Askøy Kommune. Kartlegging og verdivurdering av sjønære friluftsområder i Askøy kommune
|
|
- Britt Holmen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Askøy Kommune Kartlegging og verdivurdering av sjønære friluftsområder i Askøy kommune FORELØPIG
2
3 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Askøy kommune Kartlegging og verdivurdering av sjønære friluftsområder i Askøy kommune FORELØPIG VERSJON Sammendrag: Sweco Norge AS har kartlagt og verdivurdert 13 sjønære friluftsområder i Askøy kommune. Som metode for kartleggingen har en egen variant av Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok vært benyttet. På bakgrunn av tilbakemeldinger på brukermøte har alle 13 områdene blitt ansett som svært viktige friluftsområder, basert på bruksfrekvens. Områdene er deretter kategorisert i 11 ulike tema. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Karl-Magnus Forberg Kontrollert av: Sissel Øye Oppdragsansvarlig / avd.: Silje Aksnes/ BAP Divisjon Vest Sign.: Oppdragsleder / avd.: Karl-Magnus Forberg/ BAP Divisjon Vest x:\981xx\ sjønære friluftsområder askøy\08 rapporter\ sjønære
4
5 Innhold Innledning Definisjoner Bakgrunn Metode Kriterier for utvalg av områder Tilpasning av metode Registrering i felt Potensielle feilkilder Innsamlet datagrunnlag Brukermøte Bakgrunnsmateriale Spørreskjema under befaringer Befaringer Kartlegging og verdivurdering av utvalgte områder SF-01 Florvågøy SF-02 Maltvika SF-03 Eidsvika SF-04 Follese SF-05 Hetlevik SF-06 Færøyna SF-07 Skorpo SF-08 Nordre Rotøyna SF-09 Hauglandsøy SF-10 Ramsøyna SF-11 Stora Lauvøyna SF-12 Stora Langøyna SF-13 Ådlandsviki Referanser Vedleggsliste Vedlegg 1 Kart over Askøy med befarte områder Vedlegg 2 Registreringsskjema Vedlegg 3 Forklaring til kategori-inndelingene Vedlegg 4 Spørreskjema til brukere Vedlegg 5 Markeringer på brukermøte i
6
7 Forord På oppdrag fra Askøy Kommune har Sweco Norge utarbeidet en kartlegging og verdivurdering av sjønære friluftsområder i Askøy kommune. Oppdragsleder har vært landskapsarkitekt MNLA Karl-Magnus Forberg. Kontaktperson hos Askøy kommune har vært Tina Marie Lund. Vi takker for oppdraget! Bergen, 30. september 2012 Landskapsarkitekt MNLA Karl-Magnus Forberg 1
8 Innledning 1.1 Definisjoner Friluftsliv er i DNs håndbok 25 (Direktoratet for Naturforvaltning 2004) definert som: Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Med sjønære friluftsområder har utredergruppen lagt følgende definisjon til grunn: Områder på land hvor det er opphold og fysisk aktivitet i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse, hvor sjøen er hovedmålet med aktiviteten eller opplevelsen Av den grunn er friluftsområder nært sjø, men som ikke konkret tilbyr opphold eller aktivitet rett ved, eller i sjø, ikke tatt med i utredningen. Tilgrensende områder til de områder som har oppfylt kriteriene, er heller ikke tatt med av samme grunn, med mindre de er sentrale for opplevelsen. 1.2 Bakgrunn Oppdraget Sweco Norge AS har på oppdrag fra Askøy kommune gjennomført kartlegging og verdivurdering av 13 sjønære friluftsområder i Askøy kommune. Det er benyttet en tilpasset versjon av metodikk utviklet av Direktoratet for Naturforvaltning, presentert i DNs håndbok Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Askøy kommune har tidligere kartlagt innlands friluftsområder, presentert i rapporten Kartlegging og verdivurdering av lokale turområder i Askøy kommune (Norconsult 2011) Avgrensninger av mandat Rapporten har tatt sikte på å være en kartlegging og verdisetting i henhold til overnevnte metode, og ikke en rapport med forslag og anbefalinger til verken fysiske eller juridiske endringer på friluftsområdene. Det er samtidig, hvor det har vært naturlig, påpekt misforhold mellom friluftsbruk og tilrettelegging/eierskapsforhold/driftsansvar. Med sjønære friluftsaktiviteter har utredergruppen lagt følgende definisjon til grunn: Aktiviteter som har til hensikt opphold og fysisk aktivitet i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse, hvor sjøen er hovedmålet med aktiviteten eller opplevelsen Av den grunn er friluftsområder nært sjø, men som ikke konkret tilbyr store deler av sjø eller aktivitet rett ved, eller i sjø, ikke tatt med i utredningen. Tilgrensende områder til de områder som har oppfylt kriteriene, er heller ikke tatt med av samme grunn, med mindre de er sentrale for opplevelsen. 2
9 1.2.3 Medvirkning En klar målsetting med oppdraget har vært at det skal være så høy grad av brukermedvirkning som mulig, innenfor prosjektets økonomiske rammer. Dette for å sikre at brukerstemmer blir hørt før befaring og rapportskriving er ferdig, slik at rapporten skrives med utgangspunkt i brukernes erfaringer, i større grad enn utredernes. I tillegg har det vært ønskelig å inkludere også grunneiere, både i egenskap som brukere og eiere/driftere, og politikere, som vil ha ansvaret for oppfølging av rapporten og dens funn Tilpasning av metode Tidligere rapporter for friluftsliv på Askøy har tatt utgangspunkt i DNs håndbok 25 (Direktoratet for Naturforvaltning 2004). Metoden er mye brukt i kommunal planlegging, men Askøy kommune har hatt et behov for å gjøre den mer klar i forhold til hvilke egenskaper områdene innehar Valg av områder til befaring Askøy kommune og Sweco gikk sammen gjennom svarene fra brukermøtet og sammenlignet disse med tidligere relevante registreringer. Det ble valgt ut 15 områder egnet for befaring, basert på enkelte hovedkriterier: Området skulle ikke være båndlagt, enten til naturreservat, forsvaret eller som drikkevannskilde. Området skulle ikke være sikret gjennom kommunal båndlegging til friluftsliv, slik tilfellet er for de mest brukte og kjente stedene, som Solnes, Herdla og Kollevåg. Begrunnelsen for dette er at for disse stedene er den store verdien og egenskapene såpass kjent for de fleste, at en kartlegging og verdivurdering er unødvendig. Områder som lå i pressområder, eller som mulige avlastningsområder til mye brukte områder skulle prioriteres. Områder ved innlandsvann ble valgt bort. 3
10 2 Metode 2.1 Kriterier for utvalg av områder Utgangspunktet for områdevalg har vært at områder som registreres er i bruk av Askøys innbyggere. Bruk er søkt registrert som hjelp av et brukermøte, med et oppmøte på ca 15 brukere fra ulike lag og organisasjoner. Framgangsmåte og referat fra brukermøte er nærmere beskrevet under avsnitt 3.1 Bruker. Områdene som har blitt valgt ut er valgt ut i fra følgende kriterier i prioritert rekkefølge: 1. Bruk registrert gjennom brukermedvirkning. 2. Områder tidligere lite kjent gjennom tidligere registreringer. 3. Områder med særlig høy bruk, eller av kjent regional interesse. 2.2 Tilpasning av metode Utgangspunkt DNs håndbok 25 (Direktoratet for Naturforvaltning 2004) definerer en framgangsmåte for metodisk kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Metoden definerer 12 verdikriterier som legger grunnlaget for en samlet verdi. De 12 kriteriene er: Bruk Regionale/Nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Verdikriteriene vurderes ut i fra en skala på 1 til 5, hvor 5 er høyeste verdi. De kriterier med uthevet skrift legges til grunn for en verdivurdering av området. Verdien kan da vurderes til: Svært viktig friluftslivsområde Viktig friluftslivsområde Registrerte friluftslivsområde Ikke klassifiserte friluftslivsområde. Metoden er ment som en vurdering av alle områder åpne for friluftsliv innenfor et avgrenset område, for eksempel en kommune Bakgrunn for tilpasning Askøy kommune ønsker å vurdere kun de deler av sjønære områder som faktisk benyttes i en viss utstrekning i dag. Det er derfor vurdert dit hen at alle områder som vurderes skal ha et bruksmønster som tilsvarer tallverdi 4 eller 5 for verdikriteriet bruk. En slik høy tallverdi for 4
11 bruk medfører at alle områder blir vurdert som svært viktig friluftsområde. Øvrige verdikriterier vil derfor ikke gi utslag på endelig verdivurdering for områdene, og det er derfor ikke nødvendig med en videre vurdering i henhold til metodens utgangspunkt. Det har også vært et ønske om at vurderingen av områdene skal i større grad gi informasjon om hvilke kvaliteter og egenskaper områdene innehar Endringer i metoden Bruken av områdene gir svært viktig friluftsområde som verdi for alle områdene. De øvrige kriteriene er omdefinert fra å være verdikriterier til å være vurdering av kvaliteter og egenskaper ved områdene. Hver enkelt av de 11 kategoriene har i tillegg fått definert kriterier for hver enkelt tallverdi knyttet til seg, som dermed ikke spiller inn på en endelig verdivurdering. Tallverdiene vil imidlertid gi leseren en forståelse av hvilken type område det er snakk om, og områdene kan sammenlignes basert på tallverdier. Liste over kategoriene og begrunnelse for tallverdiene til hver enkelt kategori finnes i vedlegg Registrering i felt De utvalgte områdene er befart i dagene 18. og 19. juli 2012 med personell fra Sweco. Befaringene har foregått ved at to og to personer har gått sammen i områdene, og underveis vurdert områdene separat. Skjema for registrering er vist i vedlegg 2 og utrederne ble på forhånd satt inn i den endrete metoden og begrunnelsen for kategorienes tallverdier som vist i vedlegg 3. Under befaringene har tilfeldige brukere i områdene blitt forespurt om å svare på spørreskjemaet presentert i vedlegg 4. Undersøkelsene har vært benyttet som et supplement til inputen fra brukermøtet. Under hvert område presenteres det hvor mange registreringer som kom inn i løpet av brukermøtet, og hvor mange personer/grupper som leverte svarskjema under befaringen. 2.4 Potensielle feilkilder Et prosjekt som innebærer innhenting av ikke-målbar informasjon har flere potensielle feilkilder. Utvalget av brukere er ikke statistisk representativt for det totale antall eksisterende og potensielle brukere. Dette er forsøkt oppveid ved både å invitere lag og organisasjoner, og å spørre ut tilfeldige brukere i områdene under befaring. Befaringene foregår over et kort tidspunkt i sommerhalvåret, og representerer derfor bare korte øyeblikk i forhold til helårsbruken av området. Dette er forsøkt oppveid ved brukermedvirkning. Brukermedvirkning baserer seg på individuell forståelse av spørsmålene, og besvares subjektivt. Dette er forsøkt oppveid ved å gi felles instruksjoner etter beste evne fra prosessleder. Befaringene baserer seg på subjektive opplevelser fra utredere. Dette er forsøkt oppveid gjennom å gå to og to på befaring, og ved at alle utrederne befarte det første området sammen. Det er også byttet partnere i to-mannslagene i løpet av befaringsdagene. 5
12 Utrederne har ikke lokalkjennskap til områdene, noe som kan gi utslag i at bestemte steder overses og utelukkes fra rapporten. Dette er forsøkt oppveid gjennom brukermedvirkning og god kontakt med Askøy kommune. Datagrunnlaget for rapporten er vurdert som godt. Feilkildene vurderes oppveid gjennom ulike tiltak til et slikt nivå at områdene presentert i rapporten har i hovedsak blitt vurdert på et korrekt grunnlag. 6
13 3 Innsamlet datagrunnlag 3.1 Brukermøte Invitasjon Askøy kommune og Sweco avholdt brukermøte i Askøy kommunestyresal 25. juni Det var sendt ut invitasjoner til ca 30 lag og foreninger, og det møtte opp ca 14 brukere, 4 stk fra planavdelingen, 2 politikere, og 4 stk fra Sweco. Opplegg Etter en kort introduksjon fra Askøy kommune og Sweco, ble alle deltagerne bedt om å markere de steder de hadde selv utøvd friluftsliv eller kjente til at det ble gjort. De skulle svare på fire spørsmål om stedet: 1. Hvorfor var de der? 2. Hvordan kom de seg dit? 3. Hvilke tidspunkt var de der? 4. Dersom området var truet av endring, hva ville de gjøre? Disse svarene skulle besvares med selvplukkete klistrelapper, klistret på piler som pekte mot stedet det var snakk om. Klistrelappene var laget på forhånd med enkelte utvalgte valg, i tillegg til at det var mulig både å skrive på annet klistrelapp eller skrive med tusj på pilen. Klistremerkene som var laget på forhånd var: 1. Aktivitet: Piknik, lek i fjæra, lek på land, klatring, båt uten motor, trening, fuglekikking, fiske, dykking, turgåing, bading, stuping, ro og fred, soling, annet. Attraksjon: Naust, vilt og vakkert, fuglekikking, pene bygg, brygge, blomster, geologiske former, utsikt, gode stier, sitteplasser, servering, annet. 2. Gange, sykkel, båt, buss, bil, annet. 3. Helg, hverdag, ferie, morgen/formiddag, kveld/ettermiddag, vinter, vår, sommer, høst, annet. 4. Avsluttet aktiviteten, oppsøkt et annet område lengre unna, oppsøkt et annet område innenfor gangavstand, engasjert meg for å beholde området uendret. Resultat Deltagerne på møtet klistret i løpet av møtet på 74 piler med klistremerker, på mange ulike steder langs sjø og vann i kommunen. Pilene var spredd på 40 ulike lokasjoner, hvorav mange var nye plasser i forhold til tidligere registreringer. Fullstendig over markeringene finnes i vedlegg Bakgrunnsmateriale Det er som bakgrunnsmateriale benyttet følgende informasjon fra kommunen: Askøy på langs: GPS-innmålt rute Kommunale registreringer av hhv. badeplasser, småbåthavner og kaier. Kommuneplan høringsutkast 2012 Kommuneplan vedtatt 21. juni
14 Fra Bergen og omland friluftsråd (BOF) er følgende informasjon benyttet: Informasjonshefte 2005 Jubileumskart 2012 Forslag til sikring av områder Spørreskjema under befaringer For å få ytterligere informasjon om områdene som var valgt ut til å bli kartlagt og verdivurdert, ble det utformet et spørreskjema til utdeling under befaringen. Spørreskjemaet inneholdt i hovedsak de samme spørsmålene som brukerne på brukermøtet ble stilt. For hvert område er det angitt hvor mange grupper/personer som svarte på skjemaet. Spørreskjemaet er gjengitt i vedlegg Befaringer Det ble gjennomført befaringer 18. og 19. juli Det ble angitt 15 områder som kunne befares, og alle ble befart, med unntak av Ytsøyna og Skotnes. Disse områdene ble utelatt på grunn av mangel på tid. Det er befart 13 områder, hovedsakelig på vestsiden av Askøy. 8
15 4 Kartlegging og verdivurdering av utvalgte områder 4.1 SF-01 Florvågøy 9
16 Type friluftsområde: Nærturterreng Verdisetting: Svært viktig Figur 4-1 Bilder fra SF-01 Florvågøy Sti ned til friluftsområde Krigsminne Kai Beskrivelse av området Florvågøy er et område som veksler mellom boligområder og gjengrodd natur. Sjøkanten er delvis bratt, mens indre deler av øya veksler mellom å være kupert og flate områder. Vegetasjonen er typisk for området, med lyng og furu/bjørketrær. 10
17 4.1.2 Kategorisering Regionale og nasjonale brukere Kategori 2 - Området brukes tilfeldig av regionale/nasjonale brukere Det ble ikke truffet brukere under befaring. Det er sannsynlig at det er enkelte regionale brukere kommer til området med båt. Området er markedsført av BOF som friluftsområde Opplevelseskvaliteter Kategori 3 - Området byr på særlig gode opplevelser i lokal sammenheng. God utsikt mot Morvik og Sandviken. Flere steder ligger med lite innsyn fra både sjø og land. Symbolverdi Kategori 1 - Ingen kjent symbolverdi Selv om området har spor av militær historie, og det er knyttet lokal symbolverdi til enkelte områder, er det ikke funnet informasjon som tilsier en symbolverdi utover lokal verdi. Funksjon Kategori 3 - Området har en eller flere funksjoner som er noe viktig for omegn. De enkelte friluftsområdene ligger i en øy som allerede er tett bebygd, og hvor det finnes planer for videre utbygging. Området har funksjon som grøntstruktur for boligområdene på Florvågøy. Egnethet Kategori 1 - Området har ingen særtrekk i aktiviteter lokalt Området er egnet for typiske sjønære aktiviteter som for eksempel bading og soling. Tilrettelegging Kategori 2 - Området har ingen/lite tilrettelegging, men deler av området er brukbart for andre enn funksjonsfriske. Det har, etter utsagn fra grunneier, vært stier i området til de forskjellige stedene. Disse er i dag ikke merket og til dels svært gjengrodd. Mot Drageidet er det merket og opparbeidet sti i området. Det er opparbeidet punkter, som bålplass, men denne er i dag lite brukt og delvis i ferd med å bli gjengrodd. Kunnskapsverdier Kategori 1 - Området har ingen spesielle kunnskapsverdier, og benyttes ikke i dag som læringsplass. Krigsminnene kan til en viss grad benyttes til læring, men dette er ikke gjort verken nå eller tidligere. Inngrep Kategori 3 - Enkelte deler av området er berørt av inngrep. I de fleste landskapsrom er ingen inngrep synlige. Kun på området ved sørspissen er det kai og konstruksjoner som er fra unionsoppløsningen. Det er opparbeidet en sti mot Drageidet. Utstrekninger Kategori 2 - Området er av god nok størrelse og form til dagens eller potensiell bruk og funksjon. Området er lite benyttet, men med utbygging kan uutnyttet potensial bli benyttet av nye beboere. De ulike stedene har variert størrelse og form, og alle disse er vurdert til å ha større kapasitet enn hva som i dag benytter området. 11
18 Potensiell (økt) bruk Kategori 4 - Området har mye potensial, og benytter noe av det. Området kan tilføre friluftstilbudet i Askøy noe positivt Området som helhet er benyttet en del i dag, samtidig som de ulike stedene benyttes i varierende grad. Med boligutbygging i området kan tilgjengeligheten til området bedres, og dette vil øke bruken. Områdene er vurdert til å tåle mer bruk enn i dag. Tilgjengelighet Kategori 2 - Enkelte deler av området er tilgjengelig for alle. Ingen/lite tilrettelegging. Det er parkering på nordsiden av øya, som skilting sier at også gjelder for Tjuvvågen friluftsområde. Fra parkeringen er det ingen skilting eller merking av sti, og området er vanskelig å finne. Det er noe tilrettelegging av båtadkomst Brukermedvirkning Antall piler på brukermøte : 1 Antall skjema utfylt av brukere møtt under befaring ( ): 0 Tabell 4-1 Svar fra brukere om B-01 Florvåg. For forklaring se avsnitt 3.1 Aktiviteter Attraksjoner Adkomstmidler Tidspunkt Alternativer ved evt. endring Piknik Lek i fjæra Båt uten motor Fiske Turgåing Bading Stuping Soling Naust Brygge Utsikt Gange Sykkel Båt Bil 12
19 4.2 SF-02 Maltvika 13
20 Type friluftsområde: Nærturterreng Verdisetting: Svært viktig Figur 4-2 Bilder fra SF-02 Maltvika Klubben Adkomst til Klubben Stupebrett ytterst ved klubbevika Adkomst til Klubbevika Markering av friluftsområde Sandvika 14
21 4.2.1 Beskrivelse av området Området består av sjøkanten nedenfor Kleppestøområdet. Området er sterkt avgrenset av private boliger eller annen utbygging, og det er en stripe med varierende tykkelse igjen til friluftsformål. Området preges delvis av den store båttrafikken utenfor, som er lett synlig fra de mange svabergene her Kategorisering Regionale og nasjonale brukere Kategori 1 Området benyttes ikke av regionale brukere Områdene er til dels merket, men dette er relativt lite synlig. Områdets størrelse og nærhet til utbygging gjør at sannsynligvis vil regionale brukere som kommer med bil eller båt heller velge et annet sted på Askøy når de først har kommet så langt. Beboer i området tvilte også på regionale og nasjonale brukere. Opplevelseskvaliteter Kategori 3 Området byr på særlig gode opplevelser i lokal sammenheng Det er god utsikt mot Bergensfjellene. Mens området ved Klubben er velstelt er de to andre stedene mer naturpreget, selv om det også her er et visst vedlikehold. Områdene Sandvik og Ytre Klubben gir lite spesielle opplevelser utover hva som er forventet av et sjønært friluftsområde på Askøy. Ved Klubben er det tiltalende opparbeidet, og det er naust og nære hytter som gir det et litt eget preg, utover det vanlige. Symbolverdi Kategori 1 - Ingen kjent symbolverdi Det er ikke kjennskap til symbolverdi for området. Funksjon Kategori 4 Området har minst ene funksjon som er viktig for omegn Alle områdene fungerer som nærområde for Kleppestø Egnethet Kategori 3 Det er få områder med samme aktiviteter lokalt På Klubben er det en liten sandstrand og flate arealer for opphold. De to andre stedene er preget av svaberg og mindre oppholdsplasser. Områdene er visuelt adskilt fra Kleppestø, som gjør de egnet til ro og fred. Sandvik er noe mindre godt egnet for bading enn de to andre stedene, siden Klubben har sandstrand, og Ytre Klubben har stupebrett og stige. Tilrettelegging Kategori 3 Området er i noe grad tilgjengelig for alle. Det finnes noe tilrettelegging av enkelte punkter. Klubben og Ytre Klubben er tilrettelagt for bading og opphold, og har stier og skilting. ØST er det noe mer privat i form av en noe slitt hagebenk. Klubben er velstelt og har gressplen, oppmurt veg, og brygger. Kunnskapsverdier Kategori 1 Området har ingen spesielle kunnskapsverdier, og benyttes ikke i dag som det Det er ingen kjente kunnskapsverdier i området, unntatt generelle verdier i forbindelse med opplæring av sjø- og strandkunnskap. Inngrep Kategori 2 Store deler av området er berørt av inngrep. Det finnes noen enkelte områder, eller landskapsrom, hvor inngrep ikke er synlig 15
22 Klubben er særlig preget av de inngrep som er gjort, som er naust, brygger og mur. På Ytre Klubben er det satt inn stupebrett med stige. I Sandvik er det enkelte punktinngrep. Området som helhet har en del inngrep, men disse er ikke forstyrrende for utøvelsen av friluftsliv. Utstrekninger Kategori 1 Området er mindre enn ønskelig i forhold til dagens bruk og potensial Det er stedvis trangt mellom private hager og sjøen, noe som gjør det vanskelig å bevege seg fra sted til sted. Området som helhet er langt, men smalt og det er lite plass til annet enn opphold og aktivitet rett ved sjøen. Potensiell (økt) bruk Kategori 1 - Området benytter sitt potensial i stor grad. Området bruker mye av potensialet, særlig siden utstrekningen er liten. Det er gjort tiltak for utøvelsen av friluftsliv. Tilgjengelighet Kategori 3 Tilgjengeligheten er god nok for eksisterende brukere, men lite god for nye brukere. De forskjellige punktene har alle stier og Klubben og Ytre Klubben er delvis merket. Til Klubben er det mulig å komme til med rullestol. Det er P-plasser tilgjengelig på alle punktene Brukermedvirkning Antall piler på brukermøte : 1 Antall skjema utfylt av brukere møtt under befaring (dato): 0 Tabell 4-2 Svar fra brukere om SF-01 Florvåg. For forklaring se avsnitt 3.1 Aktiviteter Attraksjoner Adkomstmidler Tidspunkt Alternativer ved evt. endring Lek i fjæra Bading Stuping Soling Gange Hverdag Sommer 16
23 4.3 SF-03 Eidsvika 17
24 Type friluftsområde: Nærturterrreng Verdisetting: Svært viktig Figur 4-3 Bilder fra SF-03 Eidsvika Adkomst fra Marikoven Eidsvika Eidsvika Bebyggelse akkurat synlig Brakedalsvika Utsikt mot Sotra Beskrivelse av området Området er i hovedsak et kupert lyngkledd område, med enkelte trær og myr områder. Terrenget er stedvis bratt, og det er også flere mindre fjellvegger. Det er et stort område, som henger sammen med et innlands LNF-område. På sørsiden av denne halvøya er det et større boligfelt. 18
25 4.3.2 Kategorisering Regionale og nasjonale brukere Kategori 2 Området brukes tilfeldig av regionale brukere Det er lite som tyder på særlig utbredt bruk blant regionale og nasjonale brukere. Informant mener området er for lite spektakulært til å kunne tiltrekke seg brukere utenfra, med unntak av en og annen tilfeldig båt- eller bilbruker. Vikene i området kan tiltrekke seg båter, som gjør at regionale brukere ikke kan utelukkes, men det er ikke sannsynlig at området er et særlig utfartsmål som sjønært friluftsområde. Området er likevel delvis kjent som destinasjon for klatreentusiaster. Opplevelseskvaliteter Kategori 2 Opplevelsen er vanlig forekommende i nærliggende områder Området framstår som relativt urørt, med unntak av boligbebyggelsen som akkurat kan ses på kanten av området. Området har lite innsyn fra boliger eller hytter, samtidig som det er åpent og har relativt stor utstrekning. Vegetasjon og topografi er lik øvrige sjønære områder på Askøy. Selv om kanten mot sjøen er bratt flere steder, gjør åpenheten at sjøen føles nærme. Symbolverdi Kategori 1 - Ingen kjent symbolverdi Det er ikke kjennskap til symbolverdi for området. Funksjon Kategori 4 Området innehar minst en viktig funksjon for omegn Området fungerer som nærområde for boligfeltet sør for friluftsområdet, og det er kjennskap til at flere benytter området som daglig tur- og treningsområde. Egnethet Kategori 2 Området har noe flere aktivitetstyper enn ordinært lokalt Området har få adkomster til sjøen, men vikene i området tilbyr isolerte områder for ro og fred. Det er stedvis lett å legge til land med båt. Området har flere tråkk og stier. Området er egnet som turområde, med enkelte adkomster til sjø, med bading. Vikene er for det meste med stein, som gjør det noe mindre egnet for langvarig opphold. Tilrettelegging Kategori 1 Området har ingen tilrettelegging, og er lite brukbart for andre enn funksjonsfriske Området har noen stier, som er særlig tydelige ned til Eidsvika. Disse er ikke merket, men det er lagt ut enkelte klopper i tre i de våteste partiene. Ellers er det ingen tilrettelegging i området. Kunnskapsverdier Kategori 1 Området har ingen spesielle kunnskapsverdier, og benyttes ikke til dette Området har få kunnskapsverdier utover typiske verdier for sjønære friluftsområder. Inngrep Kategori 3 Enkelte deler av området er berørt av inngrep. I de fleste landskapsrom er ingen inngrep synlige Det går en kraftlinje gjennom området. Ingen øvrige inngrep i området, men bebyggelsen i vest er synlig fra flere steder. Utstrekninger Kategori 5 Områdets areal er stort og formen er meget god for dagens aktiviteter Området er stort og bredt, som muliggjør rundturer. 19
26 Potensiell (økt) bruk Kategori 4 Området har mye potensial, og benytter noe av det. Området kan tilføre friluftstilbudet i Askøy noe positivt Det er ikke særlige naturlige verdier som kan tiltrekke seg publikum. Samtidig kunne en liten innsats på tilrettelegging av Eidsvika virket tiltrekkende på nærområdets befolkning, da det allerede nå er bruk av området. Størrelsen gjør at området godt tåler flere besøkende. Tilgjengelighet Kategori 1 Tilgjengligheten er forbeholdt funksjonsfriske som kjenner stedet Tilgjengeligheten er tilstrekkelig for funksjonsfriske, men områdets stier og inngangsområder er lite merket og til dels vanskelig å finne fram til. Det er ikke særlig med tilgjengelige parkeringsplasser Brukermedvirkning Antall piler på brukermøte : 1 Antall skjema utfylt av brukere møtt under befaring (dato): 1 Tabell 4-3 Svar fra brukere om SF-03 Eidsvika. For forklaring se avsnitt 3.1 Aktiviteter Attraksjoner Adkomstmidler Tidspunkt Alternativer ved evt. endring Klatring Turgåing Bærplukking Geologiske formasjoner (landskapsformer) Vegetasjonen Utsikt Gode stier Bil Gange Sommer Engasjement mot endring (2) Lengre unna 20
27 4.4 SF-04 Follese 21
28 Type friluftsområde: Nærturterreng Verdisetting: Svært viktig Figur 4-4 Bilder fra SF-04 Follese Sti til Damskjeret Damskjeret sett fra Høyneset Træet Træet Ytre Follesevågen Ytre Follesevågen 22
29 4.4.1 Beskrivelse av området Strandsonen ved Follese er delvis fragmentert, særlig på grunn av bratte fjellkanter og delvis på grunn av utbygging. Området har tre interessepunkter: Træet, Ytre Follesevågen og Damskjeret. Området ligger inn mot tettstedet Follese, og det er private boliger og eiendommer rundt området. Ytre Follesevågen har ikke planstatus eller eierforhold som tilsier friluftsområde. Området er likevel tatt med, da det er mulig å benytte som friluftsområde, og det er spor etter tilretteleggelse og bruk Kategorisering Regionale og nasjonale brukere Kategori 3 Området benyttes av regionale/nasjonale brukere Det ble ikke møtt brukere på befaring, men det er sannsynlig å anta at det er en del regionale brukere i området, i tillegg til de mange lokale. Dette fordi Træet er lett tilgjengelig fra sjø, og det er noe merking fra Follese, hvor det også er en del ferieboliger. Opplevelseskvaliteter Kategori 3 Området byr på særlig gode opplevelser i lokal sammenheng Områdene har alle god utsikt mot Sotra. Det er stor variasjon i opparbeidelsen mellom de forskjellige punktene. Damskjeret har frodig naturlik vegetasjon, mens Træet har plen og stramme kanter. Ytre Follesevågen har elementer både av opparbeidelse og naturlikhet. Symbolverdi Kategori 2 Området har noe lokal symbolverdi Ved Damskjeret antas ingen symbolverdi. Treet og Ytre Follesevågen har sannsynligvis en viss symbolverdi, da dette er steder historien er synlig. Funksjon Kategori 4 Området innehar minst en funksjon som er viktig for omegn Området fungerer som Folleses nærområde. Egnethet Kategori 4 Det er få områder med samme aktiviteter regionalt. Området er godt egnet til bading, der en kommer ned til området. Ved Ytre Follesevågen er det noe vanskeligere, siden det ikke er noe særlig egnet sted for å komme opp av vannet. I Nord er det enkelte muligheter for klatring, mens ved Træet er det godt egnet for ro og fred, og bading, både i sjøen og bassenget som er støpt på stedet. Bassenget gjør det mulig for trygg bading for folk med funksjonshemming eller barn. Det er rampe ned i bassenget, som gir området aktivitetsmuligheter utover det vanlige. Tilrettelegging Kategori 4 - Flere deler av området er tilgjengelig for alle, og det finnes noen tilrettelagte punkter Det er ingen særlig tilrettelegging av område Damskjeret, med unntak av en liten sti som ikke er merket. Område Midt er tilrettelagt i form av livredningsbøyer, men stien ned til området er ikke merket, og det er ingen tilrettelegging i form av stige eller annet. Ved Træet er det godt tilrettelagt for friluftsliv, med benker, klipt plen, stupebrett og stige. I tillegg er det et basseng med rampe ned. Det er skiltet som friluftsområde. 23
30 Kunnskapsverdier Kategori 3 Området har noen spesielle kunnskapsverdier lokalt Ingen spesielle kunnskapsverdier er funnet på Damskjeret og Ytre Follesevågen. Træet har et lite museum, hvor det er mulig å lære noe om historie. Det er ukjent om området benyttes til dette. Inngrep Kategori 2 Store deler av området er berørt av inngrep Ved Damskjeret er det noen punktinngrep i form av kummer, eller ingenting. Ytre Follesevågen og Træet er sterkt preget av inngrep. Midt er et gammelt kaiområde, og det er kort til bebyggelse. Træet er tilrettelagt for friluftsliv som gir inngrepene. Øvrige tekniske inngrep finnes og, men områdets utseende er sterkt menneskepreget, og derfor er de øvrige inngrepene underordnet. Utstrekninger Kategori 3 Området er av god størrelse og form til dagens eller potensiell bruk og funksjon Områdene er ikke større enn nødvendig for å kunne gjennomføre de aktiviteter der for den mengden mennesker som er i Follese om sommeren. Ytre Follesevågen er særlig stort i den sammenheng, da det benyttes lite i dag. Det har og en god rektangulær form, som gjør det mulig å utnytte nesten hele flaten. Potensiell (økt) bruk Kategori 5 Området har stort potensial utover dagens bruk Damskjeret og Træet kan sannsynligvis ikke benyttes særlig mer enn i dag, med mindre det gjøres store arbeider med mer tilrettelegging. KAIOMRÅDET har et stort potensial. Det er i dag lite tilrettelagt for friluftsliv, selv om det benyttes til dette i en viss grad. Kaifronten er i ferd med å rase ut og det er ingen stige fra vannet og opp til flaten. Det er derfor ikke vurdert som helt trygt område. Området er flatt, gressbevokst og med enkelte grep kan det være mulig å gi plass til mange mennesker på området. Det vil være flere utfordringer med eventuelt økt bruk, slik som forholdet til privatboligene i nærheten, og evt. parkering. I potensialvurderingen er det ikke ihensyntatt eierskapsforhold (privat) og planstatus (bolig) Tilgjengelighet Kategori 1 Tilgjengeligheten er forbeholdt funksjonsfriske som kjenner stedet. Ingen tilrettelegging i form av merking eller parkering. Det er ingen merking eller parkering ved Damskjeret og Ytre Follesevågen. Træet er merket, men det er ingen parkeringsplass hvor det er tillatt parkering for opphold ved Træet. Sparbutikken ved gangvegen ned til badeplassen har parkering, men denne er forbeholdt butikkparkeringen. 24
31 4.4.3 Brukermedvirkning Antall piler på brukermøte : 3 Antall skjema utfylt av brukere møtt under befaring ( ): 0 Tabell 4-4 Svar fra brukere om SF-04 Follese. For forklaring se avsnitt 3.1 Aktiviteter Attraksjoner Adkomstmidler Tidspunkt Alternativer ved evt. endring Piknik Lek i fjæra(2) Fiske (2) Dykking Bading Stuping (2) Soling (3) Naust Pene bygg Brygge (2) Utsikt Sitteplasser Gange Bil Helg Hverdag Vår Sommer Engasjement mot endring 25
32 4.5 SF-05 Hetlevik 26
33 Type friluftsområde: Nærturterreng Verdisetting: Svært viktig Figur 4-5 Bilder fra SF-05 Hetlevik Storevågen Tilrettelagt med plen og benker Bebyggelse tett innpå Krokåsdalen Krokåsdalen Beskrivelse av området Området er et boligområde i enden av vegen som henvender seg inn mot vika. Området omfavner Hetlevikshalvøya, Storevågen og utløpet av Krokåsdalen. Området er sterkt kupert og det er relativt bratt ned til sjøen. Selv om Storevågen er nordvendt, er det lite terrengformer som dekker for sola på sommeren. 27
34 4.5.2 Kategorisering Regionale og nasjonale brukere Kategori 1 Området benyttes ikke av regionale brukere Det antas at området benyttes mer eller mindre bare av lokale brukere. Det er dårlig tilgjengelig for nye brukere. Området kan likevel ha tilreisende, men da sannsynligvis i form av kjennskap til stedet fra tidligere. Opplevelseskvaliteter Kategori 2 - Opplevelsen i området er vanlig forekommende i nærliggende områder Storevågen er en rolig vik, med mindre vind og bevegelse enn andre steder på denne siden av Askøy. Det har vært utbygging nært sjøsiden som kan virke forstyrrende på opplevelsen. Geitholmen ligger som et lite smykke i utløpet av vika. Yttersiden av Hetlevik er skogkledd. Krokåsdalen, som leder ned til Storevågen er et kulturlandskap med stor variasjon og i god hevd i dag. Symbolverdi Kategori 1 - Ingen kjent symbolverdi Ingen kjent symbolverdi. Det kan være historiske elementer i Krokåsdalen, som gir området en symbolverdi. Funksjon Kategori 4 - Området innehar minst en viktig funksjon for omegn Nærområde for Helteveik, Krokåsdalen og Eide. Egnethet Kategori 2 - Området har noe flere aktivitetstyper enn ordinært lokalt Området er godt egnet for sjøliv, særlig på grunn av at det her er roligere vann enn på omkringliggende steder. Det er tilrettelagt for friluftsliv, og Storevågen har flere småviker spredt rundt Hetlevik. Tilrettelegging Kategori 3 Det finnes noe tilrettelegging av enkelte punkter Det er opparbeidet en grillplass, og områdene er naturlig gode for andre enn funksjonsfriske. Det er flere stier i området. I Basnesfjæra er det flere mindre tilretteleggingsprosjekter på gang, slik som benker, bord, sikring og rehabilitering av bygg. Kunnskapsverdier Kategori 1 Benyttes ikke til kunnskapsformidling i dag Sjøen her er roligere enn andre steder, og det kan derfor tenkes at det er bedre egnet til båt/kajakk/kano opplæring. Det er ikke kjent at området benyttes i særlig grad til organisert opplæring. Inngrep Kategori 1 Store deler av området er berørt av inngrep Området er sterkt preget av utbygging, og dette er synlig fra de fleste steder. Framo industriområde er godt synlig fra hele Storevågen. 28
35 Utstrekninger Kategori 1 Området er mindre enn ønskelig i forhold til dagens bruk Området er populært, og de beste plassene kan derfor, i følge informant, bli fullt på de beste sommerdagene. Potensiell (økt) bruk Kategori 2 Området benytter seg av sitt potensial i stor grad Da de fleste områdene i dag er brukt fullt ut de beste dagene, er det vanskelig å se for seg økt, eller annerledes bruk i området. Spekteret av aktiviteter kan utvides noe, men utstrekningen vil kunne sette begrensninger for dette. Tilgjengelighet Kategori 2 Tilgjengeligheten er god nok for eksisterende brukere, men lite god for nye brukere Merkingen av parkeringsplassene framstår i dag som noe uklare, og det er en fordel å være kjent her for brukerne. I Krokåsdalen er det ingen tilgjengelig parkeringsplass Brukermedvirkning Antall piler på brukermøte : 1 Antall skjema utfylt av brukere møtt under befaring ( ): 2 Tabell 4-5 Svar fra brukere om SF-05 Hetlevik. For forklaring se avsnitt 3.1 Aktiviteter Attraksjoner Adkomstmidler Tidspunkt Alternativer ved evt. endring Piknik (2) Bading Soling Lek i fjæra Båt uten motor Sitteplasser vilt og vakkert Fugle- og dyreliv Landskapsformer Utsikt(2) Gange (3) Bil Avsluttet aktiviteten 29
36 4.6 SF-06 Færøyna 30
37 Type friluftsområde: Utfartsområde Verdisetting: Svært viktig Figur 4-6 Bilder fra SF-06 Færøyna Ilandstigningspunkt Bålplass Paintball huske Bunker fra 2. verdenskrig Merking av friluftsområde 31
38 4.6.1 Beskrivelse av området Området er øyene Færøyni og Lamholmen sørvest i kommunen. Begge øyene preges av svaberg og bart fjell mot sjøen, og mer vegetasjon og stedvis tett trevegetasjon inne i midtdelen av øyene. Mellom øyene er sjøen roligere enn den er i områdene rundt Kategorisering Regionale og nasjonale brukere Kategori 3 Området benyttes av regionale/nasjonale brukere Det er et godt skiltet friluftsområde, og reklamert for gjennom brosjyrer fra BOF. Begge øyene har et stort antall båtfester og på bakgrunn av tilrettelegging og reklamering at området benyttes av regionale brukere. Opplevelseskvaliteter Kategori 3 Området byr på særlig gode opplevelser i lokal sammenheng. Det er god utsikt til Askøy og Stord. Dyreliv i form av villsau og fugler. Det er også en god del blåbær. Det er ikke gjort store inngrep i området, men det er likevel masse spor etter aktiviteter og mennesker, særlig på Færøyni. Området får da karakteren til både et nærområde og til et naturlikt utfartsområde. Symbolverdi Kategori 1 ingen kjent symbolverdi Det finnes krigsminner på området fra andre verdenskrig. Det er usikkert om dette tilfører øya en særegen symbolverdi, da dette finnes på mange steder i kommunen. Funksjon Kategori 1 Ingen funksjon som grøntstruktur Øyene er isolerte fra boligområder, og har dermed ingen forbindelse med den øvrige grønnstrukturen i Askøy kommune. Øya fungerer som et utfartsted. Egnethet Kategori 4 Det er få områder med samme aktiviteter lokalt Det er mulig med flere aktiviteter her basert på de naturgitte premissene. Øyenes tette avstand gjør at vannet mellom dem er som oftest roligere enn resten av sjøen. Det er flere områder hvor bading, soling og stuping er naturlig tilrettelagt. I tillegg er særlig Færøyni så stor at det er mulig med en liten gåtur, som kan kombineres med bærplukking, dyreopplevelser eller paintball og slengtau. Tilrettelegging Kategori 3 Området er i noe grad tilgjengelig for alle Området er godt tilrettelagt for ulike aktiviteter, og det er bålplasser, benker og godt opptråkkede stier på Færøyni. Det er også gjort mindre synlige tilrettelegginger i form av avmerket campingplass, delvis steinsatte stier, og en viss terrassering av grasområder. Kunnskapsverdier Kategori 3 Området har noen spesielle kunnskapsverdier lokalt Området har enkelte spesielle kunnskapsverdier i form av krigsminner. Det er samtidig gode muligheter for generell kunnskapsformidling (fiske, fugl, friluftsliv), som godt kan kombineres med de sitteplassene og bålplassene på øyene. Det er ikke kjent at det benyttes til organisert kunnskapsformidling i dag. 32
39 Inngrep Kategori 4 Det er punktinngrep som er lite synlige På Færøyni er det gjort enkelte punkt inngrep i form av betongkai, gjerde, murer, bålplasser, benker, steinsatte stier, krigsminner, betongelementer, og Utstrekninger Kategori 3 Området er av god størrelse og form. Færøyni har en størrelse og form som tillater mange ulike aktiviteter samtidig, mens Lamholmen er mindre. Sammen utgjør de et område som er stort nok til å kunne tilby brukerne mangeartede opplevelser. Potensiell (økt) bruk Kategori 2 Det er lite øvrig potensial i området Området er mye brukt i dag, og godt tilrettelagt, samtidig som det er markedsført av BOF. Øya er mye brukt og det er såpass tydelige spor av bruken i dag, at det tyder på at makspotensialet er brukt, så fremt ikke større tilrettelegging finner sted. Tilgjengelighet Kategori 4 Området er tilgjengelig for alle. Det er mange båtfortøyninger og flere steder som egner seg for ilandstigning. Området er godt merket som friluftsområde ved skilt satt opp av BOF Brukermedvirkning Antall piler på brukermøte : 2 Antall skjema utfylt av brukere møtt under befaring ( ): 1 Tabell 4-6 Svar fra brukere om SF-06 Færøyna. For forklaring se avsnitt 3.1 Aktiviteter Attraksjoner Adkomstmidler Tidspunkt Alternativer ved evt. endring Piknik (3) Båt uten motor(2) Fiske (3) Bading (3) Soling (2) Telting Fuglekikking Ro og fred Brygge Utsikt (2) Fugl- og dyreliv Båt (2) Sommer Lengre unna Engasjement mot endring 33
40 4.7 SF-07 Skorpo 34
41 Type friluftsområde: Utfartsområde Verdisetting: Svært viktig Figur 4-7 Bilder fra SF-07 Skorpo Lite punktinngrep Høye fjellvegger Naturlig båthavn 35
42 4.7.1 Beskrivelse av området Området er en øy på sørvest siden av Askøy. Det er et variert landskap, med både skog, ur og svaberg. Det er en god del vegetasjon, med både skog og lyng/gras. Øyas konturlinje varierer stort, med både høye vegger og med lune viker Kategorisering Regionale og nasjonale brukere Kategori 3 Området benyttes av regionale brukere Under befaringen ble det møtt brukere fra Bergen (regionale). Ut i fra tilbakemeldingene på brukermøtet kan en anta at området godt kjent blant kommunens innbyggere. Samtidig er det markedsført av BOF som friluftsområde. Det er også lett tilgjengelig med båt, noe som legger til rette for både planlagte og tilfeldige besøk av både lokale og regionale brukere. Opplevelseskvaliteter Kategori 3 Området byr på særlig gode opplevelser i lokal sammenheng Lune viker som er lett tilgjengelig. Utsikt mot Askøy, Bergen og Fjell kommuner. Sundet er rolig og lunt. Karakteristiske svaberg mot sjøen, og også med åpne områder mellom furuvegetasjonen. De karakteristiske trekkene ved landskapsregionen er tilstede og varierte og helhetsinntrykket av disse trekkene er godt. Området er ikke bebygd, og virker dermed som noe urørt. Symbolverdi Kategori 2 Området har noe lokal symbolverdi Området er godt besøkt, og godt kjent som friluftsområde, og i den sammenheng har det en viss symbolverdi. Funksjon Kategori 1 Området har ingen funksjon som grøntstruktur Som de fleste andre øyene rundt Askøy, er dette ikke en del av et nærområde for beboere. Det kan defineres som et utfartssted. Egnethet Kategori 3 Det er få områder med samme aktiviteter lokalt Området har god egnethet for dagens bruk og bruksfrekvens. Det er godt egnet til friluftsaktiviteter knyttet til sjø, som for eksempel fisking, bading, piknik osv, i tillegg til at det er flere områder egnet for turgåing og overnatting(telt). Tilrettelegging Kategori 3 Området er i noe grad tilrettelagt Området er tilrettelagt med stupebrett, brygge og en liten betongplatting. Kunnskapsverdier Kategori 1 - Området har ingen spesielle kunnskapsverdier, og benyttes ikke til kunnskapsformidling i dag Sauebestanden representerer en viss mulighet til kunnskap om dyrehold, ellers generelle kunnskapsverdier knyttet til fiske, dykking, vegetasjon og friluftsliv generelt. 36
43 Inngrep Kategori 3 Enkelte deler av området er berørt av inngrep Det er gjort inngrep knyttet til tilrettelegging for friluftsbruk, i form av brygge, stupebrett, liten betongplatting og fortøyingsbolter. Utstrekninger Kategori 3 Området er av god størrelse og form Området er populært og på særlig gode dager ligger det båter i flere rekker i de fineste vikene. Som populær utfartssted for båtturer er området altså ikke av særskilt god størrelse. Potensiell (økt) bruk Kategori 1 Området benytter sitt potensial i stor grad Området er i dag populært og brukes av mange. Det er tvilsomt om økt bruk eller bruk i andre årstider enn sommer kan forekomme uten en tilrettelegging som bryter med dagens opplevelseskvaliteter (f. eks takoverbygg, større brygge osv.) Tilgjengelighet Kategori 3 Området er tilgjengelig, men ikke for funksjonshemmede Det er laget brygge og fortøyningsbolter som gjør tilgang for båter enkelt. Dette er på enkelte dager sannsynligvis ikke nok, da brukere forteller om stor pågang på finværsdagene om sommeren Brukermedvirkning Antall piler på brukermøte : 3 Antall skjema utfylt av brukere møtt under befaring : 1 Tabell 4-7 Svar fra brukere om SF-07 Skorpo. For forklaring se avsnitt 3.1 Aktiviteter Attraksjoner Adkomstmidler Tidspunkt Alternativer ved evt. endring Piknik (3) Lek i Fjæra(2) Lek på land Klatring Går tur Fiske (2) Bading (3) Stuping Ro og fred (3) Soling (3) Overnatting Vilt og vakkert(3) Fugl og dyr (2) Utsikt Bra båtplass Båt (4) Helg(2) Ferie Morgen/formiddag Kveld/ettermiddag Sommer Lengre unna Engasjement mot endring(2) Benyttet en annen øy 37
44 4.8 SF-08 Nordre Rotøyna 38
45 Type friluftsområde: Utfartsområde Verdisetting: Svært viktig Figur 4-8 Bilder fra SF-08 Nordre Rotøyna Fortøyningsbolter Lun vik 39
46 4.8.1 Beskrivelse av området Nordre Rotøyna ligger som en av tre øyer i gruppen Rotøyna. Terrenget er sterkt kupert, med noe vegetasjon i form av einer, lyng og rogn. Det er også noe gressvegetasjon i søkkene Kategorisering Regionale og nasjonale brukere Kategori 2 Området brukes tilfeldig av regionale brukere Det er ukjent for utredningsgruppen hvorvidt regionale/nasjonale brukere benytter Nordre Rotøyna. Det er ikke truffet brukere under befaring, og med unntak av BOFs markedsføring av områder, samt fortøyingsbolt er det ikke funnet annet som tyder på særlig regional bruk. Samtidig ligger øya i et område hvor det ofte er båtfolk fra regionen, og tilfeldig bruk er derfor høyst sannsynlig. Planlagt bruk av øya er mer ukjent, men det utelukkes ikke at det forekommer. Opplevelseskvaliteter Kategori 2 Opplevelsen i områder er vanlig forekommende i nærliggende områder Øya har en noe annerledes geologisk form enn øvrige øyer i samme området, og en kan her finne verdi i å se på alle sprekkene og formasjonene. Det er god utsikt, og på den relativt lille øya er det både lune viker, og bratte fjellvegger. Symbolverdi Kategori 1 - Ingen kjent symbolverdi Det er ikke kjennskap til symbolverdi for området. Funksjon Kategori 1 Området har ingen funksjon som grøntstruktur Som de fleste andre øyene rundt Askøy, er dette ikke en del av et nærområde for beboere. Det kan defineres som et utfartssted. Egnethet Kategori 2 Området har noe flere aktivitetstyper enn ordinært lokalt Øya er godt egnet for typiske sjønære friluftsaktiviteter, og har i tillegg landformer som gjør vandring og enkel klatring mer spennende enn de andre øyene i området. Det er få tilkomststeder, som gjør at den blir fort full av folk på de egnede stedene for sjønært friluftsliv. Tilrettelegging Kategori 1 Området har ingen tilrettelegging, og er lite brukbart for andre enn funksjonsfriske Fortøyningspåler, og spor av et tråkk, men dette kan og være et gammelt dyretråkk. Kunnskapsverdier Kategori 2 Området har spesielle kunnskapsverdier, men benyttes ikke til kunnskapsformidling i dag Geologien og topografien kan muligens benyttes til spesiell opplæring, men det er ingen spor av eksisterende eller tidligere kunnskapsformidling. Generelle kunnskapsverdier. Inngrep Kategori 4 Det er punktvise inngrep i områder. Inngrepene er lite synlige 3 stk fortøyningspåler, ellers ingen permanente inngrep. 40
47 Utstrekninger Kategori 3 Området er av god størrelse og form til dagens bruk Øya er litt mindre brukt enn flere andre øyer i nærheten på grunn av få tilkomster. Øyas utstrekning er derfor tilpasset den bruken. Potensiell (økt) bruk Kategori 1 Området benytter sitt potensial i stor grad Øyas topografi er flere steder såpass lite brukbar for friluftsområder, at selv om størrelsen er god nok, vil ikke de vikene som finnes kunne ta seg av noe særlig økt bruk. Tilgjengelighet Kategori 3 - Området er tilgjengelig og merket, men bare for funksjonsfriske Øye er skiltet som friluftsområde, og den har fortøyningsbolter, begge satt opp av BOF Brukermedvirkning Antall piler på brukermøte : 1 Antall skjema utfylt av brukere møtt under befaring : 0 Tabell 4-8 Svar fra brukere om SF-07 Nordre Rotøyna. For forklaring se avsnitt 3.1 Aktiviteter Attraksjoner Adkomstmidler Tidspunkt Alternativer ved evt. endring Båt uten motor Vilt og vakkert Båt Ferie Sommer Engasjement mot endring 41
48 4.9 SF-09 Hauglandsøy 42
49 Type friluftsområde: Utfartsområde/Nærturterreng Verdisetting: Svært viktig Figur 4-9 Bilder fra SF-09 Hauglandsøy Foldeformasjoner i fjell Stor og åpen øy Lun vik Fritidsbebyggelse 43
50 4.9.1 Beskrivelse av området Hauglandsøy er en relativt stor øy, hvor det i nord og delvis i øst er enkelte hytter. Øya er i stor grad ulendt og ligger uten særlig vegetasjon åpen for vær og vind. Særlig vestsiden er bratt og de fleste steder går det rett ned i fjorden. Det er mye bart berg, og ellers våte partier med mose og gras i søkkene. I øst er det lunere og skrått ned mot fjorden Kategorisering Regionale og nasjonale brukere Kategori 4 - Området benyttes i større grad av regionale/nasjonale brukere enn lokale Hyttebrukerne på øya bruker sannsynligvis mye av øya og det er derfor antatt at dette er i større grad enn lokale, da øya er vanskelig tilgjengelig fra sjøen. Opplevelseskvaliteter Kategori 3 - Området byr på særlig gode opplevelser i lokal sammenheng Geologiske former på vestkanten av øya, med mørke og lyse bergarter i folder. God utsikt fra toppen av øya. Symbolverdi Kategori 1 - Ingen kjent symbolverdi Det er ikke kjennskap til symbolverdi for området. Funksjon Kategori 2 Det er noen få ekstra funksjoner som er lite viktig for omegn Som de fleste andre øyene rundt Askøy, er dette ikke en del av et nærområde for beboere. Det er samtidig veldig enkelt å nå denne øya fra bolighus i nærheten, pga avstand. Samtidig er det flere fritidsboliger på øya. Egnethet Kategori 2 - Området har noe flere aktivitetstyper enn ordinært lokalt Aktivitetene for området er for noen enkelte knyttet til landlige aktiviteter, mens majoriteten benytter dette som et en stopp på en båttur. Området er benyttet i forbindelse med kajakk, og det er en spesiell vik hvor kajakker kan gå, men sannsynligvis ikke motorbåter. Utover dette er det få andre aktiviteter enn typisk sjønær aktivitet, som for eksempel bading, fiske og soling. Tilrettelegging Kategori 1 - Området har ingen tilrettelegging, og er lite brukbart for andre enn funksjonsfriske Det er ikke registret stier eller tråkk i området, og det finnes ingen offentlig tilgjenglige fortøyningsplasser. Kunnskapsverdier Kategori 3 - Området har noen spesielle kunnskapsverdier lokalt De geologiske formene er spesielle og kan benyttes som kunnskapsformidling. Det er ikke kjent om det benyttes til dette i dag. Inngrep Kategori 5 - Området er fritt for tekniske inngrep Det er ingen konstruksjoner eller andre inngrep, utenom ved hyttene. 44
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre
DetaljerOPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON
Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no
DetaljerAdministrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.
Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende
DetaljerFriluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning
Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet
DetaljerKonsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014
Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,
DetaljerEtne kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Etne kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder
DetaljerStord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1:
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Stord kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011
Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon
DetaljerHøringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1
DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder i landets kommuner. Kartleggingen er et nasjonalt prosjekt, og
DetaljerVASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE
VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag
DetaljerFRILUFTSLIVSKARTLEGGING VERDSETTING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I BUSKERUD
FRILUFTSLIVSKARTLEGGING VERDSETTING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I BUSKERUD Gjennomført - erfaringer Gjennomført - erfaringer Verdsetting, Friluftslivskartlegging Verdsetting gjøres
DetaljerHøringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART.
Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Side 0 LOGO FOR LYNGSALPAN LVO? i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune
REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. -Gjennomgang av områdetyper, verdsettingskriterier og arbeidsgruppenes oppgaver
Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder -Gjennomgang av områdetyper, verdsettingskriterier og arbeidsgruppenes oppgaver Disposisjon Kartlegging- inndeling av områder og områdetyper Gjennomgang
DetaljerForvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre
DetaljerENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING
ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftsliv
Kartlegging og verdsetting av friluftsliv Gudrun Hagen Lødingen, 20.3.2014 Foto: Peter Hamlin Hvorfor friluftslivskartlegging: Ønske om mer systematisk kunnskap om friluftslivsområdene fokus på tettstedsnære
DetaljerKjøp av frilu-sområdet på innsiden av Lahellholmen
Forslag )l: Kjøp av frilu-sområdet på innsiden av Lahellholmen Del av eiendommen 80/8 i Røyken kommune Drammen klatreklubb (DKK) foreslår at Røyken kommune eller OsloBorden frilucsråd kjøper opp deler
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator
Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Gjennomføring i
Detaljer- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden
- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot
DetaljerReguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen.
Reguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen. Dato: 22.01.2013 Revidert: Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,
DetaljerForvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144
Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN
DetaljerNy stortingsmelding om friluftsliv
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013
DetaljerSAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget 08.10.14. Administrasjonens innstilling:
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 05/923-90 Arkiv: PLNID 20050008 Sakbeh.: Renate Mienna Olsen Sakstittel: VEDTAK AV DETALJREGULERING FOR BOLLOSETER HYTTEFELT - OMRÅDE UNTATT RETTSVIRKNING Planlagt behandling: Planutvalget
DetaljerSAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING
STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerBARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE
Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.
DetaljerInnsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune
Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune
DetaljerPlanbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund
Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse
DetaljerSkjøtselsplan for Trollholmsund 2017
Skjøtselsplan for Trollholmsund 2017 André Nilsen og Ingvild Larsen 1 Innledning Planen skisserer tiltak for å tilrettelegge for beøkende til Trollholmsund i Porsanger kommune. Dette området blir mye besøkt
DetaljerRetningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg
Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede
DetaljerB e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g
Hamar seilforening Hamar båtforening FORSLAG TIL UTVIDELSE AV SMÅBÅTHAVN PÅ TJUVHOLMEN, HAMAR B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g I
DetaljerReguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro
Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget
DetaljerKonsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla
REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE landskapsarkitekter mnla Januar 2003 Revidert oktober 2003 2 Innhold 1.0 INNLEDNING 2.0 FOTO FRA OMRÅDET 3.0 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN
DetaljerHØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE
Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til
DetaljerVågan for 2013-16. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr 01.08.2012 DEL 1:
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2013-16 Fakta om kommunen pr 01.08.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder
DetaljerStille område; rekreasjon og helsebot
Stille område; rekreasjon og helsebot Kartlegging og implementering i planlegging Elisabeth Sæthre, Direktoratet for naturforvaltning Verdien av stillhet I hverdagslivet Bolig, skole, lekeplass, park,
DetaljerReguleringsplan DJUPMYRA del2
25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til
DetaljerKartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune
Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Nasjonal satsing Ønske om å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget i arealforvaltningen og i det generelle
DetaljerForvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bokn kommune Fakta om kommunen (pr
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 10.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre
DetaljerTF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
DetaljerFerie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014
DetaljerPrivate innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:
Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om
DetaljerHemsedal kommune for perioden 2013 2018
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder
DetaljerLeirfjord kommune for
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Leirfjord for 2016 2020 Fakta om n pr 01.11.2015 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder
DetaljerNOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Snøskred- og steinsprangkartlegging DOKUMENTKODE 416638-Rigberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Total Bygg AS OPPDRAGSLEDER Sverre Hagen KONTAKTPERSON Thor-Ove Nedrelid SAKSBEH
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR GNR 31 BNR 2 og 19 GEITANGER I FJELL KOMMUNE FØRESEGNER
REGULERINGSPLAN FOR GNR 31 BNR 2 og 19 GEITANGER I FJELL KOMMUNE FØRESEGNER Intensjon Formålet med reguleringsplanen og tilhøyrande områder er mellom anna: 1. Legge til rette areal for bygging av utleigehytter
DetaljerÅSENFJORD HYTTEUTVIKLING AS
ÅSENFJORD HYTTEUTVIKLING AS REGULERINGSPLAN FÅRA, LEVANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Saksnr: 2003072 Dato: 10.10.06 Innholdsfortegnelse BESTEMMELSER...3 1 GENERELT...3 1.1 REGULERINGSFORMÅL...3 2
DetaljerNelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune
Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer
DetaljerDN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009
DN - Håndbok nr. 25-2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Seminar universell utforming 10.-11. september 2009 Målsettingen med DN håndbok 25-2004 er å presentere en metode som; kommunene
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER Rådmannens innstilling: Formannskapet tar arbeidet med kartlegging og verdisetting
Detaljer1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:
1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser på plankartet, datert 10.08.2011 og sist revidert
DetaljerDrammen for
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2017-2021 Fakta om n pr 12.12.2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder
DetaljerHvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011
Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon bidrar
DetaljerReguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes
KOMMUNE : NOME DATO FOR PLANFORSLAG : 21.11.06 DATO KOM.STYRETS VEDTAK : 18.09.07 DATO FOR SISTE REVISJON : Disse bestemmelser og retningslinjer skal utfylle planforslaget som er avgrensa som vist på kartet.
DetaljerSymboler. Vandring Skigåing Tursykling
60 61 Symboler Bruk av symboler på skilt er ikke påkrevd, men dersom man velger å bruke Symbolene kan brukes på skilt og informasjonstavler i terrenget, samt i informasjonsmateriell som brosjyrer og nettsider.
DetaljerTURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging
TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,
Detaljer[kommunenavn] for [planperiode]
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder [kommunenavn] for [planperiode] [merk og sett inn oversiktskart med avmerkede friluftslivsområder] Fakta om kommunen pr xx.xx.20xx Antall innbyggere
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerBernia rundtur. Benidorm CB6
Bernia rundtur Benidorm Turen rundt Berniafjellene går i spennende natur. En naturlig hule tar oss fra den ene siden av fjellkjeden til den andre. Du kan også ta en avstikker til en naturlig fjellbro eller
DetaljerNOTAT - FOR OPPFØLGING
NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Avdeling for lov og rettigheter Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/1534-31/SF-471, SF-551, SF-822, SF-904//AKH 03.08.2011 Kommune bryter plikten til å sikre universell utforming
DetaljerNaturopplevelser for livet
FELLES HÅNDBOK Merkehåndboka og gradering/skilting Mange utgaver Fra 2006 til 2011 Felles håndbok for tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter 1909 siste i 2009 For alle som tilrettelegger,
DetaljerDet finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010
Det finns berre ein Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Ser det svart ut? Bygda er 25 km lang, 12 km med gjørmeveg 75 % av lokal kraftproduksjon lagt ned Butikken, posten og ungdomsskolen
DetaljerNOTAT. 1 Innledning. 2 Utførelse av fase 1 undersøkelsen SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Bårliskogen bofellesskap - forprosjekt DOKUMENTKODE 127454-RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER HR Prosjekt AS OPPDRAGSLEDER Gunnar Brønstad KONTAKTPERSON Leif Kirkholm SAKSBEHANDLER
DetaljerHole kommune for
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hole for 2014-2018 Fakta om n pr 01.01.2014 Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder
DetaljerVerte Landskap & Arkitektur AS. Hammerfest Arena Konsekvensutredning for friluftsliv
Verte Landskap & Arkitektur AS Hammerfest Arena Konsekvensutredning for friluftsliv rao4n 2008-01-23 Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Rammene for utredningen... 1 1.2 0-alternativet... 1 1.3 Avgrensning
DetaljerStokke Kommune. Planbeskrivelse regulering Brunstad friområde. Utgave: 2 Dato: 22.03.2013 Sist revidert 08.04.13
Stokke Kommune Planbeskrivelse regulering Brunstad friområde Utgave: 2 Dato: 22.03.2013 Sist revidert 08.04.13 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stokke Kommune Rapporttittel: Planbeskrivelse Brunstad
DetaljerReguleringsplan for Skei Havneområde - Leka kommune Planbestemmelser
Reguleringsplan for Skei Havneområde - Leka kommune Planbestemmelser Planens dato: 25.04.2000 Sist endret: 03.07.2000 Status: Revidert etter høring og vedtak i kommunestyre Bestemmelsene sist endret 03.07.2000
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER
UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet
DetaljerN o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare
N o t a t 2 Oppdrag: Reguleringsplan Skarsfjellia, Lyefjell Dato: 23. september 2009 Emne: Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare Oppdr.nr.: 213767 Til: Lyefjell Utbyggingsselskap AS Tove
DetaljerPlanbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust
Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011
DetaljerTurorientering for padlere 2016
Turorientering for padlere 2016 Nå utfordres du til å prøve ut nye steder, de små ukjente idyllene og andre overraskelser. Drøbak kajakklubb har satt ut 10 poster for sesongen 2016 (mai sept). Her må du
DetaljerMøgedalsvannet Hyttefelt Gnr. 100 bnr. 3, Eigersund. Planbeskrivelse
Møgedalsvannet Hyttefelt Gnr. 100 bnr. 3, Eigersund Planbeskrivelse 1 INNHOLD 1. SAMMENDRAG Side 3 2. BAKGRUNN 3 2.1 Hensikten med planen 3 2.2 Forslagsstiller 3 2.3 Krav om konsekvensutredning 3 3. PLANPROSESS
DetaljerGrøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 4 Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 4 til høringsutkast for
DetaljerRapport Tema: Barnetråkk Brekkene, Bergen kommune Kjøkkelvik Gnr/Bnr 143/814,916 m.fl
Plan Vest Bergen Domkirkegaten 3 5017 Bergen TLF: T Rapport Tema: Barnetråkk Brekkene, Bergen kommune Kjøkkelvik Gnr/Bnr 143/814,916 m.fl Bergen kommune Rapporten er skrevet av landskapsarkitekt Daniel
DetaljerSjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter
2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km
DetaljerDokumentasjon og analyse av friluftsinteresser i forbindelse med område 2D på Grua
Dokumentasjon og analyse av friluftsinteresser i forbindelse med område 2D på Grua Hensikten med rapporten er å belyse friluftsinteressene i området benevnt som 2D i kommuneplandokumentene hvor det foreslås
DetaljerKARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE
KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE Rute for menneskelig ferdsel til fots. Kan ha mange utforminger og gå på ulike fysiske underlag. Fotruter kan gå i fjellområder, skog, i kulturlandskap eller som spaserruter
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator
Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Metodikken Veileder
DetaljerREGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05
REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,
DetaljerHvem står bak Merkehåndboka
Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan
DetaljerSveio kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Sveio kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder
DetaljerGBNR 20/329 - DISPENSASJON FRA PARKERINGSBESTEMMELSER
GBNR 20/329 - DISPENSASJON FRA PARKERINGSBESTEMMELSER Sakstittel: Gbnr 20/329 - Parkeringsplass Tiltakshaver: MG Prosjekt AS/Hauglandsøy Fritid AS Frist for behandling: 29.02.16 Befaring: Nei Saksfremlegg
DetaljerLANDSKAPSANALYSE FOR HAVNEBERGET - del av arbeid med detaljreguleringsplan
LANDSKAPSANALYSE FOR HAVNEBERGET - del av arbeid med detaljreguleringsplan Ingebjørg Løset Øpstad 13.02.2013 Innledning I denne analysen vil man rette fokus mot de landskapsmessige verdiene innenfor og
DetaljerSKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK
SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK OPPDATERT KONSEPT : SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING UTKIKSPOSTEN KANTEN med p-plass og toalett HYLLA NEDRE HYLLA TRAPPA DUSJEN BRUA ØVRE SVINGEN VEGEN INSPIRASJON
DetaljerØstfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren
Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT
DetaljerÅrsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark
Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Foto: Kjetil Letto. Måling av istykkelse på Åndervatn. 1. OPPSYN OG SKJØTSEL. Feltarbeidet i Ånderdalen Nasjonalpark er utført av Fjelltjenesten. På oppdrag
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Osterøy Temakartlegging
Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Osterøy Temakartlegging Kva er det? Statuskartlegging temakart over områder for friluftsliv med verdivurdering lokal kunnskap systematiseras i kart Friluftsliv
DetaljerREGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing
DetaljerHøringsinnspill +l Kommunedelplan for kystsonen i Røyken
Høringsinnspill +l Kommunedelplan for kystsonen i Røyken Drammen klatreklubb (DKK) kommer her med sin høringsu7alelse 8l Kommunedelplan for kystsonen. Vi har forslag på kysts8 langs Drammens?orden fra
DetaljerReguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010
Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 816 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010 Planbeskrivelse 71/8 Øra, 816 Reipå Side 1 av 7 7. oktober 2010 Reguleringsplan for
DetaljerKommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål
Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.
DetaljerReguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble
Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten
DetaljerBAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014
BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund Lillestrøm 6.mai 2014 Turvei fra A til Å Grøntstrukturplan Stavanger eller kampen om utforming, gjennomføring og videreføring av urban grøntstruktur i Stavanger
DetaljerArealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.
Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02
REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter
DetaljerÅrstallsteinen på Skiri
Årstallsteinen på Skiri Terreng og vegetasjon Romsdalen er her på et av sine smaleste partier. Rasmasser og elvas løp har formet et kupert terreng. Store og grove steinblokker ligger tett sammen i blokkmarker.
Detaljer