Innkalling til møte i fylkesutvalet 16. november 2015

Transkript

1 Side 1 av 1 Fylkesrådmannen Medlemmane i fylkesutvalet Sakshandsamar: Marit Silje Årnes Husabø E-post: Marit.Silje.Arnes.Husabo@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Innkalling til møte i fylkesutvalet 16. november 2015 Det vert med dette kalla inn til møte i fylkesutvalet (FU) 16.november kl , på fylkeshuset. Merk tida! Dersom det skulle bli endringar, vil det bli sendt ut informasjon om dette, jf. drøfting i FU 4.november. Slik det no ser ut vil FU i dette møte få seg førelagt to saker; saka om Fjord1 og ei sak om politireforma. Planen er at desse vil bli utsende i løpet av denne veka. Med helsing for fylkesordføraren, Marit Silje Årnes Husabø førstekonsulent Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: FYLKESUTVALET MØTEINNKALLING Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato: Tid: 11:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 111/15 15/8067 Eigarposisjonen i Fjord1 AS 112/15 15/9901 Høyring - forslag om administrasjonsstad i dei nye politidistrikta

3 Møtebok Fylkesutvalet MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato Kl. 11:00 16:45 Faste medlemer til stades: Jenny Følling, Sp Sigurd Reksnes, Sp Aleksander Øren Heen, Sp Trude Brosvik, KrF Åshild Kjelsnes, Ap Hilmar Høl, Ap Helen Hjertaas, Ap Bjørn Erik Hollevik, H Gunhild Berge Stang, V Til stades med møte- og talerett: Sekretariat for møtet: Tore Eriksen Svein Hågård Åshild Kjelsnes hadde som merknad til innkallinga at dei tre vedlegga til sak 111/15 burde vore utsende på førehand. Ingen merknader til saklista. Fylkesutvalet vedtok samrøystes at sak nr. 111/15 vert handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 2 (teieplikt). Styreleiar Reidar Sandal og adm. direktør Dagfinn Neteland i Fjord1 AS gav ei orientering for fylkesutvalet i tilknyting til sak 111/15 frå kl til kl Bjørn Erik Hollevik gjorde framlegg om at fylkeskommunen sine rådgjevarar frå Advokatfirmaet Wiersholm og DHT ikkje skulle få vere til stades under orienteringa til leiinga i Fjord1 AS. Framlegget vart vedteke med fem (Hollevik, Stang, Kjelsnes, Høl og Hjertaas) mot fire (Følling, Reksnes, Heen og Brosvik) røyster. Fylkeskommunen sine rådgjevarar frå Advokatfirmaet Wiersholm og DHT orienterte fylkesutvalet frå kl til kl Gunhild Berge Stang fekk permisjon frå kl. 16:00, etter den første av to avrøystingar i sak 111/15. Side 1 av 5

4 Møtebok Fylkesutvalet SAK 111/15 Eigarposisjonen i Fjord1 AS Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune sel aksjane i F1 Holding AS til Torghatten ASA. Salet inneber eitt trinnvis sal av aksjane ved at fylkeskommunen først sel 50% av aksjane, medan Torghatten får ein rett (opsjon) til å kjøpe resterande 50 % tidlegast 1. januar Om Torghatten ASA ikkje nyttar denne opsjonen, har fylkeskommunen høve til å selje resterande 50 % til Torghatten ASA etter 1. januar Fylkestinget vedtek aksjesalsavtale og aksjonæravtale som regulerer dette, jf. uprenta vedlegg 2 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttføre salet. 3. Salsinntekta, med frådrag av tilhøyrande konsulentutgifter, skal nyttast til gjeldssanering. Endringsframlegg frå fylkesutvalet: Saka vert utsett. Avrøysting: Samrøystes. Framlegg frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti: FU fastset nytt møtetidspunkt, mandag , der fylkesrådmannen legg fram ei uhilda gjennomgang av alle moment kring forkjøpsrett ved sal av aksjar i F1 Holding. Avrøysting: Samrøystes. Dette gir følgjande VEDTAK: Saka vert utsett. FU fastset nytt møtetidspunkt, mandag , der fylkesrådmannen legg fram ei uhilda gjennomgang av alle moment kring forkjøpsrett ved sal av aksjar i F1 Holding SAK 112/15 Høyring - forslag om administrasjonsstad i dei nye politidistrikta Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Med tilvising til invitasjon til høyring og høyringsnotat frå Politidirektoratet, datert 5.oktober 2015, vil fylkesutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune gi slik uttale til val av administrasjonsstad for politidistrikt vest: 1. Utifrå dei kriteria som er brukt i vurdering av administrasjonsstad og vekting av desse, kjem Bergen best ut. Fylkesutvalet tek dette til etterretning, men vil peike på at Florø kjem best ut i vurderinga knytt til lokaliseringspolitikk, og meiner dette kriteriet må gjevast større vekt når øvrige fellesfunksjonar, spesialistfunksjonar og fagmiljø skal lokaliserast. Side 2 av 5

5 Møtebok Fylkesutvalet Fylkesutvalet tek til etterretning at operasjonssentralen skal vere plassert på same geografiske stad som administrasjonsstaden. I høyringsnotatet går det fram at: «Inntil videre er det uklart om helsevesenets AMK-sentraler skal inngå i framtidig samlokalisering, men det forventes at politiet skal legge til rette for at dette kan skje» (Høyringsnotat, s.6). Fylkesutvalet er kjent med at KS Sogn og Fjordane vil føreslå å etablere eit prøveprosjekt for å sjå korleis informasjonsteknologi kan nyttast for å få til eit tettare samarbeid og samverke mellom naudetatane sine sentralar som eit alternativ til samlokalisering. Fylkesutvalet støttar dette initiativet. 3. Under punktet «Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører» (Høyringsnotat, s.19), blir Bergen vurdert som mest hensiktsmessig fordi fylkesmann, fylkesberedskapssjef, sivil-forsvar, 110-sentral og AMK-sentral er plassert i Bergen, mens det i Sogn og Fjordane er ei geografisk spreiing for desse funksjonane. Fylkesutvalet vil for sin del peike på at punktet ikkje inneheld ei vurdering av nærleiken til Fylkesmannen, sivilforsvaret og AMK i Sogn og Fjordane når administrasjonsstaden vert Bergen. Fylkesutvalet vil vidare vise til fleirtalsmerknaden i Innst. 306 S ( ) der det står: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Senterpartiet, vil for eksempel vise til at Sogn og Fjordane har svært gode erfaringer med samvirke på tvers, uten å vie for mye oppmerksomhet til om oppgavene faller innenfor eller utenfor det formelle ansvarsområdet til den ene eller andre instansen. En viktig forutsetning er et gjensidig godt tillitsforhold mellom politiet og de andre etatene med beredskapsansvar. Det tette og effektive samarbeidet i fylkesberedskapsrådet har vært en viktig faktor for å få dette til lokalt». Denne merknaden må tilleggast vesentleg vekt når konsekvensar for beredskap skal vurderast og ein må ta omsyn til dei erfaringane som Sogn og Fjordane har gjort knytt til krisehandtering dei siste åra. 4. Fylkesutvalet meiner at avgjerda om administrasjonsstad for dei nye politidistrikta må avgrense seg til politimeisteren sitt kontor med tilhøyrande støttetenester. Prinsippet om at øvrige fellesfunksjonar og fagmiljø skal kunne lokaliserast fleire stader i politi-distriktet må følgjast opp. Fellesfunksjonar, spesialistfunksjonar og andre fagmiljø må vidareførast og vidareutviklast der ein i dag har gode miljø, og fylkesutvalet vil her peike på spesialistfunksjonar og straffesakskontoret som ligg i Florø. 5. Fylkesutvalet har merka seg at framtidig organisering av tenestestrukturen på nivå to, m.a. ev. samanslåing av lensmannskontor, ikkje ligg til denne høyringa, og legg til grunn at politimeisteren kjem tilbake til dette i ein seinare prosess. 6. Fylkesutvalet vil vidare peike på at ei vekting av kriteria som einsidig favoriserer val av Bergen som administrasjonsstad med påfølgande lokalisering av operasjonssentral, vil kunne gi vesentlege konsekvensar knytt til offentlege arbeidsplassar i Florø særleg dersom dette valet seinare fører til sentralisering av AMK-sentralane. Fylkesutvalet er uroa over denne utviklinga, og krev at kriteriet knytt til lokaliseringspolitikk vert tillagt vesentleg større vekt når ein skal lokalisere øvrige fellestenester, spesialisttenester og fagmiljø funksjonar som ikkje krev nærleik til politimeisteren. Arbeidarpartiet sette fram slikt framlegg til endring: Pkt 2. Ny start istadenfor FU tek til etterretning. I vedtaket om politireform går det fram at Ta vekk siste del av punktet etter parantesen (høyringsnotat s.6) Set inn i staden: Sogn og Fjordane fylkeskommune støttar fullt ut initiativet frå kommunane i Sogn og Fjordane om eit prøveprosjekt med ein virtuell og nettvevd-organisert naudalarmsentral Side 3 av 5

6 Møtebok Fylkesutvalet for Sogn og Fjordane og Hordaland. Fylkesutvalet meiner dette vil styrke Stortinget sin intensjon om samlokalsiering og viser til at Helse Vest suksessfullt som einaste helseregion har utvikla virtuelle AMK sentralar i nettverkssamarbeid. Høgre sette fram slikt framlegg til endring til pkt.2 i fylkesrådmannen sitt framlegg: Under punktet Særlig om nødmeldingstjenesten samlokalisering i Innst. 306 S side 52 er det fleirtalsmerknad frå Arbeiderpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti om samlokalisering av sentralane for politi og brann: Flertallet viser også til at departementet opplyser at det er praktisk mulig å gjennomføre samlokaliseringen av alle 12 innenfor en 3-årsperiode, men at det vil være krevende å forplikte seg til å sluttføre alle samlokaliseringsprosessene innenfor en slik tidsramme. Flertallet bemerker at det likevel ikke er ønskelig å haste gjennom denne prosessen, men viktig å forankre og skape lokalt medeierskap til sluttresultatet. Det innebærer at samlokaliseringen må være forankret hos eierne av 110-sentralane, som er kommunene. Fylkesutvalet meiner at denne merknaden gjev grunnlag for ein brei prosess som og inkluderer det prøveprosjektet KS har teke initiativ til. Avrøysting: Framlegget frå Arbeidarpartiet vart samrøystes vedteke. Framlegget frå Høgre vart samrøystes vedteke. Framlegget frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: Med tilvising til invitasjon til høyring og høyringsnotat frå Politidirektoratet, datert 5.oktober 2015, vil fylkesutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune gi slik uttale til val av administrasjonsstad for politidistrikt vest: 1. Utifrå dei kriteria som er brukt i vurdering av administrasjonsstad og vekting av desse, kjem Bergen best ut. Fylkesutvalet tek dette til etterretning, men vil peike på at Florø kjem best ut i vurderinga knytt til lokaliseringspolitikk, og meiner dette kriteriet må gjevast større vekt når øvrige fellesfunksjonar, spesialistfunksjonar og fagmiljø skal lokaliserast. 2. I vedtaket om politireform går det fram at operasjonssentralen skal vere plassert på same geografiske stad som administrasjonsstaden. I høyringsnotatet går det fram at: «Inntil videre er det uklart om helsevesenets AMK-sentraler skal inngå i framtidig samlokalisering, men det forventes at politiet skal legge til rette for at dette kan skje» (Høyringsnotat, s.6). Sogn og Fjordane fylkeskommune støttar fullt ut initiativet frå kommunane i Sogn og Fjordane om eit prøveprosjekt med ein virtuell og nettvevd-organisert naudalarmsentral for Sogn og Fjordane og Hordaland. Fylkesutvalet meiner dette vil styrke Stortinget sin intensjon om samlokalisering og viser til at Helse Vest suksessfullt som einaste helseregion har utvikla virtuelle AMK sentralar i nettverkssamarbeid. Under punktet Særlig om nødmeldingstjenesten samlokalisering i Innst. 306 S side 52 er det fleirtalsmerknad frå Arbeiderpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti om samlokalisering av sentralane for politi og brann: Flertallet viser også til at departementet opplyser at det er praktisk mulig å gjennomføre samlokaliseringen av alle 12 innenfor en 3-årsperiode, men at det vil være krevende å forplikte seg til å sluttføre alle samlokaliseringsprosessene innenfor Side 4 av 5

7 Møtebok Fylkesutvalet en slik tidsramme. Flertallet bemerker at det likevel ikke er ønskelig å haste gjennom denne prosessen, men viktig å forankre og skape lokalt medeierskap til sluttresultatet. Det innebærer at samlokaliseringen må være forankret hos eierne av 110-sentralane, som er kommunene. Fylkesutvalet meiner at denne merknaden gjev grunnlag for ein brei prosess som og inkluderer det prøveprosjektet KS har teke initiativ til. 3. Under punktet «Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører» (Høyringsnotat, s.19), blir Bergen vurdert som mest hensiktsmessig fordi fylkesmann, fylkesberedskapssjef, sivil-forsvar, 110-sentral og AMK-sentral er plassert i Bergen, mens det i Sogn og Fjordane er ei geografisk spreiing for desse funksjonane. Fylkesutvalet vil for sin del peike på at punktet ikkje inneheld ei vurdering av nærleiken til Fylkesmannen, sivilforsvaret og AMK i Sogn og Fjordane når administrasjonsstaden vert Bergen. Fylkesutvalet vil vidare vise til fleirtalsmerknaden i Innst. 306 S ( ) der det står: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Senterpartiet, vil for eksempel vise til at Sogn og Fjordane har svært gode erfaringer med samvirke på tvers, uten å vie for mye oppmerksomhet til om oppgavene faller innenfor eller utenfor det formelle ansvarsområdet til den ene eller andre instansen. En viktig forutsetning er et gjensidig godt tillitsforhold mellom politiet og de andre etatene med beredskapsansvar. Det tette og effektive samarbeidet i fylkesberedskapsrådet har vært en viktig faktor for å få dette til lokalt». Denne merknaden må tilleggast vesentleg vekt når konsekvensar for beredskap skal vurderast og ein må ta omsyn til dei erfaringane som Sogn og Fjordane har gjort knytt til krisehandtering dei siste åra. 4. Fylkesutvalet meiner at avgjerda om administrasjonsstad for dei nye politidistrikta må avgrense seg til politimeisteren sitt kontor med tilhøyrande støttetenester. Prinsippet om at øvrige fellesfunksjonar og fagmiljø skal kunne lokaliserast fleire stader i politi-distriktet må følgjast opp. Fellesfunksjonar, spesialistfunksjonar og andre fagmiljø må vidareførast og vidareutviklast der ein i dag har gode miljø, og fylkesutvalet vil her peike på spesialistfunksjonar og straffesakskontoret som ligg i Florø. 5. Fylkesutvalet har merka seg at framtidig organisering av tenestestrukturen på nivå to, m.a. ev. samanslåing av lensmannskontor, ikkje ligg til denne høyringa, og legg til grunn at politimeisteren kjem tilbake til dette i ein seinare prosess. 6. Fylkesutvalet vil vidare peike på at ei vekting av kriteria som einsidig favoriserer val av Bergen som administrasjonsstad med påfølgande lokalisering av operasjonssentral, vil kunne gi vesentlege konsekvensar knytt til offentlege arbeidsplassar i Florø særleg dersom dette valet seinare fører til sentralisering av AMK-sentralane. Fylkesutvalet er uroa over denne utviklinga, og krev at kriteriet knytt til lokaliseringspolitikk vert tillagt vesentleg større vekt når ein skal lokalisere øvrige fellestenester, spesialisttenester og fagmiljø funksjonar som ikkje krev nærleik til politimeisteren Side 5 av 5

8 Side 1 av 1 Fylkesrådmannen Medlemmane i fylkesutvalet Sakshandsamar: Marit Silje Årnes Husabø E-post: Marit.Silje.Arnes.Husabo@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Møte i fylkesutvalet 16. november 2015 endra tidspunkt for møtestart Viser til innkalling sendt 9. november Starttidspunkt for møte i fylkesutvalet 16. november er endra til kl Med helsing for fylkesordføraren, Marit Silje Årnes Husabø førstekonsulent Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

9 Side 1 av 10 Saksframlegg Saksbehandlar: Eli Nes Killingrød, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15/ Eigarposisjonen i Fjord1 AS Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune sel aksjane i F1 Holding AS til Torghatten ASA. Salet inneber eitt trinnvis sal av aksjane ved at fylkeskommunen først sel 50% av aksjane, medan Torghatten får ein rett (opsjon) til å kjøpe resterande 50 % tidlegast 1. januar Om Torghatten ASA ikkje nyttar denne opsjonen, har fylkeskommunen høve til å selje resterande 50 % til Torghatten ASA etter 1. januar Fylkestinget vedtek aksjesalsavtale og aksjonæravtale som regulerer dette, jf. uprenta vedlegg 2 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttføre salet. 3. Salsinntekta, med frådrag av tilhøyrande konsulentutgifter, skal nyttast til gjeldssanering. Uprenta vedlegg (u. off., offentleglova 13, jf. forvaltningslova 13). 1. Notat frå Wiersholm/DHT, dagsett 12. november Utkast til aksjesalsavtale med Torghatten ASA 3. Utkast til aksjonæravtale med Torghatten ASA SAKSFRAMSTILLING 1. SAMANDRAG Handsaminga av Eigarmeldinga for 2013 i fylkestinget vart starten på ei ny vurdering av eigarposisjon vår i Fjord1 AS (Fjord1). Alternativ bruk av offentlige midlar som i dag er bundne i Fjord1, samt den risikoen som ligg i ein framtidig eigarskap, må nøye vurderast opp mot vinsten ved eigarposisjonen. Fylkesrådmannen går i saka gjennom nokre sentrale problemstillingar og utviklingstrekk i bransjen og dei strategiske omsyna som vi har lagt til grunn for eigarskap i private selskap, med særleg merksemd på eigarskapen i Fjord1. Dette vert så vurdert opp mot konkrete

10 Side 2 av 10 handlingsalternativ. Nokre av dei vert forkasta, nokre vert vurderte som moglege og gode og ei løysing vert tilrådd. Dette er i samsvar med mandatet fylkesrådmannen har fått frå fylkesutvalet. Fylkesrådmannen si tilråding bygger på tilrådinga frå våre rådgjevarar i Advokatfirmaet Wiersholm AS (Wiersholm) og DHT Corporate Services AS (DHT). Tilrådinga har i seg element som inneheld delvis realisering no, vidareføring av eigarskapen (for å få med seg «gode år») og så full utgang om nokre år. Det inneber at tilrådinga hentar element frå fleire av dei handlingsalternativa som er utgreidde. Fylkesrådmannen meiner at den løysinga som er forhandla fram samla sett vil gje det beste resultatet for fylkeskommunen og Fjord1, både samanlikna med andre bod og samanlikna med dei andre handlingsalternativa. Den vil òg styrke den fylkeskommunale økonomien monaleg framover. Samstundes sikrar løysinga nokre strategiske omsyn som t.d. hovudkontor i Florø. Det er også eit vesentleg poeng at risikoen i denne marknaden er stor, og at den aukar som følgje av nye miljøkrav og auka internasjonal konkurranse. Denne risikoen vil kunne gje store variasjonar i avkastinga på kapitalen, både i positiv og negativ retning. Fylkesrådmannen meiner at fylkeskommunen som offentleg forvaltningsverksemd ikkje bør eksponere seg for den type risiko. Fylkesrådmannen tilrår difor at fylkestinget inngår aksjesalsavtale mm. med Torghatten ASA (Torghatten) og sel seg ned i Fjord1/F1 Holding etter kvart. Saka er offentleg. Det gjer det mogeleg å handsame ho utan å lukke møtet/møta. Vedlegga i saka er gitt status som uprenta vedlegg. Desse vil i første omgang bli omdelte og gjennomgått i fylkesutvalet 16. november. Heimelen for dette ligg i offentleglova 13, jf. forvaltningslova BAKGRUNN FOR SAKA Grunnen for at saka er fremja I fylkestingssak 37/13, Eigarmeldinga 2013, vedtakspunkt 5 går det fram at: «Fylkestinget ber fylkesutvalet organisere eit arbeid med gjennomgang av fylkeskommunen sin eigarstrategi for handsaming i fylkestinget i april 2014.» Utvalet drøfta oppfølging av vedtaket i møte 29. januar 2014 og sette ned ei arbeidsgruppe (gruppeleiarane). Etter attendemelding frå arbeidsgruppa vedtok fylkesutvalet i møte 26. februar 2014 å oppdatere delar av det grunnlaget som ligg i FT-sak 42/11 om eigarposisjonen i Fjord1. Fylkesutvalet godkjende mandatet for arbeidet 2. april Oppdatering av grunnlaget frå saka i 2011 vart lagt fram for fylkesutvalet 18. august Det vart då vedteke å gå vidare med prosessen. I fylkesutvalet 24. september 2014 vart det vedteke å gjennomføre tre parallelle utgreiingsprosessar knytt til dei tre overordna handlingsalternativa: 1. Framhald av eigarskapen som i dag 2. Framhald av eigarskapen og få inn ein ny medeigar gjennom kapitalinnskot 3. Heilt eller delvis sal av aksjar i Fjord1 Føremålet med å gjennomføre parallelle prosessar var å gje fylkestinget eit best mogeleg grunnlag for å vedta den framtidige eigarposisjonen i Fjord1.

11 Side 3 av 10 Om selskapet Fjord1 Historikk Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (FSF) vart skipa i 1858 som Nordre Bergenhus Amts Dampskibe. I 1919 skifta reiarlaget namn til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. I 2001 vart FSF saman med Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) dotterselskap av det nye konsernet Fjord1 Nordvestlandske AS. I 2011 tok Havilafjord AS (Havila) over Møre og Romsdal fylkeskommune sine aksjar (41 %). I den prosessen vart Sogn og Fjordane fylkeskommune sine aksjar overført til F1 Holding, der fylkeskommunen er eineeigar. Som følgje av Møre og Romsdal fylkeskommune sitt sal og vår vurdering av bruk av ev. forkjøpsrett gjennomførte fylkesrådmannen tingingar i 2011 for mellom anna å gradvis avvikle eigarskapen. Løysinga fekk ikkje fleirtal i fylkestinget og eigarskapen vart vidareført uendra. Fjord1 i dag Fjord1 er det største selskapet i landet innan ferje, passasjer- og hurtigbåt. Omsettinga er om lag 2,3 mrd. kr med nesten tilsette. Selskapet har i dag 62 ferjer og 9 hurtigbåtar/andre båtar. I 2010 vart det gjennomført ei konsentrasjon av drifta ved sal av bl.a. buss- og godstransport. I 2012 vart dotterselskap og morselskap fusjonert til Fjord1 og mykje av aktiviteten i Molde flytta til Florø. Selskapet står i dag fram som eit meir reindyrka ferje- og hurtigbåtselskap med aktivitet over heile landet. Verksemda har i tillegg eigarskap (34 %) i Widerøe flyveselskap AS saman med tilsette, Nordland fylkeskommune og Torghatten. For å styrke eigenkapitalen vart det ikkje betalt utbyte i nokre år på 2000-talet. Pga. dårlege resultat vart det heller ikkje betalt utbyte i 2012 og Fylkeskommunen fekk om lag 29 mill. kr i utbyte i Fjord1 står no fram med styrka forretningskultur. Det er gjort fleire grep for å auke effektiviteten og lønsemda. Så langt i 2015 har selskapet avvikla tapskontraktar og vunne nokre korte kontraktar med betre lønsemd. Fleire meirkjøp er òg på plass. Samstundes er Stortinget sine ny miljømål krevjande. Det er venta at krav om batteridrift og t.d. biodiesel kjem for fullt på dei nye, langsiktige kontraktane. Fjord1 har, som de andre aktørane i bransjen, ein relativt gamal flåte. Langtidsbudsjettet syner ei positiv utvikling til og med 2018 basert på inngåtte kontraktar. Etter den tid er situasjonen meir usikker då fleire kontraktar går ut i 2018 og Sentrale problemstillingar Etter nesten 150 år med geografisk avgrensa aktivitet til eige fylke og kontraktstingingar, vart det tidleg på 2000-talet innført eit regime med anbod. Fyrst berre med norske aktørar, men etter kvart med internasjonal konkurranse. Omlegginga førte til ei omfattande konsolidering i bransjen. Reelt er det no berre fire aktørar att. Det er venta ytterlegare konsolidering til tre aktørar. I Noreg er det venta at totalmarknaden i ferjedrift gradvis vil minke. T.d. vil planane som no ligg i Nasjonal transportplan (NTP) og vidare framover føre til avvikling av fleire sentrale samband som t.d. Boknafjorden og Bjørnefjorden og samband i Møre og Romsdal. Eventuell vekst for bransjen må difor skje internasjonalt.

12 Side 4 av 10 I november 2014 bad Stortinget regjeringa syte for at alle komande ferjeanbod har krav til nullog lågutslepp. Det er usikkert kor raskt slike krav vert innført for alle ferjeanbod og kva det vil krevje av ombygging eller sanering av eldre fartøy. Vi har allereie sett krav til nullutslepp i anbodskonkurransar. Vidare stiller fleire oppdragsgjevarar krav til maksimum alder på fartøy. 3. VURDERINGAR OG KONSEKVENSAR Fylkeskommunen sin eigarskap i Fjord1 Viktige eigarskapsomsyn Det er F1 Holding som eig aksjane i Fjord1, og som har dei direkte interessene knytt opp mot Fjord1. Sidan F1 Holding er eit heileigd selskap under fylkeskommunen, reknar vi interessene for å vere samanfallande. Fylkesrådmannen er oppteken av at fylkestinget gjer eit vedtak som er til det beste for fylket, og som sikrar dei fylkeskommunale verdiane. Det er likevel ønskjeleg òg å sjå dette i samanheng med kva som gagnar Fjord1. Eigarskapspolitikken til fylkeskommunen vert vurdert årleg i eigarmeldinga. Nokre av føremåla har særskilt relevans for eigarskapen i Fjord1: Finansielle mål Sikre at investert kapital oppnår god avkastning som samsvarar med den risikoen fylkeskommunen tek ved å ha eigardelar i selskapet, som til dømes Sogn og Fjordane Energi AS. Næringsutvikling Delta i selskap som arbeider med fellestiltak for å utvikle næringslivet i fylket, som til dømes Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS. Delta i investeringsselskap som går inn som eigar for å utvikle nye selskap, som til dømes Fjord Invest Såkorn AS. Delta i selskap der vi opptrer som regional utviklingsaktør og tilfører/får kompetanse. Fylkesrådmannen meiner det finansielle målet er mest relevant og avgjerande for vurderingane i saka. Det er likevel slik at Fjord1 gjennom t.d. reiselivssatsinga deltek i næringsutvikling i fylket, men på eit reint kommersielt grunnlag. Sikre at investert kapital oppnår god avkastning som samsvarar med risikoen Fjord1 er no ein av fire store nasjonale aktørar innafor ferjedrift. Marknaden har gått frå å vere ein regulert marknad med mange lokale aktørar, til nokre få store aktørar med nasjonale og etter kvart internasjonale - ambisjonar. Overgangen frå forhandla kontrakt til offentleg anbod fører med seg sterk konkurranse og høg risiko. Aktørar mister konsesjonar dei tradisjonelt har hatt geografisk tilknyting til og vinn kontraktar i andre fylke. Mykje av verdien av selskap i bransjen kan bli tufta på nokre lukrative samband med avgrensa tidshorisont. Anbodssystemet favoriserer ikkje lokale operatørar eller operatørar som alt har kontrakt på eit samband. Dei fleste fylkeskommunane er no av ulike grunnar ute av denne type eigarposisjonar. Eigenkapitalen vår i Fjord1 er i aukande grad bunden i infrastruktur innafor samband i andre fylke. Som eigar må vi i framtida vere budd på å medverke til effektiv drift i ein krevjande marknad. I tillegg til å sikre tilstrekkeleg kompetanse i selskapet og i fylkeskommunen blir det viktig å delta i eventuelle kapitalutvidingar og ta krevjande strukturavgjerder. For å oppnå føremålet om høgast mogleg avkastning på investert kapital i eit lengre perspektiv, må vi òg vere villig til å investere i eitt eller fleire nye forretningsområde som kan ligge lenger frå den fylkeskommunale

13 Side 5 av 10 kjerneverksemda. Eit døme er eigarluten i Widerøe. Dette vil vere økonomisk krevjande å følgje opp for ein liten fylkeskommune som Sogn og Fjordane. I vurderinga av eigarposisjonen i Fjord1 er det vesentleg å ta omsyn til risikoeksponeringa. Fylkeskommunen, som ei offentleg forvaltningsverksemd, set strenge krav til risikoeksponering. I finans- og konsesjonskraftreglement vert sikring vurdert som viktigare enn høvet til å oppnå større avkastning (og då eventuelt større tap). Rammeføresetnadane i ferjemarknaden er i endring, nye krav og auka konkurranse vil kunne gje store variasjonar i avkastinga på kapitalen både i positiv og negativ retning. Utbyte og verdiauke er i dag viktige grunnar for å halde fram ein eigarskap. Alternativ bruk av offentlige midlar som i dag er bunde i selskapet må nøye vurderast opp mot vinsten ved eigarposisjonen. Arbeidsplassane i ferjedrifta er skjerma fordi desse i all hovudsak følgjer rutene og ikkje selskapa. Dette gjeld ikkje for hovudkontoret/leiinga, sidan administrasjonen lettare kan flyttast frå fylket. Fylkesrådmannen meiner det er viktig å sikre at hovudkontoret til Fjord1 framleis vert liggjande i Florø. 4. DEI ULIKE HANDLINGSALTERNATIVA OG EFFEKTEN AV DESSE I etterkant av vedtaket i fylkesutvalet den 24. september 2014 har rådgjevarane våre greia ut dei tre handlingsalternativa i samsvar med mandatet. Dei mest sentrale omsyna i utgreiinga har vore kva som er den beste løysinga for fylkeskommunen sin aksjepost og for Fjord1 si vidare utvikling. For ei nærare utgreiing av prosessen og dei ulike handlingsalternativa, viser vi til uprenta vedlegg 1; Wiersholm og DHT sitt notat av 12. november Handlingsalternativ 1 Framhald av eigarskap som i dag Fjord1 har hatt ei positiv økonomisk utvikling i det siste. Det faktum at selskapet mellom anna har vunne to anbod og fått meirkjøp på to samband gjev monaleg auka og sikrar god kontantstraum og lønsemd i selskapet fram til og med Leiinga i selskapet har informert om at det ligg an til gode utbyteutbetalingar for desse åra. Samstundes syner utgreiinga at rammeføresetnadane for Fjord1 er i endring. Dette medfører både mogelegheiter og truslar for reiarlaget i tida framover. Krav om nye fartøy ved anbod gjer at Fjord1 truleg må erstatte fleire fartøy dersom dei vinn att samband dei trafikkerer i dag og difor får eit auka kapitalbehov i åra etter Tilsvarande gjeld dersom Fjord1 vinn nye samband og dermed må investera i nye fartøy. Vi må difor ta stilling til om det er berekraftig for selskapet å gje/yte store utbyte dei komande åra. Det kjem mellom anna an på kva for vekststrategi fylkeskommunen som eigar ynskjer i tida framover. Dersom vi vel å ta ut store utbyte, må vi vere budd på å måtte tilføre selskapet ny kapital på lang sikt for å finansiere vekst. Med ei usikker framtid vil Fjord1 ha behov for at vi er ein aktiv eigar som stiller klare krav til selskapet si drift, utvikling og strategi. Rådgjevarane våre rår til at vi opprettar ei eigareining i fylkeskommunen med ansvar for å fylgje opp Fjord1 og andre eigarinteresser som vi har, til dømes i Sogn og Fjordane Energi AS (SFE). Framlegget til rådgjevarane er at denne eininga skal syte for at fylkeskommunen er ein aktiv eigar og sparringspartnar for styret og leiinga i Fjord1 og at avdelinga syter for effektiv drift av selskapet og nødvendig kompetanse for å møte endra krav og rammeføresetnadar i marknaden.

14 Side 6 av 10 Vidare meiner rådgjevarane at det i samband med dette bør etablerast ein valkomité for val av styremedlemmar, og det bør vedtakast ein instruks som gjer klare føringar for kompetansen til styremedlemmane. Handlingsalternativ 2 Framhald av eigarskap og ny medeigar gjennom kapitalinnskot Dette alternativet vart fyrste gong lansert i august 2014 som fylgje av det fallande resultatet i Fjord1. Dette skuldast at selskapet tidlegare hadde vunne anbod på fleire samband med lav og negativ inntening. På grunn av den positive utviklinga til selskapet i løpet av våren og sommaren 2015, er det rådgjevarane si vurdering at selskapet ikkje vil ha behov for kapitaltilførsel frå eigarane på kort sikt. I tillegg vil prisinga av Fjord1 og verditilførselen til selskapet ved eit kapitalinnskot vere relativt låg. Vidare har det vore lita interesse for kapitalinnskot i marknaden. Havila har eit samanfallande syn som rådgjevarane og ser ikkje behov for ei slik løysing. Dette er relevant sidan det å hente inn kapital krev 2/3 fleirtal i generalforsamlinga. Samla sett medfører desse tilhøva at handlingsalternativ 2 ikkje er eit reelt alternativ for fylkeskommunen sin framtidige eigarskap i Fjord1. Handlingsalternativ 3 Heilt eller delvis sal av aksjar i Fjord1 Rådgjevarane våre har sidan hausten 2014 arbeidd med eit mogleg sal av heile eller delar av aksjeposten vår i Fjord1 gjennom ein strukturert prosess i marknaden. Det starta med at eit utval moglege interessentar vart invitert til å ta del i prosessen. Likehandsaming av alle aktørar har vore særleg vektlagt. Den intensjonsavtalen mellom Fjord1 og Norled som vart inngått i mars 2015 vart i denne samanheng ei utfordring. Rådgjevarane har likevel søkt å handsame alle interessentar likt med omsyn til tilgang på informasjon, fristar, tidsmessige milepålar og høve til å møte rådgjevarane. Prosessen har synt ei vesentleg interesse for kjøp av aksjar i Fjord1, både frå industrielle og finansielle aktørar. Dette skuldast truleg fleire omstende. Fyrst og fremst syner Fjord1 gode økonomiske utsikter dei næraste åra. Vidare vil eit sal av Fjord1-aksjane til ein industriell aktør gi høve til å realisere stordriftsfordelar og auke potensialet for internasjonal vekst. Verdien av aksjeposten vår har auka vesentleg gjennom prosessen frå indikative bod på vårparten i 2015 og fram til endelege bod den 2. november Det er fire aktørar som har gjeve bod på aksjane i Fjord1 eller på aksjane i eigarselskapet F1 Holding. Boda har lansert ulike løysingar for eit heilt eller delvis sal av våre aksjar. Rådgjevarane har på vegne av fylkesrådmannen forhandla parallelt med dei fire bodgjevarane. Av omsyn til konkurransen i ferjemarknaden vil fylkesrådmannen berre omtale den bodgjevaren fylkesrådmannen har innstilt som preferert løysing ved eit sal av Fjord1-aksjane. Torghatten Torghatten er eit av dei største transportkonserna i landet med ein årleg omsetnad på 8 mrd. kr og om lag tilsette. Verksemda har fokus på sjø-, buss- og flytransport. Selskapet sin historie går attende til 1878 da Dampskipet Torghatten Aktieselskap vart stifta. Konsernet har ein modell med ei lita konsernleiing og geografiske og/eller funksjonelle dotterselskap i ein desentralisert struktur med hovudkontor lokalisert nær dei aktuelle sambanda.

15 Side 7 av 10 Aksjesalsavtale og aksjeeigaravtale med Torghatten Rådgjevarane våre har forhandla fram eit sett avtalar for gradvis realisering av eigarinteressene våre i Fjord1 med Torghatten jf. uprenta vedlegg i saka. Rådgjevarane har vurdert det slik at den løysinga som er forhandla fram samla sett vil gje det beste resultatet for fylkeskommunen og Fjord1, både samanlikna med andre bod og samanlikna med dei andre handlingsalternativa. Kort samanfatta inneber aksjesalsavtalen med Torghatten at vi sel 50 % av aksjane i F1 Holding no. I aksjeeigaravtalen får Torghatten ein opsjon til å kjøpe dei resterande 50 % av aksjane i F1 Holding tidlegast 1. januar Samstundes sikrar aksjeeigaravtalen oss høve til å selje dei resterande 50 % av aksjane etter 1. januar Dei nærare vilkåra for opsjonane er regulert i aksjeeigaravtalen, sjå nedanfor. Avtaleverket inneber såleis at Torghatten og fylkeskommunen vil eige F1 Holding i fellesskap i ein overgangsperiode. Aksjesalsavtalen gjev oss eit samla minimumsvederlag for 100 % av aksjane i F1 Holding. I tillegg inneheld prisen to tilleggsvederlag. Tilleggsvederlag nr. 1 gjer at samla vederlag vert påverka av resultat etter skatt i Fjord1 for åra i form av utbytteutbetaling. Tilleggsvederlag nr. 2 gjer at samla vederlag vert påverka av resultat før skatt i 2018 (referansepunkt) og Ei nærare skildring av dei ulike komponentane i kjøpesummen er gjeve i uprenta vedlegg 1; notatet frå Wiersholm og DHT av 12. november Det er òg tinga fram ein aksjeeigaravtale som vil gjelde for den felles eigarskapen i F1 Holding jf. uprenta vedlegg i saka. Etter aksjeeigaravtalen får fylkeskommunen og Torghatten to styremedlemmar kvar i styra til F1 Holding og Fjord1, fylgjeleg samla fire av i alt 8 styremedlemmar i Fjord1. Vidare er det avtalt at hovudkontoret til Fjord1 skal vere i Florø. Det er også avtalt at eit fleirtal av medlemmane i styre og generalforsamling frå fylkeskommunen og Torghatten, og då minst ein representant for kvar av partane, må slutte opp om vedtak i nokre viktige saker. Dette vil til dømes gjelde endring av vedtektene og eventuell fusjon/fisjon. Vedtektene til Fjord1 seier at hovudkontoret skal vere i Florø. Ei endring av dette krev difor fleirtal i styret og i generalforsamlinga. Gjennomføring av avtalane med Torghatten krev samtykke frå Konkurransetilsynet. Kombinasjonsløysing for den framtidige eigarskapen i Fjord1 Avtalane som er forhandla fram med Torghatten inneber ein kombinasjon av handlingsalternativ 1 og % av aksjane i F1 Holding vert selde no, medan dei resterande aksjane i F1 Holding vert eigde i ein overgangsperiode. Avtalen om at samla vederlag vert påverka av resultat i Fjord1 i dei neste åra byggjer på at Fjord1 har ei forventa lønsemd i desse åra. Rådgjevarane meiner at ei slik samansetning av vederlaget kan vere eit godt alternativ for oss. Modellen byggjer også på at verdivurderingar og boda reflekterer ein vesentleg auke i verdiane for Fjord1-aksjane. I lys av den usikre økonomiske utviklinga i selskapet etter 2018 kan det argumenterast for at vi bør sikre delar av noverdien for aksjeposten, samstundes som vi er eksponert mot resultatet til Fjord1 i ein overgangsperiode. Kombinasjonsmodellen inneber òg at vi minst fram til 1. januar 2017 kan vere med på å vidareutvikle verdiane i Fjord1 saman med ein industriell aktør på like vilkår. Torghatten er ein seriøs og profesjonell aktør som ser fram til eit industrielt samarbeid med fylkeskommunen, dersom dei får høve til det. Samstundes er Torghatten positiv til å ivareta andre av interessene våre, mellom anna å halde hovudkontoret i Florø og ivareta arbeidsplassane i fylket. Historisk har Torghatten vist at dei større selskapa dei kjøper held fram som sjølvstendige juridiske einingar med lokal administrasjon og lokalt hovudkontor, jf. mellom anna eigarposten i Firda Billag.

16 Side 8 av 10 Ein anna fordel med eit nedsal av delar av aksjeposten no er at dette vil frigjere kapital som kan nyttast til andre prioriterte føremål. Vi vil også vere utsett for ein lågare risiko ved ein redusert eigarskap i Fjord1.

17 Side 9 av 10 Økonomi- og budsjettkonsekvensar Verknad for det fylkeskommunale driftsbudsjettet Fylkeskommunen sitt driftsbudsjett vert berre påverka i den grad det er aktuelt å styrke eigenkapitalen i selskapet, endre utbytteutbetalingane, eller ved at ein eventuell salsvinst vert nytta til å sanere gjeld og såleis redusere kapitalutgiftene våre. Ei eventuell styrking av eigenkapitalen i selskapet kan ikkje lånefinansierast. Det betyr i praksis at den aktuelle styrkinga må finansierast via fylkeskommunen sitt driftsbudsjett det året det er aktuelt å gå inn med kapital i selskapet. Utbytteutbetalingane kan brukast i driftsrekneskapen. På grunn av dei store svingingane som ligg i utbytteutbetalingane det enkelte år, nyttar berre fylkeskommunen ein avgrensa del av sine lokale inntekter til driftsføremål. Største delen av føresett utbytte frå Fjord1 er difor vedteke nytta til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Denne posten kan justerast i samsvar med oppnådd utbytte. Eit sal vil frigjere fylkeskommunal kapital som kan nyttast til andre prioriterte kapitalføremål i fylkeskommunal regi. I samsvar med fylkesutvalet sitt vedtak 24. september 2014 rår fylkesrådmannen til at salsinntekta, med frådrag av konsulentutgifter, vert nytta til gjeldssanering. Sogn og Fjordane fylkeskommune har ved inngangen til 2015 den høgaste lånegjelda i landet målt i kr. pr. innbyggar. Ved å nytte ein salsvinst til gjeldssanering oppnår vi to sentrale effektar: Lånegjeldsbelastninga i kr pr. innbyggar vert vesentleg redusert og vil etter dette ligge om lag på landssnittet Ein monaleg reduksjon i dei årlege kapitalutgiftene, og tilsvarande betring av driftsbalansen til fylkeskommunen. Rettslege konsekvensar Forkjøpsrett Ved sal av fylkeskommunen sine aksjar i Fjord1 har medeigaren Havila forkjøpsrett. Modellen som er avtalt med Torghatten gjeld sal av aksjar i F1 Holding. Sal av aksjar i eit eigarselskap som F1 Holding utløyser som eit klårt utgangspunkt ikkje forkjøpsrett. Rådgjevarane meiner at forkjøpsretten ikkje kjem til bruk ved transaksjonsmodellen med Torghatten, men kan ikkje sjå bort frå dette. For ei meir inngåande utgreiing, vert det vist til uprenta vedlegg 1; notat frå Wiersholm/DHT med vedlegg, dagsett 12. november Spørsmålet om forkjøpsrett er også nærare regulert i dei transaksjonsavtalane, jf. uprenta vedlegg 2 og 3. Konkurranserett Eit sal av fylkeskommunen sine aksjar til Torghatten må godkjennast av Konkurransetilsynet før det kan gjennomførast. Rådgjevarane vurderer det slik at det kan vere ein viss risiko i samband med godkjenninga. Samstundes meiner rådgjevarane at gode grunnar tilseier at transaksjonen ikkje vil avgrense konkurransen. For ei nærare utgreiing av dette vert det vist til uprenta vedlegg 1; notat frå Wiersholm/DHT med vedlegg, dagsett 12. november 2015.

18 Side 10 av 10 Rollekonflikten som tingar og leverandør Som tingar av transporttenester og majoritetseigar i ein leverandør av transporttenester har vi ein ibuande rollekonflikt. Rollekonflikten blir synleg gjennom anbodsprosessar og ved mogleg strid om utføring av transporttenester. Ved eit vedvarande eigarskap i Fjord1 vil denne rollekonflikten halde fram. Rådgjevarane vurderer det slik at fylkeskommunen også i framtida må skilje mellom dei ulike rollene for å minske faren for rollekonflikt. Sjølv om ein klarer å etablere eit slikt skilje, kan dobbeltrolla vere uheldig på lang sikt. Skatt Vinsten som fylkeskommunen oppnår ved eit sal av aksjar i Fjord1 får ikkje skattemessige konsekvensar. Personalpolitiske konsekvensar Løysinga har få eller ingen personalpolitiske konsekvensar for fylkeskommunen. Dagleg leiing av F1 Holding er ekstern engasjert og sekretærfunksjonen (bilag, arkiv mm.) er berre ein mindre del av ei stilling i fylkeskommunen. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen meiner at den løysinga som er forhandla fram samla sett vil gje det beste resultatet for fylkeskommunen og Fjord1, både samanlikna med andre bod og samanlikna med dei andre handlingsalternativa. Den vil òg styrke den fylkeskommunale økonomien monaleg framover. Samstundes sikrar løysinga nokre strategiske omsyn som t.d. hovudkontor i Florø. Det er også eit vesentleg poeng at risikoen i denne marknaden er stor, og at den aukar som følgje av nye miljøkrav og auka internasjonal konkurranse. Denne risikoen vil kunne gje store variasjonar i avkastinga på kapitalen, både i positiv og negativ retning. Fylkesrådmannen meiner at fylkeskommunen - som ei offentleg forvaltningsverksemd - ikkje bør eksponere seg for den type risiko. Fylkesrådmannen tilrår difor at fylkestinget inngår aksjesalsavtale mm. med Torghatten og sel seg ned i Fjord1/F1 Holding etter kvart.

19

20

21 Innleiing for Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane 16. november 2015 Reidar Sandal og Dagfinn Neteland

22 Disposisjon Status for Fjord1 i dag Resultata i selskapet 2015 Langtidsplanen Posisjon og moglegheiter Strategiske utviklingsområde Fjord1 og miljø Eigarskapsprosessen i fylkeskommunen Tilbakemelding på innstillinga frå fylkesrådmannen fjord1.no ( # )

23 Status for Fjord1 i dag Fjord1 har ei stabil og sikker drift; sikkerheit har førsteprioritet. Har spissa forretningskulturen i selskapet dei siste åra. Fullstendig kommersialisert. Kreativ leiing som produserer gode resultat Fjord1 er det leiande selskapet på sikkerheitsområdet. Blir framheva både av Sjøfartsdirektoratet og Statens vegvesen som det leiande selskapet i næringa Har det største og sterkeste kompetansemiljøet i næringa på ferjedrift, miljøvennleg teknologi og nybygging Sterk satsing på reiseliv, innovasjon og nytenking på produkt og løysingar Ingen pågåande rettskonfliktar med oppdragsgivarane fjord1.no ( # )

24 NOREGS LEIANDE FERJESELSKAP Ferjedrift, omsetning: mill. kr Catering, omsetning: 209 mill. kr The Fjords: 105 mill. kr WF Holding, eigardel: 34% Årsverk Ferjer 62 Hurtigbåtar / andre båtar 9 Transporterte personar (i mill.) Transporterte køyretøy (i mill.) Omsetning (i mrd. kr) 21,5 10,5 2, kontraktar Tal pr Årsrapport 2014 fjord1.no ( # )

25 Den norske ferjemarknaden I den norske ferjemarknaden er det 120 samband. Tal samband pr. selskap Fjord1, Torghatten, Norled og Boreal driftar 107 av desse. I all hovudsak mindre kommunale samband som blir drifta av andre. Boreal Fjord1 Norled Torghatten Andre fjord1.no ( # )

26 Resultat pr. august 2015 prognose Aug 2014 Bud Aug 2015 Aug 2015 Prognose 2015 EBITDA Resulat før skatt fjord1.no ( # )

27 Langtidsplan : Ny kontrakt Indre Sog 2016: Meirsal Møre og Romsdal : Nytt anbod gassferjer 50% utbytte Resultat før skatt Utbytte fjord1.no ( # )

28 Marknadsposisjonen til Fjord1 Vi har teke den leiande posisjonen i marknaden. Konkurranseparametra i næringa Fjord1 sin konkurransefordel Korfor skal vi gi slipp på denne posisjonen? fjord1.no ( # )

29 Posisjon og moglegheiter Korfor er Fjord1 det leiande ferjeselskapet i Noreg? Vi er klart best på sikkerheit. Statistikkane dokumenterer dette. Vesentleg betre enn våre konkurrentar. Dette gir gode økonomiske effektar og eit veldig godt omdømme. Betre kvalitet på materiellet. Konsekvensen er lågare driftsforstyrringar. Effekt på driftskostnadene og høg servicegrad mot dei reisande. Vi har skapt ein ny og meir kommersiell forretningskultur i selskapet. fjord1.no ( # )

30 Posisjon og moglegheiter (framhald) Har den leiande marknadsposisjonen i Noreg. Driftar seks av dei ti største sambanda i landet. I desse store sambanda er det ein stor fordel å ha eigarskap til store ferjer. Fordelaktig gjenbruk av materiell. Tilpassing til nye miljøkrav er lite komplisert. Store ferjer er mangelvare i den norske ferjemarknaden (jf. ombygging til bruk av biodiesel på ferjene i Indre Sogn) Oversikt over dei ti største sambanda i Noreg med noverande operatørar Samband Operatør ÅDT (2014) Moss-Horten Torghatten Arsvågen-Mortavika Fjord Halhjem-Sandvikvåg Fjord Hareid-Sulesund Norled Molde-Vestnes Fjord Sykkylven-Magerholm Fjord Mannheller-Fodnes Fjord Flakk-Rørvik Fjord Stavnager-Tau Norled Lauvvik-Oanes Norled fjord1.no ( # )

31 Driftsresultat fram til 2025 Driftsresultat Det er gode sjansar for at marginane vi ser i åra fram til og med 2018, også blir vidareførte fram mot Fjord1 er mykje godt posisjonert til å vinne igjen dei fleste av våre store kontraktar som kjem på anbod dei nærmaste åra. Eksempel: Bjørnefjorden og Boknafjorden Romsdalen (bl.a. Molde-Vestnes) Sunnmøre (Festøya-Solevågen og Aursnes-Magerholm) Scenario egne anbud Scenario Hordaland fjord1.no ( # )

32 Strategiske utviklingsområde Bli den leiande aktøren ved bruk av ny miljøteknologi innanfor ferjenæringa. Det grønne skiftet. Miljøfyrtårn Bidra til ei industrialisert" reiselivssatsing i kompaniskap med sogneselskapet Flåm AS. Byggje sterke reiselivsklynge med utgangspunkt i fjordopplevingar fjord1.no ( # )

33 Vidare utsikter, framtidsmoglegheiter - Fjord1 skal bli ein motor i utvikling av ny miljøvennleg teknologi - Den første selskapet i verda som skal operere ferjer med bruk av biodiesel - Fjord1 satsar tungt på reiseliv profesjonalisering av ei veldig viktig næring i fylket - Samhandling med ARU - Etablering av reiselivsklynge i fylket fjord1.no ( # )

34 Fjord1 og miljø I dag miljøstrategi inn mot statlege ferjesamband Fjord1 sine største og nyaste ferjer er i statleg aktivitet. Dei fleste kan ombyggjast og tilpassast miljøkrav. Vegdirektoratet er tydeleg på at nye krav ikkje skal føre til nokon ferjekyrkjegard. Samband på Bjørnefjorden og Boknafjorden Strategi til Statens vegvesen: Dei som vi har bedt om å satse på LNG fordi dette var definert som miljøvennleg, skal ikkje no straffast for dette. Vi skal ikkje skrape LNG-skip eller LNG-utrustning. Ferjedrift på Bjørnefjorden og Boknafjorden i minst åtte til tretten år frå 2019, dvs. til 2027 til 2032 fjord1.no ( # )

35 Fjord1 og miljø (framhald) Fjord1 er det best posisjonerte selskapet for miljøsatsinga Framleis drift med gass på dei store sambanda Moderne store ferjer som kan tilpassast og ombyggjast Mykje god kompetanse i selskapet innanfor miljø og nybygging Gode føresetnader for å vinne dei nye anboda med framtida sin teknologi Fylkeskommunane diskuterer implementering av miljøkrav Vil uavhengig av kva som skjer i staten, framleis ha mange samband med tradisjonell teknologi kanskje i kombinasjon med biodrivstoff og hybrid Ein god del av eldre materiell vil kunne tilpassast miljøkrav og event. nyttast direkte på biodrivstoff. Mykje eldre materiell vil framleis kunne brukast som reservemateriell i fylkesvegsamband. fjord1.no ( # )

36 Eierskapsprosessen i fylkeskommunen Krevjande prosess når den går over 18 mnd.( kostnader, ressurskrevjade, manglande kommunikasjon, strategi, forretningsutvikling etc.) Utfordrande når den naturlege kommunikasjonen som skal vere mellom eigarane og mellom eigarane og styret blir delegert til eksterne konsulentar Kompliserande med våre konkurrentar som interessentar (å gi ut sensitiv informasjon, ferjeanbod, datarom etc.) Sett frå selskapet si side har det vore ein mykje krevjande situasjon dei siste 18 mnd. fjord1.no ( # )

37 Tilbakemelding på innstillinga frå fylkesrådmannen Direkte eller indirekte overdraging av eigarinteresser til ein konkurrent tener verken selskapet eller aksjonærfelleskapet. Ein konflikt i rettsapparatet mellom eigarane vil gå utover selskapet. Ein aksjonæravtale mellom to av tre eigarar vil vere kimen til vedvarande motsetningsforhold og konflikt så lenge fylkeskommunen har eigarinteresse. fjord1.no ( # )

38 Tilbakemelding på innstillinga frå fylkesrådmannen (framhald) Ein eigar på veg ut av eit selskap vil oftast vere interessert i størst mogleg utbytte. Ein har ikkje vore spurt om kva som vil vere best for selskapet - trass i lang behandlingstid. Selskapet er ikkje bedt av fylkeskommunen om å medverke til å finne kjøparar. Fjord1 er blitt kontakta, men ikkje av konkurrentar. Fjord1 er ein av dei leiande næringsaktørane i fylket. Selskapet har mange attraktive arbeidsplassar. Store innkjøp skjer frå leverandørar i Sogn og Fjordane. fjord1.no ( # )

39 Tilbakemelding på innstillinga frå fylkesrådmannen (framhald) Den norske ferjemarknaden er i vekst med aukande tal reisande og bilar. Nokre samband vil etter kvart bli erstatta av tunnelar og bruer. Likevel vil det vere ein marknad for selskapet sine tenester langt inn i framtida. Gjennom The Fjords har Fjord1 teke eit viktig steg for å "industrialisere" reiselivet i kompaniskap med Flåm AS. Med tildelte oppdrag har Fjord1 ein mykje god forretningsposisjon i åra fram til og med Det er ikkje grunnlag for å teikne eit dystert framtidsbilete for Fjord1 frå fjord1.no ( # )

40

41

42

43

44

45 BFlH R N OTAT Til: Sogn og Fjordane fylkeskommune v /fylkesrådmann Tore Eriksen Fra: Advokatfirmaet BA-HR DA Advokatene Sam E. Harris og Asle Aarbakke Saksansvarlig advokat: Sam E. Harris Dato: Oslo, 20. november 2015 SPØRSMÅL OM FORKJØPSRET TIL AKSJER I FJORD 1 AS 1. Mandat loversendelse fra Sogn og Fjordane fylkeskommune v/fylkesrådmannen den 17. november 2015, er Advokatfirmaet BA-HR DA gitt følgende mandat : «/ henhold til vedtak i fylkesutvalget den 16. november 2015 i sak 111/15 ber Sogn og Fjordane fylkeskommune v/fylkesrådmann Tore Eriksen, Advokatfirmaet BA-HR DA ved ansvarlig partner Sam E. Harris [...J om å foreta en uavhengig rettslig vurdering av relevante momenter knyttet til en eventuell forkjøpsrett til Havila/ Havilafjord ved salg av Sogn og Fjordane fylkeskommune sine aksjer i F1 Holding AS. Vi ber om at vurderingen foretas på bakgrunn av relevante foreliggende rettskilder og opp mot Advokatfirmaet Wiersholm AS sitt notat av 2. september 2015 spesielt. Vi ber om at Advokatfirmaet BA-HR utarbeider et kortfattet notat som synliggjør de vurderinger og konklusjoner som er foretatt vedrørende (det eventuelle) forkjøpsrettsspørsmålet i den videre prosessen knyttet til et mulig salg av Sogn- og Fjordane fylkeskommune sine aksjer i F1 Holding AS.» 2. Grunnlag for vurderingen Samtidig med fylkeskommunens oversendelse av mandatet, fikk vi oversendt en rekke underliggende dokumenter. Vi viser til vedlagte utskrift ave-posten fra fylkeskommunen for oversikt over disse. Vår vurdering er basert på det faktum som fremkommer av disse dokumentene. Vi har ikke hatt tilgang til ytterligere dokumenter. Ut fra de opplysninger de tilsendte dokumentene har gitt, har vi ikke identifisert dokumenter vi har savnet som grunnlag for å få et tilstrekkelig opplyst faktumgrunnlag. Vi må likevel presisere som en reservasjon at vår vurdering hva gjelder faktum dermed bare er basert på det som er oversendt av dokumenter. Ref.: # /1 Advokatfirmaet BA-HR DA Tjuvholmen alle 16, Postbok s 1524 Vika, NO-011? Oslo, Tel: +4? Fax: +4? www. bahr. noorg.nr : NO 94? ?

46 BFlH R 3. Bakgrunn og problemstilling Sogn og Fjordane fylkeskommune (heretter - fytkeskommunen - ) eier gjennom holdingselskapet F1 Holding AS (Heretter F1 Holding) 59 % av aksjene i selskapet Fjord 1 AS (heretter «Fjord 1»). De resterende 41 % av aksjene i Fjord 1 eies av Havilafjord AS (heretter - Havilafjord - ). Det har en tid vært en prosess for vurdering av hvordan fylkeskommunen burde forholde seg til eierskapet i Fjord 1, hvor hovedalternativene har vært angitt som 1) Fortsatt eierskap 2) Kapitalisering 3) Helt eller delvis salg Som en videre oppfølgning med sikte på mulig gjennomføring av alternativ 3, har fylkeskommunen, med bistand av rådgivere, søkt i markedet etter mulige interessenter for et kjøp av aksjene. Dette har resultert at flere interessenter har meldt seg, og noen har også kommet med bud. En av interessentene, Torghatten ASA, har imidlertid ikke inngitt bud på fylkeskommunens aksjer i Fjord 1, men på aksjer i eierselskapet F1 Holding. Etter hva vi forstår er F1 Holding etablert som mellomliggende aksjeselskap mellom fylkeskommunen og Fjord 1, av hensyn til låneopptaksbegrensningen for fylkeskommunen d i rekte som følge av kommuneloven 50. Vi har også oppfattet det slik at F1 Holding ikke har andre (vesentlige) eiendeler enn aksjeposten i Fjord 1. Ved et kjøp av aksjer direkte i Fjord 1, er det gitt at medaksjonæren Havilafjord AS, ville hatt forkjøpsrett (se nærmere nedenfor). Spørsmålet i fo r tsettelsen som aktualiseres av Torghattens bud, er om det samme vil gjelde ved et kjøp av aksjer i eierselskapet F1 Holding i stedet. Dette er bakgrunnen for at Advokatf i rmaet BA-HR er bedt om å foreta en vurdering. 4. Enk e lt e rettslige utgang sp unk t Den forkjøpsretten som er aktuell å vurdere, følger av aksjeloven 4-19 første ledd, første punktum, jf tredje ledd, som lyder: «Aksjeeierne har rett til fastsatt i vedtektene,» å overta en aksje som har skiftet eier med mindre annet er Det er ikke fastsatt noe i vedtektene for Fjord 1 om forkjøpsrett. Ut fra det vi har innsyn i, foreligger det heller ikke noen avtaler mellom aksjonærene i Fjord 1 som sier noe om forkjøpsrett. Det er følgelig ikke grunnlag for verken å avskjære eller supplere lovens regulering ut fra vedtekter eller aksjonæravtaler. Vedtekter eller avtaler gir dermed heller ikke grunnlag for å operere med en - Iojalitetspltkt - e. l. ut over det som følger av lovens r egulering alene. Lovbes t emmelsens ordlyd gir ellers grunn til to påpekninger: Det første er at ordlyden krever et gjennomført eierskifte for aksjene for at forkjøpsretten skal bli aktuell. En avtale om fremtidig aksjekjøp (f.eks. en opsjonsavtale) vil følgelig ikke utløse noen forkjøpsrett før på det senere tidspunkt hvor aksjekjøpet (i tilfelle) gjennomføres. # / 1 2 (6)

47 BFlH R Det andre er at bestemmelsen etter sin ordlyd bare gjelder aksjer og aksjonærer i samme selskap. Et eierskifte til aksjer i et selskap (på «nivå 2») som er eier av aksjer i et annet selskap (på «nivå 1») er ikke dekket av bestemmelsens ordlyd. En er følgelig utenfor bestemmelsens ordlyd når en skal vurdere om også en overføring av aksjer i F1 Holding (nivå 2) kan utløse forkjøpsrett for Havilafjord som aksjonær i Fjord 1 (nivå 1). Hovedtemaet nedenfor blir hva som da blir situasjonen. Forkjøpsrettsbestemmelsen i aksjeloven 4-19 første ledd, er fra lovgivers side bl.a. begrunnet i å ville gi gjenværende aksjonærer et mulig middel til å unngå nye uønskede medaksjonærer. Men bestemmelsen er ment å være balansert, ved at utøvelse av forkjøpsretten i så fall medfører plikt til å betale «aksjens virkelige verdi» (aksjeloven 4-23 annet ledd, med henvisning til bl.a femte ledd). Forkjøpsrettsbestemmelsen har med andre ord ikke som formål å kunne gi en økonomisk begunstigelse for gjenværende aksjonær. I tråd med det ordlydsmessige utgangspunktet i aksjeloven 4-19 om forkjøpsrett, er det både i rettsteori og rettspraksis lagt til grunn at overtagelse av aksjer i et selskap (på nivå 2) som eier i et annet selskap (på nivå 1), som den klare hovedregel ikke utløser forkjøpsrett for medaksjonærer på nivå 1. Aksjeselskaper er selvstendige rettssubjekter, og det er ikke på generell basis grunnlag for å identifisere et selskap med dets eierselskaper, se Aarbakke m fl: Aksjeloven og allmennaksjeloven, 3. utg s jf. s , Andenæs: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. utg s Samtidig er det antatt i juridisk teori at overdragelser på nivå 2 rent unntaksvis kan utløse forkjøpsrett etter 4-19 på nivå 1, jf. henvisningene i forrige avsnitt samt Truyen: «Kan transaksjoner i eierselskap utløse satntvkkekravi», i «Selskap, kontrakt, konkurs og rettskilder», Festskrift til Mads H. Andenæs 2010, s. 318 flg. Dette er ut fra en form for gjennomskjæringstanke for tilfeller som reelt sett fremstår som svært like de tilfellene som faller direkte inn under bestemmelsen. Formålsbetraktninger knyttet til forkjøpsrettsregelen tilsier da en identifikasjon mellom selskapene på nivå 1 og 2. En pleier å stille opp som vilkår at (1) aksjene i selskapet (på nivå 1) er eierselskapets (nivå 2) vesentligste aktivum, og (2) at eierskiftet til aksjer i eierselskapet (på nivå 2) gir erververen av disse aksjene bestemmende innflytelse over eierselskapet, (og dermed indirekte over aksjene i selskapet på nivå 1). De eksakte vilkår for denne type «gjennomskjæring» er imidlertid ikke klare, og det kan ikke oppstilles som noen ubetinget regel at forkjøpsrett alltid vil bli utløst der vilkårene (1) og (2) ovenfor er oppfylt. Ytterligere forhold vil spille inn, og vilkår (1) og (2) kan slik sett karakteriseres som grunnvilkår. I tilfeller der (1) og (2) er oppfylt, vil det nok veie tungt i retning av «gjennomskjæring» dersom en ikke kan se annen motivasjon for å gjennomføre aksjeoverdragelse i eierselskapet (på nivå 2) i stedet for direkte i det eide selskapet (nivå 1), enn nettopp å skulle unngå en medaksjonærs forkjøpsrett. Men dersom det er en mer sammensatt motivasjon for at det er aksjer i eierselskapet (på nivå 2) som overdras, hvor også kommersielle eller andre rettmessige interesser virker inn, bør det på den annen side ikke uten videre lede til en konklusjon om utløst forkjøpsrett, selvom også et ønske om unngå forkjøpsretten for dermed å få kontroll over aksjene i selskapet på nivå 1, har vært del av motivasjonen. Dette, til dels noe vage rettslige utgangspunkt, er det den mer konkrete vurderingen i neste avsnitt er knyttet opp mot. # /1 3 (6)

48 BRH R 5. Nærmere vurdering Torghattens tilbud, slik det nå er aktuelt, innebærer som del 1 et tilbud om kjøp av 50 % av aksjene i F1 Holding for en gitt kontantsum ved overtagelse, og deretter et tillegg for de samme aksjene svarende til relevant resultatandel som oppnås i Fjord 1 i årene I tillegg vil det utbetales en ytterligere tilleggskjøpesum dersom Fjord 1 i 2018 og 2019 oppnår resultater over visse terskler. Del 2 av Torghattens tilbud er en opsjon hvoretter både Torghatten og fylkeskommunen kan kreve at Torghatten kjøper de resterende 50 % av aksjene i F1 Holding i 2017/2019, for en fastsatt pris. Det forutsettes også inngått en aksjonæravtale som tilrettelegging for samarbeid om optimaliserte resultater for Fjord 1 i perioden med felles eierskap til F1 Holding. Av aksjonæravtalen følger bl.a. også lik rett til utpeking av styremedlemmer, uten dobbeltstemme for styre - eller møteleder. Med en slik regulering av forholdet mellom fylkeskommunen og Torghatten, fremstår det som klart for oss at ervervet av de første 50 % av aksjene i F1 Holding, isolert sett ikke vil kunne gi grunnlag for utløsning av forkjøpsrett for Havilafjord til (noen del) av aksjene i Fjord 1. Del 1 av avtalen med Torghatten vil ikke gi Torghatten bestemmende innflytelse i F1 Holding, og dermed heller ikke over hvordan aksjonærposisjonen i Fjord 1 skal utøves. Det som likevel forstyrrer bildet noe, er Torghattens rettigheter i henhold til opsjonen for de resterende 50 % av aksjene i F1 Holding. Vi kan imidlertid ikke se at den forhåndsavtalen (opsjonen) for de resterende 50 % av aksjene som del 2 aven avtale mellom fylkeskommunen og Torghatten vil innebære, gir grunnlag for en annen konklusjon enn nevnt ovenfor knyttet til ervervet av de første 50 % av aksjene. Vi kan ikke se noe i de avtalene/avtaleutkastene vi har mottatt som tilsier at del 2 av avtalen, inkludert opsjonen, formelt eller reelt vil gi Torghatten innflytelse for mer enn sine 50 % i perioden frem til opsjonen eventuelt påkalles aven av partene. Når de resterende 50 % av aksjene i tilfelle senere overtas, vil en derimot være i en situasjon hvor Torghatten blir alene om å treffe bestemmelser i F1 Holding. Mye ser dermed ut til å tale for at det da kan bli grunnlag for en forkjøpsrett for Havilafjord. Helt gitt vil vi likevel ikke uten videre anse et slikt standpunkt for å være. Den endelige vurderingen må gjøres på det tidspunkt den aktualiseres, og en vil da også måtte ta i betraktning den forutgående perioden og hvorfor Torghatten er kommet i den posisjon de har fått. I en omgåelses- / gjennomskjæringsvurdering vil dette være relevant. Med mer vekt på en ren formålsbetraktning, taler mer for at en forkjøpsrett blir utløst. Vi finner det imidlertid riktig å avstå fra å gå mer konkret inn på det spørsmålet nå. Ut fra det ovenstående hvor vi konkluderte med at del 1 av avtalen med Torghatten uansett ikke gir Torghatten bestemmende innflytelse i F 1 Holding, blir vår videre vurdering subsidiær: Vi vil likevel knytte noen bemerkninger til spørsmålet om motivasjon for hvordan transaksjonen er nå er lagt opp, og hva som kan være betydningen av dette. Vi tar utgangspunkt i det som er beskrevet ovenfor om rettslige utgangspunkt, hvor vi viser til at en ren omgåelsesmotivasjon vil veie tungt i retning aven gjennomskjæring (der «grunnvilkårene» (1) og (2) er til stede), dvs. slik at forkjøpsrett likevel kan gjøres gjeldende selvom aksjeoverdragelsen skjer på eierselskapsnivå. # /1 4 (6)

49 BRH R For oss fremstår det som temmelig opplagt at et ønske om å unngå forkjøpsrett for Havilafjord, i hvert fall fra Torghattens side, har vært et viktig moment for hvorfor det i tilfelle blir aksjer i F1 Holding, og ikke direkte i Fjord 1, aksjekjøpet skal gjelde. Det er imidlertid motivasjonen for selger av aksjene, dvs. fylkeskommunen, det er relevant å se på. En kjøpers ønske om å unngå forkjøpsrett for andre aksjonærer, må i situasjoner som den aktuelle tas for gitt. I presentasjoner vi har fått innsyn i fremholdes at et delt eierskap mellom fylkeskommunen og Torghatten i en periode fremover, vil kunne gi et godt grunnlag for god utvikling av Fjord 1, bl.a. grunnet tilførsel av bransjekompetanse fra Torghatten og mulige synergieffekter ved delt eierskap. Det forutsettes bl.a. inngått en aksjonæravtale som nærmere skal tilrettelegge for dette. Aksjonæravtalen vil også regulere andre forhold fylkeskommunen har spesiell interesse av, som bl.a. lokaliseringsspørsmål. I neste omgang vil fylkeskommunen også ha en direkte økonomisk egeninteresse, fordi både kjøpesum for de første 50 % av aksjene vil avhenge av videre verdiutvikling under det delte eierskapet, og også kjøpesummen for de siste 50 % av aksjene vil avhenge av hvor vellykket Fjord 1s fortsatte virksomhet blir. (Også «virkelig verdi ", i tilfelle et forkjøp, vil i så fall bli påvirket, jf. foran,), Det er selvsagt ikke illojalt å forfølge egne økonomiske interesser hvor dette ikke samtidig går ut over noen medaksjonær. Skulle fylkeskommunen ha rett i at et medeierskap for Torghatten i F1 Holding i en periode gir de beste forutsetninger for en videre gunstig utvikling også av Fjord 1, vil det dessuten tilsi økte verdier også for Havilafjord som medaksjonær, enten i form av utbytter og/eller høyere aksjeverdi. Mot at dette skal gjelde som tilstrekkelig (tilleggs)motivasjon for å la aksjeoverdragelsen gjelde aksjer i F1 Holding i stedet for f.eks. halvparten av eierposten på 59 % i Fjord 1, kan selvsagt sies at mye av det samme burde kunne oppnås selvom både fylkeskommunen/f1 Holding og Torghatten var direkte eiere sammen med Havilafjord i Fjord 1. Mot det igjen må vi imidlertid påpeke at en i så fall ville brakt seg inn i en situasjon der Havilafjord ville hatt utvilsom forkjøpsrett etter aksjelovens bestemmelser. Havilafjord ville i så fall hatt rett til forkjøp av aksjene (til «virkelig verdi») uten også å tre inn i de avtaleforpliktelsene som måtte være tenkt å gjelde mellom fylkeskommunen og Torghatten. Se også Aarbakke m fl: Aksjeloven og allmennaksjeloven, 3. utg s Uten Torghatten som medaksjonær ville en heller ikke fått tilgang til kompetanse og utløst eventuelle synergier. Vårt syn er ut fra dette at det i det konkrete tilfellet uansett ikke kan oppfattes som illojalt eller på annen måte utilbørlig motivert på en måte som gir grunnlag for gjennomskjæring, om fylkeskommunen velger salg av aksjer i F1 Holding i stedet for direkte i Fjord 1. Selvom dette er et valg som i stor grad skulle være motivert av et ønske om å unngå forkjøpsrett for Torghatten, er vår oppfatning at det foreligger kommersielle og andre grunner som likevel gjør det akseptabelt slik det ligger an her. 6. Konklusjon Etter den gjennomgåelsen vi har foretatt av saksforholdet, er vår konklusjon at det ikke er grunnlag for å se det slik at det vil bli utløst noen forkjøpsrett for Havilafjord AS til aksjer i Fjord 1 AS, ved overtagelse av eierskap til 50 % av aksjene i F1 Holding AS. Hvorvidt det vil kunne bli utløst forkjøpsrett på et senere tidspunkt, ved en eventuell overtagelse av resterende del av aksjene i F1 Holding AS etter utøvelse av opsjon for disse, må i tilfelle vurderes endelig på det senere tidspunkt. # /1 5 (6)

50 BRH R Vi oppfatter vår konklusjon som å være på linje med konklusjonene på samme spørsmål Advokatfirmaet Wiersholms notat av 2. september Vi presiserer som forutsetning for vår konklusjon at vi bare har fo r holdt oss til de opplysninger som fremgår av den dokumentasjon vi har fått tilsendt. Advokatfirmaet BA-HR DA Sam E. Ha r ris Advokat Vedlegg # /1 6 (6)

51 SFl November Fjordl prosessen - uavhengig vurdering ("second opinion") av forkjøpsrettsspørsmålet - Foreløpig mandat/utkast m.v. Nr. Emne Dokument 1 Oppdragsgiver : Sogn og fjordane fylkeskommune Tore Er ik sen Telefon : Mail: tore.eriksen@sflno ved Fylkesrådmann Adresse : Askeda l en Leikanger 2 Oppdrag ; Uavhengig vurder in g ("second op i nion") av f o r kj ø ps r ettssp ør sm å l e t (j f. mandat n eden f o r ) 3 Ma n dat ( ut kast): I he n hold t i l vedta k i f yl k esutvalget den 16. no v embe r 2015 i sak 111/15 be r Sog n og F jorda n e fylkes k ommune v/fyl k esrådmann To r e E r iksen, Advokatfirmaet BA-HR DA ved ansvar li g partne r Sam E. Har r is ( s e h@bahr.no ) om å foreta en uavhengig rettslig vurdering av relevante mo m enter knyttet til en eventuell forkjøps r ett til Havi l a/hav i lafjord ved salg av Sogn og Fjordane fylkeskommune s i ne aksjer i Fl Holding AS. Vi ber om at v u rde r ingen foretas på bakgrunn av relevante foreliggende rettskilder og opp mot Advokatfirmae t W i ersholm AS sitt notat av 2. sep t ember 2015 spesielt. Vi ber om at Advokat f irmae t BA-HR utarbeider e t kortfattet no t at som syn li ggjør de vurde r inger og kon k lusjone r som er foretatt vedr ør ende (det eventuelle) forkjøpsre t tsspørsmåle t i den vide r e prosessen knyttet t i l et mulig salg av Sogn og Fjorda n e f ylkeskommune s i ne aksje r i Fl Holding AS. 4 Fris t: Fredag 22. n ovember Notat Wie r sholm 4. apri l 2011 u:t - Nota t til sak om skiping av Fl Holding. 6 Vedtekte r F l Holding AS ~ - Ved t ekt e r Fl Holding AS. PD F M6S40137/ l /ll /external 1

52 Nr. Emne Dokument 7 Ex. GFS 18. mai 2012 ~. - Ekstraordinær GF om endring av vedtekten 8 Vedtekter Fjord 1 AS 9 Aksjonæravtale Fjord1 Juni 2013 ~ - Vedtekter Fjordl AS. PDF -,: - Signert aksjonæravtale Fjord 10 Prosessbrev Havila februar Mandat for Wiersholm/DHT 28. mars 2014/12. september 2014 ~ - Prosessbrev - Havila februar PDF ~ Mandat Oppdatert Brev fra Havilafjord 20. april ,: - Brev fra Havilafjord pdf 13 Prosessbrev Havila juni 2015 ~ Prosess brev Fjord 1. Haviladocx. docx 14 Notat Wiersholm 2. september 2015 (Dette er notatet som skal gjennomgås/kvalitetssikres) ~ - Notat av 2. september PDF 15 Prosessbrev Havila September 2015.,: - Havila Prosessbrev 16 Presentasjon fra DHT til FU 4. november 2015 september PDF ~ Fjordl - presentasjon for FU- 17 Brev 11. november 2015 SFJ., : ' 18 Brev 12. november 2015 til Torghatten 19 Notat Wiersholm 12. november Brev til SFF ad - Fjord1 AS ( ~. -- Vedr bud Fjord PDF ~ - Notat til Sogn og Fjordane fylkeskomm M /1/ /EXTERNAL 2

53 Nr. Emne Dokument 20 Saksfremlegg til FU fra Fylkesrådmannen 12. november 2015 ~ - Fjord l - sa ka.pdf 21 Utkast aksjekjøpsavtale Torghatten 13. november 2015 ~ - Aksjekjøpsavtale PDF 22 Utkast aksjonæravtale Torghatten 13. november , : -- Aksjonæravtale PDF 23 Presentasjon fra DHT til FU 16. november Forenklet versjon fra DHT til FU 16. november Presentasjon fra Fjord1 til FU 16. november 2015 ~ Fjord1 - presentasjon for FU - ~ Fjord1 - presentasjon for FU - ~ Fjord1 AS ppt x M /1/ /EXTERNAL 3

54 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 111/15 Tittel: Eigarposisjonen i Fjord1 AS Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune sel aksjane i F1 Holding AS til Torghatten ASA. Salet inneber eitt trinnvis sal av aksjane ved at fylkeskommunen først sel 50% av aksjane, medan Torghatten får ein rett (opsjon) til å kjøpe resterande 50 % tidlegast 1. januar Om Torghatten ASA ikkje nyttar denne opsjonen, har fylkeskommunen høve til å selje resterande 50 % til Torghatten ASA etter 1. januar Fylkestinget vedtek aksjesalsavtale og aksjonæravtale som regulerer dette, jf. uprenta vedlegg 2 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttføre salet. 3. Salsinntekta, med frådrag av tilhøyrande konsulentutgifter, skal nyttast til gjeldssanering. Endringsframlegg frå fylkesutvalet: Saka vert utsett. Avrøysting: Samrøystes. Framlegg frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti: FU fastset nytt møtetidspunkt, mandag , der fylkesrådmannen legg fram ei uhilda gjennomgang av alle moment kring forkjøpsrett ved sal av aksjar i F1 Holding. Avrøysting: Samrøystes. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Saka vert utsett. FU fastset nytt møtetidspunkt, mandag , der fylkesrådmannen legg fram ei uhilda gjennomgang av alle moment kring forkjøpsrett ved sal av aksjar i F1 Holding.

55 Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Paal Fosdal, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15/ Høyring - forslag om administrasjonsstad i dei nye politidistrikta Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: Med tilvising til invitasjon til høyring og høyringsnotat frå Politidirektoratet, datert 5.oktober 2015, vil fylkesutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune gi slik uttale til val av administrasjonsstad for politidistrikt vest: 1. Utifrå dei kriteria som er brukt i vurdering av administrasjonsstad og vekting av desse, kjem Bergen best ut. Fylkesutvalet tek dette til etterretning, men vil peike på at Florø kjem best ut i vurderinga knytt til lokaliseringspolitikk, og meiner dette kriteriet må gjevast større vekt når øvrige fellesfunksjonar, spesialistfunksjonar og fagmiljø skal lokaliserast. 2. Fylkesutvalet tek til etterretning at operasjonssentralen skal vere plassert på same geografiske stad som administrasjonsstaden. I høyringsnotatet går det fram at: «Inntil videre er det uklart om helsevesenets AMK-sentraler skal inngå i framtidig samlokalisering, men det forventes at politiet skal legge til rette for at dette kan skje» (Høyringsnotat, s.6). Fylkesutvalet er kjent med at KS Sogn og Fjordane vil føreslå å etablere eit prøveprosjekt for å sjå korleis informasjonsteknologi kan nyttast for å få til eit tettare samarbeid og samverke mellom naudetatane sine sentralar som eit alternativ til samlokalisering. Fylkesutvalet støttar dette initiativet. 3. Under punktet «Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører» (Høyringsnotat, s.19), blir Bergen vurdert som mest hensiktsmessig fordi fylkesmann, fylkesberedskapssjef, sivil-forsvar, 110-sentral og AMK-sentral er plassert i Bergen, mens det i Sogn og Fjordane er ei geografisk spreiing for desse funksjonane. Fylkesutvalet vil for sin del peike på at punktet ikkje inneheld ei vurdering av nærleiken til Fylkesmannen, sivilforsvaret og AMK i Sogn og Fjordane når administrasjonsstaden vert Bergen. Fylkesutvalet vil vidare vise til fleirtalsmerknaden i Innst. 306 S ( ) der det står: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Senterpartiet, vil for eksempel vise til at Sogn og Fjordane har svært gode erfaringer med samvirke på tvers, uten å vie for mye oppmerksomhet til om oppgavene faller innenfor eller utenfor det formelle ansvarsområdet til den ene eller andre instansen. En viktig forutsetning er et gjensidig godt tillitsforhold mellom politiet og de andre etatene med beredskapsansvar. Det tette og effektive samarbeidet i fylkesberedskapsrådet har vært en viktig faktor for å få dette til lokalt». Denne merknaden må tilleggast vesentleg vekt når konsekvensar for beredskap skal vurderast og ein må ta omsyn til dei erfaringane som Sogn og Fjordane har gjort knytt til krisehandtering dei siste åra. 4. Fylkesutvalet meiner at avgjerda om administrasjonsstad for dei nye politidistrikta må avgrense seg til politimeisteren sitt kontor med tilhøyrande støttetenester. Prinsippet om at øvrige fellesfunksjonar og fagmiljø skal kunne lokaliserast fleire stader i politidistriktet må følgjast opp. Fellesfunksjonar, spesialistfunksjonar og andre fagmiljø må

56 Side 2 av 6 vidareførast og vidareutviklast der ein i dag har gode miljø, og fylkesutvalet vil her peike på spesialistfunksjonar og straffesakskontoret som ligg i Florø. 5. Fylkesutvalet har merka seg at framtidig organisering av tenestestrukturen på nivå to, m.a. ev. samanslåing av lensmannskontor, ikkje ligg til denne høyringa, og legg til grunn at politimeisteren kjem tilbake til dette i ein seinare prosess. Vedlegg: 6. Fylkesutvalet vil vidare peike på at ei vekting av kriteria som einsidig favoriserer val av Bergen som administrasjonsstad med påfølgande lokalisering av operasjonssentral, vil kunne gi vesentlege konsekvensar knytt til offentlege arbeidsplassar i Florø særleg dersom dette valet seinare fører til sentralisering av AMK-sentralane. Fylkesutvalet er uroa over denne utviklinga, og krev at kriteriet knytt til lokaliseringspolitikk vert tillagt vesentleg større vekt når ein skal lokalisere øvrige fellestenester, spesialisttenester og fagmiljø funksjonar som ikkje krev nærleik til politimeisteren. 1. Invitasjon til høring om administrasjonssteder i nye politidistrikt, datert 5.oktober Høyringsnotat frå Politidirektoratet, datert 5.oktober 2015 SAKSFRAMSTILLING 1) Bakgrunn for saka Grunn til at saka vert fremja I brev datert 5.oktober d.å. ber Politidirektoratet om uttale til notatet «Høringsnotat Administrasjonssteder i nye politidistrikt». Høyringsfristen er sett til 17.november d.å. Politidirektoratet ønskjer at følgjande blir kommentert (jf. høyringsbrevet, s.2): Førebels konklusjon om lokalisering av administrasjonsstad i dei nye politidistrikta Konsekvensane for statlege arbeidsplassar (distriktspolitiske konsekvensar). Omsynet til lokaliseringspolitikk. Historikk Politireforma er tidlegare handsama av FU (sak 68/15) og FT (sak 28/15). Fylkestinget fatta slikt vedtak: «Vidare arbeid med politireforma i Sogn og Fjordane. Fylkestinget i Sogn og Fjordane tek til etterretning vedtak om at politireforma inneber at Sogn og Fjordane politidistrikt vert slege saman med deler av Hordaland til eit nytt politidistrikt Vest. Fylkestinget oppmodar om at gjennomføringa av politireforma bygger på eit gjensidig godt tillitsforhold mellom politiet og dei andre etatane med beredskapsansvar. Fylkestinget viser til slik fleirtalsmerknad frå Komiteen i kap. 12 i reforma: «Komiteens fleirtal vil for eksempel vise til at Sogn og Fjordane har svært gode erfaringer med samvirket på tvers, utan å vie for mye oppmerksomhet til om oppgavene faller innenfor eller utenfor det formelle ansvarsområdet til den ene eller andre instansen. En viktig forutsetning er et gjensidig godt tillitsforhold mellom politiet og de andre etatene med beredskapsansvar. Det tette og effektive samarbeidet i fylkesberedskapsrådet har vært en viktig faktor for å få dette til lokalt.» Fylkestinget legg til grunn at denne merknaden føreset at ein i vidare organisering av dei nye politidistrikta skal byggje vidare på dei gode erfaringar og tillitsforhold som er skapt mellom politiet og dei andre etatane med beredskapsansvar. I dette biletet er det viktig at fylkesberedskapsrådet sine deltakarar får høve til å medverke i arbeidet framover. Fylkestinget ber difor om at det vert lagt godt til rette for slik medverknad. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil arbeide for at iverksetjinga av nærpolitireforma skjer slik at ein får eit

57 Side 3 av 6 best mogleg nærpoliti i Sogn og Fjordane, samtidig som ein i vårt fylke både kan ta vare på og byggje opp sterke fagmiljø i fylket og spesialfunksjonar i Florø. Sogn og Fjordane politidistrikt har levert godt på mange område, og det er fylkestinget si klare forventning at dette blir teke omsyn til når det nye distriktet skal organiserast. Fylkestinget krev at Alarmsentralen blir verande i fylket og at straffesakskontoret i det nye distriktet vert lokalisert til Florø. Vi forventar at ein utnyttar den kompetansen som er i Sogn og Fjordane og legg spesialfunksjonar til fylket. Fylkestinget krev at funksjonar som økoteam, vald og sedeligheit og retts- og påtale vert halde på minimum dagens nivå. Vi forventar også at den kompetansen som er ved operasjonssentralen i dag må sikrast i fylket og gå inn i andre spesialfunksjonar. Fylkestinget har merka seg at politidekninga i fylket er 1,3 per 1000 innbyggarar. Vi minner om det nasjonale målet på 2 per 1000 og vi forventar at det vert oppfyllt innanfor dagens fylkesgrenser. Dette er heilt avgjerande for tryggleiken til innbyggarane i Sogn og Fjordane og er på plass dersom dette skal bli den nærpolitireforma som Stortinget har lova.» I møte med stortingsbenken 23.oktober 2015 vart følgjande tema knytt til politireforma presentert frå fylkeskommunen, KS og Fylkesmannen: Prosessen vedkommande politireforma, alarmsentralen og naudnett Virtuell AMK Beredskap i samvirkefylket Sogn og Fjordane. Innhald i høyringsnotatet Val av administrasjonsstad Høyringsnotatet som er til uttale handlar om framlegg til geografisk plassering av administrasjons-stad, dvs. stad i politidistriktet der politimeisteren har sitt kontor og sin leiarstøtte. Det er også avgjort at operasjonssentralen skal vere plassert på same geografiske stad som administrasjons-staden. Operasjonssentralen skal samlokaliserast med brann- og redningsvesenet sine nødmelde-sentralar, og det skal leggjast til rette for samlokalisering med AMK-sentralane. Øvrige felles-funksjonar og fagmiljø skal kunne lokaliserast på fleire stader i dei nye distrikta. Politidirektoratet viser til at val av administrasjonsstad i liten grad vil påverke polititenesta overfor befolkninga direkte, men skal gi det nye politidistriktet best moglege rammevilkår for å levere gode polititenester der folk er. Oppgåvene som skal utførast ved administrasjonsstaden er i stor grad stadsuavhengige, og vil difor i liten grad krevje fysisk nærleik til brukarane av politiet sine tenester. I politidistrikta skal framleis det meste av tenesteproduksjonen og publikumskontakten skje i dei geografiske driftseiningane som består av noverande politistasjonar og lensmannskontor. Spørsmålet om framtidig organisering av tenestestrukturen i politiet, og ev. entuell samanslåing av lensmannskontor, er ikkje berørt av avgjerda om administrasjonsstad i distrikta. Endringar i tenestestrukturen vil krevje lokale prosessar under leiing av ny politimeister. Dette er prosessar som skal føregå i samarbeid med berørte kommunar og som tidlegast ventast å starte opp i Val av administrasjonsstad for Vest politidistrikt (Hordaland politidistrikt og Sogn og Fjordane fylke) har stått mellom Florø og Bergen. Politidirektoratet har her førebels konkludert med Bergen som administrasjonsstad og ber om høyring i høve dette valet. Til grunn for val av administrasjonsstad er følgjande kriterium brukt med vekting:

58 Side 4 av 6 Utifrå desse kriteria vurderer Politidirektoratet Bergen å vere best egna som administrasjonsstad i nye Vest politidistrikt. Bergen blir vurdert som klart mest hensiktsmessig på dei høgast vekta kriteria: Rekrutteringsgrunnlag Gjennomføringskostnader Kostnadseffektiv praktisk lokalisering. Bergen blir også vurdert som vesentleg meir egna med tanke på potensialet for samlokalisering med brannvesenet sine nødmeldesentralar, og som eit meir hensiktsmessig alternativ med tanke på nærleik til sentrale samarbeidsaktørar. Florø kjem betre ut enn Bergen i vurderinga av omsynet til lokaliseringspolitikken (jf. Høyringsnotatet, punkt 4.6, s ). 2) Vurderingar og konsekvensar Fylkesrådmannen har ikkje spesiell kompetanse innanfor politifag, samfunnssikkerheit og beredskap og har difor søkt råd hos fylkesmannen i arbeidet med saka. Målet med politireforma er eit nærpoliti som er operativt, synleg og tilgjengeleg, og som har kapasitet og kompetanse til å førebyggje, etterforske og påtale kriminelle handlingar, og å sikre tryggleiken til innbyggjarane. Val av administrasjonsstad er eit første nødvendig steg for at politimeisteren skal kunne kome i gang med strukturarbeidet i det nye politidistriktet med rammevilkår som gir grunnlag for måloppnåing. Utifrå dei kriteria som er brukt i vurdering av administrasjonsstad og vektinga av desse, kjem Bergen best ut og det blir vanskeleg å konkludere annleis enn at Bergen må vere administrasjonsstad for det nye Vest politidistrikt. Fylkesrådmannen vil likevel peike på at dersom slike vekta kriterium som her er brukt skal vere førande for lokaliseringsprosessar, vil det aldri bli aktuelt å leggje administrasjon, leiing og leiingsstøtte utanfor den største byen/staden. Dette er ei uheldig utvikling. Det er vidare grunn til å peike på argumentet om at Bergen må veljast fordi ein her har kort avstand til fylkesmann, fylkesberedskapssjef, sivilforsvar, 110-sentral og AMK-sentral, mens det i Sogn og Fjordane er ei geografisk spreiing for desse funksjonane. Dette argumentet inneheld ikkje ei vurdering nærleiken til Fylkesmannen, sivilforsvaret og AMK i Sogn og Fjordane når administrasjonsstaden vert Bergen. Politidirektoratet skriv at val av administrasjonsstad er ei førebels konklusjon. For Vest politidistrikt vurderer ikkje fylkesrådmannen dette som at ein opnar for at det kan verte aktuelt med justeringar etter at høyringsrunden er gjennomført. I vurderinga av administrasjonsstad for Vest politidistrikt drar dei vekta kriteria og den oppsummerande konklusjonen einsidig mot Bergen, og det ser difor ut som om valet er gjort. Vidare vurderingar vil difor konsentrere seg om konsekvensar dette gir for: Operasjonssentral og AMK Lokalisering av øvrige fellesfunksjonar, spesialistfunksjonar og fagmiljø Konsekvensar for statlege arbeidsplassar

59 Side 5 av 6 Operasjonssentral og AMK Høyringsnotatet legg til grunn at operasjonssentralen skal lokaliserast på same geografiske stad som administrasjonsstaden. Lokaliseringa skal leggje til rette for tett og god samhandling mellom politimeisteren, stab og operasjonssentral. Vidare skal operasjonssentralen samlokaliserast med brann- og redningsvesenet sine nødmeldesentralar og det skal leggjast til rette for samlokalisering med helsevesenet sine AMK-sentralar. Fylkesrådmannen ser på lokalisering av desse funksjonane som direkte konsekvens av avgjerd om administrasjonsstad, men der ev. framtidig lokalisering av AMK-sentralane er meir open for vurdering og innspel enn lokalisering av operasjonssentralane. Fylkesrådmannen er kjent med at KS Sogn og Fjordane vurderer om det er mogleg å få til eit alternativ til fysisk samlokalisering, og at det er ønskje om å etablere eit prøveprosjekt med virtuell samlokalisering. Høyringsnotatet frå Politidirektoratet inneheld ingen vurderingar av om informasjonsteknologi kan nyttast for å få eit tettare samvirke mellom naudetatane, men er retta mot byggtekniske føresetnader for samlokalisering. Vurdering av informasjonsteknologiske løysingar for tettare samvirke mellom naudetatane bør med som innspel i den vidare prosessen. Det er grunn til å peike på at politiet aldri vil kunne førebyggje kriminalitet eller handtere rednings-aksjonar utan å samarbeide nært med andre aktørar. Gjennom mange store og alvorlege uønska hendingar har vi i Sogn og Fjordane erfart at det må vere eit nært samvirke mellom politiet og aktørar utanfor redningstenesta. Det gjeld t.d. Fylkesmannen (fylkesberedskapsrådet), kommunane si kriseleiing og Statens vegvesen, som på vegne av fylkeskommunen driftar vegnettet gjennom sams vegadministrasjon. Samlokaliserte sentralar vil difor berre vere ein del av den totale beredskapsorganiseringa. Erfaringane frå Sogn og Fjordane er omtalt i Innst. 306 S ( ) ved ein fleirtalsmerknad som lyder: «Komiteens flertall, medlemmene frå Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Senterpartiet, vil for eksempel vise til at Sogn og Fjordane har svært gode erfaringer med samvirke på tvers, utan å vie for mye oppmerksomhet til om oppgavene faller innenfor eller utenfor det formelle ansvarsområdet til den ene eller andre instansen. En viktig forutsetning er et gjensidig godt tillitsforhold mellom politiet og de andre etatene med beredskapsansvar. Det tette og effektive samarbeidet i fylkesberedskapsrådet har vært en viktig faktor for å få dette til lokalt». Lokalisering av øvrige fellesfunksjonar, spesialistfunksjonar og fagmiljø Dette temaet blir kort omtalt i høyringsnotatet frå Politidirektoratet: «Val av administrasjonssted innebærer heller ikkje et val av lokalisering for alle fellesfunksjoner og fagmiljøer i det nye politidistriktet. Felles enheter og fagmiljøer vil kunne plasseres fleire steder i de nye distriktene» (Høyringsnotatet, s.3). Fylkesrådmannen vurderer dette slik at plassering av fellesfunksjonar og fagmiljø vil kome opp som del av politimeisteren sitt vidare arbeid med struktur for det nye politidistriktet og meiner difor at ei høyringsuttale i denne omgang bør avgrense seg til peike på behovet for desentrale løysingar, vise til at Sogn og Fjordane i dag har kompetente fagmiljø som må takast vare på og vidareutviklast, samt å peike på at dei val ein gjer når strukturen skal på plass vil få direkte konsekvensar for offentlege arbeidsplassar i Florø. Konsekvensar for statlege arbeidsplassar I høyringsbrevet ber Politidirektoratet om at høyringsinstansane drøftar konsekvensane for statlege arbeidsplassar. Fylkesrådmannen oppfattar dette som eit tvitydig drøftingspunkt i og med at det særleg blir vist til departementa som høyringsinstansar og at det blir vist til at flytting av arbeidsplassar som følgje av val av administrasjonsstad går på politiet sine operative ressursar og dermed er underlagt teieplikt etter 24 i politilova. Det er likevel viktig å peike på at ei flytting av operasjonssentralen frå Florø til Bergen må kunne ventast å gi negative konsekvensar for statlege arbeidsplassar og at dette vil bli utvida til også å gjelde offentlege arbeidsplassar generelt dersom AMK-sentralane seinare skal samlokaliserast med operasjonssentralen. Dette bør kunne kompenserast dersom politimeisteren tillegg kriteriet «Lokaliseringspolitikk» større vekt når fellesfunksjonar og fagmiljø skal etablerast i den nye strukturen (jf. Høyringsnotatet, s.19, andre avsnitt). 3) Konklusjon Etter gjennomgang av høyringsnotatet frå Politidirektoratet meiner fylkesrådmannen det er rett å gi ei høyringsuttale som legg til grunn at Bergen er vald som administrasjonsstad og rette merk-

60 Side 6 av 6 semda mot tyngre vekting av lokaliseringspolitikk og distriktspolitiske omsyn når politimeisteren skal byggje opp den nye strukturen for Vest politidistrikt. Dette gjeld særleg plassering av øvrige fellesfunksjonar, spesialistfunksjonar og fagmiljø. Her bør ein særleg leggje vekt på å halde på og vidareutvikle velfungerande fagmiljø som allereie finns i fylket og på erfaringar som Sogn og Fjordane har når det gjeld nært samvirke mellom ulike instansar i krisesituasjonar. Vidare bør teknologiske løysingar som alternativ til samlokalisering av operasjonssentral og AMK-sentralane tilleggjast meir vekt.

61 Se adresseliste Deres referanse Vår referanse Dato 2015/ Høring forslag om administrasjonssted i de nye po litidistriktene Innledning Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomfø res en politireform. Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjen gelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Som en del av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter. Politidirektoratet sender med dette på høring forsl ag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene. P olitidirektoratet inviterer også til en høringskonferanse om forslagetil administrasjonss teder. Med administrasjonssted menes sted i politidistrikt et der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssent ralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet 1. Øvrige fellesfunksjoner og fagmiljøer skal kunne lokaliseres på flere steder i de nye distrikt ene. Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødme ldesentraler, og det skal legges til rette for samlokalisering med helsetjenestens AMK-s entraler 2. Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirk e polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utf øres ved administrasjonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og vil derfor i liten grad kr eve fysisk nærhetil brukerne av politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det me ste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skje i de geografiske driftsenhe tene, som består av dagens politistasjoner og lensmannskontor. Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenesteste dsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vi l kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som tidligst forventes å starte opp i Jfr. Innst. 306 S ( ). 2 Jfr. Prop 61 LS ( ) og oppdragsbrev fra Ju stis- og beredskapsdepartementet av Politidirektoratet

62 2 Forslag til administrasjonssteder Politidirektoratets foreløpige konklusjoner om admi nistrasjonssted i de nye politidistriktene er som følger: Tabell 1 foreløpig konklusjon administrasjonssted er i nye politidistrikter Nye politidistrikt Geografisk område Administrasjonssted i nytt distrikt Finnmark Finnmark fylke Kirkenes* Troms Troms fylke Tromsø Nordland Nordland fylke Bodø Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Møre og Romsdal fylke Trondheim Ålesund Vest Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke Bergen Sør-Vest Agder Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og Haugaland og Sunnhordland pd Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune, og Aust-Agder fylke Stavanger Kristiansand* Sør-Øst Telemark, Vestfold og Buskerud fylker Drammen Oslo Oslo pd og Asker og Bærum pd Oslo Øst Follo, Romerike og Østfold pd Sarpsborg Innlandet Oppland og Hedmark fylker Hamar *Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politi distrikt er politisk besluttet. Kristiansand videre føres som administrasjonssted ettersom Agder politidistrikt i kke er berørt av sammenslåing av politidistrikter. Høringsnotatet omfatter som vist ovenfor foreløpige konklusjoner om administrasjonssteder i 10 nye politidistrikter. De t bes om at det i høringsinnspillene vises til hvilket politidistrikt det inngis merknader til. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at s pørsmålet om vurderinger av konsekvenser for statlige arbeidsplasser overlates til høringsrunden, spesielt i departementene, og at dette ønskes drøftet i høring sinnspillene. Departementet har også bedt Politidirektoratet om å redegjøre for antall a rbeidsplasser som flyttes som direkte følge av valg av administrasjonssted. Ettersom dette i st or grad omfatter politiets operative ressurser, er disse opplysningene underlagtaushet splikt jfr. politiloven 24. Opplysningene om antall arbeidsplasser som flyttes vil meddeles J ustis- og beredskapsdepartementet i egen ekspedisjon. Høringsinstansene bes om å vurdere, og drøfte: konsekvensene for statlige arbeidsplasser (distrikt spolitiske konsekvenser) hensynet med formålet med lokaliseringspolitikken Høringsfrist Politidirektoratet ber om at eventuelle merknader t il høringsnotatet sendes elektronisk til: politidirektoratet@politiet.no innen 17. November 2015, merket saksnr. 2015/ Merknader kan også sendes til:

63 3 Politidirektoratet ("2015/03620") Postboks 8051 Dep 0030 OSLO Høringsnotatet er også lagt ut på politiets interne ttside politi.no. Spørsmål om høringsnotatet kan rettes til Hans Bakke på epost Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Hørings instansene bes om å vurdere om det er behov for å forelegge høringsnotatet for andre etat er og organer enn dem som er særskilt nevnt. Høringsuttalelsene er offentlige etter offen tleglova og vil publiseres på politi.no. Høringskonferanse Politidirektoratet inviterer til høringskonferanse om forslaget onsdag 14. Oktober 2015 kl Høringskonferansen holdes i Politihøgskolens lokaler (Slemdalsveien 5, Oslo). Påmelding sendes til katarina.stenrud@politiet.no innen fredag 9. oktober kl. 14. Ønsker om direkte møter med Politidirektoratet i forlengel se av høringskonferansen meldes inn sammen med påmelding. Tema på høringskonferansen: Valg av administrasjonssted Orientering om gjennomføring av politireformen, med vekt på o Fremdrift for reformen i politidistriktene o Prosess for justering av tjenestestedsstrukturen (p olitistasjoner og lensmannskontor) Ved høy påmelding til høringskonferansen kan det bl i aktuelt med flere gjennomføringer samme dag. I så fall vil representanter fra berørte kommuner bli prioritert i første gjennomføring. Med hilsen Vidar Refvik Kopi til: Justis - og beredskapsdepartementet Vedlegg: Liste over høringsinstanser

64 4 Vedlegg: Høringsinstanser Departementene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Ledere av 110-sentralene Politidistriktene Styrene for 110-sentralene Særorganene Tjenestemannsorganisasjonene i politiet

65 HØRINGSNOTAT - ADMINISTRASJONSSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT POLITIDIREKTORATET 5. OKTOBER 2015, ("2015/03620)