ENERGIRAPPORT 2015 (OVERORDNET MED HOVEDTALL) ENERGIBRUK I STATSBYGGS BYGNINGER

Transkript

1 ENERGIRAPPORT 2015 (OVERORDNET MED HOVEDTALL) ENERGIBRUK I STATSBYGGS BYGNINGER BILDE SIDE 1 Teknisk anlegg på tak, Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Duis at vestibulum ligula, ac accumsan nisl. Duis at odio sed dui imperdiet posuere in quis elit. Donec pulvinar nisi nec elit gravida, viverra blandit neque efficitur. Aenean dignissim eleifend ornare. BAKSIDE Fusce et justo nunc STATSBYGG ADRESSE P.b Dep. N-0032 Oslo TLF BESØKSADRESSE Erling Skakkes gate 66, 7012 Trondheim NETT statsbygg.no

2

3 Sammendrag av Energistatistikk for 2015 Energirapporten for 2015 er en forenklet utgave i forhold til tidligere år. Den har sitt opphav fra registreringer i SESAM. Ved å ta i bruk SESAM har registrering av målerdata blitt enklere. Større fokus og økt involvering i regionene har muliggjort en markant økning av antall registrerte eiendommer og porteføljeareal. Det totale energiareal som er med i det statistiske grunnlaget i energirapporten 2015 har økt med 39 % i forhold til Når økningen av «nye» eiendommer er så betydelig kan det ikke utelukkes at det for disse kan oppstå mer usikkerhet i datakvalitet enn normalt. 395 eiendommer er med i energistatistikken. Utenlandseiendommene er ikke tatt med. Det jobbes med rutiner for innhenting av målerdata for disse eiendommene. SESAM har referanse til 190 meteorologiske stasjoner for temperaturkorrigering. CO2- belastningen for våre eiendommer følger hovedsakelig internasjonal GHG-protokoll (Greenhouse Gas Protocol). I energirapporten 2015 er ingen eiendommer ekskludert fra det statistiske grunnlaget. Dette betyr at resultatet for ordinær portefølje i år ikke nødvendigvis er godt sammenliknbart med tidligere år. Dette skyldes at en god del eiendommer ikke har vært tatt med i statistikkgrunnlaget i tidligere års energirapporter, for eksempel på grunn av manglende registreringer eller at det har vært en høy energibruk som ikke har berørt selve driften av bygningene. Stedvis benyttes også vedfyring til oppvarming. Dette blir sporadisk innrapportert og kan påvirke energistatistikken i en viss grad. Det jobbes for øvrig med å utvikle en løsning i SESAM som ekskluderer energibruk i arealer som ikke er knyttet til bygningsdrift. I energistatistikken for 2015 er det benyttet tidligere års beregningsmodell med graddagskorrigering av 50 % av den totale energibruken. I følge Meteorologisk Institutt var 2015 det 3. varmeste året siden For spesielt «varme år» har det blitt temperaturkorrigert mye energi som ikke har vært knyttet til oppvarming. Det betyr at mens den delen av energiforbruket som ikke gikk til varme har vært som før, har andel av energiforbruket som har gått til oppvarming vært vesentlig mindre enn 50 % av totalen. Når vi graddagskorrigerer 50 % av det totale energiforbruk, temperaturkorrigerer vi mye energi som ikke var knyttet til varme. Det betyr at sluttresultat vi beregner blir dårligere enn det faktisk er i virkeligheten. Gjennomsnittlig graddagskorrigert energibruk for Statsbyggs forvaltningseiendommer, ekskl. fengsler ble 208 kwh/m². Når energibruken i tillegg justeres for driftstid, blir resultatet 214 kwh/m². Dette oppfyller ikke målkravet i 2015 om at graddagskorrigert og driftstidsnormert energiforbruk ikke skal overstige 200 kwh/m². Gjennomsnittlig graddagskorrigert energibruk ble 261 kwh/m² for bygningskategori fengsler. Når energibruken i tillegg justeres for driftstid, blir resultatet 258 kwh/m². Dette oppfyller målkravet i 2015 om at graddagskorrigert og driftstidsnormert energiforbruk ikke skal overstige 295 kwh/m². Side 3

4 Side 4

5 Nøkkeltall for Statsbyggs forvaltningseiendommer 2015 Energileveranse (inklusive fengsler) MWh Antall eiendommer 395 stk Energiareal m² Energivarer: Lokal fornybar energi (ikke med i energileveranse) MWh Elektrisitet MWh Fjernvarme MWh Olje (fossil) MWh Gass (fossil) MWh Bio MWh Energibruk (eksklusive fengsler) Energibruk Energibruk graddagskorrigert Energibruk graddagskorrigert og driftstidsjustert Spesifikk energibruk Spesifikk energibruk gdk. Spesifikk energibruk gdk + dtn. 348 stk MWh MWh MWh 191 kwh/m² 208 kwh/m² 214 kwh/m² Energibruk (fengsler) Energibruk Energibruk graddagskorrigert Energibruk graddagskorrigert og driftstidsjustert Spesifikk energibruk Spesifikk energibruk gdk. Spesifikk energibruk gdk + dtn. 47 stk MWh MWh MWh 240 kwh/m² 261 kwh/m² 258 kwh/m² Utslippsberegning: CO2 Totalt tonn Ca 260 GWh av levert elektristet er knyttet til opprinnelsesgarantier gjennom kraftavtale med Statsbygg. Opprinnelsesgarantier for øvrig elektrisk energivare er ukjent da dette ikke er tilknyttet Statsbyggs kraftkontrakt. Referanse til CO2-beregning, se CO2-faktor under Forklaring til tabell og tekst. Side 5

6 Antall eiendommer: 348 Energiareal Justert energibruk Spesifikk energibruk År Avlest Avlest +dtn +dtn m 2 * 1000 MWh MWh MWh kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m Graf 250 Statsbyggs forvaltningseiendommer Energibruk og arealer (eksklusive fengsler) 200 Avlest +dtn ,16 % 1,30 % Fordeling av energivarer i MWh og % 0,70 % 1,44 % 20,92 % 75,48 % Elektrisitet (292727) 75% Olje (5586) 1% Gass (2720) 1% Fjernvarme (81132) 21% Bio (628) 0% Lokal fornybar energi (5031) 1% Overrsiktstabellen og den grafiske fremstillingen viser målt og justert energibruk. Sammensetningen av eiendommer er vesentlig endret i forhold til tidligere år. Side 6

7 Antall eiendommer: 47 Energiareal Justert energibruk År areal Avlest +dtn Avlest +dtn m2 * 1000 MWh MWh MWh kwh/m2 kwh/m2 kwh/m Graf 350 Fengsler Energibruk og arealer Spesifikk energibruk Avlest +dtn ,64 % 0,00 % Fordeling av energivarer i MWh og % 18,07 % 74,72 % 0,06 % 6,51 % Elektrisitet (59149) 75% Olje (5150) 7% Gass (44) 0% Fjernvarme (14305) 18% Bio (505) 1% Lokal fornybar energi (1) 0% Overrsiktstabellen og den grafiske fremstillingen viser målt og justert energibruk. Sammensetningen av eiendommer er ikke særlig endret i forhold til tidligere år. Side 7

8 Side 8

9 Forklaringer til tabeller og tekst Bio Sum av termisk energi som bioanlegg produserer med en brennverdi for trevirke på 2,5-4,8 kwh og justert for årsvirkningsgraden for den enkelte biokjel. CO2-faktor Fjernvarme, Norge fastland (SSB): 135 g/kwh. Longyearbyen lokalstyre: 613 g/kwh. Bio-olje: 136 g/kwh. Øvrig biobrensel og Lokal fornybar energi: 0 g/kwh. GHG-protokoll scope 1 og 2: Elektrisitet med opprinnelsesgaranti: 10 g/kwh. Olje (fossil): 264 g/kwh. Gass (fossil): 201 g/kwh. Elektrisitet uten opprinnelsesgaranti: 493 g/kwh. Longyearbyen lokalstyre: 613 g/kwh. Driftstid Eiendommens ukentlige gjennomsnittlige driftstid, angitt i timer/uke. I parentes angis normert driftstid ( normtall ) for den aktuelle bygningskategori (ref. Enova). dtn. Forkortelse for spesifikk graddagskorrigert og driftstidsjustert energibruk. Se: Normtall og Spesifikk dtn. (kwh/m2). Elektrisitet Sum leveranse av energivare elektrisitet (f.eks. inkludert ev. elkjel) i kwh. Energiareal Oppvarmet bruksareal (BRA) i m² som med hensikt varmes opp til 15 ºC eller mer. Uoppvarmede rom, slik som kulvert, garasje, kjeller og frostsikringsareal etc. som ligger utenfor bygningens klimaskjerm, skal ikke med i beregningsgrunnlaget for energiareal. Energibruk Angir hva energien har blitt brukt til. Energivare Elektrisitet, olje, gass, fjernvarme, biobrensel etc. Energileveranse Angir leveranse-«regnskapet» og ikke hva energien brukes til. Energisone Geografisk område f.eks. bygning, bygningsdel eller uteområde Energi hentet fra fornybar lokal energi Fj.varme Fjernvarme Gass gdk. Graddagskorrigering Graddagskorrigert energibruk Graddagstall kwh Lokal fornybar energi Meteorologiske stasjoner Energi hentet via f.eks. Varmepumpe, solceller/-fangere, eller ved fra egen skog. (Energi produsert til felles varmestokk). Sum energivare levert fjernvarme for året (kwh). Summen av energivare fossil gass i kwh, produsert med en brennverdi for: Naturgass på 10,5 kwh/sm³ (standard kubikkmeter) ev. tilleggsfaktor avhengig av trykk/temperatur. Propan på 51,6 kwh/sm³ med justert for virkningsgrad på hver gasskjel. Se Bio (biogass). Forkortelse for spesifikk graddagskorrigert energibruk (kwh/m2). Se spesifikk gdk. Den delen av den totale energibruken som korrigeres for utetemperaturen er graddagsjustert. 50 % av den totale energibruk er graddagskorrigert i forhold til normalår som beregnes over en 30 årsperiode. Energibruken er graddagskorrigert til et normalår. Metoden korrigerer for ev. merforbruk i en kald vinter. Se også: Totalt gdk. Det samme som energigradtall. Er et referansemål for oppvarmingsbehovet. Graddagstallet for et døgn defineres som antall grader middeltemperaturen ligger under 17 ºC. Enhet for energibruk. Spesifikk energibruk har enhet kwh/m2. Sum energi hentet fra fornybar lokal energi dividert på energiareal (kwh/m2). Gjelder eksempelvis energi hentet fra omgivelsene via varmepumpe (VP). Utvalg på 190 met. stasjoner samt lokale temperaturmålere er referanse Eiendommene er tilknyttet for temperaturkorrigering. Definerte driftstider (ref. Enova) for ulike bygningskategorier (se: dtn.). Normtall Normalårsperiode Energibruk graddagskorrigeres til regional meteorologisk stasjon for perioden Olje Sum energivare olje, lokalt produsert i kwh med en brennverdi for olje på 10,0 kwh/l og justert for årsvirkningsgraden for den enkelte oljekjel. Regioner Separat energibruk SESAM Spesifikk dtn. Spesifikk gdk. Spesifikk energi Vann EM: Eiendommer, region Midt-Norge. EN: Eiendommer, region Nord ES: Eiendommer, region Sør. EV: Eiendommer, region Vest. EØ: Eiendommer, region Øst. Energibruk som ikke gjelder bygningskroppen (f.eks. gatevarme). Eiendomsavdelingens FDVU-system. Spesifikk graddagskorrigert energibruk er driftstidsjustert i forhold til norm. Halvparten av spesifikk graddagskorrigert energibruk er justert for gjennomsnittlig driftstid. Spesifikk graddagskorrigert energibruk. Dvs. graddagskorrigert energibruk dividert på areal (kwh/m 2 ). fra leverte energivarer: Sum energivarer dividert på energiareal (kwh/m2). Sum av registrert vannforbruk (m³) for eiendommen. Side 9

10 BILDE Universitetet i Nordland. Fotograf: Jaro Hollan STATSBYGG TLF NETT statsbygg.no