Vestre Slidre kommune Rådmann

Transkript

1 Vestre Slidre kommune Rådmann Høyringsinstansar Saksnr. Journalpost Arkiv: Saksbehandlar Vår dato: 16/234 16/1889 RYDHAK Høyring Vedlagt følgjer: a) Kommunestyresak 011/16: «Kommunemodernisering Intensjonsavtale» b) Intensjonsavtale c) Rådmannen sine vurderingar Du/de vert med invitert til å gje uttale i saka, som skal endeleg handsamast i kommunestyret i slutten av juni. Uttale kan gjevast pr. brev, pr. epost til <post@vestre-slidre.kommune.no >, eller ved å levera det skriftleg til servicetorget på Slidretun, innan 30. april. Høyringsuttalane vert referert i saka til kommunestyret i juni. Me gjer samstundes merksam på at kommunen sitt forhandlingsutval i denne saka; som er samansett av Eivind Brenna, Haldor Ødegård, Margit Bratvold, Anne Sofie Grydeland og Håkon Rydland, gjerne kjem ut og møter deg/dykk for å gjera nærare greie for saka. Til orientering vert det folkerøysting om mogleg kommunesamanslåing, den 30. mai. Med helsing Håkon Rydland Rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Direkte til saksbehandlar: Organisasjonsnummer: Slidrevegen E-post: post@vestre-slidre.kommune.no 2966 SLIDRE hakon.rydland@vestreslidre.kommune.no Internett:

2 Vestre Slidre kommune Rådmann Slidrevegen 16, 2966 SLIDRE Telefon: Fax: Internett: E-post: SÆRUTSKRIFT Saksnr. Utval Møtedato 011/16 Kommunestyret Arkivsak Journalpost Arkiv Saksbehandler 14/282 16/ Håkon Rydland Kommunemodernisering - Intensjonsavtale Vedlegg: Rådmannen i Vestre Slidre sine vurderingar om kommunestruktur Konsekvensar dersom Øystre Slidre held fram som eigen kommune Etnedalsutvalet: Etnedal som eigen kommune Intensjonsavtale Referat frå Ordførar/Rådmannsmøte Referat frå Forhandlingsutvalet Informasjonsplan og opinionsundersøking Skriv i saka (ikkje vedlagt): Saksutgreiing Kommunestyret i Vestre Slidre gjorde følgende vedtak i Sak KS-052/15, : KS-052/15 Vedtak: 1. Kommunestyret i Vestre Slidre gir tilslutning til videre arbeid i kommunereformprosessen. Prosessen skal gi tilstrekkelig kunnskap for valg av framtidig struktur, samt sikre reell demokratisk involvering fra så vel kommunestyret som innbyggere. Vestre Slidre Kommune organiserer og gjennomfører folkemøter. Etter at møtene er avholdt og før sluttbehandling i kommunestyret avholdes folkeavstemming. Det skal gjøres en innbyggerundersøking som en del av prosessen.

3 2. Politisk styringsgruppe (PSG)sine intensjoner og ambisjoner for en eventuell Valdreskommune kan legges til grunn ved videre forhandlinger. 3. Vestre Slidre Kommune skal ha hovedfokus på. - Tjenestetilbud til sine innbyggere - Lokaldemokrati - Næringsutvikling og folketallsutvikling - Kommuneøkonomi. 4. Forhandlingene mellom de Valdreskommunene som fatter vedtak om deltakelse i videre prosess skal gjennomføres og avsluttes innen Kommunestyret i Vestre Slidre holdes løpende orientert og forhandlingene forankres i kommunestyret. I april blir plan for folkemøter og folkeavstemming med grunnlag i forhandlingsresultatet behandlet i kommunestyret. Jf. Punkt 1. Det skal gjøres en innbyggerundersøking som en del av prosessen. 5. Videre prosess i 2016 skal gjennomføres innen en tidshorisont som muliggjør at kommunestyret kan behandle saken om fremtidig kommunestruktur innen Vestre Slidre Kommunestyre ser det som positivt om alle Valdreskommuner deltar i den videre prosess. 7. Vestre Slidre Kommunestyre ber kontrollutvalget se på saksbehandlingsprosessen i forbindelse med etablering av en storkommune i Valdres er iht. offentlige utredningskrav, jf. pressemelding presentert i avisa Valdres og Oppland Arbeiderblad Prosessen siden siste kommunestyrevedtak tema for denne saken Siden har Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, Øystre Slidre og Vestre Slidre arbeidet fram en intensjonsavtale om en Valdres kommune. Vestre Slidre har arbeidet etter vedtaket ovenfor, og de andre kommunene har arbeidet etter tilsvarende vedtak hos seg. I ordfører- og rådmannsmøte ble det fastsatt en arbeids- og møteplan fram mot kommunestyrebehandling i alle kommuner, Formannskapet i Vestre Slidre utpekte på møte i Sak FS-001/16 følgende medlemmer i Forhandlingsutvalget: Eivind Brenna, Margit Bratvold, Haldor Ødegård. I tillegg ble Rådmann Håkon Rydland utpekt, og de tillitsvalgte utpekte Anne Sofie Grydeland som deres representant. I henhold til planen har det vært holdt forhandlingsmøter , og Vedlagte intensjonsavtale ble undertegnet Da stod spørsmålet om virkningstidspunkt og gjennomføring av innbyggerinvolvering åpne. Disse ble forhandlet ferdig , jf. vedlagte referat. I denne saken skal kommunestyret ta stilling til intensjonsavtalen og videre prosess fram mot endelig kommunestyrevedtak i juni.

4 2. Intensjonsavtalen Intensjonsavtalen har 8 kapittel: - Innledning og forankring - Kommunenavn og kommunevåpen - Kommunesenter - Overordnet prinspipp for tjenesteyting - Overordnede mål for Valdres kommune - Organisering av tjenestene basert på overordnede prinsipper - Interkommunalt og regionalt samarbeid - Andre momenter (eiendomsskatt og kraftinntekter) Av innledningskapittelet framgår hva som er grunnlaget for avtalen, både i form av forhandlinger etter kommunestyrevedtakene i desember og i form av grunnlagsdokumenter som var utarbeidet fram til da. I innledningskapittelet slås det fast at intensjonsavtalen skal danne grunnlag for videre prosess fram mot endelig kommunestyrebehandling i juni, og at avtalen skal ligge til grunn for etablering av Valdres kommune. Av andre kapittel framgår det at kommunenavnet skal være Valdres kommune. Veilederen Formelle rammer i byggingen av en ny kommune gir i avsnitt en oversikt over reglene om navnsetting av nye kommuner. Navnet fastsettes endelig av staten, men det legges stor vekt på kommunenes egne ønsker, så lenge navnet ikke er i bruk av andre kommuner eller fylker. Vang formannskap protokollførte følgende under sin dagsordentime : Kommunereform: Det er kjent frå drøftingane mellom 5 Valdreskommunar at kommunesenter skal vere Fagernes og kommunenamn, Valdres kommune. Er dette siste greit? Det var ulike synspunkt på dette som munna ut i at ordførar fekk i oppdrag å be dei 5 vurdere eit anna namn enn Valdres som er namnet på heile regionen. I forhandlingsmøtet ble dette innspillet vurdert. Kommunevåpen er ikke fastsatt, men skal bestemmes i en prosess etter eventuelt endelig vedtak om sammenslåing. Av tredje kapittel framgår det at Fagernes skal være kommunesenter i Valdres kommune, der politisk og administrativ ledelse skal etableres. Av fjerde kapittel framgår et grunnleggende prinsipp for tjenesteytingen. Kommunen skal desentralisere det den kan og sentralisere det den må. Kommunen skal organiseres med et bredt tjenestetilbud som ytes nær innbyggerne. Det nærmere utslaget av disse prinsippene framgår av kapittel 6. I femte kapittel utmeisles de overordnete målene for Valdres kommune. De er å sikre en helhetlig og samordna samfunnsutvikling, en bærekraftig og økonomisk solid kommune, et godt lokaldemokrati og gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Disse overordnete målene er nært knyttet til formålet med kommunereformen. Det er i seks delperspektiver at de konkrete målsettingene for Valdres kommune utmeisles, i avsnittene 5 a, b, c, d, e og f. Disse er samfunnsperspektivet, medarbeiderperspektivet, økonomiperspektivet, politisk styring og organisering, tjenesteperspektivet og mål om samfunns- og næringsutvikling.

5 Det samfunnsmessige målet for Valdres kommune er best mulig tilrettelegging for bolig, arbeid og næringsliv, fritid, klima og miljø, folkehelse, samferdsel og infrastruktur og kultur og utdanning. Medarbeiderperspektivet i ivaretatt ved at ansatte som berøres av kommunesammenslåingen gis en garanti for at ingen skal sies opp som følge av sammenslåingen. Videre presiseres at medarbeiderne skal involveres i sammenslåingsprosessen. Det overordnete målet på dette punktet er at Valdres kommune skal være en offensiv og motiverende arbeidsgiver, som fokuserer på kompetanse, ferdigheter, holdninger, avklarte roller, trivsel og trygghet. Økonomiperspektivet har som mål en kommune med sunn økonomi. Den skal sikre mest mulig velferd innenfor rammene og rom for lokale prioriteringer og valg. Konkret er det bestemt at vedtatte investeringer i 2016 skal gjennomføres. Avtalekommunenes videre investeringer skal behandles av fellesnemnda fram til sammenslåingen. Kommunenes økonomiplaner for skal være førende, samtidig som investeringene skal være hensiktsmessige og godt forankret i framtidige ambisjoner for den nye kommunen. Delmålet om politisk styring og organisering angir både overordnete målsettinger, politisk styringsstruktur fram mot den nye kommunen og politisk styringsstruktur i Valdres kommune. De overordnete målsettingene er at Valdres kommune skal være åpen og inkluderende, ha et engasjert og levende lokalsamfunn og ha fokus på bruker- og innbyggerinvolvering. Dette skal oppnås gjennom åpenhet og informasjon og et godt og inkluderende lokaldemokrati. For den politiske styringsstrukturen fra endelig vedtak i Stortinget om sammenslåing og fram til den nye kommunen oppstår, opprettes det en fellesnemnd. Dette er det folkevalgte organet i overgangsperioden. Nemnda skal ha 3 medlemmer fra hver kommune. Fellesnemnda skal koordinere og forberede sammenslåingen til den nye kommunen. Under dette hører å arbeide med økonomiplan og årsbudsjett for det første driftsåret i den nye kommunen, og tilsetting av personale i den nye kommunen. Den politiske styringsstrukturen i Valdres kommune skal bestå av et kommunestyre på 37 medlemmer, mens lovens minstekrav er 27 medlemmer. Kommunen skal ha et formannskap på 11 medlemmer og to hovedutvalg på 9 medlemmer hver. Formannskapet skal ha ansvaret for overordnet planarbeid. Det skal tilstrebes gjennomgående representasjon så langt kravene til kjønnsfordeling tillater det. Gjennomgående representasjon vil si at det er kommunestyrerepresentantene som blir valgt til utvalgene. For å sikre tidlig medvirkning i overordnet planarbeid, skal det nedsettes ad hoc-komiteer. Partssammensatt utvalg setter rammene for kommunens arbeidsgiverpolitikk og består av formannskapet og tre arbeidstakerrepresentanter. Ordfører skal være eneste heltidspolitiker, og varaordfører har 50 prosent av ordførers godtgjørelse. Tjenesteperspektivet har som mål at Valdres kommune skal gi gode tjenester i alle livsfaser, ha forebygging som et grunnleggende prinsipp og være en foregangskommune for framtidas løsninger. Også her vises det til det overordnete prinsippet i kapittel 4. Delmålet for samfunns- og næringsutviklingen er utfyllende til samfunnsperspektivet. Her settes opp målsettinger for Valdres kommune som bokommune, samarbeidspartner for alle typer næringsliv og attraktiv destinasjon for reiselivet. Dette settes opp mål om tilfredsstillende og fremtidsrettet mobil- og bredbåndsdekning, tettere samarbeid med høyskoler, universiteter og forskningsmiljøer, integrering av bosatte flyktninger og arbeid med innhold og verdier i merkevaren «Valdres». Videre fastsetter intensjonsavtalen at

6 Valdres kommune skal arbeide videre for overføring av oppgaver som skaper vekst og arbeidsplasser i alle deler av kommunen, og prioriterer særskilt samferdsel, helse og velferd og lokal natur- og utmarksforvaltning. I sjette kapittel slås det fast hvilke tjenester som skal finnes i alle de tidligere kommunene (punkt 6.1) og det slås fast hvor tjenester som krever et samlet fagmiljø skal ligge (6.2). Tjenester som skal ytes i alle de tidligere kommunene, er: - servicetorg/kommunetorgfunksjon - bibliotekfunksjon - frivilligsentral - legekontor - sjukeheim - grunnstammen i helse- og omsorgstilbudet, barnehagetilbudet og skoletilbudet Kretsgrenser for skole og barnehageopptak skal fastsettes uavhengig av tidligere kommunegrenser. I tillegg slås det fast at avtalekommunenes aksjeposter i Eidsiva, Vokks, Valdres Energi og Sør-Aurdal Energi med flere skal samles og styres politisk. De administrative funksjonene knyttet til tjenester som krever et samlet fagmiljø, er fordelt slik: Øystre Slidre: o Landbruk, skog, næring, utmark og miljø o Byggesak og oppmåling o Tildelingskontor/systemkontor for pleie- og omsorgstjenester o Fjellstyre Sør-Aurdal: o Flyktningetjeneste o NAV (inkl. rusteam) o Miljøarbeid/tilrettelagte tjenester Vestre Slidre: o Familiens Hus med de funksjoner som er tillagt dette i Nord-Aurdal kommune i dag; Psykisk helsearbeid Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Helsesøstertjeneste Etnedal: o Regnskaps- og lønnsavdeling o Postmottak, sentralbord og arkivfunksjon Rådhuset på Fagernes eller i tilknytning til dette; o Kultur- og kulturskoleadministrasjon o Næringsutvikling og overordnet planlegging (samfunnsplanlegging, arealplanlegging m.m.) o Personal/HR-funksjon og økonomifunksjon

7 o Brann, feiing og beredskap I tillegg til det ovennevnte bestemmer avsnitt 6.3 at demensomsorgen skal utvikles ved at det i Heggenes skal bygges nye heldøgns omsorgsboliger og at forsterkede plasser skal være ved sjukeheimen i Bagn. I kapittel sju bestemmes det at interkommunale og regionale samarbeid med andre kommuner skal gjennomgås med det formål å endre vedtekter og kostnadsfordeling eller å avvikle det eksisterende samarbeidet. I kapittel 8 bestemmes det til slutt at eiendomsskatten skal være lik i den nye kommunen og at utgangspunktet for framtidig inntekt av eiendomsskatt i den nye kommunen skal være nåværende inntektsnivå for avtalekommunene. Det betyr at eiendomsskatten i noen av dagens kommuner går ned, samtidig som det betyr at eiendomsskatt blir innført i Øystre Slidre. Øystre Slidre får som kompensasjon for å innføre eiendomsskatt tilbakeført 40 prosent av eiendomsskatteinntektene fra fritidsbebyggelsen på Beitostølen til næringsfond for området. Andre området med utviklingsselskap kan få tilsvarende ordninger. Også 40 prosent av utbyttet fra kraftselskapene tilbakeføres på tilsvarende vis. Begge regler gjelder for 10 år. 3. Kommuneøkonomi Det overordnete bildet for kommuneøkonomien er at Norge har en særlig stor offentlig sektor og svært godt utbygde velferdstjenester. To vesentlige faktorer påvirker bildet framover. For det første må en forvente at oljeinntektene vil stagnere. For det andre blir det stadig flere eldre og færre i yrkesaktiv alder for hver pensjonist. En forventer derfor at de samlede ressursene til kommunal sektor blir mindre. Det innebærer at det blir store endringer i kommunene, uavhengig av kommunereformen. Det blir da enda viktigere å finne løsninger som gjør at kommunale tjenester kan produseres mer rasjonelt enn i dag. Videre i dette avsnittet omtales følgende endringer i kommunenes økonomi som følger av en eventuell sammenslåing: inndelingstilskuddet reformstøtte og støtte til engangskostnader effekter av forslaget til nytt inntektssystem 3.1 Inndelingstilskuddet Viss de fem kommunene slår seg sammen, får den nye kommunen et inndelingstilskudd. Dette er et tilskudd den nye kommunen får i tillegg til det den ordinært får gjennom inntektssystemet. Dette tilsvarer forskjellen i rammetilskudd mellom dagens fem kommuner og én ny kommune. Viss sammenslåingen skjer i reformperioden beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i Kommunen beholder tilskuddet ubeskåret i 15 år og det trappes deretter ned de påfølgende 5 år. 1 Tilskuddet justeres årlig med pris- og lønnsvekst. Inndelingstilskuddet for disse fem kommunene blir 68 mill. kr årlig; sum tilskudd i 20-årsperioden er 1,2 mrd. kr (i 2016-kr). Regjeringen har varslet at ordningen med inndelingstilskudd blir strammet inn etter reformperioden Reformstøtte og støtte til engangskostnader 1 Inndelingslova 15. Prop.95 S ( ), Kommuneproposisjonen Prop.95 S ( ), Kommuneproposisjonen 2015, s

8 Staten gir delvis kompensasjon for engangskostnader ved sammenslåinger (inndelingslova 15). Det er vedtatt å benytte en standardisert modell der det gis et fast beløp som støtte til dekning av engangskostnader og reformstøtte. Denne støtten vil gjelde kommuner som slår seg sammen i reformperioden. En ny kommune sammenslått av disse 5, vil få til sammen 70 mill. kr i slik støtte kr Støtte til engangskostnader Reformstøtte Samlet Nytt inntektssystem Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i Kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11. mai Regjeringen foreslår nye kostnadsnøkler for kommunene en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper endringer i de regionalpolitiske tilskuddene Utgiftsutjevningen er en omfordeling av rammetilskuddet mellom kommunene. Målet er å sette kommunene i stand til å gi innbyggerne likeverdige og gode tjenester tross ulikheter i størrelse, geografi og befolkningssammensetning. Departementet foreslår å oppdatere kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen slik at de reflekterer den faktiske kostnadsstrukturen i kommunene. Utslagene for de 5 kommunene er vist i tabellen nedenfor (beregning gjort av KS). Ny kostnadsnøkkel (1000 kr) Sør-Aurdal Etnedal 823 Nord-Aurdal 3456 Vestre Slidre 1968 Øystre Slidre 345 Sum 4472 Kommunene får i dag et basistilskudd som er like stort for alle (13,2 mill. kr i 2016), dette skal kompensere små kommuner for at de er dyrere å drive. Departementet foreslår å differensiere dette med et strukturkriterium i et forsøk på å lage et system som kompenserer kommuner for ufrivillige smådriftsulemper, men ikke de frivillige. Strukturkriteriet er et uttrykk for reiseavstander i og rundt den enkelte kommune. Departementet omtaler 3 alternativ, utslagene for disse er vist i tabellen nedenfor (beregning gjort av KS). Nytt struktukriterium (1000 kr) Grenseverdi 25,4 km 16,5 km 13,3 km Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre

9 Øystre Slidre Sum Departementet foreslår å endre de regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet. Distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet foreslår slått sammen, men med et eget småkommunetillegg. Tilskuddene gis i større grad pr. innbygger og i mindre grad som ett beløp pr. kommune. Satsene på småkommunetillegget differensieres etter kommunenes distriktsindeks. Forslag til satser blir først lagt fram i kommuneproposisjonen Fordi departementet ikke har lagt fram konkrete forslag til satser er det ikke mulig å beregne eksakte virkninger på kommunenivå. KS har regnet på mulige effekter av endringene, i ulike alternativ 3. Beregningene viser størrelsesorden for ventede utslag, se tabellen nedenfor. Endring regionalpolitiske tilskudd (1000 kr) Småkommunetillegg : Alt. A Alt. B Alt. C Sør-Aurdal Etnedal Vestre Slidre Øystre Slidre Sum Sør-Norgetilskudd: Nord-Aurdal 31 Sum I tabellen nedenfor er beregningene av endret inntektssystem for de fem kommunene sammenfattet. Tabellen viser et mulig utfallsrom, basert på de alternativ som gir størst inntektsreduksjon (lav) og størst inntektsvekst (høy). Samlet utslag (1000 kr) Lav Høy Ny kostnadsnøkkel Nyt strukturkriterium Endring regionalpolitiske tilskudd Sum Tabellen viser at det er vesentlig usikkerhet knyttet til hvordan et nytt inntektssystem vil slå ut for de fem kommunene. Beregningene viser fra 16 mill. kr i reduserte inntekter til en inntektsøkning på 5,7 mill. kr. Når det konkrete forslaget til nytt inntektssystem legges fram i kommuneproposisjonen (11. mai 2016), vil en få svar på hva utslagene blir. 3.4 Nytt inntektssystem virkning for en ny kommune 3 Alternativ A: småkommunetillegg gis etter dagens satser for distriktstilskudd Sør-Norge. Alternativ B: Som alt. A, men med et eget småkommunetillegg på inntil 1 mill. kr. Alternativ C: som alt. A, men med småkommunetillegg differensiert etter distriktsindeksen.

10 Kommunene vil få frie inntekter etter det til enhver tid gjeldende inntektssystem, enten de slår seg sammen eller ikke. Hvor store endringer overgangen til nytt inntektssystem gir for disse kommunene er følgelig sekundært når en skal vurdere en sammenslåing. Det interessante er hvor stor forskjellen i inntekter blir mellom én ny kommune og dagens fem. I og med at det er så mye som ikke er konkretisert i det nye inntektssystemet, er det vanskelig å lage en god modell som beregner dette. KS har imidlertid gjort beregninger som er en illustrasjon av hvordan en kommunesammenslåing vil kunne påvirke de frie inntektene med det nye inntektssystemet. Resultatet framgår av tabellen nedenfor: Endring rammetilskudd (1000 kr) Grenseverdi strukturkriterium 25,4 km 16,5 km 13,3 km Endring i inntektssystemet Inndelingstilskudd Endret rammetilskudd ved sammenslåing Forutsatt at en slår seg sammen i reformperioden viser beregningene at de fem kommunene vil ha mer i rammetilskudd de første 15 årene viss de slår seg sammen enn om de fortsetter som enkeltkommuner. Med grenseverdi for strukturkriteriet på 25,4 km er merinntekten hele 16 mill. kr årlig, med grenseverdi på 16,5 km er merinntekten 3,8 mill.kr mens med 13,3 km er den under 1 mill. kr. 4 Engangsstøtte på 70 mill. kr til reformen kommer i tillegg. KS har videre beregnet økonomiske konsekvenser av å slå seg sammen i reformperioden (vedtak før 1. juli 2016) og etter. De fem kommunene vil tape mye på et lavere inndelingstilskudd ved en sammenslåing etter reformperioden. 3.5 Sammenfatning kommuneøkonomi med og uten sammenslåing Norge har en særlig stor offentlig sektor og svært godt utbygde velferdstjenester. En forventer at de samlede ressursene til kommunal sektor blir mindre. Det innebærer at det blir store endringer i kommunene, uavhengig av kommunereformen. Det blir da enda viktigere å finne løsninger som gjør at kommunale tjenester kan produseres mer rasjonelt enn i dag. Arbeidsgruppa for kommuneøkonomi har pekt på at kostnadene til styring og administrasjon kan reduseres vesentlig ved en sammenslåing, og at frigjorte økonomiske ressurser skal brukes til å øke tilbudet av velferdstjenester til innbyggerne. 5 Med det nye inntektssystemet vil inndelingstilskuddet være større enn reduksjonen i ordinære rammetilskudd. De fem kommunene vil, ved å slå seg sammen, følgelig ha en gevinst i form av høyere inntekter i tillegg til å ha en gevinst av å kunne drive mer rasjonelt. Den høyere inntekten varer i 15 år og trappes deretter ned de påfølgende år bør være rikelig tid for en ny kommune til å komme ned på et lavere kostnadsnivå (tilsvarende endringen i rammetilskudd) slik andre kommuner med tilsvarende størrelse og forutsetninger har. 4 Illustrasjonen gjelder kun frie inntekter. Forutsatt regionalpolitiske tilskudd som i dag og uendret inntektsutjevning. Effekt av sone og nabokriteriet i utgiftsutjevningen er ikke inkludert, disse må beregnes av SSB og avhenger av hvilke andre kommuner i landet som slår seg sammen. 5 Kommunereform i Valdres. Kommuneøkonomi. Rapport fra arbeidsgruppe kommuneøkonomi,

11 Ved en sammenslåing vil en ny kommune få følgende tilskudd ut over det til enhver tid gjeldende inntektssystem: inndelingstilskudd med 68 mill. kr årlig (i 15 år, nedtrappet i påfølgende 5 år), samlet tilskudd 1,2 mrd. kr. reformstøtte og støtte til engangskostnader med 70 mill. kr 4. Tidspunkt for sammenslåing Kommunesammenslåinger under nåværende kommunereform skjer både 1. januar 2017, 2018, 2019 og De vedtas av staten både gjennom Kongelig resolusjon i 2015 og 2016 og gjennom Stortingsbehandling i På det nåværende tidspunkt har alternativene Kongelig resolusjon og tidspunktene 1. januar 2017 og 2018 blitt uaktuelle. Et statlig vedtak om å etablere Valdres kommune vil derfor måtte skje i Stortingsbehandlingen i 2017 med aktuelle virkningstidspunkt 1. januar 2019 eller Kommunal- og regionaldepartementet vil forberede en proposisjon som legges fram for Stortinget våren 2017 og antakelig blir behandlet i første halvår Etter Stortingsvedtaket kaller fylkesmannen inn til felles kommunestyremøter. Det følger av intensjonsavtalen at felles nemnd først blir oppnevnt når Stortinget har fattet sitt vedtak. Det vil si at løpene er like fram til dette, enten virkningstidspunktet blir satt til 1. januar 2019 eller 1. januar Etter Stortingets vedtak kaller fylkesmannen inn til felles kommunestyremøter. Det følger av inndelingslova 25 hva som skal drøftes der: a) forslag til namn på den nye kommunen eller det nye fylket b) talet på medlemmer i det nye kommunestyret eller fylkestinget c) kriterium for samansetjing av og funksjonar til fellesnemnd etter 26 i denne lova d) val av revisor for verksemda i fellesnemnda e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringa av samanslåinga. Temaene i bokstav a, b og c er avklart i intensjonsavtalen, jf omtalen ovenfor, men i det felles kommunestyremøtet avklares det hvem som skal sitte i fellesnemnda. Etter det felles kommunestyremøtet avholder det enkelte kommunestyret møte der det fattes vedtak på de punktene som er diskutert i fellesmøtet. De nevnte møtene kan holdes på en og samme dag. Kommunestyrenes vedtak sendes departementet via fylkesmannen. På grunnlag av vedtakene utarbeider departementet Kongelig resolusjon om sammenslåingen. Gjennomføringsfasen starter etter at sammenslåingen er vedtatt i kongelig resolusjon. Fellesnmenda har likevel mulighet til å starte arbeidet allerede etter det felles kommunestyremøtet etter Stortingets vedtak, slik det er bestemt i intensjonsavtalen.

12 I overgangsperioden fra felles nemnd blir opprettet og til Valdres kommune oppstår, følger det av intensjonsavtalen slik den er omtalt ovenfor at nemnda koordinerer og forbereder sammenslåingen til den nye kommunen. Konkret arbeider den fram økonomiplan og årsbudsjett for det førest driftsåret i den nye kommunen og sørger for tilsetting av personale i den nye kommunen. Ut over dette vil det være opp til kommunestyrene å avgjøre hvilke oppgaver og hvor store fullmakter de ønsker å gi nemnda. Fra det endelige vedtaket om sammenslåing og fram til sammenslåing blir forskjellen mellom 1. januar 2019 og 1. januar 2020 slik: Det er kommunevalg i Dette gjør at det første kommunestyret i den nye kommunen settes sammen på ulik måte ved sammenslåing 1. januar 2019 og 1. januar Ved sammenslåing 1. januar 2019 har det første kommunestyret i Valdres kommune en funksjonstid fra 1. januar og til nytt kommunestyre trer sammen høsten 2019 etter valget. Det første kommunestyret kan enten velges av og blant de sittende kommunestyrerepresentantene eller det kan avholdes ekstraordinært kommunestyrevalg høsten Ved sammenslåing 1. januar 2020 sitter de nåværende kommunestyrene ut Det første kommunestyret for Valdres kommune velges ved kommunestyrevalget høsten Informasjon og innbyggermedvirkning Etter inndelingslova bør kommunestyret innhente innbyggernes synspunkt i sak om kommunesammenslåing. Dette kan skje ved folkeavstemmig, opinionsundersøkelse, spørreundersøkelse, møte eller på annen måte. Et avgjørende grunnlag for at innbyggerne skal kunne ta standpunkt, er at de har god informasjon. Valdreskommunene har i de siste to års prosess sammen og hver for seg brukt store ressurser på informasjon og innbyggermedvirkning i form av nettsiden Valdres2020, innbyggeravis, folkemøter, tankesmier og annet. For perioden fram mot endelig vedtak i juni har ordførerne har med bistand av rådmennene og eksterne ressurser utarbeidet en felles plan for informasjon og gjennomføring av opinionsundersøkelse. En kortversjon av planen følger vedlagt. Målet med en felles plan og en felles opinionsundersøkelse er at alle innbyggere får identisk informasjon om intensjonsavtalen, og at de får de samme spørsmålene i opinionsundersøkelsen om det å fortsette som egen kommune eller å bli med i en etablering av Valdres kommune. Folkeavstemming er en form for innbyggermedvirkning som er diskutert i Valdreskommunene. De kommunene som velger å gjennomføre folkeavstemming, bør vurdere om den skal være på samme dag og om det bør han likeartete spørsmål. De bør også vurdere om 16-åringer skal ha stemmerett. For en gjennomføring av eventuell folkeavstemming er det avgjørende at man kommer i gang med planleggingen. Kommunestyret må legge noen føringer i forhold til planlegging og gjennomføring. Det er anbefalt å følge Valgloven, så langt det lar seg gjøre, og at man legger til grunn prinsipp om allmenn stemmerett og hemmelig stemmegivning. Manntall bør bestilles snarest, for å være sikre på å få dette i tide, og det må dag tas stilling til kretsene. Man har ikke tilgang til det elektroniske valgsystemet EVA som ved ordinære valg. Av hensyn til tidsperspektivet bør det derfor vedtas ett stemmested/en stemmekrets.

13 Fylkesmannen støtter kommunemoderniseringeprosjektene med skjønnsmidler. I fjor fikk Valdreskommunen 2,1 mill. kroner til dette arbeidet. 1,5 mill. kroner ble brukt i fellesprosjektet, i stor grad til informasjonsarbeidet. 0,6 mill. ble refundert til kommunene til dekning av deres kostnader med prosjektet. For 2016 har Valdreskommunene fått tildelt 1 mill. kroner. Denne ressursen dekker kostnadene med selve forhandlingsprosessen og med informasjon og innbyggermedvirkning. Vurdering: Basert på det ovenstående vurderer rådmannen det slik at intensjonsavtalen er et godt grunnlag for en eventuell etablering av Valdres kommune. Avtalen bygger på intensjonsplanen som politisk styringsgruppe vedtok høsten 2015, og de overordnete prinsippene derfra. Blant disse er prinsippet om å desentralisere det en kan og sentralisere det en må. Intensjonsavtalen konkretiserer intensjonsplanen på en måte som er tilpasset utfordringer og ambisjoner for Valdres kommune. Målene for samfunns- og næringsutvikling har preg av visjoner. Arbeidet med disse vil først og fremst ligge til den framtidige kommunen. De andre perspektivene er konkretisert i intensjonsavtalen. Medarbeiderperspektivet er ivaretatt gjennom ansattegarantien, involvering i sammenslåingsprosessen og gode arbeidsgiverpolitiske målsettinger. En kommunesammenslåing innebærer en stor omstilling, og etter intensjonsavtalen skal stor fagmiljø samles. Det er da avgjørende å ha god ansattmedvirkning i prosessen. Økonomiperspektivet er ivaretatt ved de reguleringene som er gjort av kommunenes investeringer fram til Valdres kommune oppstår. Den valgte løsningen for politisk styring og organisering sikrer politisk kontroll og representasjon fra hele den nye kommunen ved at antallet kommunestyrerepresentanter er 37 og ligger godt over lovens minstekrav på 27. Gjennom formannskap med 11 medlemmer, to hovedutvalg med 9 medlemmer hver og lokalsamfunnsutvalg sikrer kommunen omfattende politisk kontroll. Samtidig blir summen av ressursbruk til politisk styring redusert kraftig sammenliknet med i dag. Det er tjenestestrukturen innbyggere og andre brukere møter daglig, og det er naturlig nok løsningene i dette kapittelet som har fått mest oppmerksomhet. Enkelthetene i kapittelet kan diskuteres og er selvsagt et resultat av de forhandlingene som er ført. På overordnet nivå har intensjonsavtalen på dette punkt to kjennetegn. For det første sikrer intensjonsavtalen gjennom avsnitt 6.1 at det vesentlige av de tjenestene innbyggerne trenger daglig, vil finnes i nærmiljøet ved at de fortsatt finnes i alle de tidligere kommunene. For det andre samler den nye kommunen store fagmiljø der dette er nødvending, men den gjør det uten den sentraliseringen som har vært kjennetegnet for de interkommunale samarbeidene som er etablert til nå. Kommunen blir svært desentralisert også på disse områdene ved at store fagmiljø er lagt til hver av de tidligere kommunene. Med dette sikres arbeidsplasser og aktivitet i alle de tidligere kommunesentrene. Den omfattende og gode bygningsmassen der kommer til nytte, og den nye kommunen slipper å bruke sine investeringsressurser på et nytt rådhus eller omfattende nye lokaler i kommunesenteret. Med dette ivaretas også økonomiperspektivet. Når det gjelder kommunenavn, er innspill fra Vang vurdert, men ikke funnet avgjørende. Kommunenavnet er innenfor retningslinjene som følger av lov og sentrale føringer. Den nye kommunen vil omfatte om lag 90 prosent av befolkningen i Valdres og dekke størstedelen av

14 arealet i dalføret. Det ville være kunstig å etablere en slik kommune uten å bruke navnet Valdres. Det er en styrke for Valdres og for den nye kommunen at det har et region- og kommunesenter som hele regionen slutter opp om om dette. Ovenstående er en felles vurdering gjort av rådmennene i alle 5 kommuner som har tiltrådt Intensjonsavtalen. Rådmann Håkon Rydland har i tillegg gjort en egen vurdering av konsekvenser for Vestre Slidre kommune, og denne følger som eget vedlegg til saken. Vedlagt følger også den vurderingen som er gjort i Øystre Slidre av å stå som egen kommune, og den som er gjort i Etnedal av å stå som egen kommune. Det understrekes at det foreligger kommunestyrevedtak om folkeavstemning i Vestre Slidre, og rådmannen legger derfor frem en egen sak om dette i møtet Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til Intensjonsavtalen slik denne foreligger. 2. Kommunestyret ser avtalen som et godt grunnlag for å kunne etablere en ny Valdres kommune, dersom et slikt vedtak blir fattet i juni April og mai måneder benyttes til å gjennomføre en innbyggerdialog om intensjonsavtalen, samt hvorvidt Vestre Slidre kommune skal bestå som egen kommune, eller slå seg sammen med en eller flere andre Valdreskommuner. 4. På bakgrunn av innbyggerdialogen tar Kommunestyret i juni endelig stilling til om Vestre Slidre kommune skal slå seg sammen med en eller flere Valdreskommuner. 5. En eventuell kommunesammenslåing skal skje senest 1. januar Kommunestyret Behandling: Ordførar og rådmann gjekk gjennom saka. Gruppemøter, og gruppeleiermøter. Det vart lagt fram eit omframt forslag til vedtak frå gruppeleiarane. Punktvis avstemming over forslaget: 1. Vedteke 15 mot Enstemmig. 3. Enstemmig. 4. (utan «etatenes»). Enstemmig. 5. Enstemmig 6. Enstemmig 7. Punktum etter «fjellstyrene». Enstemmig 8. Enstemmig 9. Vedteke 14 mot Enstemmig 11. Enstemmig

15 12. «saman med andre kommunar». Vedteke 13 mot 4. KS-011/16 Vedtak: 1. Kommunestyret ønskjer å gå vidare i kommunereformprosessen med innbyggjardialog og folkeavstemming som vedtatt i kommunestyresak 52/15 den 17 des og frem mot sluttbehandling i Kommunestyret i juni Plan for innbyggerdialog forankres i kommunestyret. 3. Kommunestyret ser intensjonsavtalen som grunnlag for innbyggerdialog og en mulig løsning for å kunne etablere en eventuell ny Valdres kommune. 4. Kommunestyret vil ha punkt 6.2 i intensjonsavtalen grundig vurdert og ønsker i innbyggerdialogen og faglige vurderinger å fokusere på grad av desentralisering opp mot hensiktsmessig organisering. 5. April og mai måneder benyttes til å gjennomføre en innbyggerdialog og folkeavstemming om intensjonsavtalen, samt hvorvidt Vestre Slidre kommune skal bestå som egen kommune, eller slå seg sammen med en eller flere andre Valdreskommuner. 6. Kommunestyret tar i juni endelig stilling til om Vestre Slidre kommune skal slå seg sammen med en eller flere Valdreskommuner. Kommunestyret ser det som en fordel om alle kommuner som fatter vedtak om videre prosess, har sluttbehandling på same dato i juni Kommunestyrene har ikke hjemmel til å vedta administrasjonssted for fjellstyrene. 8. En eventuell kommunesammenslåing skal skje senest 1. januar Rettigheter i statsallmenning må avklares, og det må forhandles om at støler og dyrkingsfelt i statsallmenningen skal legges under respektive gards og bruksnummer som areal tilhørende gården. Kommunestyret ønsker å utrede konsekvenser av forslaget. 10. Det forhandles med Opplysningsvesenets fond om en årlig tilbakebetaling av vedlikehold for våre kirker 11. Gratis lokaler til idrett og kultur er viktig for frivillige lag og organisasjoner i Vestre Slidre. 12. Utbygging av E 16 frå Fagernes S til Hande er ein føresetnad for at Vestre Slidre skal vurdere å gå saman med andre kommunar. Melding sendt: - Kommunenes Sentralforbund - Fylkesmannen i Oppland - Kommunal- og moderniseringsdepartementet - Valdreskommunane

16

17

18

19

20

21

22

23 Vestre Slidre kommune Rådmannen KOMMUNESTRUKTUR I VALDRES KONSEKVENSAR FOR VESTRE SLIDRE KOMMUNE OM EIN STÅR ÅLEINE, ELLER GÅR SAMAN I EIN VALDRES KOMMUNE VURDERINGAR FRÅ RÅDMANN HÅKON RYDLAND 8. MARS

24 Kommunestruktur i Valdres Bakgrunn I møte ga formannskapet rådmannen i oppdrag å laga eit samandrag av alle dei utgreiingar og rapportar som er laga om denne saka i Valdres i Samandraget skulle lagast enkelt og lettfatteleg, og synleggjera føremoner og ulemper ved dei ulike alternativa, med eller utan endring i kommunestrukturen. Denne vurderinga vart lagt fram 27. desember 2015, med utgangspunkt i den informasjonen som då var tilgjengeleg. I ettertid har regjeringa kome med forslag til nytt inntektssystem, som har vore ute på høyring. Dette forslaget er ikkje fullstendig og heller ikkje endeleg, og først når kommuneproposisjonen vert lagt fram 11. mai veit me meir sikkert kva endringane blir. Men me ser nokre klare utviklingstrekk i høve det inntektssystemet som kommunane har i dag, og desse er teke omsyn til i denne vurderinga. I tillegg har 5 kommunar no underteikna ei Intensjonsavtale, som seier ein heil del om korleis ein mogleg Valdres kommunen vil organisera seg i høve tenestilbod til innbyggjarane. Desse kommunane er Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal. Vang er ikkje med. Intensjonsavtala ligg som vedlegg. Rådmannen har difor laga ei ny og oppdatert vurdering av konsekvensar for Vestre Slidre av å gå inn i ei Valdres kommune, samanlikna med å stå åleine som kommune også i framtida. I Kommunelova 23.2 står det m.a. følgjande: «Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt.» Rådmannen sine vurderingar er soleis tufta på dette. Kvifor kommunereform Denne prosessen starta i stortingsperioden , kor regjeringa Stoltenberg ynskte ei ny vurdering av kommunestrukturen i Noreg. Stortingsfleirtalet stod bak dette, og regjeringa Solberg tok dette vidare i

25 Det har sidan vore Kommunal og moderniseringsdepartementet som har gjeve retningslinene for prosessen, og lagt fram økonomiske incentiv til dei som slær seg saman. Departementet har utarbeidd ein eigen Rettleiar for «Formelle rammer for bygging av nye kommunar», og den sendte rådmannen på epost til alle kommunestyrerepresentantane Som staten sin representant, er det Fylkesmannen i Oppland som har vore pådrivar for prosessen i Valdres. Det er rådmennene som formelt har ansvaret for at det vert gjennomført ein prosess i kvar kommune, mens det er kommunestyra som fattar vedtak. Alle kommunar er pålagde å gjera ei vurdering av framtida til eigen kommune, og ei mogleg samanslåing med nabokommunar. Eit endeleg vedtak om kva ein ynskjer må fattast innan 30. juni Prosessen so langt Kommunestyret gjorde følgjande vedtak på møtet 20. oktober Vedtaket var einstemmig. KS-060/14 Vedtak: 1. Kommunestyret gir tilslutning til utredning i samsvar med sentrale føringer i kommunereformprosessen. Utredningsarbeidet gjennomføres i etablert prosjektorganisasjon slik denne er vedtatt i sak 018/14. Prosjekteier skal sikre ivaretakelse av gode lokale prosesser i tett samarbeid med kommunestyret i den enkelte kommune, i samsvar med tidligere vedtatt prosjektplan. 2. Kommunestyret gir formannskapet, som prosjekteier sammen med øvrige formannskap i Valdreskommunene, fullmakt til å utarbeide en framdriftsplan med en tidshorisont for utredninger som muliggjør reell deltagelse i utformingen av framtidig kommunestruktur. Planen oversendes Fylkesmannen i Oppland innen i samsvar med fastsatt frist, og refereres i kommunestyrene i desember 2014 Det må videre sikres at utredningsarbeidet gjennomføres innen en tidshorisont som muliggjør at kommunestyret kan behandle tidspunkt for eventuell kommunesammenslåing høsten Tidligere vedtatt utredningsarbeid knyttet til kartlegging av sterke og svake sider i nåværende organisering samt synliggjøring av våre muligheter til å påta oss nye oppgaver innarbeides i planen og utredes parallelt i etablert prosessorganisasjon. 4. Prosjekteier (felles formannskapsmøte for Valdres) koordinerer og avklarer eventuelle ulike vedtak i de seks Valdreskommunene i denne saken. 5. I påvente av, og helt uavhengig av ovennevnte utredningsarbeid, blir Ordfører og Rådmann pålagt snarest å invitere sine kolleger i Øystre Slidre og Vang til direkte drøftelser om en mulig felles kommunestruktur mellom disse 3 kommunene. 6. Kommunestyret vil ha en lokal drøfting om innholdet i en framtidig kommune. 7. I samband med saka skal ein sjå på den demokratiske styringa av dei interkommunale ordningane. Det vart deretter sett i gong eit omfattande utgreiingsarbeid mellom alle 6 Valdres kommunar. Formelt var det Felles Formannskap (alle formannskapa i Valdres) som var «eigar» til prosjektet, det var Ordførarforum (dei 6 ordførarane i Valdres) som var politisk styringsgruppe, og det var Rådmannsutvalet (dei 6 rådmennene i Valdres) som var administrativ styringsgruppe. 3

26 Første del av utgreiingsarbeidet tok føre seg «nå-situasjonen», dvs. at ein gjorde ei grundig analyse av alle tenesteområda både enkeltvis og samla for alle kommunane i Valdres. Dette arbeidet vart leia av ei «Plan- og ressursgruppe» samansett av ein representant frå kvar kommune. Gruppa vart leia av Jo Audun Øverby, kommunalsjef i Nord-Aurdal. Frå Vestre Slidre deltok Terje Karlsen, etatsjef LNT. Det var kvart fagforum i Valdres som laga datagrunnlaget, og desse er: helse- og omsorgsforum (HO) opplærings- og kulturleiarforum (OK) personalleiarforum (PLF) teknisk leiarforum(tlf) økonomileiarforum (ØLF) Vestre Slidre har ein representant i kvart forum. Det vart først laga ei analyse av sterke og svake sider ved noverande kommunestruktur, og ved dei eksisterande regionale og interkommunale samarbeida. Denne analysa er oppsummert i Vurderinga frå Rådmannen datert 27. desember 2015, og vert ikkje teken oppatt her. Gruppa samanfatta våren 2015 alle del-rapportane i ein omfattande sluttrapport som ligg på websida 18TUwww.valdres2020.noU18T («Kommunereform i Valdres - Beskrivelse av nåsituasjon»). Rapporten tek føre seg følgjande områder: Skule Barnehagar Pleie og omsorg institusjon og heimetenester Helsetenester Vann, avløp og feiing (sjølvkost) Eigedomsskatt Interkommunale og regionale samarbeid Rapporten er lagt fram både for felles formannskap, og for politisk styringsgruppe. Det er ikkje kome merknader frå nokon av desse. Politisk styringsgruppe (dei 6 ordførarane) vedtok då å ta prosessen vidare gjennom å setja ned 6 regionale arbeidsgrupper, som fekk i oppgåve å diskutera og konkludera på kvart sitt tema i høve ein mogleg storkommune i Valdres (sjå under). Kvar gruppe var sett saman av ein ordførar, ein varaordførar, ein opposisjonsleiar, ein rådmann, ein kommunal fagperson og ein tillitsvald, på ein slik måte at kvar kommune hadde ein representant i kvar gruppe. Frå Vestre Slidre deltok: Lars Kvissel, Margit Bratvold, Eivind Brenna, Håkon Rydland, Terje Karlsen, og Steinar Tvedt. 4

27 Arbeidsgruppene hadde følgjande tema, kor Vestre Slidre sin representant står i parentes: Oppvekst og kultur (Eivind Brenna) Helse, pleie og omsorg (Margit Bratvold) Teknisk, areal, miljø (Terje Karlsen) Politisk styring og organisering (Lars Kvissel) Nærings- og samfunnsutvikling (Håkon Rydland) Kommuneøkonomi (Steinar Tvedt) Gruppene hadde 3-6 møter kvar, og det vart meldt om stort engasjement frå medlemene. Det viste seg likevel krevjande å trekkja konklusjonar som alle kunne einast om. Rådmannen har grunn til å tru at dette kan ha hatt samanheng med tidspunktet, som var like før kommunevalet. Rapportane vart utsendt til alle formannskapsmedlemene, og vart presentert i felles formannskapsmøte 4. september Rapportane ligg på websida 18Twww.valdres2020.no18T. I perioden 3. november til 4. desember 2015 vart det halde 4 møter mellom rådmenn og ordførarar i Vestre, Øystre og Etnedal. I desse møta vart det diskutert ei rekkje tilhøve som kunne vera aktuelt å forhandla med Nord-Aurdal om som førebuing til ei mogleg avtale om ein storkommune, dersom kommunestyra skulle vedta dette. Førebels konklusjonar, som vart utforma som ei «Fordelingsavtale», vart lagt fram for ordførar i Nord-Aurdal 4. desember. Den vart vidare lagt ved kommunestyresak i Vestre Slidre 17. desember, kor det vart fatta følgjande vedtak: KS-052/15 Vedtak: 1. Kommunestyret i Vestre Slidre gir tilslutning til videre arbeid i kommunereformprosessen. Prosessen skal gi tilstrekkelig kunnskap for valg av framtidig struktur, samt sikre reell demokratisk involvering fra så vel kommunestyret som innbyggere. Vestre Slidre Kommune organiserer og gjennomfører folkemøter. Etter at møtene er avholdt og før sluttbehandling i kommunestyret avholdes folkeavstemming. Det skal gjøres en innbyggerundersøking som en del av prosessen. 2. Politisk styringsgruppe (PSG)sine intensjoner og ambisjoner for en eventuell Valdreskommune kan legges til grunn ved videre forhandlinger. 3. Vestre Slidre Kommune skal ha hovedfokus på. - Tjenestetilbud til sine innbyggere - Lokaldemokrati - Næringsutvikling og folketallsutvikling - Kommuneøkonomi. 4. Forhandlingene mellom de Valdreskommunene som fatter vedtak om deltakelse i videre prosess skal gjennomføres og avsluttes innen Kommunestyret i Vestre Slidre holdes løpende orientert og forhandlingene forankres i kommunestyret. I april blir plan for folkemøter og folkeavstemming med grunnlag i forhandlingsresultatet behandlet i kommunestyret. Jf. Punkt 1. Det skal gjøres en innbyggerundersøking som en del av prosessen. 5

28 5. Videre prosess i 2016 skal gjennomføres innen en tidshorisont som muliggjør at kommunestyret kan behandle saken om fremtidig kommunestruktur innen Vestre Slidre Kommunestyre ser det som positivt om alle Valdreskommuner deltar i den videre prosess. 7. Vestre Slidre Kommunestyre ber kontrollutvalget se på saksbehandlingsprosessen i forbindelse med etablering av en storkommune i Valdres er iht. offentlige utredningskrav, jf. pressemelding presentert i avisa Valdres og Oppland Arbeiderblad Vurderingar Rådmannen vil i det følgjande ta for seg hovudkonklusjonar frå rapportene frå arbeidsgruppene, saman med innhaldet i Intensjonsavtala. Rådmannen vil deretter gje vurderingar av kva konsekvensar dei ulike alternativ kan ha for Vestre Slidre. I den samanheng er det viktig å understreka at det ikkje finst fasitsvar. Rådmannen føl difor same prinsippet som gjeld i ei kvar saksvurdering som vert gjeve til politiske organ. Kommuneøkonomi Etter ei rekkje omfattande kostnadsreduksjonar det siste året, saman med innføring av generell eigedomsskatt på 5 promille, er økonomien i Vestre Slidre kommune snudd frå det nest største underskotet i Noreg i 2014 (minus 14 mill.), til minus 2 mill. i Det er venta balanse i Kommunestyret vedtok i møte 21. desember 2015 ein Økonomiplan med uendra eigedomsskattesats, samstundes som det vart sett mål om framleis kostnadsreduksjon på om lag 2 mill. kroner i året. Det siste er ikkje tatt inn i sjølve budsjettet, då det ikkje er sagt noko verken om kor denne kostnadsreduksjonen skal takast, eller kva konsekvensar den vil få. Det som likevel er sikkert er at sjølv med uendra eigedomsskatt, og sjølv med ytterlegare kostnadsreduksjonar, vil økonomien i Vestre Slidre ikkje gje den handlefridomen som er ynskjeleg for å kunna gje eit godt tenestetilbod. Regjeringa har nett kome med forslag til eit nytt inntektssystem for kommunane. Forslaget er omfattande, men ikkje eintydig. Det ligg likevel i korta at dei småkommunane som framleis vel å vera små, utan å ha strukturelle eller geografiske grunnar til dette, vil verta «straffa» mellom anna ved at små-kommunetilskotet vil falla bort, og basistilskotet vil verta redusert. Vestre Slidre er pr. definisjon ein «små-kommune», samstundes som ein pr. definisjon ikkje har strukturelle eller geografiske grunnar som gjer det naudsynt å halda fram som småkommune. Med andre ord vil Vestre Slidre, dersom forslaget til nytt inntektssystem vert endra lik Regjeringa føreslær, utan tvil få redusert inntektene monaleg. Kor mykje dette vil utgjera vil avhenga av korleis den endelege modellen vert fastlagt, men det vil truleg utgjera ein stad mellom 3-5 mill. kroner i reduserte inntekter pr. år for Vestre Slidre. Dette vil føra til at ein ikkje kan oppretthalda det tenestetilbodet ein har i dag. 6

29 Kommunane sine inntekter er i dag fordelt slik: Samstundes med trugsmålet om reduserte inntekter om ein held fram som små-kommune, tilbyr Regjeringa eit omfattande «belønningssystem» til dei kommunar som slår seg saman. Dersom Vestre Slidre skulle slå seg saman med Øystre Slidre, Etnedal, Sør-Aurdal og Nord- Aurdal, vil dette gje den nye kommunen totalt 70 mill. kroner til dekning av eingongskostnader. Regjeringa legg vidare opp til ein modell for «Inndelingstilskott», som skal sikra at storkommunen opprettheld det rammetilskottet som enkeltkommunane ville hatt samla i Dette får den nye kommunen i 15 år, med gradvis nedtrapping over 5 år til. Kor mykje dette vil utgjera i netto tilskottsauke til ein «ny» Valdreskommune, er avhengig både av kor mange kommunar som evt. vert med, og korleis ordninga med det nye inntektssystemet vert endeleg vedteke politisk. Det ein likevel veit er at ein ny Valdres kommune samansett av dei 5 kommunane som har skrive Intensjonsavtale, vil vera sikra om lag 1,2 millard kroner i statlege rammeoverføringar dei neste 20 åra. Kva om det føreslegne inntektssystemet ikkje vert vedteke? Då vil økonomien i beste fall verta slik som det kjem fram i Økonomiplanen som er vedteken i Vestre Slidre. Er det grunn til å tru at ei raud-grøn regjering i 2017 vil endra dei økonomiske føresetnadene for kommunestruktur? Nei, ikkje i større mon. Det einaste skilnaden so langt, har vore korvidt ein vil slå saman kommunar med tvang eller ikkje. Når ein ser på endringar i tilhøvet stat/kommune over tid, både generelt og i høve inntektssystem og pålagte oppgåver, har desse liten eller ingen samanheng med kva politiske grupperingar som sit i regjering. 7