Et magasin fra IOGT i NORGE - NR ISSN Rallare og bohemer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et magasin fra IOGT i NORGE - NR 5-2012 ISSN 1890-2553. Rallare og bohemer"

Transkript

1 accent Et magasin fra IOGT i NORGE - NR ISSN Rallare og bohemer

2 INNHOLD accent nr. 5, MILJØMERKET Trykksak 600 Er det noen som mener noe På slutten av forrige århundre, strevde IOGTs ledelse med å omdanne IOGT fra en mene-organisasjon til en gjøre-organisasjon. Det er en bestrebelse som har lykkes på flere måter. Noen av de mest slående eksemplene på det, er det sosiale arbeidet gjennom Sammen om nøden, frivilligsentralene og Enestående familier. En større andel av IOGTs medlemmer og medspillere er trolig aktive i konkrete aktiviteter som ikke er interne møter nå enn den gang. Det er et viktig framskritt som vi skal verne om Myten om den kultiverte rusen... 3 En myte at folk blir fulle før de går ut... 8 Også leger snubler alvorlig i student-fylla... 9 Norge fortsatt i et edru hjørne av Europa Svært giftig og kreftframkallende Hasjlegalisert i Washington og Colorado Heime-ulykker Fra gatebarn i Oslo Må unngå merkelappen «avholds» Skulle reddes med norsk fjell-luft Hvem er disse som ikke drikker? Ingen sykdom å være avholds DNT vil være med i Forut Folkeopplysning i 75 år Initiativrike og sporty elever På besøk hos politihestene U-landselever var flyktninger Bare fantasien setter grenser Gripende Undset-forestilling Med ønske om rusfri (livs)seilas Men hvis det er lov til å ha to tanker i hodet samtidig, kan en også konstatere at pendelen kanskje har svingt vel mye bort fra det å målbære ulike standpunkt. Det gjør at vårt politiske engasjement kanskje også er blitt for «gjøre»-orientert. Vi lager flotte - mer eller mindre besøkte - møter om lokal rusmiddelpolitikk. Men er det lenger noen som har hørt at IOGT mener noe? Politikk handler jo om å skape aksept for politiske ideer og standpunkter. Om organisasjonen ser det også ut til å være vanskelig å få noen til å mene noe. På bordet ligger det en ganske omfattende utredning med det eksistensielle spørsmålet: Hva skal IOGT være i framtida? Og enda mer eksistensielt: Skal en være det som en del av en ny organisasjon sammen med søsterorganisasjonen DNT? Et slikt spørsmål ville i «gamle dager» avstedkommet et engasjert ordskifte. I dag er det vanskelig å registrere noen diskusjon i det hele tatt. Det kan være et tegn på at ingen bryr seg. Alternativt at ingen har registrert at det skjer noe. Begge deler ville være veldig synd. En noe hyggeligere tanke er at alle er enige. Det er selvsagt ingen krise, men det er grunn til å minne om det gamle visdomsordet om at «der alle tenker likt, er det ingen som tenker særlig mye». Eivind Jahren redaktør Myter om den kultiverte rusen 3 IOGT arbeider for at menneskene skal få et rikere, friere og mer meningsfylt liv. Bruken av rusgifter er en viktig hindring for det. Derfor motarbeider IOGT bruken av alkohol og narkotika, og alle medlemmene avstår fra slik bruk. ISSN accent medlemsblad for IOGT i Norge. Utgitt av Akademisk fagforlag, Haugesund. Redaktør: Eivind Jahren Valbergåsen 15, 4250 Kopervik Telefon: Mobil/sms: E-post: Annonsesalg: Kåre Nesheim, tlf Grafisk produksjon: poppcorn_design Trykk: Haugesund Bok & Offset Han kunne ha blitt en av det 20. århundres mest anerkjente norske forfattere, kanskje også en av de mest leste. Kristofer Uppdal er en av arbeiderbevegelsens viktigste forfattere, men nådde aldri den posisjon han mente å fortjene. Uppdal var en vaskekte rallar tidlig i forrige århundre. Han høstet mye kritikk for sin usminkede fortelling om rallarens liv, inkludert fyll og spetakkel. Inn i den litterære varmen kom han ikke, ikke i levende live. Når det i perioder gikk alvorlig utforbakke i hans eget liv, så har det også koblinger til at han tidvis drakk mer enn hva kropp og sjel kunne tåle. Det er som om rallaren i Uppdal aldri kunne gi slipp.

3 Av Trond Aasland I de mørke høstkvelder har jeg forsøkt å gjøre meg bedre kjent med rallaren, myteomspunnet som han er. Ja, det kunne til tider gå hardt for seg. Men slusken hadde sine regler, og fulgte dem som oftest. Stort sett var de greie, sa en av politibetjentene fra den tid da Notodden ble til. Gunleik O. Kaasa fortalte mange år seinere at anleggsfolka betalte sine mulkter. Og hadde de ikke penger, betalte kameratene. Mange ble jeg godt kjent med, og når de ble arrestert, var det støtt spørsmål om hvem som hadde foretatt arrestasjonen. «Det var Kaasa», ble det sagt. «Ja, då var det verd å åka inn». En av dem som selv har skrevet om forholdene for ca 100 år siden, er lokfører Aksel Lunder. Noen av hans upubliserte beretninger er unektelig mer enn viltre. «Fælt å være ædru» «jeg lå på gulvet. Jeg hørte da at karene i det andre rommet snakket om at de skulle gå inn og skjænke meg, og ville jeg ikke drikke, skulle jeg få en omgang med nævene, for noen hovne dritsækker skulle de ikke ha innpå seg. Jeg stak da ut gjennom vinduet og fik tak i en planke, en sag og en hammer med langt skaft, krøp inn gjennom vinduet igjen, kuttet planken i passe længde og med den barrikaderte jeg døren, så den bare lot seg åpne på glyt. Hammeren ville jeg bruke i ytterste nødsfall til forsvar. Straks etter kom fire fulle karer og ramlet på, og den jeg hadde talt med, var anfører. Da døren bare lot seg åpne lidt, blev han rasende og kastet seg mot for å bryte seg inn. Jeg bad dem å gå sin vei og la meg i fred, men han var umulig og kastet seg igjen av al kraft mot døren. Jeg lot dem forstå at den første mann som kom nærmere nå, ville få hammeren i skallen. Heldigvis var en av dem såpass ved sans og samling at han forstod alvoret og fik de andre med seg. Faren var over, i hvertfall foreløbig. Å være ædru iblandt fulle folk, det er fælt. Ja, denne natten glemmer hverken min hustru eller jeg». 4 I nedtegnelsene etter politibetjent Kaasa finner vi dette: «Det var stor forskjell på anleggsfolka og på dem som liksom skulle ha litt dannelse. De fine trudde at de kunne gjøre hva de ville, og kunne gå gatelangs og skrike og skråle. Når de så ble tilsnakka, så fikk vi kjeft. Men snakka vi til anleggsfolka for slikt, lydde de oss og tidde stille». hjørnet på Gravesen meinte. Rundt borda svinsa forlagsfolk, redaktørar og journalistar med sans for kvass, spydig og rå intelligens. Alle i det mørke hjørnet hadde underteikna oppropet for Riksmålsvernet det sobre sprog! Miljøet var ikkje kjent for avhald. Pjoltarane brukte å komme på bordet tidleg på dagen på Gravesen. Om kvelden pressa dei nyrike seg gjerne inn med sine feite pengebunkar og spanderte og briljerte i oppvartarrolla for å få sitte saman med denne kultureliten, og det var rett som det var halde festar heilt utanom det vanlege». Bye viser også til Finn Havrevolds biografi om Helge Krog: Det mørke hjørnet var ikke et sted for Uppdal, ikke for Braaten, Falkberget eller andre fra arbeiderbevegelsen. Kristofer Uppdal tillot seg, med sin rallar-bakgrunn, å gå til frontalangrep på tørrlegginga av landet under første verdenskrig. Pussig nok fikk han liten eller ingen klapp på skuldra for det. Tvert imot, Uppdal og hans svirebror Henrik Rytter ( ) fikk bank på en fest på et hotellrom i byen, hvor en flokk kunstnere var invitert av den hjemvendte maleren Chr. Skredsvig. «De er muntre derinde» Hulda Garborg skrev i sin dagbok: «De er muntre derinde». Hun noterte også at det var Wildenvey som i et anfall av raseri plutselig slo Rytter midt i ansiktet. Uppdal ranglet også med Aksel Waldemar Johannessen og Ludvig Karsten, omtalt som Edvard Munchs kronprins. Hulda Garborg noterte også fra samtalene med naboene i Asker. «I går sat fru Uppdal her i 3 og en halv time og fortalte om forfatterens turing i X iania og Kjøbenhavn. Hun var fortvilet når Uppdal var i byen, for på Blom sat hele banden og trakk ham med. Og ofte ranglet de i mange dage. Karikatur av en fest i kulturtidsskriftet Samtiden, tegnet av Jens R. Nilssen. Olaf Bull måtte støttes av to mand nede i København når han gikk på gaten. Anders Krogvig og Nils Kjær sat drukne i et hjørne på kafeerne. Rytter hadde manet opp Uppdal til å ture opp stipendiet, osv. Hun er selv overnervøs og går med selvmordstanker». De holdt det gående en tid, men så tok det til å tynnes i rekkene. Johannessen dør i 1922, 44 år gammel. Kjær dør i 1924, 54 år gammel. Krogvig og Skredsvig dør samme år, hhv 44 år og 70 år gammel. Karsten dør i 1926, 50 år gammel, etter et fall i et hotell. Bødtker dør i 1928, 62 år gammel. Så holder de øvrige stand noen år, men sommeren 1933 døde Olaf Bull, 49 år gammel, etter en tid på 6. avdeling på Ullevål. Dødsårsaken ble omtalt som alvorlig alkoholskade. Avisene meldte også at Andreas Haukland var død. Han fikk slag og falt om på gata i Napoli, 59 år gammel. Året etter i dør Sven Elvestad, 50 år gammel. Så vidt jeg har kunnet lese meg til, skjedde en endring også i Herman Wildenveys liv nettopp dét året; han meldte seg inn i IOGT. Hadde han tatt skrekken? For Uppdal var det en tid trøst å finne i en ung nevø som kom til storbyen; Jakob Opdahl Weidemann, en ny enfant terrible i Oslos kulturliv. «Han kunne også gå på fylla dagar i strekk, og dermed var slektskapen ikkje til å ta feil av,» skriver Arild Bye. Det er lite eller intet om personene i disse miljøene som tyder på at drikkingen foredlet eller forlenget deres kunstneriske åre. Tvert imot, indikasjonene på et forvansket og forkortet kunstnerisk liv er mer enn tydelige. Bilde fra Svelgfoss, ca 1906 Tidens genier Hvem var verst? De n rastløse rallaren elle r de som holdt seg ved kaféb ordene og skulle ha dannelse? For rundt 100 år siden var Kristianias kultur- og åndsliv annerledes, men gir noen tankevekkende assosiasjoner. Knut Hamsun hadde pekt ut to personer som datidens språkgenier; Nils Kjær og Olaf Bull. Om vi holder oss til Arild Byes Kristofer Uppdal-biografi, var de to sentrale i «Camorraen», et bohem-miljø av urbane levemenn. Med i den indre krets var også Sigurd Bødtker, Helge Krog, Sven Elvestad og delvis Herman Wildenvey. Disse karene satt på Gravesens kafé i Stortingsgata og konverserte med forakt tidens temaer; språkstrid, parlamentarisme og bondestyre. Nils Kjær hadde allerede i 1909 skapt begrepet «Vestlandsfanden», en humørløs, kristen stortingsmann. Elvestad mente at den nasjonale framveksten hadde skapt en kultur som var «dumhetens og hykleriets statsunderstøttede tyranni». «Den nye bølgja av diktarar frå landsbygda var kunnskapsløysas hær, ei åndsretning som i landsmålet har funnet et forhæng for sin dumhet». Slik tenkte de, ifølge Bye. Skulle Camorraen røre seg utenfor sitt faste møtested, var det likevel innenfor rektangelet Gravesen, Grand, Blom og Theaterkafeen. Jeg tar med et sitat til fra Arild Bye: «Mye i litteraturverda og i Kristiania-pressa vart styrt ut frå kva det mørke 5

4 6 Kristofer O. Uppdal Herman wildenvey Kristofer Oliver Uppdal ( ) var sin tids mest populære dikter i Norge. I mer enn femti år ble han lest og beundret. Han debuterte i 1907 med diktsamlingen «Nyinger», mens hans siste bok, «Soluret», ble utgitt i I løpet av disse femti årene kom det 41 bøker fra hans hånd -diktsamlinger, teaterstykker, memoarbøker og oversettelser av både dikt og prosa. Det er kommet fem utgaver av «Samlede dikt». Hans bøker kom i store opplag. I 1954 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs orden. Wildenvey ble født i Mjøndalen i Nedre Eiker kommune i 1885 og bodde storparten av sitt liv i Stavern. Han døde i 1959 og er begravet på Æreslunden på Vår frelsers gravlund i Oslo. En artikkel i det svenske Accent dokumenterer at «kreativa människor hamnar oftare i missbruk». Særlig forfattere har økt risiko for schizofreni og rusmiddelavhengighet, viser en stor studie fra Karolinska institutet. Studien bekrefter at psykiske problemer (det en tidligere kalte manisk depressiv) er vanligere blant personer med kunstneriske og vitenskaplige yrker. Det vil si opphopning av eksempelvis bipolare lidelser blant forskere, fotografer og forfattere. Kreative mennesker rammes i større grad enn gjennomsnittet i befolkningen av depresjon, angst, alkohol- og narkotikaproblemer, ADHD og selvmord. Forskerne mener dette bekrefter en tusenårig myte om en viss sammenheng mellom «galskap og genialitet». kreative misbrukere En artikkel i det svenske Accent dokumenterer at «kreativa människor hamnar oftare i missbruk». Særlig forfattere har økt risiko for schizofreni og rusmiddelavhengighet, viser en stor studie fra Karolinska institutet. var en norsk forfatter. Han var sønn av Sivert Opdahl ( ) og onkel til kunstneren Jacob Weidemann. Han skrev på landsmål, med innslag av nordtrøndersk dialekt. Hovedverket hans, Dansen gjenom skuggeheimen, skildrer rallarlivet og fremveksten av den norske arbeiderbevegelsen. Uppdal har etter hvert fått en sentral plass i skandinavisk lyrikkanon. En større biografi om Uppdal, «Ein mot alle», skrevet av Arild Bye, utkom i Tittelen spiller på at Uppdal verken litterært eller politisk fant sin plass i tidens hovedstrøm. Han var eksempelvis tilhenger av reform og gradvis omveltning på en tid da arbeiderpartiene i Norge uten unntak var innstilt på revolusjon. «Ettertida kan finne djup klokskap i mye av det han skriv, og samhug med tankane hans, på ei rad felt. Vi kan sjå at han i mange høve fikk rett, enda om samtida ikkje såg det. Det er ein vond ståstad. Å få rett når ein har levd ferdig, gir lite av ære i livet. Uppdal døydde i denne posisjonen, mest som glømt av si tid.» Arild Bye (red) i «Kamp, Sakprosa i utval» H. Aschehoug & Co, (2012) Studien bekrefter at psykiske problemer (det en tidligere kalte manisk depressiv) er vanligere blant personer med kunstneriske og vitenskaplige yrker. Det vil si opphopning av eksempelvis bipolare lidelser blant forskere, fotografer og forfattere. Kreative mennesker rammes i større grad enn gjennomsnittet i befolkningen av depresjon, angst, alkohol- og narkotikaproblemer, ADHD og selvmord. Forskerne mener dette bekrefter en tusenårig myte om en viss sammenheng mellom «galskap og genialitet». Om Bohemene Kristiania-bohemen var en politisk og kulturell bevegelse på 1880-tallet med sentrum i Kristiania. Bohemene var naturalister, men den tydelige vekt de la på følelser peker også fram mot neste litterære periode, modernismen. Kristiania-bohemene er også kjent for sine ni bud, blant annet at man skal ta livet av seg selv, noe som en del bohemer i Kristiania gjorde - ikke direkte, men indirekte gjennom sin livsstil. (Wikipedia) Nils Kjær ( ) Norsk forfatter, essayist og litterær kritiker. Kjær var en av de første i norsk litteraturhistorie som levde av forfatterskapet sitt uten å ha fast yrkesmessig tilknytning noe sted. Han var en hyppig gjest på en rekke av Kristianias kafeer. Kretsen rundt Kjær ble kalt «etterbohemene». Kjærs mest kjente verk er skuespillet Det lykkelige valg fra 1913, en satirisk komedie om målsak, avholdssak, bede-huskristendom og politisk spill. Olaf Jacob Martin Luther Breda Bull ( ) Norsk dikter. Begynte på gymnaset Aars og Voss skole i 1899, og samme år offentliggjorde han sitt første dikt i skoleavisen utga han Digte, som med et slag stilte ham blant Norges fremste lyrikere. Bulls dikt vitner om store kunnskaper og uvanlig sensibilitet, og om hvor dypt han slet med angst og depresjoner. Sigurd Bødtker ( ) Norsk forfatter og teaterkritiker. Kom som student med i bohemkretsen i Kristiania. Alt som student utga han sin første bok, diktsamlingen Elskov. Diktene vakte en del forargelse på grunn av det sanselige innholdet. Bødtker ble til og med utvist fra universitetet for en tid. Etter å ha blitt cand. jur. i 1891 ble han konsulatsekretær i Leith og senere i Hamburg. Han begynte som teaterkritiker i Morgenbladet i 1896 og ble den første i Norge som levde av teaterkritikk på heltid. Helge Krog ( ) Norsk forfatter og oversetter. Var utdannet økonom, et yrke han aldri praktiserte. Fra 1911 teater- og litteraturanmelder i Verdens Gang. Senere jobbet han også i Dagbladet og Arbeiderbladet. Debuterte som dramatiker i Som dramatiker var Krog kjent som en samfunnsrefser i tradisjonen etter Gunnar Heiberg og Henrik Ibsen. Selv om Krog var uttalt sosialist, spilte imidlertid aldri arbeiderklassen noen rolle i skuespillene hans. Kom i 1924 med i kretsen rundt Mot Dag. Selv om han aldri ble medlem av organisasjonen blir han ofte regnet som en av organisasjonens fremste kultur personligheter, og sammen med Arnulf Øverland og Sigurd Hoel ble han beskrevet som en del av den røde troika. Sven Elvestad ( ) Journalist og forfatter. I alt 98 romaner er signert Sven Elvestad, alias Kristian F. Biller og Stein Riverton. Den norske kriminallitterære foreningen, Rivertonklubben, har fått sitt navn etter hans mest kjente alias. Fra 1910 til sin død tilknyttet Tidens Tegn som journalist, i noen år også som redaksjonssekretær. Elvestad oppholdt seg i 1923/24 i Bayern. I 1923 var han den første som intervjuet Adolf Hitler for en utenlandsk publikasjon. Ble funnet død i Høyers hotell i Skien dagen før han skulle reise til «Det hellige land», Palestina. Om rallaren «Det var en broket forsamling av nordmenn, svensker og noen finner. Svarte, lurvete og skjeggete, men skinnet bedrar. Spør om de ikke var renhårige og kjekke karer å ha med å gjøre. Hele gjengen var gjennomsyret av humør, og de trallet og sang ustanselig, selv om det var snødrev og sterk kulde. Det gikk kaldt nedover ryggen å iaktta deres arbeid med opptining av frossen dynamitt». (Fra Aksel Lunders erindringer) Ordet «rallar» er svensk og er avledet av å «ralla», som kan bety å vandre omkring eller å skyve, for eksempel på en trillebår. Rallaren vandret sjelden alene, ofte var de to eller et helt arbeidslag med sin bas som gikk fra anlegg til anlegg. En ordentlig rallar var en renhårig, real arbeidsmann og betraktet sitt arbeid som fornemt og viktig. Noen typer arbeid var særlig høyverdig, for eksempel tunnelarbeid. Basen var suveren, og arbeidslaget hans skulle selv holde orden og disiplin. «Det var nok så at når han hadde fåt akkordopgjør og hadde fickan full av kovan (penger) og et opsamlet fond av livsglæde, nok kunne sætte stua på taket men han gikk på trompen. Men han var ingen ramp. Lat være at han drak uvørent når han drak, men han var ingen dranker som drak i perioder eller dagstøt. Nei, det gikk oftest uker og måneder imellem at han tok et bæger, og hadde han vært på fylla, svetta han alkoholen ut av kroppen ved et tungt slit i løpet av en dag eller to. Slusk var ikke, som mange mener, et stygt ord, noe i likhet med slask. Nei, det var et faguttryk, at en mann var fullgod arbeider i stein og fjell». (Fra Aksel Lunders erindringer) 7

5 faglig bakgrunn faglig bakgrunn Kombinasjonen rusmidler og psykiske plager ser ut til å gi leger en høyere selvmordsrate enn befolkningen for øvrig. Foto: Szakaly En myte at folk blir fulle før de går ut En omfattende promilleundersøkelse i utelivet, kan tyde på at folk slett ikke er så fulle før de drar på byen. Nesten 2500 personer i Oslo ble testet, ifølge Aftenposten. Også leger snubler alvorlig i student-fylla 8 Psykolog Kjersti Støren Grotmol har i høst disputert for doktorgraden med en avhandling om drikking og depresjon blant norske leger. 9 Forskning som SIRUS og Folkehelseinstituttet har utført for prosjektet Sammen lager vi utelivet tryggere (SALUTT) i Oslo viser at to av tre med en promille over en kommer fra utested den siste tredelen har vært på voerspiel. Foto: Thomas Bjørnflaten/SCANPIX Den såkalte voerspiel-myten tilsier at folk sitter hjemme og drikker til langt på kveld før de går ut og ankommer skjenkestedene på stigende promille. Etter å ha promilletestet 2500 personer i Oslo uteliv, antyder stipendiat Kristin Buvik i Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) overfor Aftenposten at det er nettopp det en myte. To av tre testpersoner med 1-2 promille oppgir at de kommer fra et skjenkested...siden sist kraftige saker Kraftnytt.no heter en nyhets- og analysetjeneste på nettet som i hovedsak beskjeftiger seg med kraftspørsmål - altså vindkraft, gasskraft, kjernekraft, konsesjonskraft, kraftutbygging, bioenergi, bølgekraft, fjernvarme, solenergi og så videre. Her kan en lese om det meste som har med hjemfall, strømpriser, grønne sertifikater og kraftleverandører å gjøre. Bare naturlig da at nettjenesten også har nyttig forbrukerinformasjon under tittelen «Guide til årets juleøl» med evaluering av et trettitall juleøl (hvorav tre uten alkohol). Det betyr igjen at det skjer betydelig mer overskjenking på utestedene enn det næringa vil være med på. Forskningssjef Per-Tryve Normann ved Nasjonalt folkehelseinstitutt sier til Aftenposten at deler av utelivsbransjen i Oslo skjenker personer som skulle vært avvist. Han mener at personer med mer enn 1 i promille normalt er å anse som åpenbart påvirka og dermed ikke skal skjenkes: Dårlig balanse, snøvlete tale, sløve og kvalme, lite samarbeidsvillige. Flagger godt naboskap Redaktøren i svenske Accent fikk litt trøbbel med nordistene, som det er mange av i IOGTs søsterorganisasjon IOGT-NTO, da bladet omtalte den norske stortingsmeldinga om rusmiddelpolitikken illustrert med et dansk flagg. Men det var informasjonsleder i FORUT, Ellen Bjølseth som fikk gleden av å påklage insidensen i bladets spalter. Hvorpå redaktør Pierre Andersson krøp til kortset og beklaget, ledsaget av et islansk flagg: Vi VET ju att den norska flaggasn är blå med vitt og rött kors. En observant leser har tipset oss om at det kanskje var vedstående flagg redaktøren hadde i tankene. I den store promilletesten i Oslo sentrum, hadde hver 5. testperson som kom ut fra utested mer enn 1 i promille. Nesten sju prosent hadde over 1,5 promille. NHO Reiseliv avviser selvsagt at folk med 1 i promille er å betrakte som uskjenkbare. Til samme avis sier kommunikasjonsdirektør Kristin Gyldenskog at skjenkenæringa bare står for prosent av den totale alkoholomsetningen i Norge. Til utvortes bruk Verdens Gang har avslørt det som kan være grunnen til at flyselskapet SAS sliter med økonomien. Da et av selskapets fly skulle hjem fra Alicante en lørdagskveld i midten av november, hadde det dannet seg is på vingene. Flyplassen manglet avisingsutstyr, men flykapteinen visst råd: Seks liter whisky gikk med før mannskapet fant det tilrådelig å sette kursen nordover. Og heldigvis ble varene kun brukt utvortes. Noen vil kalle det alkoholmisbruk, andre synes det er helt på sin plass, men ingen skal forundres over røde regnskapstall... Av Trond Aasland Til Morgenbladet (9-15. november 2012) forklarer hun at leger har en høyere selvmordsrate enn den øvrige befolkningen, andre akademikere og andre som jobber i helsetjenestene. Hun viser til at drikking og depresjon øker risikoen for selvmord og at kombinasjonen av de to er enda farligere. Underlaget er en følgestudie av alle som begynte og sluttet på medisinstudiet i 1993 og 1994 i alt 631 leger. Tallmaterialet viser at 8-9 prosent av dem som deltok i undersøkelsen drakk seg Alle de andre får lov... I oktober fikk de nyåpnede DNB Arena i Stavanger bevilling til skjenking av øl under idrettsarrangement. Det tok ikke mer enn en måned før byens fotballag Viking kunne fortelle at de hadde vært på besøk i ishockeyhallen og nå vurderte å stryke sitt produkt med omsetning av alkohol på kampene. Kjenner vi ungene godt, skal vi ikke vente lenge før samme kravet kommer fra Brann og Rosenborg og Vålerenga. Og får de lov i de store byene, hvorfor skal en ikke da også få lov i Haugesund, Sogndal, Molde, Hønefoss og andre fotballmetropoler. Og får de lov i tippeligaen, må de jo få lov i 1. divisjon. Da er det ikke lenge før vi har øl på tribunene også i Skarvøypoll, Balestrand, Veitastrond og Dale (som alle holder til i 4. divisjon i Sogn og Fjordane). fulle minst to ganger i måneden (definert som risikofylt drikking) fra slutten av medisinstudiet og 15 år ut i karrieren. Andelen med depressive symptomer går ned fra ca 14 prosent til sju prosent 15 år seinere. Nedgangen var størst det første året etter studiene.kjersti Støren Grotmol uttaler at hvis man har en forventning om at å drikke reduserer angst og indre uro, øker risikoen for at du drikker risikofylt flere år frem i tid. På spørsmål om hva man kan gjøre for å unngå at leger blir deprimerte og drikker for mye, svarer hun blant annet at Ikke vinsalg i butikk, men minipol Aage Wiik i IOGT på Lørenskog er en ivrig skribent. Nylig tilskrev han statsråd og partileder Liv Signe Navarsete om hennes ønske om vinsalg i dagligvarebutikker. Og han fikk svar. I sitt svar oppgir SP-lederen at hun selvsagt ikke ønsker vinsalg i butikk. Hun vil bare ha minipol i butikk. Navarsete har ikke til hensikt å «skiple» med Vinmonopolet sin gode ordning. Avslutningsvis siterer hun Nationen-journalist Kato Nykvist: Vi tiltror folk i byen - mange av dem med gåavstand til polet - ansvaret for sitt eget alkoholforbruk. Det finnes ingen saklige grunner for at bygdefolk ikke skal ha det samme ansvaret. siden nivåene av depressive symptomer er høyere tidlig i studie- og yrkesforløpet, er det viktig å gripe inn raskt og å starte fore-bygging tidlig - alt for å hindre en skjevutvikling. Det fremgår for øvrig av intervjuet at det ikke er flere selvmordsforsøk blant leger enn hos andre. En del av forklaringen kan derfor være at leger både har kunnskap om og tilgang til dødelige metoder. Bytt ut promillekontrol med IQ-test En undersøkelse som forsikringsselskapet Gjensidige har fått utført, tyder på at så mye som hver tredje nordmann har kjørt bil uten å være sikke rpå om de hadde ulovlig høy promille. Undersøkelsen viser også at bare drøyt halvparten vet at promillegrensa er 0,2. Heldigvis er det 15 prosent som tror at grensa er enda lavere. Resten tror den er 0,5 eller høyere.

6 ?? FAGLIG BAKGRUNN NORGE Fortsatt i et edru hjørne av europa Norge utgjør fortsatt en utkant i Europa når det gjelder alkoholbruk. Det viser en fersk rapport fra det store EU-støttede forskningsprosjektet AMPHORA. Vi utmerker oss med mer restriktiv politikk, lavere forbruk og lavere skader i den desidert fuktigste verdensdelen. FAGLIG BAKGRUNN HASJ legalisert i washington og colorado Folkeavstemninger som ble holdt i forbindelse med president- og kongressvalget i USA, åpner for bruk og besittelse av ca 28 gram marihuana. Men de føderale lovene som forbyr all befatning med cannabisstoffer består. Av Eivind Jahren Hver gang det er presidentvalg, gis Europa og Sør-Europa. Når forskerne fire år og kostet fire millioner euro (30 innbyggere i USA mulighet til å reise så sammenlikner alkoholforbruket med millioner kroner), i hovedsak finansiert av spørsmål til binnende folkeavstemninger i graden av restriktivitet i disse regionene, EU-kommisjonen. Forskere fra 33 institusjoner i 12 land har bidratt - deriblant delstatene. Avstemningstemaer kan være er regelen at jo mer liberalt desto høyere alle mulige statlige anliggender, og ved forbruk. Det er på den annen side også Sturla Nordlund og Øystein Skjælaaen ved de siste valga har ulike marihuana-initiativ andre faktorer som bidrar til økt eller Statens institutt for rusmiddelforskning vært oppe til behandling. Til nå har det av Eivind Jahren 10 ført til at hver tredje stat tillater såkalt 11 Foto: graja De europeiske forskernes rangering av de 33 landene etter restriktivitet. Fra rapporten Alcohol Policy in Europe: Evidence from AMPHORA. I den ene enden av skalaen finner finner vi Luxembourg som den mest alkoholliberale staten i Europa. På en skala fra scorer Luxembourg i underkant av 40. Norge i motsatt ende kommer ut med 133 alkoholpolitiske poeng. Denne rangeringen, som omfatter 33 land i Europa, er gjengitt i en omfattende rapport fra det EU-støttede forskningsprogrammet AMPHORA. Rapporten, og forskningsprogrammet, har som siktemål at forskningen skal influere direkte på utformingen av alkoholpolitikk i EU og nærstående land. Monopol-landene i Norden Ikke uventet, framstår Norge, Sverige, Finland og Island som den alkoholrestriktive delen av Europa. Resten deles i tre deler: Vest- og Sentral-Europa, Øst- redusert drikking, så som grad av urbanisering og kjønnsroller. Det siste åra har det skjedd en viss homogenisering av alkoholpolitikken ved at det blitt strammet noe inn i Sør- og Øst-Europa. Fuktigst i verden Europa er den fuktigste verdensdelen. Med et forbruk på liter ren alkohol pr. innbygger over 15 år, drikkes det dobbelt så mye her som i resten av verden. Og det har konsekvenser: Nesten menn og kvinner dør for tidlig av alkoholrelaterte grunner. Og da er det til og med korrigert for at alkoholen også har en viss beskyttende effekt på visse sykdommer i deler av befolkningen. AMPHORA Forskningsprogrammet Alcohol Public Health Reserarch Alliance har pågått i (SIRUS). Forskerne konkluderer med at det er inkonsekvent å ikke merke alle alkoholvarer med advarsler om at det er giftige substanser. De slår også fast at helhetlige alkoholpolicier virker, særlig når slike omfatter høye avgifter, begrenset tilgjengelighet og reklameforbud. At alkoholindustrien involveres i politikkutformingen viser seg å resulterer i mindre effektive virkemidler. Forskerne mener å se et misforhold mellom alkoholens skadenivået og samfunnets respons. En foreløpig rapport foreligger på internett her: På nyåret kommer forskningsgruppas endelige rapport. Svært giftig og kreftframkallende Rapporten Alcohol Policy in Europe: Evidence from AMPHORA, slår fast at alkohol er langt giftigere og mer carcinogent enn vi vanligvis liker å tenke på. Blant annet EU har retningslinjer for akseptable eksponeringsnivåer for kremftframkallende stoffer. Gjennom dyrestudier finner en ut hvor små mengder som skal til for å kunne utvikle kreft, og så fastsetter en grensedoser som mennesker kan eksponeres for. Basert på systematiske vurderinger av vitenskapelige bevis, finner forskerne (Dirk Lachenmeier og Jürgen Rehm) at den terskelverdien for etanol bør være 440 gram pr kg pr dag. Det betyr at en gjennomsnittlig EU-borger på 74 kg ikke bør advares mot å utsette seg for mer enn én drink i året av hensyn til kreftrisiko og to drinker i uka avhensyn til annen helsefare som det kjemiske stoffet bringer med seg. Om en ikke kan forvente at europeerne i sin alminnelighet justerer ned sitt alkoholforbruk til ett glass i året, kan en i alle fall forvente at myndighetene utstyrer emballasjen med advarsel om kreftfare og annen helserisiko, på samme måten som med sigaretter. En kunne også forby reklame for alkoholprodukter, slik en har gjort det med tobakk. Forskerne viser til at det finske overvåkingsorganet for kjemikalier i 1997 vurderte etanol ut fra EU-direktiv om klassifisering, emallasje og merking av farlige stoffer. De kom ut med følgende klassifisering: F; R11 Repr. Kat 1, R61 Muta. Kat 3, R40 Xn; R48/2210. Det skulle tilsi en substans som kun kan selges til industrielle formål. «medical marihuana». Den 18. staten hvor flertallet ønsker at leger skal kunne foreskrive marihuana som smertedemper ved ulike medisinske plager, kom med Massachusets nå i november. For første gang ble det imidlertid flertall for krav om direkte legalisering av cannabis til egen bruk. I statene Washington og Colorado krysset prosent av de frammøtte for at det marihuana bør «reguleres som alkohol». Det innebærer at det vil bli lov for personer over 21 år å ha stoff på seg, inntil en ounce eller 28 gram. I begge statene skal det utarbeides retningslinjer før ordningene trer i kraft. I Washington skal det blant annet innføres en skatt på inntil 25 prosent på omsetning av marihuana gjennnom et begrenset antall butikker med bevilling til det. Det skal også utarbeides regler for reklame. Her vil innbyggerne fortsatt ikke få lov til å dyrke sin egen cannabis. Det skal de derimot i Colorado - inntil seks planter. Også her skal det gis nærmere retningslinjer for reklame, krav til merking av marihuana-produkter og prosedyrer for å søke om bevilling til å omsette dem. I Oregon falt et tilsvarende forslag ved folkeavstemningen. Det som skaper økende problemer med slike avstemninger er at det føderale forbudet mot cannabis fortsatt består. Det har USA bundet seg til blant annet gjennom internasjonale konvensjoner. Statlig politi skal derfor fortsatt ta folk for bruk, produksjon, omsetning og besittelse av Aktivister demonstrerer for «medical marihuana» i San Fransico i oktober i år. Foto: Steve Rhodes/Demotix/Scanpix cannabis, enten den er til «medcal» eller «recreational» bruk. Det viser seg å være lettere å få gjennom et legaliseringsforslag når staten fra før har akseptert medisinsk marihuana. Dessuten stor det solid finansiering bak initiativene. Det var samlet nærmere åtte millioner dollar (45 millioner kroner) til støtte for ja-sida, fra blant annet den styrtrike legaliseringstilhengeren George Sorros. DEBATT Heime-ulykker Eldre drikker mer - for å bli sunnere? var overskriften på et stykke i Accent nr. 4, Det henviser til en kronikk i Aftenposten av professor Willy Pedersen. Han advarte mot det økende alkoholforbruket blant eldre. Noe som jeg ikke så og som burde vært tatt med i denne sammenhengen, er at det er vanlig og naturlig at mange gamle etter hvert får redusert førlighet. I tillegg bur flere og flere eldre aleine heime lenger. Hvis de da drikker alkohol, vil de lettere bli utsatt for heime-ulykker. Nettopp den økte faren for heime-ulykker bør påpekes hver gang spørsmålet om eldre og alkohol er framme. Jon Vidar

7 ? NAVN NAVN fra gatebarn i oslo - Åpenhet, sier Rita Nilsen, daglig leder av stiftelsen Retretten i Oslo. Jeg ser på åpenhet om min bakgrunn og Retretten som meget viktig. Av Aage Wiik Dette fikk vi også inntrykk av, vi som var så heldige å få høre Rita fortelle om vanskelig oppvekst i Oslo og om hvordan hun fant veien til et meningsfullt liv gjennom Retretten. På et møte i IOGT Concordia i oktober hadde Rita kveldens hovedprogram. - Faren min har jeg nok sett bare to ganger. Det var først og fremst en bestemor jeg forholdt meg til som lita jente. Jeg ble faktisk regnet for å være Oslos første gatebarn. Jeg begynte å ruse meg i 10-årsalderen. 13 år gammel følte jeg meg ganske alene i verden - familiemessig. Hun forteller videre om barnevernet som sviktet sine oppgaver. - Jeg ble offer for en veldig omsorgssvikt fikk for eksempel ikke vanlig skolegang. Antakelig må jeg være utstyrt med noen sterke gener fra tidlige generasjoner. Jeg gikk iallfall til rettssak med krav om erstatning for tapt barndom og skolegang. Jeg fikk kroner. Advokaten min sikret seg av dem. Det er ikke «fri rettshjelp» i en sak som dette. Rita innrømmer at barnevernet har en vanskelig oppgave. Det heter seg at det skal legges mest vekt på det som er «til barnets beste». Skal barnet bo hos mor eller far, hos fosterforeldre eller hvor? Skal barnet eller barna få flytte tilbake til sine foreldre? Det kreves sterk kontakt og gode kunnskaper for å fastslå hva som i hvert enkelt tilfelle er den beste løsningen. - I mitt tilfelle sviktet det iallfall brutalt. Jeg var 14 år da jeg ba om hjelp. Det som da kan skje er at man blir forvaltet i hjel. Jeg havnet i en kristen familie - og fikk også en vikarjobb, kunne tjene 400 kroner i uka. Det ble en utfordring å holde seg unna rusen. Slik kom jeg også i kontakt med Åge Samuelsen og miljøet rundt ham. Ikke noe negativt om Åge fra meg. Han var en omsorgsperson. Jeg reiste med ham på turneer og stod på «plattforma» og sang. Vi besøkte flere «ekstreme» menigheter. Det var vanskelig, iallfall for meg, å forholde meg til disse. Alkoholen var alltid nær for at Rita skulle holde ut, det ble ofte løsningen for henne. - En ting er å kunne snu livet, leve rusfritt. En annen ting er å ta tak i situasjonen slik du har gjort og bli, som vi sier noen ganger, en del av løsningen i stedet for en del av problemet... - Ja, jeg bestemte meg å få en utdanning. Jeg tok noen valg og skaffet meg etter hvert medisinfaglig kompetanse. Det ble ingen enkel løsning. Jeg vanket i AA-miljøet på Lillestrøm, fikk fine samtaler med en pater der. Og ikke minst kom vennskapet med en tørrlagt alkoholiker til å bety mye. Det er dette med å komme ut av ensomheten - og å velge de rette miljøene. Trass i mange gode ord fra fagmiljøer og politikere er det utrolig mye som er ugjort. Rita tenker blant annet på unge kriminelle, ofte dømt på grunn av sin rusmiddelavhengighet. - Det er fortsatt ganske vanlig at de settes rett ut på gata uten noen jobb å gå til eller et sted å bo. Lett å tenke seg hva de ender opp som. Jeg er nå visitor i Oslo kretsfengsel, har fått slik tillit at jeg går ganske fritt omkring der inne og snakker med innsatte. Mange har et slags «ytre skall» man må komme seg gjennom. Det er lagrede skuffelser og mye bitterhet. Rita har skaffet seg utdanning som akupunktør. - I praksistiden møtte jeg barn av rusmiddelmisbrukere, folk som var psykisk syke. Et oppvekstmiljø som det jeg opplevde vil ofte være utgangspunktet for et ødelagt liv. Selv følte jeg at jeg trengte hjelp til så mye. Det var årsaken til at jeg startet Retretten i Nå i høst kan vi altså markere 10 års virksomhet. Retretten er organisert som en stiftelse, drevet med bidrag både fra det offentlige og fra private. - Men da kommer du ikke utenom et byråkrati? - Nei, det skal være sikkert og visst. Vi er 5-6 ansatte i Retretten nå og alt det regnskapsmessige, søknadsprosedyrer og så videre har jeg overlatt til en annen. Jeg ønsker å bruke min tid i direkte kontakt med rusmiddelmisbrukere, domfelte eller pårørende. - Kan ikke oppgavene bli for krevende? Er det ikke fare for at du sliter deg ut? - Faren er vel der, men det er utrolig hva en kropp tåler så lenge man trives med arbeidet. Dessverre opplever jeg at behovet for hjelp bare øker. - Politikere har i den seinere tid tatt ganske sterke grep mot tobakken. Årets solidaritetsjulegave IOGT prosjekt «SAMMEN OM NØDEN» har i 2010 feiret sine første 10 år. I løpet av de årene har mange tusen mennesker fått hjelp til å takle en vanskelig livssituasjon. År om annet er det nå omkring besøk på våre ulike SON-senter. Alle blir møtt med en hjelpende hånd og et godt måltid mat. Dersom du nå foran julen hjelper oss med å kjøpe våre gavekort, til en pris av kr 200,-, vil vi takket være god hjelp fra næringslivet, kunne servere 10 fullgode varme måltider. Kortene som blir solgt nå før jul, vil ligge i en stilfull konvolutt med julemotiv og egner seg derfor godt til å kunne gi som gave både til deg selv eller andre som har alt! Navn Adresse Postnr./Sted Ja takk, jeg bestiller gavekort a kr 200,-. Kortene sendes sammen med faktura til: Mange synes at det blir mer ord enn handling når det kommer til alkoholen... - Ja. Men jeg synes nok at Stortingsmelding nr. 30 bærer bud om sterkere innsats også på rusfeltet. Det blir spennende å følge helseminister Støre i tiden som kommer. - Du har en utrolig formidlingsevne i forsamlinger. Dette opplevde vi ikke minst på Lillestrøm 4. oktober. - Jeg er vel i bunn og grunn litt redd for mennesker, jeg. Det skyldes kanskje at jeg har følt meg dolka i ryggen noen ganger. Men det er noe rart her: Jeg føler en trygghet i forsamlinger. Og jeg vet hva jeg skal snakke om. At jeg har valgt en «åpen holdning» har nok hjulpet meg - også med å leve med skuffelser. Folk «sprekker». Det må vi godta. Jeg er ikke noe A4-menneske. Arbeidsdagene kan bli lange og helger kan også gå med. Min samboer må, på grunn av helseproblemer, bo i Florida fem måneder av året. Derfor starter min sommerferie 21. desember - i USA. Rita Nilsen er et levende eksempel på hva et enkelt menneske kan få til på et komplisert område som rusfeltet er. Det gjelder å interessere seg for menneskene, ikke utredninger og tallmagi. - Jo, sier Rita, jeg har nå vært valgt inn i noen styrer og råd. Jeg spør meg noen ganger: Rita - hva skal du bruke din tid til? Hvorfor leser jeg disse dokumentene? Hvorfor sitter jeg i disse møtene? Stiftelsen Retretten «Det handler ikke om å slutte å ruse seg, men om å få en mulighet til å slippe.» Kr. Augustsgt. 10, 2. etasje - 0l64 Oslo. Tlf Du trenger ikke timeavtale Det koster ikke penger Det er ingen journalføring Du må komme rusfri! 13

8 ? NAVN Navn må unngå merkelappen «avholds» - Vi må unngå at det blir satt et merke på oss. Når vi kun blir merket som «de som ikke drikker» skaper vi en barriere mellom oss og de vi vil nå. Det er når det ikke er så enkelt å sette oss på plass at vi har muligheten til å påvirke. unnskylder mennene sine med at han var full når han slo. Vi går inn og stiller spørsmål ved dette. Da oppdager de at han jo ikke slår andre menn. Så alkoholen kan ikke brukes som unnskyldning. Arbeid på skolene Mye av arbeidet skjer på skoler. - Når vi går inn et sted spør vi heller ikke om folk drikker alkohol eller ikke. Alkoholindustrien spør ikke hvem som kunne tenke seg å drikke alkohol. De bare sprer sine aktiviteter, og så er det noen som følger opp. Vi tenker på samme måte. Det er vanskeligere å først hente inn folk som ikke drikker, og så spre aktivitetene ut fra det. Pubudu er overbevist om at arbeidet de driver vil ha effekt. - Med så mange folk som ikke drikker i verden burde det være mulig å bryte alkoholnormen. Men det finnes to store utfordringer. Det ene er flertallets taushet. De som skaper normene er de som snakker høyest. Det andre er arbeidet alkoholindustrien gjør for å spre sitt budskap og promotere sine produkter. Så de som drikker får alltid sitt forbruk bekreftet av industrien og samfunnet, mens de som ikke drikker får liten bekreftelse fra noen. Det er det som må endres. 14 Pubudu Sumansekara jobber er «executive director» ved Alcohol Drug and Information Center (ADIC) i Sri Lanka. Pubudu Sumansekara vet hva han snakker om. Han har jobbet med forebyggingsarbeid på Alcohol Drug and Information Center, ADIC, Sri Lanka i en årrekke, men kom i kontakt med senteret allerede i Da arbeidet han ikke med alkoholforebygging, men var aktiv i ungdomsarbeid. - De inviterte oss til å komme opp med nye innovative aktiviteter. Samtidig fikk vi også tilgang til forskning om hvordan alkohol virker. Vil avglamorisere alkoholbruken - Det vi har forstått er at å bare snakke om de negative effektene ved alkohol har ingen effekt, sier Pubudu. Trykket fra samfunnet rundt som presenterer alt det positive blir for sterkt. For oss er det viktigste å endre imaget til det å drikke. Synliggjøre den sterke alkoholnormen som finnes i samfunnet, og som er med på å bestemme også hvordan vi oppfører oss og tenker om det å drikke. Sri Lanka er et land hvor det å ikke drikke tradisjonelt har stått sterkt. De fleste kvinner og 35-40% av mennene drikker fortsatt ikke. Men med kolonitiden kom det nye normer. - Du er trendy om du drikker, sier Pubudu. Det er på mange måter en del av den koloniale tenkningen. Mennesker tror at det som kommer fra vesten er overlegent. Derfor forsøker de å adoptere klesstil, snakke engelsk, spise og drikke slik de oppfatter at de gjør der. Krever ikke at alle frivillige ikke skal drikke For ADIC er det positivt også å ha med frivillige som selv drikker alkohol. Selv om ønsket er at også noen av disse skal slutte å drikke. ADIC er et ressursenter, og ikke en medlemsorganisasjon. Dermed oppfattes dette heller ikke som noe problem. Om du er medlem kan folk lettere peke på deg, og si at du tilhører en annen gruppe. Vi trenger ikke arbeide slik. Det er også viktig å finne de riktig personene. - Vi har vært heldige, sier Pubudu. Våre programmer er populære, og vi har klart å knytte til oss folk som liker å være litt opprørske til det eksisterende systemet og tankemønsteret i samfunnet. - Hva gjør dere for å endre imaget til alkohol? - Vi må jobbe på mange områder samtidig. Vi arbeider både i forhold til barn, unge mennesker, kvinner og menn. Og vi arbeider mye med å avsløre strategiene til alkoholindustrien, og hvordan de spiller opp til mytene om alkohol. Noen kvinner ADIC ADIC Sri Lanka (Alcohol Drug and Information Center) ble stiftet i Det er et ressurssenter som arbeider rusforebyggende og politisk på Sri Lanka, og deltar også i flere internasjonale nettverk. Senteret jobber med skoleprogrammer, sosial mobilisering, advocacy and mediearbeid. ADICs strateiger - Hold fokus på målet med det du gjør. Vær pragmatisk og bred i virkemidler - Arbeidet må være basert på forskning, og evalueres jevnlig - Synliggjør alkoholnormen i samfunnet. Kutt ut negative budskap. - Finn frem til medarbeidere som er kreative og som kan være med å skape trender - Tenk stort. Det handler ikke bare om endre individer, men å endre holdninger og normer i hele samfunnet. Forskning viser at det kan være neklere å påvirke store grupper enn enkeltindivider. 15 Sosiale forventninger - Alle kan se at mennesker reagerer forskjellig på alkohol. Noen slåss, mens andre sitter stille. Noen blir veldig snakkesalige. Så hvordan alkoholen virker på oss kan ikke bare skyldes det kjemiske innholdet. Hva samfunnet forteller, hva som står i magasiner og avisene, i filmer og såpeoperaer - hele den sosiale læringsprosessen har stor påvirkning. - Kjemisk har alkohol bare sløvende egenskaper, men mennesker oppfører seg som om den virket stimulerende «Depressant» «Stimulant». Dette er utgangspunktet for arbeidet ADIC gjør på Sri Lanka, hvor de har nærmere 3000 frivillige som arbeider med spørsmålene. De arrangerer workshops, skoleringer og har aktiviteter på skoler og i lokalsamfunn. ADIC har mange frivillige medarbeidere, selv om det ikke er noen medlemsorganisasjon. Vil du ha en bank som kjenner deg? Bente Sørensen kunderådgiver Tlf Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.

9 ? Søren Høj sammen med søstera Grete kom til Norge på astmabehandling fra han var seks år. Navn skulle reddes med norsk fjell-luft Det er mange dansker som kommer til Norge fordi de synes det er fint å være dansk blant «fjellapene». Langt sjeldnere er det at det kommer mennesker fra flattlandet i sør for å få helsebot i den norske fjell-lufta. Det gjorde 17-årige Søren Høj. Det er det nå 50 år siden Til tross for redusert lungekapasitet, kommer Søren seg fram i fjellet hvor det skal være - i inn og utland. På vei til behandlingsopplegg i Norge i Første gang Søren Høj var på behandlingsopplegg i Norge, var som seksåring. Årsaken til at han og søstera Grete ble sendt dit fra Skanderborg ved Århus i Danmark, var astma. Gjennom flere år var han på månedsvis behandlingsopplegg. Og det var den danske legen som foreslo at han skulle flytte til Norge. Da var han 17 år. - Gjør du ikke det, har du bare to år igjen å leve, sa doktoren til ham den gang. Jeg trodde ham. Det ble Molde han landet og startet som visergutt i Romsdal Fiskevegnfabrikk. Og i Molde ble han. Det har han ikke angret på. - Jeg reiste til Danmark på ferie, men der følte jeg meg syk de første åra, forteller han. I Norge var han frisk, selv om han i ettertid innrømmer at det kanskje også var litt psykisk. Romsdals Budstikke hadde i sommer en omfattende omtale av bakgrunnen til den kjente IOGTeren i Molde. Fjellturene har vært både helse og interesse for Søren. Det går ikke så fort, når en bare har 65 prosent lungekapasitet. - Men jeg kommer meg fram sier han. Tindebestigningen begrenser seg slett ikke til Romsdal. Reisene har gått til USA, Sør-Amerika, Kina, Tibet og Afrika, og alltid står fjellturene i sentrum. Fra terrassen hjemme kan han se flere av de toppene som har kostet slit, men også gitt kameratskap og store naturopplevelser. Som turleder i Molde og Romsdal Turistforening, hjelper han andre til å oppdage og komme seg til topps i Romsdalsalpene. Ikke sjelden er det han som går bakerst og passer på at alle henger med. Å være turleder gir ham mye: - Spesielt å se de som yter mer enn de tror de både våger og greier. Fra opphold på Kongsberg i Det er nok ikke få som gjennom disse 50 åra har stusset over å treffe nettopp en danske som er avholdsmann... I Molde var han aktivt med i GU-laget Varden, som på den tida var blant de største i landet. I år ledet han påsketurer til Måsv-assbu som likesinnede over hele landet kan se tilbake til med glede. - Det er litt artig å tenke på hvor mange av disse som fortsatt er aktive, sier han i dag. - Men avholdsstandpunktet - var det noe du hadde med deg fra Danmark? - Nei, slett ikke. Det inntok jeg etter at jeg møtte NGU (det som nå er Juvente) i Molde. Der ble jeg med fordi det var moro. Vi holdt blant annet mye på med revyer. Og moro må det være, understreker Søren. Ellers går det ikke! Inntil På 80-tallet var det NGU, seinere ble det IOGT. I dag er han leder av området IOGT Romsdal og Nordmøre. De siste ti åra har han også vært styreleder i Gjestestova, en solid økonomisk suksess i Romsdalshovedstaden. Fra påsketur til Måsvassbu i accent nr 4, 2012

10 18 drikker? VÅR VIRKSOMHET hvem er disse som ikke Hvordan drikker folk alkohol? Hvilke strategier kan vi bruke for å fremme det å ikke drikke? Det er noen av spørsmålene som vi stiller i det nye studieheftet som er laget Alkoholfritt. Det å ikke drikke er en forutsetning for medlemsskap i IOGT, men samtidig ikke noe vi snakker om ofte. Da blir det lett til at vi ikke kan gi gode svar når andre spør hvorfor vi ikke drikker. I heftet, som er en del av et prosjekt IOGT har sammen med Juvente, Juba og DNT (Det norske Totalavholdsselskap) i Norge og IOGT-NTO og Blå Bandet i Sverige, blir vi presentert for noen av de 15 prosentene i den nordiske befolkningen som har valgt å ikke drikke. Hanne, som aldri har drukket og er glad for at hun fant et alkoholfritt miljø hun har trivdes i. Elin og Sanna, som to somre har «eksprementert» ved å leve en rusfritt. Selve fylla savnet de aldri. Men de andre savnet at de drakk. Lars, som kom i kontakt med IOGT-NTO for rundt sju år siden etter at han hadde vært rusfri i 17 år. Og Torunn, som er medlem i Juvente og forteller at det er mange fordommer mot ungdommer som ikke drikker. Det er mange måter man kan være avholds på, sier Jan Tore Evensen, som har satt sammen heftet. Målet med dette prosjektet er å skape større aksept for det å ikke drikke. Et første skritt for det er at vi blir klarere på hvorfor vi mener dette er viktig og meningsfylt. Heftet er gratis og kan bestilles fra sentralkontoret. FORUT utfører et profesjonelt og ideologisk relevant bistandsarbeid i seks land: India, Nepal, Sri Lanka, Sierra Leone, Malawi og Zambia. I de siste åra har rus som utviklingshinder kommet stadig mer i forgrunnen. Foto: Ingvar Midthun VÅR VIRKSOMHET DNTvil være med i FORUT IOGTs søsterorganisasjon Det Norske Totalavholdsselskap (DNT), har sendt en formell søknad om å få bli en av eierne av bistandsorganisasjonen FORUT. FORUT ble etablert i 1981 som bistandsorganisasjon for IOGT, NGU (nåværende Juvente) og IOGTs Juniorforbund (nå Juba). IOGT hadde dengang startet solidaritetsarbeid i Gambia, mens NGU var kommet enda lengre med sin innsats på Sri Lanka. Det var behov for å etablere en organisasjon som både kunne håndtere nødvendig fundraising, gi virksomheten nødvendig profesjonell kvalitetssikring og dermed være en relevant motpart til NORAD. Resultatet ble FORUT som siden har vært eid av de samme tre organisasjonene. I mellomtida har IOGTs ungdomsorganisasjon NGU slått seg sammen med DNTs ungdomsorganisasjon DNTU og de to barneorganisasjonene DNTB og IOGT-J slått seg sammen til Juba. For tida er en i diskusjon om også de to voksenorganisasjonene også bør slå seg sammen. Men uavhengig av resultatene av denne diskusjonen, ønsker altså DNT å slutte seg til eiersitsen i FORUT. I sin søknad skriver DNT at en de siste åra har fått et nærmere innblikk i og kontakt med FORUT. Organisasjonen ser på det arbeidet FORUT gjør som svært verdifullt. Som nevnt har eiergrupperingen vært den samme siden etableringen i Riktig nok er en eventuell utvidelse nevnt i FORUTs vedtekter: «Medlemmer av FORUT kan være norske organisasjoner. Nye medlemsorganisasjoner må godkjennes av årsmøtet med 2/3 flertall.» I tillegg må hver medlemsorganisasjon betale et nærmere avtalt engangsbeløp ved inntreden. Men siden det ikke har skjedd før, er det ingen føringer for hvordan og under hvilke forutsetninger en slik utvidelse kan/bør skje. Derfor er det nå opp til de tre organisasjonene å bli enige om DNT skal få være med eller ikke år INGEN SYKDOM å være avholds Folkeopplysning i Osloby - et Aftenposten-produkt for hovedstaden på nettet - kunne tidligere i høst bringe artikkelen «Det er ikke en sykdom å være avholds». Artikkelen tok opp drikkepresset som finnes også i svært mange voksen-miljøer, og kommentarene tyder på at dette er noe som veldig mange er opptatt av. At det forekommer et ganske betydelig drikkepress også i voksenmiljø, er tilsynelatende helt ukjent blant de som skaper det. Noen alkoholbrukere oppdager det når de i perioder er nødt til eller velger å holde seg edru i en periode, for eksempel gjennom et svangerskap. Men temaet er ikke gitt særlig stor oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet. Det kom tydelig fram da osloby.no, et Aftenpost-produkt på nettet, tidligere i høst brakte en artikkel under tittelen «Det er ikke en sykdom å være avholds». Utgangspunktet var intervju med 39-årige Elisabeth Norheim som i forveien på facebook hadde forkynt sin misnøye med hele tida å bli avkrevd en forklaring på hvorfor hun velger å takke nei til alkoholvarer. «Det finnes ikke en eneste sosial arena hvor ikke alkohol er en av de viktigste ingrediensene», skrev hun ifølge artikkel og fortsatte: «Hvorfor kjøper du masse alkohol til gjestene dine, mens jeg må drikke vann fra kranen eller restene av appelsinjuicen din?» Først fikk hun masse tilbakemeldinger på facebook, før osloby.no tok saken. Det ser ikke ut vil å være vanskelig å finne folk, både kjente og mer anonyme som kan bekrefte Norheims opplevelser. Blant dem generalsekretær i IOGT, Cecilie Widnes som uttrykker ønske om at det burde være et fritt valg å få drikke eller ikke. Forklaringene er imidlertid mange, men skepsis til at det deltar edru personer på festen som dagen derpå kan huske hva som har skjedd, synes å være sentralt. Etter å ha intervjuet flere mer og mindre kjente personer som har erfaringer med å være blant et edru mindretall i ulike sammenhenger, slapp osloby.no kommentarfeltet sitt fritt. Responsen tyder på at dette er et underkommunisert tema som åpenbart blir gjenkjent av - og opptar - svært mange. «Bra artikkel om et tema som egentlig ikke skulle vært tema!» er det en som skiver inn, og både intervju-artikkel og medium får takk for å løfte dette fram i allmenheten. Mange lurer på hvorfor de som ikke vil ha alkohol skal avspises med juice-rester eller vann fra springen når de andre får påkostede og festlige tilberedte drikkevarer. Foto: elenathewise Det viser seg å være ei stor gruppe der ute som ikke finner seg til rette i dagens fuktige festliv. Noen kan IOGT kanskje være med å gi et tilbud. Men det som kanskje er en større oppgave for organisasjoner som vår, er at vi bør kunne bidra til å gjøre det akseptabelt å leve et rusfritt liv. Mange mistenker at vi ser ned på de som drikker alkohol og kanskje har til hensikt å «omvende dem». Hvis responsen på artikkelen er representativ, er det en del mennsker i vårt samfunn som drikker alkohol uten egentlig å ville det - fordi de ikke lenger gidder å måtte forsvare et avholdsstandpunkt. I så fall vil det være bedre anvendelse av våre ressurser å bli en interesseorganisasjon for de som av ulike grunner ikke drikker alkohol, enn å være en «misjonsbevegelse» for å få flere til å la være. Artikkelen og responsen kan leses her: www. osloby.no/oslopuls/det-er-ikke-en-sykdoma-vare-avholds html Studiesirkelen Solglimt på Gjøvik feiret i november at den har arbeidet uavbrutt i hele 75 år. Studiesirkelen ble startet av fire ungdommer i Studiesirkelen, som er tilknyttet losje Vårsol, møtes hver 14. dag og arbeider både med rusproblematikk og andre samfunnsspørsmål. Temaene har vært allsidige gjennom disse årene: engelskkurs, religiøse symboler, Hva er en kommune?, Sovjet geografi og historie, Norges litteraturhistorie, rettskriving, lønns- og prisstopp, Mjøsa - geografi og ressurs, nytt losjelokale, England, behandling av NS medlemmer, Wandasenteret, Religiøse symboler Maastericht-avtalen og mye mer. Medlemmene har også vært aktive med leserinnlegg i avisene i Oppland. Fra 1943 var sirkelen mest kjent for at den sto bak losje Vårsols populære revykvelder. Sirkelens medlemmer skrev sanger og sketsjer med lokale innslag. I dag har studiesirkelen ti medlemmer. Rundt 30 deltakere var tilstede under jubileumsmøte, blant dem Willy Røed, som i mange år har vært primus motor, nå 90 år og æresmedlem. Organisasjonskonsulent Mirjeta Emini gratulerte medlemmene med dagen, og sa at det er rørende å tenke på den Mange gjester og fin stemning da studiesirkelen Solglimt på Gjøvik markerte sine 75 år. egenskapen i oss mennesker som gjør at vi alltid søker mer, vil vite mer, forstå mer, bli flinkere og bedre. - Jubileet illustrerer vilje til kunnskap og forandring. Man har aldri gitt opp håpet om endring. Dette er også en studiesirkel som har tatt i bruk kunnskapen de har tilegnet seg. Handling uten kunnskap er meningsløst. Kunnskap uten handling er intetsigende, avsluttet Emini.

11 ? 20 vår virksomhet Initiativrike og sporty elever Det var en fornøyd rektor Bjørn Berentsen som i slutten av august kunne ta imot 97 elever som årets kull på IOGTs folkehøgskole, Åsane ved Bergen. Noen uker ut i skoleåret, karakteriserer rektor elevene som initiativrike og roser dem for å ta ansvar for å skape et godt skolemiljø. Dertil er de sporty: - Mange er ivrige brukere av vårt lokale turterreng og besøker fjellet Veiten (486 meter over havet).flere ganger i uka. Men så vanker det da også premie på slutten av skoleåret til de tre som har vært der oppe flest ganger. Blant opplevelser elevene har fått ta del i dette halvåret, trekker rektor Berentsen fram besøk av Frank Årebrot som satte elevene inn i amerikansk politikk og det amerikanske valget. Dessuten har IOGTs generalsekretær Cecilie Widnes selvsagt vært på plass og orientert om organisasjonens arbeid. - Og så kan du jo ta med at vi er blitt en av sju folkehøgskoler som er FAIRTRADE-sertifiserte, forteller Bjørn Berentsen. Rektor Bjørn Berentsen er godt fornøyd med årets leir på Åsane folkehøgskole. På besøk hos politihestene vår virksomhet U-landselever var flyktninger ISA elev Lene Lindrupsen blir «påført en smittsom sykdom» av landsbyens lege Dr Alban. U-landslinja, eller ISA (Internasjonalt solidaritetsarbeid) har et globalt fokus med vekt på lokale livsverdener, sammenheng og verdien av personlig engasjement. I midten av oktober ble linja invitert til Skjelanger, et stort militært område nord på Holsnøy i Meland kommune. Der skulle de få delta i en stor øvelse for kadettene på Sjøkrigsskolen. Leirområdet var for anledning gjort om til en landsby på Balkan tidlig på 1990-tallet, og elevenesrolle var å være flyktninger. Kadettene var inndelt i en EU-styrke og en FN-styrke og fikk mange utfordringer å forholde seg til - alt fra lokale warlords og en fiendtlig landsbybefolkning til religiøse ledere. Og altså en gjeng fattige flyktninger med behov for beskyttelse, mat og husly. - Da det viste seg at flyktningene hadde brakt med seg en smittsom sykdom til landsbyen, ble situasjonen enda vanskeligere, forteller u-landslinjas ansvarlige lærer, Roar Hansen som kunne konstatere at det var svært lærerikt for elevene å få erfare hvordan livet kan arte seg når en ikke har annet enn det en står og går i og er totalt avhengig av sympati, hjelp og assistanse fra andre for å få dekket grunnleggende menneskelige behov. - Da oktobernatta og kulda satte inn over Skjelanger, var det I år har 13 elever satt av ett år av sitt liv til å fordype seg i temaer knyttet til bistand, globalisering og kampen for en mer rettferdig verden på Åsane folkehøgskole. stor glede over den sekken med ved vi hadde greit å kare til oss, forteller han. Etter to døgn ble gjengen hentet av en buss «sendt av FN». De hadde fått plass i en beskyttet flyktningeleir. U-lansdslinja har ellers brukt høsten til blant annet besøk på Christian Michelsens Institutt og overvært en debatt om rettferdig fordeling der blant annet utviklingsminister Heiki Holmås deltok. Noe av det elevene har å se fram til, er klassetur til Bangalore og Andamanøyene. I 20 år har ISA-klassen samlet inn penger til lokalbaserte utviklingsprosjekter. Nå for tida bygger de rehabiliteringssenter for gatebarn med rusproblemer sammen med APSA i India og IOGTs bistandsorganisasjon FORUT. - Målet er kroner i år, hovedsakelig gjennom bøsseaksjon. Men det er også mulig å bruke giro - til ISA Hjelpefond , for dem som måtte ønske å bidra, avslutter Roar Hansen. 21 For deg som liker en koselig lokalbank med god kundeservice og rask betjening Åsane-elevene får prøve seg som demonstranter mot politihestene. Åsane folkehøgskole har ei ega hestesportlinje. Der kan elevene få stelle hest og ri hele skoleåret. Siste uka i september pakket elevene på linja bagene inn i skolens minibuss for å bli bedre kjent med hverandre og oppleve mest mulig «hestegreier» i Oslo. Blant flere høydepunkt var besøk hos politihestene i Hovedstaden. De holder til på Akershus festning. Her fikk Åsaneelevene presentasjon av hver av dem før de fikk en innføring i hvordan en blir politi-hest. Dette er dyr som det stilles store krav til flotte hester som får en solid utdannelse. De skal jo være «kalde i hodet» og kunne takle de største utfordringene. - Egentlig der det helt naturstridig for hesten å opptre rolig i pressede situasjoner, forteller helsesportlærer Marianne Kaarevik. Hesten er nemlig et fluktdyr, så at det ligger mye arbeid bak her er det lett å forstå. Elevene fikk prøve seg som demonstranter og politiet lot seg ikke erte to ganger. Men alle elevene var like hele da de seinere på dagen møtte på Øvrevoll for å utforske galoppsporten. Tidligere i Oslo-uka besøkte hestesportlinja Bjerke Dyrehospital for omvisning og de fikk lære mer om terapiridning av travtrener Morten Antonsen. På Gislerød Gård fikk de oppleve landets første senter for rehabiliterin og rekonvalesenstrening for alle typer hester. Hestesportens hus på Bjerke Travbane ble også avlagt et besøk før noen tiere skiftet eiere på travbanen. JOHNNY ÅREKOL ARNE REIERSEN Vi tilbyr alt innen lån, sparing og forsikring! Ring oss for avtale eller kom innom i våre trivelige lokaler i Strandgata 150 RAGNHILD GLOPPEN

12 Vår virksomhet Kjendisstylist Jan Thomas signerer for Hvit jul under stand i Skien. BARE fantasien setter grenser Bare fantasien setter grenser når IOGTere og andre skal skape oppmerksomhet om at mange barn får en bedre jul hvis det drikkes mindre. I år skal personer forlikte seg til å være edru fra julaften til 2. juledag. Gripende Undset-forestilling En mulighet vi ikke kan si nei til, tenkte styret i IOGT Notodden og takket ja til tilbudet fra Teater Ibsen om en forestilling om den unge Sigrid Undset. Forestillingen som varer i overkant av en time består av tekster om og til dels av den unge Sigrid Undset, satt sammen og fremført av Kristi Kinsarvik og akkompagnert av Øystein Johnsen. Publikummet som møtte fram i IOGThuset 11. november ble ikke skuffet, men snarere betatt av den verden vår kanskje aller største kvinnelige forfatter levde i, dels Danmark, dels i Norge, for et drøyt hundreår tilbake i tid. Hennes litterære talenter og ikke minst høye krav til egne ferdigheter kom tidlig til syne. Billetter ble til forestillingen ble trykt opp og solgt gjennom andre foreninger og til IOGTs medlemmer. - En glipp som lå utenfor vår kontroll gjorde at arrangementet ikke ble annonsert i pressen. Da ville vil nok ha solgt mer enn 35 billetter. Men de som kom fikk en kveld som vi alle vil huske lenge, sier Knut-Ivar Aasland, leder i IOGT Notodden. 22 Noen sender informasjon til lokalpolitikerne eller møter opp på ordførerens kontor. Andre skriver i avisa. De aller fleste står på stand. I år er målet 100 rundt i landet. - Midt i adventstida i fjor ble Hvit jul i Karasjok til som et samarbeid med menighetspedagog Olaug Eriksen og helse- og sosialklassen på Samisk videregående skole. De brukte dette i undervisningen på skolen, og lærer Inger Lisbeth Pedersen syntes det var en god idé å «trekke ut av klasserommet», forteller prosjektleder Trond Gjøvåg som gjerne lar ideen gå til andre som har kontakter i den videregående skolen. Trond trekker også fram Helmer Nilsen i Drammen som har gjort en kjempejobb med Hvit jul i Buskerud. Et år hoppet han i Drammenselva og svømte over for å skape blest om kampanjen. Trond er ikke like sikker på at dette er en idé til etterfølgelse så mange steder, men å prøve å slå Helmers rekord med et par tusen underskrifter kan jo gjerne kopieres. Det kan komme mye moro ut av det både på idé- og gjennomføringsstadiet. Bakgrunnen for det hele er imidlertid alt annet enn moro. Det dreier seg om titusenvis av unger som ikke gleder seg til jul fordi de vet at det lett blir mye mer drikking da. Barna liker ikke at de voksne blir så annerledes, mange blir usikre når de voksne ikke oppfører seg som forventet. Mange barn bor i familier der minst en av de voksne har alkoholproblemer. Derfor er det viktig å få ned drikkinga i jula. Vinmonpolet dobler sin omsetning i desember måned. Bidraget fra IOGT, barneorganisasjonen Juba og ungdomsorganisasjonen Juvente har fått støtte og oppslutning fra mange fler: Alle barn har rett til en hvit jul! Og sin støtte til kravet om en hvit jul gir en altså ved å signere på en «kontrakt» om at en vil holde seg edru 24., 25. og 26. desember. Kontrakten kan undertegnes på stand eller på nettet. - Like viktig som kontrakten i seg selv, er den dialogen vi får med folk om temaet, framholder prosjektlederen. Målet er at alle vi møter skal få noe å tenke på. Som tidligere år håper han at det også i år vil bli gjennomført en del juleaktiviteter i organisasjonenes regi. Håpet er å få 250 medlemmer og andre i aktivietet i ukene fram til julaften. - Men har dette noen effekt? - Det er det selvsagt vanskelig å måle. Men vi har god tro på at en kampanje som kommer igjen og igjen og som stadig vinner økende oppslutning også kan resultere i en liten endring av atferden. Et stort flertall i befolkningen mener at det ikke er greit at voksne drikker alkohol på samme måten med barn til stede som når det bare er voksne der. Dessverre har undersøkelser til nå vist at det er noe mindre enn halvparten som mener at en ikke bør drikke i det hele tatt når en er sammen med barn. Dette bør vi kunne bidra til å endre på. MØTEPLASSEN: Eidesvik Invest AS Offshore ASA 23 Helmer Nilsen hoppet i Drammenselva for å få oppmerksomhet om kampanjen. Støtt MA i arbeidet for en rusfri trafikk BLI MEDLEM Kontakt oss på Tlf Eller på

13 Avsender: IOGT, Torggata 1, 0181 Oslo B Kontakt IOGT: Henvendelser vedrørende medlemskap, adresse-endringer mv. sendes til adressen over, eller på telefon til med ønske om rusfri (livs)seilas Gjennom sju uker har MS Bergsvåg tatt seg fra Kirkenes til Halden de to siste somrene, for anledningen omdøpt til Hav(b)rus. Mannskapet har vært tidligere rusmiddelavhengige. Noen har vært med korte strekninger, andre har vært fast mannskap hele veien. Poenget med turen har nettopp vært å poengtere at alle kan bli rusfri - uavhengig av bakgrunn, valg av rusmiddel eller nåværende situasjon. Under veis har de møtt brukere, politikere, medier og fagpersoner. Både en statsråd, fylkesmenn og ordførere har vært innom båten når den har gjort sine strandhugg. Og IOGTere i Sarpsborg. Dessuten har folk fra prosjektet besøkt både IOGT-avdelingen og regionen for å informere. - Dette bør flere få vite om, mener Kristine Gustavsen. Hun kjente kaptein Øyvind Arntzen fra jobben sin i Blå Kors. Rett før sommeren fikk en del medlemmer i IOGT i Sarpsborg omvisning på båten. - Jeg synes IOGTere rundt kysten burde ta kontakt med dem når de kommer seilende, forteller Kristine. Vårt samarbeid med Hav(b)rus er noe av bakgrunnen for at vi er kommet i gang med lørdagskafé i Sarpsborg. Foreløpig ser det ikke ut til å bli noen langtur i I stedet planlegges det kortere reiser for så å komme tilbake med en lengre seilas i Medlemmer av IOGT i Sarpsborg besøkte Hav(b)rus og fikk omvisning av kaptein Øyvind Arntzen (midt på bildet). De to siste somrene har Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, RIO, og foreningen Alle kan bli rusfri samarbeidet om en sjøreise langs norskekysten. I Sarpsborg fikk de representanter for IOGT ombord. - Det burde de få flere steder, sier Kristine Gustavsen.

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Alkoholpolitiske beslutningsarenaer * Overnasjonalt, EU, WHO * Nasjonalt, alkoholloven setter rammer

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Av Onar Åm 13. november, 2015 I juli 2012 besøkte en ressurssterk Fana-kvinne i 40-årene legevakten etter å ha vært dårlig på reise i en uke. Det ble tatt

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

7. søndag i treenighetstiden, 2015

7. søndag i treenighetstiden, 2015 7. søndag i treenighetstiden, 2015 En mann sa en gang: «Noen mennesker er så ensomme at de ringer til kontofonen tre ganger om dagen bare for å høre en stemme som snakker til dem!» Dette er noen år siden,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NORSK Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESNINGSAKTIVITET Se på bildene nedenfor. Hva ser du? Skriv minst fire stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Bjørn Kjos. Høyt og lavt

Bjørn Kjos. Høyt og lavt Bjørn Kjos Høyt og lavt Om boken: Dette er historien om Davids kamp mot Goliat nærmere bestemt det vesle flyselskapet Norwegian Air Shuttle, som fra en bortgjemt brakketilværelse tok opp konkurransen

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer