Godkjent referat, v4 per (Til ehelse.no og arkiv)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Godkjent referat, v4 per 01.03.2015 (Til ehelse.no og arkiv)"

Transkript

1 Vedlegg 1 Godkjent referat, v4 per (Til ehelse.no og arkiv) Formål Møte i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) Dato, sted januar 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Deltakere Nasjonalt porteføljekontor Forfall Øvrig deltakelse Christine Bergland, ledet møtet, Helsedirektoratet Cathrine Dahl, Nasjonalt folkehelseinstitutt Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Ola Vikland, Norsk Helsenett SF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF Ketil Are Lund, Helse Sør-Øst RHF Meetali Kakad, Helse Sør-Øst RHF Kirsti Pedersen, KS Ann-Kristin Smilden, KS Thor Johannes Bragstad, KS Egil Rasmussen, KS Torgeir Fjermestad, KS Bjørn Eivind Berge, KS Henrik Paus, Difi Bjarte Aksnes, Helsedirektoratet Espen Møller, Helsedirektoratet Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet Janne Kjøllesdal, stedfortreder for Steinar Olsen, Helsedirektoratet (dag 1) Inga Nordberg, avdelingsdirektør avdeling styring og analyse, Helsedirektoratet Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet Lene Skjervheim, Helsedirektoratet (dag 1) Jan Eirik Thoresen, Helse Midt RHF Camilla Glasø, KS/KommIT Tor Eid, HOD Sverre Engelschiøn, HOD (dag 1) Norunn E. Saure, Helsedirektoratet Siri Pernille Utkilen, Helsedirektoratet, sak 20/15 dag 1 Hanne Narbuvold, Helsedirektoratet, sak 6/15 Terje Granum, Helsedirektoratet, sak 6/15 Barbra Schjoldager Frisvold, Helsedirektoratet 6/15 Mona Syversen, Helse sør-øst RHF, sak 7/15 Annebeth Askevold, Helsedirektoratet, sak 7/15 (dag 1) Jon Georg Lund, Helsedirektoratet, sak 8/15 Nina Cecilie Karlsen, Helsedirektoratet, sak 8/15 Are Muri, Helsedirektoratet sak 9/15 Idunn L. Kavlie, Helsedirektoratet, sak 9/15 Thomas Grimeland, Helsedirektoratet, sak 11/15 Nina Linn Ulstein, Helsedirektoratet, sak 11/15

2 Vedlegg 1 Eirik H. Rønjum, Helsedirektoratet, sak 12/15 Elisabeth Jensen, Helsedirektoratet, sak 12/15 Tor Anders Dybing, Helsedirektoratet sak, 12/15 Øyvind Aassve, Helse Sør-Øst sak 13/15, sak 13/15 Inger Dybdahl Sørby, Helsedirektoratet, sak 14/15 Torbjørn Nystadnes, Helsedirektoratet, sak 14/15 Ranvir Rai, Helsedirektoratet Sak 15/15 Janne Lind, Helsedirektoratet, sak 15/15 Eivind Bjørnstad, Helsedirektoratet, sak 15/15 Nina Brøyn, Helsedirektoratet, sak 16/15 Øyvind Olav Schjøtt Christensen, Helsedirektoratet, sak 16/15 Sak 01/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent med følgende kommentarer: Sak 20/15 ble meldt inn av HSØ i forkant av møtet og er lagt inn på agendaen den 28.januar Sak 10/15 utgår. Det ble informert om at møtet starter kl den 29.januar. Sak 02/15 Godkjenning av referat fra møtet oktober 2014 Godkjent. Sak 03/15 Orienteringer fra Helsedirektoratet v/ Christine Bergland Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterte om hva som skjer i sektoren og hos Helsedirektoratet. Utredning av nytt IKT-direktorat: Bent Høie varslet i sin sykehustale at man skal utrede nytt IKT direktorat. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede dette med frist 15.februar I hovedsak er det oppgaver fra dagens e-helsedivisjon som foreslås å ligge i et eventuelt nytt IKT direktorat, og man ønsker en dreining mot mer strategi og mindre utvikling/leveranse på sikt. Det er et ønske fra myndighetene å styrke nasjonale e- helsesatsinger, spesielt i kommunesektoren, og også relatert til utredningen av Én innbygger én journal. Det ble spilt inn en bekymring om at medisinfaglig kompetanse og teknologi går i ulike retninger med et nytt IKT direktorat, og at i tidligere reformer har ikke IKT-utviklingen tatt inn over seg tjenestens behov. Det ble kommentert tilbake at e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet alltid har fått innspill/behov fra sektoren og ikke bare fra interne miljøer. RHF ene har gitt innspill og peker på bekymring ved at et direktorat både har myndighetsrolle og gjennomfører utviklingsprosjekter. Det ble kommentert at det vil bli tydeligere skille på dette. Større satsinger knyttet til infrastruktur: Helseadministrative registre, Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur og Samhandlingsplattform (bedre oppfølging av meldingsutveksling) skal inn i en større satsing. Satsingen planlegges å ha et styre med representanter fra RHF-ene og

3 Vedlegg 1 kommunesektoren som kan prioritere utvikling i riktig rekkefølge og omfang. Det ble kommentert fra FHI at de bør involveres i arbeidet. Det ble også kommentert at det er behov for tydeligere samspill internt i Helsedirektoratet, spesielt mellom kjernejournal og digitale innbyggertjenester. Profesjonalisering av nasjonal e-helseutvikling og styring: Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra HOD angående styrket gjennomføringsevne for e-helseutvikling. Rapporten skal leveres i juni Helsedirektoratet videreutvikler nasjonal porteføljestyring av e-helse. Sak 04/15 Status nasjonal e-helseportefølje Kristin Bang og Inga Nordberg, Helsedirektoratet, la frem mål og agenda for NUIT i 2015, en kort introduksjon til nasjonal porteføljestyring, samt status for nasjonal e-helseportefølje. Det ble også nevnt at det er behov for bedre koordinering mot EPJ-leverandørene, for eksempel fra fastlegene. I tillegg ble det stilt spørsmål om NUFA bør ha en sterkere rolle for å drøfte avhengigheter mellom prosjekter. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalget: Koordinering mot EPJ-leverandører: Det er et generelt ønske at offentlige midler legger til rette for innovasjon nasjonalt, men dette skal ikke være førende. Det bør vurderes globale aktører i stedet for å legge fokus på mer detaljert leverandøroppfølging av de nasjonale. Det ble kommentert fra KS at det ofte er for lite fokus på helse- og omsorgstjenesten i nasjonale prosjekter, og at det fører til at de bestiller egne løsninger. Det ble kommentert at fastlegene ikke alltid har nasjonale interesser med seg når de vurderer sine behov og PAS/EPJ-leverandør, og at det er behov for en samordnet og tyngre bestiller-rolle og finansieringsmodell Det ble også kommentert at fastlegenes PAS/EPJ-systemer etter hvert begynner å bli bra. Nasjonal porteføljestyring NUFAs rolle og generelt: Flere kommenterer at strategiske fora bør styrkes. Det er behov for en overordnet strategi og mål for å kunne forstå og definere porteføljen, og det er uklart hvor denne strategien etableres. Det er fortsatt en liten andel av sektorens IKT-investeringer som ligger i dagens portefølje, og det er uklart hvilke mål og gevinster man oppnår ved gjennomføring av de prosjektene som ligger i nasjonal e-helseportefølje nå. Det ble kommentert at arenaene skal legge til rette for å få frem nasjonale prosjekter, men det kommer få nasjonale initiativ (for eksempel fra RHF-ene). Det er ulike meninger angående hva som bør gjøres regionalt og nasjonalt. Noen mener at strategien må være nasjonal, mens andre stiller spørsmålstegn ved at alt skal tenkes nasjonalt. Det pekes også på at aktører har ulike utgangspunkt og dermed ulike forutsetninger for å ta i bruk nasjonale løsninger/strategier. Flere mener at innføring bør skje regionalt. Det er viktig å reflektere rundt, og lære av, hva som har fungert, og hva som ikke har fungert.

4 Vedlegg 1 Det ble kommentert at porteføljen bør fokusere mer på de overordnede målene, og det bær styres og prioriteres mer med utgangspunkt i disse. Tiltakene må aggregeres i større prosjekter og programmer med utgangspunkt i målsettingene. Det ble også understreket at det er viktig å ha fokus på konkrete og utvalgte prosjekter for å synliggjøre hvordan vi konkret når målene. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingsspunkter: NUFA ber Helsedirektoratet og Nasjonalt Porteføljekontor å ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 20/15 Drøfting tolkning av lovkrav ny pasientjournallov Meetali Kakad, HSØ RHF, innledet med HSØ sine foreløpige tolkninger av krav i regelverket som må innføres for å få «tilgang til helseinformasjon på tvers». Det vises for øvrig til vedlagte saksnotat for sak 20/15. Det er viktig at kravene i regelverket forstås likt i alle helseregioner. Formål med diskusjonen var å sikre at man tenker likt i regionene, om det er behov for å samordne arbeidet og eventuelt hvordan og av hvem. Innspill fra utvalget: Helsedirektoratet kommenterte at man ikke bør bruke tid og ressurser i fire RHF-er for å tolke loven. Dette bør samkjøres, og Helsedirektoratet bør bidra i tolkning av kravene i regelverket.. Det må også diskuteres i EPJ-forum i regi av Nasjonal IKT. Det ble kommentert at man bør vurdere samspill med kommunene. Helse Midt-Norge og Helse Vest kommenterer at de allerede har åpnet informasjonsdeling på tvers for sine virksomheter. HOD informerte at forskrift om tilgang på tvers av virksomheter skal revideres i løpet av kort tid, og at Riksrevisjonen skal gjøre ny vurdering av tilgangsstyring og oppfølging av logger innen et år. Dette bør man ha i bakhodet i forbindelse med åpning av tilgang mellom virksomheter, men det handler mer om systemer og rutiner, og ikke tolkning av loven. Helsedirektoratet informerte om at det i regi av norm for informasjonssikkerhet skal settes i gang et arbeid på området for å lage en veileder. Sektoren bør tenke gjennom hvordan den enkelte virksomhet kan bidra i arbeidet inn mot normen, og hvem som skal representere de ulike virksomhetene. Det bør vurderes om det er behov for representasjon fra både helsefag og informasjonssikkerhet. NUFA s anbefaling og evt. oppfølginspunkter: Helsedirektoratet ved Norunn Elin Saure, tar initiativ til å etablere et godt grunnlag for felles forståelse av lovverket for spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det er ønskelig at det på neste NUFA-møte 6-7.mai fremlegges en status og foreløpig plan for det videre arbeidet. Sak 05/15 Innledning til tema om henvisningsforløpet Espen Møller, Helsedirektoratet, innledet med å informere om at Fritt behandlingsvalg og Fritt sykehusvalg slås sammen til én felles rettighet. Det betyr at pasienten innenfor rettigheten også

5 Vedlegg 1 vil få rett til å velge behandling hos private aktører (godkjente) uten avtale med det offentlige. Han informerte også om at private virksomheter som har avtaler med RHF-ene kan få delegert myndighet til å rettighetsvurdere pasienter. Dette legger til rette for at fastleger og andre i større grad kan henvise direkte til private leverandører. Videre ble det informert om dagens administrasjon av henvisningsforløpet, relaterte behov knyttet til elektroniske meldinger og systematikk og oversikt i den gjennomgående pasientadministrasjonen. Tre tema for videre presentasjon og diskusjon: 1. Helsetjenestekatalog 2. Henvisning mellom HF 3. Fristbrudd Sak 06/15 Drøfting konsept Fritt behandlingsvalg på Helsenorge.no Hanne Narbuvold, Barbra Schjoldager Frisvold og Terje Granum, Helsedirektoratet, orienterte om mål- og utfordringsbildet relatert til innbyggernes mulighet til å utføre informerte valg i ny rettighetsstruktur. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Fritt behandlingsvalg skal migreres over til helsenorge.no (nettsiden for Fritt sykehusvalg er utdatert). Et mer dekkende navn på den nye nettsiden vil være «Fritt valg av behandlingssted». Prosjektet gikk gjennom informasjonen som er tilgjengelig på dagens side, blant annet behandlinger (tjenester), behandlingssteder, estimerte ventetider, og volumtall. Flere aktører etterspør kobling mellom behandlinger (tjenester) og behandlingssteder, og dette bør dermed være grunnlag for en ny felleskomponent. Denne felleskomponenten (Helsetjenestekatalogen) lages i første omgang for spesialisthelsetjenester, men skal kunne utvides til å omfatte nye pakkeforløp, primærhelsetjenester m.m. Prosjektet informerte videre om alternative løsninger for å migrere Fritt sykehusvalg over på helsenorge.no. Forslaget innebærer en forvaltningsløsning for å vedlikeholde informasjonsgrunnlaget (nye tjenester, nye behandlingssteder, oppdatering ventetider mm.). Innspill fra utvalget: Det ble understreket viktigheten av at man lager en helsetjenestekatalog som favner pakkeforløpene for kreft, og er skalerbar slik at den kan utvides med for eksempel nye pakkeforløp og tjenester i primærhelsetjenesten, og ikke er begrensende på videre utvikling. Prosjektet svarte at Helsetjenestekatalogen i første omgang er ment å ivareta behovet for grunndata og informasjon til innbyggere på helsenorge.no og «Fritt valg av behandlingssted» i spesialisthelsetjenesten. RHF-ene ønsket å vite mer om når de ulike komponentene i løsningen er klare for implementering og se disse i en helhet, før de kan gi konkrete innspill. Det ble signalisert at det fremdeles er enkelte uklarheter rundt ordningen, for eksempel om en fastlege kan henvise direkte til en privat spesialist for å få en vurdering av sin pasient, eller om dette må innom en offentlig spesialist eller avtalespesialist. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA gir sin tilslutning til foreslått systemarkitektur ved at:

6 Vedlegg 1 1. Det opprettes et nasjonalt kodeverk for helsetjenester basert på eksisterende undersøkelser/behandlinger på Fritt Sykehusvalg Norge. Dette nye kodeverket vedlikeholdes som del av NHNs registerplattform. 2. Det opprettes en ny felleskomponent, Helsetjenestekatalogen, som gir oversikt over hvilke helsetjenester som tilbys per behandlingssted inkl. estimerte ventetider. Denne nye komponenten inngår i de helseadministrative registre som del av NHN s registerplattform og det etableres systemer og rutine for registrering av forventede ventetider samt innlesing av historiske ventetider og volumtall fra NPR. NUFA ber videre prosjektet om å ta med seg innspillene i sitt videre arbeid og at det utarbeides en liten informasjonspakke over hva som etableres av løsninger for å realisere et fritt valg av behandlingssted, herunder hvordan ordningen er tenkt å fungere på kort og mellomlang sikt. Sak 07/15 Tilslutning til utbredelse av revidert henvisningsmeldingsstandard v2.x i primærhelsetjenesten i 2016 Mona Syversen, HSØ/NIKT, og Annebeth Askevold, Helsedirektoratet, orienterte om prosjektet. Oppdraget innebærer å revidere henvisningsmeldingsstandarden til versjon 2.0 og pilotere denne mellom to helseforetak. Den nye standarden skal breddes ut til helseforetak i 2015, og med det avsluttes prosjektet i NIKT. Prosjektet mener at henvisningsstandard v2.0 også bør utbredes i primærhelsetjenesten Dette kan skje uavhengig av utbredelsen i helseforetakene. Prosjektet mener at dersom det blir avsatt midler og det etableres et tydelig eierskap bør det være mulig å bredde meldingen i primærhelsetjenesten i Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalget: Det ble kommentert at dersom dette bidrar til å styrke pasientforløpene er det veldig verdifullt. Det er viktig at pasientens behov blir ivaretatt i den nye standarden. Prosjektet svarer at dette er det tatt hensyn til, og at de skal tydeliggjøre dette i underlaget. Det kom fram en viss bekymring for volumet og belastningen ved utbredding av nye meldinger generelt som følge av nye lovkrav og løsninger. Prosjektet svarte at når det gjelder den nye henvisningsmeldingen, vil denne også bidra til felles terminologi, bruk av standardiserte kodeverk og dermed mer strukturering av helseinformasjonen, noe som har stor verdi utover hovedformålet med selve meldingen. Kommunerepresentanter har ikke vært direkte involvert i prosjektet, og dette blir kommentert som en svakhet. Fokus i prosjektet har vært på spesialisthelsetjenestens behov, men har inkludert krav fra henvisningsveilederen (hvor kommunene er representert). I saksunderlaget refereres det til prosessindikator, en slags unikt løpenummer. Denne må genereres sentralt og implementeres i henvisning versjon 2.0 slik at henvisningsmeldingen blir unik i systemet. Da vil det være mulig for både pasienten og HELFO å spore opp henvisningen. Det er derfor behov for å se på denne saken i sammenheng med saken foran(6/15) og etter(8/15) for å få ut gevinster. NUFA er ikke klar for, med nåværende beslutningsunderlag, å anbefale at en utbredelse til primærhelsetjenesten skal prioriteres av NUIT ettersom det ikke er forankret hos kommunene.

7 Vedlegg 1 NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter:nufa s tilbakemelding var at en videre utbredelse av henvisningsmeldingen v2.0 i primærhelsetjenesten er interessant. Helsedirektoratet bes gjennomføre en foranalyse slik at et eventuelt prosjekt kan legges fram for prioritering. Sak 08/15 Drøfting saksbehandlerløsning for oppfølging av fristbrudd (pasientformidling) Jon Georg Lund og Nina Cecilie Carlsen, Helsedirektoratet, orienterte om behov, hvilke type løsninger som vurderes for oppfølging av fristbrudd, avhengigheter og videre prosess. Spesialisthelsetjenesten vil, ved ikrafttredelse av endringene i pasientrettighetsloven, ha plikt til å varsle HELFO om fristbrudd. HELFO skal da tilby et alternativ til pasienten. Overordnede IKTbehov er å etablere en digital kanal for å varsle om fristbrudd, og mulighet for å overføre nødvendige helseopplysninger når HELFO må finne behandlingstilbud. HELFO er avhengig av utvikling i EPJ/PAS og trolig nye arbeidsmetoder i sykehusene for å sikre dette. Utfordringer som nevnes er spesielt et sannsynlig høyt antall varsler om fristbrudd, og at oppfølgingen av disse må gjøres manuelt inntil videre. Den videre utredningen vil omfatte vurdering av forskjellige løsningsmodeller, avhengigheter, kost-/nytteanalyser og godkjenning av mandat, herunder plassering av eierskap og prosjektledelse. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalget: Det ble understreket av prosjektet at arbeidet knyttet til IKT-understøttelse av fristbruddoppfølging er i tidlig fase og man ikke har landet på konkrete løsninger ennå. Det er mange reformer som foregår, for eksempel Fritt behandlingsvalg og pakkeforløp for kreft. Disse initiativene har noen fellestrekk og fellesbehov som krever IKT-utvikling, som for eksempel overføring av henvisning, overføring av ansvar, informasjon om hvor henvisningen er i forløpet, samt oppfanging av avvik og brudd. Det bør etableres et målrettet og avgrenset forprosjekt rundt samhandling som tar mål av seg å svare ut behovene og utfordringene på kort sikt (3 år), og som setter dette inn i en helhetlig og systemisk sammenheng. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sekretariatets anmerkning: Noen av disse behovene vil kunne løses gjennom den større satsingen som Hdir orienterte om under sak 03/15, der man ønsker å se helseadministrative registre, nasjonal sikkerhetsinfrastruktur og en samhandlingsplattform (bedre oppfølging av meldingsutveksling) i en større sammenheng. Sak 09/15 Utredningen «En innbygger en journal» Drøfting av utvalgte krav og alternative konsepter Are Muri, Helsedirektoratet, orienterte om status og leveranser i De foreløpige samfunnsmålene og effektmålene ble presentert (resultatmålene er ikke

8 Vedlegg 1 utarbeidet ennå). Det har ikke vært store uenigheter rundt målene i styringsgruppen. Utredningen skal utarbeide et nullalternativ og andre konseptalternativer. Hvert konsept skal beskrives basert på definerte mulighetsdimensjoner. Konseptalternativene må ivareta fleksibilitet, for eksempel endringer i kommunestruktur, RHF-struktur og pasientrettigheter. Utredningen jobber med to kategorier av krav; minimumskrav (grunnleggende og absolutte) og konseptdifferensierende krav. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Utvalget ble bedt om å drøfte noen utvalgte krav som er særlig sentrale i arbeidet med konseptalternativer. Videre ble det bedt om innspill til alternative konsepter. Innspill fra utvalget: Noen behov er ikke dekket: o Sosiale deler av PLO-tjenesten (f.eks. bolig, hjelpemidler) o Helseforebyggende arbeid er ikke nødvendigvis tatt med o Behov fra andre sektorer er bare delvis tatt med Det er usikkerhet knyttet til hvorvidt kravene og konseptene i tilstrekkelig grad er rettet inn mot hvilke behov pasientene har om 10+ år, mot at tjenesten i større grad skal ytes hjemme, og at det i fremtiden er færre ansatte i helsetjenesten per pasient sammenlignet med i dag. Dette vil igjen utfordre dagens tydelige skillelinjer mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Det kom innspill om å vurdere et konsept som innebærer én nasjonal/sentral database med informasjon, og et applikasjonslag som tilpasser behov for informasjon og brukergrensesnitt på toppen. Det er et radikalt konsept, men kan være relevant i fremtiden. Innspill knyttet til absolutte krav: o Kan vurdere å knytte krav #2 til oppgavene som skal utføres i stedet for til informasjonen som skal ligge der. Det ble kommentert at i kommunene er det ikke bare sykehjemmene og fastlegene som bruker systemene, men også for eksempel barnevern, helsestasjoner, PPT-tjenesten m.fl. («Population Management» ble referert til av flere i denne sammenheng) o Det ble diskutert hvor langt man bør gå med hensyn til standardisering o Informasjonselementer som inngår i beslutningsstøtte bør man vurdere å ta inn i absolutte krav, spesielt når det gjelder prosessuell beslutningstøtte. Innspill knyttet til grunnleggende krav: o Bør vurdere å inkludere noe rundt interoperabilitet o Tydeliggjøre hva som legges i begrepet «standardisering.» o Viktig å fokusere på informasjonen det er behov for, og ikke bare IKT-løsninger Innspill knyttet til konseptdifferensierende krav: o Krav knyttet til sekundærbruk av data (analyse, verktøy) bør vurderes å flytte til absolutte krav o Vurdere krav knyttet til automatisk datafangst ved behandling o Vurdere å adressere større bruk av for eksempel registre på tvers av sektorer NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid.

9 Vedlegg 1 Sak 10/15 Helseadministrative registre Tilslutning til målbilde og veikart fram mot 2020 Sak 11/15 Saken utgikk DIS - Drøfting digital kommunikasjon med pasienter og pårørende Nina Linn Ulstein og Thomas Grimeland, Helsedirektoratet, presenterte målbilde, strategi og veikart for digitale tjenester og kommunikasjon mellom helsetjenesten og pasienten, herunder anbefalinger rundt bruk av Sikker digital postkasse. NIKT har besluttet å ha en helsetjeneste på nett som dekker både primær- og spesialisthelsetjenesten og som skal tilgjengeliggjøres via helsenorge.no. Løsningen baserer seg på en kombinasjon av sikker digital postkasse, personlig helsearkiv og dialogløsninger med alle helsevirksomheter. Løsningen vil gi innbyggerne oversikt og innsyn i egne dokumenter og kontaktpunkter. Rapport skal godkjennes i styret hos NIKT 11. februar. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalget: KS har så langt vurdert dette til å være en fornuftig arkitektur også for helsetjenestene i kommunene, men har foreløpig ikke konkludert. Helsedirektoratet skal ha møte med K10 i nær framtid, og det er en mulighet for å løfte saken i dette møtet. Det må tas stilling til hvordan arbeidsprosessene rundt søknad og vedtak om kommunal tjeneste fungerer, og dette må synliggjøres i arkitekturløsningen. Det er blant annet vanlig at pårørende søker på vegne av tjenestemottaker. Dette må tas hensyn til og vil kreve en til gode løsninger for ivaretakelse av fullmakter. Det er avgjørende at det blir en oversiktlig og helhetlig løsning for innbyggerne. Dette landskapet bør gås opp for både bruk av de ulike postkassene (SDP, KomUT og PHA) og hvilke muligheter innbyggeren har for innsyn i sine helseopplysninger (én innbygger én journal, kjernejournal og PHA). Viktig å få alt som berører innbyggernes helse komplett presentert på en enhetlig og oversiktlig måte i et intuitivt brukergrensesnitt ut mot innbyggeren. Det kom spørsmål om hvilke risikovurderinger som er gjort mht. sikkerhet og personvern. Arkitekturforslagene har i seg en potensiell høy risiko mht. sikkerhetsprofil. Hvilke avhengigheter oppstår funksjonelt og teknologisk, og hvilket dokumentasjonsgrunnlag foreligger? For eksempel må risikovurdering gjennomføres når ulike og uavhengige tjenester benytter felleskomponenter hvor det kan oppstå en situasjon hvor en feil i den ene tjenesten tar ned den andre gjennom felleskomponenten. Det ble reist spørsmål om grensesnittet til Kjernejournal, og om dette var tilstrekkelig samordnet. Prosjektet svarte at Kjernejournal er en viktig komponent i dette og at dette blir ivaretatt. Det ble etterlyst en bedre helhetlig beskrivelse av komponentene som løsningene baserer seg på, grensesnittet disse i mellom, herunder standarder, samt oversikt over ansvar og leverandører. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. NUFA ber om at prosjektet tydeliggjør de funksjonelle, teknologiske og ansvarsmessige avhengighetene mellom de forskjellige komponentene løsningen bygger på, samt hvilke standarder som benyttes. Dette bes redegjort for i neste NUFA-møte 6-7. mai.

10 Vedlegg 1 Sak 12/15 Digitalisering av kliniske retningslinjer og prosedyrer drøfting anvendelse i sektoren Eirik Hafver Rønjum, Elisabeth Jensen og Tor Anders Dybing, Helsedirektoratet, orienterte om status for digitalisering av veiledere, retningslinjer og prosedyrer. Deretter ble det drøftet hva som skal til for at disse kan integreres i PAS/EPJ-systemer og anvendes effektivt i den helsefaglige hverdagen. Hvor forberedt er sektoren på dette? Prosjektet orienterte om foreløpig status. Helsedirektorates strategi er å distribuere løsningen slik at den blir tilgjengelig i klinisk praksis. API-er er lansert og visning for helsedirektoratet.no er i sluttfasen. Det er utviklet et forenklet forfatterverktøy, og det arbeides for å få på plass et OFU-prosjekt for videreutvikling av dette. Foreløpig er de første pakkeforløpene for kreft og utvalgte faglige retningslinjer prioritert. I løpet av 2015 vil de resterende pakkeforløpene og prioriteringsveilederne komme på plass. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon for tilgang, demo og ytterligere informasjon. Innspill fra utvalget: Det var stor enighet i utvalget om at det er viktig med strukturering og digitalisering av helsefaglig informasjon. Representantene fra RHF-ene meldte at de foreløpig ikke er klare for å implementere retningslinjene direkte i sine PAS/EPJ- og fagsystemer, men at enkelte leverandører har begynt å se på dette (bl.a. Meona kurvesystem i Helse Vest) Per i dag lagres og tilgjengeliggjøres veiledere og fagprosedyrer i kvalitetssystemene som ligger på administrative soner. Bare noen få internasjonale leverandører har fått til å integrere dette i sine PAS/EPJ-systemer. Anvendelse i kommunene er avhengig av kommunens «forretningsmodeller». Kommunene har egne rutiner med forankring i kvalitetssystemene og det vil medføre utviklingskostnader å integrere de digitale retningslinjene i disse systemene Fra fagsiden ble det kommentert at de fleste fastlegene bruker og er godt fornøyd med NEL. Dersom dette oppfattes som en «konkurrent» til, og ikke integreres med NEL, er det ikke sikkert at fastlegene vil ta dette i bruk. Prosjektet svarte at det er mulig å få dette innholdet integrert i NEL. Det ble understreket at tett dialog med leverandørene av PAS/EPJ- og fagsystemer er helt avgjørende for å lykkes med dette i framtiden. Det ble stilt spørsmål om medikasjonsanbefalingene var på samme format som FEST, slik at en anbefaling om medikasjon kan omdannes til en ordinasjon. Dette er et viktig punkt for å oppnå «closed-loop-medikasjon», og dermed styrking av pasientsikkerheten. Svaret fra prosjektet på det var at det ikke er slik i dag, men at de jobbet med saken. Flere nevnte at informasjonsmodellen burde kunne gjenbrukes i andre sammenhenger. Det ble stilt spørsmål om digital kunnskapsforvaltning er en del av målbildet i utredningen av «En innbygger en journal», hvis ikke burde det vurderes. Det ble også stilt spørsmål om hvorfor det kreves brukernavn og passord for å bruke API-ene. Prosjektet svarte at det var for å kunne overvåke og stoppe uheldig anvendelse. HOD opplyste at politisk ledelse er opptatt av «prosedyreverk» og gjorde oppmerksom på at det også er utviklet et prosedyrekodeverk spesielt rettet mot sykepleietjenesten, PPS (Cappelen).HOD foreslo at det utarbeides en informasjonsfolder relatert til anvendelse av digitale veiledere, retningslinjer m.m., og hvordan disse henger sammen med andre private initiativ.

11 Vedlegg 1 NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Prosjektet bes vurdere hvilke leverandører som inviteres til møtet 2. mars, og blant annet inkludere NEL, PPS/Cappelen, leverandører av kvalitetssystemer og aktuelle utenlandske EPJ leverandører. NUFA s medlemmer får tilsendt invitasjon til leverandørmøtet 2. mars. Prosjektet bes å vurdere HOD sitt forslag om utarbeidelse av en informasjonsfolder relatert til anvendelse av digitale veiledere, retningslinjer m.m., og hvordan disse henger sammen med andre private initiativ. Utredningen «En innbygger en journal» bes vurdere om kunnskapsforvaltning er godt nok ivaretatt i utredningen. Sak 13/15 Drøfting standarder for interoperabilitet i spesialisthelsetjenesten Øyvind Aassve, NIKT fagforum arkitektur, innledet til drøfting av behov for nasjonale retningslinjer for samordnet bruk av nye interoperabilitetsstandarder i sektoren (HL7 FHIR, open EHR arketyper, Snomed CT, Åpne Lenkede data, IHE/XDS, Continua m.fl.). Det er viktig at man på nasjonalt nivå vurderer og tydeliggjør valg av standarder. På grunn av manglende nasjonale valg tas det valg av ulike prosjekter og leverandører som ikke har et helhetsperspektiv. Se vedlagte presentasjon for mer detaljer. Innspill fra utvalget: Arbeidet må forankres i Helsedirektoratet som har ansvar for standardisering på nasjonalt nivå. Spesielt viktig å få på plass med tanke på utvikling av DIPS Arena, Helsenorge.no, Kjernejournal, anskaffelser i HMN RHF og utredningen av «En innbygger en journal». DIPS presser på basert på deres bruk av arketyper. Det er uheldig og frustrerende at dette ikke er forankret nasjonalt. Standardiseringsarbeid må foregå i forkant av at prosjektene har behov for standarder, ellers vil hvert enkelt prosjekt gjøre sine valg på bekostning av en helhets tankegang. Helsedirektoratet understreket at de har det overordnede ansvaret for standardisering, og at de har ambisjoner om å styrke dette området.. Det ble kommentert at sammenhengen med Program for kodeverk og terminologi må avklares og tydeliggjøres. Det blir flere og flere standarder og de er stadig i endring. Mange er umodne, og ofte forblir de eksperimentelle. Forskjellige tolkninger medfører at standardene brukes ulikt. Dette krever varsomhet. En standard dekker ikke alt. Dette krever at man må plukke ulike komponenter og sette disse sammen i en helhet. Dette krever mye kompetanse. Man kan dele på oppgavene, men det kreves at sektoren samarbeider og at Helsedirektoratet tar styring. Det framheves at det er viktigere å ta et valg, enn at valg utsettes i påvente av grundigere vurdering. I det videre arbeidet er det viktig at det involveres klinikere som kan bidra med å «lese» standarder og vurdere funksjonalitet/om den dekker behovene.

12 Vedlegg 1 Standardiseringsarbeidet knyttet til velferdsteknologi er godt i gang, og man kan kanskje lære noe av hvordan dette miljøet tenker og jobber med standardisering. Kommunal sektor har i liten grad kompetanse på dette området og er stort sett prisgitt leverandørene i sine valg. Viktig å få til en samlet innsats på området. Det må settes sammen en mindre gruppe med kompetanse på området som kan nyttiggjøre seg arbeidet til NIKT fagforum arkitektur. Helsedirektoratet kan ikke gjøre dette alene. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA anbefaler at Helsedirektoratet tar ansvar for å være prosessdriver i videre arbeid og vil lage et forslag til en arbeidsgruppe og styringsmodell for foreslåtte aksjoner. Det bør orienteres om dette arbeidet i neste NUFA-møte 7-8-mai. Sak 14/15 Orientering Referansekatalogen og tilhørende rutiner Inger Dybdahl Sørby og Torbjørn Nystadnes, Helsedirektoratet, innledet med en kort orientering om status og videre prosess. Deretter var det ønsket innspill på: Hvilken rolle NUFA ønsker å ha i forbindelse med behandlingen av forslag til endringer i Referansekatalogen? Hvem bør kunne komme med forslag til innhold/endringer i Referansekatalogen? Forskriften forventes vedtatt tidlig i 2015 med ikrafttredelse i løpet av Helsedirektoratet sender ut Referansekatalogen på sektorhøring etter at forskriften er vedtatt og en kort intern høring er gjennomført. Referansekatalogen vil bli publisert og oppdatert på ehelse.no når denne lanseres i løpet av februar Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalget: NUFA stiller seg positive til arbeidet og referansekatalogen ble godt mottatt. NUFA s rolle bør først og fremst være å vurdere de arkitekturmessige konsekvensene. Viktig at det ikke blir for lange og tunge prosesser for å fastsette endringer og revisjoner av standarder. Mindre endringer må kunne håndteres av Helsedirektoratet uten lange tidkrevende prosesser. Det ble reist spørsmål om hvem som kan komme med forslag til ny standard, og hvordan man tenker seg å regulere standarder som ikke behøver å forskriftsfestes. Prosjektet svarte at referansekatalogen i prinsippet kan omfatte hva som helst av standarder, for eksempel andre kravdokumenter og retningslinjer. Det ble også reist spørsmål om hvordan man innfører en ny versjon av en allerede obligatorisk standard. Svaret fra prosjektet var at det finnes en unntaksbestemmelse i forskriften som håndterer dette. Det ble spurt om hvordan man endrer en standard fra «anbefalt» til «obligatorisk». Prosjektet svarte at dette må gjøres ved å ta inn standarden i forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgstjenesten. Dersom annen forskrift gir hjemmel for å gjøre en standard obligatorisk, må den offentlig virksomhet som har denne hjemmelen fatte en beslutning om å gjøre standarden obligatorisk. Denne beslutningen må meddeles sekretariatet slik at Referansekatalogen kan oppdateres. Det ble påpekt at Referansekatalogen dekker sektorspesifikke standarder og atdifi s bør

13 Vedlegg 1 inneholde generelle standarder for offentlig sektor. I den forbindelse ble det reist spørsmål om ebxml-standarden bør tas ut av Difi s referansekatalog. FHI har hjemmel gjennom Sysvak-forskriften til å løfte en standard fra anbefalt til obligatorisk. Til slutt ble det konkret spurt om hvordan den nye versjonen av henvisningsmeldingen vil bli håndtert opp mot Referansekatalogen. Det ble diskutert om det var en mulighet å ta den inn som anbefalt standard etter at den var blitt testet ut, men det ble ingen konklusjon på dette. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingsspunkter: NUFA tar saken om referansekatalog og tilhørende prosesser for forvaltning til orientering, og ber om at utvalgets innspill tas med i den videre behandlingen av saken. NUFA ber Helsedirektoratet om å utforme et forslag til en effektiv saksbehandlingsprosess for innmelding oganbefaling av standarder, herunder kriterier for hvilke standarder/endringer/ som kan følge en «fast track». Sak 15/15 Forprosjekt kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenester Innspill til videre prosess, risikoområder og avhengigheter til andre prosjekter Ranvir Rai, Helsedirektoratet, orienterte om bakgrunn, mandat, status og foreløpige planer. Deretter ble det bedt om innspill til videre prosess, risikoområder og evt. avhengigheter/grensesnitt til andre prosjekter. Prosjektet er godt forankret i mange nasjonale strategier og planer. Forskning viser at en stor andel av pasienter innlagt i sykehjem er undernært. Prosjektet har kartlagt dagens praksis og definert forslag til tiltak, herunder utarbeidelse av krav til standardisering av klinisk dokumentasjon. Funn bekrefter at det brukes store mengder fritekst og at det er stor variasjon i dokumentasjonen mellom virksomheter, både når det gjelder struktur og innhold. Prosjektet har foreløpig basert seg på anvendelse og utvidelse av IPLOS til innhenting av grunnlagsdata. Det har vært dialog med berørte PAS/EPJ-leverandører i prosessen. Prosjekter ønsker en prioritering i NUIT for gjennomføring av forprosjekt i Prosjektet ønsket konkret innspill på: Foreløpig løsningsforslag med minimum tilpasning i EPJ. PLO dialogmelding og IPLOS er vurdert som enklest å implementere. Innspill? Omfang på utredning av andre løsningsalternativer som kan bedre arbeidsprosesser og redusere rapportering. Er det mulig å anbefale en stegvis tilpasning for kommunene? For eks.: 1) IPLOS tilpasning og EPJ standardisering (minstekrav) 2) Integrering av ny meldingsstandard (minstekrav) 3) Automatisering og beslutningsstøtte i EPJ 4) Speiling mellom EPJ og IPLOS (bedre integrasjon) Pilotprosjekt:

14 Vedlegg 1 Hvordan implementere? Kan Fyrtårn-samarbeid der utvalgte kommuner med ulike EPJ-systemer være aktuelt? Prosess og deltakelse standardisering av klinisk dokumentasjon som forankres fortløpende internt i Helsedirektoratet (fagdiskusjon), i referansegruppen og sendes til utviklingssentrene og spesialister på høring. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalget: Legemidler og ernæring er viktige standardiseringsområder, men det er ikke tilrettelagt for registering av strukturert informasjon om dette i PLO-systemene. Alle innlagte i sykehjem er per definisjon underernærte, og underæring er en naturlig del av alderdommen. Uansett er det viktig at ernæringsstatus kartlegges, men det må forankres i den kliniske hverdagen/ praksisen. Til IPLOS (Individbasert PLeie- og OmsorgsStatistikk) sendes det fortløpende inn helsedata, som gjenbrukes til nasjonale kvalitetsindikatorer. Klokt at det tas utgangspunkt i IPLOS, og at arbeidet forankres nasjonalt. Dialogmelding bør ikke brukes til dette formålet, heller bruke en PLO-fagmelding som ivaretar strukturert informasjon. Prosjektet bør vurdere andre løsninger enn meldinger. Det bør gjøres noen vurderinger rundt dette før man kan ta stilling til løsning. NUIT har vektlagt ikke å prioritere utvikling av nye meldinger i Hvordan ses dette prosjektet opp mot prioritering av andre meldinger? Slik prosjektet er lagt opp, innføres det i prinsippet en screeningtest for underernæring hos sykehjemspasienter ved bruk av BMI. Da må WHO's retningslinjer for krav til screeningtester være oppfylt og godkjent av de instansene som vurderer innføring av screeningtester. Man må kjenne det naturlige forløpet, målingenes sensitivitet og spesifisitet, mm. Mye taler for at spesifisiteten her er lav, med høy risiko for overdiagnostikk. Rutinemessig veiing er likevel viktig, men da som underlag for alminnelig klinisk vurdering og oppfølging av flere forhold, og ikke knyttet til en enkelt diagnose. En av de hyppigste grunnene til rutinemessig veiing er oppfølging av hjertesvikt. Gode intensjoner og indikatorene er etterspurt politisk. Arbeidet må knyttes tett opp mot opp mot nasjonale faglige retningslinjer på disse områdene, og sees i sammenheng med KOHR og et større målbilde på lengre sikt. Erfaring viser at det tar lang tid å få dette utviklet hos leverandører (min 2-3 år). Dette skal implementeres i alle landets 428 kommuner. I spesialisthelsetjenesten er erfaringene at det tar 2-3 år å implementere mindre endringer i PAS/EPJ-systemene. Leverandørenes gjennomføringsevne/vilje bør inn i risikovurderingen. Det anbefales at man tar med systemansvarlige i kommuner i dialogen med leverandørene. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA ber om at prosjektet svarer ut innspillene i neste NUFA-møte 7-8.mai. Prosjektet har deretter som målsetting få prioritert oppstart av pilotprosjekt i Sak 16/15 Orientering utredning av innhold i et fremtidig KHOR

15 Vedlegg 1 Nina Brøyn og Øyvind Olav Schjøtt Christensen, Helsedirektoratet, orienterte om forslag til formål og innhold, samt videre prosess. Utredningen er i slutten av utredningsfasen og rapport skal overleveres til HOD 15.feb Både Hdir, KS og SSB har deltatt i arbeidet. Det er gjennomført workshops med aktuelle interessenter. Bakgrunnen for arbeidet er at vi har for lite kunnskap om forekomst og resultat av behandling for de store sykdomsgruppene i førstelinjen, og at vi vet for lite om pasientforløpene når flere tjenester og forvaltningsnivå er involvert. Ulike formål og hjemmelsgrunnlag for eksisterende data begrenser mulighetene for kobling av data, bruk og analyse. Datakildene fra kommunehelsetjenestene er fragmenterte, med flere viktige mangler, herunder et datagrunnlag av varierende omfang og kvalitet. Gjennom utredningen foreslås det et innhold i KHOR på overordnet nivå, og med et langsiktig perspektiv. Vektdata er inkludert. Arkitektur er ikke en del av utredningsarbeidet til KHOR, men tenkningen er påbegynt. Innspill fra utvalget Prosjektet mangler rapporteringen som gjøres til NAV fra allmennleger. Det er viktig å få til en rapporteringskanal, og at hva som skal rapporteres inn forskriftsfestes. Den helhetlige forløpstenkingen må ivaretas. Grunnleggende at det legges til rette for kobling mellom NPR og KHOR, og at det hele tiden jobbes med å tydeliggjøre hva disse dataene kan brukes til. Allmennleger får per i dag ingen tilbakemelding på kvalitet på egen praksis, kan KHOR brukes til det? Hvordan er koblingen til det nylig lanserte Norsk Helseatlas? Forskning viser at det er enklere å studere hendelser enn forløp. Krevende med mange helseregistre. Kunne man tenke seg en felles innrapporteringsnode, f.eks KOHR som mottaker av meldinger og videredistributør? Det bør legges opp til mest mulig felles arkitektur mellom registrene. Ivaretakelse av registerfeltet må tas høyde for i Utredningen av «En innbygger en journal». Savner en tydeliggjøring hva man vil med KHOR og hva man skal bruke datagrunnlaget/informasjonen til. Viktig å ha dette på plass før man begynner å diskutere løsninger. Det ligger gode muligheter i dette til å frigjøre seg fra gammel tenkning, f.eks. rundt NPR. Fra kommunesiden ble det etterlyst deltakelse i prosjektet fra kommunene. KS er med i styrings- og prosjektgruppe, men kommunenes helse- og omsorgstjeneste er ikke direkte involvert så langt. Øyvind Olav Schjøtt Christensen, Heldirektoratet, orienterte på oppfordring (ref sak 08/15) kort om status for daglig oppdatering av NPR-melding: Testmiljø er satt opp. Avtale på plass med DIPS og Helse Vest om å utvikle system for å sende inn endringsmeldinger. Avtale med Helse Midt-Norge om at de foreløpig sender inn en ukentlig oppdatert batch-melding. Ikke kommet i gang med avtalespesialistene. Disse sender BKM-meldinger hver 14.dag.

16 Vedlegg 1 (BKM - Behandlerkravmelding, HELFO: Brukes i forbindelse med refusjon) NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid, og inviteres til å orientere om den videre organiseringen av hovedprosjektet i senere NUFA-møter. Sak 17/15 NHRP - Tilslutning til beskrivelse av dagens situasjon Cathrine Dahl, FHI, innledet med en orientering om status for Nasjonalt helseregisterprosjekt og sekretariatets arbeid med videreføring av hovedgrepene i den vedtatte strategien (2011). Toårig handlingsplan for ble vedtatt i E-helsegruppen i mai Fra 2015 er det etablert et arbeidsutvalg som er satt sammen av NIKT, SKDE, Kreftregistret, Hdir, FHI(leder). Utviklingen av helseregisterfeltet finansieres gjennom et eget kapittel i statsbudsjettet (kap. 782) Konsolidering er nødvendig på kort/mellomlang sikt (5 år), samt å få på plass et langsiktig målbilde innenfor utredningen av «En innbygger en journal». To viktige grep for konsolidering er fellesregistermodellen og felles tekniske løsninger. Det er behov for mer fokus på data ut (bruk av data) som driver for å få data inn. Det er også ønskelig å redusere antall løsninger for å rapportere inn og ut. Det er en målsetting å få på plass felleskomponenter på kort og mellomlang sikt og sikre fleksibilitet for fremtiden. Det er en utfordring at det ikke eksisterer en felles arkitektur i bunnen for å redusere kompleksitet og det er behov for å utarbeide et helhetlig arkitekturmålbilde for feltet. Sekretariatet vil i 2015 gjennomføre en beskrivelse av eksisterende løsninger for de nasjonale helseregistrene (data inn, data i hus, data ut), samt en kartlegging av behov for nye løsninger. Sekretariatet foreslår at kartleggingen omfatter en oversikt over prosjekter i E-helseporteføljen som omfatter løsninger knyttet til sekundærbruk av helsedata. Kartleggingen vil kunne danne grunnlag for gjennomføring av et senere målbildearbeid. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Spørsmål til utvalget Hvilke elementer er det viktig å få med i kartleggingen? Innspill til IKT-utfordringsbildet Innspill til senere målbildearbeid Mulig å benytte arkitekturressurser fra NUFA? Andre innspill Innspill Savner prinsipp for standardisering samt reduksjon av kompleksitet/forenkling for at det skal være mulig å levere teknologi på området. Det er behov for en mer operativ styringsgruppe med kapasitet og kompetanse. Hva kan vi lære av svenskene? Går fra en desentralisert til sentralisert modell og satt av store ressurser til arbeidet. Viktig å tenke data ut. Vanskelig å slutte seg til dette, men viktig å få inn arkitekturressurser for å tydeliggjøre arbeidet.

17 Vedlegg 1 NUFA s anbefaling og evt. oppfølginspunkter: NUFA ber om at sekretariatet for NHRP ivaretar innspillene i det videre arbeidet og støtter at det gjennomføres en kartlegging av dagens situasjon, inkludert en kartlegging av pågående og planlagte prosjekter på registerfeltet som kan bidra til synliggjøring av felles behov og bedre koordinering innen helseregisterfeltet. Sak 18/15 Sak 19/15 Eventuelt Sekretariatets fem minutter Neste møte 6.-7.mai 2015 Thon Hotell Oslo Airport, Gardermoen Møtedatoer mai september desember

18 Vedlegg 2 Til: NUFA Dato: Saksnr: 23/15 Fra: Helsedirektoratet Notat Status nasjonale prosjekter eid av Helsedirektoaret (Forankret i Statsbudsjettet) Program for felles infrastruktur på mellomlang sikt Prosjekteier: Christine Bergland Prosjektleder: Rune Røren Felles samhandlingsplattform Prosjektet er i en oppstartfase for å se på ulike løsninger for å bedre samhandling i sektoren på mellomlang sikt. Følgende temaløp vil bli vurdert utredet. 1. AppRec Spesifisere og bestille en endring i samtlige EPJ er for å sikre riktig, lik og brukervennlig håndtering av AppRec. Vil sees i sammenheng med EPJ-løftet. 2. Meldingsplattform Etablere en sentral meldingsforvaltning og meldingsplattform, slik at virksomhetene i større grad kan forholde seg til én samhandlingspartner 3. Felles drift av EPJ Etablere én installasjon av dagens EPJ er hos Norsk Helsenett. 4. Universalmelding Spesifisere og bestille sikker e-post i samtlige EPJ er, slik at det kan benyttes når alternativet er faks, drosje eller feil bruk av eksisterende strukturerte meldinger 5. Felles legemiddelliste Helsesektoren trenger samhandling rundt en felles legemiddelliste, men dette bør trolig etableres som et eget program 6. Klinisk dokumentasjonsdeling Etablere en sentral dokumentasjonsoversikt og mekanismene for å automatisk utlevere disse mellom virksomhetene 7. Forløpskomponent Etablere en sentral komponent som følger med hvor pasienten er i behandlingsforløpet Det er utlyst etter konsulenter som i oppstarten vil utgjøre kjernegruppen av prosjektet. De vil være sterkt avhengig av arbeidsgrupper med deltakere fra sektoren for å sikre kvalitet på løsningsvalg og planer. Det er trolig kun budsjett til å utrede 2-3 temaløp i år. Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur (NSI) Prosjektet har pågått en stund, men re-etableres nå med et sterkere fokus på mellomlang sikt. Følgende temaløp vil bli vurdert utredet: PKI-leverandørmodell Avklare hvilken leveransemodell sektoren bør ha på PKI fremover. eid Avklare om fødselsnummer/d-nummer er mest hensiktsmessige identifikasjon av helsepersonell fremover Autentiseringstjenester etablere en felles autentiseringstjeneste i helsesektoren Autoriseringskilder etablere pålitelige autoriseringskilder og retningslinjer for automatisk tilgang på tvers Personverntjenester etablere felles personverntjenester for innbygger, slik som felles reservasjonsregister, samtykkeregister m.m. 1

19 Vedlegg 2 Loggtjenester etablere felles loggtjenester for helsetjenesten Det er trolig kun budsjett til å utrede 2-3 temaløp i år. Helseadministrative registre (AdmReg): Ansvaret og ressursene som jobber med prosjekt- og forvaltningsaktiviteter under AdmReg ble flyttet til samme avdeling som e-resept og kjernejournal (EHDH) tidlig mars d.å. AdmReg omfatter forvaltning av de helseadministrative registrene, samt flere prosjektaktiviteter. Det er et generelt fokus på å robustifisere forvaltningen og øke datakvaliten i registrene. Prosjektaktiviteter: Strakstiltak for adresseregisteret (AR): - Leverer ihht plan, og har levert 6 av 10 tiltak. De øvrige 4 er planlagt ferdigstilt medio Tiltakene er selvforsterkende og krever gjennomføring fra A-Å. Krav til integrasjon og bedre datakvalitet i AR gir færre feil, økt tillit og økt bruk - Planlagte leveranser inkluderer elementer som vil øke kontroll og oppfølgingsmuligheter generelt og vil være viktig verktøy i forvaltningen fremover Nytt fastlegeregister: - Fastlegeregisteret skal flyttes fra NAV og til Norsk Helsenett - Prosjektet i oppstart Andre prosjektaktiviteter: - Fritt behandlingsvalg (ny tjeneste på helsenorge.no): Skal bruke informasjon fra AdmReg (RESH) som datagrunnlag. Vil øke datakvaliteten og ivareta løpende forvaltning av datakvalitet fremover. Dette gjelder også tjenesten Mine Pasientreiser, som skal lanseres som en ny tjeneste på helsenorge.no. KHOR Prosjekteier: Olav Slåttebrekk Programleder: Nina V. Aulie Helse- og omsorgsdepartementet(hod) har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å etablere et helseregister for kommunale helse- og omsorgstjenester (KHOR). Herunder å konkretisere en plan for dette arbeidet. Arbeidet vil bli utført i nært samarbeid med FHI. Hovedformålet med registeret er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. KOHR vil også være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, lokalt kvalitets-forbedringsarbeid og forskning. KHOR skal gjennom dette danne grunnlag for å yte bedre helse- og omsorgstjenester, gi mer kunnskap om sykdom og årsaker til sykdom og fremme befolkningens helse og levekår. KHOR er organisert som et program og er under etablering. Beskrivelse av prosjekter som inngår i programmet medtilhørende hovedmilepeler pågår. HOD har tildelt Helsedirektoratet 28 mill kroner til dette formålet. HOD forbreder høringsunderlag for hjemmel for KHOR. 2

20 Vedlegg 2 Utredning av Én innbygger én journal Prosjekteier: Christine Bergland Prosjektleder: Are Muri Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i stortingsmelding 9 ( ), Én innbygger én journal, kan realiseres. Utredningen gjennomføres i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren. Det er etablert en styringsgruppe med topplederrepresentasjon fra de regionale helseforetakene, kommunesektoren, NHN, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og utvalgte pasient- og brukerorganisasjoner. Plan er at utredningen skal levere rapport ved utgangen av Utredningen ferdigstilte behovsanalysen i Den siste perioden har arbeidet vært innrettet mot utvikling av mål og krav, samt identifisering av ulike konseptalternativer for realisering av ambisjonen om «én innbygger én journal». I styringsgruppemøte mars legger utredningen frem forslag om mål og krav for tiltaket, samt forslag til hvilke 3-4 konseptalternativer som skal vurderes videre i alternativanalysen frem til en planlagt foreløpig innstiling i slutten av august. I tillegg videreføres arbeidet med vurdering av internasjonale erfaringer og det gjennomføres et besøk til Danmark i slutten av mai. Helsedirektoratet har fått et tilleggsoppdrag til utredningen av «Én innbygger én journal» om å vurdere virkemidler for styrket gjennomføringsevne på IKT-feltet. Oppdraget skal gjennomføres i samarbeid med sektoren og omfatte forslag til nye finansieringsmodeller på tvers av aktørene i sektoren, felles beslutningsprosesser som omfatter hele sektoren, samt nye og/eller endrede lov- og forskriftshjemler for å kunne iverksette statlige føringer. Det er etablert en møteserie for arbeidsgrupper fra regionale helseforetak og NHN og kommunesektoren. Arbeidet ledes av Roar Olsen. Leveransefrist for oppdraget er 30. juni Fritt behandlingsvalg (FBV) Prosjekteteier: Olav Slåttebrekk Prosjektleder: Marte Skard Regjeringens mål om Fritt behandlingsvalg (FBV) og bruk av private aktører skal fungere som et tiltak for å øke kapasitet og bidra til at de eksisterende tjenestene blir bedre. Prop 56 L ble fremlagt Stortinget 23. januar og behandles i april. Det tas sikte på at forskrift vedtas og innføring skjer i løpet av Helsedirektoratet, i samarbeid med RHF ene, jobbet med å utrede og fremme forslag til departementet om den konkrete utformingen av ordningen av fritt behandlingsvalg. Rapporten ble levert 1. desember Prosjektet er nå inne i gjennomføringsfasen med klargjøring av forvaltningsorganisasjoner ved HELFO og Helsedirektoratet, den nye nettjenesten velg behandlingssted på helsenorge.no og telefontjeneste i samarbeid med RHF-enes pasientrådgivere. 3

21 Vedlegg 2 Nasjonal kjernejournal og e-resept Prosjekteier: Rune Røren Prosjektleder(e): Flere Nasjonal kjernejournal: Totalt er det opprettet kjernejournal for innbyggere. 1. mars ble kjernejournal opprettet for innbyggere knyttet til Helse Fonna, Helse Førde og Helse Bergen. En rekke kommunikasjonstiltak er gjennomført. Dette har resultert i at nye unike brukere har logget seg inn på Min Helse på helsenorge.no, og innbyggernes egne registreringer har økt fra til Det er nå helsepersonell i Sør-Trøndelag og Rogaland som har tatt godkjenningsprøven og kan benytte kjernejournal ved tjenstlig behov. Helsepersonell i de nye områdene (Fonna, Førde og Bergen) vil ta kjernejournal i bruk i april/ mail. Det planlegges nå videre innføring til resten av Helse Midt i løpet av Innbyggerne vil få sine kjernejournal tidlig høst og helsepersonell tar løsningen i bruk etter dette. I Helse Sør-Øst er det besluttet en utprøving ved AHUS som følger samme tidsplan som Helse Midt. Helse Nord er postive til en utprøving i 2015, men har prosjektfrys til 1. april. Tiltakene som ble påpekt i evalueringsrapporten er førende for overordnede strategier og planer. De er en forutsetning for å sikre en vellykket nasjonal innføring, herunder; 1. Etablere en mer robust løsning og forvaltning 2. Innføre kjernejournal nasjonalt til sykehus, legevakt og fastleger 3. Tilby strukturert informasjon til helsetjenesten (tilby strukturet informasjon fra kjernejournal til EPJ) 4. Innføre kjernejournal til nye aktører, f.eks. pleie- og omsorgstjenesten 5. Tilby funksjonalitet som er planlagt på sikt i kjernejournral til helsetjenesten (eksempelvis referanse til epikrise og annen klinisk informasjon) 6. Etablere reservedrift 7. Vurdere å etablere én felles legemiddelliste Finansiering av alle tiltakene er ikke prioritert for 2015, men følges opp i budsjettprosessen for Utviklingsleveransene i prosjektet er i henhold til plan: Leveranse 4 ble produksjonssatt i henholdt til plan i november. Leveranse 5 er ferdig utviklet henhold til plan og er planlagt produksjonssatt mai (Funksjonalitet knyttet til visning av legemidler i bruk (LiB/multidose) er utviklet, men produksjonssetting forskyves til neste leveranse grunnet forsinkelser i e-resept-kjeden. Leveranse 6 er under utvikling i henhold til plan, og forventes i produksjonssatt nov Risikoen i prosjektet overordnet sett er under kontroll, men det er medium-høy risiko knyttet til gjennomføring av integrasjonstest fra EPJ ved nye versjoner av EPJ systemene. Årsaken er manglende tilgang til alle EPJ systemer og versjoner av disse, samt manglende forvaltningsavtale med EPJleverandørene for gjennomføring av regresjonstest, feiloppfølging og godkjenning. Det er risiko for at helsepersonell ikke tar løsningen i bruk, hovedsakelig grunnet en travel hverdag med liten tid foran PC. Det er nær dialog med aktørene og det gjennomføres en rekke tiltak for å redusere denne risikoen. 4

22 Vedlegg 2 E-resept utvikling/multidose: Multidose i e-resept (innføring av «Legemidler i bruk-meldingen) har pågått siden mai 2014 (på dagens e-resept meldingsversjon; 2.4), og det er nå i ca 60 leger i kommunene Jevnaker, Sandnes, Time, Klepp og Gjesdal samt 2 apotek som er involvert i piloten. Det er kun Forskrivningsmodulen som per nå er tilrettelagt med denne funksjonaliteten. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant pilotrekvirentene. Tilbakemeldingene er gode! Eksempelvis oppgir; 94 % oppgir at de i stor eller noen grad vurdere at løsningen fører til at apotek og rekvirent får bedre samstemte LIB 94 % oppgir at de i stor eller noen grad vurderer at løsningen fører til at kvaliteten på dokumentasjon av endringer og gjeldende LIB blir bedre 94 % oppgir at de i stor eller noen grad vurdere at løsningen fører til bedre pasientsikkerhet enn med dagens papirordinasjonskort 80 % oppgir at de i stor elle noen grad vurderer at løsningen fører til redusert antall uønskede hendelser relatert til medikamentforskrivning ift dagens papirordinasjonskort 94 % oppgir at de i stor eller noen grad vurderer at løsningen gjør kommunikasjon med apotek og samhandling mer effektiv 86 % oppgir at de i stor eller noen grad vil anbefale leger til å gå over fra papirbasert ordinasjonskort til multidose i e-reseptløsningen Undersøkelsen viste imidlertid at det var utfordringer knyttet til ytelse. Det er nå gjort tiltak på dette både i Reseptformidleren og Forskrivningsmodulen, og tiltakene har hatt god effekt. Piloteringen har videre avdekket at det med dagens papirrutiner har vært avvik i legemiddellistene mellom lege og apotek hos så mye som 70 % av pasientene! Elektronisk multidose i e-reseptløsningen med samstemt legemiddelliste er således et viktig pasientsikkerhetstiltak! Overgang til e-resept meldingsversjon 2.5 var planlagt fra mai 2015, men vil bli forskjøvet til august 2015, da to aktører ikke er i henhold til plan for bredding innen mai. Videre pilotering av multidose i e- resept med nye EPJ-leverandører (utvikler kun støtte for dette på meldingsversjon 2.5) vil da starte opp med målsetning om bredding innen utgangen av Imidlertid har en av EPJ-leverandørene meldt at de ikke er klare med funksjonaliteten før i 2016, med den konsekvens at løsningen ikke vil være breddet nasjonalt før i løpet av helsenorge.no Prosjekteier: Bodil Rabben Prosjektleder(e): Flere Statistikk for bruk av helsenorge.no siste tre måneder i 2014/2015: Desember: besøk Januar : besøk Februar: besøk 5

23 Vedlegg 2 Utvikling i bruk for tjenester i som krever pålogging: Innlogging til tjenestene siste 3 måneder Mine resepter Min helse* Mine vaksiner Desember Januar Februar *Min helse samler tjenester som Mine egenandeler, kjernejournal og timeavtaler for innbyggere i Helse vest. «Min helse» med innsyn i kjernejournal I februar 2015 ble første versjon av innsyn i egen Kjernejournal på Min Helse helsenorge.no produksjonssatt I denne leveransen fikk innbyggere mulighet til å opprette egen kjernejournal. Dette er relevant for innbyggere utenfor utprøvingsområdene for kjernejournal. I mai 2015 er det planlagt å etablere mulighet for innbygger til å skru på et varsel når det blir gjort oppslag i kjernejournal. Visning av nasjonale kvalitetsindikatorer På helsenorge.no publiseres nå tall for 68 nasjonale kvalitetsindikatorer innen somatikk, psykisk helse og rus, samt kommunale pleie- og omsorgstjenester. Indikatorene oppdateres 3 5 ganger pr. år. Det er under oppstart arbeid med flytting av til helsenorge.no, som grunnlag for etablering av tjeneste for valg av behandlingssted (Fritt behandlingsvalg) (Velg behandlingssted på helsenorge.no) Digital dialog mellom pasient og fastlege (Digital dialog mellom fastlege og pasient) Verdikjeden for digital dialog med tjenestene timebestilling, reseptfornyelse, e-kontakt og e- konsultasjon ble satt i produksjon 8. februar I denne leveransen inngår også «Innbyggers helsearkiv», en arkivløsning basert på Documentum som muliggjør visning av historiske data i den digitale dialogen mot fastlegen. Arkivet vil også kunne brukes av innbygger for å laste opp og lagre egne helsedokumenter for bedre oversikt, ved å kunne samle dette på ett sted. Tjenesten er i pilot på et fastlegekontor, OS (en EPJ-leverandør i pilot). Teknisk løsning er under vurdering og stabilisering. Dette vil kunne medføre en endringer av planer og en forsinket utrulling til andre fastlege kontor. DIS 2015 (NIKT Tiltak 2002) (prosjektdirektiv) Prosjektet skal bidra til realisering av nasjonalt målbilde for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten, som definert i Forprosjekt DIS. (Sluttrapport for forprosjektet, framlagt for vedtak i styringsgruppen finnes her: 6

24 Vedlegg 2 _digitale_innbyggertjenester_i_spesialisthelsetjenesten_dis/.) Hovedoppgaver for DIS-2015 er: 1. Utvikling og implementering av nasjonale felleskomponenter på helsenorge.no inkl. videreutvikling og detaljering av innbyggertjenester i målbildet (ny brukerflate, løsninger for å involvere pårørende (personvernkomponent), infrastruktur for dokumentutveksling) 2. Operasjonalisering av styrings- og forvaltningsmodell for helsenorge.no 3. Samarbeid og koordinering for å sikre realisering av målbildet i samarbeid med helseregionene lage veikart for regionens bruk av digitale tjenester Oppsummering og synliggjøring av gevinster 5. SAMVEIS Nasjonalt Velferdsteknologiprogram Prosjekteier: Kristin Mehre Programleder: Lasse Frantzen Assisterende programleder: Astrid Nyeng Helsedirektoratet er fra og med 2015 gitt ansvar for gjennomføring av tre velferdsteknologiske oppdrag: Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonalt prosjekt for utprøving av velferdsteknologiske løsninger for personer med kroniske sykdommer M-helseprosjektet Be Healthy Be Mobile Nasjonalt velferdsteknologiprogram skal sikre at nasjonale satsinger innenfor velferdsteknologiområdet sees samlet og at synergieffekter realiseres. Det er etablert et program for å ivareta nødvendig nasjonal koordinering på det velferdsteknologiske området. Hovedansvaret for programmet er lagt til Helsedirektoratet, primærhelsedivisjonen. Avdeling omsorgstjenester er eier av programmet. Budsjettet for programmet er i mill (totalt for de tre oppdragene). Programmet består av tre delprosjekter 1. Tjenesteutvikling og pilotering (prosjektleder Kristine Brevik) Delprosjektet omfatter oppdragenes behov for utprøving og utvikling av tjenestemodeller, etablering av kunnskap via utprøving, utarbeidelse av anbefalinger mv. Viktige leveranser i 2015 er valg og oppstart av utprøvingsprosjekter for oppfølging av kronisk syke (inkl. m-helse), foreløpig gevinstrealiseringsrapport for utviklingskommunene og en rapport som gir foreløpige vurderinger av forhold som hindrer skalering av velferdsteknologiske løsninger. Status og risiko: delprosjektet følger opp 31 utviklingskommuner og skal starte 2-3 nye prosjekter innen oppfølging av personer med kronisk sykdom. Største risiko er knyttet til kvaliteten på utprøvingsprosjektene. 7

25 Vedlegg 2 2. Arkitektur og infrastruktur (tidligere SAVE) (prosjektleder Astrid Nyeng) Delprosjektet skal ta frem arkitektur, infrastruktur og standarder for det velferdsteknologiske området. Teknisk pilotering inngår i arbeidsområdet. Til delprosjektet ligger også etablering av Continua Service Center. Viktige leveranser i 2015 er en referansearkitektur for velferdsteknologi med veikart for etablering av den nasjonale delen av arkitekturen. Status og risiko: Prosjektet jobber nå med en 05-versjon av arkitekturen som skal presenteres for referansegruppen i mai. Continua Service Center er under etablering. Risikoen er spesielt knyttet til forankring og samspill med øvrig arkitekturarbeid i sektoren. 3. Innføring og skalering Delprosjektet omfatter utvikling av verktøy som er viktig i innførings- og skaleringsfasen opp mot kommuner og spesialisthelsetjenesten. Delprosjektet har også ansvar for tiltak i selve innførings- og skaleringsfasen. Viktigste leveranser i 2015 er Veikart for velferdsteknologi og første versjon av en implementeringsstrategi. Status og risiko: Prosjektet jobber nå med en ny versjon av veikart for velferdsteknologi frem til sommeren. Risikoen i prosjektet er knyttet til utfordringer med å gå fra pilotering til implementering i drift og spredning. I tillegg til de tre ovennevnte delprosjektene vil følgeforskningen stå sentralt. Alle oppdrag skal etableres med følgeforskning. 8

26 Vedlegg 3 Til NUFA Fra FHI, sekretariatet for Nasjonalt helseregisterprosjekt (ved Cathrine Dahl/Jon-Atle Sagabraaten/Helena Eide) Dato: Sak 25/15 Veikart for digitale innbyggertjenester fra nasjonale helseregistre Forslag til vedtak: NUFA ber om at innspillene fra utvalgene tas med i det videre arbeidet. Bakgrunn Utvikling av nye innbyggertjenester fra de nasjonale helseregistrene er en sentral målsetting i handlingsplanen for Nasjonalt helseregisterprosjekt for og har vært spilt inn til NUIT som et område som bør prioriteres i Helsenorge.no har i sine målbilder pekt på helseregistre om en mulig kilde til nye tjenester, men har ikke gått i detalj på hvilke som er aktuelle. Det er derfor behov for å utvikle et veikart for det videre arbeidet med tjenester fra helseregistrene for å peke på prioriterte områder og sikre at referansearkitektur og felleskomponenter blir optimalt vurdert. Mål Målet er å gjennomføre en prosess som skaper grunnlag for etterfølgende utvikling og realisering av digitale innbyggertjenester med utgangspunkt i data knyttet til nasjonale helseregistre. Arbeidet omfatter sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Omfanget er avgrenset til tjenester knyttet til egne data for den enkelte innbygger, og er i hovedsak kategorisert i tre typer tjenester: 1. Tjenester for innsyn i egne data 2. Personverntjenester (samtykke, reservasjon, innsyn i logg osv.) 3. Tjenester for innrapportering av data (f.eks. pasientrapporterte utkommemål som PROMS/PREMS) For ytterligere informasjon om formål, prosess, osv. - se vedlegg. Status (pr ) Prosessen er initiert og aktivitetsplan har vært lagt frem i NHRP Arbeidsutvalg Samarbeidet med Digitale innbyggertjenester/helsedirektoratet er etablert Gjennomført idémyldring med interne og eksterne registeraktører jan - mars Gjennomført idemyldringsmøte med bred interessent representasjon mars 2015 Drøftet og besluttet kriterier for grovsortering av ideer, NHRP og HDIR Tjenesteidéer som grunnlag for raffinering er ferdigstilt Tjenestekonsepter for fremleggelse til finprioritering er under utarbeidelse Resultater planlagt sendt på høring til registeraktørene primo mai 2015 Foreløpige resultater og vurderinger vil bli nærmere presentert i NUFA-møte 6. mai.

27 Vedlegg 4 Sak 25/15 Drøfting innbyggertjenester fra helseregistre_plan, målbilde og veikart Forside vedlegg

28 Dato: Side: 1 / 11 NHRP - Målbilde digitale innbyggertjenester - aktivitetsplan Referanse: Referanse 2: Målbilde og veikart for digitale innbyggertjenester fra nasjonale helseregistre Aktivitetsplan versjon 1.0 Versjon 1.0 NHRP

29 Dato: Side: 2 / 11 NHRP - Målbilde digitale innbyggertjenester - aktivitetsplan Referanse: Referanse 2: INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN FORANKRING, ORGANISERING OG STYRING SENTRALE RAMMER OG TILGRENSENDE TEMAER NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Sentrale helseregistre Medisinske kvalitetsregistre OM HELSENORGE.NO OVERORDNEDE LØSNINGSPRINSIPPER FORMÅL OG RESULTAT MÅL OMFANG RESULTATER OG LEVERANSER DELLEVERANSER FOR SENERE ANVENDELSE AKTIVITETER OG TIDSPLAN OVERORDNET PROSESS AKTIVITET TIDSPLAN OG MILEPÆLER RESSURS OG KOSTNADER RISIKO INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJON Versjon 1.0 NHRP

30 Dato: Side: 3 / 11 NHRP - Målbilde digitale innbyggertjenester - aktivitetsplan Referanse: Referanse 2: 1 BAKGRUNN Det er et mål at hver enkelt pasient skal ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgssektoren enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Slike tjenester kan også gi økt mestring for pasienten, bedret behandlingskvalitet og tids- og kostnadsmessige gevinster. Etablering av digitale tjenester er et politisk mål. St. mld.9 ( ) Én innbygger én journal skisserer regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning. Helsenorge.no er etablert som den nasjonale plattformen for innbyggertjenester, hvor enkelte tjenester allerede er tilgjengelig gjennom «Min Helse». En utvidelse av tjenestetilbudet i helsenorge.no til å omfatte flere data fra de nasjonale helseregistrene er et steg mot å tilby innbyggere et helhetlig, fremtidsrettet og innovativt tjenestetilbud. Økt fokus på innbyggertjenester er en del av visjonen og den vedtatte retningen for Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP). Slike tjenester kan også gi økt personvern og informasjonssikkerhet, samt bidra til økt datakvalitet i de nasjonale helseregistrene. Det er nå behov for å utrede nærmere hvilke tjenester dette kan være og legge en plan for utvikling av dem. Utdrag fra overordnet målbilde for Nasjonalt helseregisterprosjekt 1 : for deg og meg? For borgeren, brukeren og pasienten, skal de nasjonale helseregistrene bidra til økt kvalitet på helsetjenester og behandling, samt et mer likeverdig tilbud i både de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten. Informasjon om kvalitet på behandling skal være åpent tilgjengelig blant annet som grunnlag for å velge behandlingssted. Du har rett til innsyn i egne registeropplysninger. Et utvalg av egne opplysninger skal bli tilgjengelig gjennom helsenorge.no. Du skal også kunne få oversikt over hvem som har tilgang til dine registeropplysninger og logg over tilgang til dem. 1 Gode helseregistre bedre helse. Handlingsplan Kap. 3, s. 15. Versjon 1.0 NHRP

31 Dato: Side: 4 / 11 NHRP - Målbilde digitale innbyggertjenester - aktivitetsplan Referanse: Referanse 2: 2 FORANKRING, ORGANISERING OG STYRING Prosessen er iverksatt og ledet av sekretariatet for NHRP. Prosessen er forankret i tiltak i handlingsplan for NHRP for : «Rammeverk for tilgang på egne data for innbyggerne er etablert på og det vil bli utarbeidet en plan for nye tjenester. Aktuelle tjenester i perioden er tilgang på egne data i Medisinsk fødselsregister og screeningdata i Kreftregisteret. På sikt vil dette også være aktuelt for data fra de medisinske kvalitetsregistrene.» 2 Prosessen gjennomføres i samarbeid med Helsedirektoratet/Digitale innbyggertjenester, samt i dialog med arbeidsutvalget i Nasjonalt helseregisterprosjekt(nhrp). NHRP ledes av Helse- og omsorgsdepartementet og E-helsegruppen er styringsgruppe. 3 SENTRALE RAMMER OG TILGRENSENDE TEMAER 3.1 Nasjonalt helseregisterprosjekt Helse- og omsorgsdepartementet etablerte høsten 2011 en tiårig strategi for modernisering og samordning av nasjonale helseregistre (Nasjonalt helseregisterprosjekt, NHRP). Formålet er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av de nasjonale helseregistrene. Gode helseregistre er viktige i planlegging av helsetjenester og kvalitetsforbedring, i beredskapsarbeid, samt for å kunne følge med på befolkningens helse. Nasjonalt helseregisterprosjekt omfatter de sentrale helseregistrene og medisinske kvalitetsregistrene Sentrale helseregistre De sentrale helseregistrene brukes til landsdekkende formål knyttet til helsestatistikk og beredskap, kvalitetsforbedring av helsetjenester, forskning, administrasjon og styring. De sentrale helseregistrene er etablert med hjemmel i forskrift til helseregisterloven og innrapporteringen er lovpålagt. 2 Gode helseregistre bedre helse. Handlingsplan Kap. 7, s. 45. Versjon 1.0 NHRP

32 Dato: Side: 5 / 11 NHRP - Målbilde digitale innbyggertjenester - aktivitetsplan Referanse: Referanse 2: Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre er opprettet for å dokumentere behandlingsresultater, og gi grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning. Cerebralpareseregisteret og Norsk hjerneslagregister er eksempler på slike registre. Offisiell status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister godkjennes av Helsedirektoratet etter nærmere angitte kriterier. Nasjonal status innebærer særskilte rettigheter og forpliktelser. Det finnes 47 nasjonale medisinske kvalitetsregistre per januar Det totale antallet medisinske kvalitetsregistre, inkludert en rekke lokale og regionale registre, antas å være omkring Om helsenorge.no Helsenorge.no er en nettbasert portal etablert i 2011 som tilbyr digitale innbyggertjenester på tvers av helsesektoren for hele befolkningen. Hensikten med portalen er å gi innbygger én kanal mot helsesektoren og et trygt sted å henvende seg for all samhandling og informasjonsbehov knyttet til egen og/eller familiens helse. Helsenorge.no skal på sikt utvikles til en søkedrevet plattform som er bedre tilrettelagt norske innbyggeres brukermønstre. Portalen er utviklet som en tjenesteplattform der Min Helse inneholder offentlige ehelsetjenester og tilbyr samhandling mot aktørene i helsesektoren. Helsenorge.no tilbyr i dag innbyggertjenester knyttet til egenandeler, resepter, kjernejournal, vaksiner, kvalitetsindikatorer og informasjonstjenester (f.eks. "Finn legevakt"). 3.3 Overordnede løsningsprinsipper Det er et førende prinsipp at helsenorge.no skal bygge på internasjonale og norske standarder og prinsipper. Nasjonal handlingsplan for e-helse viser til viktigheten av bruk av felleskomponenter "for å oppnå sikker og effektiv informasjonsdeling som bidrar til å løse skaleringsutfordringer og redusere kompleksitet" 3. De nasjonale felleskomponenter for offentlig sektor er registre med informasjon om person, eiendom og virksomhet (Folkeregisteret, Matrikkelen og Enhetsregisteret), og andre fellesløsninger som Altinn og ID-porten. Målbilde og veikart skal utformes i henhold til Nasjonal IKTs arkitekturprinsipper1 4 : Helhetlig tilnærming: vurdere den totale nytteverdien for spesialisthelsetjenesten Tjenesteorientering: informasjon og funksjoner defineres og leveres gjennom tjenester Interoperabilitet: evne til samhandling på tvers av organisasjoner og organisatoriske enheter; felles forståelse av informasjon som utveksles mellom aktører i prosesser og IKTløsninger; og samhandling mellom tekniske løsninger Prosess- og arbeidsflyt: helhetlige helsetjenester og sammenhengende pasientforløp. IKT skal utformes for å gi optimal prosess- og arbeidsflytstøtte 3 Nasjonal handlingsplan for E-helse s Reviderte prinsipper for virksomhetsarkitektur fra Nasjonal IKT. Versjon 0.91, 22. november 2013 Versjon 1.0 NHRP

33 Dato: Side: 6 / 11 NHRP - Målbilde digitale innbyggertjenester - aktivitetsplan Referanse: Referanse 2: Informasjonssikkerhet: sikre informasjonens kvalitet, konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og sporbarhet Tilgjengelighet: alle aktuelle brukergrupper skal ha tilgang til nødvendig funksjonalitet og informasjon i rett form til rett tid og på rett sted. Brukskvalitet: utforming av IKT-løsninger som sikrer en god brukeropplevelse Endringsevne: organisering, prosesser, IKT-løsninger, informasjon og teknologi skal utformes på en slik måte at de kan understøtte endringer, og ikke virke begrensende for endring 4 FORMÅL OG RESULTAT 4.1 Mål Målet er å gjennomføre en prosess som skaper grunnlag for etterfølgende utvikling og realisering av digitale innbyggertjenester med utgangspunkt i data knyttet til nasjonale helseregistre. Prosessen skal være drøftet og forankret og med de viktigste interessenter og partnere. 4.2 Omfang Planprosessen fokuserer på tjenester slik de kan tenkes etterspurt og benyttet av innbygger, og som har kilde helt eller delvis i nasjonale helseregistre. Det er kun tjenester som er aktuelle på helsenorge.no som kanal og tjenestested som vil kunne aktualiseres i tjenesteplan, slik den er et resultat av denne prosessen. Prosessen vil omfatte sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Omfanget er avgrenset til tjenester knyttet til personlige data for den enkelte innbygger, og er skissert til å omfatte tre grupper av tjenester: 1. Tjenester for innsyn i egne data 2. Personverntjenester (samtykke, reservasjon, innsyn i logg osv.) 3. Tjenester for innrapportering av data (f.eks pasientrapporterte utkommemål, PROMS/PREMS) Løsninger knyttet til visning av kvalitetsindikatorer, ventetider, og annen generell helseinformasjon, inngår ikke i den aktuelle prosessen. Idéer, løsninger og synergier som identifiseres i prosessen, men som ligger utenfor segmentet innbygger og helsenorge.no, vil bli logget og gitt som innspill til andre prosesser. 4.3 Resultater og leveranser Det er tre hovedresultater fra planprosessen: 1. Målbilde, primært tjenesteplan 2. Veikart Versjon 1.0 NHRP

34 Dato: Side: 7 / 11 NHRP - Målbilde digitale innbyggertjenester - aktivitetsplan Referanse: Referanse 2: 3. Høynivåbeskrivelse av virksomhetsprosesser, organisering og styring for å produsere tjenesten. Dette beskrives og realiseres gjennom følgende leveranser: 1. Beskrivelse av prioriterte brukertjenester for innbygger slik de vil realiseres gjennom helsenorge.no. Brukertjenesten vil understøttes av scenariobeskrivelser. 2. Beskrivelse av nytteeffekter og overslag kostnader. 3. Veikart som viser tidsmessig sammenhenger på realisering av nye tjenester og viktige forutsetninger. Konkretisering av prosjekter og bestillinger som må effektueres for å understøtte realisering. 4. Overordnet beskrivelse av virksomhetsprosesser og styringsmodell for produksjon av tjenester. 5. Etablert modell for videre samarbeid med helsenorge.no for innbygger og helseregisterrelaterte tjenester Overordnet ønskes et godt forankret planverk som tydelig skisserer ønskede tjenester og underliggende virkemåte på sikt, og hvordan dette skal realiseres over tid. Det er viktig at planverket gir grunnlag for bestillinger, prosjekter og planlegging hos de aktører som må bidra for at veikartet skal realiseres. 4.4 Delleveranser for senere anvendelse 1. Idébank 2. Idékonsepter 3. Oversikt gjeldende føringer og prinsipper 4. Oversikt over tiltak og planer som påvirker fastsettelse av tjenesteplan og veikart. 5. Kartlegging og vurdering av nytteeffekter og kostnader Versjon 1.0 NHRP

35 Dato: Side: 8 / 11 NHRP - Målbilde digitale innbyggertjenester - aktivitetsplan Referanse: Referanse 2: 5 AKTIVITETER OG TIDSPLAN 5.1 Overordnet prosess Digitale innbyggertjenester fra nasjonale helseregistre Visjon målbilde Beslutning «Grovsortering» Intern evaluering «Finsortering» Registrene + Brukerpanel + NUFA NUIT + E-Helsegruppen Nye tjenester??? Handlingsplan NHRP Prosess Ide myldring Raffinering Tjenesteplan Veikart E-helse handlingsplan Tilgrensende planer Aktivitet Bred deltakelse Workshops Bearbeiding av ideer Løsningsbeskrivelse Planlegging av realisering Finansiering Forprosjekt Metode/ leveranser Ideer Personas Brukerhistorier Idekonsepter Kost/nytte Tekniske forutsetninger Nye tjenester Aktiviteter, design og delbeslutninger som blir gjort underveis i prosessen vil bli utført i samarbeid med HDIR/Digitale innbyggertjenester. Videre vil problemstillinger og valg underveis i prosessen bli diskutert og forankret på relevante møtearenaer som blant annet NHRP arbeidsutvalg, NUFA og NUIT. 5.2 Aktivitet Planprosessen fokuserer på deltakelse og god gjennomføring fremfor tidsfrister. Det betyr at endringer på tid og aktivitet vil forekomme under gjennomføring. Videre benyttes prinsippet om rullerende planlegging som tilsier at aktiviteter på kort sikt er detaljert planlagt, mens det på lengre sikt er en overordnet plan. Fase Beskrivelse Ansvarlig Frist Idemyldring Idemyldring 1 Uke 3 Idemyldring 2 Uke 4 Stormøte idémyldring med registeraktører Uke Versjon 1.0 NHRP

36 Dato: Side: 9 / 11 NHRP - Målbilde digitale innbyggertjenester - aktivitetsplan Referanse: Referanse 2: Idékonsolidering, Utarbeide parametere for å grovsortere idéer Utarbeide parametere for å vurdere idekonsepter(raffinerte ideer) som potensielt inngår i grunnlag for utarbeidelse av tjenesteplan. Utarbeide konsolidert idéliste med grovsortering Møte for gjennomgang og konklusjon på hvilke idéer som går videre til raffinering 12 Uke 12 Uke 11 Uke 11 Uke 12 Uke 13 Raffinering av tjenester Tjenesteplan og veikart Administrasjon Dokumentere tilgrensende prosjekter og tiltak Dokumentere relaterte effekter, nytteverdier mm Konsolidere idéer og etablere idekonsepter/tjenestescenarioer. Beskrive disse i henhold til vurderingskriterier. Sammenstille oversikt konsoliderte idéer og vurderinger. Utarbeide anbefaling. Innspill på og forankring av anbefaling. Sammenstille valgte tjenester i en helhetlig beskrivelse. Beskrive hvordan disse skal produseres og forvaltes som en helhet. Dette inkluderer beskrivelse av utvikling, forvaltning, parter og aktører i produksjonskjeden. Gjennomgang og detaljering av nytteeffekter og kostnader Utarbeidelse av veikart. Etablere foreløpig beskrivelse av tiltak, prosjekter, bestillinger, finansiering nødvendig for å realisere veikart. Initiering av koordineringsform NHRP og HDIR/Digitale innbyggertjenester. Dette både for denne planprosess og etterfølgende samarbeid på planlegging og gjennomføring av målbilde/veikart. Planlegge aktivitet og deltakelse med helsenorge.no Presentasjoner og forankring på relevante møteplasser, spesielt NUFA, NUIT, E-helsegruppen, Arbeidsutvalg NHRP. Uke 17 Uke 23 Versjon 1.0 NHRP

37 Dato: Side: 10 / 11 NHRP - Målbilde digitale innbyggertjenester - aktivitetsplan Referanse: Referanse 2: Jevnlige statusmøter med leder NHRP 5.3 Tidsplan og milepæler Milepel Navn Dato M1 Prosess startet M2 Grovsortert ideer. Å ha sammenstilt alle innkomne idéer og grovsortert disse i henhold til kriterier. Intern evaluering med prosessdeltakere fra NHRP og Digitale Innbyggertjenester/HDIR. M3 Finsortert ideer. Å ha beskrevet og prioritert tjenestekonsepter som utgangspunkt for beskrivelse av tjenesteplan og veikart. Vurderingen forankres hos registrene, NUFA og andre. Godkjenning NHRP leder og representant Digitale innbyggertjenester. M4 Å ha fastsatt modell, sammen med Digitale Innbyggertjenester/HDIR, for videre koordinering av planlegging og gjennomføring. M5 Å ha klart forslag til tjenesteplan/veikart. Det etableres egen prosess for forankring og godkjennelse. NRHP leder Fastsettes senere godkjenner at leveransen til prosessen er klar. M6 Å ha forankret /godkjent tjenesteplan, veikart. Fastsettes senere 6 RESSURS OG KOSTNADER Prosessleder er Jon-Atle Sagabraaten fra NHRP sekretariatet. Fra HDIR/Digitale innbyggertjenester deltar Øystein Løkken. Andre ressurser vil bli engasjert pr aktivitet. Kostnader ved ressurser dekkes av den respektive virksomhet. Arrangementskostnader vil bli søkt dekket av NHRP sekretariatet. Dette avklares løpende i den enkelte sak. 7 RISIKO Det etableres en risikooversikt i forhold til gjennomføring. Den vil gjennomgås uformelt av prosessleder som vurderer tiltak sammen med NHRP sekretariatet og kontaktperson fra Digital innbyggertjenester. Versjon 1.0 NHRP

38 Dato: Side: 11 / 11 NHRP - Målbilde digitale innbyggertjenester - aktivitetsplan Referanse: Referanse 2: 8 INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJON Det er flere grupperinger av interessenter og aktører. Sammen med Digitale innbyggertjenester vil det utarbeides en oversikt, og en enkel kommunikasjonsplan vil etableres. Videre vil enkelte interessenter bli trukket inn i kommunikasjonsaktiviteter etter behov. Versjon 1.0 NHRP

39 Vedlegg 5 Saksnr: 26/15: «En innbygger en journal» Til: Fra: Dato: Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur Are Muri, prosjektleder utredning av «én innbygger én journal» 6.mai 2015 Drøfting: Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i stortingsmelding 9 ( ) Én innbygger én journal, kan realiseres. Utredningen skal gjennomføres i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren og tilfredsstille krav gitt i Finansdepartementets regime for konseptvalgutredning av store, statlige investeringer. Utredningen skal levere forstudierapport høsten Det vises til NUFA-møtene 18. juni 2014 og 28. januar 2015 hvor det ble orientert om status, samt drøfting av noen sentrale problemstillinger knyttet til mulighetsstudien. 1 Status Styringsgruppen for utredning av Én innbygger én journal» behandlet i styringsgruppemøte mars overordnede mål og krav til tiltaket, samt foretok et nedvalg av konseptalternativer som går videre til alternativanalysen. Arbeidet drøftes gjennom en rekke møter med aktører i sektoren, herunder regionale arbeidsgrupper med representanter både fra kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt pasient-/brukerorganisasjoner. Se saksunderlaget side 7 for overordnet plan for tiltaket. 3 Problemstillinger for drøfting i NUFA Utredningen ønsker å orientere om det pågående arbeidet, og ønsker samtidig drøfting av: Mulighetsstudie og konseptalternativer o Alternativanalysen av utvalgte hovedkonsepter (K2, K4, K8 og K10) o Omfang av tiltaket ifht. aktør og tjenestegrupper, hvilke private aktører er med etc. o Løsningsomfang (funksjonalitet mv) Utredningen gjør oppmerksom på at saksunderlaget er under arbeid. Vedlagte presentasjon er et utdrag av saksunderlaget som ble lagt frem for styringsgruppen 18.- og 19. mars, og vil oppdateres noe til NUFA-møtet. Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid.

40

41 Vedlegg 6 Sak 26/15 En innbygger en journal_saksunderlag Forside vedlegg

42 UNDER ARBEID Utredning av «Én innbygger én journal» Saksunderlag til NUFA 6. mai April 2015

43 Saksunderlag og agenda i møtet Saksunderlag Presentasjon Bakgrunn Mål for og krav til tiltaket Behandlet i SG-møte mars Mulighetsstudie og konseptalternativer Behandlet i SG-møte mars Agenda i møtet Kort innledning Mulighetsstudie og konseptalternativer Mulighetsstudie og konseptalternativer Drøfting av: Aktører og tjenestegrupper Løsning (funksjonalitet mv) Alternativanalysen

44 Overordnet tidslinje og styringsgruppens møter Strategi, mål og krav behandle foreløpig innstilling Mulighetsstudie behandle foreløpige mulighetsdimensjoner og konseptalternativer Alternativanalyse behandle foreløpig vurdering Alternativanalyse behandle forstudiens innstilling Behovsanalyse Strategi og Mulighetsstudie Alternativanalyse Behovsanalyse tilslutning Mål og krav tilslutning Mulighetsstudie tilslutning til nedvalg av konseptalternativer Alternativanalyse behandle forstudiens foreløpige innstilling

45 Mål for tiltaket

46 Målstruktur Effektmål Samfunnsmål Effektmål Samfunnsmål skal uttrykke den nytte eller verdiskapning som tiltaket skal føre til for samfunnet. Effektmål angir en ønsket fremtidig tilstand for brukerne. For dette tiltaket konkretiseres de i form av åtte nytteområder. Nytteområde Nytteområde Nytteområde Nytteområde For hvert nytteområde angis et sett med resultatmål. Dette er måltall og egenskaper som skal oppnås ved gjennomføring av tiltaket. Resultatmål Resultatmål Resultatmål Resultatmål

47 Under arbeid Samfunnsmål Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Én helhetlig Kunnskapsbasert Utnytter de teknologiske mulighetene Involverer innbyggere Bedre helse Bedre resultat av helsehjelp Bedre utnyttelse av kapasitet Helse- og omsorgstjenesten evner å fordele og gjennomføre oppgaver slik at innbygger opplever tjenestene som trygge, koordinerte og sammenhengende. Helse- og omsorgstjenesten skaper og tar i bruk ny kunnskap, og omsetter forskning til innovasjon og bedre praksis. Oppdaterte data og analyser er tilgjengelig for styring. Følger den teknologiske utviklingen for å øke kvalitet og pasientsikkerhet. Teknologien samvirker med arbeidsprosesser, organisatoriske og styringsmessige strukturer, kompetanse og kultur. Legger til rette for innbyggermedvirkning. Med innbygger menes alle roller en innbygger kan ha, eksempelvis enkeltindivid med ansvar for egen helse, pasient, pårørende, fullmektig eller verge. Med innbyggermedvirkning menes at innbygger har oversikt over egen helsesituasjon, kan påvirke forhold som gjelder seg selv og sine behov knyttet til sin helsehjelp, samt i størst mulig grad er i stand til å hjelpe seg selv. Flere holder seg friske lenger og syke ivaretas med tryggere og mer virkningsfull helsehjelp. Tryggere og mer virkningsfull helsehjelp. Med helsehjelp menes handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell (pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 bokstav c). Kapasitet og ressurser hos alle aktører i verdikjeden, også innbyggeren, benyttes bedre. For aktørene gjelder dette både helsepersonells kapasitet og kompetanse og tilgjengelige lokaler og utstyr

48 Under arbeid Effektmål - nytteområder 1.1 Økt innbyggermedvirkning 1. Bedre helse, økt pasientsikkerhet og kvalitet 1.2 Forbedret helsehjelp og forebygging 1.3 Styrket grunnlag for kunnskapsbasert helsehjelp og beredskap 1.4 Styrket personvern og informasjonssikkerhet 2.1 Økt selvbetjening og digital dialog 2. Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser 2.2 Forbedret informasjonshåndtering i helsetjenesten 2.3 Økt utnyttelse av kompetanse og infrastruktur 2.4 Mer effektiv og stabil IT-drift, vedlikehold og utvikling

49 Under arbeid 1. Bedre helse, økt pasientsikkerhet og kvalitet 2. Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser 1.1 Økt innbyggermedvirkning 1.2 Forbedret helsehjelp og forebygging 1.3 Styrket grunnlag for kunnskapsbasert helsehjelp og beredskap 1.4 Styrket personvern og informasjonssikkerhet 2.1 Økt selvbetjening og digital dialog 2.2 Forbedret informasjonshåndtering i helsetjenesten 2.3 Økt utnyttelse av kompetanse og infrastruktur 2.4 Mer effektiv og stabil IT-drift, vedlikehold og utvikling Økt grad av etterlevelse i behandling og råd Innbyggere foretar bedre helsemessige valg Redusert ventetid og kortere behandlingsforløp Reduksjon i feil, svikt og skader Bedre resultat av helsehjelp Redusert klinisk uberettiget variasjon Reduksjon i unødvendig forbruk av helsehjelp Bedre behovskartlegging og tjenestefordeling Styrket grunnlag for innebygget kvalitetsforbedring Styrket grunnlag for tilsyn og kvalitetskontroll Styrket grunnlag for beredskap Styrket datagrunnlag for forskning Reduksjon i snoking Redusert risiko for informasjon på avveie Økt grad av selvbetjening Økt elektronisk dialog med helsepersonell Reduksjon i tid på å lete etter informasjon Reduksjon i tid brukt på databehandling Reduksjon i kostnader til papirbasert informasjonsdeling Reduksjon i duplikate undersøkelser Reduksjon i pasienter som ikke møter til time Reduksjon i uutnyttet infrastruktur og personell Bedre bruk av kompetanse og kapasitet Mindre integrasjon, egenutvikling og tilpasning Enklere vedlikehold og feilretting Mer stabile løsninger

50 Krav til tiltaket

51 Kravkategorier Øvrige krav Ønskelige, men ikke absolutte krav. Absolutte krav Krav som representerer et minimumsnivå for tiltaket. Minimumsnivå for tiltaket Normative krav IKT-krav

52 Under arbeid Absolutte krav # Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov, en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling

53 Under arbeid Normative krav # 7 8 Tiltaket skal ivareta innbyggeres personvern, herunder rettigheter knyttet til informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring av opplysninger, samt samtykke og reservasjon. Tiltaket skal ivareta krav til informasjonssikkerhet og beskytte helseopplysningene på en tilfredsstillende måte med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Det skal etableres løsning for koordinert tilgangsstyring og kontroll. IKT-krav # 14 Tiltakets IKT-løsninger skal være robuste med hensyn til tilgjengelighet, skalerbarhet, kapasitet, ytelse/responstid og sikkerhet. 12 Tiltakets IKT-løsninger skal være brukervennlige og kunne tilpasses ulike brukergruppers behov

54 Under arbeid Øvrige krav # 11 Tiltaket skal gi innbyggere tilgang til å gjøre egenregistreringer, selvvalg og samvalg, understøttet av kunnskaps-, beslutnings- og prosesstøtte. 12 Tiltaket skal gi innbyggere støtte til enkel og effektiv kommunikasjon med helse- og omsorgstjenesten Tiltaket skal legge til rette for at innbyggere kan dele egne opplysninger og involvere andre når innbygger selv ønsker det. Tiltaket skal legge til rette for standardisert dokumentasjonspraksis basert på internasjonale og nasjonale kodeverk og terminologier. Tiltakets IKT-løsninger skal kunne utveksle relevante data med medisinsk-teknisk utstyr og annet teknisk utstyr som brukes ved ytelse av helsehjelp. 16 Tiltaket skal legge til rette for tverrsektoriell samhandling. 17 Tiltaket skal bruke nasjonale felleskomponenter der det er hensiktsmessig

55 Mulighetsstudie og konseptalternativer

56 Under arbeid Valg av mulighetsdimensjoner A B C D E Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket) Funksjonalitet for helsepersonell Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Funksjonalitet for innbygger Informasjonstilgang til sekundærbruk

57 Under arbeid Mulighetsdimensjon A: Samhandlingsmodeller Valg av pasientgrupper bestemmer hvilke samhandlingsutfordringer tiltaket skal adressere Allmennlegetjenesten A Denne samhandlingsmodellen dekker samarbeidet mellom alle aktørene som dekkes av kommunale helse- og omsorgstjenester. I dag dekkes mesteparten av den elektroniske samhandlingen mellom allmennlegetjenesten og omsorgstjeneste/øvrige helsetjenester i kommunen gjennom eksisterende meldingsplattform. Med de datasett som foreligger er det mulig å gi et anslag på antall kontakter som genereres i grensesnitt A og B isolert sett. Kommunal omsorgstjeneste A C B Spesialisthelsetjeneste B Denne samhandlingsmodellen dekker samarbeidet mellom allmennlegetjenesten som henvisende aktør og spesialisthelsetjenesten. Spesielt interessant er å se på forholdet mellom allmennlegene og den polikliniske virksomheten i spesialisthelsetjenesten. Denne samhandlingsmodellen dekker samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste. Det foreligger imidlertid ikke koblede datasett som gjør det mulig å nøyaktig identifisere for eksempel de innbyggergruppene som har kontakt med alle deler av helse- og omsorgstjenesten (dvs forekommer både i A, B og C). Kommunal helsetjeneste Avtalespesialister C

58 Under arbeid Mulighetsdimensjon A: Samhandlingsmodeller (Mulighetsrommet for etablering av nye samhandlingsmodeller) Hvilke tjenestegrupper skal dele på felles kapabiliteter Denne dimensjonen beskriver hvilke tjenestegrupper i helse- og omsorgstjenesten som skal koordineres for å sikre at utvalgte pasientforløp understøttes med felles kapabiliteter. Dette blir referert til som vertikal koordinering. Kommunal helse- og omsorgstjeneste Allmennlege- og spesialisthelsetjeneste Kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste Alle aktører i helse- og omsorgstjenesten Inkludert helseaktører internasjonalt De tjenestegrupper som er definert er: Allmennlegetjenesten Omsorgstjenester og kommunale helsetjenester Spesialisthelsetjenesten Private sykehus og avtalespesialister Aktører i andre sektorer og internasjonalt Allmennlegetjenesten inkl. legevakt Omsorgstjenester og kommunale helsetjenester Spesialisthelsetjenesten Private sykehus og avtalespesialister Helseaktører internasjonalt

59 Under arbeid Mulighetsdimensjon B: Funksjonalitet for helsepersonell Opprettholde dagens mulighet til variasjon vil redusere mulighetsrommet I de senere år har de ledende IKTløsningene for helse- og omsorgssystemer i økende grad beveget seg bort fra å være et dokumentasjonsverktøy til å gi effektiv prosesstøtte, samt å gi beslutningsstøtte basert på en økende mengde strukturerte data som innhentes elektronisk. De avgjørende valgene virksomheter står ovenfor er å balansere to aspekter: Å harmonisere og standardisere dokumentasjonspraksis og bruk av avansert prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte Nødvendigheten til å opprettholde tilstrekkelig fleksibilitet og variasjon for å opprettholde og øke innovasjonen Implementering av avansert prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte er avhengig av at Det etableres faglige prosesser som styrker standardisering av kodeverk og terminologier Det etableres faglige prosesser med høy gjennomføringsevne og nødvendig utbredelse til å etablere prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte Variasjonen i antallet spesialistsystemer reduseres Opprettholdelse av tilstrekkelig fleksibilitet og variasjon er avhengig av at Det skapes IKT-løsninger som dekker store deler av fagområdene Det skapes IKT-løsninger som understøtter løpende kunnskapsutvikling, kvalitetsforbedring og innovasjon Dess flere spesialistsystemer som opprettholdes på grunn av at hovedløsningene ikke er dekkende nok funksjonalitetsmessig, dess mindre vil mulighetsrommet være til å implementere prosesstøtte og beslutningsstøtte Dess større variasjon som skal opprettholdes dess mindre vil mulighetsrommet være med hensyn til å videreutvikle IKT-løsningene fortløpende til å holde tritt med beste medisinske praksis. Styringsgruppemøte 2/

60 Under arbeid Mulighetsdimensjon B: Funksjonalitet for helsepersonell Hvilket funksjonelt ambisjonsnivå skal det settes for helsepersonell? Denne dimensjonen bestemmer hvilke e- helsekapabiliteter som tiltaket skal. Dimensjonen representerer funksjonelt ambisjonsnivå for helsepersonell. Minimumsnivået er at det ikke stilles felles krav til funksjonelt ambisjonsnivå, mens det andre ytterpunktet innebærer at det stilles krav til at høyeste tilgjengelig funksjonelt ambisjonsnivå blir tilgjengelig for helsepersonell i alle virksomheter som omfattes av tiltaket, samt at det legges til rette for videre innovasjon av helsefaglige prosesser. Standardisert og konsolidert dokumentasjonspraksis Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon Enhetlig prosesstøtte basert på strukturerte data Enhetlig kunnskapsstøtte Brukergrensesnitt tilpasses ulike brukergrupper Enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr Avansert beslutningsstøtte Ingen felles krav til funksjonelt ambisjonsnivå Felles krav til dokumentasjonspraksis og administrasjon Felles krav til dokumentasjonspraksis, administrasjon og prosesstøtte Som (3) + felles krav til kunnskapsstøtte og variasjon i brukergrensesnitt Som (4) + felles krav til beslutningsstøtte

61 Under arbeid Mulighetsdimensjon C: Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger (mulighetsrommet for konsolidering) Virksomhetssentriske konsolidering og ansvar Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKT-løsninger Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) Pleie- og omsorg Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Allmennlege Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Helseforetak Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Samhandlingsløsning Hver virksomhet har egenansvar for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger Deling av informasjon, planer og ansvar skjer gjennom samhandlingsløsninger. Samhandlingsløsning Virksomheter som har stort behov for å dele informasjon i ulike pasientforløp etablerer felles ansvar for forvalting av informasjon og IKT-løsninger. Håndtering av informasjonsdeling mellom slike «fellesskap» skjer gjennom samhandlingsløsninger. Pleie- og omsorg Allmennlege Helseforetak Det etableres én autorativ informasjonskilde for alle innbyggere. Det etableres et nasjonalt (sentralisert) ansvar for forvaltning av informasjon og IKT-løsninger

62 Under arbeid Mulighetsdimensjon D: Funksjonalitet for innbyggere Hvilke kapabiliteter skal være tilgjengelig for innbyggere. Denne dimensjonen beskriver hvilke tjenester til innbyggerne som tiltaket skal støtte digitalt. Mulighetsrommet for denne dimensjonen er i mangt styrt av hvilket ambisjonsnivå som settes på de tre øvrige dimensjonene. Det er blant annet tatt utgangspunkt i lov om pasient- og brukerrettigheter. Enkle adm. tjenester Tilgang til egne helseopplysninger Mulighet til å involvere andre Kunnskapsstøtte, egenregistering, enkel digital helsehjelp Beslutningsstøtte, komplekse adm. tjenester Prosesstøtte for utvalgte pas.gr./situasjoner Prosesstøtte for alle Utvalgte tjenester og tilgang til egne helseopplysninger Enklere hverdag Medvirkning og brukervalg Egenbehandling og forebygging Helhetlig digital helsehjelp

63 Under arbeid Mulighetsdimensjon E: Kapabilitetsomfang for Informasjonstilgang til sekundærbruk Hvor mye data skal fanges felles, og hvilke analysekapabiliteter skal være felles? Denne dimensjonen beskriver hvilken automatiseringsgrad en kan ha på data innsanking, grad av løpende helseanalyse og hvilket omfang dataanalyse og publisering har i dette tiltaket Automatisk tilgjengeliggjøring av data Datainnsamling basert på felles infostruktur Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinfo Løpende styringsinfo på sammenstilte datasett Avanserte funksjoner for forskning Innrapportering Automatisk tilgjengeliggjøring av data basert på felles infostruktur Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinfo Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinfo på sammenstilte datasett Avanserte funksjoner for forskning

64 Under arbeid Overordnet presentasjon av konsepter A. Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket) B. Funksjonalitet for helsepersonell C. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Kommunal helse- og omsorgstjeneste Ingen felles krav til funksjonelt ambisjonsnivå Som (4) + felles krav til beslutningsstøtte Virksomhetssentrisk konsolidering og ansvar Allmennlege- og spesialisthelsetjeneste Felles krav til dokumentasjonspraksis og administrasjon Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKT-løsninger Kommunal helse- og omsorgs-tjeneste og spesialisthelsetjeneste Felles krav til dokumentasjonspraksis, administrasjon og prosesstøtte Sentralisert informasjons- og IKT-forvaltning Alle aktører i helse- og omsorgstjenesten Som (3) + felles krav til kunnskapsstøtte og variasjon i brukergrensesnitt Inkludert helseaktører internasjonalt De fem dimensjonene som er beskrevet er utgangspunktet for å identifisere mulige konsepter. De fem dimensjonene er ikke gjensidig utelukkende, dvs. utfallsrommet for noen av dimensjonene vil være avhengige av utfallet av andre. Dimensjonene A-C er førende for å identifisere konsepter D. Funksjonalitet for innbyggertjenester) E. Informasjonstilgang til sekundærbruk Utvalgte tjenester og tilgang til egne helseoppl. Enklere hverdag Innrapportering Automatisk tilgjengeliggjøring/ innrapportering av data basert på felles info.struktur Medvirkning og brukervalg Løpende tilgjengeliggjøre styringsinfo og kvalitetsindikatorer Egenbehandling og forebygging Løpende helseanalyse på sammenstilte datasett Helhetlig digital helsehjelp Avanserte funksjoner for forskning Nivå for de to siste mulighetsdimensjoner vil bestemmes med utgangspunkt i hvilke valg som gjøres på de tre foregående dimensjonene (A, B og C)

65 Under arbeid Konseptene skal uttrykke distinkte målbilder for «Én innbygger én journal» 1 K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte 0+ Null-pluss Virksomhetssentriske konsepter 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Nå Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi Konsepter sentrert rundt innbygger K3. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (med prosesstøtte) 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (med prosess-, kunnskapsog beslutningsstøtte) K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester 6 K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K7. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten (uten 7 avtalespesialister og private sykehus) K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten

66 Under arbeid Konsepter med virksomhetssentrisk konsolidering og ansvar for informasjon og IKT-tjenester Virksomhetssentriske konsolidering og ansvar Pleie- og omsorg Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Allmennlege Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Helseforetak Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Samhandlingsløsning Hver virksomhet har egenansvar for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Deling av informasjon, planer og ansvar skjer gjennom samhandlingsløsninger. K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon samt prosesstøtte. Null-alternativet/Null-pluss Hver virksomhet har selvstendig ansvar for løsningene, og løsningene er oppgradert med betydelig rikere funksjonalitet. Det stilles felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon, samt prosesstøtte. Krever stor grad av integrasjon med andre virksomheter og at alle aktørene (virksomhetene) hver for seg løfter seg betydelig funksjonelt. Det er behov for stor grad av koordinering og standardisering. Det implementeres ny samhandlingsløsning som utnytter mulighetene felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir. Skal ta utgangspunkt i dagens konsept/løsning fremtidig behovstilfredsstillelse skal ikke bli dårligere enn på beslutningstidspunktet. Inkluderer ordinært vedlikehold (korrigerende vedlikehold, reparasjoner av feil, skifte ødelagte deler, forebyggende vedlikehold), samt utskiftinger/fornyelse (nødvendige reinvesteringer, oppgraderinger) for å kunne fungere i den tidsperioden som forutsettes i analysen. Null-pluss inneholder investeringer som skal gi en forlenget levetid for dagens konsept. Styringsgruppemøte 2/

67 Under arbeid Konsepter med regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKTløsninger (1) Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKT-løsninger Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Samhandlingsløsning Virksomheter som har stort behov for å dele informasjon i ulike pasientforløp etablerer felles ansvar for forvalting av informasjon og IKT-løsninger. Håndtering av informasjonsdeling mellom slike «fellesskap» skjer gjennom samhandlingsløsninger. K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Felles regionale løsninger som omfatter allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. Samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste. K3. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (med prosesstøtte, men uten avansert beslutningsstøtte) Felles regionale løsninger som omfatter kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient-, ressurs-, og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Begrenset funksjonalitet knyttet til beslutningsstøtte. Felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. Samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom de ulike regionene. Styringsgruppemøte 2/

68 Under arbeid Konsepter med regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKTløsninger (2) Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKT-løsninger Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Samhandlingsløsning K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (med prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte) K4 er et konsept som er svært likt K3, men med tillegg for avansert beslutningsstøtte og enhetlig integrasjon mot medisinsk teknisk utstyr. Felles regionale løsninger som omfatter kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte. Felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom de ulike regionene. I tillegg stilles det felles krav til implementering av enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr samt av kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte på tvers av den konsoliderte løsningen. Virksomheter som har stort behov for å dele informasjon i ulike pasientforløp etablerer felles ansvar for forvalting av informasjon og IKT-løsninger. Håndtering av informasjonsdeling mellom slike «fellesskap» skjer gjennom samhandlingsløsninger. Styringsgruppemøte 2/

69 Under arbeid Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) (1) Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Én felles nasjonal løsning som omfatter alle aktører innen kommunale helseog omsorgstjenester, med funksjonalitet for prosesstøtte på tvers av virksomhetene. Pasientopplysninger og funksjonalitet for pasient- ressursog tjenesteadministrasjon og prosesstøtte er felles for alle aktørene. Felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører, også for spesialisthelsetjenesten. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom den nasjonale løsningen og de ulike regionale løsningene for spesialisthelsetjenesten. K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Pleie- og omsorg Allmennlege Helseforetak Det etableres én autorativ informasjonskilde for alle innbyggere. Det etableres et nasjonalt (sentralisert) ansvar for forvaltning av informasjon og IKT-løsninger. Én felles nasjonal løsning som omfatter allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten med felles ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og kunnskapsstøtte. Felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten og øvrige kommunal helseog omsorgstjenester. Styringsgruppemøte 2/

70 Under arbeid Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) (2) Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 K7. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus) Én felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten uten avtalespesialister og private sykehus, med funksjonalitet for prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte på tvers av virksomheter, samt brukergrensesnitt tilpasset ulike brukergrupper. Det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte. Ny samhandlingsløsning for å sikre samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte. K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten Pleie- og omsorg Allmennlege Helseforetak Det etableres én autorativ informasjonskilde for alle innbyggere. Det etableres et nasjonalt (sentralisert) ansvar for forvaltning av informasjon og IKT-løsninger. K8 har samme innhold som K7. Også private aktører kan benytte løsningen dersom det er hensiktsmessig. Det etableres også tillegg for ny samhandlingsløsning for å sikre samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. Styringsgruppemøte 2/

71 Under arbeid Konsepter som er en kombinasjon av ulike konsolideringsmodeller Konsepter som er en kombinasjon av ulike konsolideringsmodeller De kombinasjonene som er rasjonelt tenkbare er der det gjennomføres separat konsolidering for henholdsvis kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen for denne delingen er at det kan argumenteres for at de funksjonelle behovene kan være forskjellig i henholdsvis primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt at det strukturelle utgangspunktet er forskjellig. I spesialisthelsetjenesten foregår det en konsolidering i regi av de regionale helseforetakene, mens for den kommunale helseog omsorgssektoren er det fortsatt et fragmentert bilde med mange aktører. K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten Én nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester, med funksjonalitet for prosesstøtte på tvers av virksomheter, samt at det stilles krav til at regionene gjennomfører både en konsolidering og et funksjonelt løft. Det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte. Ny samhandlingsløsning etableres for å sikre samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte. K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten Dette konseptet er sammenlignbart med konsept K9, med en vesentlig forskjell. I tillegg til at det etableres én nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste, vil det etableres én nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer større grad av harmonisering mellom helseforetakene. Styringsgruppemøte 2/

72 Under arbeid Styringsgruppen ga i møte mars tilslutning til anbefaling om å videreføre fire konsepter til Alternativanalysen i tillegg til nullalternativet Den samlede vurderingen av måloppnåelse og risiko viser at alle konseptene er vurdert til høyt risikonivå, unntatt K2 - Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ettersom de øvrige konseptene har lik risiko anbefales at noen av de fire konseptene med høyest måloppnåelse videreføres til Alternativanalysen i tillegg til K2 og null-alternativet. Følgende konsepter anbefales videreført i Alternativanalysen: K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette konseptet kan regnes som det som er nærmest null-alternativet. K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (med prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte). Dette konseptet løser samhandlingsutfordringene for alle innbyggergrupper, og utnytter kompetanse, ressurser og infrastruktur som er bygget opp i de regionale helseforetakene. K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten. Dette konseptet er funksjonelt likt K7, men er utvidet i forhold til å inkludere både private sykehus og avtalespesialister. K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En Felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten. K10 er et konsept der det tas det høyde for at kompleksitet og behov er noe forskjellige i henholdsvis kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Konseptet innebærer at det opprettes en nasjonal løsning for kommunale helse og omsorgstjenester, og at det opprettes en annen nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten

73 Under arbeid Konseptene skal uttrykke distinkte målbilder for «Én innbygger én journal» 1 K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte 0+ Null-pluss Virksomhetssentriske konsepter 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Nå Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi Konsepter sentrert rundt innbygger K3. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (med prosesstøtte) 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (med prosess-, kunnskapsog beslutningsstøtte) K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester 6 K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K7. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten (uten 7 avtalespesialister og private sykehus) K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten

74 Vedlegg 7 Saksnr /15: Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Til: Fra: Dato: NUFA Helsedirektoratett v/mona Holsve Ofigsbø Bakgrunn Det er behov for å utrede IKT-målbilde for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Dette med bakgrunn i stortingsmeldinger 1, NOU-rapporten fra 22. juli-kommisjonen og Helsedirektoratets rapport «22. juli, Læring for bedre beredskap», akuttforskriften og delrapporten fra akuttutvalget som ble levert 31. oktober Dette er underlag til de kommende stortingsmeldingene; Nasjonal helse- og sykehusplan og primærhelsetjeneste-melding (kommer i løpet av 2015). Problemstilling Det er flere pågående IKT-prosjekter og aktiviteter i sektoren knyttet til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus som bør vurderes å sees i sammenheng. Det er derfor ønskelig å diskutere og drøfte et helhetsbilde innen IKT for den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus; hvilke behov er det for samordning av IKTsystemer, kodeverk, infrastruktur etc. Drøftingen bør sees opp mot arbeidet som er gjort i akuttutvalgets delrapport. Løsningsalternativer Utarbeide IKT-målbilde og veikart for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Ønsket anbefaling fra NUFA Etablere en arbeidsgruppe fra sektoren med formål om å utrede IKT-målbilde og veikart for den akuttmedisinske kjede utenfor sykehus. Dette som et beslutningsunderlag for å starte gjennomføringsprosjekt i 2016 for å nå det beskrevne IKT-målbildet 1 St.meld 29 Morgendagens-omsorg, St.meld 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan, St.meld 47 Samhandlingsreformen

75 Vedlegg 8 PROSJEKTMANDAT FOR NASJONALT IKT-MÅLBILDE FOR AKUTTMEDISINSKE TJENESTER UTENFOR SYKEHUS Saksnummer i 360: Versjonsnummer: 0.9 Godkjent dato: Godkjent av virsomhetsleder: Utarbeidet av: [ ] [Steinar Olsen] [Janne K Kjøllesdal]

76 1. BESKRIVELSE AV IDÉ Vedlegg 8 De pågående arbeidene innen akuttmedisinske tjenester i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, Helsedirektoratet og Norsk helsenett, anbefales å sees i sammenheng for å kunne bidra til et overordnede IKT-målbilde for behandling, lagring og deling av informasjon i den akuttmedisinske kjede. 2. KORT BESKRIVELSE AV BEHOV OG MÅL SOM MULIGENS KAN REALISERES HELT ELLER DELVIS SOM EN ANSKAFFELSE AV VARER OG TJENESTER. Det er behov for å utrede og utvikle et nasjonalt IKT-målbilde for å få en helhet i de akuttmedisinske tjenestene for felles IKT-systemer og informasjonsdeling. Det foreslås å etablere et prosjekt for dette arbeidet. 3. INTERESSENTER Interessenter vil være landets kommuner, legevakt, legevaktsentraler, fastleger, helseforetak og deres bil, båt- og luftambulansetjenester og AMK-sentraler, Nasjonal IKT HF, Politiet ved POD, Brannvesenet ved DSB og Norsk helsenett SF. Systemleverandører for IKT-løsninger, pasienter og og pårørende og brukerorgansisasjoner er også interessenter. 4. ORGANISERING OG ANSVAR Prosjekteier og -ledelse legges til Helsedirektoratet ved avdeling medisinsk nødmeldetjeneste. Det foreslås å etablere en arbeidsgruppe med representanter fra helseregionen, kommunene, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett som skal utarbeide prosjektbeskrivelsen for målbildearbeidet. Det foreslås fire arbeidsmøter. 5. TIDSPLAN OG RESSURSBEHOV Prosjektoppstart juni 2015 med sluttdato for prosjektet desember FØRINGER OG RAMMEBETINGELSER Akuttmedisinske tjenester er i vekst som følge av strukturendringer i sykehusfunksjoner og en sentralisering av helsetjenester både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Veksten er større enn befolkningsøkningen. Tall fra Norsk pasientregister viser stor vekst i akuttmedisinske tjenester og målt i antall pasientkontakter er akuttmedisin det største medisinske fagområdet i spesialisthelsetjenesten. Behandling og diagnostisering som tidligere måtte utføres i sykehus kan nå utføres utenfor sykehus. Dette setter økte krav til tjenestene. Det er nedsatt et Akuttutvalg som har utarbeidet en delrapport på oppdrag fra HOD som underlag til de to kommende stortingsmeldinger, Nasjonal sykehusplan og Primærhelsemeldingen, som kommer i løpet av Rapporten peker blant annet på to viktige utfordringer: Samordning mellom legevakt, spesialisthelsetjenestens prehospitale tjenester, sykehusenes akuttmottak og kommunale ø-hjelpsplasser.

77 Utvikling av en felles nasjonal strategi for å møte felles utfordringer for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Vedlegg 8 Utvalget vil levere en NOU i slutten av IKT-målbildearbeidet tar også utgangspunkt i anbefalinger om samhandling og deling av data, slik det fremkommer i NOU-rapporten fra 22. juli-kommisjonen og Helsedirektoratets rapport «22. juli, Læring for bedre beredskap». 7. KONSEKVENS HVIS IDEEN IKKE BLIR UTREDET Konsekvensene av at ideen ikke blir utredet er at tjensten ikke får tilgang til nødvendig informasjon og at IKT-systemene ikke snakker sammen. Dette kan føre til ineffektive arbeidsprosesser og mangelfulle verktøy for helsepersonell eksempel dobbelregistering av data og manglende dokumentasjon på behandling. Dette vil kunne svekke pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenesten.

78 Vedlegg 9 Sak 29/15 Ny teknologi i AMK_Prosjektdirektiv v0.92 Forside vedlegg

79 PROSJEKTDIREKTIV FOR Ny teknologi AMK Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av Prosjektleder Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Styringsgruppe Prosjektgrupper Programkontor Endringslogg Versjon Dato Endring Etablert dokumentet Forberedt oppstartsmøte kjernegruppe og arkitekturgruppe Bearbeidet i prosjektgruppemøte Klargjort for fremlegging i styringsgruppemøte Innarbeidet ny risikovurdering etter prosjektgruppemøte Innarbeidet revidert versjon av interessenter etter prosjektgruppemøte Innarbeidet prosjektbemanning pr. i dag. Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 1 av 18

80 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. MÅL/HENSIKT MED PROSJEKTET EIERSKAP OG ORGANISERING ORGANISERING AV PROSJEKTET Styringsgruppe Prosjektgruppe (kjernegruppe) Faggruppe arkitektur Innkjøpskompetanse Faggruppe teknologi Utvidet prosjektgruppe Referansegrupper BAKGRUNN PÅVIRKNING PÅ NIKTS PORTEFØLJE INNOVASJON INTERESSENTANALYSE MÅL OPPGAVER OG AVGRENSNINGER HOVEDOPPGAVE HOVEDOPPGAVE HOVEDOPPGAVE NR AVGRENSNINGER RESSURSBEHOV BUDSJETTRAMMER KOST-NYTTE VURDERING RISIKOVURDERING PROSJEKTPLAN RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER GODKJENNING Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 2 av 18

81 1. Mål/hensikt med prosjektet Fakta Beskriv Kommentar Hva skal prosjektet oppnå? Prosjektet skal gjennomføre en anskaffelse av ny teknologi i AMK-sentralene for å understøtte målene beskrevet i kapittel 7. Når er forventet oppstart? Mars/april 2015 Når er forventet sluttleveranse? Desember 2016 Hvor stort er ressursbehovet? 5,0 MNOK over tre år i direkte prosjektkostnader Innen fagområdet AMK og prehospital: 2-3 personer pr. region varierende fra % Fagområder som teknisk, telefoni, IKT, nødnett osv. er ikke anslått ved prosjektstart, men også her må regionene bidra. Innkjøpsteknisk kompetanse må tilføres prosjektet Se også kapittel 7 for nærmere beskrivelse av mål i prosjektet Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 3 av 18

82 2. EIERSKAP OG ORGANISERING Prosjektet ble besluttet opprettet i styremøte i Nasjonal IKT HF 15. oktober 2014, og med styret som prosjekteier. Saken var tidligere behandlet i Nasjonal IKT Prosjektforum 15. mai 2014 og 11. september 2014, samt i styremøte i Nasjonal IKT HF 6. juni Organisering av prosjektet Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 4 av 18

83 Styringsgruppe Navn Rolle Stilling/funksjon/fagområde/enhet Merknad Thomas Bagley Prosjektansvarlig og styringsgruppens leder Direktør teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Jon H. Mathisen Styringsgruppemedlem Klinikksjef akuttmedisinsk klinikk UNN Trond Marius Elsbakk Styringsgruppemedlem Rådgiver fagavdelingen Helse Nord RHF Siri Beate Berg Styringsgruppemedlem Assisterende direktør HEMIT Kirsten Mo Haga Styringsgruppemedlem Avdelingsleder AMK St. Olavs Hospital Terje Olav Øen Styringsgruppemedlem Regional prosjektleder Nødnett Helse Vest RHF Hanne Klausen Styringsgruppemedlem klinikkdirektør Kirurgisk Serviceklinikk HUS Terje Strand Styringsgruppemedlem Klinikksjef Oslo Universitetssykehus Gisle Fauskanger Styringsgruppemedlem Administrerende direktør Nasjonal IKT HF Lars Erik Tandsæther Styringsgruppemedlem Administrerende direktør HDO Sissel Alterskjær Styringsgruppemedlem Konserntillitsvalgt, UNIO, Helse Nord Snorre Ness Styringsgruppemedlem Leder brukerutvalget, Helse Midt RHF Ketil Are Lund Observatør Leder teknologiutvikling Helse Sør-Øst RHF Tore Brudeseth Møtende vara Konserntillitsvalgt, LO, Helse Midt Mette Vilhelmshaugen Ikke-møtende vara Konserntillitsvalgt, YS, Helse Sør-Øst Møter ved forfall fra en av de andre konserntillitsvalgte Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 5 av 18

84 Prosjektgruppe (kjernegruppe) Navn Stilling/funksjon/-fagområde Enhet Merknad Oddmund Aase Prosjektleder NIKT Linda Louise Karlsen Medisinsk operatør, sykepleier og Helse Nord fagutvikler Tromsø AMK Per Arne Lynum Tekn. rådgiver, Helse Nord- Trøndelag AMK Helse Midt Lars Vesterhus, sykepleier, St. Olav AMK, er personlig stedfortreder Cathrine Aase Ambulanse-arbeider, ressurskoordinator Helse Vest Bergen AMK Thomas Christensen Fagutvikler/Ressurskoordinator, Helse Sør-Øst AMK Oslo/Akershus Arne Stokke Avdelingssjef nød-meldetjenesten, Helse Sør-Øst Sykehuset Innlandet Elisabeth Bjørheim Salte Brukerrepresentant Brukerutvalget Nils Harald Holsen Leder faggruppe arkitektur NIKT (ikke utpekt enda) Leder faggruppe teknologi Faggruppe arkitektur Navn Stilling/funksjon/-fagområde Enhet Merknad Nils Harald Holsen Virksomhetsarkitekt og leder for NIKT faggruppe arkitektur- Torgny Neuman Virksomhetsarkitekt HVIKT Helse Vest Tim Papas Virksomhetsarkitekt Helse Sør-Øst Tor Andre Skjelbakken PL Nødnett UNN Helse Nord Geir Reset Simonsen Virksomhetsarkitekt HEMIT Helse Midt Ståle Lybekk Leder teknologi og utvikling HDO Ingunn Haslestad er personlig stedfortreder Innkjøpskompetanse Navn Stilling/funksjon/-fagområde Enhet Merknad Silje Jakola-Fjeld Advokat, kontaktperson for HINAS HINAS i innledningen av prosjektet Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 6 av 18

85 Faggruppe teknologi Navn Stilling/funksjon/-fagområde Enhet Merknad Nils Harald Holsen Virksomhetsarkitekt og leder for faggruppe arkitektur- NIKT Foreløpig leder for faggruppe teknologi Tom Nordberg Helse Nord IKT Nils Otto Pleym Enhetsleder med. teknikk & IT Finnmark-sykehuset Ole Morten Aaslund HDO Vegar Hermanson er personlig stedfortreder Thomas Knarvik Helse Bergen Hans Jørgen Heer OUS.. Gruppen er ikke ferdig etablert. Styringsgruppen har bedt om at funksjonalitet har prioritet i første fase, og at teknologigruppen bygges opp etter hvert som en ser teknologikompetansebehov basert på funksjonell retning. Gruppen ledes foreløpig av leder faggruppe arkitektur, Nils Harald Holsen Utvidet prosjektgruppe Navn Stilling/funksjon/-fagområde Enhet Merknad Steffen Bonsaksen Fagutvikler AMK Helgeland, AMK Helgeland sykepleier, ambulanse-fagarbeider Lars Jørand Andersson Avd.overlege ambulanseavd. UNN Øyvind Sørensen Fagutvikler AMK Tromsø, AMK Tromsø ambulansefagarbeider Olav Eielsen Seksjonsoverlege AMK Helse Stavanger Frode Midtbø Bjørkedal Sykepleier Helse Førde Brit Nordbø AMK-leder Helse Stavanger Oddvar Ingvaldsen Ambulanse-arbeider Helse Fonna Arne Erik Bakke OUS Hilde Fredriksen Rikheim Vestre Viken Otto Andre Haaland Sykehuset Sørlandet Terje Pettersen Vestre Viken Helge Sandstå Sykehuset i Vestfold Lasse Lynum Med. operatør AMK og sykepleier akuttmottak Helse Nord- Trøndelag Ann-Hilde Benjaminsen Ambulanse-koordinator/- St. Olav ambulanse-personell Per Christian Juvkam Overlege, Medisinsk rådgiver AMK Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal Shamini Murugesh Sykepleier, medisinsk operatør og Helse Bergen fagutvikler AMK Bergen Jørn Pettersen Leder BU, AHUS Brukerutvalget Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 7 av 18

86 Referansegrupper Referansegruppe Navn kontaktperson(er) Funksjon R-AMK forum Rune Gehrken Leder R-AMK forum Ambulansesjeflaget Erlend Sundland Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) Jesper Blinkenberg Vivian Midtbø flere kommer Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 8 av 18

87 3. BAKGRUNN Opprinnelse Bakgrunnen for prosjektet er Helse Vest sin henvendelse til Nasjonal IKT i forbindelse med at det i deres prosjekt Virtuell AMK Helse Vest ble avdekket et behov for omfattende oppgradering av den teknologien som AMK-sentralene i dag rår over for å underbygge operatørene i sentralene sine arbeidsprosesser. Ved henvendelse til Nasjonal IKT om hvorvidt det var et nasjonalt potensiale i en slik anskaffelse, ble det også klart at Helse Sør Øst gjennom sitt arbeid med IKT i prehospitale tjenester hadde et tilsvarende behov. Helse Nord og Helse Midt sluttet seg til disse behovene for oppgradering av sentralenes IKTsystemer. Styret i Nasjonal IKT HF besluttet deretter i møte 15.oktober 2014 at et nasjonalt anskaffelsesprosjekt skal startes. Dagens situasjon AMK-sentralen er i dag gjennomgående ikke i stand til å oppfylle anbefalinger fra Helsedirektoratets læringsrapport etter terrorhendelsene i 22. juli I rapporten pekes det på at en må få på plass robuste løsninger som sikrer at alle AMK-sentrale henger sammen i ett og samme system som sikrer kontinuitet og kapasitet, slik at sentralen kan avlaste hverandre og ta over for hverandre. I tillegg pekes det på at regional AMK må gis reell mulighet til å få oversikt og ivareta en koordinerende funksjon. Det må også sikres at det etableres systemer som gjør det mulig å holde oversikt over ambulanse- og luftambulanseressurser på tvers av AMK, foretak og regionale nivå. I det regjeringsoppnevnte akuttutvalgets delrapport til HOD pekes det også på manglende bruk av logistikkverktøy og virkemidler for å utnytte ambulanseberedskapen. Det er også mangelfullt på området for bruk av elektronisk verktøy for beslutningsstøtte. Når det gjelder samhandling med primærhelsetjenesten og øvrige nødetater er det i dag lite og ingen elektronisk utveksling av relevant informasjon. Prosjektets bidrag til å løse nevnte utfordringer Gjennom anskaffelse av ny teknologi, gis operatørene et bedre tilpasset, integrert verktøy for å effektivt håndtere nødsamtaler, utnytte ressurser på best måte, tilordne rett respons og få beslutningsstøtte for medisinske og operative beslutninger. I tillegg økes muligheten til å samhandle elektronisk med kommunehelsetjenesten, og en får mulighet for standardiserte måleverktøy som gir likt målegrunnlag for alle sentraler. Det vil også legges et grunnlag for innovativ bruk av AMK-ressurser på tvers av AMK-sentraler og regioner. Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 9 av 18

88 4. PÅVIRKNING PÅ NIKTs PORTEFØLJE Forhold til Nasjonal IKTs mål og strategi I styringsbudskapet fra de regionale helseforetakene, referert i NIKT sitt oppdragsdokument for 2015, står følgende: «Det er et mål å effektivisere spesialisthelsetjenesten gjennom mer standardisering, bedre samordning og organisering på tvers av regionene der det er hensiktsmessig.». Gjennom anskaffelse av felles AMK teknologi understøttes dette budskapet. Forhold / avhengigheter til andre prosjekter Utredningen «IKT driftsmodell i den medisinske nødmeldetjenesten». Termer og symboler (ref. avsluttet tiltak 39.1 i Nasjonal IKT, «Videreføring Termer og Symboler»). Dette punktet er tolket til kun å vise prosjekter i NIKT sin portefølje. Utover det finnes det en rekke prosjekter som en må forholde seg til. 5. INNOVASJON Prosjektet skal handle i et modent internasjonalt leverandørmarked, og tror ikke at dette prosjektet vil omfatte innovative løsninger som vi skal være med og utvikle sammen med leverandør. Prosjektet vil underveis vurdere om anskaffelsen blir av en sånn karakter at det vil kunne bli nødvendig å ha innslag av innovasjon. Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 10 av 18

89 6. INTERESSENTANALYSE Her er satt opp noen av de interessentene som i prosjektmøte 3.3. ble identifisert som viktige. Prosjektgruppen har påbegynt arbeidet med interessentanalyse, og listen under vil kunne endre seg i forhold til det. Etter hvert vil det også bli lagt en kommunikasjonsplan basert på denne. Interessent Interesse Påvirkning Metode for forankring (H/M/L) (H/M/L) AMK sentralen H H Prosjektdeltagelse Ambulansetjenesten, inkl. fly, båt og H H helikopter Akuttmottak H M Legevaktsentral M M Innringer, pårørende og pasient H L 11x sentraler H M Myndigheter M H R-AMK H H Helseforetaksledelse M M HRS, redningshelikopter og forsvaret M L Ambulansefly H M (H/M/L = Høy/Middels/Lav) 7. MÅL Effektmål Gi innbyggerne en best mulig medisinsk nødmeldetjeneste gjennom å anskaffe teknologi som: Gjør AMK i stand til effektivt å kunne håndtere nødsamtaler i henhold til samfunnets forventninger, samt lover og forskrifter Gir riktig utnyttelse av ressurser og tilordning av beste respons gjennom bedre beslutningsstøtte Gjør helseforetakene bedre i stand til å håndtere pasientflyt i forhold til akuttmedisinske hendelser Gjør helseforetakene i stand til å kunne samhandle med primærhelsetjenesten om akutte hendelser Legger til rette for overordnet virksomhetsstyring og forskning Resultatmål Resultatmål 1 Gjennomførte markedsanalyser Resultatmål 2 Omforente kjerneprosesser Resultatmål 3 Avgjøre anskaffelsesform Resultatmål 3 Laget integrasjonsoversikt Resultatmål 4 Ferdig kravspesifikasjon Resultatmål 5 Inngått kontrakt(er) 8. OPPGAVER OG AVGRENSNINGER Dette kapitlet vil bli utfylt med nærmere detaljer i forhold til milepælene som er beskrevet i kapittel 13. Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 11 av 18

90 8.1. Hovedoppgave 1 Etablere prosjektet og få godkjent direktiv 8.2. Hovedoppgave Hovedoppgave nr 8.4. Avgrensninger Prosjektet skal ikke omfatte organisering av sentralene. Prosjektet skal ikke innføre systemet. NB! Innføringsprosjekter må startes i alle regioner/sentraler ved oppstart av anskaffelsesdelen. NB! Forholdet til legevakt og primærhelsetjeneste må avklares før en definerer en avgrensing! Prehospital EPJ er ikke en del av denne anskaffelsen, men det kan gjøres en vurdering i forhold til hva markedsanalysen vil gi. Endelig avgrensinger settes etter gjennomført markedsvurdering. Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 12 av 18

91 9. Ressursbehov Ut fra prosjektorganiseringen beskrevet i kapittel 2, hvor det er tatt høyde for at det daglige prosjektarbeidet skal ivaretas av en kjernegruppe med representasjon fra alle fire regioner, er det også satt opp en utvidet prosjektgruppe. Hensikten her er å legge til rette for medvirkning på tvers av sentraler, regioner, foretak og berørte faggrupper. I tillegg til dette er det satt opp faggrupper for teknologi og for arkitektur. Det er også behov for innkjøpsfaglig kompetanse, noe som skal ivaretas gjennom HINAS sin medvirkning. Innenfor fagområdet AMK og prehospital antar en at det i 2015 i gjennomsnitt er behov for to personer i inntil 50 %. I 2016 vil det være noe mindre ressursbehov i perioden der anbudet er under utlysing, før deretter å øke når vurderinger skal gjøres. Det anslås i gjennomsnitt ca. tre personer i inntil 20 %. Det må i tillegg påregnes egeninnsats fra regionene på teknisk side, telefoni, IKT, nødnett osv. Her vil en kunne anslå dette ressursomfanget bedre når en vet mer om type anskaffelse. 10. BUDSJETTRAMMER På grunn av forskyving av oppstart vil det bli forskyving av budsjettet, men dette vil en komme tilbake til når en har fått et bedre overblikk over prosjektets behov når etableringen er gjennomført. Utgangspunktet som styret i Nasjonal IKT har godkjent er: Direktekostnader (estimat på kostnader til prosjektleder, arkitekturrådgivning, prosjekt- /prosesstøtte, reise- og møtekostnader og innkjøpskompetanse), tall i MNOK: 2014: 0, : 3, : 1,25 Sum: 5,00 Egeninnsats regioner (pr. region) innenfor fagområdet AMK og prehospital: 2015, 1. halvår: 2 personer 50% 2015, 2. halvår: 3 personer 10% 2016, til mai: 3 personer 20% I tillegg kommer egeninnsats fra regionene på teknisk side, telefoni, IKT, nødnett osv. Alle tall i MNOK Aktivitet Sum Finansiering Kostnad til prosjektledelse 0,5 1,4 0,95 2,85 Kostnad til prosessbistand 0,07 0,5 0,57 Kostnad innkjøpskompetanse 0,06 0,5 0,1 0,66 Møtekostnader 0,05 0,3 0,1 0,45 Reisekostnader 0,07 0,3 0,1 0,47 Sum direktekostnader 0,75 3,0 1,25 5,0 Egeninnsats fra Helseforetak/RHF <Annet, vennligst spesifiser> Sum Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 13 av 18

92 11. KOST-NYTTE VURDERING Det er ikke laget en kost/nytte-vurdering før etablering av dette prosjektet, som en har kunnet bygge videre på. Det vil bli gjort en vurdering av kvalitativ nytte i prosjektet. Kostnadsdelen for anskaffelse og innføring har en på dette tidspunktet heller ikke detaljert oversikt over. Selve kost/nytte-delen må relateres til det kommende innføringsprosjektet, som også må ta opp i seg gevinstrealisering. 12. RISIKOVURDERING Nr. 1 Det allokeres ikke tilstrekkelig ressurser fra regionene og foretakene til prosjektarbeidet 2 Ressursutfordrin ger på grunn av sammenfall i tid med innføring av nødnett 3 Manglende finansiering av resultatet av prosjektet Risikoelement ved prosjektetablering Konsekvens før tiltak Sannsynlighet før tiltak Risikoreduserende tiltak H H Involvering av styringsgruppe Realistiske ressursforespørsler fra prosjektet. Tydelighet overfor prosjektgruppemedlemmer H H Tett samarbeid mellom prosjektene. H M Fokus på å fremskaffe kostnadsestimater så snart som mulig. Styringsgruppens medlemmer ivaretar prosess for finansiering i egen region. Konsekvens etter tiltak Sannsynlighet etter tiltak H H PL H H M L Ansv. Frist Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 14 av 18

93 Nr. 4 Manglende finansiering av prosjektarbeidet 5 Endringer i AMK struktur 6 Manglende samhandling med tilgrensende prosjekter, regionalt og nasjonalt 7 Regionene enes ikke om løsning / omfang 8 Manglende teknologi for samhandling i prosjektet Risikoelement ved prosjektetablering Konsekvens før tiltak Sannsynlighet før tiltak Risikoreduserende tiltak H L Realistisk budsjettering av direktekostnader God synliggjøring av regionens innsats i timer og kostnader Involvering av styringsgruppen i forankring av ressursbehov i regionene L H Løsningen skal være robust i forhold til ulik organisering M M Tett samarbeid med eksisterende prosjekter av betydning. God planlegging av prosjekt med tydelige leveranser, aktiviteter og fremdriftsplan. Sikre forankring i regionale prosjekter. H M Forankring i regionene av prosjektets arbeid Deltagelse i prosjektet fra alle regioner, AMK sentraler og andre aktuelle aktører Prosjektet leverer et godt og omforent resultat. H H Sørge for å få installert og tatt i bruk Lync hos alle prosjektdeltagere Felles sikker prosjektside Konsekvens etter tiltak H L M H Sannsynlighet etter tiltak L H L L Ansv. H L NIKT Frist Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 15 av 18

94 Nr. 9 Manglende avgrensing (ukontrollert omfangsøkning) 10 Integrasjon nødnett 11 Integrasjon applikasjoner 12 Ikke grundig nok arbeid med arbeidsprosesser som løsningene skal understøtte 13 Manglende optimalisering av brukergrensesnitt for applikasjoner og brukerutstyr i AMK 14 Prosjektdeltagere er uvant med prosjektarbeid, det oppstår usikkerhet rundt prosjektleveranser Risikoelement ved prosjektetablering Konsekvens før tiltak Sannsynlighet før tiltak Risikoreduserende tiltak H M Grundig og godt gjennomarbeidet direktiv Grundig arkitekturarbeid H H Grundig og høyt prioritert arbeid med tekniske og logiske grensesnitt H H Grundig og høyt prioritert arbeid med tekniske og logiske grensesnitt H M Sette av tilstrekkelig tid til denne fasen. Sikre at en får alle relevante innspill med, og at en håndterer disse på en god måte. H M Nøye vurdering av behov for enkeltelementene i løsningen og deres innbyrdes sammenheng M M Kunnskap om og erfaring med prosjektarbeid kartlegges Nødvendige kompetansehevende tiltak iverksettes Det gjennomføres forventningssamtaler med prosjektmedlemmer ved oppstart, og evalueringssamtaler ved avslutning Konsekvens etter tiltak H Sannsynlighet etter tiltak L Ansv. H H M L L L H M Faggruppe arkitektur Faggruppe arkitektur Frist Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 16 av 18

95 Nr. 15 Manglende progresjon i prosjektet grunnet lang beslutningskjede og/eller manglende beslutningsevne 16 Prosjektet kan ikke realisere funksjonalitet og myndighetskrav grunnet utforming av lover og forskrifter Risikoelement ved prosjektetablering Konsekvens før tiltak Sannsynlighet før tiltak Risikoreduserende tiltak M M God prosjektoppfølging Aktiv bruk av styringsgruppe i forankrings- og dialogarbeid H M Dialog med juridisk kompetanse. Påpeke utfordringer Konsekvens etter tiltak M H Sannsynlighet etter tiltak L L Ansv. Frist 13. PROSJEKTPLAN Milepæler Dato Aktivitet Ansvarlig M Når prosjektet er etablert med styringsgruppe, kjernegruppe og PL arkitekturgruppe, og foreløpig direktiv er godkjent, basert på styrets rammer M Når direktiv er godkjent i endelig versjon PL M Når markedsvurderinger er gjennomført PL M Når prosessbeskrivelser er gjennomført PL M 5 M 6 Oktober/- november 2015 November/- desember 2015 Når beslutning om anskaffelsesform er tatt av styringsgruppen Når kravspesifiseringsarbeidet er gjennomført og anbudsinnbydelse er klar for utsending M 7 Når anbud er mottatt og bearbeiding/forhandling kan starte PL M 8 M 9 September/- November 2016 Oktober/- desember 2016 Når anbefaling om leverandør(er) er godkjent av styringsgruppen Når kontrakt(er) er underskrevet M Når prosjektets sluttrapport/erfaringsrapport er godkjent av styringsgruppen Prosjektet vil ikke være operativt i tidsrommet medio juni- medio august. PL PL PL PL Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 17 av 18

96 Kort beskrivelse av prosjektets totale varighet Milepælene ovenfor tar utgangspunkt i den tidsrammen som styret i NIKT godkjente som en foreløpig ramme fra oktober 2014 til 1. halvår Prosjektetableringen har tatt noe mer tid enn forutsatt, og ved prosjektstart i mars/april 2015, antar en at prosjektets ramme må forskyves til utgangen av 2. halvår RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER Alle parter som deltar i prosjektet forplikter seg til å overholde de restriksjoner som gjelder ved tilgang til taushetsbelagt informasjon og rettighetsbeskyttet dokumentasjon. I forhold til behandling av anbud må særlige regler for taushetsplikt ivaretas. Nasjonal IKT har opphavsrett til prosjektets produkter. 15. GODKJENNING Prosjektdirektivet er behandlet i Nasjonal IKTs styringsgruppe og godkjent [dato]. Tiltak: Prosjekt Ny Teknologi AMK Nasjonal IKT Versjon nr Dato: Side 18 av 18

97 Vedlegg 11 Sak 31/15 Nasjonalt kodeverk for ambulansetjenesten_prosjketmandat v.3 Forside vedlegg

98 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest Forprosjekt Prehospital EPJ Overordnet funksjonsbeskrivelse for en EPJ-løsning, vurdering av Meona løsning og anbefaling for videre fremdrift. Prosjekt Helse Vest Dato: Versjonsnummer: 1.0 Side 1

99 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest Innhold 1 Sammendrag og anbefaling Bakgrunn, organisering og mål Prosjektorganisering Mål Prehospital behandlingskjede fra enkel til kompleks Samhandlingspunkter mulig metode for å få oversikt over kompleksitet Overordnet funksjonalitet for en elektronisk pasientjournal (EPJ) for prehospitale tjenester Samhandling og informasjonsdeling Beslutningsstøtte Kliniske data Juridisk Kvalitetssikring/Driftsdata Effektivisering Forskning Generelle systemkrav Annet Overordnet målbilde Vurdering Meona-opsjonen fra KULE-prosjektet Vurdering av Meona sin løsning satt opp mot ønsket overordnet funksjonalitet Meona Ambulansekurve - Pro et Contra Analyse ambulanseoppdrag Vurdering av løsningsalternativer Nasjonale retninger Vurderte alternativer Generelle nyttevurderinger Nytte vurdering alle alternativ Nullalternativet Avrop Meona Regional anskaffelse Regional anskaffelse med primærhelsetjenesten Nasjonal tilnærming til en felles løsning Nasjonal tilnærming til en felles løsning, sammen med primærhelsetjenesten Vurdering av innføringstid Side 2

100 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest 7.6 Behov for avklaringsaktiviteter Kostnader avklaringsaktiviteter Helse Vest Anslag kostnader utvikling av robust nettverk i ambulanse, Nasjonal IKT Innføring Anslag kostnader innføring i Helse Vest Anbefaling og begrunnelse Apendix Versjon Endring Dato Forfatter 0.1 Første utkast Sjur Hopland Gjennomsyn og endringer i tabell Torgny Neuman Elementer fra workshop Sjur Hopland Lagt inn Meona avsnitt Sjur Hopland Lagt inn diagram og løsningsalternativer Torgny Neuman Justert layout og kapittel-struktur, lagt inn Oddmund Aase bakgrunns-informasjon Gjort Meona kravtabell lik de funksjonelle Sjur Hopland kravene 0.9 Klargjort for fremlegging for styringsgruppen Oddmund Aase 1.0 Godkjent av styringsgruppen , innarbeidet kostnadsanslag pr. foretak for innføring Oddmund Aase Side 3

101 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest 1 Sammendrag og anbefaling Prosjektet ble startet i juni 2014 med Fagdirektørmøtet som styringsgruppe, og med et tredelt oppdrag; lage en overordnet funksjonsbeskrivelse av prehospital EPJ, vurdere KULE-prosjektets opsjon fra MEONA og lage en anbefaling til videre fremdrift. Funksjonsbeskrivelsen ble laget av prosjektgruppen, med innspill fra en rekke aktører fra innland og utland. Kapittel 4 beskriver dette nærmere, og i kapittel 4.10 er det laget en målbildebeskrivelse. MEONA-opsjonen er vurdert i kapittel 5. Konklusjonen her er at løsningen svarer ut det aller meste av det som er beskrevet i funksjonsbeskrivelsen. Det bør imidlertid gjøres noen nærmere avklaringsaktiviteter, beskrevet i kapittel 7.6, for å sikre en god beslutning i forhold til avrop. Anbefaling om videre fremdrift er beskrevet i kapittel 8, og går i korte trekk ut på at det anbefales at det blir startet aktiviteter i retning av en felles nasjonal tilnærming til prehospital EPJ der også primærhelsetjenesten medvirker. En slik tilnærming vil naturlig nok kreve en del tid for å kunne finne en løsning, og det vil derfor i påvente av en slik nasjonal tilnærming være formålstjenlig at en i Helse Vest gjør et avrop på MEONA-opsjonen i KULE. Dette gir en løsning som er relativt rask og rimelig å iverksette, og som kan gi god nytte over flere år. En må imidlertid ta høyde for at det må gjøres noen nærmere avklaringsaktiviteter før endelig tilråding om avrop. 2 Bakgrunn, organisering og mål Det regionale forprosjekt for EPJ i prehospitale tjenester er iverksatt for å vurdere på hvilken måte en kan sikre ambulansetjenesten sitt behov for en fullverdig elektronisk pasientjournal samtidig som en ivaretar tjenestens behov for samhandling med sykehus, fastlege og legevakt. Prosjektkandidat FP14HST01 Regionalt forprosjekt for EPJ i Prehospitale tjenester ble laget i mai Prosjektkandidaten ble prioritert i SIKT-møtet 19. mars 2014, og det ble deretter satt av ressurser til prosjektledelse og regional prosjektgruppe. Fagdirektørmøtet Helse Vest besluttet i møte 19. juni 2014 at forprosjektet skulle startes, med fagdirektørmøtet som styringsgruppe og fagdirektør Baard-Christian Schem, Helse Vest RHF, som prosjekteier. For å ivareta et av prosjektets utfordringer, behovet for samhandling med sykehus, fastleger og legevakt, har prosjektet søkt kompetanse og medvirkning fra sykehusenes akuttmottak og kommunehelsetjenesten. I utgangspunktet ønsket prosjektet medvirkning i prosjektgruppen fra kommunehelsetjenesten. Dette viste seg å bli utfordrende, og en valgte derfor en tilnærming der en hentet inn innledere fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM)og fra kommunehelsetjenesten i Askøy kommune til arbeidssamlinger i prosjektgruppen. En lyktes også med å få representasjon med erfaring fra akuttmottak til slike samlinger. Side 4

102 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest 2.1 Prosjektorganisering Prosjekteier Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF Styringsgruppeleder Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF Styringsgruppe Fagdirektørmøtet Helse Vest Alle helseforetak i Helse Vest Prosjektleder Oddmund Aase Helse Vest IKT Prosjektdeltaker Dag Robberstad Prosjektleder nødnett, Helse Stavanger Prosjektdeltaker Olav Østebø Ass. ambulansesjef, Helse Stavanger Prosjektdeltaker Lars Gunnar Nilsen Ambulanse, Helse Fonna Prosjektdeltaker Rune Aalvik Overlege luftambulansen, Helse Bergen Prosjektdeltaker Thor Kenneth Aase Ambulanse, Helse Bergen Prosjektdeltaker Stian Sægrov Ambulansesjef, Helse Førde Prosjektdeltaker Øystein Walaker Ambulanse, Helse Førde Prosjektdeltaker Sjur Hopland Virksomhetsarkitekt, Helse Vest IKT I tillegg til prosjektgruppen har følgende ressurser bidratt i arbeidet, gjennom innlegg, deltagelse i workshop, prosjektmøter og andre arbeidsoppgaver: Torgny Neuman, Virksomhetsarkitekt, Helse Vest IKT Ole Christian Langlo, Seniorrådgiver, Seksjon fagutvikling / beredskap, Helse Stavanger Elin Bakkerud, Traumekoordinator og Sykepleier Akuttmottak, Mottaksklinikken, Helse Bergen Helge Eide, Oversykepleier, Avdeling for akuttmedisin, Kirurgisk klinikk Helse Førde Lars Ivar Mehlum, Spesialrådgiver, Seksjon for e-helse, Forsknings- og utviklingsavdelingen, Helse Bergen Erik Alnes Buanes, Legespesialist, Kirurgisk serviceklinikk, Helse Bergen HF Per Magne Tveitane, Luftambulansetjenesten ANS Jesper Blinkenberg, Lege og forsker, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) Arild Iversen, Fastlege, Askøy Kommune Helle Bering Jensen, Prosjektleder og sykepleier, AMK-vagtcentral, Region Nordjylland Tobias Schäfer, Dr.med og adm.dir, Meona GmbH Jostein Svendsen, Tim Papas og Arild Østergård fra Helse Sør Øst har også deltatt med innlegg og synspunkter i noen av møtene. Fra Helse Midt har Morten Drangsnes deltatt i et av møtene. Helse Nord har også vært invitert til å delta, men hadde dessverre ikke anledning. Det har vært svært nyttig for prosjektet å kunne diskutere problemstillinger på tvers av helseregioner. Side 5

103 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest 2.2 Mål Prosjektets mål er beskrevet i direktivet. Overordnet mål med å iverksette prosjektet Bedre kvaliteten på de prehospitale tjenester, og derigjennom bedre behandlingstilbudet for pasientene Sikre en helhetlig tilnærming til området prehospital EPJ Prosjektmål (leveranser) Beskrive overordnet funksjonalitet for en elektronisk pasientjournal (EPJ) for prehospitale tjenester Gjøre en vurdering av om anskaffelsen i KULE-prosjektet vil kunne være dekkende for behovene som avdekkes for prehospital EPJ Fremskaffe beslutningsgrunnlag for styringsgruppen for veien videre Gjennom arbeid i Workshops har gruppen jobbet med å beskrive funksjonsområdet og de funksjonaliteter som en elektronisk ambulansejournal må ha for å skape en bedre tjeneste, både med tanke på kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet. Gruppen har også gjort en første vurdering av Meona sin løsning for dette området. Side 6

104 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest 3 Prehospital behandlingskjede fra enkel til kompleks Den prehospitale behandlingskjeden kjennetegnes av å ha svært mange mulige forløp med varierende mengde aktører involvert. Dette er avhengig av flere faktorer, bl. a.: Pasientens tilstand Hentested (hjem, institusjon, offentlig sted mv.) Mulige mottakssteder der oppdrag avsluttes. Hvilke ressurser/funksjoner som er involvert i et oppdrag Geografi og tilgang på ressurser, fjernt/nært. Behov for beslutningsstøtte underveis. Antall samtidige forespørsler til tjenesten; nåværende belastning. Selv om det er svært mange oppdrag som følger det «enkle» mønsteret.. Anrop AMK AMK gir oppdrag til Ambulanse Transport til pasient Undersøke/ behandle pasient Transport og behandling Avlevering akuttmottak / Legevakt så er det ikke sjelden at forløpet blir svært annerledes. Andre aktører blir involvert, det er forskjellige mottakssteder, det søkes beslutningsstøtte underveis, transportform endres og så videre.. Som en generell betrakting knyttet til organisering og støttesystemer for den prehospitale tjenesten, kan man si at systemet må kunne håndtere en stor variasjon av mulige forløp og samhandlingspunkter. Håndtering av variasjon og fleksibilitet må ligge som grunntanke i et systemdesign. 3.1 Samhandlingspunkter mulig metode for å få oversikt over kompleksitet. For å skape seg oversikt og forståelse for området kan man selvsagt tegne opp alle mulige prosessforløp. Noen forløp er vedlagt på slutten av dette dokumentet. Metoden har imidlertid sin begrensing når kompleksiteten blir stor. En ender fort opp med en «Spagetti» av mulige forløp som i all hovedsak illustrerer at problemstillingen er kompleks, men som i mindre grad gir oss håndterbar kunnskap for å kunne uttrykke hva en prehospital EPJ må kunne gi støtte for. En annen innfallsvinkel kan være å se på alle de mulige kontaktpunktene som kan forekomme og så prøve å beskrive hvordan samhandling skjer og hvilken informasjon som flyter mellom aktørene (Den interne informasjonsflyt i akuttmottak og Legevakt er holdt utenfor). Tabellen i kapittel 9 Apendix er ikke uttømmende hva angår mulige aktører. Tabellen har blitt benyttet for å avdekke samhandling mellom aktørene og derigjennom illustrere behov for informasjonsdeling. Side 7

105 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest 4 Overordnet funksjonalitet for en elektronisk pasientjournal (EPJ) for prehospitale tjenester. Som et generelt hovedmål må løsningen gi alle relevante aktører i den prehospitale kjede en felles situasjonsforståelse for hendelsen samt nødvendig informasjon for å yte sin tjeneste/funksjon på best mulig måte. I kapittel 4.1 til 4.9 listes det opp funksjonaliteter som ønskes fra et system. Det er ikke blitt gjort noe realitetsvurdering om hva leverandørene er i stand til å levere. En prioritering av krav må skje når det eventuelt produseres en kravspesifikasjon i et anskaffelsesprosjekt. I workshops har prosjektgruppen kommet frem til at systemet må gi følgende overordnede funksjonaliteter/effekter for den prehospitale behandlingskjede: 4.1 Samhandling og informasjonsdeling Systemet skal kunne gi relevante data for effektiv samhandling mellom: o Legevakt (fastlege/legevaktslege) o Ambulanse o Sykehus o AMK o Luftambulansetjenesten ANS o Og i tillegg: sykehjem, pleie og omsorg, akuttsenger i kommunen, andre nødetater, frivillige organisasjoner (FORF), HRS, evt. Forsvaret/sivilforsvaret/heimevernet Systemet må levere tilpassede visninger for de forskjellige rollene, slik at relevante data vises mest mulig samlet, og mindre relevante og ikke relevante elementer skjules. 4.2 Beslutningsstøtte Mulighet for å be om råd fra andre roller gjennom systemet, og logging av disse. Systemet skal gi tilpasset beslutningsstøtte for alle ledd i kjeden. o MOM EK (protokoller, prosedyrer) o Sjekklister o Legevakthåndboken o Felleskatalogen Støtte og kvalitetssikring for å administrere standard doser av legemidler i henhold til fastsatte prosedyrer/protokoller. Hva som er tilgjengelig styres av den enkeltes rolle. o Støtte for dobbeltkontroll mot gjeldende protokoll. Triage 4.3 Kliniske data Innhente info fra kjernejournal Relevant informasjon i forkant av ankomst. Publisere oppdateringer av pasientens tilstand, Triage og leveringssted som muliggjør at mottaksapparat kan forberede seg optimalt. Strømme og lagre sanntidsdata o Relevante data: BT, P, RF, SaO2, GCS, EKG o Mulighet for ekskludering av feildata Andre medisinske opplysninger. o Legeskriv, rekvisisjoner og ordinasjon fra lege må være tilgjengelig i journal slik at man kan administrere i henhold til denne. Side 8

106 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest Riktig og fornuftig sammenstilling av data for videre bruk. Dokumentere tiltak, behandling, virkning, reaksjon. 4.4 Juridisk Bestemmelser i lover og forskrifter, herunder journalforskriften, skal ivaretas Forenkle administrative oppgaver; tilsynssaker, klagesaker. o Hvem, hva, hvor, når o Beslutningsgrunnlag. God dokumentasjon tvangsvedtak o Bedre sikring av sensitive data. Egenerklæringsskjema; Samtykke fra pasient Medisinske ordinasjoner Støtter ivaretagelse av dokumentasjonsplikten. 4.5 Kvalitetssikring/Driftsdata Danne grunnlag for måling av kvalitetskrav og -indikatorer Ivareta pasientsikkerhet Skal støtte standardiserte prosedyrer, prosesser, begrepsdefinisjoner og kodeverk Påminnelser Kompetansestyrt handlingsrom (gjensidig mellom lege og ambulanse) Dokumentasjon utført handling, tlf. ordinasjon. Registrering av utførte prosedyrer: o Måling av kompetanse o Rett tiltak rett kompetanse Benchmarking o Kunne gjøre sammenligninger på relevant grunnlag Kvalitetsarbeid: o Mulighet for tilbakemelding til ambulansepersonell på oppdragshåndtering o Gjennomgang av journaldata, følge trender, danne grunnlag for endringer i standardiserte prosedyrer, prosesser, begrepsdefinisjoner og kodeverk Ressursstyring o Bemanningsplaner o Tildele rett ressurs i forhold til behov o Identifisering av trender f.eks. i forhold til geografi eller hyppige brukere av tjenesten o Kunne gi beslutningsgrunnlag for å tilpasse tjenester for utvalgte brukergrupper 4.6 Effektivisering Unngå registrering av samme informasjon i flere ulike systemer o En unngå utspørring av samme informasjon fra pasient/pårørende Automatisere datafangst og rapportering o Forkorter info-flyten o Forenkler journalføring o Gir raskere og mer presis vurdering av pasienttilstand o Gir strukturerte data o Reduserer behovet for muntlig kommunikasjon Raske og direkte kommunikasjonslinjer for oppdrags- og pasientinformasjon for aktuelle mottagere Side 9

107 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest 4.7 Forskning Flere og bedre strukturerte elektroniske data tilgjengelig for bearbeiding og forskning o Pasientdata o Virksomhetsdata Mulighet for å gjennomføre studier ved å legge til rette for å samle inn tidsbegrensede data 4.8 Generelle systemkrav Back-up system ved bortfall av elektronikk, fungerer også når nettet faller bort Robust nødvendig IP-klasse for utstyr Brukervennlig Kontekststyrt for situasjoner med spesielle retningslinjer o Barn o Hjertestans o Beredskapssituasjoner Kan håndtere samtidigheter Informasjon skal være tilgjengelig i hele behandlingskjeden. Må kunne parkere oppdrag mens man tar et annet. Må kunne overføre oppdrag mellom ambulanser eller andre instanser i kjeden. 4.9 Annet Egen sikkerhet Innrapportering til nasjonale register Samarbeidende helsepersonell må kunne være med i informasjonsloop på en effektiv måte. Håndtere oppdrag uten pasient Side 10

108 Teknologi Applikasjon Informasjon Virksomhet Samfunnsgevinst Beslutningstøtte Brukervennlig Profesjonell drift Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest 4.10 Overordnet målbilde Hente Undersøke Behandle levere redde liv I dag I morgen Samhandling er basert stort sett på telefon og samband. Hvert ledd i kjeden begynner nesten på «null» når de gjelder bakgrunnsinformasjon. Mottaksapparat opererer reaktivt. Ambulanse jobber med mange antagelser og svake informasjonskilder. Systemstøttet samhandling Helhetlig tjeneste på tvers av organisatoriske skiller. Pasienten føler seg behandlet av «en helsetjeneste» Mottak kan være proaktiv, få informasjon i forkant og forberede seg. Ambulanse jobber med gode informasjonskilder og er ikke begrenset av organisatoriske skiller. Svak informasjonsdeling på tvers av organisatoriske skiller. Enkel skjema basert beslutningstøtte. Virksomhetsdata må samles inn eksplisitt Dårlig eller ingen tilgang til pasients journal. Alle aktører får tilgang til den informasjon de trenger for å gjøre sin del av helheten på best mulig måte. Informasjon flyter videre til neste ledd. Systemet samler virksomhetsdata automatisk. Tilgang til kjernejournal. Samme data registreres i flere systemer Papir Få og integrerte systemer. Ingen dobbeltregistrering. Papirløst Varierende dekning for datatrafikk. Ikke trådløst nett i bil Papir Multi-kilde nettverk (3G, 4G). Skal gi best mulig nettverk Nettbrett og andre mobile enheter. Side 11

109 Juridisk Kliniske data Beslutningsstøtte Samhandling og informasjonsdeling Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest 5 Vurdering Meona-opsjonen fra KULE-prosjektet Prosjektet har fått en presentasjon av Meona sin prehospitale kurve. Leverandøren gav en demonstrasjon av løsningen etterfulgt av en runde med spørsmål og svar. Det gav gruppen en inntrykk av løsningen, men ikke dybdekunnskap. Meona -løsningen er et relativt nytt produkt, men virker likevel å være ganske funksjonsrikt. Den dekker mange sentrale krav til en prehospital journal, men det er også mange elementer fra kravønskelisten som ikke dekkes. Det er nok per i dag ytterst få systemer som dekker alt, om overhode noen. 5.1 Vurdering av Meona sin løsning satt opp mot ønsket overordnet funksjonalitet Ønsket funksjonalitet Ja Del -vis Nei Utv Kommentar Systemet skal kunne gi relevante data for effektiv samhandling mellom: o Legevakt (fastlege/legevaktslege) o Ambulanse o Sykehus o AMK o Luftambulansetjenesten ANS o Og i tillegg: sykehjem, pleie og omsorg, akuttsenger i kommunen, andre nødetater, frivillige organisasjoner (FORF), HRS, evt. Forsvaret/sivilforsvaret/heimevernet Systemet må levere tilpassede visninger for de forskjellige rollene, slik at relevante data vises mest mulig samlet, og mindre relevante og ikke relevante elementer skjules. Mulighet for å be om råd fra andre roller gjennom systemet, og logging av disse. Systemet skal gi tilpasset beslutningsstøtte for alle ledd i kjeden. o MOM EK (protokoller, prosedyrer) o Sjekklister o Legevakthåndboken o Felleskatalogen X X AMK, Ambulanse, Sykehus, LA; via Meona Legevakt: direkte tilgang for store legevakter Andre; Webtilgang, API, rapport X X X MOM-EK har i dag ikke offlinefunksjonalitet, og brukes kun på PC, og ikke i ambulanse. Legevakthåndboken og Felleskatalogen har begge offline-funksjonalitet og brukes i ambulanse på nettbrett. Støtte og kvalitetssikring for å administrere X standard doser av legemidler i henhold til fastsatte prosedyrer/protokoller. Hva som er tilgjengelig styres av den enkeltes rolle. Støtte for dobbeltkontroll mot gjeldende protokoll. Triage X Innhente info fra kjernejournal X Relevant informasjon i forkant av ankomst. X Fra AMIS, også utvikling i AMIS. Publisere oppdateringer av pasientens tilstand, X Triage og leveringssted som muliggjør at mottaksapparat kan forberede seg optimalt. Strømme og lagre sanntidsdata X X Corpuls3 OK, LP12 og LP15 må utvikles o Relevante data: BT, P, RF, SaO2, GCS, EKG o Mulighet for ekskludering av feildata Andre medisinske opplysninger: X o Legeskriv, rekvisisjoner og ordinasjon fra lege må være tilgjengelig i journal slik at man kan administrere i henhold til denne. Riktig og fornuftig sammenstilling av data for X videre bruk. Dokumentere tiltak, behandling, virkning, reaksjon. X Bestemmelser i lover og forskrifter, herunder X journalforskriften, skal ivaretas Forenkle administrative oppgaver; tilsynssaker, X klagesaker. o Hvem, hva, hvor, når o Beslutningsgrunnlag. God dokumentasjon tvangsvedtak X Konfigurere, foto dokumentasjon o Bedre sikring av sensitive data. Egenerklæringsskjema; Samtykke fra pasient X? Sjekkliste (utskrift må utvikles) Medisinske ordinasjoner X X Online må utvikles Kan dokumenteres manuelt Være tro mot gjeldende lovgivning X Støtter ivaretagelse av dokumentasjonsplikten. X Side 12

110 Annet Generelle systemkrav Forskning Effektivisering Kvalitetssikring/Driftsdata Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest Ønsket funksjonalitet Ja Del -vis Danner grunnlag for måling av kvalitetskrav og - X indikatorer Ivareta pasientsikkerhet X Skal støtte standardisering av prosedyrer og X prosess, begrepsdefinisjoner og kodeverk. Påminnelser X Kompetansestyrt handlingsrom (gjensidig mellom lege X og ambulanse) Dokumentasjon utført handling, tlf. ordinasjon. X Registrering av utførte prosedyrer: X o Måling av kompetanse o Rett tiltak rett kompetanse Nei Utv Kommentar Eksport til datavarehus Avhengig av våre definisjoner Eksport til datavarehus Benchmarking X Eksport til datavarehus o Kunne gjøre sammenligninger på relevant grunnlag Kvalitetsarbeid: X X Tilbakemelding oppdrag må utvikles o Mulighet for tilbakemelding til ambulansepersonell på oppdragshåndtering Eksport til datavarehus o Gjennomgang av journaldata, følge trender, danne grunnlag for endringer i standardiserte prosedyrer, prosesser, begrepsdefinisjoner og kodeverk Ressursstyring X Eksport til datavarehus o Bemanningsplaner o Tildele rett ressurs i forhold til behov o Identifisering av trender f.eks. i forhold til geografi eller hyppige brukere av tjenesten o Kunne gi beslutningsgrunnlag for å tilpasse tjenester for utvalgte brukergrupper Unngå registrering av samme informasjon i flere X Ut med Blikksund og papirskjema ulike systemer Overføring fra Amis, kjøredata o En unngår utspørring av samme informasjon fra pasient/pårørende Automatisere datafangst og rapportering X o Forkorter info-flyten o Forenkler journalføring o Gir raskere og mer presis vurdering av pasienttilstand o Gir strukturerte data o Reduserer behovet for muntlig kommunikasjon Raske og direkte kommunikasjonslinjer for oppdrags- X X Ja: Akuttmotak og pasientinformasjon for aktuelle mottagere Delvis: Legevakt Flere og bedre strukturerte elektroniske data X tilgjengelig for bearbeiding og forskning o Pasientdata o Virksomhetsdata Mulighet for å gjennomføre studier ved å legge til X rette for å samle inn tidsbegrensede data Back-up system ved bortfall av elektronikk, X fungerer også når nettet faller bort Robust nødvendig IP-klasse for utstyr X Nettbrett avhengig Brukervennlig X Må testes ut Tar høyde for «vær og føreforhold» X Nettbrett avhengig Kontekststyrt for situasjoner med spesielle X retningslinjer o Barn o Hjertestans o Traume o Beredskapssituasjoner Kan håndtere samtidigheter X Forutsatt registrering i ulike felter. Må testes ut. Informasjon skal være tilgjengelig i hele X behandlingskjeden. Må kunne «parkere» oppdrag mens man tar et annet. X Må sjekkes ut Må kunne overføre oppdrag mellom ambulanser eller X Etappetur må utvikles andre instanser i kjeden. Egen sikkerhet X X Se tidligere oppdrag i Prehospital EPJ Mulig utvikling: Diagnoser fra DIPS Innrapportering til nasjonale register X Eksport til datavarehus Samarbeidende helsepersonell må kunne være med i X Organisatoriske forhold begrenser informasjonsloop på en effektiv måte Side 13

111 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest 5.2 Meona Ambulansekurve - Pro et Contra Tabellen under gir en foreløpig vurdering basert på førsteinntrykk fra prosjektgruppen: Fordel/Verdi Kan gi oss en løsning på relativt kort sikt og derigjennom svare ut Helse Vest sin beslutning om EPJ i alle avdelinger. Tett kobling mot sykehuskurven med online overføring av data Leverandør har erfaring med integrasjon mot kjernejournal og AMIS Det er et relativt nytt system med en offensiv produsent. Vi vil ha mulighet til å påvirke og få gehør for våre ønsker og behov. Det vil være billigere enn å anskaffe siden den kan av ropes som opsjon. Ulempe/mangel Løser ikke alle utfordringene med samhandling med kommunehelsetjenesten og andre tilgrensende regioner Mangler kobling mot legevaktsystem Grensesnitt er ikke helt touch, avhengig av å bruke penn på touch skjerm. Det er et relativt nytt system med en offensiv produsent. Første region i Norge som tar i bruk EPJ Må utvikles uttrekk av data for virksomhetsstyring og offentlig rapportering Side 14

112 Forprosjekt Prehospital EPJ Helse Vest 6 Analyse ambulanseoppdrag 2014 Det ble utført nesten ambulanseoppdrag i Helse Vest. Av dette er (62 %) ordinære ambulanseoppdrag (pasienttransport). I tillegg kommer (7 %) oppdrag der pasienten får tilsyn/behandling på stedet, men ikke blir transportert. Av ordinære ambulanseoppdrag går (27 %) til legevakt og legekontor, levert til 135 ulike steder. De tre største (Bergen, Stavanger og Sandnes) står for (13.761) 70 % av oppdragene. Bergen legevakt står alene for 50 % av oppdragene i Helse Vest, i snitt 26 pasienter/dag. Ambulanseoppdrag direkte til sykehus (57 %). Ambulanseoppdrag mellom sykehus (9 %). Det betyr at vi har dokumentasjonsplikt i forhold til journalforskrift i tilfeller, i noen få av disse tilfellene (vi mangler tall) deltar primærlege som da ivaretar journalplikten. Det blir likevel ført ambulansejournal også for disse oppdragene. De oppdragene som avsluttes på stedet og de som leveres utenom sykehusene arkiveres på ambulansestasjonen. Det som skal skannes inn i DIPS er ambulanse oppdrag til sykehus og mellom sykehus. Når vi sammenligner tall fra DIPS med antall oppdrag så ser det ut til at 85 % av journalene blir skannet mangler, disse blir enten ikke skannet eller er feilkategorisert i DIPS. Ambulanseoppdrag med pasient: Ambulansetransport: Side 15

Godkjent referat, v4 per 01.03.2015 (Til ehelse.no og arkiv)

Godkjent referat, v4 per 01.03.2015 (Til ehelse.no og arkiv) Godkjent referat, v4 per 01.03.2015 (Til ehelse.no og arkiv) Formål Møte i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) Dato, sted 28.-29.januar 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Deltakere Nasjonalt

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Referat fra møte 4.juni 2015.

Referat fra møte 4.juni 2015. Referat fra møte 4.juni 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 4.juni 2015 kl. 10.30-15.30 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Referat fra møte 22.oktober 2015.

Referat fra møte 22.oktober 2015. Referat fra møte 22.oktober 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 22.oktober 2015 kl. 10.00 14.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

Referat fra møte 5.mars 2015.

Referat fra møte 5.mars 2015. Referat fra møte 5.mars 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 5.mars 2015 kl. 10.00-15.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Referat fra møte 26.mars 2015.

Referat fra møte 26.mars 2015. Referat fra møte 26.mars 2015. Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Torsdag 26.mars 2015 kl. 12.00-15.00, Universitetsgata 2, møterom 206 Deltakere Bjørn-Inge Larsen (leder) Lars Bjørgan Schrøder Kommunal-

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetidspunkt: 9. juni 2015 kl. 9:30 15:00 Sted: Møterom 20, Hotell Park Inn, Gardermoen TILSTEDE: Tom Christensen (prosjektdirektør, avd.

Detaljer

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Status i dag- koordinering og samordning EPJ-løftet

Detaljer

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Fra: Christine Bergland, Ass. helsedirektør, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtetidspkt: 6-7. mai 2015, kl. 10.00 15.30 Sted: Thon Hotel

Detaljer

Hva skal prioriteres på helseområdet nå?

Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Kort presentasjon av KNUIT kommunesektorens prioriteringsorgan (deretter innspill og diskusjon) Nasjonalt utvalg for IT-prioriteringer i helse- og omsorgssektoren

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet : Startside Alternativ 1 Helse- og omsorgsdepartementet Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet Bjørn Astad Oslo, 5. november 2015 else- og omsorgsdepartementet Utviklingstrekk

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Marit E. Larssen (Giske kommune) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Endre Sandvik (Oslo kommune) (25.

Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Marit E. Larssen (Giske kommune) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Endre Sandvik (Oslo kommune) (25. Møte i NUIT Møte 2/2016 Dato 25.-26.mai 2016 Tid 10:00 25.mai 15:00 26.mai Sted Olavsgaard hotell Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF) Thomas Bagley

Detaljer

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt En rekke meldinger og rapporter har definert ambisjonsnivået for e-helse og elektronisk

Detaljer

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen MØTEREFERAT Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen Deltakere Fravær Referat sendes Referent Bjørn Larsen, Kristin Bang, Kjell Arne Grøtting, Morten Laudal, Inger

Detaljer

Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx

Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx Innmelding av sak: SamUT 10.06.2015 Tittel: Revisjon av PLO-meldinger v2.0 Saksnummer:

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak)

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak) Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Christine Bergland Oslo, 14. september 2015 Noen suksesskriterier Styring Styringsmodell for prosjektet som henger sammen med styring av virksomheten

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

E-helse - på kort og lang sikt

E-helse - på kort og lang sikt E-helse - på kort og lang sikt Irene Olaussen, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Alnabru, 12.10.2015 Norge var tidlig ute med digitalisering i helse- og omsorgssektoren Siden 2010 er viktige nasjonale fora

Detaljer

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Nasjonal styringsmodell for e-helse Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Et enklere helse-norge Pådriver for gode e-helseløsninger To roller: Myndighet Leverandør Nasjonalt e-helsestyre 3

Detaljer

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Ass. helsedirektør, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF

Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Tid: 01.09.2014 kl. 09.30 11.30 Møtested: Video -/ telefonmøte Deltakere fra styret Herlof Nilssen Thomas Bagley Erik M. Hansen Meetali Kakad Torbjørg Vanvik Jan

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

MØTEREFERAT NHN. Forslag til datoer for SamUT møter i 2016: 9.mars 8.juni 21.september 6.desember Diskusjon omkring agenda/saksunderlag:

MØTEREFERAT NHN. Forslag til datoer for SamUT møter i 2016: 9.mars 8.juni 21.september 6.desember Diskusjon omkring agenda/saksunderlag: MØTEREFERAT Møtedato Tid Møtested 09.12.2015 10:00 15:00 Park Inn, Gardermoen Deltakere Fravær Referent Annebeth Askevold, Georg F Ranhoff, Inger Dybdahl Sørby, Torbjørn Nystadnes, Kristin Bang, Morten

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Kari Kapstad Enhetsleder It-avdelingen, FHI Tekniske koordinatorer i Nasjonalt helseregisterprosjekts forprosjekt Per Olav

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste

Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste Nina Ulstein 18.03.2015 «Pasienter og brukeres behov skal stå i sentrum» «De skal få informasjon

Detaljer

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015 LFH Markedsgruppe Helseforetak Møte 21. januar 2015 Agenda LFH Markedsgruppe HF 1) Referat fra møtet i LFH MG HF 21. november (10 min) 2) Politiske rammer for HF 2015: Sykehustalen til Bent Høie + oppdragsdokumenter

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Referat fra møte nr. 39 i Nasjonal IKT

Referat fra møte nr. 39 i Nasjonal IKT Referat fra møte nr. 39 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Anders Grimsmo, Morten Finborud, Torhild Heggestad, Bjørn Nilsen, Arnt Ole Ree, Bård Helge Hofstad, Tone Bringedal, Mette Vestli,

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene 1 Tiltak på kort

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Kjernejournal IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Løsningsskisse Status 11.02.2013 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Møte 2/2016 Dato 24. juni 2016 Tid 12.30 14.30 Sted Clarion Hotel The Edge, Tromsø Medlemmer til stede Medlemmer Forfall Observatører

Detaljer

Målbilde og strategi mot 2017

Målbilde og strategi mot 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Målbilde og strategi mot 2017 Kommunikasjonsdagene

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn På Skates

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 206. Endringer under sak 17/14, fra FHI i samråd med HOD

Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 206. Endringer under sak 17/14, fra FHI i samråd med HOD ehelsegruppen Møteinnkalling Fra Departementsråd Bjørn-Inge Larsen Til E-helsegruppen Møteinnkalling E-helsegruppen Vel møtt Med vennlig hilsen Bjørn-Inge Møtetidspunkt og sted Tid: 26. mars 2015, kl.

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Sak 4/15 Status nasjonal e-helseportefølje - innspill til NUIT møtet 5. mars Inga Nordberg, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet

Sak 4/15 Status nasjonal e-helseportefølje - innspill til NUIT møtet 5. mars Inga Nordberg, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet Sak 4/15 Status nasjonal e-helseportefølje - innspill til NUIT møtet 5. mars Inga Nordberg, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUFA ber om at innspill fremkommet i møtet

Detaljer

Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov?

Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov? Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov? Torbjørn Nystadnes Helsedirektoratet, standardiseringsseksjonen KDRS samling - Trondheim 13. november 2013 Innhold Prosjektets

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

KomUT nord FUNNKe 2015-2017. IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth

KomUT nord FUNNKe 2015-2017. IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth KomUT nord FUNNKe 2015-2017 IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth 1)FUNNKe 2010-2014 2)KomUT nord FUNNKe 2015-17 3)Utfordringer 2 1)FUNNKe 2010-2014 2)KomUT nord FUNNKe 2015-17 3)Utfordringer

Detaljer

Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT

Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Anders Grimsmo, Torunn Skancke, Steinar Marthinsen, Kristin Lossius, Grethe S. Tell, Tor Ingebrigtsen, Bjørn Nilsen, Vegard Høgli,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Godkjent 27. august 2015 REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Dato: Torsdag 18. juni 2015 kl. 10.00 16.00 Møtested: Deltakere: Referent: Legenes Hus Kari Sollien Ivar Halvorsen Egil Johannesen

Detaljer

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Versjon: 1.0 Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Anbefalt: Godkjent: Dato: Dato: Innhold 1. Strategisk forankring 2. Mål 3. Styring og organisering 4. Økonomisk ramme/finansiering 5.

Detaljer

Utprøving av NHN-adresseregister

Utprøving av NHN-adresseregister Utprøving av NHN-adresseregister Prosjektleder: Sissel Skarsgaard Norsk Sykepleierforbund Prosjektansvarlig: Merete Lyngstad Norsk Sykepleierforbund Godkjent av: Side 2 av 5 1. Innholdsfortegnelse 2. Sammendrag

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap

Detaljer