VI FEIRER GRUNNLOVSJUBILEET I SØR-ODAL

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "VI FEIRER GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 I SØR-ODAL"

Andrea Aasen
8 år siden
Visninger:

1 VI FEIRER GRUNNLOVSJUBILEET I SØR-ODAL

2 PROGRAM FOR MARKERING AV GRUNNLOVSJUBILEET I SØR-ODAL Søndag , kl i Strøm Kirke Gudstjeneste med markering av grunnlovsjubileet Ordfører Anne Mette Øvrum deltar. Kirkekaffe. Arrangør: Strøm menighetsråd Tirsdag , kl i Strøm kirke Åpen dag i kirken der lag og foreninger presenteres med kulturelle innslag. Frivillige lag og foreninger er en av bærebjelkene i vårt demokrati. Arrangør: Strøm menighetsråd Søndag kl i Strøm kirke «Karnevalsgudstjeneste». En markering for de yngste som skal videreføre demokratiet. Arrangør: Strøm menighetsråd Lørdag kl på Solbakken folkehøgskole. «Gamle danser fra Sør-Odal» «Storgårdsmusikk» fra 1800-tallet i Sør-Odal av komponistene Gudbrand Bredesen, Peder Hansen, Gudbrand Chr. Spigseth og Fritjof Kristoffersen. Med Rolf Nylend, Geir Henning Braaten, Håvard Svendrud, m.fl. Arrangør: Håvard Svendsrud i samarbeid med Sør-Odal kommune Onsdag kl i kulturhuset Skogtun. «1814 miraklenes år» Foredrag ved Karsten Alnæs Underholdning av elever fra musikklinja ved Skarnes videregående skole. Servering av kaffe og kaker. Arrangør: Sør-Odal slekts- og historielag i samarbeid med Sør-Odal kommune.

3 Onsdag kl i kulturhuset Skogtun «Våre nye landsmenn og demokrati.» Temakveld m/ underholdning. Arrangør: «Kvinnenettverket» i samarbeid med Sør-Odal kommune. «Kvinnenettverket» består av kvinner fra Sør-Odal Sanitetsforening, Odal Soroptimistklubb, Frivilligsentralen og Kirken i Sør-Odal, med god støtte fra Sør-Odal Bibliotek. Lørdag 17. mai 2014 Arrangement ved den enkelte skole Lørdag 17. mai 2014 kl i kulturhuset Skogtun Markering av dagen og Grunnlovsjubileet med tale og underholdning. Servering Arrangør: Kulturhuset Skogtun i samarbeid med Sør-Odal kommune. Torsdag kl i Sør-Odal Bibliotek Odd Georg Murud: «Diktere fra Wergeland til Prøysen» Arrangør: Sør-Odal Bibliotek i samarbeid med Den kulturelle spaserstokken Det tas forbehold om enkelte justeringer av programmet. Arrangementene vil bli kunngjort i Glåmdalen og på kommunens hjemmeside FOTO: Trond Isaksen/Statsbygg

4 HISTORIKK Forholda i Sør-Odal omkring 1814 Sør-Odal var ei typisk bondebygd på den tida. Vi hadde et jernverk på Odals Værk hvor mange hadde arbeid. Men likevel var 90 % av befolkningen knyttet direkte til jordbruket. Året 1814 var også starten på en stadig synkende produksjon på jernverket, og det måtte jo få følger for alle som hadde arbeid der. Kornavlingene hadde stor betydning for befolkningens levekår. Av penger fra Peder Holtes stiftelse ble det i 1787 bygd et kornmagasin som skulle fungere som en «kornbank». Det skulle først og fremst være til hjelp for fattige, et sted hvor de kunne låne såkorn. Like etter 1800 ble det flere uår i landet, bl.a. i 1812, 1813 og Det ble da nesten ingen beholdninger i kornmagasinene i landet, så også i Sør-Odal. Det var vanskelig med tilførsel av korn utenfra på grunn av den den engelske blokaden av norske havner. I tillegg til denne kornnøden var også trelasttrafikken stoppet. Det ble stor arbeidsløshet i Odalen. Skogsdrift var av stor betydning, og det var lite bruk for arbeidsfolk hos bøndene. Som følge av dette ble det sult hos de fleste i bygda i perioden Folk måtte ty til barkebrød og tigging. I Odalen ble det felt en masse furutrær for å få bark til barkebrød. Det hadde vært krig mot Sverige i mange år. Og i 1814 sto et av de mest betydningsfulle trefningene ved Lier skanse. Her var det Odalske kompani med, som bestod av soldater fra Sør-Odal og Nord-Odal. For befolkningen i Sør-Odal var det ikke krigen som var det verste. Det var uåra som skapte nøden. Bakgrunnsinformasjon om hvorfor og hvordan vi fikk grunnloven Norge hadde i lang tid vært i union med Danmark, og det var kong Frederik den 6. av Danmark som styrte Danmark-Norge. De skandinaviske landene hadde lenge klart å forholde seg nøytrale under Napoleons-krigene, men Danmark-Norge ble satt under press mellom Frankrike og Storbritannia. Kong Frederik 6. gikk imidlertid inn i krigen på

5 Frankrikes side etter britenes angrep på København og «flåteranet» i Slik ble Frankrikes tap i krigen også danskekongens tap. Da Sverige tapte Finland for Russland i 1809, ble imidlertid deres gamle plan om å erobre Norge vekket til live. Dette gjorde Frederik 6. engstelig og hans forhandlinger mislyktes. Høsten 1813 gikk derfor danskekongen til krig mot Sverige og deres allierte, Russland og Preussen. Ved fredsavtalen i Kiel 14. januar 1814 måtte Danmark avstå Norge til Sverige. Dermed var spillet om Norge i gang, og nordmenn flest følte seg krenket fordi de hadde blitt avstått til en annen konge uten å ha blitt rådspurt først. Kielfreden ga dermed støtet til det norske selvstendighetsopprøret i 1814 ledet av prins Christian Frederik. Han hadde overtatt som stattholder i Norge i I hans mandat lå det at han skulle yte motstand mot svenskenes forsøk på å vinne Norge. Christian Frederik skrev derfor en rekke brev til europeiske statsoverhoder med informasjon om at han gjorde krav på Norge. Han dro på reise oppover Gudbrandsdalen, over Dovre til Trondheim for å piske opp stemningen blant folket. Særlig i Trondheim møtte han tilløp til opprørsstemning som var skapt uavhengig av ham. Dette gjorde ham urolig. Tilbake på Eidsvoll valgte han derfor å søke råd hos en engere krets nordmenn (embetsmenn, militære og forretningsmenn) det såkalte Notabelmøtet 16. februar Tre dager etter Notabelmøtet sender han et rundskriv til alle landets biskoper. Rundskrivet inneholder en erklæring om at alle landets menigheter skulle samles i kirkene for å høre følgende: Frederik 6. har avstått Norge til Sverige. Christian Frederik har overtatt styret av landet. - Folket må slutte opp om prinsen for å berge sin frihet (avlegge folkeed). Christian Fredrik ville at den norske befolkningen skulle delta i valg av representanter til en riksforsamling på Eidsvoll. Valget i Strøm Kirke av valgmenn fra Sør-Odal Det var bestemt at rundt om i kirkene i hele landet skulle det holdes en særskilt bededagsgudstjeneste 25.februar 1814,

6 hvor det skulle velges valgmenn som skulle være med å velge representanter fra amtet til en Riksforsamling på Eidsvoll. Etter prekenen i Strøm kirke denne dagen leste presten fra prekestolen kunngjøringa fra prins Christian Frederik om at det norske folk var «gjengitt et fritt og uavhengig folks fulle rett til å bestemme sin regjerings-forfatning, har lydeligen og endrektigen ytret sin bestemte vilje til ikke å samtykke i noen underkastelse under Sveriges konge, men derimot selv å hevde og forsvare sin uavhengighet og selvstendighet». Menigheten reiste seg og presten leste spørsmålet: «Sverger I å hevde Norges selvstendighet og å våge liv og blod for det elskede fedreland?» Mennene skulle sverge, og eden var «Det sverger vi så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord». Etter gudstjenesten ble mennene igjen i kirken for å velge to menn til et møte på Elverum 15. mars. Dette møtet skulle velge tre av amtets mest opplyste menn til å møte på Eidsvoll. Der skulle de på nasjonens vegne bestemme kongeriket Norges regjeringsform. De to som ble valgt for Sør-Odal var Peder Schøyen og lensmann Tron Hersetter. Til slutt ble de som Strøm Kirke fra juli 1854 av Chr. Olsen

7 skulle skrive under fullmakta og bevitnelsen for at troskapseden var avlagt, pekt ut. Fullmakta for Sør-Odal hadde denne ordlyden: «Til Den Høibaarne Fyrste Christian Frederik, Prinds til Danmark, Regent i Kongeriket Norge. Efter et i dag udi Strøms Hovedkirke foretaget Valg bliver herved Lensmand Tron Hersetter og Peder Schøyen befuldmæktigede, paa Strøms Menigheds Vegne, at møde ved de af Deres Højhed naadigst befalede og af Amtmandens berammende Forsamling af 2de valgte Mænd af hver Menighed i Hedemarkens Amt, og at stemme ved det nærmere Valg af de 3 oplyste Mænd, som for Amtet skulle møde i Ejdsvold den 10de April d. A. i den Forsamling, der skal bestemme Kongeriget Norges Regjæringsform. Strøms Hovedkirke den 25. februar 1814.» E. Rynning, J. Neuman, O. Hauge, Gudbrand Norset, Peder Larsen Sæter, O. Olsen Mangset, Abr. Moss, H. Pedersen, Gulbrand A. Melgaarden, Erich G. Nordsett, Søren G. Melstrøm, Ole Olsen Melstrøm, Gulbrand A. Ellingsrud. Valget av utsendinger til Eidsvoll ble holdt på Garder i Elverum 15. mars De tre som ble valgt var: Amtmann Klaus Bendeke, Sorenskriver Andreas Aagard Kiønig i Elverum og lensmann Ole Olsen Evenstad fra Stor- Elvdal. 10. april-20. mai 1814 var Riksforsamlingen samlet på Eidsvoll. Grunnloven ble skrevet og endelig vedtatt mai og underskrevet 17. mai. Forsamlingen valgte enstemmig Christian Frederik som konge til den selverklærte norske staten, og 19. mai mottok han kronen. Dagen etter, 20. mai, ble Riksforsamlingen oppløst. Det hører med til historien at 4. november 1814 inngikk Norge i union med Sverige, og Sveriges konge, Karl 13., ble da konge for Sverige-Norge. Unionen ble oppløst i 1905.

8 Formannskapet oppnevnte i august 2012 «Komite for markering av Grunnlovsjubileet i Sør-Odal» med følgende sammensetning: Leder Heidi Hitland (formannskapet), Magne I. Teppen (Komite for Oppvekst og kultur), Elna Tømterud (Odal slektshistorielag), Ole Sverre Moss (Sør-Odal slekts- og historielag), Oscar Hansen Krieger (SOBUR), Vidar Holstad (sekretær). I tillegg har følgende deltatt i planleggingen: Asgeir Sektnan (kirkeverge), Henriette Eriksen (kulturfaglig rådgiver), Anne Karin Edvardsen (biblioteket). Komiteen fikk som mandat å spre informasjon og kunnskap om det som skjedde i Norge i 1814, og tema for markeringene i 2014 skulle være fred, frihet og demokrati.

Like dokumenter

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.