Medlemsblad av og for oss i Norges største bruker organisasjon for LAR-brukere LAR-Nett Norge God Jul!

Transkript

1 Medlemsblad av og for oss i Norges største bruker organisasjon for LAR-brukere LAR-Nett Norge God Jul! årgang 8

2 Innhold Leder Side 4 Side 5 Side 6 Narkomane får sprøyterom i Pepperkakebyen Heroinavhengighet kan høre fortiden til Er LAR nødvendigvis livslang behandling? Side 8 Spis deg fri fra diabetes 2 Side 10 Side 11 Side 12 Side 14 Side 16 Side 17 Side 18 Side 19 Side 20 Side 21 Side 22 «Jævla narkoman» Leserbrev Den kriminelle rusmisbrukeren Ibogain - blir kalt Guds medisin mot avhengighet Når R-en i LAR funker Rusavhengige i Larvik fortviler over frokostkutt på Heimen NADA Workshop i Retretten i Oslo Besøk på Radiumhospitalet Helsetilsynet gir Siv Tove håp om nye lunger Angående Buprenorfin Hvem er vi Utgiver: Brukerforeningen LAR-Nett Norge. Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Dag Myhre Layout: Lars Kristian Larsen Forside: Tom Espen de Bourg Hei igjen! jeg er nå endelig tilbake i 100% stilling etter en lang rehabiliterings periode i forbindelse med sykdom. Under mitt lange sykefravær er det vår styreleder Dag Myhre som har steppet inn og tatt over min jobb som daglig leder for LNN. Foruten sitt vanlige arbeid, har han reist og representert LNN fra tidlig morgen til sent på kveld. All respekt til Dag for det gode stykke arbeid han har utført. I Bergen har Øystein Jørgensen nå tatt over som leder for LNN avd. Bergen. Han har vært med oss i mange år og har drevet Bergenskontoret på en utmerket måte i mitt fravær. Ikke minst har han vært flink til å følge opp alle LAR sentrene som vi har i Bergen, noe brukerne setter stor pris på. Han har også stått på for å utvikle bl.a. et likemannsprosjekt vi skal i gang med i Bergen, i tillegg til flere andre prosjekter han jobber for å få til. Vår brukerkompetanse i LNN blir verdsatt av mange LAR brukere rundt om i Norge. Vi får mange henvendelser fra brukere som føler de ikke når frem med sin sak til systemet. Disse hjelper vi bl.a. ved å gå i dialog med LAR for dem. Fører ikke dette frem, følger vi ofte brukeren i deres ansvarsgruppe, for å sette fokus på deres sak. Selv om det ikke burde være slik, opplever vi ofte å bli møtt med en annen respekt enn hva tilfelle er for den vi følger. Vi blir lyttet til og tatt på alvor. Gjennom vårt likemannsarbeid har vi fokus på å støtte og hjelpe brukere. Vi lytter til dem og prøver å komme med råd og veiledning som kan bedre deres hverdag. På rusmisbrukernes dag var jeg i Oslo sammen med Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og prolar, hvor vi deltok i demonstrasjonstoget fra Plata til Stortinget. En årlig tradisjon, hvor vi er på Stortinget for å sette fokus på ulike ruspolitiske tema. I år ble det vist film om brukeren Magnus sitt liv på gata som aktiv heroinist. Håpet til Magnus er et tilbud om legalisert heroinbehandling. Men slik jeg forsto politikerne, er nok dette for kontroversielt til at de ønsker å satse på et slikt tilbud. Utfordringen er tydelig nå som julen straks står for døren. For en staket stund drypper det gjerne noen ekstra kroner og oppmerksomhet på sliterne på gata, de som står nederst på samfunnets rangstige. Man kjøper seg god samvittighet for sin egen overdådige julefeiring. Julens budskap drukner i dyre gaver og selskap. Jeg oppfordrer dere til å ta en pust i bakken og tenke over julens budskap. Vi burde nok alle bli flinkere til å praktisere dette gjennom hele året. Uansett, så vil jeg få ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Hilsen Karen Følling Daglig leder LNN 2

3 Pasient- og brukerombudene Finnmark Tlf.: Troms Tlf.: Nordland Tlf.: Nord-Trøndelag Tlf.: Sør-Trøndelag Tlf.: Møre og Romsdal Tlf.: Sogn- og Fjordane Tlf.: Hordaland Tlf.: Rogaland Tlf.: Hedmark Tlf.: Oppland Tlf.: Buskerud Tlf.: Telemark Tlf.: Vest-Agder Tlf.: Aust-Agder Tlf.: Vestfold Tlf.: Østfold Tlf.: Akershus Tlf.: Oslo Tlf.: Hva kan Pasientog brukerombudet gjøre for deg? Bestilling av flere foldere: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen E-post: Tlf.:

4 Narkomane får sprøyterom i Pepperkakebyen SPRØYTEROM: De tre familiene bak pepperkakelekeparken mente den passet best i Nygårdsparken. Dermed ble det innlagt sprøyterom også, forteller en av arkitektene, Inga S. Søreide. FOTO: Privat 4 - Vi ville ikke skvise ut de narkomane, sier en av arkitektene bak bidraget til Pepperkakebyen, Christian Nicolaisen. Det har blitt en årlig tradisjon for de tre pepperkakefrelste bergensfamiliene. En helg i året setter seks voksne og fem barn seg ned for å bygge bidrag til Pepperkakebyen. I fjor leverte de et arkitektonisk forslag til nye lokaler for BIT Teatergarasjen. I år ble det lekepark med innlagt sprøyterom. - Vi så oss ut potensielle steder i Bergen sentrum hvor det ville være naturlig å anlegge lekepark, og landet til slutt på Nygårdsparken. Men vi ville jo ikke skvise ut de narkomane, så da måtte vi ha et sprøyterom også, sier familienes talsperson, og en av arkitektene bak pepperkakeprosjektet, Inga S. Søreide. - Ja til sprøyterom - Er pepperkakeparken deres også et lite innspill i sprøyteroms debatten? - Vi er positive til sprøyterom, ja, men det var ikke meningen at pepperkakeparken vår skulle være noe politisk innspill. Først og fremst ville vi lage en fin lekepark, sier hun, vel vitende om at byrådet i Bergen enn så lenge har sagt nei til å etablere sprøyterom for narkomane. Tre liter pepperkakedeig og syv timer gikk med for å ferdigstille prosjektet familiene har valgt å døpe «Bergens flotteste lekepark». - Vi har gjort det til en liten tradisjon å lage bidrag med en viss politisk agenda, men det er ikke det sentrale for oss. Først og fremst handler det om å komme sammen, lage mat og ha det kjekt, sier Søreide. Bergens Tidende

5 Heroinavhengighet kan høre fortiden til Dr. Mark Hutchinson ved Universitetet i Adelaide har sammen med et internasjonalt team av forskere funnet bevis for at det er mulig å stoppe avhengigheten av narkotiske opiater. Foto: Universitetet i Adelaide / Concept art: Joshua Burton. Et internasjonalt team av forskere har bevist at avhengighet av morfin og heroin kan blokkeres, samtidig som stoffenes smertestillende effekter øker. Oppdagelsen kan føre til store medisinske fremskritt. Oppdagelsen beskrives som et stort gjennombrudd, og resultatene - som etter hvert kan lede til nye medisiner som kan hjelpe pasienter med store smerter og også hjelpe heroinmisbrukere til å kvitte seg med avhengigheten - vil bli publisert i det anerkjente fagtidsskriftet Journal of Neuroscience torsdag. Blokkerer avhengighet Teamet av forskere kommer fra Universitetet i Adelaide, Australia og Universitetet i Colorado Boulder, USA. Forskerne har nå oppdaget nøkkelmekanismen i kroppens immunforsvar som forsterker avhengigheten av narkotiske opiater. Både sentralnervesystemet og immunforsvaret spiller viktige roller i skape avhengighet, men teamets studier har vist at man kun trenger å blokkere immunforsvarets «svar» i hjernen for å forhindre et videre sug etter narkotiske opiater. - Våre studier har avgjørende bevist at vi kan blokkere avhengighet via immunforsvaret i hjernen, uten å angripe selve hjernen, sier hovedforfatteren av studiet, Dr. Mark Hutchinson, ved Universitetet i Adelaide. Produksjonen av dopamin stoppes Teamet har fokusert forskningsinnsatsen inn mot en reseptor i immunforsvaret kjent som TLR4 (Toll-Like receptor 4), et protein som er viktig for aktiveringen av det u- spesifikke immunforsvaret. - Narkotiske opiater som morfin og heroin binder seg til TLR4 på en lignende måte som det normale svaret fra immunforsvaret på bakterier. Problemet er at TLR4 så fungerer som en forsterker for avhengighet, sier Dr. Hutchinson. Han forklarer at stoffet (+) - naloxone auto matisk vil stoppe avhengigheten. - Det stenger ned nødvendigheten til å ta opiater; det kutter ut oppførsel som knyttes til avhengighet, og nevrokjemien i hjernen forandrer seg. Dopamin, som er den kjemiske hovedkomponenten som gir følelsen av «belønning» fra narkotikumet, blir ikke lengre produsert, sier han. Kan lede til store fremskritt Hovedforfatter, professor Linda Watkins ved Senter for Nevrovitenskap ved Universitetet i Colorado Boulder, sier arbeidet fundamentalt vil endre det vi forstår om opiater, belønning og avhengighet. - Vi har mistenkt i noen år at TLR4 kan være nøkkelen for å blokkere opiatavhengighet, men nå har vi beviset, sier hun. Stoffet som teamet har brukt for å blokkere avhengighet, (+) -naloxone, ble utviklet av Dr. Kenner Rice på 1970-tallet. Watkins sier teamet tror at det vil vise seg veldig nyttig for pasienter som trenger lindring fra sterke smerter med morfin, da de ikke vil bli avhengig av stoffet, men fortsatt få smertelindring. - Dette har potensialet til å lede til store fremskritt innen pasientomsorg og palliativ behandling, sier hun. Forskerne sier kliniske tester kan være mulig innen de neste 18 månedene. Studien har blitt finansiert av det Nasjonale Instituttet for Narkotikaavhengighet (NIDA) i USA og det Australske Forskningsrådet (ARC) 5

6 Er LAR nødvendigvis livslang behandling? 6 Et initiativ for å lage et eget tiltak for nedtrapping fra Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) for heroinavhengige reiser viktige spørsmål for helsetjenesten. Erfaring viser at de aller fleste pasientene vil få et bedre liv ved å forbli i LAR. Samtidig ser vi at det er behov for bedre oppfølging av pasienter som ønsker å avslutte LAR, samt mer kunnskap om hvordan det går med dem som forsøker å avslutte LAR. Heroinavhengighet har høy dødelighet og Norge er på overdosetoppen i Europa med cirka 300 årlige dødsfall forårsaket av opiater. Heroinavhengighet utvikles over mange år. Ofte har pasienten omfattende fysiske, psykiske og sosiale problemer. Mange mangler et rusfritt nettverk, utdannelse og har liten eller ingen arbeidserfaring. En heroinavhengig person bruker store deler av døgnet på aktiviteter rettet inn mot å skaffe seg den neste brukerdosen med heroin. Dette fører til at en del av de heroinavhengige prostituerer seg og/eller er involvert i kriminalitet for å kunne finansiere sitt heroinbruk og de fleste har en manglende evne til å ta vare på seg selv. Med et slikt utgangspunkt vil det for de fleste ta flere år for å behandle seg ut av heroinavhengigheten. Behovet for støtte og oppfølging i denne perioden vil være meget stort. Vi mener at oppfølging og behandling best skjer i regi av LAR og spesialisthelsetjenesten. LAR er et frivillig tilbud Helsedirektoratet utga i 2010 en nasjonal faglig retningslinje for behandling av heroinavhengige med medikamentene metadon eller Buprenorfin, samt omfattende psykososial behandling. Oppstart i LAR innebærer en betydelig bedring i livssituasjonen for heroinavhengige og har reddet mange liv. For de fleste pasientene innebærer dette en livslang behandling, på lik linje med andre kroniske lidelser. Behandlingsinnsatsen må tilpasses den enkeltes ønsker, behov og vil variere, avhengig av dette. Pasientenes reelle medvirkning i sin egen behandling og tilfriskning vil være viktig. Samtidig vet vi at mange pasienter i LAR på et tidspunkt ønsker å avslutte behandlingen. Utgangspunktet for LAR er frivillighet fra pasientens side. Det innebærer også at en pasient må kunne velge å gå ut av ordningen. Vårt klare råd er da at dette bør ivaretas av spesialisthelsetjenesten på sykehus (tverrfaglig spesialisert behandling) med generell LAR-kompetanse. Pasienter som selv ønsker å avslutte behandlingen, bør få tilbud om tett oppfølging. De som har avsluttet behandling, bør raskt få tilbud om fornyet substitusjonsbehandling dersom de får tilbakefall eller av andre grunner ønsker å gjenoppta behandlingen. Hva vet vi om Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR)? Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF)ved universitetet i Oslo har siden oppstarten av LAR i Norge fulgt pasientene som mottar LAR. Vi har derfor god oversikt over hvordan pasienter i LAR klarer seg. De som kommer lengst i sin rehabilitering og slutter å bruke rusmidler, kommer seg i ofte i utdanning/ arbeid, etablerer gjerne familie og får i økende grad et rusfritt nettverk. Langt fra alle som er i LAR blir fullt rehabilitert og rusfri, men nesten alle får en betydelig bedring i sin livskvalitet og reduserer bruken av rusmidler i stor grad.

7 Fra norsk forskning på LAR (professor Thomas Clausen ved SERAF) vet vi at dødeligheten blant heroinavhengige er spesielt høy før inntak i LAR. Dødeligheten er imidlertid ennå høyere blant pasienter som har blitt skrevet ut av LAR eller selv velger å gå ut av LAR. Ved en behandlingsinstitusjon i Norge opplevde man for cirka 10 år siden en «bølge» av rusfrie pasienter som trappet seg ned fra sitt LAR-medikament og avsluttet LAR. I løpet av relativt kort tid døde flere av disse personene av overdose. Hva vet vi om å slutte med LAR-medikamentene? Dette er et område med lite forskning, både internasjonalt og i Norge, men det finnes noen interessante undersøkelser. I en oppfølgingsstudie fra Sverige fra noen år tilbake, ga de god og tett oppfølging til dem som ønsket å slutte med metadon.likevel klarte under 10 prosent å holde rusfrie etter å ha sluttet med metadon(eklund 1989, Hiltunen 2002). En stor undersøkelse fra Vancouver i Canada omfattet nesten personer som forsøkte å slutte med metadon (Nosyk, Addiction 2012). Under fem prosent av forsøkene ble vurdert som vellykkede ved at de var både metadon- og rusfrie 18 måneder senere. Det var noen fellestrekk blant dem som klarte å holde seg metadon- og rusfrie: De var oftest menn, de var yngre, de hadde klart seg bra i LAR, de hadde lave metadondoseringer da de startet nedtrapping og de hadde lang nedtrappingstid (over ett år). Undersøkelsen viste samtidig at 2.2 prosent av dem som hadde trappet seg ned fra metadon var døde etter 18 måneder etter avsluttet LAR. Vi trenger mer forskning, både norsk og internasjonal, for å kartlegge hvilke forhold som sannsynliggjør at pasienter klarer å avslutte LAR og leve et liv uten medikamenter og rus. Fra norske erfaringer vet vi at de som har skrevet seg ut av LAR og forblir rusfrie, oftest først har vært rusfrie og stabile i LAR over tid. De har også brukt minst ett år, og ofte ennå lengere tid på nedtrappingen og har hatt stor innflytelse på tempo i egen nedtrapping. De har et rusfritt nettverk, og de har en meningsfylt daglig tilværelse, ofte med jobb og/eller omsorgsoppgaver. De pasientene vi kjenner til som har klart å avslutte LAR, har i størstedelen av forløpet bodd hjemme og opprettholdt sine vanlige aktiviteter. Institusjonsinnleggelser har kun unntaksvis vært benyttet. Det er imidlertid få pasienter dette dreier seg om. Hvordan bør pasienter som ønsker å trappe seg ned fra LAR-medikamentet møtes? Hittil har pasienter som forteller sine behandlere at de ønsker seg ut av LAR ofte blitt møtt med: «Dette anbefaler vi ikke og vi kan heller ikke hjelpe deg». Dette er for så vidt i tråd med en anbefaling i Helsedirektoratets LAR-retningslinje, men er et unyansert svar på et oftest gjennomtenkt og velbegrunnet spørsmål fra pasientenes side. En anbefaling i en retningslinje er faglig normerende, men kan fravikes hvis spesielle grunner taler for det. LAR er dessuten en frivillig behandling. Behandlingen skal dessuten alltid tilpasses til den pasienten man har foran seg. 1 Ta pasienten på alvor. Sett av god tid til å diskutere temaet 2 Finn ut hvorfor pasienten ønsker å avslutte LAR 3 Informer pasienten om hva vi vet om det å slutte i LAR og hvilke alternativer som finnes 4 Diskuter med pasienten om det er andre måter å oppnå det hun/han ønsker på (bytte LAR-preparat, lavere dosering, endret oppfølging) 5 Diskuter med pasienten hvordan og eventuelt når dette skal gjøres 6 Forsikre pasienten om at hun/han vil få medvirke tett i hele nedtrappingsperioden og at vedkommende vil følges spesielt tett opp 7 Vurder sammen med pasienten om hun/han kan ha nytte av kontakt med andre som har erfaringer med å slutte i LAR og etabler kontakt gjennom brukerorganisasjonene pro-lar, LARnett eller Marborg 8 Forsikre pasienten om at hun/han kan fortsette i LAR eller få en rask ny oppstart i LAR, dersom hun/han ønsker det Spesialisthelsetjenesten må være sentral Helsedirektoratet vil ikke anbefale at det startes opp egne institusjoner/tiltak som skal hjelpe pasienter med å avslutte LAR. Slike tiltak bør være en integrert del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) sitt tilbud til LAR-pasienter. Livssynsbaserte tiltak hvor hovedmålsettingen er å få pasienter til å slutte i LAR, og som har som utgangspunkt at LAR-medikamentene er rusmidler, vil vi spesielt advare mot. Slike tiltak vil ut fra det vi vet fra forskning og praksis, med stor sannsynlighet få tragisk utgang for en del av pasientene som tas inn i behandlingen. For å oppsummere: Heroinavhengighet er en sykdom med høy sykelighet, høy dødelighet og hyppig tilbakefall til heroinbruk etter avsluttet behandling, enten behandlingen er med eller uten LAR-medikamenter Nedtrapping av LAR-medikamenter er mulig for noen pasienter For de fleste pasientene er LAR livslang behandling (som for andre pasienter med kroniske lidelser; f.eks. diabetes og astma) Nedtrapping og avslutning av LAR er en spesialisttjenesteoppgave som bør ivaretas av spesialisthelsetjenesten på sykehus (tverrfaglig spesialisert behandling) med generell LAR-kompetanse Vi trenger norsk forskning og evaluering av forsøk med nedtrapping fra LAR Helsedirektoratet vil ikke tilrå at det gis offentlige midler til prosjekter som har som hovedformål å få pasienter til å avslutte LAR. Helsedirektoratet 7

8 Spis deg fri fra diabetes 2 Skrevet av Tone Solberg. 8 Riktig kosthold kan gjøre deg frisk fra diabetes 2. At diabetes 2 er en reversibel sykdom er Tone Hunstad ett av mange eksempler på. Fire år etter at hun fikk konstatert sykdommen, ble diagnosen strøket fra journalen. Alt takket være egeninnsats og gode støttespillere. Se Dr. Lindbergs råd til kosthold og livsstil nederst i artikkelen. I Tone Hunstads familie var det ingen som hadde hatt diabetes tidligere. Det var også en tilfeldighet at sykdommen ble oppdaget. Ved et besøk hos fastlegen våren 2007, mente legen at det var lenge siden det var tatt blodprøve av henne. Han ville gjøre det for sikkerhets skyld. - Jeg hadde knapt rukket å komme meg på jobben, før jeg fikk telefon med beskjed om å komme tilbake for utvidet prøve neste dag. Den viste at jeg hadde diabetes type 2, minnes Tone. Tone mener at hun nok hadde hatt diabetes en stund før sykdommen ble oppdaget. Hun hadde lenge følt seg slapp og tappet for energi, men skrev det på kontoen for den prisen man må betale når man kombinerer en lederjobb i full stilling med familie. Tone hadde i en årrekke vært avdelingssykepleier ved avdeling for kompleks epilepsi ved Oslo Universitetssykehus i Sandvika. Med dette hardkjøret syntes hun ikke det var merkelig om det kom en reaksjon. - Heldigvis har jeg alltid hatt god helse. Ryggen kranglet innimellom, men hvem opplever ikke det i mitt yrke? Etter at diabetes type 2 var konstatert, ble Tone Hunstad satt på medisin for å få senket blodsukkeret. Bivirkningen var mye ubehag. Det var vanskelig å regulere medisinene til passe dose. Da ble blodsukkeret for lavt, og Tone fikk ofte føling. På høsten ble hun satt på insulin. Først var det tilstrekkelig med én injeksjon om dagen, etter hvert måtte hun øke dosen. Med insulin ble hun kvitt følingene, men blodsukkeret ble aldri helt bra. Hun var fornøyd så lenge hun klarte å holde det under 10 og ikke hadde sukker i urinen. For å ha kontroll, målte hun blodsukkeret mange ganger om dagen. Hun oppsummerer sin hverdag med diabetes type 2 slik: - Jeg følte at jeg var fullstendig styrt av sykdommen. Dosene med insulin måtte stadig økes for å holde blodsukkeret i sjakk. For Tone Hunstad ble juni 2011 et vendepunkt. En kvinnelig lege, iranske Dela, vikarierte for fastlegen. Hun var svært opptatt av diabetes type 2 og hvordan sykdommen kan påvirkes av kostholdet. Hun spurte om Tone ikke hadde lyst til å gjøre noe med hele sin livssituasjon. Hun mente at Tone ved å legge om livsstilen og gå ned i vekt, kunne bli kvitt sykdommen. «Bruk sommeren til å tenke deg om», sa Dela da de skiltes. En gang i juli ringte diabetessykepleier Hege Barhaughøgda fra dr. Lindbergs klinikk. Med henne avtalte Tone en time i august. Da startet hun på den lavkarbodietten som dr. Fedon Lindberg har tilrettelagt for pasienter med diabetes type 2. Dette er et matregime som også er fettfattig, så vektreduksjonen går ganske raskt. Etter en måned kunne Tone halvere dosen av insulin. I november kuttet hun helt ut insulinet, og gikk over til en ny type tabletter. I februar 2012 kunne hun også kutte ut tablettene. To måneder senere slettet fastlegen diagnosen diabetes 2 fra journalen hennes. Om den endringen som har funnet sted, har Tone bare én ting å si: - Jeg føler at jeg har fått et nytt liv. Tone legger imidlertid ikke skjul på at hun måtte være ganske streng mot seg selv. Det var ingen rom for utskeielser. Etter tidligere å ha vært en «lyst-trener», ble hun nå systematisk. Fortsatt forsøker hun å komme seg innom treningssenteret tre ganger i uken. Seks-sju måneder etter den første timen hos sykepleier Hege, hadde hun gått ned rundt 20 kg. Den vekten har hun holdt siden. - Ennå har jeg noen kilo igjen, og de er tyngre. Men de skal også bort. Dette dreier seg om en livsstilsendring, og den varer livet ut, forsikrer den viljesterke damen. Bortsett fra en daglig skive med lavkarbobrød, spiser hun ikke brød, pasta eller ris.

9 Holde deg unna hurtigmat, søtsaker og raske karbohydrater. Rent sukker får blodsukkeret til å stige meget raskt. Spis dagens siste måltid relativt tidlig på kvelden. En brus om dagen... I vår ble det lagt frem en undersøkelse til ettertanke for alle som er glad i søte leskedrikker: for hver boks med brus du inntar daglig, øker du risikoen for å utvikle diabetes type 2 med 22 prosent. Dette til sammenligning med den gruppen som bare unner seg en brus i måneden. Det er ytterst sjelden at hun rører alkohol. En sjelden gang unner hun seg et lite kakestykke. Til gjengjeld spiser hun rikelig med egg, kylling, vilt og andre rene kjøttog fiskeretter. Kjøleskapet er til enhver tid så fullt av grønnsaker at ektemannen hevder at det må gressklipper til når det skal ryddes. Ektemannen Erling er forøvrig bare én av dem hun roser - og takker - for fantastisk støtte på veien mot en diabetesfri hverdag. - Uten ham, min lege Dela og sykepleier Hege, hadde jeg aldri klart denne snuoperasjonen, konkluderer hun raust. Dr. Fedon Lindbergs råd Legg om til et kosthold basert på smartkarbo, det vil si matvaner som er basert på den opprinnelige middelhavskosten. I praksis er det en type kosthold som ikke belaster blodsukkeret, og som er rikt på plantemat og fargerike grønnsaker. Et daglig inntak av nøtter og rikelig med belgfrukter (som erter, bønner, linser) er gunstig. Vær forsiktig med hvitt mel og annen stivelsesrik føde. Unngå sukker så mye som mulig. Fysisk aktivitet bedrer cellenes følsomhet for insulin. Kondisjonstrening øker forbrennings evnen i musklene du har, mens styrketrening vedlikeholder og øker muskelmassen. Begge deler er like viktig for å bidra til at kroppen nyttiggjør seg glukose i blodet. Stress betyr at kroppen skiller ut mer av hormonene adrenalin og kortisol - som igjen øker frigjøring av lagret blodsukker fra leveren. Så øker insulinproduksjonen for å kompensere, og en ond sirkel som bidrar til økt insulinresistens og økt risiko for diabetes 2, holdes ved like. Røyking er helsefarlig for alle, og definitivt for dem som lider av insulinresistens/diabetes 2. Den økte oksidasjonen ved røyking, påvirker absolutt alle celler i kroppen, også de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Dr. Kari Limas råd: Det vesentlige er å legge om livsstilen. Fra fastlegen vil du få de nødvendige medisiner som bidrar til å få kontroll på blodsukkeret. Den beste medisinen er likevel å gå ned i vekt og mosjonere. Det viser seg at insulinet virker bedre når musklene er i bruk og blir varme. Stillesittende arbeid er noe av forklaringen på diabetes-bølgen. Bukspyttkjertelen produserer hele tiden litt insulin. Spis regelmessig, og ikke la det gå så lang tid mellom måltidene. Ikke vent til du er så sulten at du bare gafler innpå. Det er viktig å spise små mengder av gangen slik at cellene ikke blir utfordret så mye per måltid. Undersøkelsen bygger på helseinformasjon om mennesker i åtte europeiske land, og ble ledet fra Imperial College i London. Sammenhengen mellom diabetes og brusdrikking var klar, mens det ikke lot seg gjøre å påvise noen sammenheng mellom høyt inntak av fruktjuice og sykdommen. Det viktige fibret Fiber virker balanserende på blodsukkeret. Diabetikere anbefales derfor å inkludere fiber i alle dagens måltider. Ifølge dr. Fedon Lindberg bør en person med diabetes 2 få i seg minst 40 gram fiber i løpet av en dag. Dette kan være vanskelig å få gjennom kosten alene. Lindberg anbefaler derfor tilskudd som kan blandes inn i den vanlige maten. Eksempler på dette er pulver av konjakrot, inulin og loppeskallfrø (fiberhusk). Fibertilskuddene fås kjøpt i helsekostforretninger. Nyttige nøtter Forskerne har lenge fremhevet nøttenes gode innflytelse på helsen. I forhold til diabetes type 2 står valnøtter i særklasse. Valnøtter er rike på flerumettede fettsyrer og alfalinolensyre, som kan karakteriseres som «mor-fettsyren» til omega 3-fettsyren. Til sammen nærmere kvinner deltok i to ulike studier som hadde som mål å undersøke forbindelsen mellom valnøtter og forekomsten av diabetes 2. Kvinnene ble fulgt opp gjennom en periode på ti år. Det oppløftende resultatet var at risikoen ble redusert med 15 prosent blant dem som spiste én porsjon valnøtter i uken, mens to porsjoner i uken ga utslag på 21 prosent. En porsjon tilsvarer 28 g valnøtter. 9

10 Jævla narkoman! Skrevet av Hendrik R. de Voogd Her kommer kapittel fem, og siste del i denne serien. Kos dere med lesningen! 10 Kapittel 5 Det skulle gå tre år før det fatale inntraff. Da jeg mista det jeg så på som kanskje min siste mentale sperre når det gjaldt rus. De sperrene betyr mye for en rusmisbruker for at han skal vite hvor han står ovenfor seg selv, og når alle er borte da er man fortapt. Jeg var blitt det jeg ville. Folk frykta eller respekterte meg. Men jeg var ødelagt Heroin, den villeste hesten og ri. Husker fortsatt første gang. Jeg satt på toget på vei hjem fra plata. hadde vært der en rask tur med en av dealerne fra Spikkestad, for å handle noe Rohypnol. Ved siden av meg satt naboen min som var heroinist. toget fikk et uventet strømbrudd i tunellen mellom Oslo S og National teateret. Etter vi hadde stått der et kvarter begynte jeg som hadde spist ganske mange hyppere å bli ganske susa, og naboen min antageligvis ganske keen på heroin. Han dro fram en Cuba sjokolade, stappa den i kjeften og begynte å brenne bort giftstoffene fra papiret. Så la han på heroin og jeg så fasinert på at dette pulveret ble rødt og flytende. Tror han så interessen min siden etter han hadde tatt noen trekk, tilbød han meg noen. Jeg ga som alltid faen, og trakk i det lille røret han hadde laget av sølvpapir, mens han fyrte under det andre med heroinen på. Så ga han meg beskjed til å holde det inne til jeg ikke greide mer. Han var raus, denne så ofte gnine naboen, og jeg fikk mer trekk en jeg burde. Jeg ble drit dårlig, og kvalm, mens gliset hans ble større og større. Jeg gikk av toget i asker, og spydde som en gud, svetta som en kriger, å så omtrent dobbelt. Jeg sovna på togstasjonen i asker, og ble etter hva jeg ble fortalt arrestert, å satt på glattcella da de skulle stenge stasjonen å jeg ikke våkna. Men de fortalte meg det etter jeg hadde sluppet ut dagen etter, og det mens jeg satt i samme stolen jeg hadde dagen før. Jeg huska ikke en dritt. ikke at de slapp meg ut engang. Men dissa pillene, man glemmer så fort. Andre gang jeg prøvde heroin derimot. jeg hadde knaska masse piller igjen, å jeg var hos lillebroren min. Vi skøyt heroin sammen, og jeg ble så inn i granskauen stein. men det var den beste følelsen jeg hadde hatt på lenge. Jeg duppa av og drømte så skinnsykt mye rart mellom våken stundene mine. Flygende sky hester og gudene vet hva. jeg våkna dagen etterpå, og jeg var blakk, tom for alt som het stoff, og jeg var sugen på mer av den frelsen. Jeg ville tilbake til drømmene. Jeg hadde ikke noe annet valg en å begynne krite igjen. Før hadde det vært sånn at jeg tok in opplegg på det jeg ville bruke litt av. Jeg hadde kunder på speed, hasj, piller, Extacy and so on, men ikke heroin. Jeg kjente ingen som krita bort heroin. I dag skjønner jeg hvorfor. Så jeg tok inn opplegg på en halv kilo hasj igjen, og fikk en fin pris. femten tusen kroner. Dagen før jeg skulle betale ble han jeg krita av satt i varetekt etter en uheldig skyte episode, hvor han skøyt en fyr i beinet, og jeg satt der uten mulighet til å krite mer, å femten tusen kr jeg ikke fikk betalt. Så jeg tenkte at jeg bare skulle låne tohundre og femti kr, til ti Rohypnol. de var så billig den sommeren på plata tjuefem kr stykket, etter vanlige førti. Jeg kom til meg selv kanskje en uke senere, uten en krone. alt jeg hadde var et badehåndkle med kvittering som jeg tydeligvis hadde kjøpt og et sølvarmbånd. Kopiering av hele eller deler av teksten er ikke tillatt! Rettighetene til dette tilhører Ensom og Narkomanes Pårørende. Skrevet den: 11/ LAR-Nett Norge har fått tillatelse fra Henriks mor til å trykke disse kapitlene i LARposten, så tusen takk til Anne Kristin de Voogd!

11 LESERBREV Her kommer det et svar til LARbruker X i artikkelen «Hei Dere» i LARposten I artikkelen «Hei dere» fra LP 2.13 forteller X om sitt liv som rusavhengig, sitt liv i LAR på Subutex/Suboxone og sitt liv i LAR med Metadon. Og hva det har kostet i kr. og øre og måtte ta urinprøver på legekontor istedenfor på utleveringsstedet. Nå holder legen hans på å gå til sak og inkasso for å inndrive de kr. som U- prøvene har generert i gjeld gjennom årenes løp. Han forteller også om hvordan han har opplevd sitt møte med hjelpeapparatet og LAR på godt og vondt (mest vondt) gjennom årenes løp. Vi i LAR-Nett Norge råder X til å ta kontakt med Bruker- og Pasient ombudet, og telefon nr. til disse finner du i bladet, sammen burde dere så skrive en felles klage til fylkesmannen! Jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord som svar på innlegget ditt om Lillehammer. Først og fremst må jeg bare si at historien din vekker sympati. Det er ikke slik man skal bli møtt som pasient. Deretter må jeg dessverre si at mye av dette høres ut som valg av kommune. Nå bor jeg ikke lenger på Lillehammer, men det var der jeg ble inkludert for tre år siden, og i årene mens jeg ventet på plass fikk jeg godt innsyn i den politikken de fører. Det er et LAR- kontor som tilsynelatende har gitt opp troen på tiltaket, og det er en trygg havn for alle som ønsker å kombinere behandlingen med et sidemisbruk. Den gangen tror jeg knapt det fantes pasienter der som ikke hadde et eller annet supplement. Like før jeg skulle inkluderes hadde jeg søkt om et langtidsopphold, og legen spurte meg faktisk hva hensikten var, nå som jeg skulle inn i LAR. Man kan ikke ha et syn på behandlingen som dekking av behov. Man er nødt til å opprettholde tanken om en LAR pasient som hundre prosent rusfri, ellers svekkes motivasjonen for både behandlere og pasienter. Om sidemisbruket de tillater så bare er hasj, sier det dessverre veldig mye om i hvilken grad de tar det på alvor. Kanskje har ting endret seg nå, men det høres ikke sånn ut på innlegget ditt. Jeg husker godt hvordan folk kjøpte kanyler samtidig som de hentet metadon, og gikk rett opp på torget for å skyte speed eller drikke øl på benken mens morfinen kom sigende. Når slike ting blir tillatt, setter det seg i både leger, konsulenter og pasienter. Derfor vil jeg også dessverre si at jeg mistenker avtalen din om tillatelse til å røyke hasj mer som en resignasjon fra deres side enn en forståelsesfull handling. Da har de bare notert seg at du er sidemisbruker, gitt blaffen i å tilby noe alternativ, og latt deg tro at det ikke har noen konsekvenser. Hasj høres kanskje ikke så alvorlig ut for noen som kommer fra det miljøet vi gjør, men når det står i retningslinjene at målet er fullstendig rusfrihet, så betyr det mye for både behandlingen og måten du blir møtt på. Når det gjelder sitasjonen din med LAR på Lillehammer, er det ikke mange rådene jeg kan gi, men andre fra redaksjonen med tilknytning til stedet vil sikkert være i stand til å støtte. Jeg fikk selv hjelp fra noen i LAR-nett til å riste liv i konsulentene på Lillehammer. Det jeg kan si, er at det å være LAR pasient mest trolig vil komme til å prege livet ditt uansett hvilken kommune du bor i. Denne holdningen hos kontoret på Lillehammer er langt fra unik, og de fleste av oss opplever å måtte bevise oss selv i mange ulike sammenhenger. Samtidig blir man ikke kvitt stigmaet og traumene som henger ved én selv om man blir tildelt et medikament, så mye av måten du opplever verden på, vil komme fra deg selv og hvordan du jobber med fortiden. For et års tid siden skrev jeg et innlegg i =Oslo om hvordan det var å komme ut fra institusjon som LAR pasient. Historien den gang handlet mye om at jeg ble møtt med mistro, men også at jeg følte at jeg hadde noe å bevise, noe som var vanskelig da jeg ikke trodde på meg selv. Den gode nyheten er at man kan finne måter å leve med dette på, og etter tre år med steinhard jobbing, har jeg nå omsider begynt å få såpass mange positive opplevelser med mennesker, og de med meg, at jeg har et liv som kan kalles normalt. Jeg har vært heldig, og fungerer godt på Subutex. Det er ikke uten sine bivirkninger, og jeg har også vurdert å bytte til Metadon, men innsett at det vil føre meg inn i en sirkel av stigma og tiltaksløshet, kanskje lignende den du opplever nå i dag. Man kommer ikke utenom at man er tungt medisinert, selv om man bruker det som et hjelpemiddel, og om det synes eller ikke, så vil man bære vissheten med seg i livet. Det andre er, at man etter et så hardt liv får enkelte plager som helsevesenet ikke har noen god kur for. Derfor kan mange føle at de har behov for ekstra medisiner, eller en pipe hasj i ny og ne. Problemet er, i hvert fall etter min erfaring, at det kreves dobbelt så hardt arbeid, og dobbelt så høy smerteterskel for å bli akseptert som et oppegående menneske som LAR pasient. Selv om jeg nå har gode referanser fra jobb, og får høye karakterer på skolen, samtidig som jeg trener hardt, har strake rene prøver fra første dag, og gud vet hva, er jeg fortsatt nødt til å bevise meg selv i hver nye setting. Verden er heller ikke tilrettelagt for LAR pasienter, som ofte faller mellom to stoler. Det første året fikk jeg ingen som helst velvilje fra NAV. Nå har jeg et godt forhold både til dem og legekontoret hvor jeg henter medisin. Men, selv med alt dette, greide jeg ikke å få foreldreansvar for sønnen min. Slike ting havner fort på kontoen for fordomsfulle holdninger, litt som du ser ut til å oppleve med din situasjon på Lillehammer. På grunn av dette har jeg begynt å avstå fra å fortelle folk om medisineringen min, men det valget er opp til hver enkelt, og noe som føles tøft å skjule. Akkurat dette har ikke du noen mulighet for når det gjelder behandlingsapparatet. Om jeg skulle gitt deg et råd, så ville det vært å prøve å kutte ut røykingen og finne en ny kommune hvor du kan begynne på nytt og bygge opp tillit hos noen som ønsker å ta deg på alvor. Mvh. Anders Grønning 11

12 Den kriminelle rusmisbrukeren 12 BJØRNETJENESTE?: Gjør vi rusmisbrukerne en bjørnetjeneste når vi gjør hverdagen deres for bekvem? undrer mangeårig politimann i Sarpsborg, Sigmund Andersen. Andersen påpeker at rusmisbrukerne finner alt de trenger for å leve innenfor en radius av 500 meter fra senga si på Kulåssenteret. Illustrasjon: Xiaoli Duan Det følger mange goder med å bli pensjonist. Å sitte i sola på torget og glane på folk er noe av det bedre. Det er mange kjente fjes blant de som rusler forbi meg der jeg sitter, 35 år i politiet har gitt meg god personkunnskap. Noen vet heller ikke at jeg vet hvem de er, kanskje gjelder dette de fleste. At jeg vet hvor de bor, hvem som er deres foreldre, at jeg en gang hentet den berusede moren inn til fyllearresten. Slikt lagres i erindringsbasen min, og er taus kunnskap. Gamle kjente. De kriminelle er nærmest å anse som gamle kjente, og hilser når de ser meg. Ruset eller ikke, det er godt med en prat. Hvordan går det med deg, spør jeg når jeg ser at Leif stanser opp.

13 Takk, det er det samme. Livet er hardt. Altså akkurat som før, ingen bedring i sikte. Til tross for alt som myndigheter og lokalsamfunn stiller opp med av tilbud, rehabilitering, sosiale tiltak. År etter år, ingen forandring. Det er ofte hjerteskjærende historier som fortelles. Jeg har hatt mange gode samtaler med mennesker som Leif under årenes løp, spesielt etter at de formelle avhørene på kontoret var unnagjort. Da sitter de på andre siden av skrivebordet mitt, er tørste, illeluktende og flaue. Vi ser på hverandre. Da føler mange et behov for å snakke, tømme hjertet sitt for følelser. Hjerteskjærende. Det er ofte hjerteskjærende historier som fortelles, om oppvekstsvilkår som vi andre ikke kan forestille oss. En fraværende far, en mor som sover seg gjennom hele dagen, alene med en pose potetgull til frokost. Noen har vært heldige, og hatt en snill slektning eller nabo som har tatt seg av dem. Slike personer fortjener all vår støtte og bistand. De blir overrasket når jeg sier at jeg godt kunne endt opp som en av dem, at det er veldig lite som skiller oss. En liten feilvurdering eller et dårlig bekjentskap er nok. Enkelte tror meg nok ikke når jeg forteller at jeg en gang i den ville ungdomstida fikk plass til 16 personer inne i Taunusen min, en heftig kjøretur i bakgatene fra Borgenhytta til Skjeberg. Men jeg har vært heldig, og falt ned på den rette siden. En følelse av skjebnefellesskap fyller da kontoret. Glem sentimentaliteten. Jeg har aldri vært tilhenger av sentimentalitet i samtaler med kriminelle rusmisbrukere. Det å vise empati er en forutsetning for å være et medmenneske, men å synes synd på er en helt annen ting. Derfor har mine råd alltid vært veldig realitetsorienterte; i bunn og grunn er det kun mennesket selv som har ansvaret for sitt eget liv uavhengig av hvilken bakgrunn den enkelte har. Fokuset må alltid rettes framover når nullpunktet er nådd. Alle har en valgmulighet. Mange har blitt forbauset over det jeg har sagt, de blir tankefulle. En person som ikke synes synd på dem, men tvert imot legger ansvaret for livet framover over på dem selv er ikke daglig kost. De er ikke vant til det, noen blir irritert andre takker for «skyllebøtta». Jeg husker en gjenganger som veldig sint møtte opp på stasjonen for å anmelde et tyveri fra sin 13-årige sønn. Du har rundstjålet folk her i byen uten skrupler i mange år, uten å tenke på hva ofrene har vært gjennom. Og nå hisser du deg opp for at sønnen din har blitt utsatt for det samme. Eier du ikke skam i livet, sier jeg til ham. Jeg husker at han nærmest løp ut av bygget etter sitt ærend, det er for mye å håpe at han var skamfull. Skam er gått ut på dato, på lik linje med en god moralpreken. En evig runddans. Hvorfor greier så få av byens kriminelle rusmisbrukere å endre livet sitt? Når jeg prater med Leif, så har han akkurat rukket å spise frokost på Varmestua. Som vanlig har han sovet lenge, trolig har han syklet rundt hele natten for å finne kobberledninger som han kan selge. Døgnrytmen er helt snudd på hodet, først ved 12-tiden er han våken. Mat på Varmestua, gå til fastlege for å gnåle seg til tabletter, gå til torget for å selge tablettene, gå til Nav for å gnåle til seg krisehjelp, kjøpe dop i gågata, spise middag på Varmestua, naske i sentrumsbutikkene, hente matposer på Frelsesarmeen, en evig runddans hver dag. År ut og år inn. Er det ingenting som kan få Leif vekk fra dette livet, synes han egentlig det er greit nok? Leif får alt han trenger. I området rundt Kulåssenteret ligger tilbudene for rusmisbrukerne tett som hagl. Byens godhjertede organisasjoner og foreninger, som ut fra sitt verdigrunnlag på ideell basis gir betingelsesløs «service». Mat, helse, juridisk hjelp, alt Leif trenger. Når jeg spør hvordan han har det, så får jeg det forventede svaret. Alt er fælt. Men øynene forteller noe annet; han er egentlig ganske så fornøyd. Fornøyd med det han får, han trenger ikke mer enn dette. Seng, mat, piller og narkotika, fellesskap med sine likesinnede. Den heftige nytelsen fra dopet. Fra vanlige menneskers ståsted er dette ikke til å tro, kanskje vi undervurderer nytelsens kraft? Men Leif har vært klient i 20 år nå, han er nærmest sosialisert inn i denne rollen. En ekte klientproff. Innenfor en radius av 500 meter fra senga hans finnes alt han trenger i livet. Har vi gjort det for behagelig for ham å leve slik, virker summen av alle gode tiltak som et lim på ham han limes fast i et sementert liv uten motkrav? Han er aldri sulten, han er aldri tørst, han har nærmest alltid penger slik at han kan kjøpe narkotika alt pent levert rett utenfor døra hans. Kanskje vi gjør ham en bjørnetjeneste ved denne politikken, spesielt at alt nås så bekvemt midt i Sarpsborg sentrum. Jeg er sikker på at den sosialfaglige ledelsen i kommunen vrir seg litt i stolen når de analyserer resultatet av sitt arbeid; hvor mange av klientene oppnår klasseløftet, den massive bosettingen av rusmisbrukere i sentrum, en oppskrift på ny-rekruttering framfor rehabilitering? Skrik og skrål. Jeg har nære slektninger bosatt i Leifs bydel. De orker snart ikke mer, ser seg om etter annet bosted. Skrik og skrål i gatene om natten, glemmer de å ta inn feiekosten er den garantert borte neste morgen, å pynte i hagen er utenkelig. Naboene i gatene rundt Kulåssenteret har fått en utfordring, som det heter i moderne språkføring. Kjempeproblem het det før. Det er noe å tenke på for de som klager ute i distriktet, når kommunen en sjelden gang bosetter en rusmisbruker der. Leif sykler målbevisst videre, han triller ikke sykkelen som oss andre når vi passerer torget. Han har observert at noe pågår utenfor McDonalds. Åpenbart at det er tabletter til salgs der borte. Jeg kikker meg rundt, hvor er guttæne til Kai hen? Jaja, nå er jeg pensjonist, ikke noe å tenke på for meg lenger. Jeg tror jeg tar en kaffe til, det er så godt å sitte slik. SA.no 13

14 Ibogain - blir kalt Guds medisin mot avhengighet Av Lillian Sivertsen Hva er Ibogain og hvordan virker det? Kan Ibogain brukes til å kurere rusavhengige? Nyhetsspeilet tar for seg en kur mot narkomisbruk som er ukjent for de fleste. Likeledes som morfin ble kalt Guds medisin mot smerte, blir Ibogain kalt Guds medisin mot avhengighet. Denne artikkelen har som formål å gi deg en kort innføring i hva Ibogain er, og hvordan den lever opp til sitt rykte. Mange tror at det ikke finnes håp for seg selv eller sine kjære. Statistikken taler for seg selv. De rusavhengige i vårt samfunn er en gruppe som til gagns blir oversett i alle spørsmål. De har problemer med å få utløst sine misbruk betraktelig. De aller fleste i forsøket opplevde en permanent positiv psykoterapeutisk effekt av behandlingen som inkluderte: rettigheter, og deres behov for helsetjenester og rusomsorg blir ignorert i hvert eneste statsbudsjett. Hvorfor tilbys ikke Ibogain som rusbehandling i dag? Spørsmålet er berettiget. Hvis Ibogain er en slik fantastisk medisin, hvorfor er den ikke tilgjengelig i et av verdens rikeste land? Det finnes antageligvis flere grunner. En av dem er at legemiddelindustrien ikke ønsker å bruke penger på og utvikle og godkjenne medisiner som kurerer mennesker. En annen grunn er at heller ikke den norske stat er spesielt interessert i å bruke penger på rusproblematikk, noe både rusavhengige og pårørende smertefullt bevitner hver eneste dag. I et enda større perspektiv er det naturlig å påpeke at de samme kreftene som styrer legemiddelindustrien, som også kontrollerer verdens narkotikahandel. Å kurere rusmiddelavhengige blir det samme som å skyte seg selv i foten. Det betyr at vi ikke bør sette oss og vente på at rusbehandling i Norge blir revolusjonert med innføring av Ibogain. Her det gjelder å ta saken i egne hender. Løft blikket og vurder andre alternativer. Staten kommer ikke til å redde din sønn, din datter, din bror, eller din søster. Det finnes allerede klinikker i utlandet som tilbyr rusbehandling med Ibogain. Her oppfordres det til å søke på internett selv, for mulighetene er mange. Samtidig vil jeg anbefale en tur innom Der har de et forum med mennesker som selv har gjennomgått behandling og som forteller sine historier. De er mer enn villig til å dele sine erfaringer. Det er forståelig at ikke alle har råd til å reise til utlandet på rusbehandling, og til dem så vil jeg bare oppfordre til å ikke gi opp likevel. Det finnes alltid en måte. Vær kreativ! Ibogain terapi er utprøvd med gode resultater, men tas likevel ikke i bruk i større skala Over halvparten ble rusfrie Ved en langtidsoppfølging av rusmisbrukere (først og fremst heroin) som ble behandlet med Ibogain 1-3 ganger, ble to

15 tredjedeler av dem rusfrie. Den resterende tredjedelen lykkes i å redusere sitt - Redusert depresjon - Redusert angst - Bedre relasjoner - Bedre fysisk helse - Økt livskvalitet Effekten var ikke bare relatert til reduksjonen i substansmisbruk, men også en endring i deres livsperspektiv, som hadde en positiv effekt. Forsøket viste også at flere behandlinger gav bedre resultat. Gjerne med et halvt års tid mellom hver. Ibogainhydroklorid (hcl) hadde bedre effekt enn det mindre konsentrerte ibogaestraktet. Les dokumentet i sin helhet her. Hva er Ibogain? Ibogain er et legevirkende hallusinogen som i økende grad har blitt kjent for sin anvendelse i behandling av opioid-avhengighet. Den forekommer naturlig i en rekke av plantene i gravmyrtfamilien, og først og fremst i planten tabernanthe iboga som vokser vilt i Vest-Afrika. Ibogain blir kalt intet mindre enn en mirakelmedisin. Den blokkerer abstinenser ved bare én behandling. Det er som å få et nytt ark med nye fargestifter til. Rotbarken av den afrikanske busken Tabernanthe iboga inneholder en rekke fysiologisk aktive alkaloider, hvorav et av dem, Ibogain, er en kraftig visjonsfremkaller. T. iboga er sannsynligvis brukt gjennom flere hundre år i vestlige Sentral-Afrika, spesielt i Gabon, Kamerun og Kongo. Tradisjonelt har den vært brukt i religiøse seremonier (Fernandez, 1982), som for eksempel i initiasjons- og helbredelsesritualer. Ibogain har vist seg å redusere craving og abstinens ved stoffavhengighet generelt og opiatavhengighet spesielt både i dyremodeller og hos mennesker. Ibogain har derfor siden 1990-tallet vært gjort til gjenstand for internasjonal oppmerksomhet på grunn av sitt mulige terapeutiske potensial i behandling av opiat-avhengighet. Sentralt står det faktum at stoffet ikke administreres i vedlikeholdsdoser (maintenance), men snarere viser sin effekt umiddelbart etter en enkelt terapisesjon. Sentralt står også at Ibogain ikke primært fungerer som en opiatantagonist eller en opiatagonist, men snarere modulerer det komplekse samspill mellom ulike transmittorsystemer (Alper, 2001). Slik sett reiser Ibogain en rekke spørsmål omkring det nevrobiologiske grunnlaget for forståelsen av stoffavhengighet generelt, herunder spørsmål som vedrører utvikling av nye medikamenter mot stoffavhengighet. Ibogain er effektiv i behandling for andre substanser. Amfetamin, kokain, benzodiazepam (piller). Til og med mot røyking og depresjoner kan Ibogain anvende. Det er vanlig at pasienter også slutter å røyke, slutter å spise junkfood, som en bi effekt av behandlingen. Kroppen får ikke lenger lyst på ting som er usunt. Denne videoen gir en generell allmenn og faglig presentasjon av hva Ibogain er, og hva Ibogain kan gjøre for rusmiddelavhengige. Anbefales. Mange av dem som har gjennomgått en Ibogain behandling opplever den hallusinogene fasen av behandlingen som en tidsreise i sitt eget liv. Det kan best beskrives ved at Ibogain fører pasienten gjennom livet, og til hver hendelse, hvert valg, og hvert veikryss som har vært av betydning for vedkommende. Pasienten blir konfrontert med seg selv og sine valg. Andre rapporterer om terapeutiske effekter som hjalp dem og overvinne frykt eller negative følelser som direkte eller indirekte kan ha hatt en pådrivende effekt for misbruket. Her kan du lese rapporter fra mennesker som har gjennomgått Ibogain behandlinger. Behandlingens tre faser Man har kommet frem til at Ibogain virker gjennom tre stadier: 1. En periode på 4-6 timer i en drømmende hallusinogen fase der pasienten opplever intens lyd lys, og ser bilder og tenker på livsopplevelser, eller gjennomlever tidligere hendelser i sitt liv. 2. En kognitivt eller intellektuell fase der opplevelser fra det første stadiet gjennomgår en intensiv evalueringsprosess som siden bygges inn i en ny «jeg» oppfatning. 3. En fase med igjen værende stimulans, som etter hvert fører til søvn på 3-4 timer i løpet av timer. Pasienten våkner siden i utmerket form og med ny innsikt og ny selvtillit. «Ibogain var en mental prosess for meg, en slags åndelig renselse og et sannhetsserum». En del pasienter opplever forminsket søvnbehov opptil et halvt år etter behandlingen. Mange opplever å slutte med sigaretter, begynner å spise sunn mat som andre bi effekter av behandlingen. Like etter behandlingen er også matlysten som oftest nedsatt i en periode. Howard Lotsof Howard Lotsof kalles ofte Ibogainets far, og grunnlegger. Han oppdaget Ibogain i 1962 ved en tilfeldighet. Han eksperimenterte med rusmidler og hadde selv brukt heroin en stund. Via en bekjent kom han over Ibogain og prøvde det. Etter å ha vært gjennom Ibogainets virkende faser våknet han dagen etterpå og oppdaget at han ikke hadde abstinenser. Han skjønte da etter hvert at det også hadde skjedd noe med hans livsperspektiv også i forhold til heroin. I stedet for å forbinde heroin med rus og velbehag, så han i stedet på heroin som et rusmiddel som kunne ta livet av ham. En slags oppvåkning fikk han til å innse at han ønsket å leve, ikke å dø. Lovlig i Norge I Norge er Ibogain lovlig i den forstand at det ikke er omtalt verken i legemiddel eller narkotikalisten eller urtelisten. Ibogain har blitt klassifisert som narkotika i narkotikaklasse 1 i Sverige, USA, Danmark, Sveits og Belgia og muligens flere land. Narkotika klasse 1 omtaler rusgivende preparater som ikke har medisinske egenskaper eller gir medisinsk effekt. I Sverige finnes det krefter som jobber for at denne klassifiseringen skal endres. Ibogain er svært lite egnet til å bruke som rus og fest. Tvert i mot er en behandling en voldsom påkjenning for kroppen, og sannelig ikke noe man gjør på gøy.

16 Når R en i LAR funker Intervju med Øyvind Eikeland 16 Hvem intervjuer vi her? Hei, mitt navn er Øyvind Eikeland, 35 år, kommer fra Stord og har vært i Lar i 8 år. Har en sønn på 10 år. Hvorfor er du i LAR? Jeg prøvde mange ganger å slutte og ruse meg, men sprakk like mange ganger. Det var ikke mye hjelp å få, kun avrusing. Veien var kort tilbake til miljøet når det ikke fulgte med noe mer. Da LAR kom til Stord søkte jeg meg inn der og det er et av de viktigste valgene jeg har tatt. Veien har vært lang og tung, men ønske om endring på livssituasjonen var sterkere enn trangen til rus og etterhvert gikk det bedre og bedre. Hvordan fungerer LAR på Stord: LAR senteret på Stord er et meget godt kommunalt tiltak for oss som er i LAR. LAR senteret har åpent fra kl til Her kan vi oppholde oss så lenge vi vil. Vi får frokost, og noen å prate med om vi ønsker det. Noen ganger kan vi Bowle eller gå på kino. Jeg er nå i LAR-X, og henter medisinen min på apoteket, med det var godt å ha LAR senteret de første åra i LAR. Du er nå i full jobb, fortell: Fra jeg var veldig liten har jeg vært veldig interessert i data. Jeg startet først mitt eget web-design firma, men markedet var veldig vanskelig å komme inn på. Jeg fikk derfor hjelp av Stord kommune. «Arbeid med bistand» er en kommunal tjeneste som hjalp meg å finne jobb. De ordnet meg en praksis plass i et firma hvor jeg fikk arbeide i en 60 % stilling i 6 mnd. «Oktan Stord» som firmaet heter var veldig fornøyd med meg og etter disse 6 mnd. ønsket de å ansatte meg i 60 % stilling. Jeg har også fått god kontakt med Oktan avdelingen i Oslo, og arbeidsmengden øker. De er fornøyd med det jeg gjør og her om dagen ble jeg tilbudt 100 % stilling. Du har også blitt nominert til en pris. Ja, jeg og teamet på Oktan Stord har blitt nominert til «sølvsild» for en nettside vi laget for Kværner: «Kva skal krana heite» Hvem som vinner «sølvsilden» avgjøres i senere i år og jeg er veldig spent. Har du noen gode råd å gi andre som er i LAR? Jeg levde fra dag til dag og situasjonen var fryktelig. For hver gang jeg klarte å stå i det, ble jeg sterkere. Så mitt råd er: ikke gi opp. Kjemp og du belønnes for din innsats. Plutselig har du et godt liv og blir et nytt menneske. Vær ærlig mot deg selv og stå på. Du må ha troen på deg selv. Du er like mye verd som alle andre. Lykke til.

17 Rusavhengige i Larvik fortviler over frokostkutt på Heimen Fra fire til to: Nils Arne Bakke (t.v.) og Magne Blom må finne seg et annet sted å møtes etter at frokosttilbudet på Heimen ble redusert til to dager i uka. (Foto: Lasse Nordheim) Larvik kommune dreier tilbudet til de rusavhengige mot mer individuell oppfølging. Det går utover de høyt verdsatte frokostsamlingene på Heimen. Vanvittig synd at det kuttes Det er ikke først og fremst maten vi er her for. Det er det sosiale, å treffe folk, ta en kaffekopp og en røyk. Dét er det viktigste. Hvor ellers kan vi møtes? sier Nils Arne Bakke, som har slitt med narkotikaavhengighet store deler av livet, men som de siste årene har vært på metadonbehandling. Derfor er det så vanvittig synd at det kuttes i tilbudet, legger han til. Fram til for noen uker siden var dagsenteret der de narkomane i tillegg til maten og det sosiale samværet også kan få seg en dusj, vaske klær og behandle sår, samt at det deles ut rene sprøytespisser åpent fire dager i uka. Nå er tilbudet halvert til kun to dager tirsdag og fredag. Det er rett og slett dårlig gjort, når man vet hvor mange som trenger det, sier Sandra Lind. Dette er et fristed Dette er et fristed for oss, legger Ellen Stokke til. Hit kan man komme og bli tatt imot uansett hva slags tilstand man er i, forteller hun. Hvor skal vi gå nå? Det aner jeg rett og slett ikke. Her om dagen prøvde jeg å komme inn på en kafé oppe i byen. Det kunne jeg bare glemme, så jeg måtte stå på Torget og spise, sier en dame som ønsker å være anonym. Smålig av kommunen Brukerne får støtte fra eks-narkoman Torgeir Larsen. Dette er smålig av kommunen. Vi snakker om en gruppe som er definert som de svakeste av de svake, og så prioriteres ikke dette engang. Det er for dårlig. Må redusere Heidi Larsen er avdelingsleder for rustiltak i Larvik kommune. Hun understreker at avgjørelsen om å redusere frokosttilbudet ikke er et kutt i det totale tilbudet. Man har derimot valgt å vende oppmerksomheten mot mer individuell oppfølging. På bakgrunn av endrede behov i tjenesten må vi redusere på åpningstiden for «kafeen» på Heimen. Vi har gått fra fire dager i uka fra klokken til 11.30, til to dager. Ifølge Larsen vil Heimen bestå som lavterskel og skadereduserende helse- og miljøtiltak. Men vi vil i større grad jobbe ute i felten med individuell oppfølging. Hva med den sosiale biten? De rusavhengige hevder at de ikke har mange andre steder å møtes? Vi forstår behovet for en sosial møteplass, men det er viktig å peke på at vi har andre lavterskel-møteplasser i regi av kommunen og frivillige organisasjoner. Kommunens oppfølgingstjeneste for rus og psykisk helse har et stort påtrykk av saker, som gjør at vi må gjøre noen endringer i tjenesteutførelsen. 17

18 NADA Workshop i Retretten i Oslo september Rita Nilsen, Kjersti Bratlien, Ann Heidi Andersson, Cathrin Larsen, Rita Lund og foran Dr. Michael O. Smith. 18 Vi var fire damer fra LNN, LAR- Nett Norge, som var så heldige å få delta på denne workshopen. Det var Rita Lund, org.sekretær, Ann-Heidi Andersson, LNN-kontakt Trøndelag, Kjersti Brattlien, kontaktperson LNN Dokka og undertegnede, Cathrin Larsen, kontaktperson Larvik. Dr. Michael O. Smith, utvikler og grunnlegger av NADA-protokollen, var og tilstede begge dager. Han startet dagen med å fortelle om utviklingen av NADA- protokoll en og Recovery-filosofien. Vi forstod raskt at hans interesse for mennes ker som sliter var ekte og ærlig. Hans arbeid med å utvikle NADA, startet på -70-tallet, så dette har eksistert i mange år. Nestemann på programmet var Kjersti Brattlien, som fortalte om sine erfaringer med NADA i.f.t. kreftpasienter. Dette er hva hun fortalte: Min far har et for-stadie av kreft, vi vet ikke enda om det er myelomatose eller leukemi (beinmargskreft eller blodkreft) Han har veldig dårlige blodprøver, alt som dannes i beinmargen har vært for lavt; bl.a. blodplater og hvite blodlegemer. Han hadde cellegift for 3 uker siden, da kunne han bare få halv dose pga. beinmargsdepresjon. Vi ble enige om å forøke NADA-protokollens akupunkturprogram, med akupunktur og godt norsk kosthold. (Han hadde et greit kosthold fra før) Da vi startet hadde han blodplateverdi på 35, 40, 36 osv. Etter 3 uker med NADA s akupunkturprogram hadde han nå 105 i resultat (blodplater) Dette er helt fantastisk!! Jeg jobber i LAR-Nett Norge, og skulle egentlig bruke kunnskapen min her Og så ble det så bra for min egen far! Denne uken kan han igjen få full dose med cellegift, det virker! Vi sier ikke at NADA kurerer kreft, men vi sier at NADA kan gjøre kroppen bedre rustet for behandling. NADA virker hormonstabiliserende på kroppen, og som vi vet styres mange av kroppens funksjoner av hormoner. Så var det Rita Lund, som snakket om pårørendearbeid. På hovedkontoret i administrasjonen i Tønsberg, har de et hyggelig rom, med to deilige lenestoler, en sofa og CD-spiller. Der kan brukere og pårørende komme og få NADA-behandling. Det er ingen timebestilling og det er helt gratis. Mange pårørende har god effekt av NADA. De melder tilbake om bedre nattesøvn, ryddigere tanker og ikke minst at nerver og kroppslig uro roer seg eller forsvinner helt. Det fine med NADA er at det ikke forekommer bivirkninger. Dr. Smith snakket så om utbrenthet og effekten av NADA. Hvordan nålene får kroppen og tankene til å falle til ro. Han fortalte også om ADHD og bruken av magnetkuler. Magnetkuler kan sitte på øret i flere uker og mange har de på til de faller av selv. Det fine med magnetkulene er at de passer perfekt på mennesker med nåleskrekk. Nåleskrekk er jo noe mange av oss, som har vært eller er, injiserende rusavhengige kjenner godt til. Disse 2 dagene med NADA-workshop, sammen med Dr. Smith var veldig inspirerende. Det er fint, givende, nyttig og lærerikt å høre andre NADA-utøvere fortelle om sine erfaringer, og ikke minst få førstehåndsinformasjon om NADA fra «sjefen sjøl». Rita Nilsen og Retretten. Rita er selv Eks. rusavhengig, som har vært nykter i veldig mange år. Hun etablerte Retretten, et rusfritt tilbud til rusavhengige, straffedømte og deres pårørende. De fleste ansatte er eks. rusavhengige. De ansatte på Retretten har også kurser - og gir NADAbehandling til innsatte i flere av Oslos fengsler. Med godt resultat. De får oppfølging fra Retretten etter løslatelse.

19 Besøk på Radiumhospitalet 30. oktober I Høst hadde vi en konkurranse på Facebook der vi ønsket å få inn flest mulig dikt, rim ol, som vi kunne bruke på LAR-Nett Norges kalender for Vinneren av konkurransen heter Kristin Engel Bergan og vi har valgt å trykke diktet i LARposten istedenfor å ha dette på kalenderen vår! Premien skulle være et gavekort på 500 kr. og dette nå er på veg til henne i posten! Har du historier, artikler små noveller ol. som du har skrevet selv, send de gjerne til oss på post@ larnett.no så skal vi se om ikke vi klarer å få det på trykk! Kjersti Bratlien I dag har jeg og Rita Nilsen fra Retretten vært på Radiumhospitalet. Invitasjonen kom fra en avdeling som i hovedsak behandler kreft i øre-nese-hals. De hadde av og til rusmisbrukere inne, da særlig alkohol, siden dette er utsatte organer ved alkoholisme. Her samlet vi en hel gjeng med sykepleiere som ønsket å få gode råd når de får inn misbrukere, av det ene eller andre slaget. Rita foredro om retretten, noe som alltid er interessant, hun har jo så mye å fortelle. Jeg snakket om vår organisasjon, hvem vi er og at vi er den største av brukerorganisasjonen for mennesker i LAR. Videre snakket jeg en del om smertebehandling når en LAR-pasient blir lagt inn. En gammel myte sier at vi da bare kan få mer av LAR-medisinen vår, den myten avlivet jeg! De har et eget smerteteam på DNR, og jeg anbefalte at dette ble koplet inn der det var LAR-medisin og smerter. Dette var nok ganske ukjent for dem, men svaret hadde to streker under seg, så det var ikke til å misforstå. Vi har rett til god smertelindring - som andre mennesker. Jeg syntes de hadde et godt verdisyn. Opplevde nok innimellom at pasienter ikke greide å holde seg rusfrie mellom cellegiftkurene, men prøvde å bygge dem opp igjen så godt det lar seg gjøre mellom slagene. Dette var en kjempefin opplevelse. Sykepleierne kom til oss etter foredraget med spørsmål og synspunkter. Jeg følte at jeg fikk sagt mye om LAR-Nett Norge og sa at vi er bare glade for å bli spurt til råds. Alt i alt en kjempefin dag!! Med vennlig hilsen Kjersti Bratlien Nestleder i styret i LAR-Nett Norge Som tåke i natten Som tåke i natten svever jeg rundt uten mål eller mening. Kropp og skjel liksom bare flyter omkring ofte i hver sin retning Der den ene ikke oppfatter hva den andre gjør. Eller bryr seg eller skjønner hvorfor ting skjer. så totalt annerledes. Skrevet av Kristin Engel Bergan 19

20 Helsetilsynet gir Siv Tove håp om nye lunger Oslo, Marit Skjøtskift TØFF KAMP: La meg få leve, ba Siv Tove Pedersen i en reportasje i Hadeland i mai. Hun er avhengig av nye lunger for å overleve, men har blitt nektet å stå på venteliste fordi hun går på metadon. Arkivfoto. 20 Helsetilsynet har gått inn og omgjort vedtaket som nekter lungesyke Siv Tove Pedersen å stå i kø for lungetransplantasjon. 40-årige Pedersen har to ganger, i 2007 og 2012, blitt henvist til Rikshospitalet til vurdering for lungetransplantasjon. Begge gangene er henvisningene blitt avslått på generelt grunnlag fordi hun går på metadon. Avslaget er blitt anket inn til Fylkesmannen i Oslo, som har avslått anken. Behandlet som hastesak I vår ba Statens helsetilsyn dem se på saken på nytt, og behandle den som en hastesak. I september kom svaret: Fylkesmannen mente fortsatt Rikshospitalet hadde handlet forsvarlig. De ville ikke omgjøre vedtaket, og fastslo at det var endelig. Vanligvis er det da ikke mulig å komme lenger. Men Helsetilsynet har nå grepet inn. De viser til at praksisen med å avslå alle henvisninger for vurdering av lungetransplantasjon på generelt grunnlag for en hel pasientgruppe, strider mot loven om pasientrettigheter. De har nå pålagt Rikshospitalet snarest å kalle inn pasienten til konsultasjon. Takker advokatene En sliten Siv Tove Pedersen er takknemlig for vendingen saken nå har tatt. For bare et par uker siden så det helsvart ut. Fortvilelsen er snudd til glede. Men hun tør ikke slippe jubelen helt løs. Seieren er prinsipiell, hun får rett til en individuell medisinsk vurdering, men om hun får stå i lungekø, avgjøres først etter konsultasjonen. Pedersen takker advokatfirmaet Schjødt for deres arbeid med saken hennes. Det har betydd alt, sier hun. Firmaet tok på seg saken gratis, både som en menneskelig reaksjon etter å ha hørt om den via media, og et ønske om å se om Rikshospitalets praksis var holdbar juridisk. De kontaktet i vår Helsedirektoratet om saken og ba Helsetilsynet se på fylkesmannens avslag. En vekker for helsevesenet Helsetilsynet er enig med oss. Rikshospitalets praksis er i strid med pasient- og brukerrettighetsloven, sier advokatfullmektig Josefin Engström hos Schjødt. Hun er glad for å ha fått dette bekreftet i klartekst. Avgjørelsen styrker en hel pasientgruppes individuelle rettigheter, sier Engström, som håper saken er en vekker både for helsevesen og fylkesmannen. Det er skremmende at de kan ta slike generelle vurderinger, sier hun. Helsetilsynets endring av fylkesmannens vedtak betyr mye prinsipielt. Den betyr også mye konkret for Siv Tove Pedersen, påpeker advokatfullmektigen: Hun får nå retten til å bli vurdert individuelt, sier Engström. Pedersen er opprinnelig fra Bergen. Bergens Tidende har i en rekke artikler tatt opp hennes sak. Også flere fagfolk og politikere har engasjert seg. Tidligere i år reiste Venstre et skriftlig spørsmål til helseminister Jonas Gahr Støre om saken. De siste årene har hun bodd på Røysumtunet på Jaren, og i mai presenterte Hadeland i en reportasje hennes sterke historie og kamp mot helsevesenet.