BÆRUM KOMMUNE. Planprogram for Fornebu revisjon av kommunedelplan 2. BÆRUM KOMMUNE Oktober J.post nr: 16/ Dokumentnummer:

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE Planprogram for Fornebu revisjon av kommunedelplan 2 BÆRUM KOMMUNE Oktober 2016 J.post nr: 16/ Dokumentnummer: Side 1 av 30

2 Plannavn Fornebu Kommunedelplan 3 Arkivsak ID 16/8446 Plan ID Formål/Hensikt Planarbeidet skal legge til rette for bymessig utvikling av Fornebu. Revidert kommunedelplan skal ha perspektiv mot Hovedgrep - Et godt plangrep som legger til rette for bymessige kvaliteter - En bærekraftig og klimaklok utvikling med høye miljøambisjoner - Videreutvikle eksisterende grønnstruktur og styrke grønnstrukturen som møteplass og aktivitetsarena - Tilrettelegge for et godt samfunn med et mangfold og variasjon i fritids-, kultur- og tjenestetilbud - Bærekraftig og attraktiv næringsutvikling Planen skal videre sikre - Tilstrekkelige arealer til sosial og teknisk infrastruktur, og sikre at tilbud blir etablert og ivaretatt - Høy kvalitet på bebyggelse og uteareal hva gjelder arkitektur og materialbruk - God bokvalitet - God utforming av gaterom og grønnstruktur som gjør det attraktivt å gå Planavgrensning Sammendrag Dagens planavgrensning til kommunedelplan 2 videreføres, men det åpnes for diskusjon om utvidelse i planprosessen. Analyseområde vil kunne dekke et større område. Planprogrammet redegjør for sentrale problemstillinger og hensyn som skal tas i forhold til miljø og samfunn. Temaene er knyttet til: - Landskap, grønnstruktur og biologisk mangfold - Boligstruktur og bystruktur - Minste uteoppholdsareal - Sentrumsutvikling og næringsutvikling - Kulturminner og kulturmiljø - Teknisk infrastruktur - Sosial infrastruktur og nærmiljø - Fareområder og forurensning Arealplankartet vil tilpasses gjeldende tegneregler. Framdriftsplan Organisering Planprogrammet skal legges til grunn for utredninger som skal gjøres i planarbeidet. Fastsettelse av planprogram november 2016 i Formannskapet Utarbeidelse av planforslag sommer 2017 Høring av planforslag høst 2017 Vedtak av plan vinteren 2017 i Kommunestyret Arbeidet er organisert som et prosjekt med styringsgruppe og prosjektgruppe. Arbeidet ledes av Områdeutvikling. Prosjektgruppen vil knytte til seg ulike etater i kommunen, og eventuelt eksterne ressurser, ved behov. Medvirkningsgrupper: Andre myndigheter, grunneiere, velforeninger, interesseorganisasjoner. Politisk behandling: Arbeidet styres av Formannskapet som kommuneplanutvalg 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MANDAT FORMÅL MED PLANARBEIDET AMBISJONER OG MÅL FORNEBU PLANAVGRENSNING LOVGRUNNLAGET OG OVERORDNEDE FØRINGER KOMMUNALE PLANER GJELDENDE LOKALT REGELVERK FOR FORNEBU PLANER UNDER ARBEID MULIGHETSSTUDIE PLANPROSESS ORGANISERING FREMDRIFT MEDVIRKNING BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET STEDET LANDSKAP AREALBRUK OG STØRRELSE BEBYGGELSE KULTURMINNER OG KULTURMILJØ GRØNNSTRUKTUR SOSIAL INFRASTRUKTUR TEKNISK INFRASTRUKTUR FAREOMRÅDE OG FORURENSNING EIENDOMSFORHOLD LOKALSAMFUNNET VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER I FORHOLD TIL MILJØ OG SAMFUNN STRATEGI FOR FORTETTING KRAV TIL KONSEKVENSUTREDNING MILJØ/KLIMA LANDSKAPSUTFORMING, GRØNNSTRUKTUR OG BIOLOGISK MANGFOLD BOLIGSTRUKTUR,BYSTRUKTUR OG SENTRUMSUTVIKLING MINSTE UTEOPPHOLDSAREAL NÆRINGSUTVIKLING KULTURMINNER OG KULTURMILJØ TEKNISK INFRASTRUKTUR SOSIAL INFRASTRUKTUR/NÆRMILJØ FAREOMRÅDER OG FORURENSING UTREDNINGSBEHOV SOM GJELDER FORNEBUSAMFUNNET MEDVIRKNING OG INVOLVERING FRIVILLIGHET OG DELTAKELSE OPPVEKSTMILJØ KULTUR OG FRITID DE KOMMUNALE TJENESTENE OPPFØLGING AV PLANFORSLAGET ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN KILDEHENVISNING

4 1 Innledning 1.1 Mandat Kommunestyret vedtok 27.april 2016 at det skal igangsettes revisjon av kommunedelplan 2 for Fornebu med tanke på økt utnyttelse. KST - 036/ : Vedtak: 1. Kommunedelplan 2 (KDP2) for Fornebu revideres med tanke på å øke utnyttelsen. 2. Rådmannen bes fremme forslag til planprogram for revisjonen av kommunedelplanen. Planprogrammet skal baseres på følgende forhold: A. Det skal utarbeides en oversikt som viser virkninger og konsekvenser av endringene til den nye planen. B. Dagens fordeling av arealbruk mellom grøntområder og utbyggingsområder videreføres. C. Økt utnyttelse i tråd med prinsippene i gjeldende KDP2 høyest utnyttelse langs fremtidig metrotrasé og med avtrappende utnyttelse mot vest. Økt utnyttelse primært på ubebygde byggeområder. D. Byggehøyder basert på prinsippene i gjeldende KDP2 - høyere langs fremtidig metrotrasé og med avtrappende høyder mot parken og kysten. E. Oppførte bygg skal hensyntas i den videre utforming. F. Grad av utnyttelse for de enkelte delområder defineres i form av prosent bruksareal (% BRA), byggehøyde og krav til uteoppholdsareal. G. Det skal fremmes klare rekkefølgebestemmelser som sikrer at tilfredsstillende sosial og teknisk infrastruktur blir opparbeidet i tråd med utbyggingen. Fornebu skal ha en like god dekning av idretts- og kulturtilbud som sammenlignbare kommuner. Det må avklares hva som er mulig å bygge ut før Fornebu banen og Vestre lenke (tilkobling fra E18 i vest til Fornebu) Fornebu er etablert. H. Ny utbygging skal redusere klimagassutslipp slik at Fornebu bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytral innen Parkeringsnormen må evalueres. I. Sosial boligprofil skal gjennom bestemmelser og avtaler videreføres og forsterkes. J. Bred medvirkning. K. Det skal vektlegges variasjoner i det arkitektoniske uttrykk, materialbruk og farger. 3. Det åpnes for at det kan igangsettes reguleringsplaner for enkelte delområder parallelt med revisjonen av KDP2 i tråd med hovedtrekkene i rådmannens fremstilling. Det må foreligge avtaler som sikrer forhold til sosial og teknisk infrastruktur, herunder realisering av Fornebubanen. Kommunestyret vedtok i samme møte sak 037/16 Fornebu status for utvikling av Fornebusamfunnet: KST - 037/ : Vedtak: 1. Saken tas til orientering 2. Parallelt med kommende revisjon av Kommunedelplan 2 for Fornebu, bes rådmannen fremme en sak om videreutvikling av Fornebusamfunnet i samarbeid mellom kommunen og lokalsamfunnet, næringslivet og relevante organisasjoner. 1.2 Formål med planarbeidet Det er etter rådmannens oppfatning, naturlig og riktig å se de to kommunestyrevedtakene i sammenheng i det planarbeidet som nå skal lede frem til endrede forutsetninger og mål for utvikling av Fornebu. Det innebærer at planarbeidet skal 4

5 legge til rette for økt utnyttelse og bymessig utvikling av Fornebu, basert på forutsetningene i gjeldende plan og kommunestyrets vedtak i sak 036/16, og redegjøre for hva kommune, innbyggere, næringsliv og organisasjoner må ha fokus på fremover for at Fornebu skal bli et bærekraftig og godt lokalsamfunn Rådmannen legger opp til at det utarbeides en samlet plan, som kan hete «Fornebu kommunedelplan 3», som tar opp i seg begge disse formålene. Planen tredeles; en overordnet del med ambisjoner og mål, en del med arealdel og en del om Fornebusamfunnet. Planen skal være førende for de valg og prioriteringer som må foretas underveis og ha perspektiv mot I hovedsak videreføres plangrepet i kommunedelplan 2, og prinsippet om arealfordelingen mellom grøntområder og utbyggingsområder videreføres. Hovedgrep - Et godt plangrep som legger til rette for bymessige kvaliteter - En bærekraftig og klimaklok utvikling med høye miljøambisjoner - Videreutvikle eksisterende grønnstruktur og styrke grønnstrukturen som møteplass og aktivitetsarena - Tilrettelegge for et godt samfunn med et mangfold og variasjon i fritids-, kultur- og tjenestetilbud - Bærekraftig og attraktiv næringsutvikling Planen skal videre sikre - Tilstrekkelige arealer til sosial og teknisk infrastruktur, og sikre at tilbud blir etablert og ivaretatt - Høy kvalitet på bebyggelse og uteareal hva gjelder arkitektur og materialbruk - God bokvalitet - God utforming av gaterom og grønnstruktur som gjør det attraktivt å gå Arealplankartet skal oppdateres etter gjeldende tegneregler. 1.3 Ambisjoner og mål Fornebu 2035 Rådmannen ønsker at Fornebu skal utvikles til en levende og attraktiv by, med et mangfold av boliger, tjenester, næringsliv, rekreasjons- og kulturtilbud. En forutsetning for dette er en kapasitetssterk kollektivløsning. Fornebulandet er stort nok til å romme områder med urban karakter og områder med mindre urban karakter. Naturmangfoldet skal sikres og Fornebulandet skal også i fremtiden være preget av et grønt landskap. Kontrasten mellom urbanitet og det grønne vil forsterke dette bildet. Gjeldende kommunedelplan har formulert visjoner og mål for etterbruken av Fornebu. Disse handler om: Mennesket i sentrum med fokus på at menneskets ønsker og behov skal settes i sentrum slik at området skaper trivsel og trygghet for beboere, nærmiljø og andre brukere (av området). Et godt nærmiljø ved at området gjennom utbygging og vern skal bli et utstillingsvindu for moderne miljøtenkning i utforming av ny tettstedsbebyggelse Næringsliv og sysselsetting med fokus på at den fremtidige utvikling av Fornebu skal bidra til et fremtidsrettet næringsliv med konkurransekraft overfor utlandet Boligbygging som skal bidra til et befolkningsmessig mangfold Bærum kommunes visjon «Sammen skaper vi fremtiden mangfold, raushet, bærekraft» er sentral i utviklingen av bærumssamfunnet, sammen med føringene i kommuneplanen om en 5

6 grønn urbanisering som gir klare føringen for en mer bærekraftig arealpolitikk. Fornebuerklæringen, vedtatt 12.mai 2006 sier: - Fornebu skal inspirere mennesker til å få frem det beste i seg selv og hverandre, og være så full av mangfoldig aktivitet at alle kan bidra. - På Fornebu skal vi ha mot til å vise at vi bryr oss. Den unike naturen og dyrelivet skal være til glede både i dag og i morgen. - Fornebu skal bli et møtested mellom ny kunnskap og gammel klokskap, og et godt samfunn fordi menneskene her lever, tenker, tror og elsker forskjellig. Som en del av arbeidet med revidert kommunedelplan, legger rådmannen opp til at det lages en samlet plan som skal formulere de verdier Fornebu skal bygges og utvikles på, med mål som skal være styrende for valg og prioriteringer som må gjøres underveis. Planen baseres på at kommunens visjon og fire hovedmål legges til grunn, og at Fornebuerklæringen fra 2003 tas med når det fremtidige Fornebusamfunnets kvaliteter skal beskrives. «Fornebu 2035 kommunedelplan 3» må belyse de ambisjoner og mål kommunen har for utviklingen av området, på kort og lang sikt. 1.4 Planavgrensning Foreslått planavgrensning. Planavgrensningen er tilsvarende som for KDP2. Planprosessen åpner for diskusjon om utvidelse av plangrensen, dette gjelder spesielt overgangen mot E18/Lysaker. Tilgrensende områder vil uansett være med i analysegrunnlag for å sikre gode og naturlige overganger 6

7 Det vil ikke være formålstjenlig å avgrense arbeidet med Fornebusamfunnet på samme måte. Lokalsamfunnet på Fornebu omfatter naturlig også Snarøya-befolkningen og med årene vil «grensene» viskes ut alt etter hva Fornebu og områdene har å by på. Når det gjelder de fysiske forutsetningene for utvikling av Fornebusamfunnet, vil planen konsentrere seg om tiltak innenfor planområdet. 1.5 Lovgrunnlaget og overordnede føringer Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), 27. juni 2008 Revisjon av kommunedelplan skal utføres etter plan- og bygningslovens 11-4, i tråd med kommunens arealstrategi og arealdel. Etter 4-1 skal det for alle planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet. Etter 4-2 skal planens virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), 19.juni omhandler kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet. Konsekvenser og tiltak for å minimere belastningen på naturvernområdene på Fornebu vil være sentralt i planarbeidet. Annet aktuelt lovverk Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars Lov om kulturminner (kulturminneloven) av 9. juni Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, Retningslinjene har som mål å sikre god steds- og byutvikling. Planlegging skal gi samfunnsøkonomisk effektiv arealutnyttelse og bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, desember 2015 Regional plan peker ut en felles retning for areal- og transportutviklingen i regionen for å håndtere fremtidig befolkningsvekst slik at man kan reise mellom hjem og arbeid på en effektiv og miljøvennlig måte. Målet er at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa, at utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur og at transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig og med tilgjengelighet for alle slik at behov for bilbruk blir minst mulig. Fornebu er definert som en del av bybåndet, en prioritert by/tettsted, med regionalt senter for arbeidsplassintensive virksomheter. I dette ligger det at området bør utvikles med høyfrekvent kollektivnettverk og god kobling mot de regionale byene som sikrer konkurransedyktig transportvalg til fordel for bil. Prioriterte byger/tettsteder har størst potensial for å utvikle et bredt tilbud av handel, service og andre funksjoner som gjør at befolkningen her kan gå og sykle til daglige gjøremål, lokale arbeidsplasser og fritidsaktiviteter. Nasjonal transportplan Overordnet mål for nasjonal transportplan er å oppnå et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Veksten i persontransporten i de største byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, Retningslinjene har som formål å synliggjøre barn og unges interesser i planlegging og byggesaksbehandling. Retningslinjene sier at barn og unge skal være sikret mot forurensning, 7

8 støy, trafikkfare og annen helsefare, og at det i nærmiljøet skal finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, Retningslinjene følger opp byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmennhetens interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. SPR for klima- og energiplanlegging i kommunene, Statlig retningslinje som setter nasjonale mål for klima og energiplanleggingen i kommunene. Kommunen skal i egne planer innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med retningslinjen. Oslopakke 3 Statlig medfinansiering av Fornebubanen fordrer å utnytte de samfunnsmessige investeringene i bane. En fortetting langs fremtidig banetrasé kan gi grunnlag for bidrag fra grunneiere til finansiering. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Regjeringens forventninger er at reduksjon av klimagassutslippene vektlegges gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. Viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø skal identifiseres og ivaretas i regionale og kommunale planer. Regjeringen forventer at Fylkeskommunene og kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Det skal settes av tilstrekkelig arealer som er lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven av Forskriften sier hvilke planer som skal konsekvensutredes. Iht. 2 c) skal kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål konsekvensutredes. Iht. 2 f) skal reguleringsplaner for tiltak som Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m2 eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar konsekvensutredes. Iht. 3 skal det vurderes nærmere om områdereguleringer som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan enn områdereguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål. Planprogrammet omtaler i pkt 4.1 behovet for supplerende konsekvensutredninger 1.6 Kommunale planer Kommuneplanen - samfunnsdel med arealstrategi for Bærum kommune Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi ble vedtatt av kommunestyret (KST 52/13 samfunnsdelen) og (KST 85/13 arealstrategi) og legger hovedprinsippene for utvikling av Bærum. Hovedutbyggingsretningene er Fornebu, Bekkestua, Sandvika og Fossum. Den øvrige boligbyggingen skal styres til kollektivknutepunkter og sentre som ligger til banetraséer. Det skal påses at utbygging i kollektivknutepunkter og sentre er arealeffektiv og konsentrert, og at gjenbruk av allerede bebygde arealer i disse prioriteres. Senterområdene skal gis en variert funksjonssammensetning og senterstrukturen skal brukes bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester. Samfunnsdelen inneholder langsiktige mål, og strategier for å nå disse. Samfunnsdelen omfatter følgende tema: Barn og unges oppvekstsvilkår, folkehelse og levekår og utviklingskommunen. 8

9 Rullering av kommuneplanen er under arbeid og vil bli vedtatt før revisjon av kommunedelplan 2 for Fornebu er vedtatt. Følgende hovedmål frem mot 2035 legges til grunn : - Sikre bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet fir økt selvhjulpenhet, mestring og læring - Sikre en balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban - Være en innovativ og endringsdyktig organisasjoner med gjennomføringskraft - Legge dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsninger. De overordnede føringene i forhold til fysisk utvikling fremkommer av arealstrategien. Arealstrategien legger i hovedsak opp til at utbyggingen i kommunen skal styres til enkelte områder med god kollektivdekning, og Fornebu er identifisert som en av hovedutbyggingsretningene. Kommunedelplan 2 Fornebu vedtatt i 1999 Kommunedelplan for etterbruk av Fornebu er utarbeidet i to trinn. Kommunedelplan 1 vedtatt av Bærum kommunestyret i 1996 og kommunedelplan 2 vedtatt i 1999 som definerer en mer detaljert utforming av plan for etterbruken. Kommunedelplan 2 fastlegger hovedgrepet i planutformingen med grøntområder, byggeområder, naturreservat med buffersone og trafikksystem. Planen inneholder detaljert områdeinndeling med fastleggelse av arealbruk, utnyttelse, byggehøyder og forslag til boligtyper og planen viser hovedprinsipper for utforming av vei- og kollektivsystem. Kommunedelplanen inneholder en vurdering av utbyggingsøkonomi til opprydning, vei, vann, avløp, grønnstruktur og ev. anlegg for grønnstruktur. Planen belyser behov for etappevis utbygging av sosial infrastruktur og gjennomgår forutsetninger for helhetlig gjennomføring av utbyggingen. Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet PlanID Plannavn Ikrafttredelse Fornebu, Oslo Lufthavn Oksenøen bruk Fornebu felt Ny Snarøyvei, Oksenøyveien Terminalbygget (kommunedelplan) Kommunedelplan 2 for Fornebu Storøya område 12 og 13 på Fornebu Ny Snarøyvei del 2, Terminalbygget Sportsplassen Fornebu område 3 felt K Fornebu, felles grøntområder og indre ringvei m.m Fornebubanen (nordre del) Fornebubanen (søndre del) Fornebu, område 3, Fornebu gård, SAShotellet m.m Fornebu, område 5, Hundsund grendesenter Fornebu, del av område 4.1, felt A Fornebu, område 4.2, Rolfsbukta Fornebu, område 1.2 og 1.3, med omlagt bane Fornebu, område Fornebu, område 8.5, 8.6 og Fornebu, område

10 PlanID Plannavn Ikrafttredelse Fornebu, område 9.5, Storøya Fornebu, område 5.2 søndre del, Hundsund Fornebu, område Fornebu, område 8.8 og Fornebu, område 5.2 Nordre del, Hundsund Fornebu, område 7.1, Oksenøen Bruk, sørvestre del Martin Linges vei 10 m.fl Fornebu, område 3, Villa Birkeli mv Fornebu, del av område Fornebu, område 4.1 felt C Fornebu område 3 felt K Fornebu område 4.1 felt A2.2 profilbygget Fornebu felt 8.6/ Fornebu område 5.2 Hundsund felt B Fornebu område 1.2 og deler av (områderegulering) Fornebuporten Fornebu område Fornebu, område 4.2 Rolfsbukta felt Fornebu område 5.2 felt B Fornebu Lysaker Metrotrasé (områderegulering) Fornebuporten B Fornebu-Rolfsbukta nord og Rolfstangen (områderegulering) Fornebu Nansenparken barnehage Fornebu område Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer , vedtatt Kommunedelplanen viser flere registrerte kulturmiljøer innenfor planområdet, blant annet omkring det gamle flytårnet, Oksenøya bruk, Sjøflyhavna kro og Hareløkken hageanlegg. Kommunedelplan for E18-korridoren Lysaker-Slependen, vedtatt Kommunedelplanen legger til rette for regulering og senere utbygging av ny E18 gjennom Bærum. Inkludert i planen er ny forbindelse fra E18 til Fornebu, kalt Vestre lenke. Fornebu Lysaker metrotrasé Ruter AS, på oppdrag fra Akershus fylkeskommune, planlegger ny Fornebubane mellom Majorstuen og Fornebu. Planforslaget omfatter fire stasjoner; Lysaker, Arena, Flytårnet og Fornebu senter. Forslag til områderegulering for metrotrasé mellom Lysaker og Fornebu, delområde Fornebu Lysaker ble vedtatt av kommunestyret i Bærum kommune den Forslag til områderegulering for metrotrasé mellom Lysaker og Fornebu, delområde Lysaker stasjon alternativ 2 ble vedtatt av kommunestyret i Bærum kommune Energi- og klimaplan for Bærum kommune Energi- og klimaplanen har som målsetning reduksjon av energibruk og utslipp av klimagasser. I Bærum står veitrafikk for hoveddelen av klimagassutslippene. 75 % av trafikken er Bærumsgenerert. Behov for privatbil i Bærum skal reduseres ved hjelp av arealplanlegging og forbedret infrastruktur. Økt transportbehov som følge av vekst skal i hovedsak dekkes med offentlige kommunikasjonsmidler samt økt gange og sykkelbruk. 10

11 Bærum kommune har igangsatt et flerårig utviklingsprogram klimaklok kommune. Basert på dette vil rådmannen før sommeren 2017 legge frem forslag til en ny helhetlig klimastrategi for Bærum. 1.7 Gjeldende lokalt regelverk for Fornebu Det er utarbeidet flere veiledere og retningslinjer som gjelder kun for Fornebu. Det vil i planprosessen bli vurdert oppdateringer og strukturelle endringer, og om innholdet fanges opp i øvrig regelverk for kommunen og dermed er overflødig. Estetiske retningslinjer for Fornebu Retningslinjene skal benyttes i alle faser av utbyggingen. Sammen med KDP 2 og andre planforutsetninger skal den legges til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Videre skal den gi direkte føringer for prosjektering og behandling av byggesaker og utomhusplaner. Den skal legges til grunn for alle fysiske arbeider og detaljer, også tiltak unntatt saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene fokuserer på de elementer som skal danne helhet og sammenheng på Fornebu og den skal sikre at intensjonene om god estetisk kvalitet og høyverdig samtidsarkitektur blir ivaretatt i alle saker. Retningslinjer for navnsetting på Fornebu Utbyggingen av Fornebu vil omfatte veier, plasser, torg og steder som trenger navn. Kommunen ved Formannskapet er vedtaksorgan for kommunale gater, veier, anlegg, parker og torg. Som adresseringsmyndighet er det kommunen som vedtar eventuelle offisielle navn også på private veier. Fylkeskommunen er vedtaksorgan for fylkeskommunale veier og anlegg. Statens kartverk er vedtaksorgan for alle navn i statlig sammenheng. Bomiljøveileder for Fornebu Bomiljø på Fornebu er en veileder med retningslinjer for bomiljøet på Fornebu. Hensikten er å gi føringer for hvordan et godt bomiljø skal sikres i den fysiske planleggingen. Håndbok for belysning på Fornebu Håndbok for belysning for Fornebu ble laget med bakgrunn i at Bærum kommune og utbyggerne av Fornebu ønsker et enhetlig formspråk for belysningsanleggene. Håndboken inngår som en del av de pålagte føringer for estetikk, for utbyggingen av infrastruktur og bygningsmasse på Fornebu. Veileder for miljøriktig prosjektering og bygging på Fornebu Miljøveilederen skal veilede og inspirere byggherrer og rådgivere til å gjennomføre miljøeffektive prosjekter på Fornebu. Gjenbruk og resirkulering av masser på Fornebu Veilederen skal bistå utbyggere og rådgivere med gjenbruk og resirkulering av lokale overskuddsmasser på Fornebu. Sykkelveier på Fornebu Veilederen definerer premissene for utbygging av sykkelveinettet på Fornebu. Gang- og sykkelveinettet på Fornebu skal ha en systematisk oppbygning. Retningslinjer for vakumanlegg for transport av avfall på Fornebu Generelle retningslinjer og føringer for utforming av vakumanlegget for å sikre beboerne et godt og servicevennlig anlegg. Miljøoppfølgingsprogram - Etterbruk av Fornebu Det er utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram for Fornebu som ble godkjent av Arbeids- og administrasjonsdepartementet Miljøoppfølgingsprogrammet skal sikre at 11

12 kunnskapen om virkninger for naturressurser, miljø og samfunn bli systematisk nedfelt i videre planlegging og utbygging. Programmet er et rammeverk som gir føringer for planmyndigheter, grunneiere og utbyggere på Fornebu. Målene skal nedfelles i reguleringsplanene for Fornebu og følges opp i byggesaksbehandlingen. 1.8 Planer under arbeid Reguleringsplan for E18-korridoren Lysaker-Slependen Reguleringsplan for E18 korridoren Lysaker-Slependen er planlagt vedtatt våren Reguleringsplanen inkluderer ny tilkoblingsvei til Fornebu (Vestre lenke) som er helt avgjørende for videre utvikling av Fornebu. Detaljregulering for videregående skole Innenfor område 8.6/8.7 er det avsatt areal regulert til offentlig bygg undervisning og er tiltenkt videregående skole på Fornebu. Bærum kommune mottok forslag til detaljreguleringsplan 11.april Planforslag frem til politisk behandling er under utarbeidelse. Detaljregulering for område 8.8/8.9, felt F3 («stasjonstomten») Området er regulert til stasjonsområde for fremtidig svevebane, i tillegg til kontor. I gjeldende kommunedelplan er området avsatt til sentrumsformål. Det er varslet oppstart av planarbeid og avholdt oppstartsmøte. Det er ikke innsendt planforslag. 1.9 Mulighetsstudie Mulighetsstudie for område og brannstasjonstomten på Fornebu Bærum kommune har fått utført et mulighetsstudie for områdene omkring Gamle Fornebu og fremtidig Tårnet metrostasjon for å se på mulige løsninger for plangrepet for området og lokalisering av ungdomsskole, videregående skole med tilhørende idrettsanlegg og bibliotek, kulturarenaer i samspill med eksisterende kulturmiljø, bolig, næring og fremtidig brannstasjon. Mulighetsstudie vil inngå som en del av utredningene som gjøres for å belyse byplangrep, utnyttelsesgrad, høyder, funksjonsblanding, forhold til gater/veier mv. Materialet er tilgjengelig på sak 16/ Planprosess 2.1 Organisering Arbeidet vil bli organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Styringsgruppe Prosjektgruppe Tverrfaglige og tverretatlige arbeidsgrupper Eksterne Planarbeidet vil bli ledet fra Områdeutvikling. Det vil parallelt etableres medvirkningsgrupper med eksterne deltakere, som grunneiere, interesseorganisasjoner, velforeninger, øvrige myndigheter mv. Rådmannen vil utpeke representanter til den administrative prosjekt- og styringsgruppen. 12

13 2.2 Fremdrift Planprosess Faser i planarbeidet Deltakere Tidsrom 1. Planprogram/ Utarbeide forslag til Arbeidsgruppe, Mai 2016 oppstart av planarbeid planprogram utvidet arbeidsgruppe Forslag til planprogram Formannskapet Juni Utarbeiding av planforslag 3. Politisk behandling 4. Offentlig ettersyn/ høring 5. Politisk behandling/ Vedtak 2.3 Medvirkning Høring planprogram/ varsling oppstart planarbeid Alle 11.august september 2016, utvidet frist for Akershus fylkeskommune til 20.oktober 2016 Høringsmøter Frokostmøte Høringsmøte Høringsmøte Organisasjoner Næringslivet Innbyggere Grunneiere 19.september september september september 2016 Vedtak planprogram Formannskapet November 2016 Utarbeiding planforslag, samarbeid med grunneiere og andre Medvirkning Utredninger/ stedsanalyse Konsekvensutredning og ROS Arbeidsgruppe/ prosjektgruppe Arbeidsgruppe/ prosjektgruppe/ konsulenter Arbeidsgruppe/ prosjektgruppe/ konsulent Planutvalget Formannskapet Mai Løpende Løpende 1.gangsbehandling av Sommeren 2017 planforslag Offentlig ettersyn/ høring Alle 6 uker Folkemøte Alle Bearbeiding planforslag Arbeidsgruppe 2.gangsbehandling av Vinteren 2017 planforslag Planutvalget Formannskapet Kommunestyret Det skal sikres bred medvirkning i planprosessen. Det er naturlig at befolkningen, grunneiere, velforeninger og organisasjoner medvirker i planprosessen utover det lovpålagte kravet til varslinger/høringer. Frem til kommunestyrevedtaket 27.april 2016, har det vært avholdt to folkemøter på Fornebu i tillegg til utarbeidelsen av en planfaglig rapport. Prosessen fra folkemøtet 9.desember med evaluering som tema er tilgjengelig på j.post.nr 15/ Den planfaglige rapporten er tilgjengelig på j.post.nr. 15/ mai hadde kommunen informasjonsstand på arrangementet «Vårt Fornebu» på nabofeste i Nansenparken. Parallelt med informasjon, hadde besøkende mulighet til å markere «sitt møtested» på kart, for å kartlegger gode møtesteder i dag, ønskede møtesteder i fremtiden og deres innhold. Brukermedvirkningen ga 96 innspill fra hele spennet i befolkningen. Innspillene vil bli aktivt brukt i det videre planarbeidet. Det er gjennomført barnetråkk: 13

14 - Storøya skole, 5. og 6. trinn, mai Snarøya skole, 7. klasse, april Lysaker skole, 7. klasse, april 2016 Det er gjennomført en medvirkningsdag på Hundsund skole, der elevene fikk mene noe om den midlertidige bruken av deler av område 9.2 som Obos midlertidig har stilt til disposisjon, i tillegg til ønsker for Fornebu for øvrig. Innspillene er tilgjengelig i j.postid 16/ Videre plan for medvirkning: Materiale fra mulighetsstudiet av område (Tårnet) vil bli utstilt i november Innbyggere, organisasjoner, utbyggere, statlige instanser mv vil bli invitert til ulike medvirkningsprosesser i løpet av planprosessen. Blant annet er det behov for medvirkning omkring tema offentlige rom og møteplasser, bystruktur og boligstruktur, grøntområder, miljø og utvikling av Fornebusamfunnet. 3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Stedet Fornebulandet er en halvøy i Bærum kommune. Planleggingen av etterbruken av Fornebu pågikk i mange år. Gjeldende arealplan for området ble vedtatt av kommunestyret i Bærum kommune i juni Området bærer i dag preg av å være et utbyggingsområde. Den overordnede grønnstrukturen og teknisk infrastruktur er etablert og det er bygget ca leiligheter. Store utbyggingsområder ligger brakk. 3.2 Landskap Fornebulandet er innrammet av vann og grøntområder. Fornebu har store friområder, naturvernområder og Nansenparken som en stor sentralpark. Alle grøntområdene henger sammen takket være brede grøntdrag. Fornebulandet er i hovedsak et flatt landskap, men det har vært ønskelig å innføre en viss variasjon i topografien i mindre skala. Dette er gjort ved å heve Forneburingen noe, for å kunne gi muligheter for utsyn. Dette har gitt et vannskille slik at overvann renner enten ut i fjorden eller inn mot vannspeilet i Nansenparken. Den overordnede grønnstrukturen gir et tydelig grønt landskapsuttrykk der de grønne armene forbinder de omkransende grøntområdene sammen. Det er lagt vekt på lokal og åpen overvannshåndtering, slik at vann er et sentralt element også i sentrale deler av Fornebulandet, med sentraldammen ved Festplassen. 14

15 Flyfoto sett fra sørvest. Foto: Terje Løchen 3.3 Arealbruk og størrelse Fornebu er definert som et av Bærum kommunes hovedutbyggingsområder. Innenfor planområdet er det avsatt definert areal til bolig, næring, sosial infrastruktur. Teknisk og grønn infrastruktur er i hovedsak etablert. Landarealet innenfor plangrensen er på 3113 daa. Fornebu er ca. 3 km fra nordøst til sørvest, og 1,5km fra nordvest til sørøst. 3.4 Bebyggelse Det overordnede plangrepet på Fornebu, gjort i kommunedelplan 2 vedtatt i 1999, definerer en tydelig struktur og inndeling av områder med ulikt arealformål. Grønnstrukturen ligger med en sentralpark med grønne armer som strekker seg fra sentralparken og ut gjennom bolig- og næringsområdene til sjøen. Utbyggingen startet med næringsområdene i øst og med boligbebyggelse i sør som nå strekker seg inn til Forneburingen og mellom Snarøyveien og Forneburingen. Boligområdene preges av ulik bebyggelse fra lavblokker til rekkehus og noen byvillaer. Boligområdene i sør har lavest utnyttelse. Det er i stor grad ensrettet arkitektur innenfor det enkelte boligområdet og med etasjehøyder fra 2-5 etasjer. Det er hittil liten grad av utadrettet virksomhet på gateplan. Det er et fåtall eksisterende bolighus innenfor planområdet, fra tiden før flyplassen ble nedlagt. Flere av disse husene er regulert som bevaringsverdige. I tillegg er tidligere Norske Skogs område bevart og de opprinnelige flytårnene med omkringliggende bygninger. Det er bygget to grendesentre med barnehage, barneskole, ungdomsskole og idrettsanlegg. Grendesentrene er preget av kvalitet ute og inne. Bebyggelsen er på maks 2 etasjer. I tillegg er det etablert en permanent barnehage i boligområdene, Idrettsbarnehagen. Næringsområdene preges av næringsbygg med hovedkontorfunksjoner, introvert bebyggelse med særegen arkitektur. 3.5 Kulturminner og kulturmiljø I forbindelse med kommunedelplan 2 ble det gjennomført en forstudie av verneinteresser av kulturminner. På bakgrunn av dette er flere bygninger og anlegg regulert til bevaring. Dette gjelder: - Fornebu gård med tilhørende parkanlegg - Portnerboligene for Oksenøen bruk - Oksenøen bruk - Villa Hareløkken 15

16 - Villa Birkeli - Malerier/utsmykning utført av Kai Fjell i ekspedisjonsbygget - Sjøflyhavna kro - «Vaktbu» ved Sjøflyhavna kro - Badehuset Villa Høvde - Villa Solstua Et militæranlegg på Rolfstangen med skytterstillinger, terrasse, huler og veianlegg er regulert slik at formene bevares. Lilløyplassen er foreslått regulert til naturvernområde på land, men planen er med utsatt rettsvirkning pga innsigelse. Opprinnelige Oslo Lufthavn med kantine, tårn, trafo og hangar er registrert som et viktig kulturmiljø med flere kulturminner, men området er ikke regulert. Bygningene, inkludert hangar og verkstedbygningene, er sammen med Villa Solstua, Portnerboligene, Oksenøen bruk og bolighus tegnet av Øvergaard på eiendom 41/112, registrert av Bærum kommune som «Utvalgte bygninger» fra perioden Det er flere registrerte kulturminner og kulturmiljøer, bl.a. hangaranlegg, skyttergrav, koksslagg og meteorologisk værstasjon fra 2. verdenskrig. Flytårnet med omkringliggende bygninger og starten på Nansenparken. Foto: Visit Norway I tillegg har Akershus fylkeskommune registrert enkelte arkeologiske minner, bl.a. en haug på Rolfstangen, flere forsvarsanlegg og automatisk fredete anlegg fra jernalderen. 3.6 Grønnstruktur Plankonseptet for Fornebu gir en sammenhengende grønnstruktur med god kvalitet som kan nås innen kort gangavstand fra bolig- og næringsområdene. Det sentrale grøntområde og de grønne korridorene gir gode kvaliteter også til boligene som ikke grenser mot strandsonen. Grøntområdene langs sjøen i samspill med den interne grønnstrukturen innfrir de overordnede ambisjonene om tilrettelegging for friluftsliv og rekreasjon på Fornebu. Felles uteareal i boligområdene er tilgjengelige for allmennheten og bidrar til et nettverk av lekeplasser og grøntområder også innenfor boligområdene. Det overordnede gang- og 16

17 sykkelveinettet er med på å binde sammen tur- og rekreasjonsområder på tvers av Fornebulandet. Både de grønne områdene og gang- og sykkelveiene er mye i bruk. 3.7 Sosial infrastruktur Det er avsatt fem hovedområder til sosial infrastruktur som i gjeldende planer skal dekke behovet for skole, idrettsanlegg og andre offentlige tjenester. Det er etablert fem barnehager: Hundsund, Storøya, idrettsbarnehage på område 6.0 og Nansenparken barnehage (midlertidig lokalisert på Storøya grendesenter). I tillegg er det gitt midlertidig dispensasjon for barnehage på Child Planet Atlantis, Scandic Hotell. Barneskole med tilhørende idrettsfasiliteter som flerbrukshall og kunstgressbane er etablert på Storøya grendesenter. Ungdomsskole er etablert på Hundsund grendesenter. Også her er det idrettsfasiliteter med svømmehall, flerbrukshall, kunstgressbane og kunstisbane. Det er avsatt tomt til videregående skole på område 8.6/8.7,ved Snarøyveien. Fylkeskommunen ser parallelt på andre mulige lokaliseringer på Fornebu. Hundsund grendesenter. Foto: Snarøen vel Det er avsatt egen tomt til kirke og kulturbygg ved torget tilknyttet områdesenteret. I samme område er det også regulert tomt for omsorgsboliger. Det er avsatt egen tomt til brannsatsjon vest for Kilen rundkjøring. Det er avsatt areal til gravlund på Lilleøya som er ventet ferdig i Teknisk infrastruktur Veistrukturene på Fornebu er etablert, utenom interne kjøreveier i fremtidige boligområder. Snarøyveien er hovedatkomsten til Fornebu fra E18, ring 3 og Lysaker og fører helt ut til Snarøya. Snarøyveien er opparbeidet med to kjørefelt i sørgående retning, to kjørefelt og et kollektivfelt i nordgående retning, med midtrabatt og fartsgrense 60 km/t. Forneburingen med tverrforbindelser knytter sammen de indre områdene og de ytre områdene. Forneburingen og tverrforbindelsene er opparbeidet med to kjørefelt med fartsgrense 30 km/t. Gang- og sykkelveinettet på Fornebu er etablert adskilt fra kjøreveiene. På innsiden av Forneburingen er det kun opparbeidet forbi Storøya grendesenter. Statsbygg er ansvarlig for å fullføre dette langs hele ringveien. Enkelte turveier og viktige skoleveier er lagt med planfri krysning, mens andre krysninger skjer i plan. 17

18 Pr i dag betjenes Fornebu med buss i Snarøyveien. Det er ingen bussbetjening på Forneburingen. Det er gjeldende reguleringsplan for svevebane fra 2005 og nylig vedtatt reguleringsplan for metro, vedtatt Reguleringsplan for ny tilkoblingsvei til E18 (Vestre lenke) er klar til politisk behandling i løpet av Overvannshåndtering i bebyggelsen løses i hovedsak med at overvannet føres på overflaten til den overordnede grønnstrukturen og til eksisterende overvannsledninger på den tidligere flyplassen. Nedbørsfeltet innenfor Forneburingen har naturlig avrenning mot sentraldammen. Overvannet fra veier renses ved sedimentasjon før det ledes ut i grøntområdene og til sjøen. Vann- og avløpssystemet er tilknyttet kommunens nett via sjøledninger som krysser Holtekilen med videreføring mot Stabekk. Det er etablert avfallsug på Fornebu. Alle nye boligområder har tilknytningsplikt. Næringsområdene har ikke knyttet seg til avfallssuget. Både Storøya og Hundsund grendesenter har knyttet seg på avfallssuget, i tillegg til Idrettsbarnehagen. Fornebu S er ikke tilknyttet, kun boligene. I tillegg til tradisjonell strømforsyning, er Fornebuområdet forsynt med fjernvarme basert på sjøvann. 3.9 Fareområde og forurensning Forurensinger i grunnen er ryddet og fjernet av Statsbygg. Det er kun lettere forurenset masse som må flyttes ved videre utbygging. Disse massene tillates omplassert på Fornebu, innenfor definerte rammer. Bærumskart inneholder informasjon om støy (pr i dag), luftkvalitet og flom og skredfare. Det er støy langs Snarøyveien og langs Forneburingen som påvirker planleggingen av utbyggingsområder inntil veiene. Luftkvaliteten på Fornebu er målt til god. Strandsonen er utsatt for stormflo. Dette påvirker boligområde 4.2 i Rolfsbukta. Dette er hensyntatt i regulering og byggesak. Høyspentledninger er lagt i bakken, samordnet med de øvrige tekniske anleggene. Anleggene er i hovedsak plassert i veiarealene. Kartbasen inneholder også en oversikt over lettere personskader ifm. vei og trafikk Eiendomsforhold Det er mange eiendommer innenfor planområdet. Boligeiendommene med ny bebyggelse er seksjonert. De største grunneierne er Obos Fornebulandet AS, Koksa Eiendom AS, KLP Eiendom og Aker ASA. Miljødirektoratet er grunneier av friområdene og naturvernområdene. Bærum kommune eier to utbyggingsområder, område 8.1 og 8.3, i tillegg til at områdene til grendesentrene, Storøya og Holtekilen, er overdratt til kommunen Lokalsamfunnet Nabolagene, de to grendesentrene som er etablert, Nansenparken, Fornebu S og området rundt Tårnet er viktige steder for lokalsamfunnets utvikling og liv. Andelen barn og unge av den lokale befolkningen så langt, er høyere enn det som ble lagt til grunn for prognosene i gjeldende kommunedelplan. Dette har gjort at barnehager og skoler blir fylt raskere enn planlagt. I august 2016 begynte det ca. 100 elever i 1. trinn på Storøya skole. Barnehagene er fulle og kommunen må etablere ekstra kapasitet for å dekke behovet. Andelen barn gjør også at det er flere unge voksne på Fornebu enn forutsatt. Omkring det gamle flytårnet er det etablert et kulturmiljø bestående av ca. 100 kunstnere med atelier og verksted. 18

19 Lokale lag og foreninger er aktive. Fornebulandet vel er i gang som en viktig drivkraft i lokalbefolkningens engasjement på og for området. Fortsatt er Fornebusamfunnet i støpeskjeen. Kommunen er i tillegg til å yte offentlige tjenester, særskilt engasjert på området i prosjektet «nærmiljøutvikling gjennom medvirkning» og ved at det er satt inn ekstra ressurser til å koordinere tiltak i lokalmiljøet. 10-års markeringen for «Fornebuerklæringen» ble markert med arrangementet Vårt Fornebu, 12.mai 2016 med stor suksess. 4 Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Strategi for fortetting Rådmannen mener at det er nødvendig å se på hvordan en forventning om fortetting omkring fremtidige metrostasjoner på Fornebu kan gi noe positivt tilbake til Fornebu. Med tetthet følger også økte muligheter for attraktive områder med et variert handels-, bevertnings-, tjeneste- og kulturtilbud. Størrelsen på Fornebulandet gir rom for ulik struktur i ulike områder, slik at man kan oppnå urbane kvaliteter i de områdene med høyest utnyttelse og en mindre urban karakter i områdene med lavere utnyttelse. Det tar tid å bygge ut et område som Fornebu, og hensyn som skal tas endrer seg. Med fortetting møter man klimautfordringene på en fornuftig måte. Kort vei mellom bolig, jobb, handel og skole legger til rette for transport uten bruk av bil og uten bruk av mye tid. Denne tanken har fulgt Fornebuutbyggingen fra starten og skal videreføres. Med fortetting vil ytterligere antall mennesker få muligheter til en hverdag uten bil, og det blir grunnlag for et rikere tilbud av tjenester og tilbud på Fornebu. Et kollektivt klimavennlig levesett er det som må til for å møte klimautfordringene. Bokvalitet er avgjørende, uavhengig av tetthet. Forhold som påvirker bokvaliteten ble grundig vurdert i arbeidet med gjeldende KDP2 og utviklingen av bomiljøveilederen. Dette gjelder blant annet hva som gir gode nabolag, antall boliger i et tun, størrelse på uteareal, høyder, solforhold, avstand, typologi. Avhengig av hvordan bebyggelsen organiseres, kan en fortetting løses uten å gå vesentlig opp i høyde i forhold til gjeldende ramme. Høyder må brukes bevisst for å redusere støy, skape gode uterom og sikre arkitektonisk variasjon. Det er tilgang til store grøntareal og en offentlig tilgjengelig strandlinje i umiddelbar nærhet på Fornebu. Kvalitet, bruk og tilgjengelige tilbud i grøntarealene blir et viktig tema i planarbeidet. Det må sees på mulighetene for å knytte næringsområdene tettere sammen med øvrige deler av Fornebu. Det overordnede plangrepet på Fornebu skal videreføres og prinsippet om arealbruksfordeling mellom grøntområder og utbyggingsområder videreføres. 4.1 Krav til konsekvensutredning Kommunedelplan 2 for Fornebu ble konsekvensutredet etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens 33 og utredningen ble godkjent av Planleggings- og Samordningsdepartementet i brev av 16.juli Revisjonen av kommunedelplan 2 beholder prinsippene i arealbruksfordelingen i gjeldende kommunedelplan 2. Det legges derfor til grunn at kommunedelplan 2 var tilstrekkelig konsekvensutredet i sin tid og at det ved revisjonen kun er behov for eventuelt å konsekvensutrede forhold som knytter seg til effektene av den foreslåtte merutnyttelsen. 19

20 Kommuneplanens arealdel omfattes alltid av kravet til konsekvensutredning. For kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredningen beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for utbygging og vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Kommunedelplan tilsvarer her kommuneplanens arealdel. Det er krav om konsekvensutredning av arealdelen ved: Nye områder avsatt til utbyggingsformål med arealformål nr 1, 2, 4, 5 og 6 (jf. plan- og bygningsloven 11-7) der underformål og bestemmelser åpner for utbygging. Det vil si at utbygging kan inngå i alle arealformål unntatt grønnstruktur (naturområder, turdrag, friområder og parker). Endret utbyggingsformål (for eksempel fra næring til bolig eller fritidsbebyggelse, fra råstoffutvinning til næring). Endring i utfyllende bestemmelser kan også medføre utredningsplikt. Dette kan for eksempel gjelde der de utfyllende bestemmelsene for et område gir endret ramme (antall bygg) for spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse, andre kriterier for lokalisering av ulik utbygging, rammer for utforming, utnytting, funksjonskrav med mer av bygg, anlegg og arealbruk i eksisterende byggesone, uten at formålet eller avgrensningen for sonen endres. For kommunedelplanens arealdel bør fokus for konsekvensutredningen være å besvare spørsmål knyttet til lokalisering og arealformål. Utredningen må få frem: Viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene Virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene Hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger Rådmannen viser til at det ved revisjonen av kommuneplan 2 ikke legges opp til nye områder for utbygging. Det generelle trekket er at revisjonen vil forslå høyere utnytting av områder allerede avsatt til utbyggingsformål. Det kan være aktuelt å vurdere at i noen områder avsatt til næringsformål kan åpnes for å endre til bolig eller kombinasjon bolig og næring og at noen boligområder kan få handel på gateplan. Den planfaglige vurderingen som lå til grunn for vedtaket i Kommunestyret , tilsier at boligtallet kan økes til mellom boenheter, og dette spennet vil danne grunnlag for vurdering av konsekvenser. På denne bakgrunn vil rådmannen legge opp til at den formelle konsekvensutredning vil redegjøre for konsekvensen av foreslått merutnyttelse utover det som var rammen for KDP 2, dette omhandler spesielt følgende forhold: Konsekvenser for kapasiteten på transport og kollektivnettet Konsekvenser for grønnstruktur, utearealer og naturområder Konsekvenser av økt handel Konsekvenser av eventuell endring fra næring til bolig Endelig omfang av konsekvensutredning vil bli fastlagt etter høring av planprogrammet. ROSanalyse gjøre som en del av konsekvensutredningen. Rådmannen understreker at planen vil i tråd med kommunens regler for planfremstilling, redegjøre for virkninger av økt utnyttelse på mange flere områder jfr. omtalen i kap. 4.2 til Miljø/klima Vedtaket fra kommunestyret, pkt H, tilsier at utviklingen av Fornebu fortsatt skal ha høye miljøambisjoner: H. Ny utbygging skal redusere klimagassutslipp slik at Fornebu bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytral innen Parkeringsnormen må evalueres. 20

21 Rådmannen har lagt til grunn bl.a. følgende forutsetninger for å kunne gjennomføre økt utnyttelse: Framtidens utbygging av Fornebu må fornye og oppdatere forutsetningene om høye energi- og klimaambisjonene som lå til grunn for 1999-planen. Fornebu skal fortsatt bli et forbildeområde for klimaklok byutvikling. KST - 036/16 Gjeldende kommunedelplan 2 var fremtidsrettet mht. miljøkrav, og var lenge forbilde for god miljøplanlegging. I 2014 fikk Fornebu internasjonal annerkjennelse gjennom å bli tildelt en europeisk planleggerpris (ECTP European Urban and Regional Planning Award) for at Fornebuplanen på en ekstraordinær måte demonstrerer at langsiktig fysisk planlegging kan gi grunnlag for en helhetlig tilnærming til komplekse miljøutfordringer. 13.oktober 2016 la klimapanelet frem sin rapport til Bærum kommune. Klimapanelet presenterer her sine råd/anbefalinger for Bærum kommunes vei mot en klimaklok kommune. Klimapanelet mener at kommunen må se annerledes ut om år hvis man skal nå mål om reduserte utslipp samtidig med økende befolkningsvekst. Panelet presenterte følgende forslag til overordnet mål: En utslippsfri kommune innen 2040, med et delmål om halvering innen Redusert andel bilreiser/økt bruk av sykkel, gange og kollektivt internt i kommunen. Køfri arbeidsreise. Trygge og bilfrie skoler. Levende og nære bomiljøer. Etablere Bærum med sitt kunnskapsintensive næringsliv, som stedet for å teste ut og innovere. Klimapanelet mener Bærum skal ha mål om å halvere klimagassutslippene innen 2025 og at Fornebu kan bli utslippsfri allerede i Vi er nødt til å bo tettere, redusere privatbilismen, bruke andre typer transportmidler og sørge for en utslippsfri transport. Revidert miljøprogram for Fornebu må bli mer detaljert og mer ambisiøst enn gjeldende program, for å ivareta nye krav og økt forventning om klimaklok utvikling. Mobilitet, herunder revisjon av parkeringsnorm, vil være et hovedfokusområde i forhold til miljø og klima. Det må stilles krav om klimagassregnskap i alle planer. Behov for utredninger/registreringer - Hvilke konkrete tiltak som må gjøres for at videre utvikling av Fornebu bidrar til å redusere klimagassutslipp. Hvilken effekt gir tiltakene og hva er kostnadene? - Evaluere parkeringsnormer og hvilke konsekvenser eventuelt reviderte normer vil gi - Revidering av miljøoppfølgingsprogram, bomiljøveileder og estetiske retningslinjer Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet - Videre utvikling av Fornebu skal bidra til å redusere klimagassutslippene - Fornebu skal fortsatt ha høye miljøambisjoner 4.3 Landskapsutforming, grønnstruktur og biologisk mangfold Gjeldende organisering av og opparbeidet grønnstruktur skal videreføres. Dette gir muligheter for gode kvaliteter for alle boligområdene, kort vei til grønnstruktur og friområder og kort vei til kollektivtransport. Dette grepet legger til rette for en bærekraftig utvikling med «kortreist hverdag» og bruk av kollektiv, gange og sykkel fremfor bil. Sammenhengende grønnstruktur legger også til rette for biologisk mangfold. Landskapet og fjernvirkning av bebyggelsen har stått sentralt i utviklingen av Fornebu og gjeldende prinsipper i kommunedelplan 2 skal videreføres. 21