Temperaturer: Verdiene som legges inn under Temperaturer er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig.

Transkript

1

2 Normtallsverdier: Verdiene som legges inn under Normtall er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig. Normtallsverdiene er unike for hver enkelt bygg. Likevel blir det oppgitt Normtallsverdier for ulike bygningstyper eller bygningsgrupper. Statistikk viser at det er grunnlag for å sammenligne ulike bygg som har samme aktivitet. Normtallsverdier for et bygg blir oppgitt på samme måte som på skjermbildet og verdiene for det aktuelle bygget kan derfor legges rett inn. Det er viktig å merke seg at Normtallsverdier ikke er det samme som Normalverdier eller gjennomsnitt. Definisjon på Normtallsverdier : Veiledende verdier for hva energi- og effektbehovet i bygninger bør være etter at lønnsomme enøk-tiltak er gjennomført. Det er utviklet et eget program for beregning av normtallsverdier. Dette programmet kan lastes ned hos Temperaturer: Verdiene som legges inn under Temperaturer er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig. Energibruken for et bygg er svært avhengig av plassering. Står bygget plassert i et mildt kystklima, innlandsklima eller høyt til fjells? Det finnes meteorologiske data for alle deler av landet. Se Definisjon for følgende temperaturdata: Dim. døgnmiddeltemperatur sommer: Gjennomsnittstemperaturen gjennom et temperaturdøgn. Sommer er i dette tilfelle definert som tiden utenom fyringssesongen. Det vil si den tiden av året hvor det ikke er varmebehov i bygget. Fyringssesongens lengde varierer fra sted til sted. Gjennomsnittlig årsmiddeltemperatur: Gjennomsnittet av årets døgnmiddeltemperaturer. Dim. Utetemperatur: Dimensjonerende utetemperatur er stedets laveste gjennomsnittstemperatur over 3 døgn i løpet av en 30-års periode.

3 Hva er Energi Oppfølgings System? Energioppfølging er en kontinuerlig og systematisk registrering av energidata for et bygg. Det anbefales ukentlig registrering. Hvorfor benytte dette programmet? Dette programmet gir brukeren en rekke muligheter for å få oversikt på energibruken i eget bygg, både i form av grafiske fremstillinger og ferdige rapporter. Hvordan komme i gang? Denne veiledningen beskriver bruk av dette programmet. For ytterligere informasjon om emnet energioppfølging anbefales Enovas brosjyre "Energioppfølging i yrkesbygg - en innføring". Se også internett: Hovedside: Bildet under viser "Hovedsiden" i programmet. Hovedsiden er eneste mulighet for å kunne navigere til de ulike skjemaene. Under hver enkelt knapp finnes et skjema. Hver knapp har egen betegnelse som beskiver skjemaet som hentes når knappen trykkes ned. Alle skjema inneholder en knapp tilbake til "Hovedsiden", som gjør programmet svært enkelt å bruke. Hva er inneholder progammet? Hovedsiden - består av fire hovedgrupper: Inndata: Her legges inn alle grunnleggende verdier for at beregningen skal bli riktig. Disse forutsetningene må være riktige for at du skal ha nytte av programmet. Grunndata for eget bygg kan skaffes til veie ved hjelp av "Normtallsberegning". Hvis det ikke lar seg gjøre å foreta en slik beregning ennå, kan en foreløpig legge inn standard "Normtallsverdier" for tilsvarende bygningskategori som det bygget har. Registrer energidata: Alle måleperiodene finnes til venstre i arket. Det er totalt 52 måleperioder, men måleperiodene må ikke forveksles med ukenummer. Du starter alltid med måleperiode (P-01) uansett ukenummer. NB! (P-01) er nødvendigvis ikke uke 1. Resultater: Her finner du mange ulike grafiske fremstillinger av resultatene Rapporter: Rapportdelen inneholder tre ulike typer rapporter: Perioderapport - 4 uker Kvartalsrapport - 13 uker Årsrapport - 52 uker Alle rapportene er tilrettelagt for utskrift og kan dermed fungere som grunnlag til vidererapportering internt i en organisasjon. Side 1 av 4

4 Hvordan registrere energidataene? Registreringsskjemaet til venstre finnes under knappen (P-01) på Hovedsiden. Det er kun de blå feltene som skal fylles ut. Fyll ut de du har behov for. Første skjema inneholder mange flere blå felt enn de kommende. De neste skjemaene henter data fra foregående. Vær nøye med utfyllingen! Beskrivelse: Bygg: Skriv inn bygget navn. Utfylt av: Skriv inn navn på den som foretar registreringen Uke nr: Legg inn det ukenummeret som målingen gjelder for. Normalt forrige uke. Dato: Legg inn dato for når siste måleravlesning ble foretatt. (Bruk punktum!) Klokke: Legg inn klokkeslett for når siste måleravlesning ble foretatt. (Bruk kolon!) År: Legg inn gjeldende årstall (Dette er frivillig, men gir en god referanse) Ukemiddeltemperatur: Legg inn ukemiddeltemperatur for måleperioden. Ukemiddeltemperaturen kan hentes fra f. eks. internett: Antall timer: Legg inn antall timer siden forrige avlesning. (en uke = 168 timer). Det er kun på første skjema denne verdien må legges inn. Siden hentes verdien fra forrige uke på foregående skjema. EL Fyll ut målerstanden for alle hovedmålerne for elektrisitet som finnes for bygget. Programmet dekker inntil 6 ulike målere. Tellerstand (nå): Skriv inn tallet som er lest av måleren nå. Tellerstand (før): Skriv inn tallet som er lest av måleren for en uke siden. Det er kun på første skjema denne verdien må legges inn. Siden hentes verdien fra forrige uke på foregående skjema. Målerfaktor: Legg inn målerfaktoren som gjelder for denne måleren. Finnes det ikke målerfaktor, sett inn tallet 1 Max. kw: Hvis bygget har effektmåling kan denne verdien legges inn her. Side 2 av 4

5 (forts.) Hvordan registrere energidataene? OLJE/GASS Hvis du har energimåler for olje/gass: Legg inn målerstand her: Tellerstand (nå): Skriv inn tallet som er lest av energimåleren nå. Tellerstand (før): Skriv inn tallet som er lest av energimåleren for en uke siden. Det er kun på første skjema denne verdien må legges inn. Siden hentes verdien fra forrige uke på foregående skjema. Dysekap.: Dysekapasiteten må legges inn her. Denne skaffes til veie via serviceperson eller via datablad for dysene. Alternativt: Hvis du har mengdemåler for olje/gass: Legg inn målerstand her: Tellerstand (nå): Skriv inn tallet som er lest av mengdemåleren nå. Tellerstand (før): Skriv inn tallet som er lest av mengdemåleren for en uke siden. Det er kun på første skjema denne verdien må legges inn. Siden hentes verdien fra forrige uke på foregående skjema. Dysekap.: Ved bruk av mengdemåler har dysekapasiteten ingen betyding. Sett derfor inn tallet 1 for dysekapasitet. Viktig: x kjelvirkn.grad: Denne blir automatisk beregnet hvis fyrteknisk virkningsgrad er lagt inn i skjema (Inndata - Basisverdier) EL.KJEL og ANNET Fyll ut målerstand for alle hovedmålerne for "El.kjel" og "Annet" som finnes for bygget. Programmet dekker inntil 2 ulike målere for hver energikilde. Tellerstand (nå): Skriv inn tallet som er lest av måleren nå. Tellerstand (før): Skriv inn tallet som er lest av måleren for en uke siden. Det er kun på første skjema denne verdien må legges inn. Siden hentes verdien fra forrige uke på foregående skjema. Målerfaktor: Legg inn målerfaktoren som gjelder for denne måleren. Finnes det ikke målerfaktor, sett inn tallet 1. Side 3 av 4

6 (forts.) Hvordan registrere energidataene? EL.KJEL og ANNET Fyll ut målerstand for alle hovedmålerne for "El.kjel" og "Annet" som finnes for bygget. Programmet dekker inntil 2 ulike målere for hver energikilde. Tellerstand (nå): Skriv inn tallet som er lest av måleren nå. Tellerstand (før): Skriv inn tallet som er lest av måleren for en uke siden. Det er kun på første skjema denne verdien må legges inn. Siden hentes verdien fra forrige uke på foregående skjema. Målerfaktor: Legg inn målerfaktoren som gjelder for denne måleren. Finnes det ikke målerfaktor, sett inn tallet 1. Side 4 av 4

7 Hva er en ET-kurve? ET-kurven er et styringsverktøy som viser forholdet mellom spesifikk (virkelig) energibruk pr uke og ukemiddeltemperatur. ET-kurven gir et godt oversiktsbilde av energisituasjonen i bygget. Den røde linjen Den røde linjen viser "bør-verdien" for energibruken i bygget. Bør-verdien er dannet på grunnlag av de aktuelle normtallene som er lagt inn på skjemaet (Inndata - Basisverdier) Av ET-kurven kan en lett se om det er sammenheng mellom energibruk og temperatur. Lavere temperatur gir høyere energibruk. Stigningen på den røde linjen viser byggets følsomhet for utetemperatur. Normalt vil dette henge nøye sammen, men for noen bygg betyr det mindre. Aktiviteten i bygget er her avgjørende. De røde punktene De røde punktene som kommer opp når registreringen begynner viser krysningspunktet mellom ukentlig energibruk og temperatur. Hvis bygget driftes optimalt vil de røde punktene samle seg omkring den røde linjen. Kort sagt: Punkter over den røde linjen antyder høyere energibruk enn nødvendig. Mer om punkt over den røde linjen... Om et punkt kun har et "lite" avvik fra den røde linjen kan dette likevel bety mulighet for høy besparelse. Dette er avheng av hvor stort oppvarmet areal bygget har. Det er viktig å merke seg at besparelsen som leses av på ET-kurven er pr kvadratmeter og pr uke. Hvis punktene er langt over den røde linjen og dette virker urealistisk må normtallsverdiene som er lagt inn kontrolleres. Ved beregning av slike verdier finnes det ulike feilkilder: - Det kan være direkte feil i forutsetningene/verdiene som er lagt til grunn for beregningen. - Det kan være avvik mellom opplysningene og virkelig drift. - Manglende informasjon i forutsetningene blir erstattet med standardverdier. Tilpass X-akse: I noen tilfeller kan det være nødvendig å justere X-aksen på ET-kurven. Dette kan gjøres på følgende måte: - klikk på X-aksen med høyre mus-tast - velg Formater akse og velg flik merket Skala - skala for verdiaksen X kan da justeres ved å endre minimum- og maksimum-verdier. Tilpass den rødelinjen: Som nevnt i veiledningen kan det i noen tilfeller være nødvendig å justere den røde normtallslinjen på ET-kurven. Dette kan gjøres på følgende måte: - Gå til skjema Inndata - Basisverdier... - Juster normtallene for fastkraft (lys, utstyr etc.) hvis du vil heve/senke høyre del av linjen. - Juster normtallene for varme (oppvarming, ventilasjon etc.) hvis du vil heve/senke venstre del av linjen. Hvis de røde punktene ikke danner noen linje bør årsaken til dette undersøkes nærmere. Alt dette kan gi avvik på resultatet når normtallene beregnes. Se eksempel på ET-kurven her:

8 ET-kurven - et styringsverktøy! Eksempelet viser et bygg som ligger langt over det som er normalt i forhold til normtallene som er lagt inn. Forutsettes det at normtallene er riktige betyr dette at bygget har et stort sparepotensial. De røde punktene angir spesifikk (virkelig) energibruk sett i forhold til ukemiddeltemperaturen for samme måleperiode. Leser vi av, på venstre skala, differansen mellom det røde punktet og loddrett ned til den røde linjen finner vi kostnaden for energibruken over børverdien.

9 Samsvar mellom temperatur og energikilder Diagrammet viser sammenhengen mellom ukemiddeltemperatur og ukentlig energibruk fordelt på de ulike energikildene som er benyttet. Den røde linjen... Den røde linjen med de røde punktene angir ukemiddeltemperaturen ut fra skalaen på høyre side av diagrammet. Det er viktig å legge merke til at temperaturskalaen er omvendt, dette for at det skal være lettere å se om det er samsvar mellom temperatur og energibruk. Jo lavere temperatur, desto høyere energibruk. Stolpene... Stolpene i diagrammet angir total energibruk for hver enkelt måleperiode ut fra skalaen på venstre side. Hver enkelt stolpe er igjen delt inn i de ulike energikildene som bygget bruker, angitt med hver sin fagre. Ut fra fargene er det lett å se hvilke energikilder som benyttes i de ulike måleperiodene. Diagrammet bygger på virkelig energibruk som er registrer for hver enkelt måleperiode. Både energibruk og temperatur er korrigert pga. 5 uker ferie

10 Samsvar - temperatur og effekt Diagrammet viser sammenhengen mellom ukemiddeltemperatur og maksimal effekt i måleperioden. Den røde linjen... Den røde linjen med de røde punktene angir ukemiddeltemperaturen ut fra skalaen på høyre side av diagrammet. Det er viktig å legge merke til at temperaturskalaen er omvendt, dette for at det skal være lettere å se om det er samsvar mellom temperatur og effekt. Normalt vil lavere temperatur bety høyere effekt. Stolpene... Stolpene i diagrammet angir total effekt for hver enkelt måleperiode ut fra skalaen på venstre side. Hver enkelt stolpe er igjen delt inn i de ulike effektmålerne som bygget bruker, angitt med hver sin fagre. Ut fra fargene er det lett å se hvilke effektmålere har hatt høyest effektuttak de ulike måleperiodene. Diagrammet bygger på virkelig effekt, men det er en betingelse at effektverdiene som er lagt inn er reelle. Det vil si at effektmåleren må nullstilles etter hver avlesning. Merk: For å ha full nytte av dette diagrammet bør effektmåleren avleses og nullstilles etter hver måleperiode. Ut fra søylene på figuren ser vi at effekten kun er nullstilt etter hver fjerde måleperiode. Effekt er ikke avlest og temperatur er korrigert pga. 5 uker ferie

11 Akkumulert energibruk Diagrammet viser utviklingen i energibruk fortløpende fra første måleperiode og utover. Stolpene... Hver enkelt stolpe i diagrammet angir akkumulert energibruk. Med det menes at i hver stolpe er det oppsummert total energibruk så langt fra og med første måleperiode. Etter hvert som det legges inn nye verdier i programmet vil en kunne se energiutviklingen i energibruken. Diagrammet bygger på verdier for virkelig energibruk.

12 Driftsvirkningsgrad for fyrkjel Diagrammet viser en kurve av hvordan virkningsgraden på byggets fyrkjel(er) endres i forhold til fyrkjelens driftstid. Driftsvirkningsgraden beregnes automatisk i programmet. Betingelse for at driftsvirkningsgraden skal kunne beregnes er at den fyrtekniske virkningsgraden må være kjent. Opplysninger om fyrteknisk virkningsgrad kan innhentes via serviceperson eller annen service dokumentasjon. Fyrteknisk virkningsgrad må legges inn under "Inndata - Basisverdier". Fyrteknisk virkningsgrad må legges inn som %-verdi. Er ikke dette gjort vil det ikke vises noen kurve i diagrammet. Det er beskrevet tre typer fyrkjeler. Legg inn virkningsgraden for den kjelen hvor beskrivelsen passer best. Kurvene... I programmet er del lagt opp til maksimalt 3 ulike fyrkjeler, det vil si mulighet for tre ulike kurver. Hvis bygget kun har en fyrkjel skal det kun vises en kurve i diagrammet. X-aksen i diagrammet angir antall timer fyrkjelen kan være i drift i løpet av en uke. Y-aksen i diagrammet angir beregnet oppnådd virkningsgrad. Det kan forekomme mindre avvik i beregnet verdi i forhold til en grundig kjelanalyse. Dette fordi programmet bruker snittverdier for stillstandstap, gjennomstrømningstap og strålingstap for de valgte kjeler. I praksis har dette gitt minimale utslag. Kurven angir forholdet mellom fyrkjelens driftstid og beregnet oppnådd virkningsgrad. Diagrammet bygger på de verdier som er lagt inn for opplysninger om fyrkjel på skjemaet "Inndata - Basisverdier".

13 Rapporter Rapportdelen inneholder tre ulike typer rapporter: Perioderapport - 4 uker Kvartalsrapport - 13 uker Årsrapport - 52 uker Alle rapportene er tilrettelagt for utskrift og kan dermed fungere som grunnlag til vidererapportering intert i organisasjonen. Perioderapporter: En "Perioderapport" gjelder for 4 uker. Det er totalt 13 perioderapporter. Disse er tenkt brukt som månedlig rapportering til overordnede, energiansvarlig, økonomiavdeling eller tilsvarende. Rapportene innholder en oppsummering av verdiene som er lagt inn i programmet for fire uker. Det er spesielt viktig å merke seg feltet "Total avvik for perioden, kroner". Her blir avviket i energibruken for fire uker oppgitt som et kronebeløpet beregnet i forhold til oppgitt energipris i inndata og perioderegistreringer. Kvartalsrapport: En "Kvartalsrapport" gjelder for 13 uker. Det er totalt 4 perioderapporter. Disse er tenkt brukt som kvartalsvis rapportering, på samme måte som "Perioderapportene". Årsrapport: En "Årsrapport" er en oppsummering av de fire "Kvartalsrapportene" med tilsvarende felt. I tillegg finnes et stolpediagram som viser spesifik energibruk fordelt på de fire kvartalene.