Biobanken. Årsrapport Regional forskningsbiobank Midt-Norge. «Vi skal gjøre forskning enklere» Biobanken.

Transkript

1 Biobanken Årsrapport Regional forskningsbiobank Midt-Norge Regional forskningsbiobank Midt-Norge Biobanken «Vi skal gjøre forskning enklere»

2 Årsrapport 2014 FORORD Det er med glede vi kan konstatere at Regional forskningsbiobank Midt-Norge (RFB) blir stadig bedre kjent i forskermiljøene i regionen, og at vi blir oppfattet som en seriøs aktør og en nyttig støttespiller for forskerne, hva enten det gjelder utforming av prosjektbeskrivelser og søknader til REK, eller det dreier seg om praktisk organisering av innsamling og lagring av biologisk materiale og prosjektdata. Likevel er det fortsatt slik at mange prosjektledere setter i gang de formelle prosessene mot godkjenningsmyndighetene uten først å ha rådført seg med RFBs personale, og fortsatt er det slik at enkelte forsøker å lage sine egne praktiske løsninger. Ofte blir resultatene ikke så gode som de kunne blitt. En viktig aktivitet i året som gikk var deltakelse i prosessen fram mot en oppfølging av Biobank Norge-satsingen, et stort forskningsprogram finansiert av Norges forskningsråd. I planleggingsfasen tok RFB initiativ til og fikk tildelt rollen som leder av den viktige arbeidspakken «Multisenter biobanking». Dette innebærer å etablere en modell for hvordan biologisk forskningsmateriale kan samles ved mange ulike sykehus i Norge, etter samme protokoll og med lagring av data i samme database, slik at forskere i hele landet kan søke om tilgang til materiale for sine prosjekt. Vi venter i spenning på resultatet av søknadsbehandlingen, som forhåpentlig vil resultere at vi kan starte det praktiske arbeidet i løpet av kort tid. Rådgiverne ved RFB har etter hvert opparbeidet seg mangeårig erfaring med hvordan REK vurderer gode prosjektskisser, med tilhørende informasjons- og samtykkeskriv, samt prosedyrer, kan skrives. En viktig nytteeffekt av en slik organisasjon som RFB er jo nettopp å få samlet mye av den akkumulerte erfaring på et sted, slik at nykommere i forskningens verden kan dra nytte av tidligere kollegers frustrasjoner og suksesser uten å måtte gjøre alle feilene selv. Jeg vil derfor benytte denne anledningen til en sterk oppfordring til alle som går med et prosjekt «i magen» om å ta en uformell kontakt med RFBs personale så tidlig i prosessen som overhodet mulig. Det koster ingenting, og kan vise seg å føre til store besparelser i lengden. Jostein Halgunset, leder i RFB. De siste årene har RFBs personale vært engasjert i omorganisering og modernisering av flere store samlinger av biologisk forskningsmateriale, et arbeid som også har pågått i året som gikk. I 2014 startet vi en systematisk kartlegging av de samlinger av forskningsmateriale som finnes ved St Olavs hospital, med tanke på å få alle disse brakt innenfor rammene av gjeldende lover og regler og i samsvar med alminnelig aksepterte prinsipper for god biobanking. I løpet av 2015 håper vi å ha sluttført dette arbeidet. 2

3 Regional forskningsbiobank Midt-Norge OM OSS Regional forskningsbiobank Midt-Norge (RFB) utvikler og tilbyr løsninger for alle som samler og/eller benytter humant biologisk materiale i medisinsk forskning. Vi arbeider for best mulig utnyttelse av ressursene ved å tenke langsiktighet og gjenbruk. Samtidig vil vi fremme medisinsk forskning ved å forenkle prøvelogistikk og gjøre tilgjengelig biologisk materiale nå og i fremtiden. Vi er opptatt av å sikre trygg lagring av forskningsdata, med maksimal beskyttelse av forskningsdeltakerens integritet, samt å tilrettelegge for nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Vår visjon er å gjøre forskning enklere, og å skape nye muligheter for forskere. PERSONELL Foto: Jørn Ove Sæternes Ansatte i RFB er professor og daglig leder Jostein Halgunset, førsteamanuensis og forsker Haakon Skogseth, rådgiver Øyvind Løveseter Mikkelsen, spesialbioingeniør Anne H. Morgenstierne Sundet og forskningsrådgiver Astrid Solberg Gundersen. I tillegg disponerer RFB noen bioingeniørressurser ved Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, og Avdeling for medisinsk biokjemi som bearbeider og registrerer prøver for flere av prosjektene. 3

4 Årsrapport 2014 UTTALELSER FRA BRUKERE Fordelene med biobanken er at en har et ferdig utprøvd system for registrering av prøvene, slik at en kan føle seg sikker på at de blir ordentlig lagret og at det går an å plukke dem fram igjen på en grei måte. En slipper å gjøre alle feil sjøl (med barkoderegistrering etc.), for noen har allerede testet systemet og gjort feilene for deg. Dessuten er det en trygghet at registreringen skjer forskriftsmessig og at jeg har et sted å henvende meg angående råd i forskningsjuridiske saker. Ragnhild Bergene Skråstad, MD, PhD, Nasjonalt senter for Fostermedisin Som studiesykepleier på Forskningsposten har vi til enhver tid mange ulike prosjekter vi jobber med. De aller fleste er underlagt RFB, noe jeg ser på som en stor fordel. På den måten blir alle prøver merket og registrert likt på en trygg måte. En annen fordel for Forskningsposten er at vi også kan registrere kliniske data i samme database. Alt i alt effektiviserer dette vår hverdag, og prosjektene kan starte opp hurtigere ettersom systemet allerede er i drift. Biobank for leukemi og myelomatose ble etablert i 1995 og ble en del av Regional forskningsbiobank Midt-Norge i Dette har vært en stor fordel på flere måter. For det første nyter vi godt av alt det arbeid som er gjort med å lage struktur og rammer for banken i tråd med gjeldende lovverk. Vi har på den måten spart mye tid og dette er også som en garanti for at vi vil følge et lovverk som ofte ikke er så lett å finne ut av, også i tiden fremover For det andre nyter vi godt av en førsteklasses database for å holde oversikt over prøver og opplysninger tilknyttet prøvene i biobanken, samtidig som taushetsbelagte helseopplysninger og forskningsdata blir beskyttet. Systemet er tilpasset vårt behov, er brukervennlig og vi er godt fornøyd med at det fortløpende er mulig å gjøre endringer når det er nødvendig. En biobank blir ikke bedre enn det som kan søkes opp i banken i ettertid og dette systemet er utmerket på dette punktet. Ved henvendelser til Regional forskningsbiobank, opplever vi at vi får god og rask hjelp av ansatte med god kompetanse og vi er glad for å kunne fortsette vårt gode samarbeid videre fremover. Lill Anny Gunnes Grøseth, bioingeniør og daglig leder Norsk forskningsbiobank for myelomatose, St. Olavs Hospital og NTNU Nina Bäcklund, studiesykepleier, Forskningsposten, St. Olavs Hospital Jeg opplevde raske og gode tilbakemeldinger på spørsmål. Det er enkelt å forholde seg til de ansatte i biobanken, og de er meget interessert i å tilrettelegge for godt samarbeid. Fleksibilitet og god hjelp i forhold til praktiske utfordringer som utplukking av materiale og sending av prøver. Morten Brix Schau, MD, PhD, Divisjon Psykisk Helsevern St. Olavs Hospital 4

5 Regional forskningsbiobank Midt-Norge FORSKNING Forskningsprosjektene i RFB kan deles inn i to hovedgrupper. På den ene side tar vi initiativ til prosjekter og driver disse i egen regi. Slike prosjekter har et vesentlig metodeutviklingsaspekt. På den annen side har vi forskningsprosjekter som drives av andre forskere, men med bruk av RFBs prosedyrer og infrastruktur, og slik at vi forvalter materialet og personopplysningene på vegne av forskerne. Særlig oppmerksomhet har forskningen på alternative preserveringsmetoder for vev fått, bl.a. med oppslag i Dagens Næringsliv. FAGUTVIKLING OG UNDERVISNING Medarbeiderne ved RFB bidrar til utvikling av biobanking som fagfelt og er med på å utbre forståelsen for biobankvirksomheten blant publikum og beslutningstakere. RFB er således representert i BBMRI-Nordic og deltar i regelmessige møter. Det ble i 2014 for åttende gang arrangert kurs i biobanking som ledd i masterstudiet i molekylærmedisin ved Det medisinske fakultet. Kurset ble også denne gang gjennomført med betydelig bidrag fra RFB. I tillegg har RFB gitt et vesentlig bidrag i planleggingen av nasjonale framtidige satsninger innenfor biobanking, spesielt ved å pilotere en nasjonal vevsinnsamling ved bruk av RFBs datainfrastruktur. alternative preserveringsmetoder for vev fått, bl.a. med oppslag i Dagens Næringsliv. Multisenterstudier Større internasjonale multisenterstudier har preget RFB i året som gikk. Mange ulike sentre og sykehus har kommet i gang med innsamling av materiale ved bruk av databaseløsningen og samordnede prosedyrer. På denne måten vil det være mulig å inkludere flere pasienter med lik fenotype, og ved å bygge opp en større samling av humant biologisk materiale vil forskningen styrkes Kartet viser viser en oversikt en oversikt de sykehus over de og sykehus og universitet som deltar som med deltar innsamling med innsamling av av biologisk materiale materiale til prosjekter til prosjekter underliggende underliggende RFB. RFB. 23 5,6 7, , ,12, ) 1) St. St. Olavs Olavs Hospital Hospital 2) 2) NTNU NTNU 3) 3) Sykehuset Sykehuset Levanger Levanger 4) 4) Sykehuset Sykehuset Namsos Namsos 5) 5) Kristiansund Kristiansund sjukehus sjukehus 6) 6) Molde Molde sjukehus sjukehus 7) 7) Ålesund Ålesund sjukehus sjukehus 8) 8) Volda Volda sjukehus sjukehus 9) 9) Haukeland Haukeland Universitetssykehus Universitetssykehus 10) 10) Nordlandssykehuset Nordlandssykehuset Bodø Bodø 11) 11) Drammen Drammen sykehus sykehus 12) 12) Sykehuset Sykehuset i Vestfold i Vestfold Tønsberg Tønsberg 13) 13) Sykehuset Sykehuset Telemark Telemark Skien (og Porsgrunn) Skien (og Porsgrunn) 14) 14) Sykehuset Sykehuset Innlandet Innlandet Gjøvik Gjøvik 15) 15) Sykehuset Sykehuset Innlandet Innlandet Lillehammer Lillehammer 16) 16) Akademiska sjukhuset sjukhuset Uppsala Uppsala 17) 17) Karolinska Universitetssjukhuset Universitetssjukhuset 18) 18) Universitetssjukhuset Örebro Örebro 19) 19) Norrlands universitetssjukhus universitetssjukhus Umeå Umeå 20) 20) Landspítali University University Hospital Reykjavik Hospital Reykjavik 21) 21) Technische Universität Universität München München 22) 22) Universität Leipzig Leipzig Herzzentrum Herzzentrum 23) 23) University Hospital Hospital Antwerpen Antwerpen 5

6 Årsrapport 2014 MULTISENTERSTUDIER Større internasjonale multisenterstudier har preget RFB i året som gikk. Mange ulike sentre og sykehus har kommet i gang med innsamling av materiale ved bruk av databaseløsningen og samordnede prosedyrer. På denne måten vil det være mulig å inkludere flere pasienter med lik fenotype, og ved å bygge opp en større samling av humant biologisk materiale vil forskningen styrkes. PREGMET2 En nordisk studie med hovedsete i Trondheim hvor hensikten er å undersøke om metformin kan forbygge sene aborter og for tidlige fødsler hos gravide kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS). I studien er det ønskelig å finne ut mest mulig om svangerskapsforløp og svangerskapskomplikasjoner hos kvinner med PCOS, samt følge opp barna som er født av kvinner som inngikk i studien. Det er per 2014 ca. 260 inkluderte kvinner i studien fordelt på 14 sykehus i Norge, Sverige og Island. Det samles inn ulike blodfraksjoner og placentavev. Deltakere deles inn i to grupper hvor den ene gruppa får medikamentet metformin og den andre får placebo. Prosjektleder er professor Eszter Vanky ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU. MIDNOR TIA - EN STUDIE FOR Å KARTLEGGE PASIENTER MED TRANSITORISK ISCHEMISK ANFALL (HJERNEDRYPP) I MIDT NORGE Pasienter med TIA (transitorisk ischemisk anfall) har høy risiko for slag. Nasjonale retningslinjer anbefaler en test, ABCD2-skår, for å identifisere TIA-pasienter med lav og høy risiko for slag. Studiens hovedformål er å undersøke hvilken risiko TIA representerer for å få slag på kort og lengre sikt, og om ABCD2-skår er et godt verktøy for å bedømme risikoen. Alle TIA-pasienter som henvises til sykehus i Helse Midt-Norge vil bli forespurt om å delta, og det samles inn ulike blodfraksjoner fra disse. Prosjektleder er Bent Indredavik ved Institutt for nevromedisin, NTNU. 6 OPTIMEX- TRENING VED HJERTESVIKT Studien har til hensikt å undersøke virkningen av ulike treningsopplegg ved hjertesvikt. Deltakerne deles inn i ulike treningsgrupper for å kunne studere hvilken treningsform som bedrer prognosen for pasienter med hjertesvikt. Studien gjennomføres i flere europeiske land, og det samles inn blod og muskelbiopsier. Prosjektleder er professor Ulrik Wisløff ved Institutt for sirkulasjon- og bildediagnostikk, NTNU. Les mer på EN OBSERVASJONSSTUDIE AV PASIENTER MED TYKK- OG ENDETARMSKREFT I MIDT-NORGE (MCRC) En prospektiv observasjonsstudie av pasienter med tykk- og endetarmskreft. Pasientene blir inkludert ved oppstart av behandling og fulgt livet ut. Syv sykehus i helseregionen er involvert, og det skal samles blodfraksjoner og urin ved flere tidspunkt av totalt 700 pasienter. De involverte er St. Olavs Hospital, Ålesund sykehus, Volda sykehus, Molde sykehus, Kristiansund sykehus, Levanger sykehus og Namsos sykehus. Samme type studie er planlagt i Helse Sør-Øst. Prosjektleder er professor Stein Kaasa ved Institutt for kreftforsknings- og molekylærbiologi, NTNU. PROSJEKT FOR MYELOMATOSE OG ANDRE BLODSYKDOMMER Sammenlignet med kreftformer som danner svulster er myelomatose unik på den måten at ikke bare kreftcellene, men også celler og faktorer fra mikromiljøet rundt kreftcellene relativt enkelt kan isoleres fra beinmargsprøver som tas av alle pasienter for å diagnostisere sykdommen. En av hovedtankene bak det nye prosjektet er systematisk å samle slike beinmargsprøver fra de fleste norske myelomatosepasientene. Ved analyse av kreftcellene er det da mulig å lete etter undergrupper av pasienter. Prosjektleder er Anders Waage ved K.G. Jebsen - senter for myelomforskning, NTNU.

7 Fordeling av humant biologisk materiale Blod Celler Vev Urin DNA Leddvæske Spytt Fordeling av humant biologisk 5 materiale % 5 % 3 % 1 % 1 % % Blod Celler Vev Urin DNA Leddvæske Spytt 5 % 5 % 3 % 1 % 1 % 5 % 5 % 3 % % 1 % 1 % %% %% Fig. 11 viser fordelingen av av ulike typer materiale Regional totalt forskningsbiobank Midt-Norge i i prosjektene. Blodfraksjoner Fig. 11 viser (plasma, fordelingen serum, av av og og ulike fullblod) typer materiale utgjør totalt hoveddelen i i prosjektene. av av innsamlingene, Blodfraksjoner dernest (plasma, celler serum, og og (isolerte fullblod) blodceller utgjør og og og hoveddelen buffycoat) av og av vevsmateriale. innsamlingene, dernest celler (isolerte blodceller og og buffycoat) og og vevsmateriale. Diabetes 2 % Sykdomsgrupper representert Hjerneslag og nevrologi Andre 4 % % Kreftforskning Diabetes % Psykiatri 22 %% Sykdomsgrupper representert 7 % Hjerneslag og og nevrologi 44 %% Psykiatri Andre %% Kreftforskning %% Fedmestudier 77 %% Fertilitet og og 9 % svangerskap Revmatisk Hjerte/kar og og % trening Barnestudier sykdom 66 % 4 % 7 % Fedmestudier Fertilitet og og 99 %% svangerskap Revmatisk Antall prosjekter Hjerte/kar og og i RFB %% trening Barnestudier sykdom 45 7 % 66 %% 44 %% 7 % Antall prosjekter i RFB Innsamling Bruk 3015 Innsamling 2510 Bruk RFB Regnskap 2014 Fig. 2 viser hvordan forskningen er er fordelt på på ulike sykdomsgrupper. Det er er per 2014 flest studier innen kreftforskning, samt Fig. 22 viser hvordan fertilitet og og forskningen er er fordelt på på svangerskapsrelaterte ulike sykdomsgrupper. Det sykdommer. Dernest er er per 2014 flest studier kommer hjerte/kar og og innen kreftforskning, samt treningsstudier, og og fedme. fertilitet og og svangerskapsrelaterte sykdommer. Dernest kommer hjerte/kar og og treningsstudier, og og fedme. Fig. 3 viser økningen i antall prosjekter hvor RFB forvalter Fig. 3 viser økningen materialet. Det er per i antall prosjekter 2014 registrert 43 innsamlingsprosjekter hvor RFB forvalter og 19 materialet. Det er per bruksprosjekter registrert 43 innsamlingsprosjekter og 19 bruksprosjekter. Driftsregnskap i 1000 kr Budsjett 2014 Regnskap 2014 RFB Regnskap 2014 Bevilgning* Varekostnader Driftsregnskap Lønn i 1000 kr Budsjett Regnskap Annen driftskostnad, av og nedskrivning Bevilgning* Reisekostnader og andre kostnader Varekostnader Lønn Resultat Annen driftskostnad, * I tillegg av bidrar og nedskrivning Det medisinske fakultet, NTNU til virksomheten ved å dekke -500 lønn til daglig -987 leder, samt husleie for kontorplass, laboratorier og lager. Reisekostnader og andre kostnader Adresse: Resultat St. Olavs Hospital 2-64 Laboratoriesenteret * I tillegg 4. bidrar etg. øst Det medisinske fakultet, NTNU til virksomheten ved å dekke lønn til daglig leder, samt husleie for kontorplass, laboratorier og lager. Erling Skjalgssons gt Trondheim 7

8 Grafisk utforming og trykk: NTNU Grafisk senter ADRESSE: St. Olavs Hospital Laboratoriesenteret 4. etg. øst Erling Skjalgssons gt Trondheim Telefon: E- post: biobanken@stolav.no Brukerstøtte: Man-fre kl