NOKOBIT Universitetet i Tromsø november NOKOBIT-styret og redaksjonskomité

Transkript

1 Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2011 Universitetet i Tromsø november 2011 NOKOBIT-styret og redaksjonskomité Terje Fallmyr Bendik Bygstad Jørgen Fog Laurence Habib Jon Iden John Krogstie Laila J. Matberg Universitetet i Nordland (redaktør, styreleder) Norges Informasjonsteknologiske Høgskole Departementenes servicesenter Høgskolen i Oslo Norges Handelshøyskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Høgskolen i Nesna

2 Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi NOKOBIT 2011 Universitetet i Tromsø november 2011 NOKOBIT styre og redaksjonskomité Terje Fallmyr Universitetet i Nordland (redaktør, styreleder) Bendik Bygstad Norges Informasjonsteknologiske Høgskole Jørgen Fog Departementenes servicesenter Laurence Habib Høgskolen i Oslo Jon Iden Norges Handelshøyskole John Krogstie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Laila J. Matberg Høgskolen i Nesna

3 NOKOBIT-stiftelsen og Tapir Akademisk Forlag, 2011 ISSN ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i «Lov om opphavsrett til åndsverk», og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Redaktør: Terje Fallmyr Digital trykk og innbinding: AIT Oslo AS Tapir Akademisk Forlag har som målsetting å bidra til å utvikle gode læremidler og alle typer faglitteratur. Vi representerer et bredt fagspekter, og vi gir ut rundt 100 nye titler i året. Vi samarbeider med forfattere og fagmiljøer i hele landet, og våre viktigste produktområder er: Læremidler for høyere utdanning Fagbøker for profesjonsmarkedet Vitenskapelig publisering Forlagsredaktør for denne utgivelsen: Lasse.Postmyr@tapirforlag.no Tapir Akademisk Forlag 7005 TRONDHEIM Tlf.: Faks: E-post: post@tapirforlag.no

4 FORORD Velkommen til NOKOBIT 2011! NOKOBIT 2011 arrangeres av Universitetet i Tromsø, mens prosessen rundt det faglige programmet ble ledet fra Universitetet i Nordland. Dette er det 18. NOKOBIT siden starten i 1993, og det er 12. gang at NOKOBIT arrangeres sammen med NIK og fra 2008 også sammen med NISK. I år har vi mottatt 27 bidrag, og det er 20 bidrag som skal presenteres. Alle bidrag har vært gjennom en grundig fagfellevurdering (blind review) av tre uavhengige reviewere. I god NOKOBIT-tradisjon vil hver presentasjon ha en diskutant som er grundig forberedt, og bidragsytere må også fortelle hvordan de har forholdt seg til kommentarene fra reviewerne. Jeg vil gjerne takke alle reviewerne for konstruktive tilbakemeldinger. Uten deres innsats hadde det ikke blitt noen konferanse. Jeg vil også takke styret i NOKOBIT for et utmerket samarbeid. Til slutt vil jeg takke den lokale arrangementskomiteen, og spesielt Lars Ailo Bongo. Det har gått veldig fint å samarbeide over distanse. Vi gleder oss til en god konferanse! Terje Fallmyr Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland Redaktør og styreleder for NOKOBIT 2011

5 Lasse Berntzen Solveig Bjørnestad Bendik Bygstad Monica Divitini Kjell Ellingsen Asle Fagerstrøm Terje Fallmyr Anna-Mette Fuglseth Arne Kristian Groven Laurence Habib Hallstein Hegerholm Jon Iden Grete Jamissen Arild Jansen Lill Kristiansen Jens Kaasbøll John Krogstie Wolfgang Leister Eystein Mathisen Carl Erik Moe Judith Molka-Danielsen Eric Monteiro Anders Morch Bjørn Erik Munkvold Hugo Nordseth Dag H. Olsen Andreas Opdahl Tero Päivärinta Ragnvald Sannes Guttorm Sindre Abbas Strømmen-Bakhtiar Bjørnar Tessem Pieter Toussaint Leikny Øgrim

6 Extending Use and Misuse Cases to Capture Mobile Applications Sundar Gopalakrishnan, John Krogstie and Guttorm Sindre On Choosing User Participants in Local Systems Development: Preliminary Results Sturla Bakke Using the Personalized System of Instruction in an Introductory Programming Course Hallgeir Nilsen and Even Åby Larsen The Alignment of IS Development and IT Operations in System Development Projects: a Multi-method Research Jon Iden, Bjørnar Tessem and Tero Päivärinta Non Governmental Organisations as Change Agents in Implementation of new Software in the Health Information System in Tanzanian Regions - Ways of Handling Conflicts Ingeborg M. F. Klungland and Jens Kaasbøll Towards Integration-Oriented Complex System Development Liping Mu, Andreas Prinz and Carl Erik Moe The Community Case Study: A Research Methodology for Social Media Use in Eparticipation Marius Rohde Johannessen Design of a Social Communicative Framework for Collaborative Writing Using Blended ICT Judith Molka-Danielsen and Ole David Brask Initial Experience with Virtual Worlds for People with Lifelong Disability: Preliminary Findings Karen Stendal, Judith Molka-Danielsen, Bjørn Erik Munkvold and Susan Balandin IT Governance in Norwegian Public Sector Business as Usual? Arild Jansen and Tommy Tranvik Publishing Academic Articles: The Diffusion of Intellectual Contribution from Small Local Events to the Larger International Professional Community Tor J. Larsen and Ragnvald Sannes

7 Conducting Research with Business Intelligence Wanda Presthus and Bendik Bygstad Searching for the Meaning of Multitasking Vedrana Jez Decision Making and Information. Conjoined Twins? Kjell Ellingsen and Eystein Mathisen Critical Success Factors for ERP System Implementation Revisited Heidi Buverud, Anna Mette Fuglseth and Kjell Grønhaug ERP-implementering i en kunnskapsintensiv bedrift: en casestudie av et forlag Christian Hoff, Eli Hustad og Dag Håkon Olsen Enterprise Architecture to Enhance Organizational Agility? An Exploratory Study Terje Fallmyr and Bendik Bygstad Augmenting Online Learning with Real-Time Conferencing: Experiences from an International Course Bjørn Erik Munkvold, Deepak Khazanchi and Ilze Zigurs Sharing Practice in the Distributed Organization Inge Hermanrud Næringsrettet IKT-utdanning i praksis og forskning Tor Lønnestad og Carl Erik Moe

8 NÆRINGSRETTET IKT-UTDANNING - I PRAKSIS OG FORSKNING Tor Lønnestad Institutt for økonomi og informatikk Fakultet for allmennvitenskapelige fag Høgskolen i Telemark Carl Erik Moe Institutt for informasjonssystemer Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Universitetet i Agder SAMMENDRAG Artikkelen diskuterer behovet for næringsrettet utdanning, og redegjør for den relativt begrensede forskning som er publisert på næringsrettet IKT-utdanning. Det vises eksempler på implementasjoner i norsk utdanning, deriblant et case med masterutdanning i fri programvare. Med bakgrunn i dette caset og tidligere forskning diskuteres hvilke virkemidler som kan brukes for å få til en næringsrettet utdanning, og aktuelle forskningsspørsmål skisseres. INTRODUKSJON Næringspolitikk er et viktig område for politikere, som er opptatt av å legge til rette for, og bidra til, å skape levedyktige arbeidsplasser. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ansees som «ei sentral drivkraft for nyskaping, konkurranseevne, omstilling og vekst i næringslivet» (FAD 2011). Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet peker på at den største utfordringen i næringslivet er mangelfull kompetanse, både basis brukerkompetanse og teknologisk spisskompetanse. De ulike partiene sier imidlertid lite om hvordan utdanningssystemet kan utvikles for å møte næringslivet og forvaltningens behov. Det er overlatt til forvaltningen og utdanningssektoren. Høyere utdanning skal bidra til å utvikle framtidens næringer, og IKT anses som en sentral faktor i innovasjon og næringsutvikling. Mange etterlyser derfor et nærmere samarbeid mellom næringsliv og høyere utdanning, også på IKT-området. Altså: mer næringsrettet utdanning. FORVALTNING OG ORGANISASJONER I følge Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har høyere utdanning ikke i stor nok grad relevant praksis som en del av opplæringen, og det trengs et sterkere partnerskap mellom næringsliv og utdannings- og forskningssektoren på alle nivåer (NHO 2007). Der foreslås da også flere konkrete tiltak, som blant annet at: Praksis- og hospiteringsordningene i lærerutdanningen må styrkes, og at Det utvikles en generell modell for bedriftsmaster etter modell fra fagopplæringen. Et eksempel kan være ett år i skole og to år i bedrift, der det ene året er definert som opplæringstid og det andre som verdiskapingstid Norges Forskningsråd ledet i perioden programmet Næringsrettet HøgskoleSatsing nhs. I følge forskningsrådets nettsider var programmets overordnede mål «å aktivt bidra til å styrke bedriftenes forutsetninger for økt satsing på FoU-relatert innovasjon.» (NFR 2007). Programmet hadde altså fokus på 247

9 FoU-samarbeid og bedriftenes behov, men ett av seks satsingsområder er at «høgskolene i samhandling med næringslivet skal utvikle relevante næringsrettede tilbud og studieretninger». Årsrapporten for 2006 melder at «Flere av høgskolene har opprettet nye næringsrelevante utdanninger på både bachelor og mastergradsnivå det siste året. I tillegg er næringsrelevansen styrket ved eksisterende kurs gjennom næringsrelevante studentoppgaver hvor bedriften bidrar med ekte problemstillinger og gjerne som mentorer, gjennom studentbedrifter og gjennom praksisordninger». Fra 2007 gikk ordningen inn som en del av VRI-programmet - Virkemidler for regional FoU og innovasjon. En lignende ordning finner man i «Næringsrettet ph.d.». Dette forskningsråds-programmet (NFR 2011) er for kandidater som er ansatt i næringslivet, og som ønsker å ta en ph.d. gjennom et treårig løp. Dette skal komme alle tre parter til gode; bedriften der kandidaten er ansatt og som har kunnskapsbehovet, den gradsgivende forskningsinstitusjonen kandidaten er ph.d.-student ved, og kandidaten selv. Norgesuniversitetet er et statlig forvaltningsorgan som hører inn under Kunnskapsdepartementet. De finansierer utviklingsprosjekter ved universiteter og høgskoler for å styrke IKT-støttet og fleksibel utdanning, etter- og videreutdanning, og samarbeid arbeidsliv høyere utdanning. På nettsidene (norgesuniversitetet.no) kan man finne veiledere og omtale av prosjekter. RESPONSEN FRA UTDANNINGSSEKTOREN Utdanningssektoren i Norge er i en konkurransesituasjon, og bevilgningene følger i stigende grad studentene. Det innebærer at høgskoler og universiteter i økende grad vektlegger markedsføring, og forsøker å profilere studiene sine som unike. Et tiltak er å profilere dem som næringsrettede, og en bestillingsrapport fra NIFU om Høgskolen i Hedmark konkluderer med at «Søkningen er dårlig til bachelorstudiene, men man har stor suksess med et næringsrettet masterprogram» (NIFU 2011). I tillegg til forhåpning om god studenttilgang, lokker også muligheten for prosjektmidler fra eksempelvis Norges Forskningsråd og Norgesuniversitetet. Også andre høgskoler og universiteter søker å utvikle og profilere studier som næringsrettede (HINT 2011; Norgesuniversitetet 2011), noen konkrete eksempler er: Universitetet i Tromsø har 5-årig master i teknologi/sivilingeniør informatikk, der det heter at studiet er næringsrettet og I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis (UIT 2011) Universitetet i Nordland tilbyr bachelorstudium i havbruksdrift og ledelse, karakterisert som en tverrfaglig, næringsrettet utdannelse. (UIN 2011) Det legges til rette for deltagelse i det lokale prosjektet Student i bedrift, og siste semester er bedriftspraksis. Høgskolen i Hedmark tilbyr master i næringsrettet bioteknologi (og altså ikke næringsrettet master i bioteknologi) Masterutdanningen er i første rekke igangsatt for å dekke næringens behov for kompetanse og bidra til FoU og næringsutvikling på området. (HH 2011) Det vektlegges at tilbudet er samlokalisert med relevante nærings- og kommersialiseringsmiljø. Høgskolen i Vestfold tilbyr en næringsrettet masterutdanning i mikro- og nanoteknologi. Det poengteres der at utdanningen skjer i et rikt forskningsmiljø, og at fagmiljøet har omfattende samarbeid med industrien innen forskning og utvikling. (HIVE 2011) Mange undervisningsinstitusjoner benytter begrepet «næringsrettet» for å beskrive en bestemt vinkling på et studium, uten at det alltid er helt klart hva det innebærer. Det er vanskelig å finne klare definisjoner, men som vi ser av eksemplene over synes det gjennomgående å bli brukt i den betydning at studentene er i kontakt med næringslivet gjennom studiet. Vi registrerer at teknologiske fag (i vid forstand) er tungt representert blant eksemplene. Dette er naturlig, da teknologien utvikles fort og mye av innovasjonen foregår i arbeidslivet, utenfor akademia. Det er derfor grunn til å tro at IKT som et teknologisk fag har stort behov for næringsrettet utdanning. En annen gjennomgående observasjon rundt bruken av begrepet «næringsrettet» er at tettere kontakt mellom akademisk institusjon og næringsliv er antatt å være positivt i seg selv. Dette er ingen urimelig antagelse, men det er likevel, så langt vi har kunnet konstatere, en påfallende mangel på konkrete målsettinger og målbare indikatorer. 248

10 FORSKNING PÅ OMRÅDET Et relativt begrenset litteratursøk tyder på at det er gjort lite forskning på næringsrettet IKT-utdanning. Et søk på «practice oriented education» ga få treff både på Google Scholar og ISI Web of Science, mange av dem var gamle, og få relatert til IKT-utdanning. Der finnes imidlertid spesifikke journaler og konferanser knyttet til IKT-utdanning, og tre av dem (IEEE Transactions on Education, Journal of Information Systems Education og Journal of Information Technology Education) har flere relevante publikasjoner i løpet av de siste årene (Janicki, Kline et al. 2004; Grant et al. 2010; Höst et al. 2010). Tao m.fl. hevder at: «The main outcome of industry-oriented higher education is the achievement of the smooth and efficient transition from recent graduate to productive employee, and ultimately to entrepreneur or employer.» (Tao, Ya-ping et al. 2010). Andre peker på en serie strategier og tiltak som kan tas i bruk, Ying m.fl. og Zhu m.fl. peker på behov for praktisk tilnærming i det akademiske arbeidet, og hevder at dersom undervisningspersonalet har næringslivsbakgrunn og mye praktisk erfaring, så kjenner de behovene i arbeidslivet (Ying et al. 2010; Zhu et al. 2010). Deltidsansatte og timelærere med næringslivsbakgrunn hevdes å være et godt tiltak. Høyere utdanning leverer mange kandidater som ikke matcher behovet til arbeidslivet, høyere utdanning har ikke nok kunnskap om hva bedriftene egentlig ønsker. Ying peker på flere tiltak, som deltakelse fra arbeidslivet i design av studiene, evaluering basert på læringsmål (learning outcomes), gjesteforelesere fra næringslivet, utplassering, og prosjekt som utfordrer studentene. Zhu foreslår at utplassering kan skje i form av internships, bedrifter kan gi studenter a real practical environment. Grant trekker fram «advisory boards» som et tiltak som er kjent for å gi gevinster (Grant et. al. 2010), ITstudiene ved Høgskolen i Østfold har tatt i bruk dette. (HIOF 2011) Videre fokuserer Grant på «The capstone experience», et avsluttende kurs, som de hevder bør være et reelt prosjekt for en ekstern kunde. De referer fra en pilotstudie med et slikt «capstone» prosjekt for en bedrift og de har gjennomført et relativt omfattende «survey». Resultatene er svært positive, men utvalget respondenter er meget begrenset. Dette er en modell som for øvrig praktiseres ved flere IT-studier i Norge (blant annet Universitetet i Agder, Høgskolen i Telemark og Norges Informasjonsteknologiske Høgskole), uten at vi kjenner til at det er foretatt noen systematisk evaluering. Andre er mer opptatt av pensuminnhold og kurssammensetning, og i hvilken grad de samsvarer med næringslivets behov, Janicki m.fl. har gjort en omfattende spørreskjemaundersøkelse i North-Carolina for å identifisere arbeidslivets behov for spesifikke teknologier og det de kaller «skill sets», men de tar ikke for seg hvordan universiteter skal møte disse behovene (Janicki et. al. 2004). ACM Curriculum guides har hatt som fokus å utvikle retningslinjer for kurssammensetning og innhold for å dekke næringslivets behov (se f.eks. ACM (2010)). Kvalitet i alle ledd i et næringslivssamarbeid er imidlertid avgjørende, Tao m.fl. presenterer relativt overfladisk hvordan kvalitetssikring av næringslivssamarbeid gjøres ved Dublin Institute of Technology, og skisserer en omfattende modell, et «Industry-oriented Programme Quality Assurance System» (Tao, Ya-ping et al. 2010). Så langt synes denne forskningen imidlertid å være hovedsaklig konseptuell, det trekkes i liten grad fram empirisk belegg for de ulike anbefalingene, og det vises ikke til data relatert til problemstillingene. Det er med andre ord et stort behov for videre forskning på dette området. ET CASE Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark tilbyr i samarbeid et næringsrettet mastergradstilbud i fri programvare. Studiet ble etablert høsten 2010 på basis av klare signaler om næringslivets behov. I tillegg er det en klar målsetting at tilbudet i seg selv skal gjøres mest mulig næringsrettet med alt det innebærer. Det er unikt med sitt fokus på fri programvare, det er det eneste tilbudet vi er kjent med som gir masterutdanning i fri programvare. Det er også unikt i den forstand at det gis på tvers av to institusjoner og tre campuser. Vi skal ta for oss næringslivets medvirkning i etableringen. Høgskolen i Telemark har gjennom flere år hatt et nært samarbeid med IKT-Grenland, en næringsklynge med vel 100 medlemsbedrifter i nedre Telemark. Samarbeidet har inneholdt ulike komponenter som: Dialog rundt utforming av studietilbudet, bedriftsbesøk, praksisplasser og bacheloroppgaver. En felles 249

11 utredningsgruppe drøftet kort muligheten for samarbeid om et mastertilbud i en rapport i november En ny komité anbefalte i mars 2008 å opprette et masterstudium i fri programvare, i samarbeid med andre undervisningsinstitusjoner. Valget av temaet fri programvare skjedde på bakgrunn av at IKT-Grenland meldte om stor interesse og stort kompetansebehov blant medlemsbedriftene på dette området. Undersøkelser hadde også vist at det var et nasjonalt behov for et slikt studium. Det ble tatt kontakt med Universitetet i Agder i mars For å ytterligere sikre næringslivsperspektivet ble DIGIN invitert med i arbeidet. DIGIN er en IKT-klynge i Agder med vel 50 medlemsbedrifter. UiA hadde alt etablert masterstudier både innen IKT i Grimstad og i Informasjonssystemer i Kristiansand. Resultatet ble at begge miljø opprettet «nytt studium» i form av ny fordypningsretning i fri programvare. Detaljene kom på plass gjennom hyppige videomøter våren 2010, klar til oppstart samme høst. Alle de tre undervisningsmiljøene HiT/Bø, UiA/Kristiansand og UiA/Grimstad leverer hvert sitt emne innen fri programvare til begge de to studiene. I tillegg inngår masteroppgaven, slik at 60 av i alt 120 studiepoeng er innen fri programvare, i tillegg til at temaet også inngår i de andre emnene i studiene. De som er kjent med temaet fri programvare vil vite at dette er et tema med mange fasetter, fra «Free Software» til «Open Source Software». Nærmere beskrivelse av disse vil føre for langt her, vi vil bare understreke at vi bruker betegnelsen «fri programvare» ikke som en oversettelse av «free software», men som en fellesbetegnelse på hele tematikken. Dette i tråd med hva flere andre gjør, eksempelvis Friprogsenteret ( Alternative samlebegrep er FOSS (Free, Open Source Software) og FLOSS (Free/Libre, Open Source Software). Vår målsetting er å utdanne kandidater som bidrar til økt kunnskap i næringslivet om denne store og viktige sektoren av programvare. Med dette utgangspunkt gav også Microsoft Norge sin moralske støtte til etableringen av studiet (DIGI.NO 2010). Studiet gir en bred innføring i temaet fri programvare, men legger hovedvekten på de ikke-teknologiske aspektene, da det er på de juridiske, økonomiske og organisatoriske områdene fri programvare skiller seg mest fra proprietær programvare. Koden og verktøyene derimot er til forveksling like. Første kull startet opp høsten 2010, vi har i skrivende stund ett år bak oss. I det studieåret som er gjennomført har vi lagt hovedvekten på følgende tiltak for å skape et næringsrettet tilbud utover at næringslivsaktørene som forklart har vært helt sentrale ved etablering og utforming av studiet. Omfattende bruk av gjesteforelesere. I ett av emnene har vi benyttet hele 9 gjesteforelesere. Enkelte har hatt korte bidrag, typisk én time, av orienterende karakter om bedriften de representerer, produktene de leverer, og markedet de opererer i. Andre har hatt større, mer faglig ansvar, og gjennom dette bidratt både med teoristoff og med Reelle oppgaver / case fra næringslivet. Reelle utfordringer har blitt presentert for studentene, med påfølgende debatt om ulike løsningsalternativer, og til slutt har det blitt gjennomgått hvordan oppdraget faktisk ble løst i den reelle situasjonen. De mange bedrifter og organisasjoner vi har vært i kontakt med har fått kort orientering om det videre studieløpet som kulminerer med masterarbeider våren 2012, med invitasjon til å foreslå oppgaver. I løpet av høsten 2011 skal studentene finne sin masteroppgave, og det er en klar målsetting at alle prosjektene skal ha ekstern oppdragsgiver og veileder. Studentene har blitt plaget jevnlig med skjemaer for å evaluere opplegg og gjennomføring. De eksterne bidragsyterne har jevnt over fått meget god tilbakemelding. Evaluering er utført der og da på slutten av leksjonen, noe som har sikret 100 % deltagelse. Studentkullet er i minste laget til inngående statistisk analyse, men gir oss likevel grunnlag for å vurdere eventuelle justeringer til neste gjennomføring. Vi må uttrykke stor tilfredshet med hvor velvillig næringslivet har stilt opp med gjesteforelesere. En nøkkel til å sikre at et slikt opplegg blir vellykket, er at oppdragsgiver ved undervisningsinstitusjonen, og gjesteforeleser fra næringslivet, har en klar og felles forståelse av hva forelesningen skal inneholde. Er det rent orienterende, eller i mer faglig retning. Gjesteforeleser bør, også ved rent faglige bidrag, få anledning til å presentere bedriften innen en avgrenset tidsramme. Studiet i fri programvare er et samarbeid mellom tre fagmiljø, som alle leverer emner til studiet. Det betyr 250

12 i utgangspunktet at studentene må reise noe. Ett av emnene har blitt gjennomført samlingsbasert, for å redusere reisebehovet. Andre emner har også gjort grep for å redusere kravet til tilstedeværelse. Vi ser for oss å gjøre mer på dette området, i form av fjernundervisning. Dette vil også bidra til at studiet blir mer attraktivt som et deltids- og EVU-tilbud. På bakgrunn av det som tidligere er skrevet om næringsrettet utdanning, de impulser vi har fått fra andre næringsrettede studier, og de erfaringer vi har gjort oss selv, har vi formulert vår definisjon av «næringsrettet studium». Vi har valgt å ta utgangspunkt i det studenten sitter igjen med etter fullført studium: En uteksaminert kandidat fra et næringsrettet studium skal ha relevant kompetanse for næringslivet, og inneha kunnskap og ferdigheter som raskt kan nyttiggjøres i næringslivet. Over tid håper vi å kunne gjøre en grundig evaluering av vårt tilbud sett i relasjon til denne målsettingen. DISKUSJON Det er viktig å sikre at kandidaten har kunnskap og ferdigheter som raskt kan nyttiggjøres i næringslivet. Det betyr at det ikke må være for lang vei fra teori til praksis, og at kandidaten er kjent med næringslivets behov og forventninger. For å sikre at studiet er i samsvar med næringslivets kompetansebehov, er det hensiktsmessig å involvere næringslivet på et tidlig stadium. Det må bringes på det rene om det er et behov, og i noen grad av detalj hva dette behovet består i. For å etablere denne kunnskapen, må man ha kontakt med mange bedrifter/ institusjoner, eventuelt klynger eller andre næringslivsaktører som kjenner markedet blant sine bedrifter. Denne/disse aktørene bør være med på hele prosessen med å designe studiet. Å sikre at kandidatene har relevant kompetanse er en kontinuerlig prosess. Det er ingen garanti for at det som er relevant i dag, fortsatt er relevant om 3-5 år. Det er likevel noe man kan gjøre for å øke sannsynligheten: Sikre relevans i dag. Første krav vi stiller er at næringslivet melder om behovet nå. Å planlegge noe som det ikke er behov for, i håp om at behovet oppstår i løpet av studiet, synes å være en dristig operasjon. Holde kontakt med næringsliv og uteksaminerte studenter for å opprettholde relevans. For at vi raskest mulig skal bli klar over behovet for endring, må studiet fortløpende holde kontakt med næringslivet. Uteksaminerte kandidater er viktig kilde til informasjon - hvordan opplevde de arbeidsmarkedet, og hvordan kom den kompetansen de hadde, til nytte i bedriften. Så rask omstilling som mulig dersom relevansen ikke er tilstrekkelig. Når man innser at studiet må endres, gjelder det å ha organisatoriske løsninger som sikrer kortest mulig responstid. Et 5- årig studium som planlegges og godkjennes ett år før studiestart og deretter må gå sin gang uforandret, er ikke måten å gjøre det på. Vi vil videre hevde at det er viktig med en bevisst og planmessig bruk av virkemidler ved gjennomføring av studiet, og basert på blant annet Ying (2010) og Zhu (2010) foreslår vi følgende virkemidler. Listen er i liten grad empirisk begrunnet, men snarere et forslag som utgangspunkt for videre arbeid. Bedriftsbesøk. Dette er en enkel form for kontakt, gir oftest ikke studenten omfattende kompetanse eller ferdigheter, men en viss forståelse av aktivitetene i en bedrift, arbeidsmiljøet, kravene som stilles m.m. Gjesteforelesere. Dette kan både dreie seg om foredrag som orienterer om en bedrift, og gir delvis samme informasjon som et bedriftsbesøk, men det kan også være av mer faglig karakter ved at det tar for seg et prosjekt bedriften har gående. Endelig kan det være en rent faglig forelesning som kanskje undervisningsinstitusjonen mangler kompetanse på, eller som en representant for næringslivet i større grad kan krydre med reelle, egenopplevde eksempler fra bedriften. Praksis. Her snakker vi om at studenten er utplassert på en arbeidsplass i kortere eller lengre tid. Lærerutdanning er ett av mange studier i Norge som «alltid» har hatt dette, de aller fleste har mye å lære av å tilbringe opp til et semester i jobb i løpet av studiet. Dette kan også gi så god kontakt mellom student og bedrift at det resulterer i sommerjobb, deltidsjobb eller fast ansettelse. 251

13 Utplassering, internships. Her snakker vi om definerte prosjekt i bedrifter med egen ITkompetanse og med utfordrende oppgaver, slik at studentene må strekke seg. Oppgaver / prosjekter / case. Studentene jobber med reelle oppgaver hentet fra næringslivet. Arbeidet skjer gjerne i grupper, og det gir en ekstra dimensjon dersom bedriften stiller opp og presenterer problemet, i stedet for at det går via ansatt ved undervisningsinstitusjonen. Bachelor- og masteroppgaver. Dette kan sees som et spesialtilfelle av forrige punkt, men vi har valgt å nevne det separat. Eksterne prosjekter med et slikt omfang (typisk studiepoeng) vil gi god mulighet for kontakt mellom student og oppdragsgiver. Hyppige møter, eventuelt et opphold hos oppdragsgiver over noe tid, kan gi studenten godt innsyn i bedriften og dens behov. Höst (2010) drøfter inngående hvordan samarbeidet mellom bedrift, student og akademisk institusjon skal bli mest mulig vellykket. Det er vår erfaring, både gjennom dette prosjektet, og gjennom mange års tidligere samarbeid med næringslivet, at slike tiltak ikke bare sikrer studiets relevans, men også øker studentenes motivasjon og dermed innsats i studiene. Når vi så langt har positive erfaringer med næringsrettede studier, er det nærliggende å tenke videre. Bør alle studier bli næringsrettet? Bør studiene bli mest mulig næringsrettet, eller kan det bli for mye? Her, som ellers, gjelder at prioritering av én vinkling, vil kunne gå på bekostning av andre. Et studium må ha et omfattende teoretisk, metodisk fundament. For tung satsing på det næringsrettede, det umiddelbart anvendbare, kan gå ut over det teoretiske. Man må finne balansen mellom det teoretiske fundamentet, og de oftest mer praktiske eller orienterende bidrag fra næringslivet. Mest mulig næringsretting er ikke nødvendigvis ønskelig. VIDERE FORSKNING Som nevnt innledningsvis synes det å være gjort begrenset forskning på dette området, men en mer omfattende litteraturstudie er nødvendig, og vil kunne bidra til en dypere innsikt. Videre i dette prosjektet ønsker vi å bidra til å besvare ulike spørsmål knyttet til temaet «næringsrettet utdanning», spesielt relatert til IKT-utdanning, som: Hvilke indikatorer kan benyttes for å evaluere i hvilken grad et studium faktisk er næringsrettet? Et problem her er mangelen på omforent definisjon av begrepet, dermed er det ikke uten videre riktig å vurdere ulike studier opp mot samme indikator. Er det flere virkemidler som kan tas i bruk som kan bidra til for å gjøre et studium næringsrettet enn de vi allerede har drøftet? Og hvor effektive er de ulike virkemidlene med hensyn på å nå målsettingen om et næringsrettet studium? Hvordan virker kontekstuelle faktorer som studentenes nivå (bachelor eller master) og bakgrunn inn? Og hva med andre kontekstuelle faktorer som foreleser, fagområde og bedriftenes innsikt i egne behov? Det er vårt håp at grundigere studier av tidligere arbeider kombinert med videre forskning vil kunne gi svar på noen av disse spørsmålene. REFERANSER ACM. (2010). Curriculum Guidelines for Undergraduate Degree Programs in Information Systems DIGI.NO (2010) Retrieved 06.01, 2010, from FAD. (2011). Retrieved 01.07, 2011, from 252

14 Grant, D. M., A. D. Malloy, M.C. Murphy, J. Foreman, and R.A Robinson (2010). "Real World Project: Integrating the Classroom, External Business Partnerships and Professional Organizations." Journal of Information Technology Education 9: IIP HINT. (2011). "Restarter Start HiNT." from HIOF (2011). Retrieved from HIVE (2011) Retrieved from ( HH (2011) Retrieved from ( 2008%20Master%20i%20n%C3%A6ringsrettet%20bioteknologi.pdf) Höst, M., R. Feldt, and F. Lüders (2010). "Support for Different Roles in Master`s Engineering Projects." IEEE Transactions on Education 53(2): Janicki, T. N., D. Kline, J.A. Gowan, and R. Konepaske (2004). "Matching employee needs with IS curriculum: An exploratory study." Information Systems Education Journal 2(21): NFR. (2007). "Næringsrettet høgskolesatsing (NHS) - Avsluttet " Retrieved 01.07, 2011, from %2FHovedsidemal&cid= NFR. (2011). "Utlysning av støtte til bedrifter med ansatte som ønsker å ta doktorgrad " Retrieved 01.07, 2011, from NHO (2007). Kunnskapslandet Norge. NIFU. (2011). "Suksess med næringsrettet master i bioteknologi i Hedmark." Retrieved , from Norgesuniversitetet. (2011). "Etablering av næringsrettet mastergradsstudium i fri programvare." Retrieved 01.07, 2011, from Tao, W., C. Ya-ping, N. Feng and G. Xi-Qian (2010). 10th Internnational Conference on Computer and Information Technoloy (CIT 2010), IEEE Computer Society, UIN (2011) Retrieved from displayitem=1045&module=studieinfo&type=studie&subtype=2) UIT (2011) Retrieved from studieprogram=39668&ar=2011&p_d_i= &p_d_v=218398&p_d_c=&p_document_id= Ying, L., Y. Zhang, et al. (2010). Strategies for promoting better interaction between higher education andf IT industry International Conference on E-Business and E-Government, IEEE Computer Society, Zhu, D., W. Di, et al. (2010). The Interaction between IT Corporations and Education: Exploration on Talents Cultivating Modes of Higher Education. The 5th International Conference on Computer Science & Education, Hefei, China, IEEE Computer Society, * Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet for perioden og gjennom VRI-programmet. 253

15