Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 001/13 Spørsmål og informasjon 002/13 Etablering av innsatsteam i boligsosialt arbeid i samarbeid med frivillige -og brukerorganisasjoner 003/13 Videreføring av stilling i kvalifiseringsprogrammet 004/13 Evaluering av tjenestekontoret - oppfølging av vedtak i kommunestyret 005/13 Tilbud til brukere med særlig behov Roar Jonstang ordfører Side 1 av1

2 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/2977 Arkiv: FE- Saksbehandler: Anne Gry Rønning, Telefon: Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskap - administrasjonsutvalget /13 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/540 Arkiv: FE- Saksbehandler: Lise Olafsen, Telefon: Tjenestekontoret Etablering av innsatsteam i boligsosialt arbeid i samarbeid med frivillige -og brukerorganisasjoner Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Formannskap - administrasjonsutvalget /13 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Det etableres et prosjekt i samarbeid med ASVO og frivillige organisasjoner for personer med psykisk lidelse og rusavhengighet. Prosjektet omfatter innsatsteam for boligsosialt arbeid, fem kommunalt finansierte arbeidsplasser på ASVO og tett individuell oppfølging i bolig, arbeid og fritid Det søkes om statlig tilskudd for å finansiere prosjektet med totalt kr Egenandelen på kr dekkes av driftsfond

4 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013 Kortversjon Kommunen har store utfordringer i forhold til enkelte kommunale bomiljøer. Dette gjelder særlig et par bomiljøer hvor flere av beboerne, pga alvorlig psykisk lidelse og omfattende rusmiddelmisbruk har lav boevne. Den lave boevnen medvirker til at ivaretakelse av boligen, livsmestring og trivsel i bomiljøet ofte er fraværende. Det er vanskelig å komme i posisjon for å sette inn ordinære tjenester da beboerne ofte unndrar seg eller ikke nyttiggjør seg tjenestetilbudet. Den lave boevnen har blant annet ført til flere branner/branntilløp og en konsekvens av dette, mange i midlertidig bolig i Kommunen har behov for å ivareta sin eiendom og forhindre bostedsløshet samtidig som beboerne har et lovmessig krav på tjenester. Eksempler på tjenester er veiledning og opplæring ift å kunne utføre praktiske gjøremål i boligen og å overholde økonomiske forpliktelser. Det kan også dreie seg om nødvendig helsehjelp og sosial rådgivning jf ny helse-og omsorgstjenestelov. Faktagrunnlag Målgruppen i denne saken er personer med omfattende rusmiddelmisbruk og/eller alvorlig psykisk lidelse. Boligsosialt team ble etablert og er godt i gang med tiltak og arbeidsmetode som beskrevet i Boligsosial handlingsplan, vedtatt i kommunestyret saksnr 076/12. Utfordringer i det boligsosiale arbeidet høsten 2012 har vært spesielt krevende grunnet branner i Lysakerveien 5 og Bolig 90, Labakken. I tillegg var det på ettersommeren en avstenging av Engveien 6 og evakuering av beboerne. Totalt medførte disse hendelsene at 23 personer ble uten bolig i kortere eller lengre tid. Arbeidet med å finne midlertidige boliger/alternative boliger samt ivareta personene har vært ressurskrevende denne høsten. Omfattende rusmiddelmisbruk og psykisk ustabilitet med derav lav boevne er en direkte årsak til disse hendelsene. Dette dreier seg om beboere som enten unndrar seg hjelp eller ikke nyttiggjør seg ordinære hjelpetiltak. Kommunen har behov for å etablere alternative tilnærmingsmåter og hjelpetiltak for å ivareta beboere og boligene på en mer hensiktsmessig måte slik at den enkelte kan ivareta og beholde sin bolig og fungere bedre i nærmiljøet. TB gjengir erfaringer fra pasient- og brukerombudet som forsterker oppfatningen av at personer med rusavhengighet trenger tiltak hvor brukermedvirkning er reell og hvor tjenestetilbud må etableres ut i fra brukerens behov: Vår erfaring er at personer med rusavhengighet ofte har behov for hjelp, men i liten grad selv evner å ivareta sine rettigheter. Vårt kontor blir kontaktet vedrørende rettighetsspørsmål og klager på behandling, men vi erfarer at mange uttrykker liten tillit til systemene, og små forventninger til at det nytter å ta opp sine saker. Dette er bekymringsfullt. De er også en gruppe som det tidvis kan være utfordrende å hjelpe. Deres rusproblematikk vanskeliggjør ofte deres evne til å stå i prosesser som pågår over noe tid. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunens innsats for å framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo og livssituasjon. Boligteamet har avdekket et stort behov for boligsosial oppfølging. Utfordringene er blant annet å etablere flere ulike former for brukermedvirkning for å kunne øke mestringsevnen i det å bo. Dagens utfordringer dreier seg om: Individuelle helsemessige utfordringer Opphopning av avfall i og utenfor boligene Istykkerklipte brannvarslingssystemer og ødelagte elektriske anlegg

5 Ødelagte vannrør og knust innredning Ødelagte og oppbrutte dørlåser/dørkarmer etter innbrudd eller tap av nøkler Opphopning av gjenstander, rot og søppel i oppganger, kjeller og loft som medfører vanskelig tilgjengelighet ved brann/utrykninger Uhygieniske forhold som medfører arbeidsmiljømessige utfordringer og sikkerhetsrisiko for ansatte som skal yte tjenester Kriminell aktivitet knyttet til illegale rusmidler Lignende utfordringer finnes også i andre kommunale boliger som kommunen disponerer. I ytterste konsekvens medfører ovennevnte forhold at kommunens boliger til vanskeligstilte blir ubeboelige. De siste 3 år har kommunen hatt færre boliger til disposisjon, blant annet på grunn av ødeleggelser, flere branner, salg og lite nybygging/kjøp. Det er for tiden åtte personer i midlertidig bolig. Fire er på hotell/vandrerhjem, og de øvrige fire er i midlertidige boliger i Oserødveien 57/brakkene. Per i dag er det 36 personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Lysheimprosjektet herre i eget hus har gitt kommunen verdifulle erfaringer på hvordan oppfølging og tilrettelagt arbeid har bidratt til økt livskvalitet. Reell brukermedvirkning, god tverrfaglig samhandling, arbeidsdeltagelse og individuelle tiltak har bidratt til at beboerne opplever trygghet og trivsel i egen bolig. Høyskolen i Vestfold har gjennomført en følgeevaluering som har resultert i en rapport ( Her foreligger det en god beskrivelse av samhandling og resultater. God Start er et boligsosialt tiltak med en målsetting om å sikre utsatt ungdom en leid eller eid bolig og bistand til aktivitetstiltak, skole og arbeid. Dette i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. God Start er et treårig prosjekt med kompetansetilskudd fra Husbanken. Prosjektet er nærmere beskrevet i Boligsosial handlingsplan. Tiltak som kan bidra til å løse boligsosiale utfordringer En helhetlig og individuell oppfølging basert på reell brukerdeltakelse må være fokus når nye tiltak skal etableres. Samhandlingskompetanse, kunnskap om ruslidelse og psykisk lidelse samt boveiledning er nødvendige virkemidler for å få til en positiv videreutvikling av det boligsosiale arbeidet. Erfaringer fra Lysheimprosjektet viser at medvirkning og sysselsetting bidrar til å heve livskvaliteten og dermed også den totale boligsosiale situasjonen. Gjennom Lysheimprosjektet har ASVO Nøtterøy god erfaring med å tilby arbeidsledelse og oppfølging bygget på bedriftens visjon om at arbeid gir livskvalitet. Disse erfaringene, samt videreføringen av arbeidsledelse i etterkant, er grunnlag for hvordan Asvo kan delta i prosjektet. Følgende punkter har bidratt til at ASVO Nøtterøy har lykkes i å videreføre arbeidslinjen på Lysheim - Beboerne er ansatt i ASVO som arbeidstaker - Deltakelse i sosiale opplevelser som ordinære arbeidstakere (sommerfest, julebord, julegaver etc) - Oppmuntringslønn iht tariff utbetales for gjennomførte arbeidstimer (ikke oppmøte- ingen lønn). - Tilrettelagte arbeidsoppgaver til den enkelte arbeidstaker (Grunnidè: alle kan utføre arbeid) - Regelmessig og planlagt arbeidstid

6 - Uno modellen, dvs hver arbeidstaker følges opp av arbeidsleder og veileder. Samme modell som brukes for alle arbeidstakere i ASVO for oppfølging av målsettinger. - Aktiv brukermedvirkning i felleskap avklare mål for arbeidet, hvilke utviklingsoppgaver skal det tas fatt på (internt på boligområdet/ eksterne arbeidsoppgaver utenfor området) - Arbeidstakerne melder om en opplevelse av bedre livskvalitet og bedre mestring av eget liv Det foreslås i første omgang at 5 personer utvelges etter intervjuer. Disse 5 inntas som arbeidstakere i ASVO Nøtterøy med det tilbudet ASVO gir av tilrettelagt arbeid og veilederoppfølging for alle sine arbeidstakere. I dialog med det øvrige innsatsteamet ser vi for oss en løsning hvor arbeidsleder fra ASVO starter dagen i Lysakerveien 2-3 faste arbeidsdager i uken. Arbeidsleder bidrar til at de 5 arbeidstakerne møter opp på «kontoret» i Lysakerveien 5, for sammen å planlegge dagens arbeidsoppgaver. Arbeidsleder er med og leder dagens arbeid. Arbeidstakerne får sin dedikerte veileder i ASVO og i samarbeid med veileder settes individuelle og konkrete mål knyttet mot arbeid. Tanken er at arbeidstakerne på sikt øker arbeidsinnsatsen, ettersom de opplever mestringsfølelse knyttet til arbeid. Brannskadd leilighet i Lysakerveien 5, ønskes satt i stand som møteplass for planlagt Innsatsteam for boligsosialt arbeid samt kommunens ambulerende rus/psyk-tjeneste. Møteplassen skal være lett tilgjengelig og bli en uformell arena hvor beboere og tjenesteytere kan knytte kontakt slik at brukermedvirkning blir reell. Ved å etablere denne type ordninger tilsier erfaringer at de boligsosiale utfordringene kommunen har vil kunne forbedres. I henhold til Boligsosial handlingsplan vil kommunen i nær fremtid bygge flere småhus tilpasset målgruppen. Flere av beboerne i Lysakerveien/Engveien kan være aktuelle kandidater inn i disse småhusprosjektene og bygging av småhus kan være en del av arbeidet på ASVO. Tilskudd til boligsosialt arbeid er et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Hovedformålet er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene slik at de bedre kan ivareta bostedsløse og rusmiddelmisbrukeres behov for oppfølging i bolig. For å få til denne ønskede utviklingen, søkes det om tilskudd for etablering av Innsatsteam i boligsosialt arbeid tilsvarende ett årsverk og fem varig tilrettelagte arbeidsplasser på ASVO. Ulike tjenestetilbud på tvers må sees i sammenheng og det bør tilstrebes nær samhandling med frivillige organisasjoner og aktuelle statlige aktører for å få til fleksible og robuste tiltak. Vurderinger Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester i arbeids-og velferdsforvaltningen. De fire viktigste bestemmelsene som regulerer dette ansvaret er nærmere beskrevet i Boligsosial handlingsplan. Helse-og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven gir og sentrale føringer når vi skal planlegge individuelt tilpassede tiltak for beboerne. Dersom vi skal få til en ønsket utvikling med etablering av Innsatsteam som skal jobbe mot de utfordringene som er beskrevet i faktagrunnlaget kreves det nye ressurser og nye tilnærmingsmåter. Det er avgjørende at brukermedvirkning blir reell og at nye tiltak planlegges sammen med beboerne. Respekt, kompetanse, samarbeid og kreativitet er verdier som må ligge til grunn i planleggingen av nye tiltak.

7 Samhandlingsreformen for somatisk sykdom som ble innført i 2012, har vist at Innsatsteamet Nøtterøy kommune opprettet i hjemmetjenesten gir raskere rehabilitering og innsats der behov avdekkes. Det er en kjent sak at rehabilitering er mest effektiv når tiltakene iverksettes i eget bomiljø. Innsatsteamet skal ha som mål å arbeide tettere mot enkeltpersoner for å bidra til ivaretakelse av bosituasjonen og hindre bostedsløshet. Samtidig vil en styrket innsats bidra til økt sikkerhet og trivsel for beboere og ansatte. Det vurderes at det vil være behov for ett årsverk for direkte bo oppfølging og fem tilrettelagte arbeidsplasser på ASVO med en arbeidsleder knyttet til prosjektet. Innsatsteamet vil være tilknyttet kommunens boligsosiale team. Budsjett boligsosialt innsatsteam: Det å satse midler på dette prosjektet vil i neste omgang innebære innsparinger i forhold til midlertidige boliger, oppussing og økonomisk sosialhjelp. Da ASVO Nøtterøy pr dato ikke har VTA -plasser (varig tilrettelagte arbeidsplasser) tilgjengelig, må arbeidsplassene finansieres kommunalt. For 2013 er satsen kr pr arbeidsplass. For at ASVO skal kunne starte opp med arbeidsledelse, må det være en oppslutning på minimum 5 arbeidstakere. Årlig kostnad på dette vil være kr Beløpet reguleres årlig iht NAVs regulering. Som i Lysheimprosjektet dekkes driftskostnader knyttet til arbeidsledelse (enkel reparasjon og opprydning rundt boligene, bil/transport, verktøy etc) av eiendomsforvaltningen eller annen kommunal instans. Budsjett for prosjektet utgifter Lønn Driftsutgifter VTA plasser Sum Finanisering Søknad Staten øremerket boligsosialt arbeid Egenfinansiering (Fond ) Sum Det er avsatt fondsmidler til Bjønnesåsen helsestasjon som har stått ubenyttet i over 10 år. Denne helsestasjonen var knyttet til flyktningemottaket og er lagt ned for flere år siden. Dette fondet er ikke øremerkede midler og kan benyttes som foreslått i saken. Fondet er på kr. Prosjektet krever tid og tålmodighet og resultatene vil komme gradvis. Erfaringene fra småhusprosjektet på Lysheim viser at det er mulig å lykkes også når utgangspunktet er svært vanskelig. Alternative løsninger

8 Dersom det ikke innvilges statlige midler kan enten prosjektet skrinleggges eller man må finne annen finansiering ved budsjettjusteringer. På sikt vil det antagelig ligge betydelig gevinst både menneskelig og økonomisk dersom tiltak gjennomføres. Konklusjon Det etableres et tiltak i samarbeid med ASVO og frivillige organisasjoner for personer med psykisk lidelse og rusavhengighet. Prosjektet omfatter innsatsteam for boligsosialt arbeid, fem kommunalt finansierte arbeidsplasser på ASVO og tett individuell oppfølging i bolig, arbeid og fritid Det søkes om statlig tilskudd for å finansiere prosjektet med totalt kr Egenandelen på kr dekkes av driftsfond

9 Landets kommuner Deres ref: Vår ref: 08/18250 Vår dato: Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013 Innledning Arbeids- og velferdsdirektoratet vil med dette brevet informere alle kommuner om nasjonale mål, regjeringens satsingsområder og tilskuddsmidler innenfor sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsdirektoratet har det nasjonale fag- og forvaltningsansvaret på området. Brevet går til kommunen som medeier i NAV-kontoret. Gjennom lov om sosiale tjenester i NAV har kommunen ansvar for viktige velferdstjenester til innbyggerne. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Kommunen skal gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig, og bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Gjennom tjenesteytingen skal kommunen bidra til likeverd og likestilling, og til å forebygge sosiale problemer. Rettferdig fordeling og sosial utjevning er grunnleggende verdier i regjeringens politikk. Arbeid er både et sentralt mål og et virkemiddel i regjeringens tiltak mot fattigdom. I statsbudsjettet for 2007 la regjeringen fram Handlingsplan mot fattigdom. Planen er fulgt opp i påfølgende statsbudsjett. Regjeringen viderefører satsingen i Handlingsplan mot fattigdom har tre delmål: Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Å bedre levekårene for de vanskeligst stilte Kommunen har viktige oppgaver innenfor alle disse tre delmålene. Hovedoppgaven for det kommunale tjenesteområdet i NAV i 2013 er å videreutvikle arbeidet på fattigdomsområdet og sikre god forvaltning av lov om sosiale tjenester i NAV. Fattigdom er et sammensatt problem, både på samfunns- og individnivå. Ansvaret for å bekjempe fattigdom er delt mellom flere sektorer og ulike forvaltningsnivåer. Kommunens innsats i samarbeid med andre aktører, som frivillige organisasjoner, er en viktig forutsetning for å lykkes i arbeidet med å bekjempe fattigdom. Arbeids- og velferdsdirektoratet Postadresse: Postboks 5 St Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Akersgt // OSLO Tel: // Faks: // arbeids-.og.velferdsdirektoratet@nav.no

10 Kommunen har et særlig ansvar for å samordne tiltak overfor barn og unge, slik at de ikke blir kasteballer der flere instanser deler ansvaret. «For kommunen» på nav.no Arbeids- og velferdsdirektoratet har opprettet egne nettsider for kommunene på nav.no. Informasjonen på For kommunen er først og fremst rettet mot den administrative og politiske ledelsen i kommunen og mot KS, men kan også være relevant for andre samarbeidspartnere, i og utenfor kommunen. Nettsidene skal støtte opp under det felles ansvaret stat og kommune har for NAV-kontorets tjenester og resultater. Sidene erstatter det tidligere Kommunenavet, som ble opprettet i forbindelse med innføringen av NAV-reformen. «For kommunen» finnes her: Delmål 1 Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid NAV og partnerskapet Målet med NAV-reformen er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, gjøre forvaltningen mer effektiv, og å tilpasse tjenestene til brukernes behov. Det er nå etablert NAV-kontor i alle kommuner. En forutsetning for en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning er et godt og likeverdig partnerskap mellom stat og kommune. Den lokale velferdskompetansen i kommunene er avgjørende for å realisere NAV-reformens mål. Brukerne skal møte et NAVkontor der statlig og kommunal tjenesteyting fremstår som helhetlig og integrert. Stat og kommune skal sammen etablere mål og rammer for helhetlig styring av NAV-kontoret og finne løsninger med utgangspunkt i lokale forutsetninger og behov. Et av hovedgrepene i arbeids- og velferdsetatens virksomhetsstrategi for perioden er å videreutvikle partnerskapet. Virksomhetsstrategien vil være etatens grunnlag i møte med kommunen om det felles eierskapet i NAV-kontorene. Partnerskapet legger til rette for samarbeid om flere områder enn de sosiale tjenestene. Begge parter vil ha et gjensidig utbytte av å samarbeide tettere om tjenester til kommunens innbyggere. Samhandlingsreformen, der kommunene får et større tjenesteansvar, innebærer en slik mulighet til utvidet samarbeid. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2012 utarbeidet en kompetansestrategi for arbeids- og velferdsetaten som gjelder for perioden Strategien vil ligge til grunn for det statlige ansvarsområdet i NAV-kontorene, og vil være førende for de kommunale tjenestene i kontoret som ligger under direktoratets fagansvar. Strategien skal bidra til tydeligere prioritering og bedre samordning av kompetansetiltak rettet mot NAV-kontorene. Arbeids- og velferdsetaten vil samarbeide med kommuner om iverksettelse av strategien på områder som berører partnerskapet. Fylkesmannen vil også i 2013 få tildelt oppgaver som skal bidra til at kommunene har god kvalitet på de sosiale tjenestene i NAV. Alle kompetansetiltak som Fylkesmannen iverksetter overfor NAV-kontoret skal være samordnet med NAV Fylke. I

11 vil Fylkesmannen fortsette å prioritere opplæring i ny forskrift og nytt rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV, og til kvalifiseringsprogrammet. Lov om sosiale tjenester i NAV Lov om sosiale tjenester i NAV inngår i kommunens samlede velferdsansvar og omhandler kommunale tjenester og oppgaver som NAV-kontoret skal utføre og medvirke i. Kommunens ansvar skal ivaretas på en måte som bidrar til å fremme lovens formål, og må ses i sammenheng med kommunens øvrige velferdsområder. NAV-kontoret skal medvirke inn i kommunens generelle oppgaver på følgende områder: informasjon og generell forebyggende virksomhet samarbeid med andre deler av forvaltningen samarbeid med frivillige organisasjoner boliger til vanskeligstilte beredskapsplan De kommunale tjenestene som minimum inngår i NAV-kontoret er: opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning økonomisk stønad midlertidig botilbud individuell plan kvalifiseringsprogrammet Kommunen må gjennom sin internkontroll sikre at NAV-kontoret er organisert på en måte som sikrer forsvarlige tjenester. Landsomfattende tilsyn i 2012 avdekket betydelig svikt i behandlingen av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Tilsynet viste at barns behov ikke blir kartlagt godt nok, og at det gjøres for få individuelle vurderinger. Kommunen er ansvarlig for at alle tjenester som utformes og ytes etter loven er forsvarlige. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet et rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV som trådte i kraft 22. juni Rundskrivet inneholder merknader til bestemmelsene i loven og tilhørende forskrifter og er et grunnleggende dokument for alle som utfører oppgaver etter loven. Det er skrevet særlig med tanke på å gi NAV-veileder god støtte og veiledning i det daglige arbeidet. Rundskrivet gir føringer for ansvaret og oppgavene kommunen og NAVleder har etter loven, og for lovtolkingen fylkesmennene skal legge til grunn som klageorgan og tilsynsmyndighet. Rundskrivet styrker og tydeliggjør særlig formålsbestemmelsen, arbeid som mål, hensynet til barn og unge, forsvarlighetskravet, saksbehandlingsreglene, sammenhengen mellom bestemmelsene, det kommunale velferdsansvaret og sammenhengen til andre kommunale eller statlige ordninger og velferdstjenester. For å sikre at NAV-ansatte mottar tilrettelagt og mest mulig lik opplæring i rundskrivet, har direktoratet utarbeidet en helhetlig opplæringspakke. Fylkesmennene har fått i oppdrag å tilby opplæring til NAV-ansatte også i

12 Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønader er et av regjeringens viktigste tiltak for å fremme overgang til arbeid og for å bekjempe fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot mennesker med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Alle som fyller vilkårene for deltakelse skal tilbys et individuelt tilpasset kvalifiseringsprogram fra NAV-kontoret jamfør lov om sosiale tjenester i NAV 29. Det er kommunen som har ansvaret for at NAV-kontoret informerer om og tilbyr kvalifiseringsprogram. Kvalifiseringsprogrammet skal være helhetlig og individuelt tilpasset, og skal utarbeides i samarbeid med den enkelte deltaker. Programmet skal bestå av tiltak i regi av kommune, stat og eventuelt andre aktører. For 2013 er det avsatt 5585 statlige tiltaksplasser for deltakere i programmet. Sammen med de kommunale tiltakene utgjør disse plassene hovedinnholdet i programmet. Fylkesmannen har, i samarbeid med NAV Fylke, ansvar for å bistå NAV-kontorene med opplæring, råd og veiledning i arbeidet med kvalifiseringsprogrammet. De statlige overføringene som finansierer kommunale merkostnader med kvalifiseringsprogrammet er innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Overføringen for 2013 utgjør, sammen med omdisponert sosialhjelp, det beløpet som ligger til grunn for finansieringen av kvalifiseringsprogrammet. Midlene blir fordelt fullt ut etter sosialhjelpsnøkkelen i 2013 Prop. 1S. Etter at ordningen startet i 2007 har personer deltatt i programmet. 1 Rapporter og foreløpig evaluering tyder på at de aller fleste deltakerne opplever bedret økonomi, økt mestring og livskvalitet som følge av programmet. Nær halvparten av deltakerne som har gjennomført programmet har kommet i arbeid, utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak. Det er forventet at fortsatt prioritering av kvalifiseringsprogrammet på sikt vil gi samfunnsøkonomisk gevinst, både lokalt og nasjonalt. Delmål 2 Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg Regjeringen vil arbeide for at utsatte barn og unge og deres familier skal få mer og bedre samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Barnefattigdom Det har blitt flere fattige barn under 18 år i Norge det siste tiåret. Med utgangspunkt i EUs lavinntektsdefinisjon tilhørte barn under 18 år en husholdning som hadde vedvarende lavinntekt i perioden Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i denne gruppen. Det er viktig at tjenestene ytes i samsvar med regelverket, slik at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. 1 Tall pr. 30. november Eva Herud og Sille Ohrem Naper: Fattigdom og levekår i Norge Status Arbeids- og velferdsdirektoratet

13 Regjeringen understreker viktigheten av å hindre at barn opplever sosial ekskludering som følge av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon og har i 2013 avsatt 25 millioner kroner til kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge og barnefamilier som mottar bistand fra NAV-kontoret. Målet er å forbedre det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunen, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, bedre samordningen av lokale tiltak og å styrke og utvikle de lokale aktørenes kompetanse. I 2012 mottok 86 kommuner og bydeler tilskudd til tiltak og prosjekter. Rapporter fra kommunene tyder på at tiltakene mot barnefattigdom ikke er godt nok forankret i kommunalt planverk. Søknader der kommunen har eller skal lage en plan for å bekjempe barnefattigdom vil bli prioritert i Tilskudd til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom for 2013 er lyst ut, og søknadsfristen er 1. februar Søknadsskjema, regelverk og nærmere informasjon om søknadskriterier og prosedyrer finnes på NAV-siden For kommunen: Utsatt ungdom Andelen av ungdom som står utenfor skole, opplæring og arbeid, er høyt i Norge. Flere av ungdommene som ikke fullfører videregående opplæring har sammensatte problemer og vil profitere på god koordinert hjelp fra flere instanser, som barnevern, helse og skole. Kommunen har en viktig rolle i å koordinere og samordne eksisterende virkemidler overfor gruppen og i å involvere andre kommunale og fylkeskommunale tjenester, som skolens oppfølgingstjeneste, barnevernet og øvrige tjenester rettet mot ungdom. Kommunen har en særlig viktig rolle i å forebygge sosiale problemer og å hindre at ungdom blir stående utenfor viktige arenaer som skole og arbeidsplass. Målet med den statlige tilskuddsordningen på området er å prøve ut modeller og få kunnskap om hvilke tilnærminger som virker overfor målgruppen. Fylkesmennene skal bistå med råd, veiledning og erfaringsoverføring til kommunene. Prosjektet Ungdom i svevet, i regi av Fylkesmannen i Nordland og Universitetet i Nordland, har hatt som mål å utvikle og dokumentere virksomme arbeidsmåter overfor ungdom i alderen år 3. Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Husbanken og Politidirektoratet står sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet om satsingen. Fylkesmannen i Nordland vil, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, ha en pådriverrolle for å videreformidle kunnskap og erfaringer fra Ungdom i svevet. Oppfølgingsprosjektet Ny GIV er et samarbeid om ungdom som har droppet ut eller er i ferd med å droppe ut av videregående opplæring. Målet er å gi ungdom individuelt tilpasset opplæring. Erfaringene fra Ny GIV viser at ungdommer med sammensatte problemer har behov for bedre koordinerte tjenester og mer helhetlig oppfølging, med blant annet tjenester etter lov om sosiale tjenester i NAV og kommunale helsetjenester. Det foregår i dag 14 utviklingsprosjekter knyttet til barn og unge, og alle er forankret i NAVkontor. Utviklingsarbeidet videreføres i 2013, med følgende hovedmål: 3 Mer om prosjektets resultater og erfaringer finnes på nettsidene 5

14 - å styrke det forebyggende arbeidet overfor ungdom - å utvikle modeller for samarbeid - å styrke koordinering, samordning og kjeding av eksisterende tiltak og virkemidler - å utvikle tilrettelagte tiltak og virkemidler for ungdom - å styrke det oppsøkende og utadrettede arbeidet - å sikre tett individuell oppfølging og los-funksjon. Utviklingsarbeidet blir evaluert i perioden Regjeringen har i budsjettet for 2013 satt av 30 millioner kroner for å styrke de største NAVkontorenes arbeid med ungdom og frafall fra skole og arbeid. Delmål 3 Å bedre levekårene for vanskeligstilte Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning I regjeringens politiske plattform er det et mål at kommunene har et godt tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. De siste tre årene har antall betalingsanmerkninger, åpnede gjeldsforhandlinger og inkassosaker økt. Samtidig er det stor etterspørsel etter økonomiske rådgivningstjenester i kommunene. Kommunens rådgivningsplikt er hjemlet i lov om sosiale tjenester i NAV 17. Ved siden av gjeldsordningsloven er økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning de viktigste offentlige tiltakene i arbeidet med å motvirke økonomiske problemer blant privatpersoner. Gjeldsordningsloven skal fange opp tunge gjeldsproblemer. Det er viktig at økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er tilgjengelig i kommunene for å forebygge store økonomiske problemer. Den nasjonale økonomirådstelefon i NAV, 800GJELD ( ), bidrar til å øke tilgjengeligheten til økonomisk rådgivning i NAV. Tjenesten er et lavterskeltilbud og fungerer som supplement til kommunenes rådgivningsarbeid i NAV-kontorene. Telefontjenesten mottar rundt 600 henvendelser i måneden. Økende økonomi- og gjeldsproblemer vil kunne føre til større etterspørsel etter økonomirådgivertjenester i kommunene. Fylkesmannen er i 2013 gitt i oppdrag å bistå kommunene med å styrke kompetansen til økonomi- og gjeldsrådgivere gjennom kurs og faglige fora. Mindre kommuner anbefales å etablere interkommunalt samarbeid og samarbeid med namsmannen og kredittinstitusjonene. Hver høst arrangeres den nasjonale konferansen om personlig økonomi, Penger til besvær, for å formidle ny kunnskap og kompetanse fra forskning og utviklingstiltak. Neste konferanse arrangeres i Oslo oktober

15 Tiltak for bostedsløse Regjeringens satsing for å forebygge og bekjempe bostedsløshet bygger videre på den nasjonale strategien På vei til egen bolig ( ). Viktige innsatsområder i 2013 er: å redusere bruken av midlertidige botilbud å legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid å iverksette lokale tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen Tilskuddsordningen for å styrke de ordinære oppfølgingstjenestene til bostedsløse og rusmisbrukere omfattet i kommuner og 142 tiltak brukere mottok tjenester gjennom ordningen i Tilskuddsordningen videreføres på samme nivå i Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer kommuner og bydeler til å søke om tilskudd til styrking og utvikling av oppfølgingstjenester til bostedsløse. Tilskuddet skal stimulere til nytenkning og samarbeid på tvers av kommuner, tjenester og etater og frivillige organisasjoner. Brukermedvirkning, bruk av individuell plan og vedtak på tjenester til oppfølging vil bli vektlagt. Tilskudd til forebygging og bekjempelse av bostedsløshet for 2013 er lyst ut, og søknadsfristen er 1. februar Søknadsskjema, regelverk og nærmere informasjon om søknadskriterier og prosedyrer finnes på NAV-siden For kommunen: Frivillige organisasjoners arbeid mot fattigdom Det er avsatt midler til frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering. Det overordnede målet med ordningen er å bedre levekårene for sosialt og økonomisk vanskeligstilte eller marginaliserte personer i Norge. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger, for å bidra til å styrke dialogen og samarbeidet med organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon. I tillegg skal ordningen styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Det er avsatt 29 millioner kroner til formålet i Arbeids og velferdsdirektoratet utlyser også tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner og private stiftelser. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet og som er sosialt ekskluderte. Rusmiddelavhengige og tidligere rusmiddelavhengige er en særlig prioritert målgruppe. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening av vanskeligstilte. I alt 24 millioner kroner er avsatt i Det er en egen ordning med tilskudd til tiltak og utvikling av sosialt entreprenørskap som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge. Sosialt entreprenørskap innebærer etablering av virksomheter som har som mål å løse sosiale eller samfunnsmessige problemer og behov, og som bruker metoder og verktøy fra forretningsverdenen for å nå målene. Målgruppen for tiltak er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som opplever, eller står i fare for å oppleve, fattigdom. 2,8 millioner kroner er 7

16 avsatt i Vi viser for øvrig til viktigheten av at kommunene samarbeider med de frivillige organisasjonene som omfattes av denne ordningen, i tråd med lov om sosiale tjenester i NAV. Øvrige kompetansetiltak Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids og velferdsdirektoratet vil i 2013 starte opp et nytt forsøk med praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene. Forsøket bygger videre på erfaringene fra forsøket Høgskole- og universitetssosialkontor (HUSK) og skal bidra til kunnskapsbasert praksis og nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. Hovedmålet med forsøket er en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten og kompetansen på NAV-kontorenes virkemidler, tjenester og arbeidsmåter overfor brukere med sammensatte behov. Programmet skal forankres i NAVs strategiske rammeverk; virksomhetsstrategien i Arbeids- og velferdsetaten, særlig knyttet til innsatsområdene Arbeid først og Aktive brukere, og kompetansestrategien i NAV. Fylkesmannen vil, sammen med NAV Fylke, stå for oppfølgingen av enkeltprosjektene som inngår i forsøket. Med vennlig hilsen Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Bjørn Gudbjørgsrud tjenestedirektør Kopi: Arbeidsdepartementet Landets fylkesmenn NAV Fylke Helsedirektoratet Statens Helsetilsyn KS 8

17 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/2236 Arkiv: FE- Saksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: Helse- og sosialsektor Videreføring av stilling i kvalifiseringsprogrammet Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Formannskap - administrasjonsutvalget /13 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling En 100 % prosjektstilling som miljøterapeut i Tinghaugveien 10 omgjøres til fast stilling fra 2013.

18 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon For å videreføre arbeidet med Kvalifiseringsprogram i Nøtterøy kommune anbefaler rådmannen følgende: En 100 % prosjektstilling som miljøterapeut i Tinghaugveien 10 omgjøres til fast stilling fra dette er et virkemiddel for at kommunen kan gi et målrettet lavterskeltilbud til kvalifiseringsprogramdeltakere og andre i tilsvarende situasjon på Nøtterøy. Stillingen finansieres over statsbudsjettet og er lagt inn i budsjett For å ivareta oppfølgingen av KVP i Nøtterøy kommune ble det i 2011 opprette1,6 prosjektstillinger. Stillingene var midlertidige, og var knyttet til arbeidstreningsgruppen (ATG), og til aktiviteter i Tinghaugveien 10 ( Tunet ), slik at NAV-kontoret kunne oppfylle statens krav om antall deltakere i en opptrappingsperiode. Stilling på «Tunet» ble i budsjettbehandlingen videreført ytterligere et år fra , knyttet til Tinghaugveien 10. Denne stillingen ble økt fra 60 til 100 %, og tillagt flere oppfølgingsoppgaver av KVP-deltakerne. Stillingen har vært midlertidig og knyttet til Kvalifiseringsprogrammet, som hadde en opptrapping av forventet antall bruker i 2010, og en utflating/nedgang i 2011 og I 2013 forventes antallet å være som i Faktagrunnlag Kommunens plikt til å innføre Kvalifiseringsprogram er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kapittel 4, individuelle tjenester. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er en lovpålagt tjeneste i alle NAV-kontor. Tjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kapitel 4, og er kommunens ansvar innen de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Arbeids- og velferdsdirektoratet gir tilskudd til iverksetting og drift av KVP med tilhørende stønad over statsbudsjettet. Tilskuddet ble lagt inn i rammetilskuddet med en særskilt fordeling fra 2011 med 6,6 mill. kr. Kommunen er forpliktet til å drive KVP programmet videre og det er ønskelig å videreføre stillingen som fast. Konvertering av stillingen til fast medfører ingen merkostnad for kommunen i 2013 da stillingene allerede ligger inne i budsjettet for I 2012 fikk kommunen overført 5,8 mill.kr i KVP midler. I 2013 inngår disse midlene i rammen og er ikke lenger spesifisert. I tildelingen av tilskudd til den enkelte kommune er det angitt et forventet aktivitetsnivå som ligger til grunn for tilskuddet. Dette angir den aktiviteten som kommunen forventes å skulle ha i fht hvor lenge den har mottatt tilskudd til KVP. Tilskuddet innebærer en forventet nedtrapping/utflating av antall deltakere. Dette skyldes at tilskuddet reflekter en beregnet utvikling i aktivitetsnivå der avgangen av deltakere vil være større enn nytilgangen. Utviklingen i antall nye KVP-deltakere er slik på Nøtterøy: 2009: : : : 23

19 Totalt har det vært 94 deltagere i KVP siden oppstart. Hvor mange som er i program til enhver tid varierer imidlertid da det kan være ulike grunner til avbrudd, permisjoner, opphør og nye inn. Tilskuddet er ment å skulle kompensere for: - Differansen mellom ordinær økonomisk sosialhjelp og Kvalifiseringsstønaden - Drift eller kjøp av tiltak Det ble i 2011 opprettet følgende stillinger i KVP i Nøtterøy: % stilling som assistent i Arbeidstreningsgruppa fra august 2010 og ut % miljøarbeider i Tinghaugveien 10 ( Tunet ) fra august 2010 og ut Assistentstillingen i arbeidstreningsgruppa ble som planlagt avviklet 31/ Dette fordi erfaringene er at arbeidstreningsleders assistentbistand kan rekrutteres ved at deltakere i ATG gis økt ansvar, og dermed økt egenutvikling på vei mot arbeid. Det vil også være mulig å rekruttere assistentbistand ved å gi andre som mottar NAV-ytelser praktisk arbeidserfaring i ATG. Stillingen som miljøterapeut knyttet til Tinghaugveien 10 ble videreført ytterligere et år ifm budsjettbehandlingen for 2012, og utvidet til 100 %. Miljøterapeuten jobber systematisk med kartlegging av den enkeltes ressurser og utfordringer, individuelt og i grupper. Deltakerne får øvelse av grunnleggende mestring på en rekke områder i livet, trening i oppmøte, å bli inkludert og delta i et fellesskap, utvikle ansvar og gjennomføre oppgaver. Den enkelte deltaker gis mulighet for å skreddersy sitt program gjennom individuelle samtaler hvor det settes individuelle mål og tiltak for den enkelte. Den enkelte gjennomfører sitt program gjennom individuelle og gruppebaserte aktiviteter og praksis. Hovedmålsettingen er å styrke den enkeltes deltakers ferdigheter til å komme i arbeid eller aktivitet og kvalifisere seg for arbeidsmarkedet. Det har vært gjennomført kurs i privat økonomi, kurs i å sende meldekort, kurs i oppfølging av norsk-trening, matkurs: middag for 50-lappen, yoga-kurs, fysisk aktivitet (organisert felles avreise til Aktiv på Dagtid.),diverse kunstprosjekter etc. Videre har flere fått oppfølging i fht bla samarbeid med kommunens rus- og psykiatritjeneste, fastlege, tannlege, friomsorgen etc. I tillegg har deltakerne i Tinghaugveien 10 faste oppgaver og trening i fht til renhold av Tinghaugveien 10, samt bevissthet ift ernæring ved å klargjøre og rydde til felles lunsj for arbeidstreningsgruppa og deltakerne på Tinghaugveien 10. Deltakerne får erfaring i å ha ansvar for, igangsette, stå i aktiviteter og å ferdigstille dem. Dette har vist seg å være en nyttig måte å jobbe på ifm oppfølging av brukergruppen, vi ser at flere har fått økt sin livskvalitet, og deltakerne har vært enklere å formidle ut i gradvis praksis. Det har vært samarbeid med Gipø bo- og behandlingssenter, Nøtterøy Kirkegård, Nøtterøy Bakeri, Nøtterøy Golfbane og det arbeides med et samarbeid med Hesby Stall. Å arbeide med brukergruppen innen KVP er et langtidig arbeid, hvor delmålene på vei mot arbeid er viktig å holde fokus på, og hvor det er viktig å bruke tid nok så deltakerne får mulighet til å mestre deloppgaver på veien mot målet. Det bør derfor ikke settes for høye krav til måloppnåelse for tidlig. Konklusjon Rådmannen anbefaler at en 100 % prosjektstilling som miljøterapeut Tinghaugveien gjøres fast fra 2013, som et fortsatt virkemiddel for at kommunen kan gi et målrettet lavterskeltilbud til kvalifiseringsprogramdeltakere på Nøtterøy, og andre med tilsvarende behov. Prosjektstillingene finansieres av tilskudd over statsbudsjettet og er lagt inn i budsjett 2013.

20

21 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/1875 Arkiv: FE-034, FA-f00, TI-&34 Saksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: Helse- og sosialsektor Evaluering av tjenestekontoret - oppfølging av vedtak i kommunestyret Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Formannskap - administrasjonsutvalget /13 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Det innhentes tre anbud på evaluering av ordningen med tjenestekontor i helse og sosialsektoren. 2. Det avsettes kr til formålet. 3. Midlene til evalueringen dekkes av formannskapets disposisjonskonto.

22 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Evaluering organisasjonsendring i helse og sosialtjensten Kortversjon I kommunestyrebehandlingen av budsjettet 2013, ble følgende vedtak fattet enstemmig: Rådmannen bes fremme en sak om evaluering av ordningen med tjenestekontor i helse- og sosialsektoren. Rådmannen anbefaler at det engasjeres en ekstern leverandør med erfaring fra tilsvarende oppdrag. En evaluering av tjenestekontoret ble gjort i 2008, i forbindelse med at evaluering av den totale organisasjonsendringen i helse og sosialsektoren. Denne evalueringen var gjennomført på oppdrag fra hovedutvalget for helsevern og sosialomsorg og var en intern evaluering. Rådmannen anbefaler at det innhentes tre tilbud fra eksterne leverandører med erfaring fra tilsvarende oppdrag. Det avsettes kr til formålet. Midlene dekkes fra formannskapets disposisjonskonto. Det er totalt kr avsatt på denne kontoen i inneværende år, i fjor ble det brukt kr kr på av denne kontoen. Hovedutvalget inviteres under behandlingen av saken til å konkretisere temaer utvalget ønsker belyst i evalueringen. Faktagrunnlag Lovgrunnlag Helse og omsorgstjenesteloven Forvaltningsloven Pasient og brukerrettighetsloven Tjenestekontorets ansvarsområder er: - Behandle alle søknader og fatte vedtak etter helse og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og forvaltningsloven. Dette skjer i tett dialog med bruker og pårørende. - Fatte vedtak i nært samarbeid med interne og eksterne samarbeidspartnere og delta i utskrivingsmøter. - Utføreransvar for støttekontakter og andre fritidstiltak. - Utføreransvar for omsorglønn, avlastning og BPA (brukerstyrt personlig assistanse) - Ansvarlig for Koordinerende enhet i.h.t. helse og omsorgstjenesteloven 7 - Mottaksenhet for Sykehuset i Vestfold, oppfølger inngåtte avtaler med SIV blant i forhold til inn og utskriving, ansvarsfordeling og koordinerende enhet. - Hovedarkiv for pasientarkivene. - Tilsyn med og oppfølging av kjøpte tjenester, revisjon av eksterne tjenester.

23 - Ansvarlig for anbudsinnhenting og oppfølging ift kjøpte tjenester blant annet BPA og praktisk bistand. - Vederlagsberegning og skatteavregning for institusjonsbeboere. - Ansvarlig for IPLOS registrering (statistikk for hver enkelt bruker med vedtak som årlig sendes inn til Statistisk sentralbyrå) - Ansvarlig for søknad om refusjon av ressurskrevende tjenester - Boligsosialt team I 2008 ble det gjennomført en evaluering av organisasjonsendringene innført i Dette var en intern evaluering ved bruk gruppeintervjuer i alle tjenestene. Det ble benyttet et strukturert intervjuskjema. Intervjuerne var tjenesteledere fra andre tjenester. I tillegg gikk ledergruppen og det hovedtillitsvalgte igjennom resultatene og ga sine anbefalinger på bakgrunn av intervjuene og egne vurderinger. Økonomi Rådmannen anbefaler at det innhentes tre tilbud fra eksterne leverandører med erfaring fra tilsvarende oppdrag. Det avsettes kr til formålet fra formannskapets disposisjonskonto. Det er totalt kr avsatt på denne kontoen i inneværende år, i fjor ble det benyttet kr kr av formannskapets av denne kontoen.. Vurdering Kommunestyret har enstemmig vedtatt at det skal fremmes en sak om evaluering av ordningen med tjenestekontor i helse- og sosialsektoren. En slik evaluering vil ha størst troverdighet dersom det gjennomførers av en ekstern innstans med erfaring fra tilsvarende oppdrag. Det ble ikke avsatt midler til evalueringen i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det vil være nyttig å få et eksternt blikk på kommunens organisering av tjenestekontoret sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. Konklusjon Rådmannen anbefaler at det innhentes tre anbud på evaluering av ordningen med tjenestekontor i helse og sosialsektoren. Det avsettes kr til formålet. Midlene til evalueringen foreslås dekket av formannskapets disposisjonskonto. Evalueringsrapporten fremlegges som egen sak.. Hovedutvalget inviteres til å utdype hvilke områder de ønsker belyst i evalueringen.

24 Nøtterøy kommune JournalpostID: 08/1780 Arkiv: FE- Saksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: Helse- og sosialsektor Evaluering av organisasjonsendring i helse og sosialtjenesten Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /08 Formannskap - administrasjonsutvalget /08 Formannskapet /08 Rådmannens innstilling Saksen tas til orientering Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HS-008/08 Vedtak: Saken tas til orientering Formannskap - administrasjonsutvalget Behandling: Hovedutvalgets innstilling enstemmig tatt til orientering. FSA-005/08 Vedtak: Saken tas til orientering Formannskapet Behandling: Hovedutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. FS-032/08 Vedtak: Saken tas til orientering.

25 Bakgrunn I 2004 startet arbeidet med endringsprosesser i helse og sosialsektoren i Nøtterøy kommune. Det ble da satt ned fire arbeidsgrupper som fikk i oppgave å utrede ulike områder. Hensikten var å oppnå større brukerorientering, fleksibilitet og bedre arbeidsmiljø. Situasjonen da arbeidet startet var følgende: I 2004 skulle helse- og sosialsektoren nedbemanne med 14 stillinger. I saksdokumentet til AMU sto følgende som bakgrunn for endringene: Vi er i en økonomisk situasjon i kommunen som sannsynligvis vil kreve ytterligere innstramninger. Vi har en raskt økende gruppe eldre som vil bety økte oppgaver for hjemmetjenesten og institusjonstjenesten. Det er behov for et tilbud for mennesker med sterk utagerende adferd. Vi har myndighetskrav i.f.t. saksbehandling, kvalitetssikring og internkontroll som vi ikke oppfyller godt nok. Endret brukergruppe i.f.t. behov og forventninger. Det fattes vedtak etter Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven flere steder i etaten, dette kan bidra til mye dobbeltarbeid, uklar saksgang for brukerne og ulik behandling av søknadene. Kommunen har spesielt mange særlig ressurskrevende brukere og får flere. Med andre ord er det i dag ikke samsvar mellom oppgaver i ressurser. Dette innebærer at det er nødvendig å ta en gjennomgang av hvordan vi organiserer tjenestene. Er det effektiviseringsgevinster ved en annen organisering. Kan vi få en riktigere prioritering av ressursene? Kan vi samordne tjenester og dermed få en større fleksibilitet? Kan vi skape et bedre arbeidsmiljø ved å endre på hvordan tjenestene er organisert? Kan vi høste erfaringer fra andre endringsprosesser i andre kommuner? Målsetningen for endringsprosessen var: Oppnå et faglig, etisk og juridisk tilfredsstillende tjenestetilbud som er brukerorientert og kostnadseffektiv innenfor budsjettrammene. Tjenestetilbudet skal ytes etter behov og ikke diagnoser, tilstrebe rettferdig fordeling. Medarbeiderne i helse- og sosialsektoren har en god arbeidssituasjon. En helse- og sosialtjeneste preget av de fire verdiene; respekt, kompetanse, kreativitet og samarbeid. Endringene som ble besluttet og gjennomført i to etapper var følgende: Per 1. mai 2005 ble følgende endringer iverksatt: 1. Tjenestekontoret åpnet og overtok ansvaret for å fatte vedtak etter kommunehelseloven og sosialtjenesteloven. En del av vedtaksmyndigheten ift sosialtjenesteloven som støttekontakt, omsorgslønn, avlastning, rusomsorg og vedtak om midlertidig bolig lå fortsatt i sosialtjenesten. 2. Miljøarbeidertjenesten og hjemmetjenesten ble slått sammen, inndelt i to distrikter og hvert distrikt ble inndelt i arbeidslag 3. De bemannede boligene i den tidligere miljøarbeidertjenesten fikk i tillegg til å betjene beboerne i boligen oppdrag for innbyggere som bodde utenfor boligen etter vedtak fra tjenestekontoret