PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FV. 173 FOSSERUD

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FV. 173 FOSSERUD Kryssutbedring og etablering av viltfrisikt Sørum kommune Region øst Veg- og gateplanlegging Dato:

2

3 INNHOLD 1. INNLEDNING PROBLEMBESKRIVELSE BELIGGENHET OG AVGRENSNING FORHOLDET TIL GJELDENDE PLANER PLANPROSESS OG MEDVIRKNING KUNNGJØRING AV IGANGSATT PLANARBEID SAMMENDRAG AV FORHÅNDSUTTALELSER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET TRAFIKK- OG ULYKKESTALL VEGSTANDARD OG VEGSYSTEM VALG AV LØSNING KOLLEKTIVTRAFIKK UNIVERSELL UTFORMING OVERVANN OG DRENERING VANN OG AVLØP BELYSNING KABLER, LINJER OG NETTSTASJONER MIDLERTIDIGE ANLEGGSOMRÅDER KOSTNADER OG TIDSPERSPEKTIV ANDRE VURDERTE LØSNINGER MILJØKONSEKVENSER OG MILJØFORBEREDENDE TILTAK LANDSKAP KULTURMINNER GRUNNFORHOLD STØY HMS RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET GRUNNERVERV EIENDOMSINNGREP... 18

4 1. Innledning Statens vegvesen Region øst har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for kryssutbedring og viltfrisikt på fv. 173/fv. 257 ved Fosserud i Sørum kommune. Formålet med planen er å utbedre kjøre- og siktforholdene i krysset samt å tilrettelegge for bedre siktforhold langs strekningen med tanke på reduksjon av viltulykker. Bakgrunnen for at arbeidet med etablering av viltfrisikt har blitt prioritert er rapporten Viltulykker samt påfølgende møter med respektive viltnemnder og kommunene. Rapporten ble utarbeidet i 2008 av Trafikkseksjonen på Ressursavdelingen i Statens vegvesen Region øst. Kartet under viser utstrekningen på planen. 1.1 Problembeskrivelse Det er dårlig sikt- og kjøreforhold i Fosserudkrysset. Sidevegen, fv. 257, er bratt og det er dårlig sikt i begge retninger når man skal kjøre ut på fv Siktforholdene skyldes både kurvaturen på hovedvegen og at det er relativt tett vegetasjon på begge sider av krysset. Flere lav- og høybrekk er med på å forsterke de vanskelige siktforholdene. Strekningen består for det meste av en blanding av skogsområder og landbruksområder med spredte boliger innimellom. Det er i områder med skog hvor problemet med viltulykker er størst. Planområdet inngår i en strekning hvor det har vært flere ulykker med elgpåkjørsel. 2

5 1.2 Beliggenhet og avgrensning Prosjektet ligger i Sørum kommune. Fosserudkrysset ligger ca 1,5 km øst for Rånåsfoss. Planområdet strekker seg på begge sider av kryssområdet og total lengde på tiltaket er 1,8 km. 1.3 Forholdet til gjeldende planer Planområdet er uregulert og det er ingen tilgrensende planer. 2. Planprosess og medvirkning 2.1 Kunngjøring av igangsatt planarbeid Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble varslet i henhold til plan- og bygningsloven 12-8 i Romerikes Blad i august 2010, på Sørum kommunes nettsider, på og med brev til offentlige instanser og hjemmelshavere, datert Sammendrag av forhåndsuttalelser Følgende er sammendrag av uttalelser som kom i forbindelse med varsel om oppstart av regulering. Kommentarer fra Statens vegvesen i kursiv følger uttalelsen om nødvendig. Erik Blakstad, telefon Ser behovet for viltfrisikt. Det er dårlig sikt i krysset spesielt for kjørende nordover som skal svinge til venstre inn på fv Har også kommentar vedrørende taksering av skog og fastsettelse av erstatning. Statens vegvesen kommentar: Spørsmål angående taksering og erstatning vil bli behandlet i grunnervervsfasen etter at reguleringsplanen er vedtatt. Akershus fylkeskommune, telefon Spørsmål i forhold til hva tiltaket med viltfrisikt går ut på (om det skal graves). Ønsker å få beskjed dersom planområdet i selve krysset skal utvides. Innenfor det varslede planområdet er det ikke behov for arkeologiske registreringer. Statens vegvesen kommentar: Planområdet i selve krysset er ikke utvidet. 3

6 Akershus fylkeskommune, brev datert Området er befart. Det er ikke observert automatisk fredete kulturminner i området. En videre utredning av fornminner vil bare være aktuell ved en vesentlig omlegging av dagens vegbane. Statens vegvesen kommentar: Følgende tekst er lagt inn i reguleringsbestemmelsene: Dersom det under anleggsarbeidene treffes på automatisk fredede kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservator varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8. NVE, brev datert Planområdet ligger i et område som er kartlagt i forhold til kvikkleireskred. Det er kartlagt kvikkleiresone med middels faregrad noe nord/øst for planområdet. Vi vil gjøre oppmerksom på at kartleggingen bare omfatter felt større enn 10 mål, og bare løsneområder. Det kan derfor finnes skredfarlige kvikkleiresoner også utenfor de kartlagte områdene. Statens vegvesen kommentar: Fv. 257 er foreslått hevet inn mot fv. 173 på en 120 m lang strekning, med maksimalt ca 1m. Ut fra observasjoner av fjell i dagen og topografi vurderes den aktuelle strekningen inn mot fv. 173 som ikke-kvikkleireskredfarlig område. Sannsynligvis vil oppfyllingen ikke medføre noe problem for stabilitet eller setninger. Det anbefales allikevel å utføre grunnundersøkelser for byggeplanleggingen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev datert Uttaler seg på generelt grunnlag og ber om at følgende vurderes dersom de berøres av planforslaget: Klima- og energihensyn, Grønnstruktur, biologisk mangfold/viktige naturtyper, vilt, friluftsliv, vann- og luftforurensning, Barn og unges interesser, Støy ihht T-1442, Universell utforming/universell tilgjengelighet. Det skal utarbeides ROS-analyse i alle planer. Statens vegvesen kommentar: ROS-analyse er utarbeidet som en del av planbeskrivelsen. 4

7 3 Beskrivelse av planforslaget 3.1 Trafikk- og ulykkestall Trafikkmengde, ÅDT, er 3180 kjøretøy/døgn på fv ÅDT er mindre enn 250 på fv Fartsgrensen er 80 km/t på begge vegene. Det er registrert 4 ulykker i krysset i perioden , hvorav 1 med alvorlig skade og 3 med lettere skade. Under er vist en oversikt over viltulykker i Romerike distrikt i Det er registrert 113 viltulykker i Sørum kommune i denne perioden. Tabellen er hentet fra rapporten Viltulykker i Romerike Kommuner Totalt: Aurskog-Høland Eidsvoll Fet Gjerdrum Hurdal Lørenskog Nannestad Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Ullensaker Totalt:

8 Av de 113 ulykkene i Sørum kommune er 13 påkjørsler av elg og 10 påkjørsler av rådyr på strekningen Valsmoen Fosserud på fv Strekningen er vist på kartet under. Reguleringsplanen for fv. 173 Fosserud er en del av denne strekningen. 3.2 Vegstandard og vegsystem Fv. 173 er eksisterende hovedveg med asfaltert bredde varierende fra 6,1 6,5 meter. Fv. 257 er samleveg og dagens standard er gruset veg med bredde ca 5,0 meter. Ny standard etter heving av vegen blir bredde 5,5 meter pluss 2 x 0,5 meter skulder. Krysset er dimensjonert for vogntog. Det er registrert 11 driftsveger for jord- og skogbruk langs traseen. Driftsvegene vil bli opprettholdt. 3.3 Valg av løsning Krysset I krysset er det gjort en vurdering av siktforhold, vegetasjon, horisontalkurvatur og vertikalkurvatur. Hele vegstrekningen består av krappe kurver, krysset skiller seg derfor ikke nevneverdig ut fra resten av fv Det er i første omgang vegetasjon i kurven ved krysset som hindrer sikt og ikke selve kurven. Videre er det vertikalkurver på begge sider av krysset som kan være noe sikthindrende på enkelte korte partier. Fv. 257 er stigende over en lengre strekning opp mot fv Stigningen er 7,1 % på det nederste partiet og 5,5 % øverst. Dette medfører at man blir stående i oppoverbakke i påvente av å komme ut på hovedvegen. Vinterstid kan det være nødvendig å ta fart for å komme ut i krysset, noe som fører til at kjørende som skal ut på hovedvegen kan komme brått på øvrig trafikk. I tillegg er sikten, både til høyre og venstre, dårlig pga. kurvaturen på hovedvegen. Det kan være vanskelig å få øye på sidevegen når man kommer kjørende på fv. 173, spesielt nordfra. 6

9 Stignings- og siktforhold på fv. 257 utbedres ved at vegen heves 0-1 meter over en strekning på ca. 120 meter. Sidevegen får da tilfredsstillende sikt og utforming iht. gjeldende krav. Det skal etableres et platå øverst hvor bilister har mulighet til å stå og vente til det er klart før de kjører ut på hovedvegen. Lengden på platået blir m langt med tanke på at det er en del tømmertransport i området. Krysset snevres inn mest mulig og utformes uten dråpeøy i sidevegen. Ut over dette gjøres det ingen endringer på fv Viltfrisikt Tiltaket går ut på å fjerne vegetasjon i et belte på 10 meter fra vegkant langs områder med skog. Det blir ingen inngrep langs boligeiendommer. Totalt skal det avvirkes skog over en lengde på 2,6 km. Dette utgjør 1, 45 km langs nordvestsiden av fylkesvegen og 1,15 km langs sørøstsiden. For nærmere beskrivelse av inngrepet, se punkt 4.1 Landskap. 3.4 Kollektivtrafikk Strekningen er betjent av en rushtidslinje (fra Nettbuss) rute 354 Auli Rånåsfoss bru Sørumsand Helsfyr T med fire passeringer om morgenen og tre på ettermiddagen. Fosserudkrysset er et stoppunkt i systemet til Ruter, men er pr i dag ikke skiltet og det er ingen busslommer ved krysset. Ifølge Ruter var det totalt 30 påstigende i 2010 og pr.1. februar 2011 var det 6 påstigende. Buss i retning nordvest stopper ved vegkanten rett før krysset og buss i motsatt retning stopper i selve krysset. Stoppestedet heter Torbjørnsrudvegen. Det foreligger ingen planer om å øke busstilbudet på strekningen. Pga dagens trafikkgrunnlag og at Ruter ikke har planer om endringer i rutetilbudet på strekningen vurderer Statens vegvesen det slik pr i dag at det ikke er behov for en regulering/ tilrettelegging for busslommer i krysset eller langs planområdet for øvrig. Der hvor det reguleres til viltfrisikt (10 m bredt belte) bør det være en enkel sak evt. å legge inn busslommer på et senere tidspunkt dersom behovet skulle endre seg vesentlig. Dette kan i så fall utføres som en byggesak. Fv. 257 er trafikkert av skolebusser i tilknytning til skoletidene. Skolebussene stopper ikke i Fosserudkrysset. Under anleggsperioden må det være mulighet for bussene å kjøre inn og ut av krysset. Dersom dette allikevel ikke blir mulig, ønsker Ruter beskjed om dette i god tid (tre uker) før anleggsstart, slik at man har mulighet til å finne alternative traseer for skolebussene. 3.5 Universell utforming Det har vært vurdert om det er behov for en oppgradering av busstoppene i krysset med tanke på universell utforming. Ut fra beskrivelsen i punkt 3.4, har prosjektet vurdert at det ikke er behov for å etablere kantsteinstopp eller busslommer i krysset. 3.6 Overvann og drenering Eksisterende anlegg som blir berørt av tiltaket vil bli lagt om. 7

10 3.7 Vann og avløp Ingen registrerte anlegg som blir berørt av tiltaket. 3.8 Belysning Tre lyktestolper langs fv. 257 kan bli berørt når vegen heves. Disse skal i så fall flyttes eller erstattes med nye. 3.9 Kabler, linjer og nettstasjoner Eksisterende anlegg blir ikke berørt Midlertidige anleggsområder Det vil ikke være behov for anleggsbelter langs den strekningen hvor det skal etableres viltfrisikt. I krysset er det lagt inn et anleggsbelte på 10 meter Kostnader og tidsperspektiv I kostnadsoverslaget er prosjektet beregnet til 2, 04 mill. kr. (2010-kroner). Prosjektet er i Akershus Fylkeskommunes forslag til Samferdselsplan (nytt navn på Handlingsprogram) inne i Andre vurderte løsninger I tidlig fase av planarbeidet ble det vurdert bla oppmerking, kanalisering samt utretting av fv. 173 gjennom krysset. Oppmerking med dobbel, heltrukket linje på fv.173, før og etter krysset, vil kunne redusere muligheten for at noen kutter svingen, men vil ikke endre på de vanskelige forholdene på fv Kanalisering av fv. 173 skiller trafikkretningene fysisk, slik at ingen vil kutte svinger. Løsningen vil kunne bidra til økt hastighet gjennom krysset og man oppnår ikke bedre sikt. Utretting av fv. 173 er en omfattende og kostbar løsning som ikke nødvendigvis vil bidra til bedre sikt- og kjøreforhold i krysset. Tvert i mot kan en slik løsning medføre høyere fart. Man vil heller ikke klare å tilfredsstille gjeldende krav ved utretting av kurven. 8

11 4 Miljøkonsekvenser og miljøforberedende tiltak 4.1 Landskap Landskapet i området er kupert med furukoller, tett blandingsskog og åpne åkersletter. Vegen skjærer på flere steder gjennom koller, og har berg tett på vegbanen. Ved grenda like før kryssutbedringen er det en åpning i skogen og utsikt over jordbrukslandskap og ned mot Rånåsfoss. Dette gir en forandring i kjøreopplevelsen gjennom skogen. Områdene rundt husene er opparbeidet med hager. Tiltaket vil gi et mer åpent landskap og en oversiktlig opplevelse for trafikantene. Det er viktig at det ikke hugges helt parallelt med vegkanten, men at hogstgrensa følger terrenget. En snorrett linje vil gi en tunnelfølelse for trafikantene. Det kan evt. vurderes om det er mulig å bevare store enkeltrær utenfor sikkerhetssonen for å gi en mindre markant hogstlinje. Fortrinnsvis er det best å bevare større furutrær. Det er et eldre eiketre ved et av husene som skal bevares da dette ikke kommer i konflikt med siktforholdene ved utkjøring fra denne eiendommen. 4.2 Kulturminner Akershus fylkeskommune har befart strekningen og det ble ikke observert automatisk fredete kulturminner i planområdet. En videre utredning av fornminner vil bare være aktuell ved en vesentlig omlegging av dagens vegbane. I og med at tiltaket ikke endrer på dagens trace er det ikke behov for videre utredning av fornminner. 4.3 Grunnforhold Planområdet ligger i et område som er kartlagt i forhold til kvikkleireskred. Det er kartlagt kvikkleiresone med middels faregrad noe nord/øst for planområdet. Kartleggingen omfatter bare felt større enn 10 mål, og bare løsmasser. Det kan derfor finnes skredfarlige kvikkleiresoner også utenfor de kartlagte områdene. Fv. 257 heves inn mot fv. 173 på en 120 m lang strekning. Maksimal heving blir ca 1m. Det er ikke utført grunnboringer. Ut fra observasjoner av fjell i dagen og topografi vurderes den aktuelle strekningen inn mot fv. 173 som ikke-kvikkleireskredfarlig område. Sannsynligvis vil oppfyllingen ikke medføre noe problem for stabilitet eller setninger. Det anbefales allikevel å utføre grunnundersøkelser for byggeplanleggingen. 9

12 4.4 Støy Hovedregelen for vegprosjekter er at støytiltak skal gjennomføres hvis støyen er over 55 db (gul sone) ved fasade og på uteplass. I tilknytning til miljø- og sikkerhetstiltak, som for eksempel kryssutbedring, er det aktuelt å vurdere støyreduserende tiltak hvis støyen er over 65 db (rød sone) ved fasade og uteplass eller hvis støyen øker med mer enn 3 db i gul sone. Krysset Det er ingen boliger i umiddelbar nærhet av krysset. Dermed er det ikke behov for utredning av støy i forbindelse med kryssutbedringen. Viltfrisikt Tiltaket går kun på fjerning av vegetasjon langs skogsområder. Fjerning av vegetasjonsbelter utløser i prinsippet ikke krav om avbøtende tiltak. Dette bl.a. begrunnet i at beregningsverktøyene for støy ikke tar hensyn til vegetasjon (marktype inngår i beregningene). Det skal et bredt belte med vegetasjon til for at det gir støyreduserende effekt, eksempelvis: En tett buskvegetasjon med minimum 5 m dybde kan redusere støyen med inntil 2 db. For å få til en merkbar reduksjon av støynivået (3-6 db), må vegetasjonsfeltet være på minst 50 m. For at det skal kunne brukes av støymessige hensyn må det også være plantetyper som gir et tett belte hele året. Selv om at fjerning av vegetasjonsbelter i prinsippet ikke utløser krav om avbøtende tiltak, så kan dette vurderes i helt spesielle tilfeller siden det kan føre til en økning av støyen. Men på de strekningene i dette prosjektet hvor det fjernes tett vegetasjon er det ingen bakenforliggende boliger i middelbar nærhet som gjør det nødvendig å vurdere dette. 4.5 HMS Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre mål om at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade. I forbindelse med anleggsarbeidene bør det stilles krav til at utførende entreprenør utarbeider en miljøplan som viser hvordan de miljømessige hensyn ivaretas under byggefasen. Spesielle forhold som kan være viktig å identifisere i en sikker jobb analyse både i en eventuell miljøplan eller HMS/kvalitetsplan kan være: o Hensyn til trafikkavvikling i anleggsfasen. NB skolebuss på fv. 257 o Hensyn til gående og syklende i anleggsfasen o Hensyn til jordbruksdrift o Vurdering av byggetider for gjennomføring av anlegget, spesielt i forhold til massetransport o Spesielt risikofylte arbeider som eksempelvis utlegging og stabilisering av fylling må vurderes i henhold til arbeider og plassering av maskiner o Tiltak for å redusere støv, søle og andre utslipp o o Beskrivelse av hvordan naboer til veganlegget skal skjermes best mulig mot støy og støv Tiltak som opprettholder en sikker trafikkavvikling for øvrig i anleggsperioden, spesielt i forhold til de berørte eiendommer innenfor planområdet 10

13 4.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) I henhold til plan- og bygningsloven 4-3, samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhetsanalyse, skal planmyndigheten påse at ROS-analyse gjennomføres som en del av planforslaget. Dette er også et krav fra fylkesmannen. En ROS-analyse skal kartlegge uønskede hendelser knyttet til den foreslåtte arealbruken som kan representere en fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier. ROS-analysen baserer seg på foreliggende kunnskap om planområdet, og det er i denne sammenheng ikke foretatt noen spesielle undersøkelser eller analyser utover det som er gjennomført i forbindelse med reguleringsplanen. Metode Analysen er gjennomført i henhold til rundskriv GS-1/01 fra DSB og sjekkliste. Analysen er basert på foreliggende reguleringsplanforslag, detaljplan og tilhørende tekniske tegninger. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er ikke tegnsatt i denne kolonnen og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse Lite sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) Usannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: Ubetydelig (1) - Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig Mindre alvorlig (2) - Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins Alvorlig (3) - Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid Svært alvorlig (4) - Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift System i foreliggende sammenheng er å forstå som planområdet og det vegsystemet som det er en del av, det vil si denne strekningen av fv. 173, holdeplasser og kryss på strekningen. Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt etter tabellen. 11

14 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Kons for Kons av Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak planen planen NATUR- OG MILJØFORHOLD Ras/skred/flom 1. Masseras/-skred 2. Snø-/isras 3. Flomras 4. Elveflom 5. Tidevannsflom 6. Radongass Vær, vindeksponering 7. Vindutsatte områder 8. Nedbørutsatte områder Natur- og kulturområder 9. Sårbar flora 10. Sårbar fauna/fisk 11. Verneområder 12. Vassdragsområder 13. Fornminner 14. Kulturminne/-miljø 15. Område for idrett/lek 16. Park; rekreasjonsomr 17. Vannomr for friluftsliv Ikke relevant 12

15 Hendelse/Situasjon Kons for Kons av Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak MENNESKESKAPTE FORHOLD Risikofylt industri mm 18. Kjemikalie/eksplosiv 19. Olje- og gassindustri 20. Radioaktiv industri 21. Avfallbehandling 22. Elforsyning 23. Vei, bru, knutepunkt 24. Havn, kaianlegg 25. Sykehus/-hjem, kirke 26. Brann/politi/SF 27. Forsyning kraft, vann 28. Forsvarsområde 29. Tilfluktsrom 30. Spesialindustri Forurensningskilder 31. Industriforurensning 32. Boligforurensning 33. Landbruksforurensning 34. Akutt forurensning 35. Støv og støy; industri 36. Støv og støy; trafikk 37. Støy; andre kilder 38. Forurensning i sjø 39. Forurenset grunn 2 2 Tiltaket går delvis gjennom landbruksarealer. Tiltaket vil ikke gi større forurensning til landbruksarealer enn dagens situasjon 2 2 Må påregne noe støy/støv i anleggsperioden. Tiltaket medfører ellers ingen endring mht støy/støv. Det er ingen endring i fartsgrense og trafikkmengde. 13

16 Hendelse/Situasjon Kons for Kons av Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak Andre farlige/spesielle områder/forhold 40. Industriområde 41. Høyspentlinje og - x 2 4 Mast og høyspentlinje. trafostasjon 42. Oljekatastrofeområde 43. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomfør ing x x 2 3 Det forutsettes trafikk på strekningen under hele anleggsperioden. ØVRIGE FORHOLD; STEDSSPESIFIKKE HENDELSER Transport 44. Ulykke med farlig gods 45. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 46. Ulykke i av- /påkjørsler 47. Ulykke med gående/syklende Andre ulykkespunkter 2 2 Sikt- og kjøreforholdene i Fosserudkrysset blir bedre som følge av tiltaket. Øvrige avkjørsler er ikke endret i forhold da eksisterende siktforhold anses som tilfredsstillende. Det er høybrekket ved profil 1100 som er det største sikthindrende elementet ved bebyggelsen. Det er ikke tilbud til gående og syklende på strekningen og det inngår heller ikke i prosjektet å endre på dette. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. I henhold til vanlig framstilling av dette, er situasjonen slik (hendelse-nr. er ført inn i aktuell rute): Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Lite sannsynlig 1. Usannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 33, 36, Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres 14

17 Spesifisering/tiltak Gjennomgangen av risikofaktorene viser at aktiviteten i planområdet kan være noe risikopreget mht. arbeid i nærheten av høyspentlinje samt trafikksikkerhet i anleggsperioden. Trafikksikkerhetstiltakene som ligger i planen vil bidra til å redusere det teoretiske risikonivået. Risikoforebyggende tiltak for slike hendelser forutsettes ivaretatt av Statens vegvesen. Videre forutsettes at spesielle forhold knyttet til selve utbyggingen (forurensning, støy, anleggstrafikk mm) kan håndteres gjennom foreliggende regelverk og rutiner. Kommentarer til punkter hvor det finnes en viss sannsynlighet for hendelser og mer enn ubetydelig konsekvens av tiltaket (gul og rød sone) 41 Høyspentlinje Høyspentlinje i luft krysser vegen ved ca profil Det skal ryddes sikt på begge sider av vegen på dette stedet. Mast i tilknytning til høyspentlinja plassert ca m på østsiden av fylkesvegen ved profil Tiltak: Masten må sikres før arbeidet med siktrydding starter og det må vurderes hvordan hogstfeltet skal avsluttes/avbøyes i forhold til selve masten. 43 Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Det forutsettes trafikk gjennom hele anleggsperioden. Dette kan medføre noe konflikt i kryssområdet. Tiltak: Det må lages skilt- og varslingsplan. Det skal sørges for framkommelighet for skolebuss på fv. 257 i hele anleggsperioden. 15

18 4.7 Konsekvenser av planforslaget Tiltaket vil medføre at kjøreforholdene i krysset, spesielt ved kjøring fra fv. 257 og ut på fv. 173, blir bedre. På den øvrige strekningen vil bilister få større oversikt over terrenget langs vegen samt at området som er ryddet for vegetasjon ikke vil være attraktivt som beiteområdet for viltet. 5 Grunnerverv Etter at reguleringsplanen er godkjent, og det er bevilget penger til anlegget vil vegvesenet ta kontakt med grunneierne, enten muntlig eller skriftlig, for å starte grunnervervet. Grunnerverv kan i prinsippet ordnes på tre ulike måter: Det inngås en avtale om avståelsen (kjøpekontrakt). Dersom grunneieren gjennom forhandlinger blir enig med Statens vegvesen om alle forhold ved avståelsen, skjer grunnervervet etter en avtale. Avtalen innebærer at grunneieren godtar at Statens vegvesen kan sette i gang anleggsarbeidet til et avtalt tidspunkt, og at grunneieren har kommet til enighet med Statens vegvesen om hvor stor erstatningen skal være. Med til avtalen hører en beskrivelse av det Statens vegvesen erverver og hvordan erstatningen skal utbetales. Andre spesielle forhold eller forutsetninger som det er enighet om, hører også med til avtalen. En slik avtale kalles som regel en kjøpekontrakt. Det presiseres at alle avtaler skal være skriftlige. Skriftlige avtaler kan spare partene for mange etterfølgende diskusjoner om avtalevilkår mv. For grunneieren kan det ha sine fordeler å inngå avtale om grunnervervet og erstatningen i stedet for at saken går til skjønn. Grunneieren vil i så fall kunne Unngå en skjønnssak som vil ta tid, og som mange kan oppleve som en belastning i seg selv blant annet ved at man må leve med uvisshet om hvor stor erstatningen blir, og man vil kunne oppnå et godt forhandlingsresultat. Vegvesenet ønsker at erstatninger som blir fastsatt gjennom avtale, skal være lik den erstatningen et eventuelt skjønn ville ha kommet fram til i samme sak. Det er imidlertid ikke mulig å vite eksakt hva dette ville ha blitt. Derfor kan det i praksis være et visst rom for å forhandle om erstatningens størrelse. Det inngås en avtale om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn (arbeidstillatelse) Dersom grunneieren blir enig med Statens vegvesen om selve avståelsen, men ikke om størrelsen på erstatningen, kan grunnervervet skje gjennom arbeidstillatelse og avtaleskjønn. Det innebærer at grunneieren godtar av Statens vegvesen kan sette i gang anleggsarbeidet på et avtalt tidspunkt, men at erstatningen fastsettes ved skjønn på samme måte som ved ekspropriasjon. Areal og rettigheter blir ervervet ved ekspropriasjon og erstatning blir fastsatt ved skjønn Hvis grunneieren ikke godtar selve avståelsen og vil motsette seg at grunnervervet skjer på den måten Statens vegvesen har behov for, vil grunnervervet skje ved at Statens vegvesen gjør vedtak om ekspropriasjon og at erstatningen vil bli fastsatt ved ekspropriasjonsskjønn. Egentlig er det ingen praktisk forskjell på ekspropriasjonsskjønn og avtaleskjønn. Forskjellen 16

19 ligger i forberedelsen av saken fra Statens vegvesens side. Å gå til ekspropriasjon vil kunne innebære en mer omstendelig prosess blant annet på grunn av formelle krav til ekspropriasjonsvedtaket. Det kan også føre til at Statens vegvesen ikke kommer så raskt i gang med anleggsarbeidet som når saken blir løst ved avtale eller avtaleskjønn. 17

20 5.1 Eiendomsinngrep Andel erverv og midlertidig beslag på eiendommene er vist i tabellen under. Midlertidig beslag er et areal som tas i bruk som anleggsbelte i forbindelse med byggingen. Når anleggsperioden er over vil arealet bli tilbakeført til minst den stand det var i før anlegget. Midlertidig beslag er kun aktuelt på fv. 257 i forbindelse med heving av vegen. På fv. 173, hvor det kun skal fjernes vegetasjon, er det ikke behov for anleggsbelte. Gnr/ bnr Hjemmelshaver Erverv, ca m2 Midlertidig beslag, ca m2 (anleggsbelte) Skog Tomt Annet Skog Tomt Annet 30/1 Erik Blakstad /12 Sørum kommune /13 Arne Skullerud 75 30/3 Mona Kristiansen /1,2,5 Svein Gunnar 32 Tokerud 25/1 Per Aaby /1 Ragnar Aas