kjent som Steinhytta. Tuften kan ha høy kulturminneverdi, og det bør legges inn en rekkefølgebestemmelse om sikring av tufta i anleggsperioden dersom det er fare for skade SVVs kommentar: Klimafottrykket vil bli omtalt i forbindelse med byggeprosessen som en del av de interne rutinene. Det er innarbeidet bestemmelse som ivaretar meldeplikten. Rekkefølgebestemmelse om sikring av tufte i anleggsperioden er ikke inkludert, fordi anlegget vil foregå innenfor planens avgrensning.

5 Innspela frå Fylkeskommunen er fylgd opp i planprosessen. Rådmannen har ingen andre merknader. Konklusjon: Rådmannen meiner at planframlegget er godt utgreidd og at framlegg til løysingar ivaretek dei ulike interessene som planlegging etter plan- og bygningslova skal ivaretake. Føresegnene til planen er retta opp etter høyring og er dei som ligg vedlagt. Tiltaka som planframlegget legg til rette for, har stor samfunnsmessig verdi ved at fylkesvegen over heia blir trygga på dei mest rasutsette strekningane, og at vegen på desse stadene blir lagt om og utbetra. Rådmannen rår til at planframlegget blir vedteke slik det ligg føre. Rådmannen si tilråding: I medhald av plan- og bygningslova blir framlegg til reguleringsplan for rassikring på delar av Fv450 på Skafsåheia, vedteken slik den ligg føre etter rettingar som følgje av høyring.