Godkjent referat, v4 per (Til ehelse.no og arkiv)

Transkript

1 Godkjent referat, v4 per (Til ehelse.no og arkiv) Formål Møte i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) Dato, sted januar 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Deltakere Nasjonalt porteføljekontor Forfall Øvrig deltakelse Christine Bergland, ledet møtet, Helsedirektoratet Cathrine Dahl, Nasjonalt folkehelseinstitutt Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Ola Vikland, Norsk Helsenett SF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF Ketil Are Lund, Helse Sør-Øst RHF Meetali Kakad, Helse Sør-Øst RHF Kirsti Pedersen, KS Ann-Kristin Smilden, KS Thor Johannes Bragstad, KS Egil Rasmussen, KS Torgeir Fjermestad, KS Bjørn Eivind Berge, KS Henrik Paus, Difi Bjarte Aksnes, Helsedirektoratet Espen Møller, Helsedirektoratet Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet Janne Kjøllesdal, stedfortreder for Steinar Olsen, Helsedirektoratet (dag 1) Inga Nordberg, avdelingsdirektør avdeling styring og analyse, Helsedirektoratet Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet Lene Skjervheim, Helsedirektoratet (dag 1) Jan Eirik Thoresen, Helse Midt RHF Camilla Glasø, KS/KommIT Tor Eid, HOD Sverre Engelschiøn, HOD (dag 1) Norunn E. Saure, Helsedirektoratet Siri Pernille Utkilen, Helsedirektoratet, sak 20/15 dag 1 Hanne Narbuvold, Helsedirektoratet, sak 6/15 Terje Granum, Helsedirektoratet, sak 6/15 Barbra Schjoldager Frisvold, Helsedirektoratet 6/15 Mona Syversen, Helse sør-øst RHF, sak 7/15 Annebeth Askevold, Helsedirektoratet, sak 7/15 (dag 1) Jon Georg Lund, Helsedirektoratet, sak 8/15 Nina Cecilie Karlsen, Helsedirektoratet, sak 8/15 Are Muri, Helsedirektoratet sak 9/15 Idunn L. Kavlie, Helsedirektoratet, sak 9/15 Thomas Grimeland, Helsedirektoratet, sak 11/15 Nina Linn Ulstein, Helsedirektoratet, sak 11/15

2 Sak 01/15 Eirik H. Rønjum, Helsedirektoratet, sak 12/15 Elisabeth Jensen, Helsedirektoratet, sak 12/15 Tor Anders Dybing, Helsedirektoratet sak, 12/15 Øyvind Aassve, Helse Sør-Øst sak 13/15, sak 13/15 Inger Dybdahl Sørby, Helsedirektoratet, sak 14/15 Torbjørn Nystadnes, Helsedirektoratet, sak 14/15 Ranvir Rai, Helsedirektoratet Sak 15/15 Janne Lind, Helsedirektoratet, sak 15/15 Eivind Bjørnstad, Helsedirektoratet, sak 15/15 Nina Brøyn, Helsedirektoratet, sak 16/15 Øyvind Olav Schjøtt Christensen, Helsedirektoratet, sak 16/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent med følgende kommentarer: Sak 20/15 ble meldt inn av HSØ i forkant av møtet og er lagt inn på agendaen den 28.januar Sak 10/15 utgår. Det ble informert om at møtet starter kl den 29.januar. Sak 02/15 Godkjenning av referat fra møtet oktober 2014 Godkjent. Sak 03/15 Orienteringer fra Helsedirektoratet v/ Christine Bergland Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterte om hva som skjer i sektoren og hos Helsedirektoratet. Utredning av nytt IKT-direktorat: Bent Høie varslet i sin sykehustale at man skal utrede nytt IKT direktorat. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede dette med frist 15.februar I hovedsak er det oppgaver fra dagens e-helsedivisjon som foreslås å ligge i et eventuelt nytt IKT direktorat, og man ønsker en dreining mot mer strategi og mindre utvikling/leveranse på sikt. Det er et ønske fra myndighetene å styrke nasjonale e- helsesatsinger, spesielt i kommunesektoren, og også relatert til utredningen av Én innbygger én journal. Det ble spilt inn en bekymring om at medisinfaglig kompetanse og teknologi går i ulike retninger med et nytt IKT direktorat, og at i tidligere reformer har ikke IKT-utviklingen tatt inn over seg tjenestens behov. Det ble kommentert tilbake at e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet alltid har fått innspill/behov fra sektoren og ikke bare fra interne miljøer. RHF ene har gitt innspill og peker på bekymring ved at et direktorat både har myndighetsrolle og gjennomfører utviklingsprosjekter. Det ble kommentert at det vil bli tydeligere skille på dette. Større satsinger knyttet til infrastruktur: Helseadministrative registre, Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur og Samhandlingsplattform (bedre oppfølging av meldingsutveksling) skal inn i en større satsing. Satsingen planlegges å ha et styre med representanter fra RHF-ene og

3 kommunesektoren som kan prioritere utvikling i riktig rekkefølge og omfang. Det ble kommentert fra FHI at de bør involveres i arbeidet. Det ble også kommentert at det er behov for tydeligere samspill internt i Helsedirektoratet, spesielt mellom kjernejournal og digitale innbyggertjenester. Profesjonalisering av nasjonal e-helseutvikling og styring: Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra HOD angående styrket gjennomføringsevne for e-helseutvikling. Rapporten skal leveres i juni Helsedirektoratet videreutvikler nasjonal porteføljestyring av e-helse. Sak 04/15 Status nasjonal e-helseportefølje Kristin Bang og Inga Nordberg, Helsedirektoratet, la frem mål og agenda for NUIT i 2015, en kort introduksjon til nasjonal porteføljestyring, samt status for nasjonal e-helseportefølje. Det ble også nevnt at det er behov for bedre koordinering mot EPJ-leverandørene, for eksempel fra fastlegene. I tillegg ble det stilt spørsmål om NUFA bør ha en sterkere rolle for å drøfte avhengigheter mellom prosjekter. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Koordinering mot EPJ-leverandører: Det er et generelt ønske at offentlige midler legger til rette for innovasjon nasjonalt, men dette skal ikke være førende. Det bør vurderes globale aktører i stedet for å legge fokus på mer detaljert leverandøroppfølging av de nasjonale. Det ble kommentert fra KS at det ofte er for lite fokus på helse- og omsorgstjenesten i nasjonale prosjekter, og at det fører til at de bestiller egne løsninger. Det ble kommentert at fastlegene ikke alltid har nasjonale interesser med seg når de vurderer sine behov og PAS/EPJ-leverandør, og at det er behov for en samordnet og tyngre bestiller-rolle og finansieringsmodell Det ble også kommentert at fastlegenes PAS/EPJ-systemer etter hvert begynner å bli bra. Nasjonal porteføljestyring NUFAs rolle og generelt: Flere kommenterer at strategiske fora bør styrkes. Det er behov for en overordnet strategi og mål for å kunne forstå og definere porteføljen, og det er uklart hvor denne strategien etableres. Det er fortsatt en liten andel av sektorens IKT-investeringer som ligger i dagens portefølje, og det er uklart hvilke mål og gevinster man oppnår ved gjennomføring av de prosjektene som ligger i nasjonal e-helseportefølje nå. Det ble kommentert at arenaene skal legge til rette for å få frem nasjonale prosjekter, men det kommer få nasjonale initiativ (for eksempel fra RHF-ene). Det er ulike meninger angående hva som bør gjøres regionalt og nasjonalt. Noen mener at strategien må være nasjonal, mens andre stiller spørsmålstegn ved at alt skal tenkes nasjonalt. Det pekes også på at aktører har ulike utgangspunkt og dermed ulike forutsetninger for å ta i bruk nasjonale løsninger/strategier. Flere mener at innføring bør skje regionalt. Det er viktig å reflektere rundt, og lære av, hva som har fungert, og hva som ikke har fungert.

4 Det ble kommentert at porteføljen bør fokusere mer på de overordnede målene, og det bær styres og prioriteres mer med utgangspunkt i disse. Tiltakene må aggregeres i større prosjekter og programmer med utgangspunkt i målsettingene. Det ble også understreket at det er viktig å ha fokus på konkrete og utvalgte prosjekter for å synliggjøre hvordan vi konkret når målene. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingsspunkter: NUFA ber Helsedirektoratet og Nasjonalt Porteføljekontor å ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 20/15 Drøfting tolkning av lovkrav ny pasientjournallov Meetali Kakad, HSØ RHF, innledet med HSØ sine foreløpige tolkninger av krav i regelverket som må innføres for å få «tilgang til helseinformasjon på tvers». Det vises for øvrig til vedlagte saksnotat for sak 20/15. Det er viktig at kravene i regelverket forstås likt i alle helseregioner. Formål med diskusjonen var å sikre at man tenker likt i regionene, om det er behov for å samordne arbeidet og eventuelt hvordan og av hvem. Helsedirektoratet kommenterte at man ikke bør bruke tid og ressurser i fire RHF-er for å tolke loven. Dette bør samkjøres, og Helsedirektoratet bør bidra i tolkning av kravene i regelverket.. Det må også diskuteres i EPJ-forum i regi av Nasjonal IKT. Det ble kommentert at man bør vurdere samspill med kommunene. Helse Midt-Norge og Helse Vest kommenterer at de allerede har åpnet informasjonsdeling på tvers for sine virksomheter. HOD informerte at forskrift om tilgang på tvers av virksomheter skal revideres i løpet av kort tid, og at Riksrevisjonen skal gjøre ny vurdering av tilgangsstyring og oppfølging av logger innen et år. Dette bør man ha i bakhodet i forbindelse med åpning av tilgang mellom virksomheter, men det handler mer om systemer og rutiner, og ikke tolkning av loven. Helsedirektoratet informerte om at det i regi av norm for informasjonssikkerhet skal settes i gang et arbeid på området for å lage en veileder. Sektoren bør tenke gjennom hvordan den enkelte virksomhet kan bidra i arbeidet inn mot normen, og hvem som skal representere de ulike virksomhetene. Det bør vurderes om det er behov for representasjon fra både helsefag og informasjonssikkerhet. NUFA s anbefaling og evt. oppfølginspunkter: Helsedirektoratet ved Norunn Elin Saure, tar initiativ til å etablere et godt grunnlag for felles forståelse av lovverket for spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det er ønskelig at det på neste NUFA-møte 6-7.mai fremlegges en status og foreløpig plan for det videre arbeidet. Sak 05/15 Innledning til tema om henvisningsforløpet Espen Møller, Helsedirektoratet, innledet med å informere om at Fritt behandlingsvalg og Fritt sykehusvalg slås sammen til én felles rettighet. Det betyr at pasienten innenfor rettigheten også

5 vil få rett til å velge behandling hos private aktører (godkjente) uten avtale med det offentlige. Han informerte også om at private virksomheter som har avtaler med RHF-ene kan få delegert myndighet til å rettighetsvurdere pasienter. Dette legger til rette for at fastleger og andre i større grad kan henvise direkte til private leverandører. Videre ble det informert om dagens administrasjon av henvisningsforløpet, relaterte behov knyttet til elektroniske meldinger og systematikk og oversikt i den gjennomgående pasientadministrasjonen. Tre tema for videre presentasjon og diskusjon: 1. Helsetjenestekatalog 2. Henvisning mellom HF 3. Fristbrudd Sak 06/15 Drøfting konsept Fritt behandlingsvalg på Helsenorge.no Hanne Narbuvold, Barbra Schjoldager Frisvold og Terje Granum, Helsedirektoratet, orienterte om mål- og utfordringsbildet relatert til innbyggernes mulighet til å utføre informerte valg i ny rettighetsstruktur. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Fritt behandlingsvalg skal migreres over til helsenorge.no (nettsiden for Fritt sykehusvalg er utdatert). Et mer dekkende navn på den nye nettsiden vil være «Fritt valg av behandlingssted». Prosjektet gikk gjennom informasjonen som er tilgjengelig på dagens side, blant annet behandlinger (tjenester), behandlingssteder, estimerte ventetider, og volumtall. Flere aktører etterspør kobling mellom behandlinger (tjenester) og behandlingssteder, og dette bør dermed være grunnlag for en ny felleskomponent. Denne felleskomponenten (Helsetjenestekatalogen) lages i første omgang for spesialisthelsetjenester, men skal kunne utvides til å omfatte nye pakkeforløp, primærhelsetjenester m.m. Prosjektet informerte videre om alternative løsninger for å migrere Fritt sykehusvalg over på helsenorge.no. Forslaget innebærer en forvaltningsløsning for å vedlikeholde informasjonsgrunnlaget (nye tjenester, nye behandlingssteder, oppdatering ventetider mm.). Det ble understreket viktigheten av at man lager en helsetjenestekatalog som favner pakkeforløpene for kreft, og er skalerbar slik at den kan utvides med for eksempel nye pakkeforløp og tjenester i primærhelsetjenesten, og ikke er begrensende på videre utvikling. Prosjektet svarte at Helsetjenestekatalogen i første omgang er ment å ivareta behovet for grunndata og informasjon til innbyggere på helsenorge.no og «Fritt valg av behandlingssted» i spesialisthelsetjenesten. RHF-ene ønsket å vite mer om når de ulike komponentene i løsningen er klare for implementering og se disse i en helhet, før de kan gi konkrete innspill. Det ble signalisert at det fremdeles er enkelte uklarheter rundt ordningen, for eksempel om en fastlege kan henvise direkte til en privat spesialist for å få en vurdering av sin pasient, eller om dette må innom en offentlig spesialist eller avtalespesialist. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA gir sin tilslutning til foreslått systemarkitektur ved at:

6 1. Det opprettes et nasjonalt kodeverk for helsetjenester basert på eksisterende undersøkelser/behandlinger på Fritt Sykehusvalg Norge. Dette nye kodeverket vedlikeholdes som del av NHNs registerplattform. 2. Det opprettes en ny felleskomponent, Helsetjenestekatalogen, som gir oversikt over hvilke helsetjenester som tilbys per behandlingssted inkl. estimerte ventetider. Denne nye komponenten inngår i de helseadministrative registre som del av NHN s registerplattform og det etableres systemer og rutine for registrering av forventede ventetider samt innlesing av historiske ventetider og volumtall fra NPR. NUFA ber videre prosjektet om å ta med seg innspillene i sitt videre arbeid og at det utarbeides en liten informasjonspakke over hva som etableres av løsninger for å realisere et fritt valg av behandlingssted, herunder hvordan ordningen er tenkt å fungere på kort og mellomlang sikt. Sak 07/15 Tilslutning til utbredelse av revidert henvisningsmeldingsstandard v2.x i primærhelsetjenesten i 2016 Mona Syversen, HSØ/NIKT, og Annebeth Askevold, Helsedirektoratet, orienterte om prosjektet. Oppdraget innebærer å revidere henvisningsmeldingsstandarden til versjon 2.0 og pilotere denne mellom to helseforetak. Den nye standarden skal breddes ut til helseforetak i 2015, og med det avsluttes prosjektet i NIKT. Prosjektet mener at henvisningsstandard v2.0 også bør utbredes i primærhelsetjenesten Dette kan skje uavhengig av utbredelsen i helseforetakene. Prosjektet mener at dersom det blir avsatt midler og det etableres et tydelig eierskap bør det være mulig å bredde meldingen i primærhelsetjenesten i Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Det ble kommentert at dersom dette bidrar til å styrke pasientforløpene er det veldig verdifullt. Det er viktig at pasientens behov blir ivaretatt i den nye standarden. Prosjektet svarer at dette er det tatt hensyn til, og at de skal tydeliggjøre dette i underlaget. Det kom fram en viss bekymring for volumet og belastningen ved utbredding av nye meldinger generelt som følge av nye lovkrav og løsninger. Prosjektet svarte at når det gjelder den nye henvisningsmeldingen, vil denne også bidra til felles terminologi, bruk av standardiserte kodeverk og dermed mer strukturering av helseinformasjonen, noe som har stor verdi utover hovedformålet med selve meldingen. Kommunerepresentanter har ikke vært direkte involvert i prosjektet, og dette blir kommentert som en svakhet. Fokus i prosjektet har vært på spesialisthelsetjenestens behov, men har inkludert krav fra henvisningsveilederen (hvor kommunene er representert). I saksunderlaget refereres det til prosessindikator, en slags unikt løpenummer. Denne må genereres sentralt og implementeres i henvisning versjon 2.0 slik at henvisningsmeldingen blir unik i systemet. Da vil det være mulig for både pasienten og HELFO å spore opp henvisningen. Det er derfor behov for å se på denne saken i sammenheng med saken foran(6/15) og etter(8/15) for å få ut gevinster. NUFA er ikke klar for, med nåværende beslutningsunderlag, å anbefale at en utbredelse til primærhelsetjenesten skal prioriteres av NUIT ettersom det ikke er forankret hos kommunene.

7 NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter:nufa s tilbakemelding var at en videre utbredelse av henvisningsmeldingen v2.0 i primærhelsetjenesten er interessant. Helsedirektoratet bes gjennomføre en foranalyse slik at et eventuelt prosjekt kan legges fram for prioritering. Sak 08/15 Drøfting saksbehandlerløsning for oppfølging av fristbrudd (pasientformidling) Jon Georg Lund og Nina Cecilie Carlsen, Helsedirektoratet, orienterte om behov, hvilke type løsninger som vurderes for oppfølging av fristbrudd, avhengigheter og videre prosess. Spesialisthelsetjenesten vil, ved ikrafttredelse av endringene i pasientrettighetsloven, ha plikt til å varsle HELFO om fristbrudd. HELFO skal da tilby et alternativ til pasienten. Overordnede IKTbehov er å etablere en digital kanal for å varsle om fristbrudd, og mulighet for å overføre nødvendige helseopplysninger når HELFO må finne behandlingstilbud. HELFO er avhengig av utvikling i EPJ/PAS og trolig nye arbeidsmetoder i sykehusene for å sikre dette. Utfordringer som nevnes er spesielt et sannsynlig høyt antall varsler om fristbrudd, og at oppfølgingen av disse må gjøres manuelt inntil videre. Den videre utredningen vil omfatte vurdering av forskjellige løsningsmodeller, avhengigheter, kost-/nytteanalyser og godkjenning av mandat, herunder plassering av eierskap og prosjektledelse. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Det ble understreket av prosjektet at arbeidet knyttet til IKT-understøttelse av fristbruddoppfølging er i tidlig fase og man ikke har landet på konkrete løsninger ennå. Det er mange reformer som foregår, for eksempel Fritt behandlingsvalg og pakkeforløp for kreft. Disse initiativene har noen fellestrekk og fellesbehov som krever IKT-utvikling, som for eksempel overføring av henvisning, overføring av ansvar, informasjon om hvor henvisningen er i forløpet, samt oppfanging av avvik og brudd. Det bør etableres et målrettet og avgrenset forprosjekt rundt samhandling som tar mål av seg å svare ut behovene og utfordringene på kort sikt (3 år), og som setter dette inn i en helhetlig og systemisk sammenheng. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sekretariatets anmerkning: Noen av disse behovene vil kunne løses gjennom den større satsingen som Hdir orienterte om under sak 03/15, der man ønsker å se helseadministrative registre, nasjonal sikkerhetsinfrastruktur og en samhandlingsplattform (bedre oppfølging av meldingsutveksling) i en større sammenheng. Sak 09/15 Utredningen «En innbygger en journal» Drøfting av utvalgte krav og alternative konsepter Are Muri, Helsedirektoratet, orienterte om status og leveranser i De foreløpige samfunnsmålene og effektmålene ble presentert (resultatmålene er ikke

8 utarbeidet ennå). Det har ikke vært store uenigheter rundt målene i styringsgruppen. Utredningen skal utarbeide et nullalternativ og andre konseptalternativer. Hvert konsept skal beskrives basert på definerte mulighetsdimensjoner. Konseptalternativene må ivareta fleksibilitet, for eksempel endringer i kommunestruktur, RHF-struktur og pasientrettigheter. Utredningen jobber med to kategorier av krav; minimumskrav (grunnleggende og absolutte) og konseptdifferensierende krav. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Utvalget ble bedt om å drøfte noen utvalgte krav som er særlig sentrale i arbeidet med konseptalternativer. Videre ble det bedt om innspill til alternative konsepter. Noen behov er ikke dekket: o Sosiale deler av PLO-tjenesten (f.eks. bolig, hjelpemidler) o Helseforebyggende arbeid er ikke nødvendigvis tatt med o Behov fra andre sektorer er bare delvis tatt med Det er usikkerhet knyttet til hvorvidt kravene og konseptene i tilstrekkelig grad er rettet inn mot hvilke behov pasientene har om 10+ år, mot at tjenesten i større grad skal ytes hjemme, og at det i fremtiden er færre ansatte i helsetjenesten per pasient sammenlignet med i dag. Dette vil igjen utfordre dagens tydelige skillelinjer mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Det kom innspill om å vurdere et konsept som innebærer én nasjonal/sentral database med informasjon, og et applikasjonslag som tilpasser behov for informasjon og brukergrensesnitt på toppen. Det er et radikalt konsept, men kan være relevant i fremtiden. Innspill knyttet til absolutte krav: o Kan vurdere å knytte krav #2 til oppgavene som skal utføres i stedet for til informasjonen som skal ligge der. Det ble kommentert at i kommunene er det ikke bare sykehjemmene og fastlegene som bruker systemene, men også for eksempel barnevern, helsestasjoner, PPT-tjenesten m.fl. («Population Management» ble referert til av flere i denne sammenheng) o Det ble diskutert hvor langt man bør gå med hensyn til standardisering o Informasjonselementer som inngår i beslutningsstøtte bør man vurdere å ta inn i absolutte krav, spesielt når det gjelder prosessuell beslutningstøtte. Innspill knyttet til grunnleggende krav: o Bør vurdere å inkludere noe rundt interoperabilitet o Tydeliggjøre hva som legges i begrepet «standardisering.» o Viktig å fokusere på informasjonen det er behov for, og ikke bare IKT-løsninger Innspill knyttet til konseptdifferensierende krav: o Krav knyttet til sekundærbruk av data (analyse, verktøy) bør vurderes å flytte til absolutte krav o Vurdere krav knyttet til automatisk datafangst ved behandling o Vurdere å adressere større bruk av for eksempel registre på tvers av sektorer NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid.

9 Sak 10/15 Helseadministrative registre Tilslutning til målbilde og veikart fram mot 2020 Sak 11/15 Saken utgikk DIS - Drøfting digital kommunikasjon med pasienter og pårørende Nina Linn Ulstein og Thomas Grimeland, Helsedirektoratet, presenterte målbilde, strategi og veikart for digitale tjenester og kommunikasjon mellom helsetjenesten og pasienten, herunder anbefalinger rundt bruk av Sikker digital postkasse. NIKT har besluttet å ha en helsetjeneste på nett som dekker både primær- og spesialisthelsetjenesten og som skal tilgjengeliggjøres via helsenorge.no. Løsningen baserer seg på en kombinasjon av sikker digital postkasse, personlig helsearkiv og dialogløsninger med alle helsevirksomheter. Løsningen vil gi innbyggerne oversikt og innsyn i egne dokumenter og kontaktpunkter. Rapport skal godkjennes i styret hos NIKT 11. februar. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. KS har så langt vurdert dette til å være en fornuftig arkitektur også for helsetjenestene i kommunene, men har foreløpig ikke konkludert. Helsedirektoratet skal ha møte med K10 i nær framtid, og det er en mulighet for å løfte saken i dette møtet. Det må tas stilling til hvordan arbeidsprosessene rundt søknad og vedtak om kommunal tjeneste fungerer, og dette må synliggjøres i arkitekturløsningen. Det er blant annet vanlig at pårørende søker på vegne av tjenestemottaker. Dette må tas hensyn til og vil kreve en til gode løsninger for ivaretakelse av fullmakter. Det er avgjørende at det blir en oversiktlig og helhetlig løsning for innbyggerne. Dette landskapet bør gås opp for både bruk av de ulike postkassene (SDP, KomUT og PHA) og hvilke muligheter innbyggeren har for innsyn i sine helseopplysninger (én innbygger én journal, kjernejournal og PHA). Viktig å få alt som berører innbyggernes helse komplett presentert på en enhetlig og oversiktlig måte i et intuitivt brukergrensesnitt ut mot innbyggeren. Det kom spørsmål om hvilke risikovurderinger som er gjort mht. sikkerhet og personvern. Arkitekturforslagene har i seg en potensiell høy risiko mht. sikkerhetsprofil. Hvilke avhengigheter oppstår funksjonelt og teknologisk, og hvilket dokumentasjonsgrunnlag foreligger? For eksempel må risikovurdering gjennomføres når ulike og uavhengige tjenester benytter felleskomponenter hvor det kan oppstå en situasjon hvor en feil i den ene tjenesten tar ned den andre gjennom felleskomponenten. Det ble reist spørsmål om grensesnittet til Kjernejournal, og om dette var tilstrekkelig samordnet. Prosjektet svarte at Kjernejournal er en viktig komponent i dette og at dette blir ivaretatt. Det ble etterlyst en bedre helhetlig beskrivelse av komponentene som løsningene baserer seg på, grensesnittet disse i mellom, herunder standarder, samt oversikt over ansvar og leverandører. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. NUFA ber om at prosjektet tydeliggjør de funksjonelle, teknologiske og ansvarsmessige avhengighetene mellom de forskjellige komponentene løsningen bygger på, samt hvilke standarder som benyttes. Dette bes redegjort for i neste NUFA-møte 6-7. mai.

10 Sak 12/15 Digitalisering av kliniske retningslinjer og prosedyrer drøfting anvendelse i sektoren Eirik Hafver Rønjum, Elisabeth Jensen og Tor Anders Dybing, Helsedirektoratet, orienterte om status for digitalisering av veiledere, retningslinjer og prosedyrer. Deretter ble det drøftet hva som skal til for at disse kan integreres i PAS/EPJ-systemer og anvendes effektivt i den helsefaglige hverdagen. Hvor forberedt er sektoren på dette? Prosjektet orienterte om foreløpig status. Helsedirektorates strategi er å distribuere løsningen slik at den blir tilgjengelig i klinisk praksis. API-er er lansert og visning for helsedirektoratet.no er i sluttfasen. Det er utviklet et forenklet forfatterverktøy, og det arbeides for å få på plass et OFU-prosjekt for videreutvikling av dette. Foreløpig er de første pakkeforløpene for kreft og utvalgte faglige retningslinjer prioritert. I løpet av 2015 vil de resterende pakkeforløpene og prioriteringsveilederne komme på plass. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon for tilgang, demo og ytterligere informasjon. Det var stor enighet i utvalget om at det er viktig med strukturering og digitalisering av helsefaglig informasjon. Representantene fra RHF-ene meldte at de foreløpig ikke er klare for å implementere retningslinjene direkte i sine PAS/EPJ- og fagsystemer, men at enkelte leverandører har begynt å se på dette (bl.a. Meona kurvesystem i Helse Vest) Per i dag lagres og tilgjengeliggjøres veiledere og fagprosedyrer i kvalitetssystemene som ligger på administrative soner. Bare noen få internasjonale leverandører har fått til å integrere dette i sine PAS/EPJ-systemer. Anvendelse i kommunene er avhengig av kommunens «forretningsmodeller». Kommunene har egne rutiner med forankring i kvalitetssystemene og det vil medføre utviklingskostnader å integrere de digitale retningslinjene i disse systemene Fra fagsiden ble det kommentert at de fleste fastlegene bruker og er godt fornøyd med NEL. Dersom dette oppfattes som en «konkurrent» til, og ikke integreres med NEL, er det ikke sikkert at fastlegene vil ta dette i bruk. Prosjektet svarte at det er mulig å få dette innholdet integrert i NEL. Det ble understreket at tett dialog med leverandørene av PAS/EPJ- og fagsystemer er helt avgjørende for å lykkes med dette i framtiden. Det ble stilt spørsmål om medikasjonsanbefalingene var på samme format som FEST, slik at en anbefaling om medikasjon kan omdannes til en ordinasjon. Dette er et viktig punkt for å oppnå «closed-loop-medikasjon», og dermed styrking av pasientsikkerheten. Svaret fra prosjektet på det var at det ikke er slik i dag, men at de jobbet med saken. Flere nevnte at informasjonsmodellen burde kunne gjenbrukes i andre sammenhenger. Det ble stilt spørsmål om digital kunnskapsforvaltning er en del av målbildet i utredningen av «En innbygger en journal», hvis ikke burde det vurderes. Det ble også stilt spørsmål om hvorfor det kreves brukernavn og passord for å bruke API-ene. Prosjektet svarte at det var for å kunne overvåke og stoppe uheldig anvendelse. HOD opplyste at politisk ledelse er opptatt av «prosedyreverk» og gjorde oppmerksom på at det også er utviklet et prosedyrekodeverk spesielt rettet mot sykepleietjenesten, PPS (Cappelen).HOD foreslo at det utarbeides en informasjonsfolder relatert til anvendelse av digitale veiledere, retningslinjer m.m., og hvordan disse henger sammen med andre private initiativ.

11 NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Prosjektet bes vurdere hvilke leverandører som inviteres til møtet 2. mars, og blant annet inkludere NEL, PPS/Cappelen, leverandører av kvalitetssystemer og aktuelle utenlandske EPJ leverandører. NUFA s medlemmer får tilsendt invitasjon til leverandørmøtet 2. mars. Prosjektet bes å vurdere HOD sitt forslag om utarbeidelse av en informasjonsfolder relatert til anvendelse av digitale veiledere, retningslinjer m.m., og hvordan disse henger sammen med andre private initiativ. Utredningen «En innbygger en journal» bes vurdere om kunnskapsforvaltning er godt nok ivaretatt i utredningen. Sak 13/15 Drøfting standarder for interoperabilitet i spesialisthelsetjenesten Øyvind Aassve, NIKT fagforum arkitektur, innledet til drøfting av behov for nasjonale retningslinjer for samordnet bruk av nye interoperabilitetsstandarder i sektoren (HL7 FHIR, open EHR arketyper, Snomed CT, Åpne Lenkede data, IHE/XDS, Continua m.fl.). Det er viktig at man på nasjonalt nivå vurderer og tydeliggjør valg av standarder. På grunn av manglende nasjonale valg tas det valg av ulike prosjekter og leverandører som ikke har et helhetsperspektiv. Se vedlagte presentasjon for mer detaljer. Arbeidet må forankres i Helsedirektoratet som har ansvar for standardisering på nasjonalt nivå. Spesielt viktig å få på plass med tanke på utvikling av DIPS Arena, Helsenorge.no, Kjernejournal, anskaffelser i HMN RHF og utredningen av «En innbygger en journal». DIPS presser på basert på deres bruk av arketyper. Det er uheldig og frustrerende at dette ikke er forankret nasjonalt. Standardiseringsarbeid må foregå i forkant av at prosjektene har behov for standarder, ellers vil hvert enkelt prosjekt gjøre sine valg på bekostning av en helhets tankegang. Helsedirektoratet understreket at de har det overordnede ansvaret for standardisering, og at de har ambisjoner om å styrke dette området.. Det ble kommentert at sammenhengen med Program for kodeverk og terminologi må avklares og tydeliggjøres. Det blir flere og flere standarder og de er stadig i endring. Mange er umodne, og ofte forblir de eksperimentelle. Forskjellige tolkninger medfører at standardene brukes ulikt. Dette krever varsomhet. En standard dekker ikke alt. Dette krever at man må plukke ulike komponenter og sette disse sammen i en helhet. Dette krever mye kompetanse. Man kan dele på oppgavene, men det kreves at sektoren samarbeider og at Helsedirektoratet tar styring. Det framheves at det er viktigere å ta et valg, enn at valg utsettes i påvente av grundigere vurdering. I det videre arbeidet er det viktig at det involveres klinikere som kan bidra med å «lese» standarder og vurdere funksjonalitet/om den dekker behovene.

12 Standardiseringsarbeidet knyttet til velferdsteknologi er godt i gang, og man kan kanskje lære noe av hvordan dette miljøet tenker og jobber med standardisering. Kommunal sektor har i liten grad kompetanse på dette området og er stort sett prisgitt leverandørene i sine valg. Viktig å få til en samlet innsats på området. Det må settes sammen en mindre gruppe med kompetanse på området som kan nyttiggjøre seg arbeidet til NIKT fagforum arkitektur. Helsedirektoratet kan ikke gjøre dette alene. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA anbefaler at Helsedirektoratet tar ansvar for å være prosessdriver i videre arbeid og vil lage et forslag til en arbeidsgruppe og styringsmodell for foreslåtte aksjoner. Det bør orienteres om dette arbeidet i neste NUFA-møte 7-8-mai. Sak 14/15 Orientering Referansekatalogen og tilhørende rutiner Inger Dybdahl Sørby og Torbjørn Nystadnes, Helsedirektoratet, innledet med en kort orientering om status og videre prosess. Deretter var det ønsket innspill på: Hvilken rolle NUFA ønsker å ha i forbindelse med behandlingen av forslag til endringer i Referansekatalogen? Hvem bør kunne komme med forslag til innhold/endringer i Referansekatalogen? Forskriften forventes vedtatt tidlig i 2015 med ikrafttredelse i løpet av Helsedirektoratet sender ut Referansekatalogen på sektorhøring etter at forskriften er vedtatt og en kort intern høring er gjennomført. Referansekatalogen vil bli publisert og oppdatert på ehelse.no når denne lanseres i løpet av februar Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. NUFA stiller seg positive til arbeidet og referansekatalogen ble godt mottatt. NUFA s rolle bør først og fremst være å vurdere de arkitekturmessige konsekvensene. Viktig at det ikke blir for lange og tunge prosesser for å fastsette endringer og revisjoner av standarder. Mindre endringer må kunne håndteres av Helsedirektoratet uten lange tidkrevende prosesser. Det ble reist spørsmål om hvem som kan komme med forslag til ny standard, og hvordan man tenker seg å regulere standarder som ikke behøver å forskriftsfestes. Prosjektet svarte at referansekatalogen i prinsippet kan omfatte hva som helst av standarder, for eksempel andre kravdokumenter og retningslinjer. Det ble også reist spørsmål om hvordan man innfører en ny versjon av en allerede obligatorisk standard. Svaret fra prosjektet var at det finnes en unntaksbestemmelse i forskriften som håndterer dette. Det ble spurt om hvordan man endrer en standard fra «anbefalt» til «obligatorisk». Prosjektet svarte at dette må gjøres ved å ta inn standarden i forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgstjenesten. Dersom annen forskrift gir hjemmel for å gjøre en standard obligatorisk, må den offentlig virksomhet som har denne hjemmelen fatte en beslutning om å gjøre standarden obligatorisk. Denne beslutningen må meddeles sekretariatet slik at Referansekatalogen kan oppdateres. Det ble påpekt at Referansekatalogen dekker sektorspesifikke standarder og atdifi s bør

13 inneholde generelle standarder for offentlig sektor. I den forbindelse ble det reist spørsmål om ebxml-standarden bør tas ut av Difi s referansekatalog. FHI har hjemmel gjennom Sysvak-forskriften til å løfte en standard fra anbefalt til obligatorisk. Til slutt ble det konkret spurt om hvordan den nye versjonen av henvisningsmeldingen vil bli håndtert opp mot Referansekatalogen. Det ble diskutert om det var en mulighet å ta den inn som anbefalt standard etter at den var blitt testet ut, men det ble ingen konklusjon på dette. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingsspunkter: NUFA tar saken om referansekatalog og tilhørende prosesser for forvaltning til orientering, og ber om at utvalgets innspill tas med i den videre behandlingen av saken. NUFA ber Helsedirektoratet om å utforme et forslag til en effektiv saksbehandlingsprosess for innmelding oganbefaling av standarder, herunder kriterier for hvilke standarder/endringer/ som kan følge en «fast track». Sak 15/15 Forprosjekt kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenester Innspill til videre prosess, risikoområder og avhengigheter til andre prosjekter Ranvir Rai, Helsedirektoratet, orienterte om bakgrunn, mandat, status og foreløpige planer. Deretter ble det bedt om innspill til videre prosess, risikoområder og evt. avhengigheter/grensesnitt til andre prosjekter. Prosjektet er godt forankret i mange nasjonale strategier og planer. Forskning viser at en stor andel av pasienter innlagt i sykehjem er undernært. Prosjektet har kartlagt dagens praksis og definert forslag til tiltak, herunder utarbeidelse av krav til standardisering av klinisk dokumentasjon. Funn bekrefter at det brukes store mengder fritekst og at det er stor variasjon i dokumentasjonen mellom virksomheter, både når det gjelder struktur og innhold. Prosjektet har foreløpig basert seg på anvendelse og utvidelse av IPLOS til innhenting av grunnlagsdata. Det har vært dialog med berørte PAS/EPJ-leverandører i prosessen. Prosjekter ønsker en prioritering i NUIT for gjennomføring av forprosjekt i Prosjektet ønsket konkret innspill på: Foreløpig løsningsforslag med minimum tilpasning i EPJ. PLO dialogmelding og IPLOS er vurdert som enklest å implementere. Innspill? Omfang på utredning av andre løsningsalternativer som kan bedre arbeidsprosesser og redusere rapportering. Er det mulig å anbefale en stegvis tilpasning for kommunene? For eks.: 1) IPLOS tilpasning og EPJ standardisering (minstekrav) 2) Integrering av ny meldingsstandard (minstekrav) 3) Automatisering og beslutningsstøtte i EPJ 4) Speiling mellom EPJ og IPLOS (bedre integrasjon) Pilotprosjekt:

14 Hvordan implementere? Kan Fyrtårn-samarbeid der utvalgte kommuner med ulike EPJ-systemer være aktuelt? Prosess og deltakelse standardisering av klinisk dokumentasjon som forankres fortløpende internt i Helsedirektoratet (fagdiskusjon), i referansegruppen og sendes til utviklingssentrene og spesialister på høring. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Legemidler og ernæring er viktige standardiseringsområder, men det er ikke tilrettelagt for registering av strukturert informasjon om dette i PLO-systemene. Alle innlagte i sykehjem er per definisjon underernærte, og underæring er en naturlig del av alderdommen. Uansett er det viktig at ernæringsstatus kartlegges, men det må forankres i den kliniske hverdagen/ praksisen. Til IPLOS (Individbasert PLeie- og OmsorgsStatistikk) sendes det fortløpende inn helsedata, som gjenbrukes til nasjonale kvalitetsindikatorer. Klokt at det tas utgangspunkt i IPLOS, og at arbeidet forankres nasjonalt. Dialogmelding bør ikke brukes til dette formålet, heller bruke en PLO-fagmelding som ivaretar strukturert informasjon. Prosjektet bør vurdere andre løsninger enn meldinger. Det bør gjøres noen vurderinger rundt dette før man kan ta stilling til løsning. NUIT har vektlagt ikke å prioritere utvikling av nye meldinger i Hvordan ses dette prosjektet opp mot prioritering av andre meldinger? Slik prosjektet er lagt opp, innføres det i prinsippet en screeningtest for underernæring hos sykehjemspasienter ved bruk av BMI. Da må WHO's retningslinjer for krav til screeningtester være oppfylt og godkjent av de instansene som vurderer innføring av screeningtester. Man må kjenne det naturlige forløpet, målingenes sensitivitet og spesifisitet, mm. Mye taler for at spesifisiteten her er lav, med høy risiko for overdiagnostikk. Rutinemessig veiing er likevel viktig, men da som underlag for alminnelig klinisk vurdering og oppfølging av flere forhold, og ikke knyttet til en enkelt diagnose. En av de hyppigste grunnene til rutinemessig veiing er oppfølging av hjertesvikt. Gode intensjoner og indikatorene er etterspurt politisk. Arbeidet må knyttes tett opp mot opp mot nasjonale faglige retningslinjer på disse områdene, og sees i sammenheng med KOHR og et større målbilde på lengre sikt. Erfaring viser at det tar lang tid å få dette utviklet hos leverandører (min 2-3 år). Dette skal implementeres i alle landets 428 kommuner. I spesialisthelsetjenesten er erfaringene at det tar 2-3 år å implementere mindre endringer i PAS/EPJ-systemene. Leverandørenes gjennomføringsevne/vilje bør inn i risikovurderingen. Det anbefales at man tar med systemansvarlige i kommuner i dialogen med leverandørene. NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA ber om at prosjektet svarer ut innspillene i neste NUFA-møte 7-8.mai. Prosjektet har deretter som målsetting få prioritert oppstart av pilotprosjekt i Sak 16/15 Orientering utredning av innhold i et fremtidig KHOR

15 Nina Brøyn og Øyvind Olav Schjøtt Christensen, Helsedirektoratet, orienterte om forslag til formål og innhold, samt videre prosess. Utredningen er i slutten av utredningsfasen og rapport skal overleveres til HOD 15.feb Både Hdir, KS og SSB har deltatt i arbeidet. Det er gjennomført workshops med aktuelle interessenter. Bakgrunnen for arbeidet er at vi har for lite kunnskap om forekomst og resultat av behandling for de store sykdomsgruppene i førstelinjen, og at vi vet for lite om pasientforløpene når flere tjenester og forvaltningsnivå er involvert. Ulike formål og hjemmelsgrunnlag for eksisterende data begrenser mulighetene for kobling av data, bruk og analyse. Datakildene fra kommunehelsetjenestene er fragmenterte, med flere viktige mangler, herunder et datagrunnlag av varierende omfang og kvalitet. Gjennom utredningen foreslås det et innhold i KHOR på overordnet nivå, og med et langsiktig perspektiv. Vektdata er inkludert. Arkitektur er ikke en del av utredningsarbeidet til KHOR, men tenkningen er påbegynt. Innspill fra utvalget Prosjektet mangler rapporteringen som gjøres til NAV fra allmennleger. Det er viktig å få til en rapporteringskanal, og at hva som skal rapporteres inn forskriftsfestes. Den helhetlige forløpstenkingen må ivaretas. Grunnleggende at det legges til rette for kobling mellom NPR og KHOR, og at det hele tiden jobbes med å tydeliggjøre hva disse dataene kan brukes til. Allmennleger får per i dag ingen tilbakemelding på kvalitet på egen praksis, kan KHOR brukes til det? Hvordan er koblingen til det nylig lanserte Norsk Helseatlas? Forskning viser at det er enklere å studere hendelser enn forløp. Krevende med mange helseregistre. Kunne man tenke seg en felles innrapporteringsnode, f.eks KOHR som mottaker av meldinger og videredistributør? Det bør legges opp til mest mulig felles arkitektur mellom registrene. Ivaretakelse av registerfeltet må tas høyde for i Utredningen av «En innbygger en journal». Savner en tydeliggjøring hva man vil med KHOR og hva man skal bruke datagrunnlaget/informasjonen til. Viktig å ha dette på plass før man begynner å diskutere løsninger. Det ligger gode muligheter i dette til å frigjøre seg fra gammel tenkning, f.eks. rundt NPR. Fra kommunesiden ble det etterlyst deltakelse i prosjektet fra kommunene. KS er med i styrings- og prosjektgruppe, men kommunenes helse- og omsorgstjeneste er ikke direkte involvert så langt. Øyvind Olav Schjøtt Christensen, Heldirektoratet, orienterte på oppfordring (ref sak 08/15) kort om status for daglig oppdatering av NPR-melding: Testmiljø er satt opp. Avtale på plass med DIPS og Helse Vest om å utvikle system for å sende inn endringsmeldinger. Avtale med Helse Midt-Norge om at de foreløpig sender inn en ukentlig oppdatert batch-melding. Ikke kommet i gang med avtalespesialistene. Disse sender BKM-meldinger hver 14.dag.

16 (BKM - Behandlerkravmelding, HELFO: Brukes i forbindelse med refusjon) NUFA s anbefaling og evt. oppfølgingspunkter: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid, og inviteres til å orientere om den videre organiseringen av hovedprosjektet i senere NUFA-møter. Sak 17/15 NHRP - Tilslutning til beskrivelse av dagens situasjon Cathrine Dahl, FHI, innledet med en orientering om status for Nasjonalt helseregisterprosjekt og sekretariatets arbeid med videreføring av hovedgrepene i den vedtatte strategien (2011). Toårig handlingsplan for ble vedtatt i E-helsegruppen i mai Fra 2015 er det etablert et arbeidsutvalg som er satt sammen av NIKT, SKDE, Kreftregistret, Hdir, FHI(leder). Utviklingen av helseregisterfeltet finansieres gjennom et eget kapittel i statsbudsjettet (kap. 782) Konsolidering er nødvendig på kort/mellomlang sikt (5 år), samt å få på plass et langsiktig målbilde innenfor utredningen av «En innbygger en journal». To viktige grep for konsolidering er fellesregistermodellen og felles tekniske løsninger. Det er behov for mer fokus på data ut (bruk av data) som driver for å få data inn. Det er også ønskelig å redusere antall løsninger for å rapportere inn og ut. Det er en målsetting å få på plass felleskomponenter på kort og mellomlang sikt og sikre fleksibilitet for fremtiden. Det er en utfordring at det ikke eksisterer en felles arkitektur i bunnen for å redusere kompleksitet og det er behov for å utarbeide et helhetlig arkitekturmålbilde for feltet. Sekretariatet vil i 2015 gjennomføre en beskrivelse av eksisterende løsninger for de nasjonale helseregistrene (data inn, data i hus, data ut), samt en kartlegging av behov for nye løsninger. Sekretariatet foreslår at kartleggingen omfatter en oversikt over prosjekter i E-helseporteføljen som omfatter løsninger knyttet til sekundærbruk av helsedata. Kartleggingen vil kunne danne grunnlag for gjennomføring av et senere målbildearbeid. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Spørsmål til utvalget Hvilke elementer er det viktig å få med i kartleggingen? Innspill til IKT-utfordringsbildet Innspill til senere målbildearbeid Mulig å benytte arkitekturressurser fra NUFA? Andre innspill Innspill Savner prinsipp for standardisering samt reduksjon av kompleksitet/forenkling for at det skal være mulig å levere teknologi på området. Det er behov for en mer operativ styringsgruppe med kapasitet og kompetanse. Hva kan vi lære av svenskene? Går fra en desentralisert til sentralisert modell og satt av store ressurser til arbeidet. Viktig å tenke data ut. Vanskelig å slutte seg til dette, men viktig å få inn arkitekturressurser for å tydeliggjøre arbeidet.

17 NUFA s anbefaling og evt. oppfølginspunkter: NUFA ber om at sekretariatet for NHRP ivaretar innspillene i det videre arbeidet og støtter at det gjennomføres en kartlegging av dagens situasjon, inkludert en kartlegging av pågående og planlagte prosjekter på registerfeltet som kan bidra til synliggjøring av felles behov og bedre koordinering innen helseregisterfeltet. Sak 18/15 Sak 19/15 Eventuelt Sekretariatets fem minutter Neste møte 6.-7.mai 2015 Thon Hotell Oslo Airport, Gardermoen Møtedatoer mai september desember