Redd Barnas strategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redd Barnas strategi 2014-17"

Transkript

1 Redd Barnas strategi Endelig strategi vedtatt av Landsmøtet 15 september 2013 Edocs #250460

2 Innhold Barn og unge i verden 2 1. Hvem er Redd Barna? 3 2. Hvem skal Redd Barna nå? 5 3. Hvor jobber Redd Barna? 5 4. Hva gjør Redd Barna? Utdanning Godt styresett for barn Helse og ernæring Beskyttelse Nødhjelp Hvordan arbeider Redd Barna? Medlem og frivillighet Inntekter Profil og kommunikasjon Organisasjon og kompetanse 20

3 Barn og unge i verden Ved inngangen til denne strategiperioden lever vi i en verden hvor langt flere barn går på skolen og flere får oppleve sin femte fødselsdag enn for bare noen år siden. Utviklingen går i riktig retning, og mange flere barn opplever en bedre start på livet. Tusenårsmålene har vært en viktig driver for godt utviklingsarbeid. Nå er hovedutfordringen at ulikhetene i verden øker. Siden 1990 har gapet mellom de 10 prosent fattigste og de 10 prosent rikeste barna i verden økt med 35 prosent. Det er de fattigste og mest marginaliserte som står igjen uten tilgang til grunnleggende rettigheter. Redd Barna jobber for at de nye tusenårsmålene som kommer etter 2015 skal svare på nye utfordringer og gi alle barn like muligheter til å utvikle seg og leve verdige liv. Barn vokser opp i en sammensatt verden. For å sikre dem en god barndom, mener Redd Barna at alle forhold som påvirker barn, for eksempel utdanning, helse, godt styresett, beskyttelse, nødhjelp og klima må ses i sammenheng. Det er myndighetene i de enkelte land som først og fremst har plikt til å innfri alle barns rettigheter. Bistand spiller i dag en begrenset rolle i mellominntektsland, men en vesentlig rolle i lavinntektsland. Økte nasjonale inntekter gjennom skatteinngang og redusert kapitalflukt er en forutsetning for at statene skal ha mer å fordele og å investere i barn og unge. Myndigheter må både støttes og ansvarliggjøres slik at de er i stand til å innfri barns rettigheter. Derfor vil Redd Barna arbeide for en mer rettferdig fordeling og en lik tilgang til grunnleggende rettigheter som helse og utdanning. Utdanning er en rettighet, men også en forutsetning for utvikling og vekst. Det er i dag de vanskeligst stilte og mest sårbare barna som ikke går på skolen. Samtidig er det disse barna som har dårligst forutsetning for å lære når de først kommer inn i skolen. Det er flere barn som går på skolen uten å lære grunnleggende ferdigheter enn det er barn som ikke går på skolen. Derfor gjør Redd Barna i denne strategien det til en hovedsak å skape gode læringsmiljøer som sikrer at barn lærer når de går på skolen. Dette gjelder også barn utsatt for naturkatastrofer, krig og konflikt. Selv om barnedødeligheten har gått kraftig ned i verden, har det vært liten eller ingen nedgang i dødeligheten blant de 20 prosent fattigste barna. Redd Barna vil derfor i strategiperioden arbeide for å sikre alle barn gratis tilgang til grunnleggende helsetjenester. Vi har en særlig oppgave i å bistå de fattigste landene til å øke antall helsearbeidere. Barn har rettigheter og stater har plikter. Myndigheter som vil innfri pliktene sine, må etablere og opprettholde et godt styresett med vekt på strukturer, systemer og investeringer som sikrer barns rettigheter. De må legge til rette for at barn og unge blir hørt i saker som angår dem og at de selv får fremme sine rettigheter. Redd Barna påser at myndigheter tar dette ansvaret og å bistår dem i å gjennomføre relevante tiltak. Et stort antall barn utsettes for omsorgssvikt, grove overgrep, misbruk og menneskehandel. Dette skjer både i vårt eget land og i resten av verden. Barn rammet av krig og katastrofer er 2

4 spesielt utsatt. Mange barn opplever fysisk avstraffelse og overgrep i skolen. Derfor er forebygging av overgrep og beskyttelse av barn en del av vår strategi. Klimaendringene fører til flere og mer intense naturhendelser som tørke, flom, skred og jordskjelv. Hvor godt rustet et lokalsamfunn er for å tilpasse seg ekstremvær, er avgjørende for om en naturhendelse blir en katastrofe med behov for nødhjelpsrespons. Derfor vil Redd Barna både i programarbeid og i nødhjelpsresponser legge vekt på å bygge motstandsdyktighet, med fokus på barn og unges utfordringer og muligheter. Den digitale revolusjonen endrer hverdagen vår både i Norge og resten av verden. Mobil- og nettrevolusjonen åpner enorme muligheter for tilgang til informasjon og kunnskap samtidig som den utsetter sårbare barn og unge for fare. Redd Barna skal bidra til forebygging av nettbaserte overgrep og stimulere til bruk av mobil- og netteknologi for å øke barns kunnskap om egne rettigheter. Redd Barna er en medlemsorganisasjon. Dette gir oss legitimitet, styrker vårt arbeid for barn i Norge og gir tyngde i vår medvirkning i internasjonale Redd Barna. Derfor skal Redd Barna satse på å bli en enda sterkere medlemsorganisasjonen med vekt på frivilligheten. Redd Barnas strategi er et direkte bidrag til gjennomføringen av internasjonale Redd Barnas strategi. Det er en ambisiøs strategi som vil mye for barn og unge i Norge og verden. Vi vil evaluere strategien midtveis i perioden, blant annet i lys av de viktigste endringene fra internasjonale Redd Barnas nye strategi fra For å oppnå de målene vi setter i denne strategien, legger vi vekt på å øke inntekter til Redd Barna fra næringsliv, private og offentlige givere. Våre givere skal være sikre på at Redd Barna bruker midlene effektivt. 1. Hvem er Redd Barna? Vi er verdens ledende uavhengige organisasjon for barn. Vår visjon er en verden der alle barns rett til overlevelse, beskyttelse, utvikling og deltakelse er innfridd. Vårt mandat er å inspirere til gjennombrudd i hvordan verden behandler barn, og å oppnå umiddelbare og varige endringer i barns liv. Redd Barna er en demokratisk medlemsorganisasjon. I 2013 har vi medlemmer i hele Norge. Vi er en landsdekkende rettighetsorganisasjon hvor medlemmene er organisert i lokalavdelinger og lokale aktivitetsgrupper. Den selvstendige organisasjonen PRESS - Redd Barna Ungdom deltar i Redd Barnas Hovedstyret. I internasjonale Redd Barna er Norge én av 30 medlemsorganisasjoner som arbeider for å innfri barns rettigheter i 120 land. Alle medlemmer har felles visjon og felles verdier. Rundt ansatte og mange hundre samarbeidspartnere når ut til rundt 40 millioner barn hvert år, inkludert barn i Norge. I internasjonale Redd Barna har vi en felles strategi ( ) som gir tydelige føringer for vårt arbeid. Alle medlemsorganisasjonene er forpliktet til å bidra til 3

5 gjennomføringen av vår felles strategi (medlemslandene er markert som rødt på kartet nedenfor). Internasjonale Redd Barna har et senter (SCI) i London som er ansvarlig for en enhetlig gjennomføring av vårt felles internasjonale program. SCI har også ansvaret for regionalkontorer i Asia, Afrika, Europa/Midtøsten og Latin-Amerika (markert med lilla på kartet nedenfor) og landkontorene (markert som grønne områder). Ellers er internasjonale Redd Barna drevet etter en «nettverket ledelsesmodell». Det betyr at enkelte Redd Barna-organisasjoner påtar seg ansvar for å lede deler av strategien på vegne av alle. Internasjonale Redd Barnas engasjement Norske Redd Barna har ansvaret for å lede internasjonale Redd Barnas utdanningsarbeid. Det betyr at vi må sikre de faglige og økonomiske ressursene som kreves for å lede på vegne av hele organisasjonen. Samtidig som vi legger til rette for et bredt engasjement innen utdanning fra andre medlemmer, deltar vi aktivt i de andre globale initiativene for godt styresett for barns rettigheter, beskyttelse og helse og ernæring som ledes av andre medlemsland. Redd Barna vil styrke vår medvirkning og innflytelse i internasjonale Redd Barnas arbeid i strategiperioden. Vi vil gjennom strategien tydeliggjøre vårt bidrag til internasjonale Redd Barnas felles ambisjon om å nå mange barn med umiddelbare og varige positive endringer. Våre verdier Ansvarlighet (accountability) Vi forplikter oss til å bruke våre ressurser effektivt og til å oppnå målbare resultater. Vi er ansvarlige overfor støttespillere, samarbeidspartnere og ikke minst overfor barn.. 4

6 Ambisjoner Vi stiller høye krav til oss selv og kollegaer, vi har høye ambisjoner, og vi er forpliktet til å bedre kvaliteten i alt vi gjør for og med barn. Samarbeid Vi respekterer og verdsetter hverandre, og vi trives med mangfold i samarbeid med andre aktører for sammen å kunne utgjøre en forskjell for barn verden over. Kreativitet Vi er åpne for endringer og nye ideer og tar avveid risiko når vi utvikler varige løsninger for og med barn. Integritet Vi stiller høye krav til oss selv når det gjelder ærlighet og verdig adferd. Vi setter aldri organisasjonens omdømme på spill og tar alltid hensyn til barnets beste. 2. Hvem skal Redd Barna nå? Barnekonvensjonen slår fast at barn har samme menneskerettigheter som voksne i tillegg til rettigheter som særlig dekker barns behov. Den gir alle barn like rettigheter på tross av urett og diskriminering i samfunnet ellers. Barnekonvensjonen er et verktøy for å analysere hvilke barn som ikke får sine rettigheter innfridd og årsakene til det. I Norge ser for eksempel Redd Barna at barn blir diskriminert på basis av foreldrenes juridiske status og tilknytning til landet, spesielt flyktninger og asylsøkere. Vi arbeider derfor spesielt med å sikre rettighetene til disse barna. I andre land viser rettighetsanalysene at barn ikke får sine rettigheter innfridd på grunn av økonomisk status, etnisitet, kjønn, eller språk eller en kombinasjon av alle faktorene. Barn med funksjonsnedsettelser er spesielt utsatt for stigmatisering i de fleste landene Redd Barna arbeider. Jenter er også mer sårbare og oftere utsatt for diskriminering, overgrep og vold enn gutter. Overgrep mot gutter er fortsatt sterkt tabubelagt. Redd Barna analyserer derfor systematisk de ulike kontekstene vi arbeider i for å finne årsaker til diskriminering, sosial eksklusjon og marginalisering. Der Redd Barna selv ikke har kompetanse eller erfaring på området, samarbeider vi med sivilsamfunnspartnere og setter inn tiltak for å sikre sosial inkludering og verdighet. I alt Redd Barnas arbeid med ekskluderte grupper er vi opptatt av barn og unges medvirkning for å sikre at deres erfaringer, kunnskap og stemmer blir lyttet til i saker som gjelder dem. 3. Hvor jobber Redd Barna? Redd Barna har et sterkt menneskerettighetsbasert program for marginaliserte barn i Norge. Det er en styrke for vår troverdighet som internasjonal aktør for barns rettigheter at vi utfordrer norske myndigheter når barns rettigheter brytes eller svekkes i vårt eget land. Programarbeidet her hjemme bidrar til å innfri internasjonale Redd Barnas strategi og bygger bro mellom sårbare barn i Norge og i våre internasjonale program. Ved inngangen til den nye strategiperioden er integreringsprosessen i internasjonale Redd Barna i hovedsak ferdigstilt. Samarbeidet i internasjonale Redd Barna og vår felles globale strategi åpner nye muligheter til å nå flere barn og unge som ikke får sine rettigheter innfridd. 5

7 Samtidig vil Redd Barna for noen prioriterte land sikre forutsigbarhet og langsiktighet i arbeidet. Vårt geografiske engasjement vil derfor ha tre hovedmål: Hovedmål 1: Vi når marginaliserte barn i nye geografiske arbeidsområder Gjennom samarbeidet i internasjonale Redd Barna har vi fått nye muligheter til å nå marginaliserte barn. I mange geografiske områder hvor internasjonale Redd Barna er, har Redd Barna Norge ikke tidligere har hatt tilstedeværelse, verken langsiktig eller humanitært. Flere av de for Redd Barna nye landene karakteriseres av at de opplever hyppige humanitære kriser knyttet til krig, konflikt, naturkatastrofer og ekstrem fattigdom. Nøkkelkriterier for engasjement og investering i nye geografiske områder er: Behovene og barnerettighetssituasjonen Mulighetene for å oppnå resultater innen Redd Barnas gjennombruddsområder som nevnt i denne strategien (breakthrough areas) Redd Barnas tematiske kompetanse Finansieringsmuligheter Politisk relevans Økonomiske og administrative konsekvenser av nytt engasjement Risikovurderinger knyttet til kriteriene Eksempler på land i denne kategorien er Afghanistan, Elfenbenskysten, Pakistan, Palestina, Myanmar og Sør-Sudan. Hovedmål 2: Vi sikrer bærekraftige resultater i Redd Barnas langsiktige arbeid Redd Barna skal være en langsiktig partner for noen utvalgte landprogram. Disse landprogrammene har som fellesnevner at Redd Barna har særlig god kompetanse gjennom vårt langvarige engasjement i landene. Kriteriene for engasjement og investering vil være de samme som beskrevet for nye geografiske områder, men vi legger i tillegg stor vekt på dokumenterte resultater for barn og unge av Redd Barnas investeringer så langt. Eksempler på land i denne kategorien er Etiopia, Guatemala, Kambodsja, Laos, Nepal, Nicaragua, Sørøst-Europa, Uganda og Zimbabwe. Hovedmål 3: Støtte til eksisterende og potensielle nye Redd Barna søsterorganisasjoner, og bidra til at organisasjonen vokser i tråd med internasjonale Redd Barnas strategi Etablering av nye og videreutvikling av eksisterende søsterorganisasjoner er et satsingsområde for internasjonale Redd Barna. Dette er i første rekke aktuelt i mellominntektsland, med store grupper barn og unge som ikke får sine rettigheter innfridd, blant annet på grunn av store ulikheter og manglende omfordeling. Arbeid med etablering av og støtte til PRESS-grupper og andre ungdomsbevegelser skal også vurderes i disse landene. Redd Barna skal fremme betydningen av og fordelene med å ha en ungdomsbevegelse for våre søsterorganisasjoner. 6

8 En vurdering av sentrale land hvor vi kan bidra til å forsterke, etablere nye søsterorganisasjoner eller andre samarbeidsmodeller vil gjøres i samarbeid med internasjonale Redd Barna. Kriteriene som ligger til grunn for å velge samarbeidspartnere blant eksisterende eller potensielle søsterorganisasjoner er: Potensial til å bli sterke barnerettighetsforkjempere i sine land gjennom programarbeid og effektivt påvirkningsarbeid. Bygge videre på tidligere investeringer fra Redd Barna (som i Guatemala og India) og fra internasjonale Redd Barna. 4. Hva gjør Redd Barna? Redd Barna arbeider for at alle barns rettigheter skal innfris, både gjennom langsiktig programarbeid og i nødhjelpssituasjoner. Vi kaller det et dobbelt mandat. Vår respons i nødhjelpssituasjoner er beskrevet i et eget kapittel, men det er også integrert i arbeidet med utdanning, godt styresett for barn og barns medvirkning, helse og beskyttelse. Resultatene som er beskrevet i denne fire-års strategien blir kvantifisert i Redd Barnas årsplaner Utdanning Utdanning er både en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for utvikling. Siden Utdanning for alle-målene og tusenårsmålene ble fastsatt i år 2000, har antallet barn i skolealder som ikke går på skole gått kraftig ned. Men til tross for mange suksesshistorier sto over 60 millioner barn fremdeles uten skolegang i Ytterligere 60 millioner barn slutter på skolen før de når 4. klasse, mens 130 millioner barn ikke lærer grunnleggende ferdigheter de første årene de går på skolen (UNESCO Education For All Global Monitoring Report, 2012). Årsakene til at barn lærer for lite er mange: for få og svakt kvalifiserte lærere, dårlig oppfølging hjemmefra, utrygt læringsmiljø, undervisning på språk de ikke forstår, utilstrekkelige læremidler, helse- og ernæringsutfordringer og hyppige avbrudd i læringsprosessen. De mest marginaliserte barna, de som kanskje har aller mest bruk for en god grunnutdanning, har fortsatt det dårligste skoletilbudet og er høyest representert i statistikken over barn utenfor skolen og blant de som dropper ut. Områder rammet av naturkatastrofer og konflikt har egne utfordringer med kvalitet og tilgang til utdanning. Barn blir ofte gående uten skolegang i flere måneder, noen ganger år, etter avbrudd forårsaket av ulike kriser og konflikter. Andelen av internasjonal nødhjelp som går til utdanning er svært lav. Kapasiteten til nasjonale og lokale myndigheter til å respondere på naturkatastrofer har økt de siste årene, men det gjenstår mye for å øke motstanden og beredskapen. Redd Barna arbeider for å redusere effekten av naturhendelser slik at utdanningen kan fortsette til tross for et stadig mer uforutsigbart klima. 7

9 Flere andre globale trender påvirker også arbeidet med å nå målet om utdanning for alle. En større middelklasse som sender barna på privatskoler kan bli en utfordring i arbeidet med å bygge opp et solid offentlig skolesystem for alle. En voksende ungdomsgruppe og press for å utvide kapasitet og kvalitet på skoletilbudet på videregående nivå, fører til en stadig kamp om ressurser til grunnutdanning. Over halvparten av barn som i dag ikke får skolegang bor i mellominntektsland. Det gjør at tradisjonell bistand vil spille en annen og mindre rolle i tiden som kommer, mens det kan bli ennå viktigere å bygge et sterkt sivilsamfunn som kan kreve at staten innfrir befolkningens rett til utdanning. Dette vil ha innvirkning på hvordan Redd Barna arbeider med utdanning i denne strategiperioden. Internasjonal bistand til utdanning går ned samtidig som mange stater fortsatt ikke har tilstrekkelige ressurser til selv å finansiere en skole for alle med god kvalitet hvor barn trives og lærer. Redd Barna jobber derfor for økt politisk og økonomisk støtte til utdanningssektoren. Det internasjonale Redd Barnas globale utdanningsinitiativ har fem prioriterte områder for perioden : grunnutdanning, tidlig barndom, ungdom, utdanning i konflikt og krise samt påvirkningsarbeid. Utdanningsinitiativet har to gjennombruddsområder: Alle barn som går ut av grunnskolen skal kunne lese og skrive. Alle barn rammet av konflikt og katastrofer skal ha tilgang til kvalitetsutdanning. Norske Redd Barnas bidrag til de to gjennombruddsområdene er hovedsakelig gjennom arbeidet med grunnutdanning, utdanning i kriser og politisk påvirkning. Norske Redd Barnas to hovedmål for perioden er derfor: Hovedmål 1: Barn får økt læringsutbytte og bedre utvikling Redd Barna vil bidra til at grunnskolebarn lærer og utvikler seg i trygge miljøer hvor de deltar aktivt i læringsprosessen med støtte fra familie og lokalsamfunnet. Internasjonale Redd Barna har utviklet en kvalitetsindikator for gode læringsmiljøer (Quality Learning Environment, QLE) som måler det psykososiale miljøet, det fysiske miljøet, lærings- og undervisningsprosessene og samarbeidet mellom skole, hjem og lokalsamfunn. Programtilnærmingen heter Jeg lærer! Programtilnærmingen Jeg lærer! fokuserer både på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og matematikk, og utvikling av personlige evner som kritisk tenkning, kommunikasjon, sosial kompetanse og praktiske ferdigheter. Redd Barna vil i strategiperioden i samarbeid med forskningsmiljøer i Norge og i landprogrammene utvikle målemetoder for å følge progresjon og dokumentere barns læring ut over eksamensresultater. Dette vil også gjelde land rammet av konflikt og katastrofer der vi arbeider med forebygging, beskyttelse, etablering av trygge læringsmiljøer og å fremme skoler som fredssoner. a. Flere skoler hvor Redd Barna arbeider oppnår bedre læringsmiljø (målt mot QLEstandarden). b. Flere barn oppnår økt læringsutbytte. c. Læringsmiljøet og resultatene for de mest marginaliserte barna bedres. 8

10 d. Nasjonale og lokale myndigheter investerer mer i godt læringsmiljø for å bedre kvaliteten på grunnutdanningen, med spesielt fokus på jenter og marginaliserte grupper. e. Lærere har nødvendig kompetanse og motivasjon for å gi tilpasset opplæring og støtte til barn med ulike lærings- og utviklingsbehov. f. Barn som har de dårligste forutsetningene for å lære får et bedre tilbud før skolestart og på de laveste trinnene. Hovedmål 2: Barn begynner på skolen og fullfører grunnskoleutdanning Antallet barn utenfor skolen er nesten halvert siden tusenårsskiftet, men framgangen har stanset opp. Lavinntektslandene er lengst fra å nå målet om grunnutdanning for alle, mens flest barn uten skolegang lever i mellominntektsland. a. Flere barn, inkludert barn i kriser og konflikt, får tilgang til grunnutdanning. b. Jenter, barn med funksjonsnedsettelser og andre sårbare barn skal sikres lik tilgang til grunnutdanning. c. Flere barn i kriser får skolegang som resultat av UNICEFs og Redd Barnas samarbeid om å koordinere ulike givere og aktører (cluster coordination). d. Investeringene i grunnutdanningen øker. e. Norske myndigheter tar en aktiv pådriverrolle på den internasjonale arena for å fremme lik rett til utdanning, spesielt utdanning i land rammet av kriser. f. Andelen av offisiell nødhjelp som går til grunnutdanning øker fra 2 prosent til 4 prosent. Områder Redd Barna skal teste og utforske i perioden 1 : Metoder for å sikre bedre kvalitet i skoler i urbane områder. Samarbeid i internasjonale Redd Barna: Fortsette å lede det globale initiativet for utdanning. Utvikle et signaturprogram Jeg lærer! med en helhetlig programtilnærming som andre medlemmer i internasjonale Redd Barna bruker og bygger videre på Godt styresett for barn FNs barnekonvensjon slår fast at det er statenes ansvar å innfri barns rettigheter. Men selv om de fleste statene har sluttet seg til konvensjonen, mangler de ofte evne eller vilje til å innfri standardene fastsatt i konvensjonen og levere de grunnleggende rettighetene som barn har krav på. Godt styresett innebærer å ha strukturer og institusjoner på plass for å ivareta slike forpliktelser. Redd Barna har lang erfaring med arbeid for å styrke godt styresett for barns rettigheter (Child Rights Governance, CRG), blant annet gjennom etablering av barneombud i mange land. En rekke stater som Nicaragua, Den dominikanske republikk og Uganda har fått på plass lovgivning i tråd med barnekonvensjonen, tatt gode politiske beslutninger og viktige 1 Begrepet teste og utforske betegner utvalgte temaer som Redd Barna i strategiperioden forplikter seg til å investere i. 9

11 administrative grep for innfrielsen av barns rettigheter. Nå vil vi fokusere på den praktiske gjennomføringen av disse beslutningene gjennom å undersøke om statene bevilger tilstrekkelig ressurser til barn og statenes egen kapasitet og kompetanse til å gjennomføre. Det globale initiativet for godt styresett for barn (CRGI) har definert investeringer i barn som et gjennombruddsområde. Det betyr at alle barn, spesielt de fattigste og mest marginaliserte, skal nyte godt av større offentlige investeringer og bedre benyttelse av samfunnets ressurser i realiseringen av deres rettigheter. Arbeidet for økte investeringer i barn vil derfor integreres i våre tre overordnede målsettinger. Dette vil vi gjøre i samarbeid med myndigheter og aktører i sivilsamfunnet. Redd Barna har lang erfaring fra arbeid med barn og unges medvirkning. Medvirkning innebærer å ta barn på alvor, lytte til deres prioriteringer og anerkjenne dem som individer med egne sivile rettigheter og friheter. Barn og unges medvirkning er fundamentalt for å sikre kvalitet i Redd Barnas arbeid. Vi vil framheve og styrke arbeidet med barn og unges medvirkning ved å gjøre det til et hovedmål under godt styresett for barn. Hovedmål 1: Statene overvåker og innfrir barns rettigheter a. Tydeligere anbefalinger om barns rettigheter fra FN til statene, som statene demonstrerer sterkere vilje til å følge opp. b. Statene etablerer og styrker barneombudsinstitusjonen. c. Økt åpenhet om investeringer i barn på lokalt og nasjonalt nivå. d. Statene mobiliserer og setter av økte ressurser til innfrielse av barns rettigheter i sine nasjonalbudsjetter. e. Norske myndigheter fremmer barns rettigheter internasjonalt og arbeider for økte investeringer i barn. Hovedmål 2: Sivilt samfunn og ikke-statlige organisasjoner fremmer og forsvarer barns rettigheter a. Kapasiteten til sivilt samfunn og ikke-statlige organisasjoner er styrket slik at de kan fremme barns rettigheter og overvåke om staten innfrir sine forpliktelser. b. Bidra til å skape rom for konstruktiv dialog mellom stat og sivilsamfunn. c. Flere barne- og ungdomsorganisasjoner har fått en sterk stemme, i barnerettighetsspørsmål og samfunnet for øvrig. Hovedmål 3: Barn og unge har innflytelse og deltar i å fremme og forsvare sine rettigheter a. Barn og unge har påvirket lokale og nasjonale styringsorganer og prosesser samt sivilsamfunnet utfra egne prioriteringer av sine rettigheter. b. Barn og unge i utvalgte land har medvirket i fredsprosesser og fredsbygging i familie, skole og lokalsamfunn, og i lokale, nasjonale og globale sammenhenger. 10

12 c. Flere barn og unge fra marginaliserte grupper deltar i samfunnet og er inkludert i påvirknings- og beslutningsprosesser som angår dem. d. Barn og unge i utvalgte land har utviklet kompetanse på sosiale medier som en arena for demokratisk deltakelse og sosial mobilisering. Områder Redd Barna skal teste og utforske i perioden: Child Rights and Business Principles gjennom samarbeid med norske næringslivsaktører og påvirkningsarbeid mot ansvarlige myndigheter. Samarbeid i internasjonale Redd Barna: Beholde en sentral rolle i å fremme godt styresett for barn som et tematisk område innenfor internasjonale Redd Barna, blant annet gjennom et sterkt engasjement i det globale initiativet Helse og ernæring Alle barn har rett til liv og helse. Likevel dør fortsatt 6,9 millioner barn hvert år før sin femte fødselsdag. De fleste dør hjemme uten tilgang til livsnødvendige helsetjenester. Selv om barnedødeligheten blant barn under fem år ble redusert fra 11,6 millioner i 1990 til 6,9 millioner i 2011, var nedgangen i mødre- og barnedødelighet mindre eller nærmest ikke-eksisterende blant den fattigste befolkningen. Andelen barn som døde i løpet av de første 28 dagene økte fra 37 prosent til 43 prosent i samme periode. Gratis tilgang til et fungerende helsevesen er avgjørende for å bedre mødre- og barnehelse. De fleste dødsfallene kan forhindres med enkle metoder lokalt. Det gjelder for eksempel sykdommer som lungebetennelse, diaré, malaria, meslinger og hiv, samt fødselsrelaterte komplikasjoner. I 1/3 av dødsfallene for barn under fem år er underernæring en medvirkende dødsårsak. Underernæring har store konsekvenser for utvikling både for enkeltindividet og for samfunnet. Internasjonale Redd Barnas gjennombruddsområde er at ingen barn under fem år skal dø av sykdommer som kan unngås, og den offentlige opinionen støtter kampen mot barnedødelighet. Redd Barna arbeider for samfunnsendringer for å sikre at barns rett til liv og helse innfris i henhold til FNs barnekonvensjon. Dette gjøres gjennom påvirkningsarbeid i Norge og internasjonalt og påvirknings- og programarbeid i prioriterte geografiske områder. Hovedmål: Barns rett til overlevelse innfris ved bedre ernæring og tilgang til helsetjenester a. Norske myndigheter prioriterer arbeidet for lik og rettferdig tilgang til helsetjenester for alle kvinner og barn, og satser på helsearbeidere og nyfødthelse. b. Norske myndigheter øker sine investeringer i ernæringstiltak med dokumentert effekt mot barnedødelighet både i det langsiktige utviklingssamarbeidet og innen nødhjelp. 11

13 c. Redd Barna øker mor-barn helseprogrammer for fattige og marginaliserte befolkningsgrupper. Områder Redd Barna skal teste og utforske i perioden: Forprosjekt med helsesatsing for unge jenter i skolene. Samarbeid i internasjonale Redd Barna: Arbeide tett med internasjonale Redd Barna gjennom kampanjen Alle som en (EVERY ONE) til og med Være medlem i det globale initiativet for helse og ernæring som er ledet av Redd Barna USA. Multilateralt samarbeid på ulike nivåer med WHO, UNICEF, World Vision med flere Beskyttelse Alle barn har rett til utvikling og en trygg oppvekst uten seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vold og utnyttelse. Redd Barna arbeider med beskyttelse av barn både i vårt langsiktige arbeid og i nødhjelpssituasjoner. Vi ivaretar sårbare grupper av barn, og tar særlig hensyn til kjønn for å sikre særskilte behov som jenter og gutter har i ulike situasjoner. Redd Barnas hovedfokus er på å støtte nasjonale myndigheter til å bygge og styrke nasjonale og lokale beskyttelsessystemer. Det oppnår vi gjennom å samarbeide med statlige institusjoner, lokale myndigheter, andre rettighetsbaserte organisasjoner, barn og deres organisasjoner. 2 Organiseringen av beskyttelsessystemer varierer fra land til land. Redd Barna tilpasser sitt arbeid til den lokale situasjonen og de ulike behovene barn har for beskyttelse. Hovedmål 1: Flere barn som lever uten tilstrekkelig omsorg får beskyttelse gjennom styrkete nasjonale og lokale beskyttelsessystemer a. Forebygge at barn og unge utsettes for vold og overgrep gjennom etablering av bedre beskyttelsesmekanismer og å gi barn kunnskap om egne rettigheter. b. Forebygging av vold og overgrep prioriteres av nasjonale og lokale myndigheter og partnere slik at de innfrir sine forpliktelser i henhold til barnekonvensjonen. c. Flere barn utsatt for vold, seksuelle overgrep og utnyttelse blir identifisert og får sin rett til beskyttelse innfridd. d. Barn som migrerer alene eller sammen med sin familie eller er ofre for menneskehandel, får beskyttelse og tilstrekkelig omsorg gjennom bedre beskyttelsessystemer. e. Skolen er en arena der barn er beskyttet mot vold og får kunnskap om vold og konflikthåndtering. 2 Redd Barna anser barn for å være individuelle aktører og fremmer etisk og meningsfull deltakelse av barn i arbeidet for økt beskyttelse. Vi vil sikre at barn som kommer i kontakt med oss eller våre samarbeidspartnere, aldri utsettes for noen form for overgrep eller krenkelser fra ansatte eller andre som er tilknyttet organisasjonen. 12

14 Hovedmål 2: Flere barn får innfridd sin rett til beskyttelse i nødhjelpssituasjoner Programmer og tiltak for å forebygge og beskytte barn mot misbruk, omsorgssvikt, vold og utnyttelse i humanitære situasjoner har blitt utviklet og iverksatt. Barn som allerede er utsatt for overgrep får nødvendig hjelp. 3 Områder Redd Barna skal teste og utforske i perioden: Basert på Redd Barnas erfaringer fra Norge skal vi utvikle et forprosjekt som undersøker misbruk av teknologi som en del av overgrep barn utsettes for globalt. Vi vil vurdere modeller og tiltak som øker barns digitale motstandskraft (online resilience). Samarbeid i internasjonale Redd Barna: Redd Barna vil bidra til det globale initiativet for beskyttelse. Innenfor online safeguarding vil Redd Barna fortsette å delta i internasjonale fora Nødhjelp Redd Barna er en organisasjon med dobbelt mandat. Det betyr at humanitært arbeid utgjør en like integrert del av vår organisasjonskultur, strategi og mål som det langsiktige utviklingsarbeidet. Gjennom etableringen av internasjonale Redd Barna har vi blitt én av de store globale aktørene innenfor humanitært arbeid. Formålet med det humanitære arbeidet er å beskytte barn, redde liv, redusere lidelse og opprettholde verdighet før, under og etter en krisesituasjon. Alt Redd Barnas humanitære bistandsarbeid gjennomføres etter de humanitære prinsippene om menneskelighet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet. I nødhjelpsarbeid har Redd Barna som mål å hjelpe minst 25 prosent av barna, og totalt 20 prosent av alle som er rammet. For å kunne være på plass raskt, har vi opprettet Redd Barnas katastrofefond. Nærmere 300 millioner barn og deres familier blir hvert år berørt av krig, konflikt eller naturkatastrofer. Vi ser at naturkatastrofene forsterkes av klimaendringene. I slike situasjoner trenger barn ekstra oppmerksomhet og beskyttelse for å minske de langvarige konsekvensene av traumene de blir påført. Beskyttelse av barn er et imperativ i enhver humanitær krise og må inkluderes i alle faser av forebygging, respons og gjenoppbygging. Forebygging av naturkatastrofer og klimatilpasning er et nytt satsingsområde i denne strategiperioden. Forebygging handler om å styrke lokalsamfunnenes evne til å håndtere naturhendelser og redusere katastrofeomfanget. Forebyggingsarbeid sparer både liv og penger. Som del av Redd Barnas ansvar for det internasjonale utdanningsarbeidet, leder vi an i å integrere katastrofeforebygging i utdanningssektoren. Det er til enhver tid 28 millioner barn som mister skolegangen på grunn av en krisesituasjon. Utdanning i krisesituasjoner er viktig for barn. En trygg skole er et sted hvor barn kan får normalisert hverdagen i en ellers kaotisk og traumatisk situasjon. Skolen er også en god arena for andre nødvendige tiltak som beskyttelse og ernæring. 3 Dette arbeidet vil basere seg på Minimum Standards for Child Protection in Humanitarian Response. 13

15 Redd Barnas beredskapsgruppe er en viktig del av nødhjelpsarbeidet vårt. Gruppen består av kvalifisert personell med barnefaglig kompetanse innenfor utdanning og beskyttelse. Personellet sendes til FN-ledete operasjoner og internasjonale Redd Barnas egne programmer. Global Roster er internasjonale Redd Barnas nettverk av ansatte med erfaring og ekspertise innen humanitær nødhjelp. Vi vil i strategiperioden videre utvikle beredskapsstyrken og norsk deltakelse i Global Roster. De fleste nødhjelpssituasjoner koordineres av FN sammen med myndighetene i landene som er rammet. Redd Barna støtter FNs engasjement og arbeider for å øke myndighetenes kapasitet og kompetanse til å ta ansvaret for egen nødhjelpsrespons. Internasjonale Redd Barna har et spesielt ansvar for utdanningssektoren i samarbeid med UNICEF. Redd Barna vil arbeide systematisk med å synliggjøre resultatene av nødhjelpen overfor våre offentlige og private bidragsytere. Hovedmål: Redd Barna skal beskytte barn, redde liv og sikre barns rettigheter før, under og etter krisesituasjoner. a. Flere barn i kriser og konflikt får tilgang til skole, blant annet som resultat av «Skoler som fredssoner». b. Programmer og tiltak for å forebygge og beskytte barn mot misbruk, omsorgssvikt, vold og utnyttelse i humanitære situasjoner har blitt utviklet og iverksatt. Barn som allerede er utsatt for overgrep får nødvendig hjelp. c. Vi har utviklet strategisk samarbeid med FN-organisasjoner innenfor program (utdanning) og beredskap (utdanning og beskyttelse). d. Vi er en pådriver for forebyggende katastrofeberedskap innen utdanningssektoren. Områder Redd Barna skal teste og utforske i perioden: Forebygging integrert i utdanning basert på barn og unges deltakelse. Samarbeid i internasjonale Redd Barna: Videreutvikle og øke Redd Barnas norske beredskapsstyrke og stimulere til økt medlemskap i den internasjonale Global Roster, spesielt innenfor utdanning, beskyttelse, forebygging samt kommunikasjon, påvirkning og feltansvar. 5. Hvordan arbeider Redd Barna? Redd Barnas endringsteori beskriver hvordan vi arbeider for å skape umiddelbare og varige resultater for barn. Vi har mange års erfaring med å finne gode løsninger på komplekse problemer knyttet til barns overlevelse, læring og utvikling enten det gjelder utdanning, helse eller beskyttelse. Det har lært oss at fire byggesteiner må være på plass for å skape bærekraftige endringer: talsmanns- og politisk påvirkningsarbeid, partnerskap, nytekning og innovasjon samt dokumenterte, skalerbare resultater. Figur 1: Redd Barnas endringsteori 14

16 Redd Barnas utgangspunkt er at det er nasjonale myndigheters ansvar å sørge for at barns rettigheter blir innfridd. Samtidig er det et faktum at mange lands myndigheter ikke har evne eller vilje til å gjøre det. Det er særlig mellominntektsland og sårbare stater med svakt demokrati og styresett som sliter med å innfri pliktene sine. Klimaendringer og naturkatastrofer gjør at begrensete ressurser som skal brukes på for eksempel helse og utdanning blir borte. I slike situasjoner samarbeider Redd Barna tett med myndigheter og sivilsamfunn for å bygge lokal kapasitet og strukturer slik at barn får tilgang til offentlige velferdsgoder. I mellominntektsland arbeider vi sammen med lokale partnere og, der det finnes, nasjonale Redd Barna-organisasjoner, slik at de kan bistå myndigheter med å innfri barns rettigheter. Måten Redd Barna og samarbeidspartnere arbeider på er avhengig av den lokale konteksten. For å oppnå best mulig resultater vil elementene i endringsteorien derfor vektlegges ulikt. Tilnærmingen og samarbeidspartnere vil være annerledes i et autoritært regime enn i et land med et gryende demokrati. Landenes interne inntekts- og fordelingsnivå, deres politikk og prioriteringer for et mer likeverdig samfunn, vil også påvirke valg av virkemidler for landprogrammene. Våre partnere er med fra starten av. Partnerskapet er en gjensidig relasjon og vi lærer av hverandre. Sentrale partnere for oss er blant annet myndigheter, andre sivilsamfunnsorganisasjoner, spesielt barn og unges egne organisasjoner og deres foreldre, næringslivet, stiftelser, religiøse og tradisjonelle ledere. Vi arbeider langsiktig med myndigheter og resten av sivilsamfunn for å bygge strukturer som ivaretar barns rettigheter. I nødhjelpssituasjoner arbeider vi i økende grad med FN og nasjonale myndigheter slik at vi raskt kan respondere og sikre at barn og deres familier overlever, får hjelp og beskyttelse. Når myndigheter innfrir barns rettigheter ved å ta eierskap til programmer og politikk som Redd Barna har bidratt til å drive fram, er det for oss den største indikatoren på suksess. I vår endringsteori kaller vi det å oppnå resultater i stor skala fordi endringene er bærekraftige og de når mange barn og deres familier. Programmer må være kostnadseffektive og enkle slik at det er mulig for myndigheter og andre partnere å gjennomføre arbeidet, og å skalere dem opp for å nå flere barn. 15

17 Et viktig prinsipp i vår endringsteori er at barn og unge skal bidra til å påvirke avgjørelser som angår dem selv og deres stemme skal høres. Jenter og gutter kan være marginaliserte, men de er også ressurspersoner med kunnskap og kompetanse. Myndigheters mulighet til å innfri barns rettigheter avhenger også av internasjonale politiske prioriteringer og fordeling av makt og ressurser mellom land. Redd Barna vil derfor også å styrke internasjonale Redd Barnas påvirkningsarbeid i globale politiske prosesser. Vi er en barnerettighetsorganisasjon. Derfor er sikkerhet for barn (Child Safeguarding) sentralt i vårt arbeid. Vi ivaretar og sprer kunnskap om standardene for barns sikkerhet i Norge og globalt. Føringer for hvordan Redd Barna skaper endringer (vår endringsteori). Redd Barna vil: 1. Styrke påvirkningsarbeidet i landprogrammene, Redd Barnas søsterorganisasjoner i sør og i internasjonale politiske prosesser. Vårt påvirkningsarbeid skal være basert på analyser, erfaringer og deltakelse fra sør. 2. Teste ut, investere, evaluere og dokumentere programmodeller som gir varige og umiddelbare resultater for barn. 3. Involvere barn og unge i våre avgjørelser; i planlegging, gjennomføring og evalueringer av Redd Barnas prosjekter og programmer. Barne og unge får mulighet til å stille voksne til ansvar (accountability to children). 4. Opprettholde partnerskap med myndigheter og bidra til at de tar/overtar ansvar for å innfri barns rettigheter. 5. Øke innsatsen for å styrke sivilsamfunn, barnenettverk og barn og unges egne organisasjoner. 6. Arbeide for særlig å innfri rettighetene til jenter, barn med funksjonsnedsettelser og andre marginaliserte barn avhengig at konteksten som beskrevet i kapittel Medlem og frivillighet Redd Barna er en landsdekkende rettighetsorganisasjon. Medlemmene er organisert i lokalavdelinger, lokale aktivitetsgrupper og er blant annet kvalifisert for informasjonsarbeid. Vi samarbeider også tett med den selvstendige ungdomsorganisasjonen PRESS - Redd Barna Ungdom. Redd Barnas ansatte på våre fem regionkontorer arbeider med bred mobilisering av frivillige og medlemmer, de dekker store geografiske områder og de er gode representanter for Redd Barnas arbeid lokalt. Det er særlig viktig at regionansatte sikrer kvalitet og trygghet for barna som deltar i vår frivillige aktivitet. I alle regioner er det potensial for å øke vår aktivitet, både når det gjelder bred mobilisering og direkte frivillig arbeid med barn. Aktivitetene med sårbare og utsatte barn bidrar til å nå sentrale mål i Redd Barnas strategi og er inspirerende og meningsfylte for frivillige. Samtidig ser vi at denne formen for frivillighet krever tett oppfølging for å sikre at våre frivillige fyller rollen på en kvalitativ god måte. 16

18 Medlemmenes frivillige innsats bidrar til å bygge samfunnet og skaper grunnlag for varige endringer for barn. Det bidrar også til å gjøre Redd Barna kjent på en positiv måte og til inntekter til organisasjonen. I strategiperioden ønsker vi å videreutvikle og styrke frivilligheten og medlemsorganisasjonen slik at vi får en sterkere stemme for å påvirke lokale og nasjonale myndigheter og sikrer ennå sterkere oppslutning rundt vårt arbeid. Vi har en ambisjon om at flere skal blir kjent med at vi er en frivillig organisasjon og ha lyst til å bidra i vårt arbeid. Hovedmål 1: Vekst og utvikling innen flere former for frivillighet Redd Barna ser potensial i å utvikle flere muligheter for bred mobilisering av medlemmene for å øke oppslutning om kampanjer, aksjoner, informasjonsarbeid og nødhjelp. En slik mobilisering vil dessuten bidra til profilering av og inntekter til Redd Barna. Mer konkrete resultatmål på dette vil bli definert etter at vi har kartlagt og analysert medlemsmassen og de frivillige aktivitetene, samt potensialet som ligger her. Det vil være et særlig fokus på skole og barnehage. Eksempler på resultatmål kan være: Økt oppslutning om holdningsskapende kampanjer. Utvikle nye og enklere former for frivillig engasjement. Utvide og utvikle nye former for frivillig informasjonsarbeid. Styrke innsamlingsaktivitetene mht. både mangfold og beredskap i nødhjelpsituasjoner. Frivillige bidrar i større grad til å profilere Redd Barna. Flere medlemmer, spesielt med helsefaglig bakgrunn. Hovedmål 2: Bygge videre på Redd Barnas frivillige arbeid direkte med barn a. Barn som har fått opphold og er bosatt i en kommune er bedre integrert i lokalsamfunn. b. Barn som bor i krisesenter får en pause fra en ellers vanskelig hverdag. c. Barn som bor i asylmottak får tilbud om gode og meningsfulle aktiviteter. Samarbeid i internasjonale Redd Barna: Delta aktivt i internasjonale Redd Barnas arbeidsgruppe på barns rettigheter i eget land og i samarbeid med de europeiske søsterorganisasjonene om felles problemstillinger («domestic program»). 17

19 7. Inntekter Redd Barna er avhengig av fortsatt stor tillit og støtte i den norske befolkningen medlemmer og mer enn faddere bidrar til at vi både kan arbeide langsiktig og være raskt ute med nødhjelp. I perioden økte Redd Barnas inntekter med 4 prosent. De private inntektene økte med 36 prosent og de offentlige sank med 14 prosent. De private inntektene har økt fram til I 2012 falt de private inntektene noe på grunn av færre store nødhjelpsinnsamlinger og utfordringer med å rekruttere faddere. Redd Barna vil i strategiperioden satse på å rekruttere og beholde faddere samt å utvikle nye givermåter. Økt fokus på samfunnsansvar blant bedrifter og i samfunnet forøvrig gir større muligheter for næringslivssamarbeid. Redd Barna satser på bedrifter som et inntektsområde. I 2012 greide Redd Barna å snu en trend slik at offentlige inntekter fra både norske myndigheter og EU økte. Dette vil være et fortsatt satsingsområde i perioden. For Redd Barna er det viktig å ha en balansert vekst i fordelingen mellom private og offentlige givere. Støtten fra privatpersoner og bedrifter gir oss en nødvendig uavhengighet som blant annet styrker vårt politiske påvirkningsarbeid. Hovedmål: Øke inntekter med mellom 3 prosent og 6 prosent årlig a. Økte inntekter fra privatpersoner gjennom flere faste givere. b. Økt finansiering fra norske offentlige og internasjonale givere som EU og FN. Redd Barnas norske offentlige inntekter øker mer enn våre konkurrenter. c. Redd Barna er en foretrukken partner for næringslivet blant frivillige organisasjoner med fokus på menneskerettigheter. 18

20 Figur 2: Ulike scenarioer for vekst i Redd Barna i perioden MNOK , ,9 504,2 550,0 519,3 583,0 534,9 618,0 550,9 567,5 6 % vekst 3 % vekst 489, År Samarbeid i internasjonale Redd Barna: Delta i arbeidsgrupper knyttet til global innsamling. 8. Profil og kommunikasjon Kommunikasjon er en viktig nøkkel til å nå Redd Barnas visjon om en verden der alle barns rett til overlevelse, beskyttelse, utvikling og deltakelse er innfridd. Effektiv kommunikasjon er en forutsetning for å lykkes med vårt programarbeid, våre innsamlingsaktiviteter, vårt frivillige arbeid i Norge og det politiske påvirkningsarbeidet. Kommunikasjonsarbeidet skal bidra til fire ulike formål: å mobilisere oppslutning og støtte til arbeidet vårt, skaffe inntekter, endre politikk og øke kunnskap om barns rettigheter. Vi presenterer budskapet ulikt avhengig av hvem vi vil nå og hva vi vil oppnå. Samtidig er Redd Barnas stemme sterkest når budskapet vårt er gjenkjennelig og enhetlig i alle kanaler. Profilering av Redd Barna har de siste årene i hovedsak blitt realisert gjennom daglig medie- og kampanjearbeid, arbeid med barn i Norge, frivillighet og ulike inntektsaktiviteter. Vi har ikke investert i egne store profilaktiviteter som har hatt som hovedformål å øke kjennskap og kunnskap hos potensielle økonomiske støttespillere. I strategiperioden vil vi prøve ut denne typen profilaktiviteter. Hovedmål 1: Større gjenkjennelse av Redd Barna hvem vi er og hva vi gjør a. Kjennskapen til og kunnskapen om Redd Barna har økt, med særlig fokus på unge under 30 år. b. Redd Barna er den foretrukne barnerettighetsorganisasjonen for potensielle økonomiske støttespillere. 19

21 c. Flere velger Redd Barna for å bidra med sin frivillige innsats. Hovedmål 2: Hovedmålgruppene til Redd Barna har økt kunnskap om og engasjement for barns rettigheter a. Økt etterspørsel etter Redd Barnas meninger, synspunkter og analyser. b. Flere deltar i våre aktiviteter og kampanjer. c. Flere politiske støttespillere og gjennomslag i politiske prosesser. d. Flere oppfatter oss som toneangivende på sosiale kanaler. e. Redd Barna blir oppfattet som en sentral utviklingspolitisk aktør. Samarbeid i internasjonale Redd Barna: Delta i styringsgruppene for påvirkningsarbeid (Global Adocacy Group), media (Global Media Unit) og kampanje (Campaign Strategy Group). Støtte samarbeidspartnere og søsterorganisasjoner i sør i deres deltakelse i internasjonale Redd Barnas fora. 9. Organisasjon og kompetanse I 2009 startet integreringen av Redd Barnas programarbeid inn i internasjonale Redd Barnas felles program. For å tilpasse vår egen organisasjonen gjennomførte vi i 2011 et organisasjonsprosjekt som resulterte i en ny struktur fra 1. januar Organisasjonsprosjektet hadde fire mål: 1) å skape flere og bedre resultater for barn gjennom programinvesteringer og politisk påvirkningsarbeid; 2) øke inntekter; 3) tilpasse organisasjonen til internasjonale Redd Barna forvaltningsmessig, via tematisk satsing og dobbeltmandatet; og 4) øke ansatte som kan jobbe både ute og hjemme. En evaluering av effektene av prosjektet er underveis i 2013 og identifiserte tiltak vil bidra til at resultatmålene definert nedenfor skal innfris i strategiperioden. Hovedmål 1: Redd Barna er en fleksibel organisasjon med relevant kompetanse og fokus på økt kvalitet og effektivitet for å skape langvarige og umiddelbare resultater for barn a. Redd Barna har engasjerte og godt kvalifiserte medarbeidere. b. Medarbeidere har utviklet seg i tråd med strategiske prioriteringer. c. Redd Barna har en organisasjonskultur basert på definerte verdier (ansvarlighet, ambisjoner, samarbeid, kreativitet og innovasjon). d. Økt antall medarbeidere som er mobile innenfor hele internasjonale Redd Barna. e. Systematisk utviklet ledere og teamarbeid på alle nivåer i organisasjonen. f. Har innflytelse, bidrar aktivt og blir lyttet til i internasjonale Redd Barna. g. En IKT-strategi som understøtter Redd Barnas arbeidsområder. 20

22 Hovedmål 2: Redd Barna er en trygg organisasjon for barn og unge a. Sikkerhet for barn-protokollen legges til grunn for alt Redd Barnas arbeid. b. Sikkerhet for barn-protokollen er kjent for andre organisasjoner og aktører som arbeider med barn. Forutsetningene for vekst og utvikling i Redd Barna er et mer forpliktende samarbeid mellom mange avdelinger i organisasjonen, utvikling av verktøy og økte ressurser til målrettet innsats. 21

Redd Barnas strategi Vedtatt av landsmøtet 20. september 2009

Redd Barnas strategi Vedtatt av landsmøtet 20. september 2009 Redd Barnas strategi 2010-2013 Vedtatt av landsmøtet 20. september 2009 Innhold Bakgrunnsinformasjon for Redd Barnas strategi 2010-2013... 1 Vi er... 1 Vår visjon... 1 Vårt mandat... 1 Våre felles verdier...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Strategi for FN-sambandet

Strategi for FN-sambandet Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

STRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo

STRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo 2019-2023 STRATEGI Org.nr: 918 982 728 Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo Klart vi må prioritere for å forandre verden! Changemakers strategi for 2019-2023 1. Visjon Changemakers visjon er en rettferdig

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Innspill til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 2250 FNs sikkerhetsråd skrev desember 2015 historie ved å vedta resolusjon

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

BARNEOMBUDETS. STRATEGI BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet 1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Hvordan legge til rette for omorganisering av en tradisjonell Støttekontaktordning?

Hvordan legge til rette for omorganisering av en tradisjonell Støttekontaktordning? Hvordan legge til rette for omorganisering av en tradisjonell Støttekontaktordning? Historikk Ideologi Forankring Prosess - praktisk gjennomføring Status i dag, suksess og utfordringer Mandat for OU- prosjekt

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

STRATEGI Menneskerettigheter. i vår tid

STRATEGI Menneskerettigheter. i vår tid STRATEGI 2019-2021 Menneskerettigheter i vår tid Innledning Modige stemmer - felles ansvar Menneskerettighetene er under press. Den politiske utviklingen viser at mange av dagens statsledere mangler vilje

Detaljer

Norges Handikapforbund. Strategi for NHFs internasjonale utviklingsarbeid

Norges Handikapforbund. Strategi for NHFs internasjonale utviklingsarbeid Norges Handikapforbund Strategi for NHFs internasjonale utviklingsarbeid 2011-2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunnsinformasjon for NHFs internasjonale utviklingsarbeid 2011-2015... 2 Strategi 2011-2015...

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Strategi Amnesty International i Norge

Strategi Amnesty International i Norge Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter

Detaljer

Vedtatt VIRKSOMHETSPLAN 2018

Vedtatt VIRKSOMHETSPLAN 2018 Vedtatt VIRKSOMHETSPLAN 2018 1 1. Innledning FOKUS virksomhet skal styrke kvinners tilgang på makt, ressurser og rettigheter globalt gjennom samarbeid mellom partnere i og utenfor Norge. Likestilling mellom

Detaljer

Strategiprogram

Strategiprogram Strategiprogram 2019-2020 Innhold Forord... 2 Organisasjonsutvikling... 3 Grasrot... 3 Kriterier... 3 Kompetanseheving... 3 Treffsted... 3 Økonomi... 5 Påvirkning... 6 Politikk... 6 Minoritetsutvalget...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet 7 Respekt Integritet Likeverd Kommunikasjon Lojalitet Varsling 9 Etiske retningslinjer i avinorkonsernet Styrke etisk bevissthet og redusere mulighetsrisiko Etiske

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Strategisk plan 2013-2015

Strategisk plan 2013-2015 Strategisk plan 2013-2015 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Generelt Det strategiske arbeidet i ThsF skal ta utgangspunkt i målstrukturen (se over) som viser sammenhengen mellom visjon,

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Velkommen til seminaret «Vilje, evne og lyst» Prosess i LC Stord Fitjar

Velkommen til seminaret «Vilje, evne og lyst» Prosess i LC Stord Fitjar Velkommen til seminaret «Vilje, evne og lyst» Prosess i LC Stord Fitjar Innhold Prosessene for utvikling og rekruttering, 15 min Hvordan skaffe midler til hjelpeprosjektene våre «Løvinna for ein kveld»,

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

STRATEGIPLAN Stiftelsen Partners Norge

STRATEGIPLAN Stiftelsen Partners Norge STRATEGIPLAN 2019-2022 Stiftelsen Partners Norge 2 STRATEGI 2019-2022 VISJON: FRIE FULLVERDIGE LIV FOR BARN SOM ER OFRE FOR KONFLIKT OG UNDERTRYKKELSE Organisasjonens fokus er omsorg for hele mennesket.

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017 Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for

Detaljer

like rettigheter til alle barn REDD BARNA ÅRSRAPPORT

like rettigheter til alle barn REDD BARNA ÅRSRAPPORT like rettigheter til alle barn REDD BARNA ÅRSRAPPORT 2013 REDD BARNA ÅRSRAPPORT 2013 1 UTVIKLINGEN GÅR I RIKTIG RETNING I 2014 lever vi i en verden hvor langt flere barn går på skole og flere får oppleve

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet 1 Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 22.08.2017 Takk for at vi ble invitert til å gi innspill til Palliasjonsutvalget i møte 19. juni. Med dette sender

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

NORADS RESULTATRAPPORT 2013 HELSE OG UTDANNING

NORADS RESULTATRAPPORT 2013 HELSE OG UTDANNING NORADS RESULTATRAPPORT 2013 HELSE OG UTDANNING Norads resultatrapport 2013 Helse og utdanning SAMMENDRAG Et utvalg av 15 resultateksempler om utdanning og 12 om helse gir et innblikk i norsk bistand på

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

Implementering av ny rammeplan Arendal Line Melvold

Implementering av ny rammeplan Arendal Line Melvold Implementering av ny rammeplan Arendal 2018 Line Melvold Først og fremst En energisk og positiv inngang til en fantastisk mulighet for å implementere rammeplan Jeg har tillit til at dere barnehagelærerne

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Europeiske initiativer, eforvaltning og innovasjon i utdanning. NOKIOS 2010 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Kunnskapsdepartementet

Europeiske initiativer, eforvaltning og innovasjon i utdanning. NOKIOS 2010 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Kunnskapsdepartementet Europeiske initiativer, eforvaltning og innovasjon i utdanning NOKIOS 2010 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Dagens tekst (JOH 28.10) Europeiske initiativer norske utfordringer eforvaltning i utdanningssektoren:

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder: Sak 9 Innkomne forslag A Økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps arbeid Hvem er Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp er en partipolitisk

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Ungdomsmedvirkning. - En kort innføring. Laget av ungdomsmedvirkningsgruppen i Du kan gjøre noe med det. Hva er ungdomsmedvirkning?

Ungdomsmedvirkning. - En kort innføring. Laget av ungdomsmedvirkningsgruppen i Du kan gjøre noe med det. Hva er ungdomsmedvirkning? Ungdomsmedvirkning - En kort innføring. Laget av ungdomsmedvirkningsgruppen i 2018. Hva er ungdomsmedvirkning? Ungdomsmedvirkning handler om ungdoms rett til å bli hørt, og ungdoms rett til å aktivt være

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer